I 2009 bidro vi i NUUG til at
Frikanalen ble
tilgjengelig
i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at
vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
kanalens begrensede midler.
Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
til Frikanalen. Mens det i
statsbudsjettet
for 2012 sto følgende (side 55):
Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
i forbindelse med valg.
Så har kulturdepartementet
kuttet
all støtte for 2013:
Statsbudsjettet 2013: Frikanalen
Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.
Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
det Stortinget
skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
annet om «åpne kanaler»:
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
«Hvor
åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å
forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
