Petter Reinholdtsen

Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable have been migrated to using dependency based boot sequencing. This conclude work me and others have been doing for the last three days. It feels great to see this finally part of the default Debian installation. Now we just need to weed out the last few problems that are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.

The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and fixing the more fundamental problem of handing the event based non-predictable kernel in the early boot.

After several years of frustration with the lack of activity from the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to take over the package and become the new upstream. The number of patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the lack of synchronization between the distribution made it hard to keep the package up to date.

On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe and Fedora), based on the patches currently in use in these distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new upstream project at Savannah, and continue development there. The project is registered and currently waiting for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is approved, we will import the old versions from svn and continue working on the future release.

It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.

For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs wiki, direkte tilgjengelig via "Referansekatalogen v2.0 - Oppsummering av høring" og "Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - UTKAST".

Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra politidirektoratet om patentproblemer i Theora).

Jeg ble glad da regjeringen annonserte versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, men trist da jeg leste hva som faktisk var vedtatt etter høringen. De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og lyden.

Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte mot dette i sin høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.

I Microsoft sin høringsuttalelse til forslag til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, lirer de av seg følgende FUD-perle:

"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne standarder."

De vokter seg vel for å nevne den anerkjente standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som IETF står bak. Ogg er spesifisert i RFC 3533, og er uten tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er RFC 5215. Theora er under standardisering via IETF, med siste utkast publisert 2006-07-21 (riktignok er dermed teksten ikke skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da jeg ikke finner tegn til at spesifikasjonen tilgjengelig på web er på tur via noen standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite til FLAC.

Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå misvisende påstander etter i sømmene.

I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu funded developer gathering. It was quite productive. We also discussed the future of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot issues introduced by the Linux kernel becoming more and more asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and upstart might be a good way forward. Time will show.

Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot process in Debian. All of these should be applied to get a quick boot:

• Use dash as /bin/sh.
• Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware clock is in UTC.
• Install and activate the insserv package to enable dependency based boot sequencing, and enable concurrent booting.

These points are based on the Google summer of code work done by Carlos Villegas.

Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds from the boot sequence. It depend on very correct dependency declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start using this.

On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be possible to run a of them in the same process. A quick way to test this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; insserv'. Will need to test if that work. :)

Aftenposten melder at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det derimot rapporter om at tallene har vært endret på tur mot opptellingen, ikke etter at tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan stemmene har vært oppbevart.

Universitetet i Oslo derimot, har ikke forstått verdien av å kunne kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble innført.

Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet over Internet kan spore hvem som stemmer hva (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?

En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av uttalelsene som er kommet inn til høringen om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder. Blant annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke bidrar positivt.

Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen dager siden kom siste rapport, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, BSA höftade Sverigesiffror, oppsummeres slik:

I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.

Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er BSA piracy figures need a shot of reality og Does The WIPO Copyright Treaty Work?

Fant lenkene via oppslag på Slashdot.

For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.

Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som er tilgjengelig i eksporten.

Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.

Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via ham.

Høres dette interessant ut, besøk mineserier.no og ta en titt.