Petter Reinholdtsen

OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
21st May 2012

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til standardkatalog v3.1 blitt publisert på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at NUUGs uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg er den fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen med sin blinde kone blant annet demonstrerte høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

Norges Blindeforbund skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende grunnlag:

Bruk av fri programvare

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er universelt utformet."

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske utfordringene som ofte må løses i samarbeid med programvareleverandør/produsent.

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og hjelpemiddelprogramvare.

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet fungerer fint også for blinde.

Tags: norsk, nuug, standard.
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
20th May 2012

Skolelinux-prosjektets musiker og mannen bak opplæringsdokumentene i Rosegarden (norsk utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å ikke ha sett noe til ham på mange år.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg ved Parken ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt musikkundervisning.

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i dette operativsystemet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til Skolelinuxprosjektet.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare de har 512 MB RAM eller mer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet kdenlive og openshot, for å nevne noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv opplevelse av bruk av fri programvare.

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få fullført en ønsket oppgave.

Eksempel:

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags dato sett at et program fungere 100% til alt.

Det programmet jeg har best erfaring til er cinelerra, men dessverre har det også tendenser og krasje av og til uten grunn.

Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, k3b, openttd og libreoffice.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie alternativer.
Tags: debian edu, intervju, norsk.
ColorHug - USB and free software based screen color calibration
18th May 2012

In january, I discovered the ColorHug, a USB dongle from Hughski to calibrate the color on a computer screen. The software required is included in Debian, and I decided back then to preorder from the next batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it should go in the mail on monday. :)

If you want to ensure the colors on the screen match the intended colors, I suggest you check out this cheap tool with free software drivers. :)

Tags: english.
Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
15th May 2012

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at Unix nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at "Unix vs. Linux = uinteressant".

I NUUG-sammenheng møter jeg av og til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene har i dag fokus på Linux.

Tags: norsk, nuug.
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
13th May 2012

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to publish another interview with the people behind Debian Edu and Skolelinux. This time it is one of our German developers, who have helped out over the years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor details get right before release.

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as certified engineer in the department for plant design and layout of an international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year I will manage the department of technical documentation at a manufacturer of automation and assembly line engineering.

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at home since 2006.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my daughter from primary school, there was a teacher sitting in the middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped him to get them booting. That was seen by the school director and she asked me if I would like to manage that the school gets all that old computers in use. I answered: "Yes".

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer running Windows98. I began to collect old computers and equipment as gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer network. I did my work at school without being payed in my spare time and with a lot of fun. About one year later the school was connected to Internet and a local area network was installed in the school building. That was the time to have a server and I knew it must be a Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and being able to do this in a transparent and economic way, without extra costs for things like licence and software. So I searched for a school server system running under Linux and I found a couple of people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I managed the IT of that school until the municipal authority took over the IT management and centralised the services for all schools in Bielefeld in December of 2006.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages for me as today.

In the past there were advantages like:

Today some of the advantages has been lost, changed or new ones came up in this way:

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Which free software do you use daily?

I use Debian stable on my home server and on my little desktop computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, screen, irssi and all the other famous and useful tools.

My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me and the whole family. I probably forgot something.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate Debian Edu into their product portfolio with use cases for different countries and areas all over the world.

Tags: debian edu, english, intervju.
Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
11th May 2012

I går ble jeg kontaktet på epost av digi.nos Eirik Rossen som lurte på om jeg hadde noen kommentarer til kartverkets pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen sitater i Digis dekning av kartverkets pressemelding.

Takk for muligheten til å kommentere.

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om tillatelse fra det offentlige.

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

Tags: kart, norsk.
Cutting it short - and picking the right tool for the job
30th April 2012

I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. But the last ones have not really been up to the task. My last cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the time, and cutting my head took forever. And the one before that did not work very well either. We have looked for something better for a while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we discovered that there are indeed better tools available. But these are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons can get them through their suppliers, but their suppliers only sell companies. The models they sell, are very different from the ones available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.

The next step was to find somewhere to buy it. This was not straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser did not want to sell anything to me. But searching for the model on the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and finally found a Danish supplier selling it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few days ago.

The instructions said it had to charge for 8 hours when we started to use it, so we left it charging over night. Normally it will only need one hour to charge. The following evening we successfully tested it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair cutter. The ones we have used until now have been hair cutter toys.

Tags: english.
NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
27th April 2012

NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld meldte nettopp at han har sendt inn NUUGs høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne høringen. Anbefaler alle å lese våre to sider med innspill.

Tags: norsk, nuug, standard.
HTC One X - Your video? What do you mean?
26th April 2012

In an article today published by Computerworld Norway, the photographer Eirik Helland Urke reports that the video editor application included with HTC One X have some quite surprising terms of use. The article is mostly based on the twitter message from mister Urke, stating:

"Drøy brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv kan jeg KUN bruke dem privat."

I quickly translated it to this English message:

"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos commercially. Although I can ONLY use them privately."

I've been unable to find the text of the license term myself, but suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I discovered with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for video. AMR is Adaptive Multi-Rate audio codec with patents which according to the Wikipedia article require an license agreement with VoiceAge. MP4 is MPEG4 with H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement with MPEG-LA.

I know why I prefer free and open standards also for video.

Tags: digistan, english, multimedia, personvern, standard, video, web.
Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
22nd April 2012

I januar i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem som har stemt hva på Stortinget enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med organisasjonen Holder de ord som arbeidet mot et lignende mål.

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er tilgjengelig via git.

Go Open i morgen lanserer NUUG sammen med Holder de ord en test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet til å ta en sniktitt.

Tags: norsk, nuug, stortinget.

RSS feed

Created by Chronicle v4.4