Petter Reinholdtsen

BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
16th November 2012

Onsdag i denne uka annonserte Fornyingsdepartementet at de har inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om hvorfor jeg ikke vil ha BankID — jeg ikke stoler nok på en bank til å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.

Jeg har derfor valgt å bruke Skandiabanken (det er flere banker som ikke krever BankID, se Wikipedia for en liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

Når en i tillegg fra oppslag i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: postmottak (at) fad.dep.no
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs pressemelding[2].

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid >
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av innlogging med BankID.

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv informasjon om meg.

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre på både "min" offentlige og private nøkkel.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
Debian Edu interview: Angela Fuß
14th November 2012

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux community. I am running short on people willing to be interviewed, so if you know about someone I should interview, Please send me an email. After asking for many months, I finally managed to lure another one of the people behind the German "IT-Zukunft Schule" project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm welcome to Angela Fuß. :)

Who are you, and how do you spend your days?

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.

At the moment - because of our little baby - I am spending most of the day by being a caring and organising mom for all the kids. Besides that I am really involved into and occupied with several inner growth processes: New born souls always bring the whole familiar system into movement and that needs time and focus ;-). We are also in the middle of buying a house and moving to it.

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for nature conservation. I am doing public relation work there. Besides that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer relationship management and the communication processes in the project.

Since 2001 I constantly have been training myself in communication and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener and a yoga teacher.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

I fell in love with Mike ;-).

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for their IT environment. Often when Mike came home from working at the newly founded school I found myself listening to his complaints about several points where the communication with the schools head or the teachers did not work. So we were clear that he would not work for one more school if we did not set up a structure for communication between him, the schools head, the teachers, the students and the parents.

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we started to get an overview of free software solutions suitable for schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building networks of people and in being in communication we dived into Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern Germany.

For information about our school project you can read the interview with Mike Gabriel.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

First I have to say: I cannot answer this question technically. My answer comes rather from a social point of view.

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large and strong international community of Debian Developers in the background which is very alive and connected over mailinglists, blogs and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If something does not work they will somehow fix it. All is well ;-). This is of course a user experience. What I also get as a big advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and works with it can also contribute to it - that includes students, teachers, parents...

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

I will answer this question relating to the internal structure of Skolelinux / Debian Edu.

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between the group of developers for Debian Edu and the people who make the marketing, that means the people that bring Skolelinux to the schools. There is a lack of communication between these two groups and I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a democracy or some kind of hierarchical project structure would be good and helpful. I am also missing some kind of contact between the Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international level. I think it would be good if there was more sharing between the different countries using Skolelinux / Debian Edu.

Which free software do you use daily?

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of my N900 running with Maemo.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get schools to use Free Software. We have written a detailed concept for that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the strategy has three crucial pillars:

Tags: debian edu, english, intervju.
RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
11th November 2012

Leste nettopp Digiartikkel om Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av fingeravtrykksløsningen de lager:

Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren sveiper en innrullert finger over sensoren.

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de som har testet, f.eks. Chris Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter De forente Arabiske Emirater av at de har verdens største biometriske database, der databasen inneholder 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

Tags: norsk, personvern.
59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
5th November 2012

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs FiksGataMi. Med 59 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra NUUGs wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive brukere av FiksGataMi? Se en tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
4th November 2012

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) releasing a report (PDF) about virtual currencies and bitcoin. It is interesting to see how a member of the bitcoin community receive the report. As for the future, I suspect the central banks and the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid competition. My thoughts go to the Wörgl experiment with negative inflation on cash which was such a success that it was terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful alternative would be a threat to the current money system and gain powerful forces to work against it.

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered that the community already seem to have experienced its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given how members of "small" communities tend to trust each other. I guess enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere wealth is available.

Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet.
Ode til Frikanalen...
2nd November 2012

I 2009 bidro vi i NUUG til at Frikanalen ble tilgjengelig i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av kanalens begrensede midler.

Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte til Frikanalen. Mens det i statsbudsjettet for 2012 sto følgende (side 55):

Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg.

Så har kulturdepartementet kuttet all støtte for 2013:

Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over det Stortinget skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant annet om «åpne kanaler»:

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.

Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel «Hvor åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

Tags: frikanalen, norsk, nuug.
12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
26th October 2012

I work at the University of Oslo looking after the computers, mostly on the unix side, but in general all over the place. I am also a member (and currently leader) of the NUUG association, which in turn make me a member of USENIX. NUUG is an member organisation for us in Norway interested in free software, open standards and unix like operating systems, and USENIX is a US based member organisation with similar targets. And thanks to these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine ;login: in the mail several times a year. The magazine is great, and I read most of it every time.

In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an article by Stuart Kendrick from Fred Hutchinson Cancer Research Center titled "What Takes Us Down" (longer version also available from his own site), where he report what he found when he processed the outage reports (both planned and unplanned) from the last twelve years and classified them according to cause, time of day, etc etc. The article is a good read to get some empirical data on what kind of problems affect a data centre, but what really inspired me was the kind of reporting they had put in place since 2000.

The centre set up a mailing list, and started to send fairly standardised messages to this list when a outage was planned or when it already occurred, to announce the plan and get feedback on the assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the article: First the unplanned outage:

Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
Severity:    Critical (Unplanned)
Start: 	     Monday, May 7, 2012, 11:58
End: 	     Monday, May 7, 2012, 12:38
Duration:    40 minutes
Scope:	     Exchange 2003
Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
             a cluster failover.

User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
Technician:  [xxx]
Next the planned outage:
Subject:     H Building Switch Upgrades
Severity:    Major (Planned)
Start:	     Saturday, June 16, 2012, 06:00
End:	     Saturday, June 16, 2012, 16:00
Duration:    10 hours
Scope:	     H2 Transport
Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
	     stations. We will replace these with newer Catalyst
	     4510s.
User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
     	     this work. Afterward, they will have gigabit
     	     connectivity.
Technician:  [xxx]

He notes in his article that the date formats and other fields have been a bit too free form to make it easy to automatically process them into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time format listed above). There are also other issues with the format that could be improved, read the article for the details.

I find the idea of standardising outage messages seem to be such a good idea that I would like to get it implemented here at the university too. We do register planned changes and outages in a calendar, and report the to a mailing list, but we do not do so in a structured format and there is not a report to the same location for unplanned outages. Perhaps something for other sites to consider too?

Tags: english, nuug, standard.
Amazon steal books from customer and throw out her out without any explanation
22nd October 2012

A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of how Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account and refuse to tell the customer why. If a real book store did this to a customer, it would be called breaking into private property and theft. The story has spread around the net today. A bit more background information is available in Norwegian from digi.no. It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used this way, as it has been warned about such abuse since DRM was introduced many years back. And Amazon proved in 2009 that it was willing to break into customers equipment and remove the books people had bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the customers who had bought it. From the official comments, it even sounded like Amazon would never do that again. And here we are, three years later.

And thought this action is against Norwegian regulations and law, it is according to the terms of use as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to Norwegian laws. It is just yet another example of unacceptable terms of use on the web, and how they are used to remove customer rights.

Luckily for electronic books, there are alternatives without unacceptable terms. For example Project Gutenberg (about 40,000 books), Project Runenberg (1,652 books) and The Internet Archive (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which can read by anyone and shared with anyone.

Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon restored the account of the user, as reported by digi.no and NRK. Apparently public pressure work. The story from Martin have seen several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite a lot, and is still drawing a lot of attention. But even when the account is restored, the fundamental problem still exist. I recommend reading two opinions from Simon Phipps and Glen Moody if you want to learn more about the fundamentals and more details about the original story.

Tags: english, opphavsrett, personvern.
The fight for freedom and privacy
18th October 2012

Civil liberties and privacy in the western world are going down the drain, and it is hard to fight against it. I try to do my best, but time is limited. I hope you do your best too. A few years ago I came across a marvellous drawing by Clay Bennett visualising some of what is going on.

«They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.» - Benjamin Franklin

Do you feel safe at the airport? I do not. Do you feel safe when you see a surveillance camera? I do not. Do you feel safe when you leave electronic traces of your behaviour and opinions? I do not. I just remember the Panopticom, and can not help help to think that we are slowly transforming our society to a huge Panopticom on our own.

Tags: english, personvern, sikkerhet, surveillance.
57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
17th October 2012

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 57 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert liste og kart er tilgjengelig fra NUUGs wiki.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

Tags: fiksgatami, norsk.

RSS feed

Created by Chronicle v4.4