Petter Reinholdtsen

I work at the University of Oslo looking after the computers, mostly on the unix side, but in general all over the place. I am also a member (and currently leader) of the NUUG association, which in turn make me a member of USENIX. NUUG is an member organisation for us in Norway interested in free software, open standards and unix like operating systems, and USENIX is a US based member organisation with similar targets. And thanks to these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine ;login: in the mail several times a year. The magazine is great, and I read most of it every time.

In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an article by Stuart Kendrick from Fred Hutchinson Cancer Research Center titled "What Takes Us Down" (also available from his own site), where he report what he found when he processed the outage reports (both planned and unplanned) from the last twelve years and classified them according to cause, time of day, etc etc. The article is a good read to get some empirical data on what kind of problems affect a data centre, but what really inspired me was the kind of reporting they had put in place since 2000.

The centre set up a mailing list, and started to send fairly standardised messages to this list when a outage was planned or when it already occurred, to announce the plan and get feedback on the assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the article: First the unplanned outage:

Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
Severity:    Critical (Unplanned)
Start: 	     Monday, May 7, 2012, 11:58
End: 	     Monday, May 7, 2012, 12:38
Duration:    40 minutes
Scope:	     Exchange 2003
Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
             a cluster failover.

User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
Technician:  [xxx]

Subject:     H Building Switch Upgrades
Severity:    Major (Planned)
Start:	     Saturday, June 16, 2012, 06:00
End:	     Saturday, June 16, 2012, 16:00
Duration:    10 hours
Scope:	     H2 Transport
Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
	     stations. We will replace these with newer Catalyst
	     4510s.
User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
     	     this work. Afterward, they will have gigabit
     	     connectivity.
Technician:  [xxx]

He notes in his article that the date formats and other fields have been a bit too free form to make it easy to automatically process them into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time format listed above). There are also other issues with the format that could be improved, read the article for the details.

I find the idea of standardising outage messages seem to be such a good idea that I would like to get it implemented here at the university too. We do register planned changes and outages in a calendar, and report the to a mailing list, but we do not do so in a structured format and there is not a report to the same location for unplanned outages. Perhaps something for other sites to consider too?

A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of how Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account and refuse to tell the customer why. If a real book store did this to a customer, it would be called breaking into private property and theft. The story has spread around the net today. A bit more background information is available in Norwegian from digi.no. It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used this way, as it has been warned about such abuse since DRM was introduced many years back. And Amazon proved in 2009 that it was willing to break into customers equipment and remove the books people had bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the customers who had bought it. From the official comments, it even sounded like Amazon would never do that again. And here we are, three years later.

And thought this action is against Norwegian regulations and law, it is according to the terms of use as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to Norwegian laws. It is just yet another example of unacceptable terms of use on the web, and how they are used to remove customer rights.

Luckily for electronic books, there are alternatives without unacceptable terms. For example Project Gutenberg (about 40,000 books), Project Runenberg (1,652 books) and The Internet Archive (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which can read by anyone and shared with anyone.

Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon restored the account of the user, as reported by digi.no and NRK. Apparently public pressure work. The story from Martin have seen several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite a lot, and is still drawing a lot of attention. But even when the account is restored, the fundamental problem still exist. I recommend reading two opinions from Simon Phipps and Glen Moody if you want to learn more about the fundamentals and more details about the original story.

Civil liberties and privacy in the western world are going down the drain, and it is hard to fight against it. I try to do my best, but time is limited. I hope you do your best too. A few years ago I came across a marvellous drawing by Clay Bennett visualising some of what is going on.

«They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.» - Benjamin Franklin

Do you feel safe at the airport? I do not. Do you feel safe when you see a surveillance camera? I do not. Do you feel safe when you leave electronic traces of your behaviour and opinions? I do not. I just remember the Panopticom, and can not help help to think that we are slowly transforming our society to a huge Panopticom on our own.

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 57 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert liste og kart er tilgjengelig fra NUUGs wiki.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de avsnitt nummer to i «Vilkår for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? Avsnittet lyder slik:

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix skal håndteres og vil avgjøres.»

Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i Norge).

«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»

En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot sine kunder.

Oppdatering 2012-10-18: Både Aftenposten, NRK og Teknofil har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix' brukervilkår», siterer Aftenposten. Og Aftenposten melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i dette.

NRKs program Folkeopplysningen har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har forsøkt å samle alle debattinnleggene her.

• 2012-10-16 Sukkerpiller og silkehansker - fritanke.no.
• 2012-10-15 «Vitenskapelig» mobbing - aftenbladet.no
• 2012-10-14 Alternativt på alvor - aftenposten.no
• 2012-10-12 Folkeopplysningen gjør ting de bør - dagbladet.no
• 2012-10-12 Resirkulert vitenskapsrelativisme - morgenbladet.no
• 2012-10-12 «Vitenskaplig» mobbing av alternativ medisin - verdidebatt.no
• 2012-10-12 «One may throw sand in the bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen» - skepsis.no blogg
• 2012-10-12 Kvakksalveriets apologet - morgenbladet.no
• 2012-10-09 - Vår bransje trenger å kvalitetssikres - nordlys.no
• 2012-10-09 Rett og slett et pinlig program - oa.no
• 2012-10-06 Raser mot NRK-program - rb.no
• 2012-10-05 Den nye entydigheten - morgenbladet.no
• 2012-10-05 Folkeopplysning eller heksejakt? - dagbladet.no
• 2012-10-04 NRK-programleder: - Vi har ikke prøvd å drite ut noen - aftenposten.no
• 2012-10-04 Ondskapsfull harselas - aftenposten.no
• 2012-10-03 Andreas Wahl gjør ting han ikke kan - dagbladet.no
• 2012-10-01 Unngå skyttergravskrig - nrk.no
• 2012-09-29 Et skeptisk forsvar for det alternative - aftenposten.no
• 2012-09-27 Ekte placebo - morgenbladet.no
• 2012-09-27 Folkeopplysning med galt utgangspunkt - nrk.no
• 2012-09-27 Folkeopplysningen: Akupunkturforeningen pynter på sannheten - tjomlid.com blogg
• 2012-09-26 Avklaring om Skepsis og «Folkeopplysningen» - skepsis.no blogg
• 2012-09-24 Klager Folkeopplysningen inn for PFU - fritanke.no
• 2012-09-24 Homeopati er kommet for å bli - nrk.no
• 2012-09-24 Homeopater ble advart mot Folkeopplysningen - nrk.no
• 2012-09-22 Folkeopplysningen: Alt du trenger å vite om homeopati! - tjomlid.com blogg
• 2012-09-22 Alternativbransjen: Om tolkning og tullball - aftenbladet.no
• 2012-09-21 Mange liker å bli lurt? - aftenbladet.no
• 2012-09-17 Folkeopplysning som ironi - nrk.no
• 2012-09-11 Bortskjemt på helse - dagbladet.no
• 2012-09-06 Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling - fysio.no
• 2012-09-03 «Det blir verre før det blir bedre» - nrk.no

Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.

Jeg er en stor takk skylding til Mylder og Twitter for å ha hjulpet meg å følge debatten.

Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ behandling. Sjekk «What's the harm» for informasjon om hva som kan gå galt.

Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen "Kommuner trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner til advokater" forteller at

Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og mange skattepenge på de juridiske slagsmål.

Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater opplever dette? I følge NRK måtte Helse Nord i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon. Det har også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å fortelle.

Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05. Saken ble referert i blant annet Digi. Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til valgkampstøtte.

I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner i Holder De Ord og hos Stortinget (votering 6) viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara). Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet forslaget selv...

Oppdatering 2012-10-15: Via Twitter har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til stortingets ordbok. Hun burde kanskje heller henvist til stortingets informasjon om voteringer som forteller mer i detalj om systemet.

For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre valgte å ikke stille med alle sine representanter av behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering (2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine representanter i en votering. Fremover tror jeg alle stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.

Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet for at de nå kunne slippe å stemme.

Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)

Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen Fremover, etter å ha vært nordpå noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke leserinnlegg på nett.

To: redaksjon (at) fremover.no
Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?

Ærede redaktør

I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og billigere skolehverdag.

Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.

I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke ønsker å bygge opp egen kompetanse.

Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen
Fri programvareutvikler

Referanser:

• http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
• http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html

Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager senere, men jeg har ikke sett det selv.

Den frie norske stavekontrollen består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser, stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.

Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen. Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.

Hvis du vil bidra, følg instruksene på prosjektsidene for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten i18n-no. Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke ordboka et krav!