Petter Reinholdtsen

På onsdag rakk jeg såvidt innom Oslo Open Data Forums møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder "Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også tilgjengelig som PDF fra DIFI).

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er tilgjengelig via github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker det).

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av w3cs stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin informasjon på som åpne data. Jeg har rapportert en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt med får en kopi.

A few years ago I wrote how to extract support status for your Dell and HP servers. Recently I have learned from colleges here at the University of Oslo that Dell have made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given the service tag, one can now query the Dell servers and get machine readable information about the support status. This perl code demonstrate how to do it:

use strict;
use warnings;
use SOAP::Lite;
use Data::Dumper;
my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
my $App = 'test';
my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
my ($deal, $latest, @dates);
my $s = SOAP::Lite
    -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
    -> on_action( sub { join '', @_ } )
    -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
    ;
my $a = $s->GetAssetInformation(
    SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
    SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
    SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
);
print Dumper($a -> result) ;

The output can look like this:

$VAR1 = {
          'Asset' => {
                     'Entitlements' => {
                                       'EntitlementData' => [
                                                            {
                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
                                                              'Provider' => '',
                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
                                                              'DaysLeft' => '0'
                                                            },
                                                            {
                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
                                                              'Provider' => '',
                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
                                                              'DaysLeft' => '0'
                                                            },
                                                            {
                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
                                                              'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
                                                              'Provider' => '',
                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
                                                              'DaysLeft' => '0'
                                                            }
                                                          ]
                                     },
                     'AssetHeaderData' => {
                                          'SystemModel' => 'GX620',
                                          'ServiceTag' => '8DSGD2J',
                                          'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
                                          'Buid' => '2323',
                                          'Region' => 'Europe',
                                          'SystemID' => 'PLX_GX620',
                                          'SystemType' => 'OptiPlex'
                                        }
                   }
        };

I have not been able to find any documentation from Dell about this service outside the inline documentation, and according to one comment it can have stability issues, but it is a lot better than scraping HTML pages. :)

Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If you know of one, drop me an email. :)

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the Debian Edu and Skolelinux mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the Debian Edu Squeeze version.

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed by Angela).

During the day I am part-time employed as a system administrator and part-time working as an IT consultant. The consultancy work touches free software topics wherever and whenever possible. During the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in becoming an osteopath.

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) have set up a free software project in the area of Kiel that aims at introducing free software into schools. The project's name is "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT skills with communication skills.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

While preparing our own customised Linux distribution for "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to reinvent the wheel. What schools really need is already available, people said. From this impulse we started evaluating other Linux distributions that target being used for school networks.

At the end we short-listed two approaches and compared them: a commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we went to several events and met people being responsible for marketing and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian Edu was by far much more convincing compared to the other product that got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most attractive for me personally: the perspective of collaboration within the developmental branch of the Debian Edu project itself.

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data protection experts, other IT professionals.

We came to two conclusions:

First, a technical conclusion: What schools need is available in bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup whereas most of each school's requirements could mapped by a standard IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and customisability, so that individual adaptations here and there are possible. In terms of re-distributing and rolling out such a standardised IT system for schools (a system that is still to some degree customisable) there is still a lot of work to do here locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting point.

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at all (or we missed it so far). There are several technical solutions for handling IT at schools that tend to make a good impression. What has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" tries to provide an approach for this.

Only some schools have some sort of a media concept which explains, defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) teachers, most of the workload these admin teachers get done in there spare time.

We were surprised that only a very few admin teachers were networked with colleagues from other schools. Basically, every school here around has its individual approach of providing IT equipment to teachers and students and the exchange of ideas has been quasi non-existent until 2010/2011.

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in class as a learning medium completely. Several reasons for this avoidance do exist.

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this social part of IT management in schools, so far. On our quest journey for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and they all confirmed: a holistic approach of considering IT management at schools, an approach that includes the people in place, will be new and probably a gain for all.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

There is a list of advantages: international context, openness to any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, the different installation scenarios possible (from stand-alone workstation to complex multi-server sites), the transparency within project communication, honest communication within the group of developers, etc.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Every coin has two sides:

Technically: BTS issue #311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network client installations on top of a plain vanilla Debian installation should become possible sometime in the near future, one could think about splitting the very complex package debian-edu-config into several portions (to make it easier for new developers to contribute).

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should find out more about the network of people who do the marketing for Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are there other groups like that in other countries? How can we bring these marketing people together (marketing group A with group B and all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people there being rather disconnected from the development department of Debian Edu / Skolelinux.

Which free software do you use daily?

For my daily business, I do not use commercial software at all.

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently is being integrated in Ubuntu's software center.

For communications I have my own Kolab server running using Horde as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive whiteboard.

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, enrol people.

Jeg oppdaget nylig en artikkel i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til forvaltningslovens krav.

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på kommunens potensielle lovbrudd.

A few days ago I reported how to get the support status out of Dell using an unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was discovered by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping code for HP, Dell and IBM from 2009, I got inspired and wrote a web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the support status and get a machine readable result back.

This is what it look like at the moment when asking for the JSON output:

% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
%

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add support for other vendors. The python source is available on Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

Slashdot got a story about Intel planning a TV with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to me that it would be more interesting to turn it around, and do face recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who is present on the screen, and perhaps look up their credibility, company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better evaluate what is being said and done. That would be a feature I would be willing to pay for.

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. It is the telescreen idea fetched straight out of the book 1984 by George Orwell.

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige etater.

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, summert opp ved hjelp av en Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har ytelsesproblemer pga. mengden data.

Måned	Antall
2011-07	164355
2011-08	153662
2011-09	173134
2011-10	170665
2011-11	198409
2011-12	175908
2012-01	206875
2012-02	202862
2012-03	204225
2012-04	207931
2012-05	223754

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan frekvensen beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. dag beregnet fra en Scraperwiki-database:

Etat	Frekvens	Leveringer
Norges geologiske undersøkelse	83.7527546296	1
Medietilsynet	33.7527546296	1
Departementenes servicesenter	23.8763773148	2
Kunnskapsdepartementet	15.8763773148	2
Kompetansesenter for distriktsutvikling	15.3763773148	2
Toll- og avgiftsdirektoratet	15.3763773148	2
Fredskorpset	12.5842515432	3
Statens legemiddelverk	12.1881886574	4
Utlendingsnemnda	11.5842515432	3
Politidirektoratet	10.9175848765	3
Skattedirektoratet	10.9175848765	3
Statens innkrevingssentral	10.5842515432	3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet	10.2509182099	3
Kunst i offentlige rom	10.2509182099	3

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

During my work on Debian Edu based on Squeeze, I came across some issues that should be addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my notes and provide quick summary of what I found, with a bit explanation.

• We need to rewrite our package installation framework, as tasksel changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages with dependencies like our education-* packages), and our installation system depend on tasksel tasks in /usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package installation.
• Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos foundation in place, we should use it to get single sign on with more services, and avoiding unneeded password / login questions. We should at least try to enable it for these services:
  • CUPS for admins to add/configure printers and users when using quotas.
  • Nagios for admins checking the system status.
  • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
  • LDAP for admins updating LDAP.
  • Squid for users when exam mode / filtering is active.
  • ssh for admins and users to save a password prompt.
• When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to authenticate users, we should try to block or at least limit access to use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
• Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an inconvenience when we update the debconf preseeding values.
• Fix partman-auto to allow us to abort the installation before touching the disk if the disk is too small. This is BTS report #653305 and the d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply it and upload. After this is done we need to adjust debian-edu-install to use this new hook.
• Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install time config). LTSP changed its design, and our hooks to install packages and update the configuration is most likely not going to work in Wheezy.
• Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding up KDE login on slow networks.
• Make it possible to create expired user passwords that need to change on first login. This is useful when handing out password on paper, to make sure only the user know the password. This require fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
• Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. The current command line script is not very friendly to people most familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to have it available where the admin will be looking for it..
• We should find way for Nagios to check that the DHCP service actually is working (as in handling out IP addresses). None of the Nagios checks I have found so far have been working for me.
• We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less packages to configure and consistent setup across all profiles.
• We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password when changing password using the Kerberos protocol. The hook was requested in BTS report #588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a MIT Kerberos plugin in C to get this.
• We should clean up the set of applications installed by default.
  • reduce the number of chemistry visualisers
  • consider dropping xpaint
  • and probably more?
• Some hardware need external firmware to work properly. This is mostly the case for WiFi network cards, but there are some other examples too. For popular laptops to work out of the box, such firmware need to be installed from non-free, and we should provide some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we could consider using their packages. At the moment we have some command line script to do this (one for the running system, another for the LTSP chroot).
• In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to install several and allow the admin or the user to select which one to use.
• The golearn tool from the goplay package make it easy to check out interesting educational packages. We should work on the package tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install new applications with a simple mouse click.
• The Squeeze version got half a exam solution already in place, with the introduction of iptable based network blocking, but for it to be a complete exam solution the Squid proxy need to enable filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should implement a way to easily enable this for the schools that want it, instead of the "it is documented" method of today.
• A feature used in several schools is the ability for a teacher to "take over" the desktop of individual or all computers in the room. There are at least three implementations, italc, controlaula og epoptes and we should pick one of them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is how to distribute crypto keys and how to group computers in one room and how to set up which machine/user can control the machines in a given room.
• Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we should look into providing a good solution for integrating these into the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should provide a installation profile with better touch screen support for them, or add some sync services to allow them to exchange configuration and data with the central server. This should be investigated.

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy version.

Doffin er det offentlige Norges portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte på det har jeg som et NUUG-prosjekt laget en Scraperwiki-skraper som lager en SQL-database med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men må bestilles fra hver enkelt utlyser.

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til skraping av informasjon fra Doffin, men ser i vilkårene til Doffin følgende:

Opphavsrett mv

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og kan benytte det til de formål de måtte ønske.

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at informasjonen allerede er publisert.

Aftenposten melder i dag at selgerne av gatemagasinet =Oslo er irritert på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen Folk er Folk, som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at utenlandske tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en artikkel om at selgerne av gateavisen Sorgenfri i Trondheim også utelukker utenlandske selgere.

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og referanser om temaet, fant jeg et leserbrev fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på påstander fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i Norge ekskluderes.

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å spise av markedsandelene til =Oslo.

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? H.264 og MPEG4 er jo ikke en fri og åpen standard i henhold til definisjonen til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er nødvendig, så har store aktører som NRK og regjeringen skaffet seg en slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til Departementenes Servicesenter. Forespørselen til NRK er veldig lik.

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
From: Petter Reinholdtsen
To: postmottak@dss.dep.no
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: http://www.mpeg-la.com/ >, er en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge bruksrett for MPEG og H.264.

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html >:

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED FROM MPEG LA L.L.C. SEE http://www.mpegla.com.

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har følgende klausul i følge <URL: http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf >:

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret her.

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. De siste dagene har VG (16. juni), Aftenposten Utenriks (11. juni), Aftenposten Reise (22. juni), Adressseavisa (22. juni) og Bergens Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget en kopi av den Østeriske landsbyen Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for Hong Kong (i følge VG). Til og med Slashdot har hatt en sak i dag i tillegg til en for to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for Norges del er hus i en by beskyttet i åndsverkloven som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" (§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av åndsverkloven.

Hallstatt står på UNESCOs verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de vil.

Many years ago, while studying Computer Science at the University of Tromsø, I started collecting computer related songs for use at parties. The original version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have not had time to maintain the book for a while now, and guess I should put it up on some public version control repository where others can help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help me with this, send me an email. Also let me know if there are songs missing in my book.

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to me today that I really should let all my readers share the joys of singing out load about programming, computers and computer networks. Especially now that Debconf 12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check out Petter's Computer Science Songbook.

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på min forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte avtaler

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264».

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» står følgende:

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising til dato, partar eller liknande.»

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært vanskelege å handsame for forvaltninga.»

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv om det nok skal mykje til).»

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og kirkedepartementet, og sendes til NRK.

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler for inneværende og forrige måned ligger ute på NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

Med hilsen
Dokumentarkivet i NRK
v/ Elin Brandsrud
Tel. direkte: 23 04 29 29
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
innsyn (at) nrk.no

Svaret kom i PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med MPEG-LA eller ikke...

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" sendte meg til postjournalen for 2012-06-19 og 2012-06-20 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om "a graphics system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell Sourcing Service, også omtalt på Public Tenders og Doffin. Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min forespørsel.

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra miljøet rundt Open Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med MPEG-LA er tilgjengelig på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up another interview with the people behind Debian Edu and Skolelinux. This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great helpers from Spain. His effort was the reason we added support for several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian Edu, and have all of these available in the recently published Debian Edu Squeeze version.

Who are you, and how do you spend your days?

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of ICT in schools

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux project, had been working in parallel for some years, doing very similar things, using very similar tools and with similar targets, so I decided it was time to join forces as much as possible.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

A community of highly skilled experts working together, with a really open schema of collaboration and work. I really love the concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are been used everyday inside Debian Edu.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Sometimes the differences in the implementations, laws or economical and technical resources in the different countries don't allow us to agree in the same solution for all of us, and several approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the technologies in school.

Which free software do you use daily?

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time between Iceweasel, Geany and Terminator.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I think there is not a single strategy because there are very different scenarios: schools with mixed proprietary and free environments, schools using only workstations, other schools using laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

Also the range of ages of the students is very broad and you can not use the same solutions for primary schools and secondary or even universities. So different strategies are needed.

But, looking at these differences, and looking back to the things we've done and implemented, and the places were we have spent most of our forces, I think we should focus as much as possible in free multi-platform environments, using only standards tools, and moving more and more to Internet or network solutions that could be deployed using wireless. I think we'll see more and more personal devices in the schools, devices the students and teachers will take home with them, so the solutions must be able to be taken at home and continue working there.

Den norske offentlighetsloven er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre representanter. Men de må føre journal og utlevere den på forespørsel.

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært bedre. Det finnes en felles portal for postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i stor grad ikke skjer.

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her trengs det programører. :)

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på offentlighet.no, et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

Etter at NRK nektet å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG/H.264-video etter at jeg ba om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra MPEG-LA.

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: licensing-web (at) mpegla.com
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I ask.

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: http://www.nrk.no/ >, the Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they need one, and am just curious if such agreeement exist.

The postal address is

NRK
Postbox 8500, Majorstuen
0340 Oslo
Norway

if it make it easier for you to locate such agreement.

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with MPEG-LA, and the name of these entities?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 technology in your message below, as this technology is commonly used in the transmission of video content. In that case, please allow me to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio License.

Our AVC License provides coverage for end products and video services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties associated with the end products/video they offer.

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable royalties associated with the AVC Video it distributes.

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC License for your review. You should receive the License document within the next few days.

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can be found under the "Licensees" header within the respective portion of our website. For example, you may find our list of Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly. I look forward to hearing from you again soon.

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA
5425 Wisconsin Avenue
Suite 801
Chevy Chase, MD 20815
U.S.A.
Phone: +1 (301) 986-6660 x211
Fax: +1 (301) 986-8575
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

[Ryan Rodriguez]
> Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your quick reply.

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
> License for your review. You should receive the License document
> within the next few days.

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
would send me the Internet address of to the document, it would be more
useful to me to be able to download it as an electronic document.

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
> be found under the "Licensees" header within the respective portion
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

How can I recognize the Norwegian licensees?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste min epost tidsnok.

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your message.

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond to all messages upon my return. If this is a matter that requires immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) mpegla.com)

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller kringkaste H.264-video i Norge.

Da fikk jeg nettopp svar fra Departementenes servicesenter (DSS) på mitt spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i vår avtale med Smartcom.

Vennlig hilsen

Mette Haga Nielsen
Fung. seksjonssjef

Departementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

Mobil 93 09 83 51
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av standardkatalogen, og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se høringssiden for hele teksten.

Her er forslaget i sin helhet:

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for hele offentlig sektor i forskrift om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en revisjonsvurdering av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov best.

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og § 4 nr. 2 første ledd

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn høringsuttalelser til høringen.

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese svaret fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

Tidligere leder av foreningen som organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært i media og debattert skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra Linux- og Skolelinux-verden for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, noen måneder etter at Skolelinux Squeeze-utgaven ble gitt ut.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i en del ulike IT-relaterte bedrifter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på Windows.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble forårsaket av "kreative" elever.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste av disse kjøres gjennom nettleseren.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i flere år finansiert et prosjekt som heter Found IT. Dette er et prosjekt der vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.