Tiltak som skal bedre miljøet, krever ofte store investeringer. Det blir lagt stadig mer vekt på kostnadseffektivitet ved prioritering av tiltak, blant annet ved å benytte kost-nytte analyser som beslutningsgrunnlag. Metodene er imidlertid omstridt, og miljø-organisasjoner har tradisjonelt vært mot bruken av dem. Dette kan nok i stor grad skyldes at slike analyser er blitt misbrukt i en del sammenhenger. Det har også vært en tendens til at usikkerhetene i resultatene ikke kommer klart nok fram. Når det gjelder begrensning av utslipp av stoffer som kan påvirke klimaet (for eksempel CO2), konkluderer mange økonomiske studier med at det ikke er optimalt med kraftige tiltak i nærmeste fremtid. Disse undersøkelsene baserer seg imidlertid oftest på beregninger der en ser på klimaeffekter isolert. De fleste tiltak vil også redusere utslipp av forurensninger som gir lokale skader (som på helse og materialer) og regionale skader (for eksempel knyttet til sur nedbør). Netto-kostnadene ved klimatiltak vil ofte være betydelig mindre dersom en tar hensyn til reduksjonen i utslipp av slike stoffer. Dette vil bli belyst ved et eksempel.