Petter Reinholdtsen

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) releasing a report (PDF) about virtual currencies and bitcoin. It is interesting to see how a member of the bitcoin community receive the report. As for the future, I suspect the central banks and the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid competition. My thoughts go to the Wörgl experiment with negative inflation on cash which was such a success that it was terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful alternative would be a threat to the current money system and gain powerful forces to work against it.

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered that the community already seem to have experienced its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given how members of "small" communities tend to trust each other. I guess enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere wealth is available.

I 2009 bidro vi i NUUG til at Frikanalen ble tilgjengelig i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av kanalens begrensede midler.

Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte til Frikanalen. Mens det i statsbudsjettet for 2012 sto følgende (side 55):

Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg.

Så har kulturdepartementet kuttet all støtte for 2013:

Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over det Stortinget skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant annet om «åpne kanaler»:

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.

Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel «Hvor åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

I work at the University of Oslo looking after the computers, mostly on the unix side, but in general all over the place. I am also a member (and currently leader) of the NUUG association, which in turn make me a member of USENIX. NUUG is an member organisation for us in Norway interested in free software, open standards and unix like operating systems, and USENIX is a US based member organisation with similar targets. And thanks to these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine ;login: in the mail several times a year. The magazine is great, and I read most of it every time.

In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an article by Stuart Kendrick from Fred Hutchinson Cancer Research Center titled "What Takes Us Down" (longer version also available from his own site), where he report what he found when he processed the outage reports (both planned and unplanned) from the last twelve years and classified them according to cause, time of day, etc etc. The article is a good read to get some empirical data on what kind of problems affect a data centre, but what really inspired me was the kind of reporting they had put in place since 2000.

The centre set up a mailing list, and started to send fairly standardised messages to this list when a outage was planned or when it already occurred, to announce the plan and get feedback on the assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the article: First the unplanned outage:

Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
Severity:    Critical (Unplanned)
Start: 	     Monday, May 7, 2012, 11:58
End: 	     Monday, May 7, 2012, 12:38
Duration:    40 minutes
Scope:	     Exchange 2003
Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
             a cluster failover.

User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
Technician:  [xxx]

Subject:     H Building Switch Upgrades
Severity:    Major (Planned)
Start:	     Saturday, June 16, 2012, 06:00
End:	     Saturday, June 16, 2012, 16:00
Duration:    10 hours
Scope:	     H2 Transport
Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
	     stations. We will replace these with newer Catalyst
	     4510s.
User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
     	     this work. Afterward, they will have gigabit
     	     connectivity.
Technician:  [xxx]

He notes in his article that the date formats and other fields have been a bit too free form to make it easy to automatically process them into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time format listed above). There are also other issues with the format that could be improved, read the article for the details.

I find the idea of standardising outage messages seem to be such a good idea that I would like to get it implemented here at the university too. We do register planned changes and outages in a calendar, and report the to a mailing list, but we do not do so in a structured format and there is not a report to the same location for unplanned outages. Perhaps something for other sites to consider too?

A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of how Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account and refuse to tell the customer why. If a real book store did this to a customer, it would be called breaking into private property and theft. The story has spread around the net today. A bit more background information is available in Norwegian from digi.no. It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used this way, as it has been warned about such abuse since DRM was introduced many years back. And Amazon proved in 2009 that it was willing to break into customers equipment and remove the books people had bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the customers who had bought it. From the official comments, it even sounded like Amazon would never do that again. And here we are, three years later.

And thought this action is against Norwegian regulations and law, it is according to the terms of use as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to Norwegian laws. It is just yet another example of unacceptable terms of use on the web, and how they are used to remove customer rights.

Luckily for electronic books, there are alternatives without unacceptable terms. For example Project Gutenberg (about 40,000 books), Project Runenberg (1,652 books) and The Internet Archive (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which can read by anyone and shared with anyone.

Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon restored the account of the user, as reported by digi.no and NRK. Apparently public pressure work. The story from Martin have seen several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite a lot, and is still drawing a lot of attention. But even when the account is restored, the fundamental problem still exist. I recommend reading two opinions from Simon Phipps and Glen Moody if you want to learn more about the fundamentals and more details about the original story.

Civil liberties and privacy in the western world are going down the drain, and it is hard to fight against it. I try to do my best, but time is limited. I hope you do your best too. A few years ago I came across a marvellous drawing by Clay Bennett visualising some of what is going on.

«They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.» - Benjamin Franklin

Do you feel safe at the airport? I do not. Do you feel safe when you see a surveillance camera? I do not. Do you feel safe when you leave electronic traces of your behaviour and opinions? I do not. I just remember the Panopticom, and can not help help to think that we are slowly transforming our society to a huge Panopticom on our own.

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 57 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert liste og kart er tilgjengelig fra NUUGs wiki.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de avsnitt nummer to i «Vilkår for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? Avsnittet lyder slik:

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix skal håndteres og vil avgjøres.»

Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i Norge).

«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»

En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot sine kunder.

Oppdatering 2012-10-18: Både Aftenposten, NRK og Teknofil har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix' brukervilkår», siterer Aftenposten. Og Aftenposten melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i dette.

NRKs program Folkeopplysningen har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har forsøkt å samle alle debattinnleggene her.

• 2012-10-25 Hvem bor i tomannsboliger? - morgenbladet.no
• 2012-10-18 Postmodernisme? - morgenbladet.no
• 2012-10-16 Sukkerpiller og silkehansker - fritanke.no
• 2012-10-15 «Vitenskapelig» mobbing - aftenbladet.no
• 2012-10-14 Alternativt på alvor - aftenposten.no
• 2012-10-12 Folkeopplysningen gjør ting de bør - dagbladet.no
• 2012-10-12 Resirkulert vitenskapsrelativisme - morgenbladet.no
• 2012-10-12 «Vitenskaplig» mobbing av alternativ medisin - verdidebatt.no
• 2012-10-12 «One may throw sand in the bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen» - skepsis.no blogg
• 2012-10-12 Kvakksalveriets apologet - morgenbladet.no
• 2012-10-09 - Vår bransje trenger å kvalitetssikres - nordlys.no
• 2012-10-09 Rett og slett et pinlig program - oa.no
• 2012-10-06 Raser mot NRK-program - rb.no
• 2012-10-05 Den nye entydigheten - morgenbladet.no
• 2012-10-05 Folkeopplysning eller heksejakt? - dagbladet.no
• 2012-10-04 NRK-programleder: - Vi har ikke prøvd å drite ut noen - aftenposten.no
• 2012-10-04 Ondskapsfull harselas - aftenposten.no
• 2012-10-03 Andreas Wahl gjør ting han ikke kan - dagbladet.no
• 2012-10-01 Unngå skyttergravskrig - nrk.no
• 2012-09-29 Et skeptisk forsvar for det alternative - aftenposten.no
• 2012-09-27 Ekte placebo - morgenbladet.no
• 2012-09-27 Folkeopplysning med galt utgangspunkt - nrk.no
• 2012-09-27 Folkeopplysningen: Akupunkturforeningen pynter på sannheten - tjomlid.com blogg
• 2012-09-26 Avklaring om Skepsis og «Folkeopplysningen» - skepsis.no blogg
• 2012-09-24 Klager Folkeopplysningen inn for PFU - fritanke.no
• 2012-09-24 Homeopati er kommet for å bli - nrk.no
• 2012-09-24 Homeopater ble advart mot Folkeopplysningen - nrk.no
• 2012-09-22 Folkeopplysningen: Alt du trenger å vite om homeopati! - tjomlid.com blogg
• 2012-09-22 Alternativbransjen: Om tolkning og tullball - aftenbladet.no
• 2012-09-21 Mange liker å bli lurt? - aftenbladet.no
• 2012-09-17 Folkeopplysning som ironi - nrk.no
• 2012-09-11 Bortskjemt på helse - dagbladet.no
• 2012-09-06 Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling - fysio.no
• 2012-09-03 «Det blir verre før det blir bedre» - nrk.no

Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.

Jeg er en stor takk skylding til Mylder og Twitter for å ha hjulpet meg å følge debatten.

Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ behandling. Sjekk «What's the harm» for informasjon om hva som kan gå galt.

Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert etter 2012-10-16.

Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen "Kommuner trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner til advokater" forteller at

Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og mange skattepenge på de juridiske slagsmål.

Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater opplever dette? I følge NRK måtte Helse Nord i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon. Det har også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å fortelle.

Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05. Saken ble referert i blant annet Digi. Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til valgkampstøtte.

I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner i Holder De Ord og hos Stortinget (votering 6) viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara). Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet forslaget selv...

Oppdatering 2012-10-15: Via Twitter har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til stortingets ordbok. Hun burde kanskje heller henvist til stortingets informasjon om voteringer som forteller mer i detalj om systemet.

For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre valgte å ikke stille med alle sine representanter av behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering (2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine representanter i en votering. Fremover tror jeg alle stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.

Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet for at de nå kunne slippe å stemme.

Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)