Petter Reinholdtsen

Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første forsøk.

Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for å få min replikator på plass, har jeg som del av NUUGs 3D-skriverprosjekt bestilt deler til en reprap fra utlandet, som skal bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april. Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den hjemmelagede utgaven. :)

Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg håper det ikke går tapt på samme vis.

En sak på Linux Today om Amiga og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL, minnet meg på prosjektet Aros. Aros-prosjektet går ut på å lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?

Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får håpe det går bedre denne gangen.

Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så lenge alt er klart til Go Open 2009 i april, så er det greit.

Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen dager, hvis alt går bra.

Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet bort første pakke.

NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet. Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.

Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag, steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses, og kan melde seg på aktive@nuug.no.

I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken' Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går bedre denne gangen.

NUUGs replikator-prosjekt har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over jul.

Jeg overvar i dag FADs pressepresentasjon av arbeidet med ny programvare for skriving av reiseregninger, som de gir ut som fri programvare. Den gode nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer, konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av Making Waves på oppdrag fra FAD, og kildekoden er tilgjengelig fra CodeResort. En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg, men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien. FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et "egenutviklet" prosjekt.

Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet

<object
  data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
  width="100%"
  height="100%"
>

Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare. Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri programvare, som Gnash og swfdec. Jeg spurte utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og heller ikke testet løsningen mot disse.

Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som Eclipse-utvidelse i en betautgave for Linux, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet. Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.

Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende, og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider, der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert. Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin, slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette gjorde det litt vanskeligere for brukeren.

Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for den norske stavekontrollen for bokmål og nynorsk til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har gjort det umulig å få med ord med bindestrek i stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune Kleveland laget i sin tid.

Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for bokmål og nynorsk for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av stavekontrollen.

Et langt hopp fremover for NUUGs replikator-prosjekt i dag.

I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.

Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å bidra med sin kompetanse. :)

Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag slik at rammeverket til reprap-en kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger når rammen begynner å ta form.

Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. Mcor Matrix heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om produsentens websider påstår det skulle skje i 2008.

I følge Aftenposten vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket er skammelig.

Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.

Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det motsatte er bevist.

Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne gangen.

Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut kontanter for noen dager siden.

For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide med en norsk utgave av FixMyStreet, og satte igang et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved å bruke kart og web. En testinstans er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge til ny funksjonalitet. Prosjektet trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen med dem. Dette blir bra.

Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg var involvert i OpenStreetmap-prosjektet (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til opphavsrettsloven.

Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt slike lesere.

Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.

Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens begresninger gjelder.. Første regel ved lisensvalg er derfor å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av de utallige eksisterende lisensene.

Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er betingelsene som Meteorologisk institutt har gjort sine data tilgjengelig under. De ser pr. i dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner innholdet hvis de endres):

Betingelser for bruk av data
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, vennligst kontakt Meteorologisk institutt.

Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i strid med kriteriene for Free Software publisert av FSF, Debian Free Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare publisert i NUUGs folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer og endrer på betingelsene.

I går publiserte Universitas, Dagens-IT og Computerworld Norge en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar en titt på de andre statlige instansene også.

Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.

Kom over en bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor som forteller at Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel Trancendental Nonsense and the Functional Approach fra 1935. Det må jeg si var svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.

Innlegget minner meg på en presentasjon jeg overvar på Debconf 7 om hvordan innføring og utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i lav og høy oppløsning.

Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, og NUUG hadde en pressemelding om dette sommeren 2005. Der ble definisjonen til DKUUG, EU-kommissionens European Interoperability Framework ( side 9) og teknologirådet omtalt.

Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i sin arbeidsmetodikk. Personlig synes jeg det er en god ide, da kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.

I sommer kom det en ny definisjon på banen. Digistan lanserte en definisjon på en fri og åpen standard. Jeg liker måten de bryter ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask oversettelse fra engelsk til norsk av meg:

Definisjonen av en fri og åpen standard

Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard som følger:

• En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over tid.
• Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i å delta.
• Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke den uten begresninger.
• Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
• Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.

Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av produkter basert på standarden.

(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)

Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har skrevet litt om dette.

I dag kom jeg over en bloggpost fra Simon Phipps som foreslår å bruke intellektuelt privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps forteller videre at noen jobber med å skrive en bok med tittel Intellectual Privilege, og at boken er anbefalt av Lawrence Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter framover.

De siste årene har jeg forsøkt å få liv i foreningen Personvern i Norge. Norge trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så nå får vi se om noen er enig.

Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er relatert til Z-aksen og Y-aksen.

For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i stjernehjulet, eller lime det fast.

For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.

Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)

Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det arbeidet.

Jeg ble glad for å se under gårdagens medlemsmøte i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs webserver og komprimert.

Endelig er Debian Lenny gitt ut. Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få Skolelinux / Debian Edu ferdig oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken insserv.

I regi av personvernforeningen har jeg startet på et kart over overvåkningskamera i Norge. Bakgrunnen er at det etter min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere alle. Informasjonen registreres direkte inn i OpenStreetmap, så hentes det automatisk over i spesialkartet.

Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det tekniske sporet på konferansen Go Open 2009 å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt å dømme blir det disse 9:

• "Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med Jon "maddog" Hall
• OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
• "The inner workings of the OpenStreetmap project and the technology used" med Andy Allan
• Coreboot-relatert med Peter Stuge
• "Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen
• RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
• "Developers guide to server-side productivity and fun using open source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra JavaBin-miljøet
• "G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg
• Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch Trachtenberg

De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall stort.

Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen blir Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge. Jeg er veldig glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak i denne sammenhengen.

I går lanserte NUUGs videogruppe Frikanalen med åpne standarder, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS Silverlight for å spille av opptakene.

Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.

I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye religiøst sludder, fra vandring i jerusalem via religiøst vinklede nyheter til kreasjonisk retorikk, men også fine dokumentarer om redningsselskapet og interessante tegneserieanmeldelser. Det jeg derimot har hatt størst glede av, er jul i studentrådet, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.

Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil, der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse. Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den delen jeg mangler på denne.

Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding enn meg. Jeg fikk i dag testet stepper motordriveren (v1.1), og det fungerte. Jeg møtte et lite problem med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som beskrevet på reprap-sidene om PC-strømforsyninger. Jeg møtte også et annet problem med Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant vha. et Google-søk tipset meg om at en nedgradering til versjon 0012 kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om reprap-en kvikner til.

Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.

Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.

En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært publisert offentlig på web.

Jeg kom over bloggposten "Newspapers and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke har nok kraft til å få hele akslingen til å rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et annet problem med monteringen så langt. Under testingen begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt må strammes skikkelig til før første utskrift.

Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under limingen, som beskrevet på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.

Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende antagelsene som legges til grunn.

Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter middelalderen.

Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i dag.

Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og matematikk.

Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som bestemmer hva en gitt standard innebærer.

Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å unngå dette dumme.

En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.

Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på den måten.

Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker alle som ønsker å beholde den muligheten.

En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.

Dagbladet melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det overraskende ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag, etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.

Det hele blir ennå mer komisk når et vet at presidentens parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten. Mon tro om partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til rettet mot seg.

Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ til Go Open 2009 uka etter påske. Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)

I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.

Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. Var ikke klar over at dette er ferskvare, men en forumposting viser at dette er et kjent problem. Det var ikke helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, våre venner ved Høgskolen i Halden, og det viste seg at de hadde hatt samme problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte Stovex ovnskitt, og er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en reprap-blogpost som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli til neste gang. En reprap-variant ved navn Plastruder MK3 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.

Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av Debattsentralen deltemeninger.no under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.

USAs massive avlytting av egne borgere uten lov og dom er en sak som har pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem Jane Harman og den Israelsfremmende lobbyorganisasjon AIPAC, men at etterforskningen ble stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå i Bush-regjeringen. Les mer i en kommentar fra Glenn Greenwald. Overvåkningshistoriene fra Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.

Aftenposten melder at nasjonalbiblioteket og Kopinor har gjort en avtale som gjør at eldre bøker kan gjøres digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. En melding fra nasjonalbiblioteket i 2007 tyder på at tekster i det fri ikke trenger avtale med Kopinor.

Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.

Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri fortløpende.

Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.

Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg som kunde.

I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.

Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en ting fra noen år tilbake.

Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset Cayman Island. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden, men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av Microsoft som jeg kjenner til, dvs. Microsoft Norge AS og FAST, A Microsoft Subsidiary (tidligere FAST Search & Transfer ASA).

Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er informasjon om spaniaselskapet på spansk, men jeg kan ikke lese spansk. :(

Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt å øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år, og dermed rane fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. I dag er den 70 år.

Jeg er glad det finnes så mye musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger at en kan klare seg uten musikk med bruksbegresninger.

Dagens IT melder at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må maskinen reinstalleres og alt er tapt.

Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er betydelige.

Kom over interessante tall fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.

• Jeg, et offer
  Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske offentligheten.
• Opptak fra Go Open 2009 på web
  Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
• MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig
  Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
• MS Word 2007 håndterer ODF dårlig
  Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.

I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under euro foo camp der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som kan skrive ut hus, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon tro om det er fremtidens byggemetode.

Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra tjenester som Thingiverse. De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for den lange halen, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for massemarkedet.

Flere og flere protesterer på den massive overvåkningen og registrering av trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i Osloområdet.

For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.

Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som er tilgjengelig i eksporten.

Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.

Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via ham.

Høres dette interessant ut, besøk mineserier.no og ta en titt.

Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen dager siden kom siste rapport, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, BSA höftade Sverigesiffror, oppsummeres slik:

I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.

Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er BSA piracy figures need a shot of reality og Does The WIPO Copyright Treaty Work?

Fant lenkene via oppslag på Slashdot.

En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av uttalelsene som er kommet inn til høringen om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder. Blant annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke bidrar positivt.

Aftenposten melder at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det derimot rapporter om at tallene har vært endret på tur mot opptellingen, ikke etter at tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan stemmene har vært oppbevart.

Universitetet i Oslo derimot, har ikke forstått verdien av å kunne kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble innført.

Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet over Internet kan spore hvem som stemmer hva (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?

I Microsoft sin høringsuttalelse til forslag til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, lirer de av seg følgende FUD-perle:

"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne standarder."

De vokter seg vel for å nevne den anerkjente standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som IETF står bak. Ogg er spesifisert i RFC 3533, og er uten tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er RFC 5215. Theora er under standardisering via IETF, med siste utkast publisert 2006-07-21 (riktignok er dermed teksten ikke skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da jeg ikke finner tegn til at spesifikasjonen tilgjengelig på web er på tur via noen standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite til FLAC.

Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå misvisende påstander etter i sømmene.

Jeg ble glad da regjeringen annonserte versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, men trist da jeg leste hva som faktisk var vedtatt etter høringen. De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og lyden.

Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte mot dette i sin høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.

For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs wiki, direkte tilgjengelig via "Referansekatalogen v2.0 - Oppsummering av høring" og "Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - UTKAST".

Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra politidirektoratet om patentproblemer i Theora).

Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.

Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.

Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen uker tidligere konstatert manglende sjøkart.

Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet ikke har sjøkart i båten.

Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.

Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være viktigere for staten at båtene har oppdaterte kart enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.

Sjøkartene er tilgjengelig på web fra kystverket, men så vidt jeg har klart å finne, uten bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.

OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, OpenSeaMap. Datagrunnlaget er OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.

Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at bokbransjen hevder det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i en digi-debatt jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med papirbøker.

En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten DRM må anses som et kjøp.

DagensIT melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se resultatet fra den rettsaken.

Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles sensur". Jeg tok en titt på forsiden til The Pirate Bay, som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er korrekt sitert.

Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det musikkbransjenes egne tall? De har jo demonstrert at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig bruk av musikk.

Min hovedbankforbindelse, Postbanken, har fra 1. oktober blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene for BankID og går over til å bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i BankID-avtalen.

BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg.

Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og passord.

I postbankens vilkår for BankID står følgende:

"6. Anvendelsesområdet for BankID

PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til identifisering og signering i forbindelse med elektronisk meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet har inngått avtale med bank om bruk av BankID."

Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon for å få BankID.

På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan signere avtaler på vegne av meg.

Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er fastsatt av kreditttilsynet og BBS.] Det som er situasjonen er dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.

Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende begrensing.

Jeg har klaget vilkårene inn for forbrukerombudet, men regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg nettbankkontroll over egne midler. :(

Under helgens utviklersamling i Skolelinux fikk jeg endelig satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du hjertelig velkommen til å melde deg inn. Formålet lyder:

Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og GNU.

Det er svært gledelig å se at retten fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere på vegne av opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir behandlet, som har nektet å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak mot Universal i Polen.

Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som publiserer, ikke noen andre.

Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.

Dagens kartnyhet er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og interesse.

I går publiserte Ivan Sanchez kaketesten som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.

De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil nok fortsette å bruke data fra OpenStreetmap.org, der jeg har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de underliggende dataene som jeg ønsker.

Som et eksempel, så trenger vi til en norsk FixMyStreet-installasjon tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten er ubrukelig til dette.

Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk denne nye i stedet.

Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på TV. Foredraget om utskriftsløsningen Biforst var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan teksting av video skulle gjøres.

NUUG har vært involvert i Frikanalen en stund nå, for å forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget er en sped start på det vi har planlagt.

NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.

De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat av en avgjørelse på årsmøtet i NUUG i 2000-06-29, der Håkon Wium Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ til å arrangere en demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21. Blant de som sto bak demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han ropte sammen til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. Resten er historie. :)

Via Slashdot fant jeg en nydelig kommentar fra Bruce Schneier som ble publisert hos CNN i går. Den forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden sikrere. Anbefales på det varmeste.

Oppdatering: Kom over nok en kommentar om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater på flyplassene.

Ble nettopp gjort oppmerksom på en nyhet fra Version2 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.

Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet til artikkelen og en annen artikkel i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:

Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan implementeres af alle direkte i sin helhed på flere platforme.

Noe slikt burde være et krav også i Norge.

Den norske bokbransjen har bedt om at digitale bøker må få mva-fritak slik papirbøker har det, og finansdepartementet har sagt nei. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja eller nei. Enkelte medlemmer av bokbransjen truer med å droppe den planlagte lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de gjerne gjøre for min del.

Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør få det da det er utleie av bøker og ikke salg.

Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er tilgjengelig uten bruksbegresninger fra The Internet Archive. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk oversikten over tekster der for å se hva de har.

Aftenposten melder på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen provoserer nordlendinger med sine uttalelser på fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.

Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.

For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.

For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:

Flytoget Airport Express Train

Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
Kategori         : Voksen
Pris             : Nok 170,00
Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
Betaling         : Kontant
Til - Fra        : Oslo Lufthavn
Utstedt:         : 08.05.10
Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
Billetttype      : Enkeltbillett

102-1015-100508-48382-01-08

På selve magnetstripen er innholdet ;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?. Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.

Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).

Påtrykket forsiden er følgende:

Romnummer 727
Hurtigruten
Midnatsol
Reinholdtsen
Petter
Bookingno: SAX69   0742193
Harstad-Bergen
Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
Lugar fra Risøyhamn
Kost: FRO=4

På selve magnetstripen er innholdet ;1316010007421930=00000000000000000000?+E?. Heller ikke her ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.

Det står dårlig til med toget når en finner på å la det kappkjøre med sykkel... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få fikset på togproblemene i Norge.

Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags effekt på området der?

Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er IT-sjef Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten blygsel:

Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det og bruker nå bare Windows.

En rask sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på nettet sendte meg til Dagens IT nr. 18 2005 hvor en kan lese på side 18:

Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.

Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere. Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet. Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:

I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein sentral tenar eller tenaren på ein større skule.

Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege linjer mot tenaren på ein større skule.

Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar, klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og administrasjon av brukarar.

No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med arbeid.

Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle minner.

Veldig glad for å oppdage via Slashdot at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode. Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett. Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi anstrenge oss for å beholde.

Dagbladet melder at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel. Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt personvern å nekte å ta imot kontant betaling.

Paragrafen i sentralbankloven lyder:

§ 14. Tvungent betalingsmiddel

Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.

Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må håndheves strengt.

De siste dagene har Aftenposten fortalt hvordan politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS Office.

Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for offentlig myndighet?

For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.

Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt fornøyd.

Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og antydninger om at kundene er kriminelle.

Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser. Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.

Jeg kjøpte nettopp to Spykee-roboter, for test og leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.

Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til firmwaren. :)

• Wikipedia-oppføring
• Nedlasting av firmware-kilden
• prosjektwiki hos NUUG

I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er ispykee, som har en BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok utgangspunkt i den.

Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin, som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre klienten om til en tjener.

Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac eller en windows-maskin, eller implementere det selv.

Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å samle notater og referanser på NUUGs wiki. Ta en titt der hvis du er nysgjerrig.

I Norge pågår en prosess for å innføre elektronisk stemmegiving ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var oppe til høring i 2006 forfattet jeg en høringsuttalelse fra NUUG (og EFN som hengte seg på) som skisserte hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg, og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.

Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land etter land. En liten samling referanser finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India, der valgkomisjonen har valgt å pusse politiet på en forsker som har dokumentert svakheter i valgsystemet.

Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske valgene i Norge, og bør ikke innføres.

Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide. Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".

Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke Skolelinux. Ny IT-løsning har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg. Løsningen leveres av Logica med Skolelinux Drift AS som underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de fantastiske brukerprogrammene som er tilgjengelig i Skolelinux.

Jeg skrev for et halvt år siden hvordan samfunnet kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer. Kom nettopp over en historie fra en pilot fra USA som kommenterer det samme. Jeg mistenker det kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har veldig sans for piloten omtalt i Aftenposten 2007-10-23, og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre tiltakene.

Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for problemet.

Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.

Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er til behandling i Stortinget. Forslaget er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.

Håper det får flertall.

Jeg ble riktig fascinert av en artikkel i Aftenposten om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet som er tilgjengelig på OpenStreetmap som oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en kan kjøpe for penger får til.

Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med OpenStreetmap.org og Frikart.no kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid. Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.

Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om å radiomerke med RFID alle sine kunder og registrere hvor hver og en av oss beveger oss pågår, og en ting som har kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.

Fant en grei kilde for dette i et skriv fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet om tema:

Retten til å ferdes anonymt kan utledes av menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig samtykke til behandling av personopplysninger.

For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

For ca. et og et halvt år siden startet jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge, i regi av personvernforeningen. Det har blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går sakte men sikkert i riktig retning.

Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i OpenStreetmap, og hentes automatisk over i spesialkartet når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra OSM-dumpen for Norge.

Jeg er med i Bilkollektivet her i Oslo, og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å lese.

Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid, noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker Bilkollektivet. Retten til å ferdes anonymt er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av f.eks. andelseiermøtet. Ser at nye bilbruksregler med følgende klausul ble vedtatt av styret 2010-08-26:

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet eller bare ser meg om etter alternativer.

Frikanalen og NUUG jobber for å få TED talks kringkastet på Frikanalen, for å gi et mer variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men mine favoritter er James Randi og Michael Specter. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og undertekster. Registrer deg på sidene til TED i dag!

NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene publisert på Frikanalen. Foredrag på engelsk må også her tekstes og oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og en wikiside brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette ser i dag ut til å være Universal Subtitles, som lar en bidra med teksting via en nettleser.

Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen stemmer i debatten.

• Hemmelig "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet - pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
• Verdidebatt av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i oppdagelsen fra EFN.
• Må personvernet vike for opphavsretten? av Jan Omdahl i Dagbladet
• Copying Is Not Theft - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
• Cleanternet - satire om forslag for et rent og sikkert Internet.
• You are a terrorist! - innspill om den massive overvåkningen som er gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste årene.
• Farlig hemmelighold - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og Bjørn Remseth i EFN

I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til å GPS-spore sine medlemmers bevegelser (omtalt tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen så langt.

Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
From: Petter Reinholdtsen
To: postkasse@datatilsynet.no
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i bruksvilkårene[2]:

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.

Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av bil?

Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål som i første omgang sies å skulle ha tilgang til sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.

1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:

Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
From: Henok Tesfazghi
To: Petter Reinholdtsen
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

Viser til e-post av 23. september 2010.

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være relevante, vil kunne medføre et annet resultat.

Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om opplysningene skal lagres eller ikke.

Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan karakteriseres som kunder, vil unntak etter personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7

Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, se lenke:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx

Vennlig hilsen
Henok Tesfazghi
Rådgiver, Datatilsynet

Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.

Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i leveranser.

Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy støtter.

De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil fungere:

BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) når en kobler seg til oppstart via ssh.

Har ikke lykkes med å finne en god referanse for VT100-spesifikasjonen.

Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.

Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne validere uten feil hos W3Cs CSS-validator (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, Opera 9, etc.

Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere nettlesere?

Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med i anbudsutlysninger?

Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om ANSI escape code, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.

I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta om hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget i forbindelse med at filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et fritt og åpent format. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.

"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den nødvendige forkunnskapen."

Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt er å forlede leseren.

Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.

Anbefaler forresten å lese http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge opp under.

Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i NRKBeta:

From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200

Hei Petter.
Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Med hilsen,
-anders

Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX

Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.

From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200

[Anders Hofseth]
> Hei Petter.

Hei.

> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den vil nok fortsette en stund til. :)

Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne fortsette å legge ut arkivmateriale.

Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker det.

Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. Det er ikke et argument som holder vann. :)

> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).

At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.

Anbefaler <URL:http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/> og en titt på <URL: http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html >. for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.

Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er langt på overtid.

> Ring meg om noe er uklart: XXX

Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med ryggraden på plass.

PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.

Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. <URL: http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft > og <URL: http://patentabsurdity.com/ > hadde vært noe å kringkaste på NRK1. :)

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et fribrukskart til sine tjenester:

• Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM XML feature extracts via sine nedlastingssider.
• Geofabric tilbyr OSM XML, OSM protobuf binærformat og ESRI Shapefile (EPSG:4326) fra sine nedlastingssider.
• Frikart.no tilbyr Garmin-kart i uike varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.

Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle dermed være noe for enhver smak.

En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.

Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: postkasse (at) datatilsynet.no
Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

Hei.

I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.

Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å søke på i <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >. Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra <URL: http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T >.

Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?

Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og gjøre egne søk.

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Her er svaret som kom dagen etter:

Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no>
To: Petter Reinholdtsen
Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

Viser til e-post av 2. november.

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av personopplysninger.

Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.

Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du finner her: http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx

Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette opp.

Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.

Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å overvåke med kamera, se lenke: http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx

Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan kameraet anmeldes til politiet.

Med vennlig hilsen

Maria Bakke
Juridisk veiledningstjeneste
Datatilsynet

Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert, slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får konsekvenser.

En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.

En genial liten sang om kopiering og tyveri er Copying Is Not Theft av Nina Paley. Den vil jeg at NUUG skal sende på Frikanalen, men først må vi fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes. Selve teksten finner en på bloggen til tekstforfatteren og den ser slik ut:

Copying is not theft.
Stealing a thing leaves one less left
Copying it makes one thing more;
that's what copying's for.

Copying is not theft.
If I copy yours you have it too
One for me and one for you
That's what copies can do

If I steal your bicycle
you have to take the bus,
but if I just copy it
there's one for each of us!

Making more of a thing,
that is what we call "copying"
Sharing ideas with everyone
That's why copying
is
FUN!

Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.

Kopiering er ikke tyveri.
Stjeler du en ting er det en mindre igjen
Kopier den og det er ting til.
det er derfor vi har kopiering.

Kopiering er ikke tyveri.
Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
En for meg og en for deg.
Det er det kopier gir oss

Hvis jeg stjeler sykkelen din
så må du ta bussen,
men hvis jeg bare kopierer den,
så får vi hver vår!

Lage mer av en ting,
det er det vi kaller "kopiering".
Deler ideer med enhver
Det er derfor kopiering
er
MORSOMT!

Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video (at) nuug.no.

Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som jeg startet for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet nå ikke lenger er gyldig (se tidligere melding). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye meldinger for samme kamera kan finnes igjen.

Det er dukket opp kamera på kartet i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn kamera finnes på websiden for kartet hos personvernforeningen.

Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år. Jeg er glad jeg nå er meldt ut av DND.

Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste, men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta egne valg.

For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i et intervju med Computerworld Norge:

- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i dette.

Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en virtuell Panopticon er et grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.

Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til John Twelve Hawks, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å lese alle de tre bøkene.

Martin Bekkelund ved friprog-senteret har skrevet følgende korte oppsummering rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler her.

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

• EU-ekspertene sier at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
• Juristene påpeker at direktivet er i strid med EMK
• Datatilsynet sier direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
• Teknologene sier at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
• Pressen sier nei av hensyn til kildevernet
• Det er store interne stridigheter i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten DLD er innført på er i strid med tysk grunnlov
• Alle de store operatørene og tilbyderne sier nei, av tekniske og personvernmessige årsaker

Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til DLD.

Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte gjelde.

Denne teksten er å anse som Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Siste melding fra Nettavisen er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi får snart se om det stemmer.

Via en blogpost fra Simon Phipps i går, fant jeg en referanse til en artikkel i Washington Times som igjen refererer til en artikkel i det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security med tittelen "An evaluation of airport x-ray backscatter units based on image characteristics" som enkelt konstaterer at pornoscannerne som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på flyplasser se dem nakne eller la seg beføle i skrittet uten grunn. Jeg vil fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg kan.

Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera i Norge som jeg laget for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.

Kartet er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og andre kamera. Resultatet er lagt ut på kartet over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 totalt i følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så langt.

Følgende inspirerende historie fant jeg i kommentarfeltet hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan skolen i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av Inspektør Siri (gjest)

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

• Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.
• Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker som er mulig å fjernstyre.
• Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått bærbare PCer til lærere osv.
• Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme om.

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange datamaskiner som de andre til sammen.

• Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her de horrible tingene begynner å skje.
• Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på dette.
• Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
• Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
• Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre tilsidesette.

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt systematisk motarbeidet.

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer her.

• Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er mulig.
• Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av skolene.
• Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i perioder.

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få rutine her nå.

• Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
• Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
• Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
• Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
• Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
• Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
• Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
• Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i fei, og jeg har ikke lest gjennom

Det kom raskt et lite svar:

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av captain_obvious

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne historien videre?

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

Og deretter en lengre oppfølging.

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av Inspektør Siri (gjest)

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, det vil bare rote til igjen.

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det utrolig hva som kommer fram.

• Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er bare en bonus.
• Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller beste læremester.

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i ettertid.

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal jeg da lære?"

Det er veldig hyggelig å høre at Skolelinux fungerer så bra i skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som kameraet tar opp. :)

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å se hva det er som sendes ut.

Boksen hadde følgende tekst:

SupraLink
Outdoor Transmitter 5.8 GHz

default channel [ ]
  identity code [ ]

VTQ Videotronik
06268 Querfurt
www.vtq.de
Made in Germany

AC 230V   [strekkode]
max 10W   84230936

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en kraftigere scanner. :)

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære mer.

• Stopp DLD er en organisasjon opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme
• Det planlegges en demonstrasjon mot DLD tirsdag 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs presentasjon av semantisk web kl. 18:30.
• Stopp DLD har fått et Svarbrev fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en må regne med misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
• I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk derfor Datatilsynet ut og forklarte at DLD uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar feil.
• I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot grunnloven i Tyskland, og en artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den tyske grunnloven, men ikke den norske.
• Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. En liste er tilgjengelig fra Stoppt die Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
• Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en på datatilsynets sider.
• Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler jeg at du tar en titt på en liten video som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.

Inspirert av intervjurunden som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme med folk i Skolelinuxprosjektet. Håpet er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra til Skolelinux-prosjektet.

Først ut er nyvalgt leder i foreningen FRISK som organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger alltid flere medlemmer, så meld deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma som heter Geomatikk IKT AS, hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og Linux-veiviseren jeg har jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til FRISK sin hjemmeside.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller 2003.

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på det selv.

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks Drillpro om jeg ikke husker feil.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og Thunderbird og Evolution til e-post,

På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett å bli hektet :)

I England har MySociety laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten They Work For You lar borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

Endel statistikk over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant ansvarlig.

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

Fra: Petter Reinholdtsen
Sendt: 11. januar 2011 10:42
Til: info (at) stortinget.no
Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?

Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
Stortinget?

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Svaret kom noen timer senere:

From: Postmottak Informasjonshjornet
To: Petter Reinholdtsen
Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000

Hei.
Takk for henvendelsen.

Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
funksjon.
http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/

Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
har vært behandlet i Stortinget.

Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
utskrift.

Med vennlig hilsen
Elin B. Relander Tømte
Stortingets Informasjonsseksjon
tlf 23313596

www.stortinget.no
www.tinget.no

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av FixMyStreet.

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. Han er styremedlem i foreningen FRISK.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i ny jobb i Narvik kommune.

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på Kubuntu.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å følge med på hvor de beveger seg. Historien fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå rundt med radiopeilesender på meg.

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som folk går med er radiomerking av befolkningen.

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt at Ruter sitt Flexus-kort bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at Robonor har endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID er tilgjengelig fra blant andre Open Proximity Coupling Devices-prosjektet og RFDump-prosjektet.

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters avstand.

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. wikipedia har mer om de nye biometriske passene.

Neste ut i min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet er lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre på skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX (no-machine), Kino, Rythmbox...

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo med tittelen "Investigation of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende oppsummering:

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important to look at the security, both for the user and for the system owner to see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of the RFID standards and it is important to see how the old standards have handled security and how it is handled in NFC. There are certain RFID systems that are already in use, which is especially close to NFC. For example is Mifare a system used in many public transportation systems as ticket and in contactless access cards. Another example is electronic passports which uses a standard which is included in NFC. Examining the security in these and also investigate the use of NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for CCC i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere Skolelinux-oppsettet i Florø.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for Skulelinux for alvor.

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi skulle få levert med Skulelinux.

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

• Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, og det er lett å utvide med fleire.
• Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje krav til kraftigare tenar heller.
• Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet som passar best til kvar del av jobben.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt styremedlem i foreningen FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med Skolelinux-folk.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i Friprog.no, men er for tiden leid ut til Bredbåndsfylket Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter "Skolefjøla" Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen elevene skal jobbe.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt og det er synd.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt av maskinvaren.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man få mest mulig læring for pengene man har.

Tidlig i januar oppdaget vi i OpenStreetmap.org-prosjektet at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem hvor piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten for Oslogrensa.

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter etc.

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke kartet tilgjengelig fra norgeskart.no til å slå opp gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen gang.

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der Oslogrensa krysser vei. De ble sendt til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye bedre. :)

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig informasjon.

NUUGs Fiksgatami-tjeneste tar sakte form, og den siste uka har vi betalt mySociety i England for å tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med testing.

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til Tromsø, Porsgrunn og Kongsvinger. Jeg tittet også på Askers, som er litt på siden at det jeg skriver om her

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

Tromsø	Porsgrunn	Kongsvinger
Vei	Hull i veg	Veg/Vegvedlikehold
		Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys	Gatelys virker ikke	Gatelys
Vann og avløp	Vann og avløp	Vann/Avløp
Park	Park	Park/Grønt
Friluftsliv	Friluft
Renovasjon	Renovasjon	Renovasjon/Avfall
	Grafitti-Tagging	Grafitti/Tagging
		Forsøpling
Annet	Annet	Annet

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon eller via post.

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er fullt av flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg har brukt GNU/Linux siden 1997.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus (Skolelinux 1.0) på release dagen.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare på.

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra samhandling på tvers av grenser.

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe som burde fokuseres mer på.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største ulempene er:

• Mangel på kompetanse
• Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig måte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er dette mer enn nok for de fleste brukerne.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er opplysning, kunnskap og kompetanse.

Arbeidet med å få på plass NUUGs Fiksgatami-tjeneste går videre uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format hvor kommunegrensa går.

Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er i dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller at det offentlige snur og publiserer i hvert fall kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende informasjon til riktig kommune.

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, og i går ble det kjent at NUUG Foundation støtter Fri Geo Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Det nærmer seg lansering av NUUGs Fiksgatami-tjeneste, og siste finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert med at ideen om å ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med kategoriarbeidet.

Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på kategoriene til epostlisten for prosjektet, fiksgatami (at) nuug.no.

Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.

Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon med:

• Hull i veien
• Gater/Veier
• Fortau/gangstier
• Veinavn-skilt
• Sykkelvei
• Glatt vei
• Snøbrøyting
• Gatelys
• Dumpet skrot
• Forsøpling
• Parkering
• Grafitti/tagging
• Hundedritt
• Gaterydding
• Trafikkskilter
• Forlatte kjøretøy
• Trær
• Trafikklys
• Park/landskap
• Ulovlige oppslag
• Buss- og togstopp
• Offentlige toalett
• Vannforsyning
• Tett avløpsrist
• Oljesøl
• Annet

Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord med i laget når det gjelder kategorisering.

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er neste intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver i IKT arbeidet ved skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle etc.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom Skolelinux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på Linux.

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også departement en jobb å gjøre.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) og Joomla som hjemmeside.

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk er en god strategi å bruke.

I går lanserte vi i foreningen NUUG FiksGataMi, med pressemelding på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk kontaktfeltet på FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.

Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne via FiksGatami så langt.

count	category
398	Hull i vei
83	Gater/Veier
65	Snøbrøyting
54	Gatelys
46	Annet
30	Fortau/gangstier
17	Tette avløpsrister
10	Trafikkskilter
7	Parkering
7	Forlatte kjøretøy
4	Trafikklys
4	Sykkelveier
4	Forsøpling
3	Buss- og togstopp
3	Vannforsyning
3	Universell utforming
3	Trær
2	Graffiti/tagging
2	Dumpet skrot
1	Park/landskap
1	Ulovlige oppslag
1	Offentlige toaletter

Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.

Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)

Jeg vil presentere FiksGataMi under Go Open 2011, så vi ses kanskje der?

Etter mandagens lansering av FiksGataMi har responsen vært enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen saker er allerede løst, og responstiden til Bø i Nordland og Melhus imponerer stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)

En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og litt finansiering for å ta dem i bruk.

Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var så vidt jeg kan se Lørenskog. All kudos til dem!

I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde oversikt over omtalen NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting for å dyrke frem de beste løsningene. :)

FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. Jeg la inn to kommentarer på bloggen der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:

Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.

Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som sikrer at en får den “offisielle” versjonen (dvs. vha. krypto-signaturer).

I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn trekke bruksretten til datakilden tilbake.

Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig gjenbruk av offentlige data.

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på klientsiden.

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på http://www.gnuskole.no/.

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester fra ErgoGroup).

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om hvordan vi gjør ting :-)

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, ser nytt ut, fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker det!

En av de store fordelene med fri programvare er at vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var interessert i en liten del av den.

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, f.eks. AskiRaski.

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim osv.

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri programvare også i Windows 7 og OSX.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft skvettbillig.

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en Microsoft-løsning.

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk å gjøre det ;-)

Høyre har i dag annonsert at de ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er mistenkt for noe kriminelt.

Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få gjort noe med dagens massive overvåkning.

En undersøkelse fra Ås i fjor viste at det er umulig å gå inn til Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til å fjerne dem nå når VM er over.

Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det offentlige rom.

Kartet over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

I 2005 fortalte politiets fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i 2005 enn i dag.

Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske samfunnet.

Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.

• DLD - et våpen mot varslere artikkel på digi.no om innspill fra advokan Jon Wessel-Aas.
• Skal Telenor forsvare statens bevisregister i retten? - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven om datalagringsdirektivet blir innført
• Per Kristian Foss og Bent Høie forsøker å forsvare DLD - blogpost fra Jon Wessel-Aas om det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
• Politi og overgripere - en hemmelig historie - blogpost fra Heidi Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i dag.
• Hvem svikter barna?- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere situasjon.
• Intet å skjule = intet å frykte? - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på demokratiet.

Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer i dag. Ta en titt på informasjon fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.

I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg er bekymret hvor vi går etter dette.

Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar at innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet.

Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer likegodt en tekst fra Martin Bekkelund i sin helhet:

Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.

Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i lommen.

Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter deg, mens han stadig noterer på notisblokken.

Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.

Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre noe galt.

For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn som følger etter og overvåker oss.

Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.

Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre i disse dager.

Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:

• - DLD kan utvides i det stille - artikkel på digi.no der jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille uten offentlige debatt.
• Stopper DLD i Tsjekkia - artikkel på digi.no som forteller at Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle datalagringsarkiv.
• Slik er seks måneders DLD-data i praksis - artikkel på digi.no som forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis datalagringsdirektivet innføres i Norge.
• Om å la politimyndigheter avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som datalagringsdirektivet.
• Styrke personvernet - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer personvernet.
• PST argumenterer selv best mot datalagringsdirektivet - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å innføre datalagringdirektivet.
• - Feil at piratjakt er DLD-motiv - artikkel på digi.no der Høyre som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo snakkes om konsekvensen.

Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i FRISK og mangeårig bidragsyter i Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og jeg har noe å bidra med.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler på skolene, kun med kostnaden til servere.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny maskinvare for god ytelse.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre distribusjoner i tillegg?

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, og boost-bibliotekene for C++.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede av.

Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.

• Østfold [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Akershus [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Oslo [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Hedmark [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Oppland [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Buskerud [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Vestfold [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Telemark [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Aust-Agder [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Vest-Agder [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Rogaland [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Hordaland [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Sogn og Fjordane [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Møre og Romsdal [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Sør-Trøndelag [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Nord-Trøndelag [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Nordland [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Troms [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
• Finnmark [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]

Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på tjenesten.

Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.

Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk tauet bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på kommunens oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:

Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed ikke ble varslet.

Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva som er fokus for tjenester som leveres og hva som er suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de trenger den.

Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få så stor bruksprosent i en prøvedrift.

Fokus for FiksGataMi er innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.

To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er TheyWorkForYou og Public Whip, som gir enkel og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som med FiksGataMi.

TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt kontroversielle (mange utbrytere).

Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er skrapeprosjektet Parlament Parser, og det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til relevant informasjon er PolSys-databasen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.

Første demonstrasjon av konseptet er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to forannevnte, eller den polske Sejmometr.

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten aktive@nuug. Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.

Oppdaget ved en tilfeldighet via twitter at regjeringen i går annonserte at de planlegger å gjøre offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs. Forslaget ble vedtatt i går av regjeringen uten høring og de planlegger visst å oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i kortene.

Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det offentlige bør skrinlegges.

På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt Se Eiendom, der en får innsyn i det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om eiendommen.

Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved å gjøre et geometrisk søk.

Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.

Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:

% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
%

Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp eiendom basert på koordinat:

% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
%

Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut en HTML-side med informasjon:

% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
    <head>
        <title>Matrikkel informasjon</title>
[...]

Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er dokumentert og tilgjengelig på en egen hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik får en masse informasjon om en eiendom:

% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
[...]
%

Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar form.

Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), ved hjelp av følgende forespørsel.

% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
[...]
%

Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.

Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder siden jeg skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med organisasjonen Holder De Ord som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel voteringsinformasjon fra Stortinget.

Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge datasettene kan brukes.

Det første datasettet er kopiert og publisert på NUUGs filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, men har ikke funnet tid til det.

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten aktive@nuug. Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av utviklingstimer for å en norsk portal på plass.

I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.

Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle jeg kjenner har klart seg.

Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe kriminelt).

En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer er en tidligere styreleder i FRISK som var med fra starten av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som helhet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som kan mye om den grunnleggende plattformen.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen utfordringer.

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i løsningen.

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med utfordringen. Problemet overlates til oss.

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en utfordring også for andre plattformer.

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre myndigheter så mye de skulle ha sagt....

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc m.m.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite forståelse blant de ansatte i skolen.

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over sidelinjen.

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på minnemarkeringen på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg registrerer at det i Danmark diskuteres å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll innføres.

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, og bør aldri glemmes.

I gårdagens dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.

Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

Via en artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen en befinner seg.

Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har NUUG en epostliste om temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.

Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har staten jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en nettleser over Internet. Slike valg er mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.

I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere kunde/husstand.

Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.

Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så vi ble brått eier av et hus og skal selge vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. Den siste rapporten er tilgjengelig fra deres nettsted.

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. digi.no, hardware.no og aftenposten.no.

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante referanser med bakgrunnsinformasjon.

• Fnyser av nye pirattall fra BSA Computerworld Norge 2011.
• BSA höftade Sverigesiffror Computerworld Sverige 2009.
• BSA piracy figures need a shot of reality v3.co.uk 2009
• Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data Michael Geist blogg 2009
• Australian govt draft says piracy stats are made up Torrentfreak 2006.
• Is one month's piracy worth more than France's GDP? Boing Boing 2006.
• Sviende kritikk mot pirat-tall Computerworld Norge 2005.

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil føre til at flere tar i bruk fri programvare.

I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at noen stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om hemmelige valg.

Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for meg:

(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av stemmer.

(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.

Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å hindre dette.

Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før innbyggerne avgir sin stemme.

Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt County, California hvordan de laget et system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri programvare, og tilgjengelig fra hans nettsted

En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup ikke regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske valgsystemet.

Siden lansering av NUUGs tjeneste FiksGataMi, en tjeneste for å gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)

Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?

Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:

Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
To: kontakt@min.kommune.no

Hei,

Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
kommune-siden.

Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.

Se http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips for spørsmål og svar mellom
andre kommuner og fiksgatami.
Se hovedsiden for tjenesten, http://www.fiksgatami.no/
De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami

F.eks. Mandal har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
overskriften "Min side / Selvbetjening".

Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:

   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
  25. Nissedal kommune,
      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
  35. Ullensvang Herad,
      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
  38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/

Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere inn via Open311-grensesnittet i tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av mySociety i England og allerede i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant jeg et lite script som fikser jobben.

Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra github, og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt innslag eller nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle episodene i en serie.

Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at påstanden fra NRKs ansatte om at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er meningsløs.

Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet. Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.

Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.

Besøk donasjonssiden til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å bidra.

Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker til aktuelle artikler og innlegg om temaet.

• Skal Telenor forsvare statens bevisregister i retten? - bloggen til Jon Wessel-Aas, bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
• Varslere bør støtte kampanjen Digitalt Personvern - Vox Publica
• Georg Apenes starter «Digitalt personvern» - Digi.no
• Foredrag om Digitalt Personvern - bloggen til Anders Brenna, styremedlem i foreningen Digitalt Personvern
• Organisasjon vil prøve datalagringsdirektivet for retten - artikkel i Nationen
• Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet - min blogg
• Digitalt personvern i praksis - bloggen til Espen Andersen
• Tar kampen for personvernet til rettsalen - Dagbladet

Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer. Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i FRISK, og en mann som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et par Skolelinux-utviklersamlinger her.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter og foreldre.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med på http://bsdly.blogspot.com.

Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt via en slik for å få oppdateringene sine.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)

Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, har jeg nå lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med mange års erfaring i bruk av Skolelinux.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i Nord-Odal. I dag er jeg IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med Hedmark-IKT for best mulig tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når dette ble levert.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider med flash o.l. Det er fullt forståelig.

Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne legge inn FreeMind, et tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett nå.

Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for oss.

Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke på hvilket OS man bruker.

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke hjemme.

For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for neste utgave av Skolelinux (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.

Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)

Se oversetterstatistikk for debian installer for detaljert status. Jeg har tipset epostlisten for samiskoversettelser, men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet har jeg fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med mere.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens prosjektet vokste til og utviklet seg.

Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å delta og forme sin egen datahverdag.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye versjoner.

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, Kate, Comix og Konsole. Og en hel haug andre ved behov :-)

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på MComix siden jeg så på så på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den også.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og bruker.

Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som vil ha det.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra et nyvalgt medlem i foreningen Fri programvare i Skolen.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede familien.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig av bakgrunn og ferdigheter.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra nyvalgt leder i foreningen Fri programvare i Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det på like vilkår. Nå er det over 1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over en periode på 5-6 år.

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå lisensbetaling til godseid programvare.

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av PC-er.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux Foundation.

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og støttetjenester.

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter selges til kommuner.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet møter vi denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen av dem bruker Skolelinux i dag.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Daglig leder i Hedmark IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, Kongsvinger og Nord-Odal.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre løsninger.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp under dette.

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg overraske over at den så ut til å kjøre Windows 2000 Professional.

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. I følge Wikipedia og Microsoft har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i FiksGataMi (hentet via Open311-søkegrensesnittet), og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk rapport #10791, der Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av for folkene i Hamar kommune!

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

Første ut i serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet etter at ny versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte styremedlem i foreningen Fri programvare i Skolen (FRiSK) som organiserer Skolelinux-utviklingen og daglig leder i Skolelinux Drift AS, selskapet prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen SLX Debian Labs som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den veien.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot slutten.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på admin-siden).

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv sette slike krav til leverandørene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via alle programarkivene som finnes.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet Spark med Mer OS og KDE Active Plasma).

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. Lysark er tilgjengelige allerede og video-opptak kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik likevel.

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. Et eksempel er oppslaget i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget for diskusjonen har vært undersøkelsen Monitor 2011, som bruker informasjon fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det bekreftet med offentlige kilder.

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

Næringsminister Trond Giske er av Dagens Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, men raskere hester.

I følge Patrick Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner andre kilder som også hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at kundene ville bedt om raskere hester .

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for samarbeid med andre. Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår dette for enhver pris.

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer sliter med uansett OS.

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av skrivere og annen daglig drift.

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er mer som krydder å regne.

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli en jungel å bevege seg i.

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er Bill G sine produkter.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

I dag har FRiSK sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av PC-tetthet på Linux-skoler:

Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet

Oslo, 30 Mars 2012

Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller dårligere enn snittet i landet.

Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i Nord-Odal:

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for pengene."

Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større PC-tetthet i skoler med Linux.

Om Skolelinux/Debian Edu

Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i Norge og verden.

Om FRiSK

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

Kontaktperson

Knut Yrvin

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

Epost: knuty at skolelinux.no
Mobil: +47 93 479 561

Referanser

• http://www.skolelinux.org/
• http://www.friprogramvareiskolen.no/
• http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
• https://www.wis.no/gsi
• http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
• http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
• https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 56 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.

I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via FiksGataMi.

Jeg har tenkt meg på konferansen Go Open 2012 i Oslo 23. april. Medlemsforeningen NUUG deler ut prisen for fremme av fri programvare i Norge der i år. Kommer du?

Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert over det som presenteres der. Her er sammendraget:

Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.

Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven er:

• Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
• Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?

Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i dialog med informantene.

Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken OpenOffice.org.

Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og formater.

Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».

Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med Skolelinux-søket til DUO...

I januar i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem som har stemt hva på Stortinget enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med organisasjonen Holder de ord som arbeidet mot et lignende mål.

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er tilgjengelig via git.

På Go Open i morgen lanserer NUUG sammen med Holder de ord en test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet til å ta en sniktitt.

NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld meldte nettopp at han har sendt inn NUUGs høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne høringen. Anbefaler alle å lese våre to sider med innspill.

I går ble jeg kontaktet på epost av digi.nos Eirik Rossen som lurte på om jeg hadde noen kommentarer til kartverkets pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen sitater i Digis dekning av kartverkets pressemelding.

Takk for muligheten til å kommentere.

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om tillatelse fra det offentlige.

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at Unix nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at "Unix vs. Linux = uinteressant".

I NUUG-sammenheng møter jeg av og til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene har i dag fokus på Linux.

Skolelinux-prosjektets musiker og mannen bak opplæringsdokumentene i Rosegarden (norsk utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å ikke ha sett noe til ham på mange år.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg ved Parken ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt musikkundervisning.

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i dette operativsystemet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til Skolelinuxprosjektet.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare de har 512 MB RAM eller mer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet kdenlive og openshot, for å nevne noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv opplevelse av bruk av fri programvare.

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få fullført en ønsket oppgave.

Eksempel:

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags dato sett at et program fungere 100% til alt.

Det programmet jeg har best erfaring til er cinelerra, men dessverre har det også tendenser og krasje av og til uten grunn.

Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, k3b, openttd og libreoffice.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie alternativer.

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til standardkatalog v3.1 blitt publisert på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at NUUGs uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg er den fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen med sin blinde kone blant annet demonstrerte høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

Norges Blindeforbund skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende grunnlag:

Bruk av fri programvare

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er universelt utformet."

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske utfordringene som ofte må løses i samarbeid med programvareleverandør/produsent.

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og hjelpemiddelprogramvare.

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet fungerer fint også for blinde.

Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om "The State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer utmerket for blinde.

I fjor lanserte Bitfactory en mobilapp for å få tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere API-dokumentasjon.

Utrolig nok er det i følge Dagens Næringsliv og Finnmark Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun dinside.no og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.

Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.

stasjonsDatabaseUpdateStamp

GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp

Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres til en leselig dato med perl -e 'print scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".

GetXMLDatabase

echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php

Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er password som muligens følger med i programpakken og eventuelt genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<STASJONSDATABASE>
<STASJON>
<NAME></NAME>
<ADDRESS></ADDRESS>
<ID>0</ID>
<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
<COMPANY></COMPANY>
</STASJON>
<STASJON>
<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
<ID>1</ID>
<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
<COMPANY>Best</COMPANY>
</STASJON>
[...]
<STASJON>
<NAME>Esso Andenes</NAME>
<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
<ID>1822</ID>
<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
<COMPANY>Esso</COMPANY>
</STASJON>
</STASJONSDATABASE>

GetBanStatus

echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php

Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.

PriserVedStasjoner

echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php

Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid det skal hentes ut informasjon.

Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:

FeltBeskrivelse

1	Bensinstasjons-ID
2	Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
3	Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
4	Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
5	tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
6	Pris for blyfri 98-oktan?
7	samme som felt 3
8	samme som felt 4
9	samme som felt 5
10	Pris for disel
11	Samme som felt 3
12	Samme som felt 4
13	Samme som felt 5

En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og disel.

PriserVedStasjon

echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php

Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".

AllePriser

echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php

Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er dinside.no sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene lært meg å bruke Scraperwiki, et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på scraperwiki-siden med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over bensinprisene i Norge registrer deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale bensinstasjoner.

Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.

Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i dag.

Dinside.no nettside

Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å samle inn drivstoffpriser. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i området 10-35, og jeg har startet på en database over de publiserte prisene hos Scraperwiki.

Bitfactorys mobilapp

I fjor lanserte selskapet Bitfactory sin landsdekkende mobilapp (først for iphone, siden også for Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser kan hentes ut ved hjelp av et web-API som jeg har dokumentert med reversutvikling. Stasjonslisten inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.

NAF Bergens nettside og iphone-app

I år lanserte NAF Bergen en landsdekkende iphone-app koblet til NAF Bergens tjeneste for å samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt over innsamlede priser. De har interessant statistikk over prisutviklingen som går tilbake til 2009.

bensinpris.net

Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for tiden.

I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler inn driftstoffpriser hver måned og legger dem ut i PDF-format.

Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.

Tjeneste	Offentlig stasjons-liste	Publisert stasjons-geopunkt	Publisert API for inn-legging	Publisert API for ut-henting	Publisert alle priser	Publisert database	Lands-dekkende
Dinside	(ja)	nei	nei	nei	ja	(ja)	ja
Bitfactorys mobilapp	nei	ja	(ja)	(ja)	nei	nei	ja
drivstoffpriser.no	ja	ja	nei	nei	nei	nei	ja
bensinpris.net	ja	nei	nei	nei	nei	nei	nei

Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for innlegging og uthenting av informasjon.

Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

På onsdag rakk jeg såvidt innom Oslo Open Data Forums møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder "Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også tilgjengelig som PDF fra DIFI).

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er tilgjengelig via github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker det).

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av w3cs stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin informasjon på som åpne data. Jeg har rapportert en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt med får en kopi.

Jeg oppdaget nylig en artikkel i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til forvaltningslovens krav.

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på kommunens potensielle lovbrudd.

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige etater.

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, summert opp ved hjelp av en Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har ytelsesproblemer pga. mengden data.

Måned	Antall
2011-07	164355
2011-08	153662
2011-09	173134
2011-10	170665
2011-11	198409
2011-12	175908
2012-01	206875
2012-02	202862
2012-03	204225
2012-04	207931
2012-05	223754

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan frekvensen beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. dag beregnet fra en Scraperwiki-database:

Etat	Frekvens	Leveringer
Norges geologiske undersøkelse	83.7527546296	1
Medietilsynet	33.7527546296	1
Departementenes servicesenter	23.8763773148	2
Kunnskapsdepartementet	15.8763773148	2
Kompetansesenter for distriktsutvikling	15.3763773148	2
Toll- og avgiftsdirektoratet	15.3763773148	2
Fredskorpset	12.5842515432	3
Statens legemiddelverk	12.1881886574	4
Utlendingsnemnda	11.5842515432	3
Politidirektoratet	10.9175848765	3
Skattedirektoratet	10.9175848765	3
Statens innkrevingssentral	10.5842515432	3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet	10.2509182099	3
Kunst i offentlige rom	10.2509182099	3

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

Doffin er det offentlige Norges portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte på det har jeg som et NUUG-prosjekt laget en Scraperwiki-skraper som lager en SQL-database med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men må bestilles fra hver enkelt utlyser.

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til skraping av informasjon fra Doffin, men ser i vilkårene til Doffin følgende:

Opphavsrett mv

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og kan benytte det til de formål de måtte ønske.

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at informasjonen allerede er publisert.

Aftenposten melder i dag at selgerne av gatemagasinet =Oslo er irritert på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen Folk er Folk, som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at utenlandske tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en artikkel om at selgerne av gateavisen Sorgenfri i Trondheim også utelukker utenlandske selgere.

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og referanser om temaet, fant jeg et leserbrev fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på påstander fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i Norge ekskluderes.

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å spise av markedsandelene til =Oslo.

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? H.264 og MPEG4 er jo ikke en fri og åpen standard i henhold til definisjonen til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er nødvendig, så har store aktører som NRK og regjeringen skaffet seg en slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til Departementenes Servicesenter. Forespørselen til NRK er veldig lik.

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
From: Petter Reinholdtsen
To: postmottak@dss.dep.no
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: http://www.mpeg-la.com/ >, er en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge bruksrett for MPEG og H.264.

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html >:

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED FROM MPEG LA L.L.C. SEE http://www.mpegla.com.

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har følgende klausul i følge <URL: http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf >:

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret her.

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. De siste dagene har VG (16. juni), Aftenposten Utenriks (11. juni), Aftenposten Reise (22. juni), Adressseavisa (22. juni) og Bergens Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget en kopi av den Østeriske landsbyen Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for Hong Kong (i følge VG). Til og med Slashdot har hatt en sak i dag i tillegg til en for to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for Norges del er hus i en by beskyttet i åndsverkloven som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" (§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av åndsverkloven.

Hallstatt står på UNESCOs verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de vil.

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på min forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte avtaler

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264».

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» står følgende:

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising til dato, partar eller liknande.»

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært vanskelege å handsame for forvaltninga.»

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv om det nok skal mykje til).»

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og kirkedepartementet, og sendes til NRK.

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler for inneværende og forrige måned ligger ute på NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

Med hilsen
Dokumentarkivet i NRK
v/ Elin Brandsrud
Tel. direkte: 23 04 29 29
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
innsyn (at) nrk.no

Svaret kom i PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med MPEG-LA eller ikke...

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" sendte meg til postjournalen for 2012-06-19 og 2012-06-20 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om "a graphics system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell Sourcing Service, også omtalt på Public Tenders og Doffin. Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min forespørsel.

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra miljøet rundt Open Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med MPEG-LA er tilgjengelig på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

Den norske offentlighetsloven er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre representanter. Men de må føre journal og utlevere den på forespørsel.

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært bedre. Det finnes en felles portal for postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i stor grad ikke skjer.

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her trengs det programører. :)

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på offentlighet.no, et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

Etter at NRK nektet å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG/H.264-video etter at jeg ba om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra MPEG-LA.

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: licensing-web (at) mpegla.com
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I ask.

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: http://www.nrk.no/ >, the Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they need one, and am just curious if such agreeement exist.

The postal address is

NRK
Postbox 8500, Majorstuen
0340 Oslo
Norway

if it make it easier for you to locate such agreement.

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with MPEG-LA, and the name of these entities?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 technology in your message below, as this technology is commonly used in the transmission of video content. In that case, please allow me to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio License.

Our AVC License provides coverage for end products and video services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties associated with the end products/video they offer.

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable royalties associated with the AVC Video it distributes.

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC License for your review. You should receive the License document within the next few days.

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can be found under the "Licensees" header within the respective portion of our website. For example, you may find our list of Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly. I look forward to hearing from you again soon.

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA
5425 Wisconsin Avenue
Suite 801
Chevy Chase, MD 20815
U.S.A.
Phone: +1 (301) 986-6660 x211
Fax: +1 (301) 986-8575
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

[Ryan Rodriguez]
> Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your quick reply.

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
> License for your review. You should receive the License document
> within the next few days.

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
would send me the Internet address of to the document, it would be more
useful to me to be able to download it as an electronic document.

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
> be found under the "Licensees" header within the respective portion
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

How can I recognize the Norwegian licensees?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste min epost tidsnok.

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your message.

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond to all messages upon my return. If this is a matter that requires immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) mpegla.com)

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller kringkaste H.264-video i Norge.

Da fikk jeg nettopp svar fra Departementenes servicesenter (DSS) på mitt spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i vår avtale med Smartcom.

Vennlig hilsen

Mette Haga Nielsen
Fung. seksjonssjef

Departementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

Mobil 93 09 83 51
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.