Petter Reinholdtsen

Entries from February 2015.

Mer allemannseie til inspirasjon og glede
6th February 2015

Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg. Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, opphavsrettens utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er 100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert år, og denne bloggposten handler om det siste.

Like over nyttår hadde pressen noen artikler om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble heldigvis stoppet av Patentstyret. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og kringkastes over det ganske land.

For noen uker siden spurte jeg folkene bak Store Norske Leksikon om de kunne gi meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra Georg Kjøll fikk jeg en fil med listen over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947. Dette gjør det mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 - 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

Neste steg kan være å slå opp navnene i Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer. Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr 2015-02-06.

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt 98).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).

Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie — heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.

Tags: norsk, opphavsrett.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6