Petter Reinholdtsen

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux community. I am running short on people willing to be interviewed, so if you know about someone I should interview, Please send me an email. After asking for many months, I finally managed to lure another one of the people behind the German "IT-Zukunft Schule" project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm welcome to Angela Fuß. :)

Who are you, and how do you spend your days?

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.

At the moment - because of our little baby - I am spending most of the day by being a caring and organising mom for all the kids. Besides that I am really involved into and occupied with several inner growth processes: New born souls always bring the whole familiar system into movement and that needs time and focus ;-). We are also in the middle of buying a house and moving to it.

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for nature conservation. I am doing public relation work there. Besides that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer relationship management and the communication processes in the project.

Since 2001 I constantly have been training myself in communication and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener and a yoga teacher.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

I fell in love with Mike ;-).

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for their IT environment. Often when Mike came home from working at the newly founded school I found myself listening to his complaints about several points where the communication with the schools head or the teachers did not work. So we were clear that he would not work for one more school if we did not set up a structure for communication between him, the schools head, the teachers, the students and the parents.

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we started to get an overview of free software solutions suitable for schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building networks of people and in being in communication we dived into Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern Germany.

For information about our school project you can read the interview with Mike Gabriel.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

First I have to say: I cannot answer this question technically. My answer comes rather from a social point of view.

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large and strong international community of Debian Developers in the background which is very alive and connected over mailinglists, blogs and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If something does not work they will somehow fix it. All is well ;-). This is of course a user experience. What I also get as a big advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and works with it can also contribute to it - that includes students, teachers, parents...

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

I will answer this question relating to the internal structure of Skolelinux / Debian Edu.

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between the group of developers for Debian Edu and the people who make the marketing, that means the people that bring Skolelinux to the schools. There is a lack of communication between these two groups and I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a democracy or some kind of hierarchical project structure would be good and helpful. I am also missing some kind of contact between the Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international level. I think it would be good if there was more sharing between the different countries using Skolelinux / Debian Edu.

Which free software do you use daily?

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of my N900 running with Maemo.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get schools to use Free Software. We have written a detailed concept for that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the strategy has three crucial pillars:

• We really take time to get what sort of stories, questions and concerns the schools head and the teachers have about using different kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
• Our solution for schools is never just technical. In the centre are always the people who are going to use the software. From the very beginning of the planning for a school, we tell the schools head that they are paying us not only for a technical solution for their school, they also pay us for leading all the communication processes needed. If they do not want that, we are not working with them because we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
• Another focus lies in the training of teachers and students in co-administrating the IT-System at their school. They start getting in contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the offer to become more and more independent from us.

Leste nettopp Digiartikkel om Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av fingeravtrykksløsningen de lager:

Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren sveiper en innrullert finger over sensoren.

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de som har testet, f.eks. Chris Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter De forente Arabiske Emirater av at de har verdens største biometriske database, der databasen inneholder 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs FiksGataMi. Med 59 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra NUUGs wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive brukere av FiksGataMi? Se en tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) releasing a report (PDF) about virtual currencies and bitcoin. It is interesting to see how a member of the bitcoin community receive the report. As for the future, I suspect the central banks and the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid competition. My thoughts go to the Wörgl experiment with negative inflation on cash which was such a success that it was terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful alternative would be a threat to the current money system and gain powerful forces to work against it.

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered that the community already seem to have experienced its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given how members of "small" communities tend to trust each other. I guess enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere wealth is available.

I 2009 bidro vi i NUUG til at Frikanalen ble tilgjengelig i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av kanalens begrensede midler.

Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte til Frikanalen. Mens det i statsbudsjettet for 2012 sto følgende (side 55):

Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg.

Så har kulturdepartementet kuttet all støtte for 2013:

Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over det Stortinget skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant annet om «åpne kanaler»:

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.

Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel «Hvor åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.