Petter Reinholdtsen

Many years ago, the Skolelinux / Debian Edu project initiated a student project to create a tool for making stop motion movies. The proposal came from a teacher needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", was manned by two extraordinary students and won a school award and a national aware with this great project. The project was initiated and mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman Animation studio and received feedback on how professionals would like such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by animators around the globe. But as is usual after studying, both got jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the project, and it has been lingering for a few years now. Until last year...

Last year some of the users got together with Herman, and moved the project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new name, linuxstopmotion. The name change was done to make it possible to find the project using Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I mean). I've been following the mailing list and the improvement already in place and planned for the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. Check it out. :)

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg overraske over at den så ut til å kjøre Windows 2000 Professional.

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. I følge Wikipedia og Microsoft har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet møter vi denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen av dem bruker Skolelinux i dag.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Daglig leder i Hedmark IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, Kongsvinger og Nord-Odal.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre løsninger.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp under dette.

This weekend we wrapped up and published the second release candidate for Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze. The full announcement did for some reason not make it the project announcement list, but is available from the Debian development announcement list. Check it out if you need a software solution for your school.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra nyvalgt leder i foreningen Fri programvare i Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det på like vilkår. Nå er det over 1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over en periode på 5-6 år.

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå lisensbetaling til godseid programvare.

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av PC-er.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux Foundation.

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og støttetjenester.

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter selges til kommuner.

One week delayed due to DVD build problems, we managed today to wrap up and publish the first release candidate for Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is available on the project announcement list. Check it out if you need a software solution for your school.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra et nyvalgt medlem i foreningen Fri programvare i Skolen.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede familien.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig av bakgrunn og ferdigheter.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.

Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux Software RAID, I have not lost data yet (but I was close this summer :). But once a disk is starting to behave funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to figure out how to query the disk to get the ID out.

After fumbling a bit, I found that hdparm -I will report the disk serial number, which is printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be used to look up the ID of all the failed disks:

for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
do
    printf "Failed disk $d: "
    hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
done

Putting it here to make sure I do not have to search for it the next time, and in case other find it useful.

At the moment I have two failing disk. :(

Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589

The last time I had failing disks, I added the serial number on labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able to figure out which disk to take out of the box without having to remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are mounted inside my box.

I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux Software RAID in the nagios-plugins-standard debian package would look up this value automatically, as it would make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment it only report a failure when there are no more spares left (it really should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.

New in the Squeeze version of Debian Edu / Skolelinux is the ability for clients to automatically configure their proxy settings based on their environment. We want all systems on the client to use the WPAD based proxy definition fetched from http://wpad/wpad.dat, to allow sites to control the proxy setting from a central place and make sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can change the global proxy setting by editing tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat and the change propagate to all Debian Edu clients in the network.

The problem is that some systems do not understand the WPAD system. In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a simple one, they can run arbitrary code):

function FindProxyForURL(url, host)
{
   if (!isResolvable(host) ||
       isPlainHostName(host) ||
       dnsDomainIs(host, ".intern"))
      return "DIRECT";
   else
      return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
}

to a proxy setting in the process environment looking like this:

http_proxy=http://webcache:3128/
ftp_proxy=http://webcache:3128/

To do this conversion I developed a perl script that will execute the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that would be used for http://www.debian.org/, and insert this extracted proxy URL in /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. The perl script wpad-extract work just fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the javascript code is no longer able to build because the C library it depended on is now a C++ library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to use some other javascript library currently working in Wheezy, but no known alternative is known at the moment.

This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to automatically use any proxy present and announced using the WPAD feature when it is connected to other networks. And if no proxy is announced, direct connections will be used instead.

Silently using a proxy announced on the network might be a privacy or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong proxy, you should avoid connecting to the network in question in the first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time the network setup changes.

The WPAD system is documented in a IETF draft and a Wikipedia page for those that want to learn more.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet har jeg fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med mere.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens prosjektet vokste til og utviklet seg.

Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å delta og forme sin egen datahverdag.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye versjoner.

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, Kate, Comix og Konsole. Og en hel haug andre ved behov :-)

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på MComix siden jeg så på så på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den også.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og bruker.

Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som vil ha det.