Petter Reinholdtsen

Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
15th April 2012

Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert over det som presenteres der. Her er sammendraget:

Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.

Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven er:

  • Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
  • Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?

Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i dialog med informantene.

Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken OpenOffice.org.

Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og formater.

Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».

Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med Skolelinux-søket til DUO...

Tags: debian edu, norsk.
Debian Edu interview: Andreas Mundt
15th April 2012

Behind Debian Edu and Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of setting together all the pieces. This time I present to you Andreas Mundt, who have been part of the technical development team several years. We was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set up in the recently released Debian Edu Squeeze version.

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After studying Physics I spent several years at university doing research in Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, information technology and science/technology.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu project because of my interest in education and Debian. Within the qualification/training period for the teaching, I started contributing.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

The advantages of Debian Edu are the well known name, the out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the Debian Project!

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the setup, if you need or want that. Further more, it is not easily possible to upgrade the system to a new release. It takes much too long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps because the number of developers working on the core of the code is rather small and often busy elsewhere.

The Debian LAN project might fill the use case of a more flexible system.

Which free software do you use daily?

I am only using non-free software if I am forced to and run Debian on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: Especially in combination with ignorant government employees and politicians, this works out great for the "market-leader". The school administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even free browsers do not work for the school administration. Publishers of school books provide software only for proprietary platforms.

To change this, political work is very important. Parts of the political spectrum have become aware of the problem in the last years. However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' the system. There is currently some discussion about "Open Data" and "Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have a clue about the potential of these ideas, and probably only a fraction takes them seriously. However it might slowly make free software and the philosophy behind it more known and popular.

Tags: debian edu, english, intervju.
Jeg skal på konferansen Go Open 2012
13th April 2012

Jeg har tenkt meg på konferansen Go Open 2012 i Oslo 23. april. Medlemsforeningen NUUG deler ut prisen for fremme av fri programvare i Norge der i år. Kommer du?

Tags: norsk, nuug.
Debian Edu interview: Justin B. Rye
8th April 2012

It take all kind of contributions to create a Linux distribution like Debian Edu / Skolelinux, and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big contributor to the Debian Edu Squeeze release manual.

Who are you, and how do you spend your days?

I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has occasionally been employed as a sysadmin.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only reason my name's in the credits for the documentation is that I hang around on debian-l10n-english waiting for people to mention things they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of "localisation".

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the education system.

I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up as much of my free time as I want and no more, and lets me do everything I want a computer for without ever forcing me to spend money on the latest hardware.

Which free software do you use daily?

I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other words, I use a distinctly retro sort of desktop).

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning with the people who make the decisions, but obviously if that worked you would hardly need a strategy.

Tags: debian edu, english, intervju.
Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround
6th April 2012

Recently I have spent time with Skolelinux Drift AS on speeding up a Debian Edu / Skolelinux Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the process I discovered something very surprising. The reason the KDE menu was responding slow when using it for the first time, was mostly due to the way KDE find application icons. I discovered that showing the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the ping times between the client and the server were in the range 2-20 ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that the source of these NFS calls are access(2) system calls for non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required around 230 access(2) calls.

The KDE code seem to search for icons using a list of icon directories, and the list of possible directories is large. In (almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS requests. I am not the first one to discover this. I found a KDE bug report from 2009 about this problem, and it is still unsolved.

My solution to speed up the KDE menu was to create a package kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to these icon files in one of the first directories where KDE will look for them. This cut down the number of file accesses required to find one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package publicly available, so for now it is only available on request.

The bug report mention that this do not only affect the KDE menu and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and that is not really an option at the moment.

If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu (at) lists.debian.org.

Tags: debian edu, english.
Debian Edu in the Linux Weekly News
5th April 2012

About two weeks ago, I was interviewed via email about Debian Edu and Skolelinux by Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution for schools. Check out his article Debian Edu/Skolelinux: A distribution for education if you want to learn more.

Tags: debian edu, english.
Debian Edu interview: Wolfgang Schweer
1st April 2012

Germany is a core area for the Debian Edu and Skolelinux user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.

Who are you, and how do you spend your days?

I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school "Westfalen-Kolleg Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given the opportunity to get further education in order to do the school examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This second chance is of value for those who want a better job perspective or failed to get a higher school examination being teens.

Besides teaching I was involved in developing online courses for a blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other information technology related projects. For about ten years I've been teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at the end of April this year.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

The first information about Skolelinux must have come to my attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only known to me) system at school by a well known Debian based system: Skolelinux.

Students and teachers appreciated the new system because of a better look and feel and an enhanced access to local media on thin clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI and to easily set up workstations using PXE was of very high value for the admin teachers.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! So it was a perfect choice.

Being open source, there are no license problems and so it's possible to point teachers and students to programs like OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of high value to be able to adapt parts of the system to special needs of a school and to choose where to get support for this.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Nothing yet.

Which free software do you use daily?

At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, LibreOffice.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more interested and hope to get multiplicators that way.

Tags: debian edu, english, intervju.
56 kommuner omfavner FiksGataMi
30th March 2012

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 56 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.

I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via FiksGataMi.

Tags: fiksgatami, norsk.
Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
30th March 2012

I dag har FRiSK sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av PC-tetthet på Linux-skoler:

Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet

Oslo, 30 Mars 2012

Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller dårligere enn snittet i landet.

Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i Nord-Odal:

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for pengene."

Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større PC-tetthet i skoler med Linux.

Om Skolelinux/Debian Edu

Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i Norge og verden.

Om FRiSK

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

Kontaktperson

Knut Yrvin

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

Epost: knuty at skolelinux.no
Mobil: +47 93 479 561

Referanser

Tags: debian edu, norsk.
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
28th March 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for samarbeid med andre. Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår dette for enhver pris.

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer sliter med uansett OS.

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av skrivere og annen daglig drift.

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er mer som krydder å regne.

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli en jungel å bevege seg i.

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er Bill G sine produkter.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

Tags: debian edu, intervju, norsk.

RSS feed

Created by Chronicle v4.4