Petter Reinholdtsen

Den norske tjenesten Offentlig Elektronisk Postjournal er en samlet webtjeneste som gir borgerne innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen oppdatert.

Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er et 261 år gammelt hemmeligstemplet dokument ført i postjournalen til Forsvarsdepartementet 2014-04-23.

Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se nærmere på om det kan bli bedre?

A few days ago, the Free Software Foundation announced a new video explaining Free software in simple terms. The video named User Liberation is 3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a way to explain what Free Software is all about. Unfortunately several of the people I know do not understand English and Spanish, so it did not make sense to show it to them.

But today I was told that English subtitles were available and set out to provide Norwegian Bokmål subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made available in a git repository provided by Github. Please let me know if you find errors or have improvements to the subtitles.

Før jul lot jeg meg fascinere over Microsoft og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, og ba skolen og Microsoft om innsyn i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å presentere her.

Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i forkant av lær kidsa koding-arrangementet:

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Ruseløkka skole

Til elever og foresatte i 5. klasse

Lær kidsa koding

Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere lese mer på; http://www.kidsakoder.no/

"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge, som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til at ditt barn blir filmet.

Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil eleven likevel kunne delta i "kodetimen"

Ta kontakt dersom noe er uklart!

Med vennlig hilsen

Merete Hansen
Rektor

Jon Hesle
undervisningsinspektør

---

Samtykke til bruk av video og bilder fra ”Hour of Code”

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på vederlag for slik bruk.
3. Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i løpet av elevens deltagelse.
4. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte: Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge; [epostadresse fjernet fra bloggen]
5. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller foresatt.

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
Dato: ________________________

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 år)

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
Forelder/foresattes signatur: ___________________

Og her er den oppdaterte erklæringen:

Samtykke til bruk av video og bilder
fra ”Hour of Code”

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo.
2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og undervisning av elever.
3. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra bloggen].
4. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller foresatt.

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
Dato: ________________________

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 år)

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
Forelder/foresattes signatur: ___________________

Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet. Heldigvis!

Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.

Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning

Det er fascinerende å lese hvordan overvåkningen av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått for liten oppmerksomhet.

Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk «Android IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for befolkningen.

Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt at slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har ledet både CIA og NSA, innrømmet at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler forteller hvor verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for innsamling av metadata enn avlytting.

Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik utstyr.

Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen
Medlem i foreningen NUUG

Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, SnoopSnitch, som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.

I am very happy that we in the Norwegian Unix User group (NUUG), spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from mySociety, finally managed to upgrade the code base for the Norwegian version of FixMyStreet. This was the first major update since 2011. The refurbished FiksGataMi is already live, and seem to hold up the pressure. The press release and announcement went out this morning.

FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily report problems with public infrastructure to the responsible authorities. Think of it as a shared mail client with map support, allowing everyone to see what already was reported and comment on the reports in public.

Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding (LKK), som jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i fjor og i år.

Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.

Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:

«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.

Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.

I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag ettermiddag.

I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør bruken av opptakene.

Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken ikke er kommersiell.

Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste at dette har inntruffet.

Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste for oss: å lære kidsa å kode.»

Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt tiltak.

Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten å måtte akseptere urimelige vilkår.

Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

So, Sony caved in (according to Rob Lowe) and demonstrated that America lost its first cyberwar (according to Newt Gingrich). It should not surprise anyone, after the whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA and their allies for many years have done their best to make sure the technology used by its citizens is filled with security holes allowing the secret services to spy on its own population. No one in their right minds could believe that the ability to snoop on the people all over the globe could only be used by the personnel authorized to do so by the president of the United States of America. If the capabilities are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are being used to bring Sony on its knees.

I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next cyber war too, given how eager the western intelligence communities (and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to be to continue its current dragnet surveillance practice.

There is a reason why China and others are trying to move away from Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever tax haven Microsoft is using these days to collect the majority of its income. :)

Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på hemmelighetene sine?

I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om hva Microsoft har foreslått at foreldre går med på for å la ungene delta på Lær kidsa koding på skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Per Anders Torvik Langerød tok opp saken opp under bystyrets muntlige spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler grunnleggende personverntrening.

Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:

«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i løpet av elevens deltagelse.»

Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.

Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen? Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen flere signerer på den.

Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske noen av foreningen NUUGs medlemmer hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn på livet som bidragsyter her.

For noen dager siden annonserte Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på å oversette til norsk:

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket til filmselskapet.

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske vernetiden på Lovdata og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved tilgjengeliggjøring.

I følge nettstedet The Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt æren for denne kortfilmen:

Regissør

Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037

Animasjon

Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053

Kamera

Mike Marcus (?-?)

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

By now, it is well known that Debian Jessie will not be using sysvinit as its boot system by default. But how can one keep using sysvinit in Jessie? It is fairly easy, and here are a few recipes, courtesy of Erich Schubert and Simon McVittie.

If you already are using Wheezy and want to upgrade to Jessie and keep sysvinit as your boot system, create a file /etc/apt/preferences.d/use-sysvinit with this content before you upgrade:

Package: systemd-sysv
Pin: release o=Debian
Pin-Priority: -1

This file content will tell apt and aptitude to not consider installing systemd-sysv as part of any installation and upgrade solution when resolving dependencies, and thus tell it to avoid systemd as a default boot system. The end result should be that the upgraded system keep using sysvinit.

If you are installing Jessie for the first time, there is no way to get sysvinit installed by default (debootstrap used by debian-installer have no option for this), but one can tell the installer to switch to sysvinit before the first boot. Either by using a kernel argument to the installer, or by adding a line to the preseed file used. First, the kernel command line argument:

preseed/late_command="in-target apt-get install --purge -y sysvinit-core"

Next, the line to use in a preseed file:

d-i preseed/late_command string in-target apt-get install -y sysvinit-core

One can of course also do this after the first boot by installing the sysvinit-core package.

I recommend only using sysvinit if you really need it, as the sysvinit boot sequence in Debian have several hardware specific bugs on Linux caused by the fact that it is unpredictable when hardware devices show up during boot. But on the other hand, the new default boot system still have a few rough edges I hope will be fixed before Jessie is released.

Update 2014-11-26: Inspired by a blog post by Torsten Glaser, added --purge to the preseed line.