Petter Reinholdtsen

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo med tittelen "Investigation of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende oppsummering:

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important to look at the security, both for the user and for the system owner to see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of the RFID standards and it is important to see how the old standards have handled security and how it is handled in NFC. There are certain RFID systems that are already in use, which is especially close to NFC. For example is Mifare a system used in many public transportation systems as ticket and in contactless access cards. Another example is electronic passports which uses a standard which is included in NFC. Examining the security in these and also investigate the use of NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for CCC i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

Neste ut i min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet er lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre på skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX (no-machine), Kino, Rythmbox...

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å følge med på hvor de beveger seg. Historien fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå rundt med radiopeilesender på meg.

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som folk går med er radiomerking av befolkningen.

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt at Ruter sitt Flexus-kort bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at Robonor har endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID er tilgjengelig fra blant andre Open Proximity Coupling Devices-prosjektet og RFDump-prosjektet.

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters avstand.

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. wikipedia har mer om de nye biometriske passene.

The video format struggle on the web continues, and the three contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, the comments I see give me the feeling that a lot of people believe H.264 is the most supported video format in browsers, but according to the Wikipedia article on HTML5 video, this is not true. Check out the nice table of supprted formats in different browsers there. The format supported by most browsers is Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and Safari can install plugins to get it.

To me, the simple conclusion from this is that to reach most users without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser handling HTML5, one need fallback mechanisms. In NUUG, we provide first fallback to a plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example from last week.

The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is the least supported is simple. Implementing and using H.264 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 was without royalties and license terms, check out "H.264 – Not The Kind Of Free That Matters" by Simon Phipps.

A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is available from the Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a similar list for WebM nor H.264.

Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me realise that I failed to make it clear enough this text is about the <video> tag support in browsers and not the video support provided by external plugins like the Flash plugins.

Today I discovered via digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, yesterday announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone to use, I recommend having a look at the essay "H.264 – Not The Kind Of Free That Matters". It is not free of cost for creators of video tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from licensing the patents needed for H.264. Some background information on the Google announcement is available from OSnews. A good read. :)

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on the Internet. This can only be done by publishing using free and open standards, which is only possible if the web browsers provide support for these free and open standards. At the moment there seem to be two camps in the web browser world when it come to video support. Some browsers support H.264, and others support Ogg Theora and WebM (Dirac is not really an option yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for H.264 to not reach all potential viewers. Wikipedia keep an updated summary of the current browser support.

Not surprising, several people would prefer Google to keep promoting H.264, and John Gruber presents the mind set of these people quite well. His rhetorical questions provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions presenting the issues with H.264. Both are worth a read.

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This argument was covered by Simon Phipps in todays blog post, which I find to put the issue in context. To me it make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the browser while still allowing plugins.

I suspect the reason this announcement make so many people protest, is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot of money has been invested in hardware based on the belief that they could use the same video format for both broadcasting and web publishing. Suddenly this belief is shaken.

An interesting question is why Google is doing this. While the presented argument might be true enough, I believe Google would only present the argument if the change make sense from a business perspective. One reason might be that they are currently negotiating with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and Google Video would improve the negotiation position of Google. Another reason might be that Google want to save money by not having to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a video format not requiring royalties at all. A third reason might be that the Chrome development team simply want to avoid the Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. I guess time will tell.

Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided more background and information on the move it a blog post yesterday.

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. Han er styremedlem i foreningen FRISK.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i ny jobb i Narvik kommune.

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på Kubuntu.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.

I England har MySociety laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten They Work For You lar borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

Endel statistikk over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant ansvarlig.

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

Fra: Petter Reinholdtsen
Sendt: 11. januar 2011 10:42
Til: info (at) stortinget.no
Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?

Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
Stortinget?

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Svaret kom noen timer senere:

From: Postmottak Informasjonshjornet
To: Petter Reinholdtsen
Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000

Hei.
Takk for henvendelsen.

Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
funksjon.
http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/

Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
har vært behandlet i Stortinget.

Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
utskrift.

Med vennlig hilsen
Elin B. Relander Tømte
Stortingets Informasjonsseksjon
tlf 23313596

www.stortinget.no
www.tinget.no

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av FixMyStreet.

Inspirert av intervjurunden som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme med folk i Skolelinuxprosjektet. Håpet er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra til Skolelinux-prosjektet.

Først ut er nyvalgt leder i foreningen FRISK som organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger alltid flere medlemmer, så meld deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma som heter Geomatikk IKT AS, hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og Linux-veiviseren jeg har jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til FRISK sin hjemmeside.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller 2003.

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på det selv.

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks Drillpro om jeg ikke husker feil.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og Thunderbird og Evolution til e-post,

På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett å bli hektet :)

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære mer.

• Stopp DLD er en organisasjon opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme
• Det planlegges en demonstrasjon mot DLD tirsdag 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs presentasjon av semantisk web kl. 18:30.
• Stopp DLD har fått et Svarbrev fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en må regne med misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
• I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk derfor Datatilsynet ut og forklarte at DLD uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar feil.
• I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot grunnloven i Tyskland, og en artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den tyske grunnloven, men ikke den norske.
• Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. En liste er tilgjengelig fra Stoppt die Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
• Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en på datatilsynets sider.
• Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler jeg at du tar en titt på en liten video som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som kameraet tar opp. :)

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å se hva det er som sendes ut.

Boksen hadde følgende tekst:

SupraLink
Outdoor Transmitter 5.8 GHz

default channel [ ]
  identity code [ ]

VTQ Videotronik
06268 Querfurt
www.vtq.de
Made in Germany

AC 230V   [strekkode]
max 10W   84230936

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en kraftigere scanner. :)