Petter Reinholdtsen

I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og andre kamera. Resultatet er lagt ut på kartet over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 totalt i følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så langt.

Følgende inspirerende historie fant jeg i kommentarfeltet hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan skolen i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av Inspektør Siri (gjest)

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

• Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.
• Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker som er mulig å fjernstyre.
• Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått bærbare PCer til lærere osv.
• Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme om.

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange datamaskiner som de andre til sammen.

• Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her de horrible tingene begynner å skje.
• Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på dette.
• Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
• Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
• Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre tilsidesette.

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt systematisk motarbeidet.

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer her.

• Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er mulig.
• Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av skolene.
• Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i perioder.

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få rutine her nå.

• Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
• Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
• Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
• Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
• Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
• Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
• Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
• Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i fei, og jeg har ikke lest gjennom

Det kom raskt et lite svar:

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av captain_obvious

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne historien videre?

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

Og deretter en lengre oppfølging.

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av Inspektør Siri (gjest)

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, det vil bare rote til igjen.

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det utrolig hva som kommer fram.

• Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er bare en bonus.
• Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller beste læremester.

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i ettertid.

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal jeg da lære?"

Det er veldig hyggelig å høre at Skolelinux fungerer så bra i skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som kameraet tar opp. :)

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å se hva det er som sendes ut.

Boksen hadde følgende tekst:

SupraLink
Outdoor Transmitter 5.8 GHz

default channel [ ]
  identity code [ ]

VTQ Videotronik
06268 Querfurt
www.vtq.de
Made in Germany

AC 230V   [strekkode]
max 10W   84230936

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en kraftigere scanner. :)

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære mer.

• Stopp DLD er en organisasjon opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme
• Det planlegges en demonstrasjon mot DLD tirsdag 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs presentasjon av semantisk web kl. 18:30.
• Stopp DLD har fått et Svarbrev fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en må regne med misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
• I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk derfor Datatilsynet ut og forklarte at DLD uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar feil.
• I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot grunnloven i Tyskland, og en artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den tyske grunnloven, men ikke den norske.
• Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. En liste er tilgjengelig fra Stoppt die Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
• Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en på datatilsynets sider.
• Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler jeg at du tar en titt på en liten video som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.

Inspirert av intervjurunden som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme med folk i Skolelinuxprosjektet. Håpet er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra til Skolelinux-prosjektet.

Først ut er nyvalgt leder i foreningen FRISK som organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger alltid flere medlemmer, så meld deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma som heter Geomatikk IKT AS, hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og Linux-veiviseren jeg har jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til FRISK sin hjemmeside.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller 2003.

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på det selv.

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks Drillpro om jeg ikke husker feil.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og Thunderbird og Evolution til e-post,

På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett å bli hektet :)

I England har MySociety laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten They Work For You lar borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

Endel statistikk over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant ansvarlig.

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

Fra: Petter Reinholdtsen
Sendt: 11. januar 2011 10:42
Til: info (at) stortinget.no
Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?

Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
Stortinget?

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Svaret kom noen timer senere:

From: Postmottak Informasjonshjornet
To: Petter Reinholdtsen
Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000

Hei.
Takk for henvendelsen.

Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
funksjon.
http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/

Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
har vært behandlet i Stortinget.

Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
utskrift.

Med vennlig hilsen
Elin B. Relander Tømte
Stortingets Informasjonsseksjon
tlf 23313596

www.stortinget.no
www.tinget.no

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av FixMyStreet.

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. Han er styremedlem i foreningen FRISK.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i ny jobb i Narvik kommune.

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på Kubuntu.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.

Today I discovered via digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, yesterday announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone to use, I recommend having a look at the essay "H.264 – Not The Kind Of Free That Matters". It is not free of cost for creators of video tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from licensing the patents needed for H.264. Some background information on the Google announcement is available from OSnews. A good read. :)

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on the Internet. This can only be done by publishing using free and open standards, which is only possible if the web browsers provide support for these free and open standards. At the moment there seem to be two camps in the web browser world when it come to video support. Some browsers support H.264, and others support Ogg Theora and WebM (Dirac is not really an option yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for H.264 to not reach all potential viewers. Wikipedia keep an updated summary of the current browser support.

Not surprising, several people would prefer Google to keep promoting H.264, and John Gruber presents the mind set of these people quite well. His rhetorical questions provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions presenting the issues with H.264. Both are worth a read.

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This argument was covered by Simon Phipps in todays blog post, which I find to put the issue in context. To me it make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the browser while still allowing plugins.

I suspect the reason this announcement make so many people protest, is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot of money has been invested in hardware based on the belief that they could use the same video format for both broadcasting and web publishing. Suddenly this belief is shaken.

An interesting question is why Google is doing this. While the presented argument might be true enough, I believe Google would only present the argument if the change make sense from a business perspective. One reason might be that they are currently negotiating with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and Google Video would improve the negotiation position of Google. Another reason might be that Google want to save money by not having to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a video format not requiring royalties at all. A third reason might be that the Chrome development team simply want to avoid the Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. I guess time will tell.

Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided more background and information on the move it a blog post yesterday.

The video format struggle on the web continues, and the three contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, the comments I see give me the feeling that a lot of people believe H.264 is the most supported video format in browsers, but according to the Wikipedia article on HTML5 video, this is not true. Check out the nice table of supprted formats in different browsers there. The format supported by most browsers is Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and Safari can install plugins to get it.

To me, the simple conclusion from this is that to reach most users without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser handling HTML5, one need fallback mechanisms. In NUUG, we provide first fallback to a plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example from last week.

The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is the least supported is simple. Implementing and using H.264 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 was without royalties and license terms, check out "H.264 – Not The Kind Of Free That Matters" by Simon Phipps.

A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is available from the Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a similar list for WebM nor H.264.

Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me realise that I failed to make it clear enough this text is about the <video> tag support in browsers and not the video support provided by external plugins like the Flash plugins.

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å følge med på hvor de beveger seg. Historien fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå rundt med radiopeilesender på meg.

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som folk går med er radiomerking av befolkningen.

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt at Ruter sitt Flexus-kort bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at Robonor har endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID er tilgjengelig fra blant andre Open Proximity Coupling Devices-prosjektet og RFDump-prosjektet.

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters avstand.

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. wikipedia har mer om de nye biometriske passene.

Neste ut i min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet er lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre på skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX (no-machine), Kino, Rythmbox...

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo med tittelen "Investigation of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende oppsummering:

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important to look at the security, both for the user and for the system owner to see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of the RFID standards and it is important to see how the old standards have handled security and how it is handled in NFC. There are certain RFID systems that are already in use, which is especially close to NFC. For example is Mifare a system used in many public transportation systems as ticket and in contactless access cards. Another example is electronic passports which uses a standard which is included in NFC. Examining the security in these and also investigate the use of NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for CCC i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere Skolelinux-oppsettet i Florø.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for Skulelinux for alvor.

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi skulle få levert med Skulelinux.

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

• Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, og det er lett å utvide med fleire.
• Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje krav til kraftigare tenar heller.
• Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet som passar best til kvar del av jobben.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

In the discover-data package in Debian, there is a script to report useful information about the running hardware for use when people report missing information. One part of this script that I find very useful when debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see the output, make sure discover-data is installed and run /usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on one of my machines like this:

loaded modules:
10de:03eb i2c_nforce2
10de:03f1 ohci_hcd
10de:03f2 ehci_hcd
10de:03f0 snd_hda_intel
10de:03ec pata_amd
10de:03f6 sata_nv
1022:1103 k8temp
109e:036e bttv
109e:0878 snd_bt87x
11ab:4364 sky2

The code in question look like this, slightly modified for readability and to drop the output to file descriptor 3:

if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
    echo loaded pci modules:
    (
        cd /sys/bus/pci/devices/
        for address in * ; do
            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
                    echo "$id $module"
                fi
            fi
        done
    )
    echo
fi

Similar code could be used to extract USB device module mappings:

if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
    echo loaded usb modules:
    (
        cd /sys/bus/usb/devices/
        for address in * ; do
            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
                    if [ "$id" ] ; then
                        echo "$id $module"
                    fi
                fi
            fi
        done
    )
    echo
fi

This might perhaps be something to include in other tools as well.

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt styremedlem i foreningen FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med Skolelinux-folk.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i Friprog.no, men er for tiden leid ut til Bredbåndsfylket Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter "Skolefjøla" Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen elevene skal jobbe.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt og det er synd.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt av maskinvaren.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man få mest mulig læring for pengene man har.

The last few days I have looked at ways to track open security issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that it should be possible to use the information about security issues available on the Internet, and check our locally maintained/distributed software against this information. It should allow us to verify that no known security issues are forgotten. The CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by the testing security team, I believed it should be possible to figure out which security holes were present in our free software collection.

After reading up on the topic, it became obvious that the first building block is to be able to name software packages in a unique and consistent way across data sources. I considered several ways to do this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a solution. Enter the Common Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to software, hardware and other platform components. The CPE ids are mapped to CVEs in the National Vulnerability Database, allowing me to look up know security issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to locate the CPE id for the software packages we use at the university. This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the NVD entry if a CVE for the package exist).

To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to check out, one could look up cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. The most recent one is CVE-2010-0001, and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete list of affected versions is provided.

The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing for offline processing of issues. Using this dump, I've written a small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs with version numbers as specified above and get a list of open security issues out.

Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD information need to be high. For that to happen, I believe as many as possible need to use and contribute to the NVD database. I notice RHEL is providing a map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

To get an idea about the quality for free software, I spent some time making it possible to compare the CVE database from Debian with the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are some inconsistencies in NVD (same software package having several CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve the quality of NVD, but that require being able to get in touch with someone maintaining it. So far my three emails with questions and corrections have not seen any reply, but I hope contact can be established soon.

An interesting application for CPEs is cross platform package mapping. It would be useful to know which packages in for example RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries for their packages.