blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          8th April 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
  32 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
  33 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
  34 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
  35 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
  36 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
  37 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
  38 anbefalt</a> alle å se.</p>
  39
  40 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
  41 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
  42 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
  43 mylder</a>.</p>
  44
  45 <p><ul>
  46
  47 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
  48 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
  49
  50 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
  51 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
  52
  53 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
  54 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
  55
  56 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
  57 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
  58
  59 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
  60 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
  61
  62 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
  63 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
  64
  65 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/</a>-
  66 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
  67 2014-04-08</li>
  68
  69 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
  70 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
  71
  72 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
  73 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
  74 2014-04-08</li>
  75
  76 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
  77 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
  78 reuters.com 2014-04-08</li>
  79
  80 </ul>
  81 </p>
  82
  83 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
  84 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
  85 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
  86 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
  87 innsats i prosjekter som
  88 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
  89 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
  90 noen gang.</p>
  91
  92       </div>
  93       <div class="tags">
  94
  95
  96         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  97
  98
  99       </div>
 100     </div>
 101     <div class="padding"></div>
 102
 103     <div class="entry">
 104       <div class="title">
 105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
 106       </div>
 107       <div class="date">
 108         26th March 2014
 109       </div>
 110       <div class="body">
 111         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
 112 NRK nå har bestemt seg for
 113 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
 114 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 115 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
 116 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 117 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 118 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 119 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 120 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 121 Aftenposten fra i går,
 122 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 123 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 124 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 125 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 126 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 127 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
 128 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
 129 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 130 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 131 gjenopprettet balansen.</p>
 132
 133 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 134 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
 135 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
 136 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
 137
 138       </div>
 139       <div class="tags">
 140
 141
 142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 143
 144
 145       </div>
 146     </div>
 147     <div class="padding"></div>
 148
 149     <div class="entry">
 150       <div class="title">
 151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 152       </div>
 153       <div class="date">
 154         16th March 2014
 155       </div>
 156       <div class="body">
 157         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 158 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 159 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 160 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 161 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 162 og
 163 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 164 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 165 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 166 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 167 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 168 mySociety</a> har laget tjenesten
 169 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 170 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 171 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 172 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 173 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 174 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 175 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 176 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 177 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 178 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 179 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 180 oversettelsen.</p>
 181
 182 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 183 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 184 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 185 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 186 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 187 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 188 sette opp tjenesten) på maskinen
 189 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 190 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 191 Når tjenesten lanseres vil den hete
 192 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 193 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 194 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 195
 196 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 197 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 198 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 199 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 200
 201       </div>
 202       <div class="tags">
 203
 204
 205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 206
 207
 208       </div>
 209     </div>
 210     <div class="padding"></div>
 211
 212     <div class="entry">
 213       <div class="title">
 214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
 215       </div>
 216       <div class="date">
 217          7th March 2014
 218       </div>
 219       <div class="body">
 220         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 221 NOARK5-løsning
 222 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
 223 NUUG</a> (video
 224 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
 225 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 226 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 227 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 228 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 229 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 230 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 231 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 232 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 233 PDF i arkivet).</p>
 234
 235 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 236 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 237 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 238 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 239 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 240 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
 241 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 242 noen anbefalinger:
 243
 244 <p><blockquote>
 245 <p>Hei.</p>
 246
 247 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 248 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 249 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 250 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 251 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 252 som beskrives på
 253 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
 254 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 255 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 256 behov.</p>
 257 </blockquote></p>
 258
 259 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 260 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 261 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
 262
 263 <p><blockquote>
 264 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 265 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 266 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 267 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 268 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 269 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 270 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 271 utrekk ved avlevering til depot.</p>
 272
 273 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 274 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 275 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 276 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 277 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 278 av obligatoriske krav.</p>
 279 </blockquote></p>
 280
 281 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 282 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 283 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 284 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
 285 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
 286
 287 <ul>
 288
 289 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 290 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 291
 292 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 293 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 294 2001.</li>
 295
 296 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 297 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 298 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 299
 300 </ul>
 301
 302 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 303 meg en epost hvis du har innspill.</p>
 304
 305       </div>
 306       <div class="tags">
 307
 308
 309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 310
 311
 312       </div>
 313     </div>
 314     <div class="padding"></div>
 315
 316     <div class="entry">
 317       <div class="title">
 318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
 319       </div>
 320       <div class="date">
 321         28th February 2014
 322       </div>
 323       <div class="body">
 324         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 325 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 326 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 327 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 328 tankevekkende og interessant.</p>
 329
 330 <ul>
 331
 332 <li>2013-12-21
 333 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
 334 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
 335
 336 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
 337 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
 338
 339 <li>2013-12-21
 340 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
 341 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
 342
 343 <li>2013-12-19
 344 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
 345 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 346 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
 347
 348 <li>2013-12-18
 349 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
 350 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
 351
 352 <li>2013-12-17
 353 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
 354 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
 355
 356 <li>2013-12-17
 357 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
 358 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
 359
 360 <li>2013-12-21
 361 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
 362 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
 363
 364 <li>2013-12-20
 365 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
 366 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
 367
 368 <li>2013-10-20
 369 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
 370 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
 371
 372 <li>2013-12-11
 373 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
 374 i kloakken</a> - nrk.no</li>
 375
 376 <li>2013-12-30
 377 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
 378 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
 379
 380 <li>2014-01-12
 381 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
 382
 383 <li>2014-01-09
 384 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
 385 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
 386 aftenposten.no</li>
 387
 388 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 389 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
 390 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 391 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
 392
 393 <li>2014-01-09
 394 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
 395 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
 396 aftenposten.no</li>
 397
 398 <li>2014-02-12
 399 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
 400 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 401 2015-01-31</li>
 402
 403 <li>2014-02-17
 404 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
 405 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
 406 politiken.dk</li>
 407
 408 <li>2014-02-21
 409 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
 410
 411 <li>2014-02-28
 412 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
 413 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
 414 blogg</li>
 415
 416 <li>2014-02-28
 417 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
 418 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
 419
 420 </ul>
 421
 422       </div>
 423       <div class="tags">
 424
 425
 426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 427
 428
 429       </div>
 430     </div>
 431     <div class="padding"></div>
 432
 433     <div class="entry">
 434       <div class="title">
 435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 436       </div>
 437       <div class="date">
 438         10th December 2013
 439       </div>
 440       <div class="body">
 441         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 442 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 443 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 444 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 445 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 446 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 447 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 448
 449 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 450 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 451 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 452 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 453 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 454 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 455 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 456 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 457 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 458 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 459
 460 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 461 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 462 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 463 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 464 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 465 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 466 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 467 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 468 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 469 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 470 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 471 likevel.</p>
 472
 473       </div>
 474       <div class="tags">
 475
 476
 477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 478
 479
 480       </div>
 481     </div>
 482     <div class="padding"></div>
 483
 484     <div class="entry">
 485       <div class="title">
 486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 487       </div>
 488       <div class="date">
 489         26th November 2013
 490       </div>
 491       <div class="body">
 492         <p>Jeg
 493 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 494 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 495 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 496 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 497 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 498 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 499 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 500 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 501
 502 <ul>
 503
 504 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 505
 506 <li>2013-11-25
 507   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 508   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 509
 510 <li>2013-11-25
 511   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 512   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 513
 514 <li>2013-11-25
 515   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 516   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 517
 518 <li>2013-05-29
 519   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 520   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 521
 522 <li>2013-05-23
 523   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 524   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 525
 526 <li>2013-05-22
 527   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 528   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 529
 530 <li>2013-05-15
 531   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 532   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 533
 534 </ul>
 535
 536 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 537 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 538 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 539 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 540 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 541 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 542 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 543 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 544 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 545 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 546 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 547 med universitetet.</p>
 548
 549 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 550 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 551 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 552 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 553 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 554 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 555 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 556 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 557 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 558
 559 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 560 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 561 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 562 personer som har signert.</p>
 563
 564       </div>
 565       <div class="tags">
 566
 567
 568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 569
 570
 571       </div>
 572     </div>
 573     <div class="padding"></div>
 574
 575     <div class="entry">
 576       <div class="title">
 577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 578       </div>
 579       <div class="date">
 580         22nd November 2013
 581       </div>
 582       <div class="body">
 583         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 584 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 585 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 586 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 587 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 588 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 589 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 590 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 591 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 592 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 593 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 594 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 595 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 596 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 597 prioritert med det første. </p>
 598
 599 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 600 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 601 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 602 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 603 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 604 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 605 "query in SQL":</p>
 606
 607 <p><pre>
 608 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 609        publishdate as pubDate from 'swdata'
 610    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 611    order by seq desc limit 20
 612 </pre></p>
 613
 614 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 615 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 616 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 617 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 618 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 619 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 620 oftere enn en gang hver dag.</p>
 621
 622 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 623 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 624 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 625 søkeordet
 626 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 627 programvare</a>"
 628 og søkeordet
 629 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 630 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 631 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 632 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 633 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 634
 635       </div>
 636       <div class="tags">
 637
 638
 639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 640
 641
 642       </div>
 643     </div>
 644     <div class="padding"></div>
 645
 646     <div class="entry">
 647       <div class="title">
 648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 649       </div>
 650       <div class="date">
 651         26th October 2013
 652       </div>
 653       <div class="body">
 654         <p>De siste måneders eksponering av
 655 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
 656 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 657 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 658 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 659 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 660 påvirke dem.</p>
 661
 662 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 663 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
 664 forsåvidt også
 665 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
 666 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 667 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 668 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 669 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 670 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
 671 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 672 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 673 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 674 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 675 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 676 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 677 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 678 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 679 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 680 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 681 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 682 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 683 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 684 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 685 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
 686
 687 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 688 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 689 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 690 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 691 over.</p>
 692
 693       </div>
 694       <div class="tags">
 695
 696
 697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 698
 699
 700       </div>
 701     </div>
 702     <div class="padding"></div>
 703
 704     <div class="entry">
 705       <div class="title">
 706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
 707       </div>
 708       <div class="date">
 709          8th September 2013
 710       </div>
 711       <div class="body">
 712         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 713 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 714 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 715 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 716 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 717 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 718 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 719 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 720 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 721 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 722 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 723 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 724 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 725 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 726 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 727 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 728 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 729 Se mer på
 730 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 731 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 732
 733 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 734 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 735 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 736 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 737 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 738 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 739 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 740 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 741 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 742 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 743 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 744 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 745
 746 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 747 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 748 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 749 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 750 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 751 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 752 basert på informasjon fra mine venner i
 753 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 754 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 755 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 756
 757 <style type="text/css">
 758 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 759 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 760 .ukjent { }
 761 </style>
 762
 763 <table>
 764 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 765
 766 <tr class="for"><td>1.</td>
 767 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 768 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 769
 770 <tr class="mot"><td>2.</td>
 771 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 772 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 773
 774 <tr class="mot"><td>3.</td>
 775 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 776 <td>Stemte mot DLD</td>
 777
 778 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 779 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 780 <td>Ikke til stede</td></tr>
 781
 782 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 783 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 784 <td>Ikke til stede</td></tr>
 785
 786 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 787 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 788 <td>Ikke til stede</td></tr>
 789
 790 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 791 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 792 <td>Ikke til stede</td></tr>
 793
 794 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 795 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 796 <td>Ikke til stede</td></tr>
 797
 798 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 799 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 800 <td>Ikke til stede</td></tr>
 801
 802 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 803 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 804 <td>Ikke til stede</td></tr>
 805
 806 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 807 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 808 <td>Ikke til stede</td></tr>
 809
 810 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 811 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 812 <td>Ikke til stede</td></tr>
 813
 814 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 815 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 816 <td>Ikke til stede</td></tr>
 817
 818 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 819 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 820 <td>Ikke til stede</td></tr>
 821
 822 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 823 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 824 <td>Ikke til stede</td></tr>
 825
 826 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 827 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 828 <td>Ikke til stede</td></tr>
 829
 830 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 831 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 832 <td>Ikke til stede</td></tr>
 833
 834 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 835 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 836 <td>Ikke til stede</td></tr>
 837
 838 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 839 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 840 <td>Ikke til stede</td></tr>
 841
 842 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 843 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 844 <td>Ikke til stede</td></tr>
 845
 846 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 847 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 848 <td>Ikke til stede</td></tr>
 849
 850 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 851 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 852 <td>Ikke til stede</td></tr>
 853
 854 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 855 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 856 <td>Ikke til stede</td></tr>
 857
 858 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 859 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 860 <td>Ikke til stede</td></tr>
 861
 862 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 863 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 864 <td>Ikke til stede</td></tr>
 865
 866 </table>
 867
 868 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 869
 870 <table>
 871
 872 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 873
 874 <tr class="for"><td>1.</td>
 875 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 876 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 877
 878 <tr class="for"><td>2.</td>
 879 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 880 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 881
 882 <tr class="for"><td> 3.</td>
 883 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 884 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 885
 886 <tr class="for"><td> 4.</td>
 887 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 888 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 889
 890 <tr class="for"><td> 5.</td>
 891 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 892 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 893
 894 <tr class="for"><td> 6.</td>
 895 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 896 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 897
 898 <tr class="for"><td> 7.</td>
 899 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 900 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 901
 902 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 903 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 904 <td>Ikke til stede</td></tr>
 905
 906 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 907 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 908 <td>Ikke til stede</td></tr>
 909
 910 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 911 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 912 <td>Ikke til stede</td></tr>
 913
 914 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 915 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 916 <td>Ikke til stede</td></tr>
 917
 918 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 919 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 920 <td>Ikke til stede</td></tr>
 921
 922 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 923 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 924 <td>Ikke til stede</td></tr>
 925
 926 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 927 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 928 <td>Ikke til stede</td></tr>
 929
 930 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 931 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 932 <td>Ikke til stede</td></tr>
 933
 934 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 935 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 936 <td>Ikke til stede</td></tr>
 937
 938 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 939 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 940 <td>Ikke til stede</td></tr>
 941
 942 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 943 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 944 <td>Ikke til stede</td></tr>
 945
 946 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 947 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 948 <td>Ikke til stede</td></tr>
 949
 950 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 951 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 952 <td>Ikke til stede</td></tr>
 953
 954 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 955 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 956 <td>Ikke til stede</td></tr>
 957
 958 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 959 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 960 <td>Ikke til stede</td></tr>
 961
 962 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 963 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 964 <td>Ikke til stede</td></tr>
 965
 966 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 967 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 968 <td>Ikke til stede</td></tr>
 969
 970 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 971 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 972 <td>Ikke til stede</td></tr>
 973
 974 </table>
 975
 976 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 977 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 978 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 979 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 980 hatt så langt.</p>
 981
 982
 983       </div>
 984       <div class="tags">
 985
 986
 987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 988
 989
 990       </div>
 991     </div>
 992     <div class="padding"></div>
 993
 994     <div class="entry">
 995       <div class="title">
 996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 997       </div>
 998       <div class="date">
 999          3rd June 2013
1000       </div>
1001       <div class="body">
1002         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1003 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1004 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1005 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1006 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1007 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1008 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1009 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1010 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1011 personer har signert.  Prosjektet
1012 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1013 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1014 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1015 prosjektet
1016 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1017 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1018
1019 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1020 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1021
1022 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1023 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1024
1025 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1026 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1027 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1028 tjent med å selv
1029 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1030 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1031
1032 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1033 fått med meg:</p>
1034
1035 <ul>
1036
1037 <li>2013-05-29
1038   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1039   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1040
1041 <li>2013-05-23
1042   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1043   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1044
1045
1046 <li>2013-05-22
1047   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1048   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1049
1050
1051 <li>2013-05-15
1052   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1053   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1054
1055 </ul>
1056
1057
1058
1059       </div>
1060       <div class="tags">
1061
1062
1063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1064
1065
1066       </div>
1067     </div>
1068     <div class="padding"></div>
1069
1070     <div class="entry">
1071       <div class="title">
1072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1073       </div>
1074       <div class="date">
1075         24th May 2013
1076       </div>
1077       <div class="body">
1078         <p>En ting
1079 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1080 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1081 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1082 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1083 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1084 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1085 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1086 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1087 om et intervju.</p>
1088
1089 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1090
1091 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1092 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1093 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1094 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1095 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1096 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1097 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1098 av store systemer.</p>
1099
1100 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1101
1102 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1103 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1104 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1105 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1106 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1107 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
1108 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1109 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1110 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1111 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1112 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1113 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1114 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1115 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1116 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1117 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1118 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
1119 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1120 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1121 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1122 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1123 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1124 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1125 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1126 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1127 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1128 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1129 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1130 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1131 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1132
1133 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1134 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1135 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1136 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1137 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1138
1139 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1140 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1141 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1142 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1143 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1144 dette.</p>
1145
1146 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1147
1148 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1149 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1150 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1151 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1152 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1153 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1154 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1155 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1156 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1157 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1158
1159 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1160
1161 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1162 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1163 like stor grad som for eksempel
1164 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1165 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1166 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1167 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1168 Skolelinux-prosjektet.</p>
1169
1170 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1171
1172 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1173 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1174 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1175 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1176 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1177 scripts.</p>
1178
1179 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1180 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1181
1182 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1183 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1184 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1185 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1186 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1187 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1188 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1189 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1190 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1191 betraktelig.</p>
1192
1193       </div>
1194       <div class="tags">
1195
1196
1197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1198
1199
1200       </div>
1201     </div>
1202     <div class="padding"></div>
1203
1204     <div class="entry">
1205       <div class="title">
1206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1207       </div>
1208       <div class="date">
1209         10th May 2013
1210       </div>
1211       <div class="body">
1212         <p>I fjor sommer ble jeg
1213 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1214 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1215 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1216 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1217 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1218 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1219 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1220 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1221 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1222 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1223 der jeg fant notatet som
1224 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1225 2013/1023</a>.</p>
1226
1227 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1228 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1229 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1230 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1231 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1232
1233       </div>
1234       <div class="tags">
1235
1236
1237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1238
1239
1240       </div>
1241     </div>
1242     <div class="padding"></div>
1243
1244     <div class="entry">
1245       <div class="title">
1246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1247       </div>
1248       <div class="date">
1249          1st May 2013
1250       </div>
1251       <div class="body">
1252         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1253 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1254 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1255 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1256 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1257
1258 <blockquote>
1259
1260 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1261
1262 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1263
1264 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1265
1266 <p><em>Idéen</em>
1267
1268 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1269 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1270 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1271 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1272
1273 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1274 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1275 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1276 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1277 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1278 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1279 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1280 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1281 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1282 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1283 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1284 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1285 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1286 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1287
1288 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1289 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1290 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1291
1292 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1293
1294 <ul>
1295 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1296 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1297 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1298 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1299 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1300 </ul>
1301
1302 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1303
1304 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1305 av tannlege.</p>
1306
1307 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1308 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1309
1310 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1311 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1312 kriterium.</p>
1313
1314 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1315 brukere</em></p>
1316
1317 <ul>
1318 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1319 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1320 </ul>
1321
1322 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1323
1324 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1325 samfunnsutfordringer</em></p>
1326
1327 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1328
1329 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1330
1331 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1332 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1333 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1334 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1335 hjemme eller jobb.</p>
1336
1337 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1338
1339 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1340
1341 <ul>
1342
1343 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1344 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1345 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1346
1347 <li>Kartdata,
1348 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1349 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1350
1351 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1352 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1353 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1354
1355 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1356 (data om statens satser for biltransport)</li>
1357
1358 <li>Kollektivtrafikkkart,
1359 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1360
1361 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1362 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1363
1364 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1365 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1366 </ul>
1367
1368 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1369
1370 <ul>
1371 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1372 </ul>
1373
1374 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1375 <ul>
1376 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1377 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1378 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1379 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1380 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1381 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1382 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1383 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1384 </ul>
1385
1386 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1387 <ul>
1388 <li>Arbeid og velferd</li>
1389 <li>Forbruker</li>
1390 <li>Økonomi</li>
1391 </ul>
1392
1393 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1394
1395 <p>Hele landet</p>
1396
1397 </blockquote>
1398
1399 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1400 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1401 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1402 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1403 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1404 hjemmebanen.</p>
1405
1406       </div>
1407       <div class="tags">
1408
1409
1410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1411
1412
1413       </div>
1414     </div>
1415     <div class="padding"></div>
1416
1417     <div class="entry">
1418       <div class="title">
1419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1420       </div>
1421       <div class="date">
1422         22nd April 2013
1423       </div>
1424       <div class="body">
1425         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1426 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1427 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1428 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1429 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1430 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1431 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1432 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1433 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1434
1435 <p><blockquote>
1436 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1437 at transaksjonene er anonyme.»
1438 </blockquote></p>
1439
1440 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1441 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1442 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1443 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1444 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1445 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1446 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1447 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1448
1449 <p><blockquote>
1450 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1451 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1452 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1453 </blockquote></p>
1454
1455 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1456 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1457 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1458 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1459 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1460 adressen
1461 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1462 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1463 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1464 lyset.</p>
1465
1466 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1467 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1468 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1469 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1470 planer om en slik minibank (fra
1471 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1472 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1473
1474 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1475 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1476 adresse
1477 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1478
1479       </div>
1480       <div class="tags">
1481
1482
1483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1484
1485
1486       </div>
1487     </div>
1488     <div class="padding"></div>
1489
1490     <div class="entry">
1491       <div class="title">
1492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1493       </div>
1494       <div class="date">
1495          9th April 2013
1496       </div>
1497       <div class="body">
1498         <p>For cirka en måned siden
1499 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1500 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1501 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1502 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1503 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1504 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1505
1506 <ul>
1507
1508 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1509
1510 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1511
1512 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1513
1514 </ul>
1515
1516 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1517 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1518 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1519 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1520 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1521 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1522 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1523
1524 <ul>
1525
1526 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1527
1528 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1529
1530 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1531
1532 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1533
1534 </ul>
1535
1536 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1537 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1538 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1539 fra katalogen.</p>
1540
1541       </div>
1542       <div class="tags">
1543
1544
1545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1546
1547
1548       </div>
1549     </div>
1550     <div class="padding"></div>
1551
1552     <div class="entry">
1553       <div class="title">
1554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1555       </div>
1556       <div class="date">
1557          7th April 2013
1558       </div>
1559       <div class="body">
1560         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1561 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1562 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1563 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1564 eksempel at
1565 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1566 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1567 jeg å lese
1568 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1569 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1570 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1571
1572 <p><blockquote>
1573 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1574 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1575 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1576 </blockquote></p>
1577
1578 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1579 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1580 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1581 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1582 dermed ikke ser øya. :)</p>
1583
1584 <p>I følge
1585 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1586 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1587 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1588 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1589 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1590
1591 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1592 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1593 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1594 Creative Commons-lisens.</p>
1595
1596       </div>
1597       <div class="tags">
1598
1599
1600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1601
1602
1603       </div>
1604     </div>
1605     <div class="padding"></div>
1606
1607     <div class="entry">
1608       <div class="title">
1609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1610       </div>
1611       <div class="date">
1612         27th March 2013
1613       </div>
1614       <div class="body">
1615         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1616 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1617 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1618 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1619
1620 <p><blockquote>
1621
1622 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1623
1624 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1625 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1626
1627 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1628 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1629 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1630 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1631 samme år.</p>
1632
1633 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1634 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1635 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1636 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1637
1638 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1639 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1640 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1641 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1642 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1643 liker..."</p>
1644
1645 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1646 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1647 tankekors.</p>
1648
1649 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1650 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1651 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1652
1653 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1654 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1655 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1656 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1657 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1658 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1659 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1660 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1661 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1662 lovlig vis.</p>
1663
1664 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1665 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1666 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1667 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1668 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1669 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1670 til dette.</p>
1671
1672 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1673 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1674 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1675 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1676 individets frihet og integritet.</p>
1677
1678 <p>Du finner novellen her:
1679 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1680
1681 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1682 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1683 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1684 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1685
1686 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1687
1688 <p>Thomas Gramstad
1689 <br>thomas@efn.no
1690 <br>4817 6875</p>
1691
1692 <hr>
1693
1694 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1695 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1696 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1697 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1698 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1699
1700 </blockquote></p>
1701
1702 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1703 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1704 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1705 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1706 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1707 kommersiell bruk.</p>
1708
1709       </div>
1710       <div class="tags">
1711
1712
1713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1714
1715
1716       </div>
1717     </div>
1718     <div class="padding"></div>
1719
1720     <div class="entry">
1721       <div class="title">
1722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1723       </div>
1724       <div class="date">
1725         18th March 2013
1726       </div>
1727       <div class="body">
1728         <p>I
1729 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1730 høring</a> om
1731 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1732 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1733 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1734 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1735 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1736 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1737 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1738 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1739 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1740 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1741 dokument
1742 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1743 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1744 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1745
1746 <p><blockquote>
1747 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1748 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1749 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1750 </blockquote></p>
1751
1752 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1753 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1754 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1755 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1756 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1757 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1758 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1759 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1760 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1761 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1762 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1763 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1764 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1765 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1766 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1767 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1768 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1769
1770 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1771 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1772 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1773 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1774 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1775
1776 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1777 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1778 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1779 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1780 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1781 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1782 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1783 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1784 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1785 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1786 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1787
1788       </div>
1789       <div class="tags">
1790
1791
1792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1793
1794
1795       </div>
1796     </div>
1797     <div class="padding"></div>
1798
1799     <div class="entry">
1800       <div class="title">
1801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1802       </div>
1803       <div class="date">
1804         13th March 2013
1805       </div>
1806       <div class="body">
1807         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1808 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1809 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1810 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1811 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1812 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1813 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1814 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1815 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1816 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1817 med Erik</a>.</p>
1818
1819 <p><blockquote>
1820 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1821
1822 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1823 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1824 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1825 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1826 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1827 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1828 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1829 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1830 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1831
1832 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1833 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1834 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1835 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1836 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1837 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1838 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1839 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1840 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1841 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1842 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1843 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1844 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1845 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1846 avviklingen av deres innslag.</p>
1847
1848 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1849 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1850 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1851 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1852 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1853 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1854 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1855 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1856 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1857 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1858 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1859 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1860 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1861 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1862 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1863 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1864 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1865 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1866 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1867
1868 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1869 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1870 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1871 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1872
1873 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1874 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1875 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1876 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1877
1878 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1879 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1880 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1881 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1882 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1883 og
1884 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1885 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1886 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1887
1888 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1889 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1890 dagsaktuelt innhold.</p>
1891
1892 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1893 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1894 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1895 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1896 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1897 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1898 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1899
1900 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1901 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1902 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1903 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1904 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1905 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1906 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1907 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1908 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1909 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1910 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1911 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1912
1913 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1914 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1915 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1916 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1917
1918 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1919 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1920 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1921
1922 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1923 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1924 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1925 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1926 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1927 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1928 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1929
1930 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1931 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1932 utviklere er i kopifeltet).</p>
1933
1934 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1935 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1936 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1937 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1938 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1939 søknad/spons innen det.</p>
1940
1941 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1942 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1943 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1944
1945 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1946
1947 <p>Med vennlig hilsen
1948 <br>Styret i Frikanalen</p>
1949 </blockquote></p>
1950
1951 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1952 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1953 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1954 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1955 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1956 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1957 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1958 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1959
1960 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1961 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1962 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1963 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1964
1965       </div>
1966       <div class="tags">
1967
1968
1969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1970
1971
1972       </div>
1973     </div>
1974     <div class="padding"></div>
1975
1976     <div class="entry">
1977       <div class="title">
1978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1979       </div>
1980       <div class="date">
1981         10th March 2013
1982       </div>
1983       <div class="body">
1984         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1985 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1986 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1987 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1988 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1989 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1990 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1991
1992 <ul>
1993
1994   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1995     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1996
1997   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1998     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1999     (2012-03-12)</li>
2000
2001 </ul>
2002
2003 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2004 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2005 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2006 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2007 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2008 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2009 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2010 over mange år i Norge.  </p>
2011
2012       </div>
2013       <div class="tags">
2014
2015
2016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2017
2018
2019       </div>
2020     </div>
2021     <div class="padding"></div>
2022
2023     <div class="entry">
2024       <div class="title">
2025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2026       </div>
2027       <div class="date">
2028         22nd February 2013
2029       </div>
2030       <div class="body">
2031         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2032 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2033 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2034 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2035 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2036
2037 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2038
2039 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2040 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2041 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2042 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2043 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2044 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2045 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2046 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2047 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2048 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2049 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2050 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2051 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2052
2053 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2054
2055 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2056 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2057 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2058 interesse for prosjektet.</p>
2059
2060 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2061
2062 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2063 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2064 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2065 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2066 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2067 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2068 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2069 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2070
2071 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2072
2073 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2074 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2075 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2076 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2077 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2078 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2079 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2080
2081 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2082
2083 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2084 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2085 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2086
2087 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2088 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2089
2090 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2091 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2092 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2093 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2094 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2095 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2096 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2097 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2098 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2099 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2100 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2101 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2102 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2103 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2104 mot desse fagsystema.</p>
2105
2106 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2107 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2108 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
2109
2110       </div>
2111       <div class="tags">
2112
2113
2114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2115
2116
2117       </div>
2118     </div>
2119     <div class="padding"></div>
2120
2121     <div class="entry">
2122       <div class="title">
2123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2124       </div>
2125       <div class="date">
2126         11th February 2013
2127       </div>
2128       <div class="body">
2129         <p>For et halvt år siden
2130 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2131 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2132 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2133 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2134 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2135 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2136 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2137 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2138
2139 <p><table border="1">
2140 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2141 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2142 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2143 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2144 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2145 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2146 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2147 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2148 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2149 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2150 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2151 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2152 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2153 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2154 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2155 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2156 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2157 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2158 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2159 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2160 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2161 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2162 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2163 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2164 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2165 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2166 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2167 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2168 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2169 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2170 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2171 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2172 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2173 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2174 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2175 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2176 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2177 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2178 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2179 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2180 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2181 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2182 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2183 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2184 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2185 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2186 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2187 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2188 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2189 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2190 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2191 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2192 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2193 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2194 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2195 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2196 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2197 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2198 </table></p>
2199
2200 <p>Her er tilsvarende
2201 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2202 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2203
2204 <table border="1">
2205 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2206 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2207 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2208 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2209 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2210 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2211 </table></p>
2212
2213 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2214 lenken for oppdaterte tall.</p>
2215
2216       </div>
2217       <div class="tags">
2218
2219
2220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2221
2222
2223       </div>
2224     </div>
2225     <div class="padding"></div>
2226
2227     <div class="entry">
2228       <div class="title">
2229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2230       </div>
2231       <div class="date">
2232          9th February 2013
2233       </div>
2234       <div class="body">
2235         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2236 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2237 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2238 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2239 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2240
2241 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2242 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2243 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2244 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2245 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2246 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2247 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2248 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2249
2250 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2251 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2252 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2253 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2254 Personvern</a>.</p>
2255
2256       </div>
2257       <div class="tags">
2258
2259
2260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2261
2262
2263       </div>
2264     </div>
2265     <div class="padding"></div>
2266
2267     <div class="entry">
2268       <div class="title">
2269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2270       </div>
2271       <div class="date">
2272          4th February 2013
2273       </div>
2274       <div class="body">
2275         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2276 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2277 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2278 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2279 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2280 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2281 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2282 befolkningen.</p>
2283
2284 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2285 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2286 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2287 og
2288 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2289 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2290 stoppe loven ble
2291 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2292 2012-12-06</a> (se også
2293 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2294 Ord</a>).</p>
2295
2296 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2297 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2298 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2299 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2300 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2301 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2302 tredje votering.</p>
2303
2304 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2305 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2306 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2307 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2308 Personvern</a>.</p>
2309
2310 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
2311 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2312 voteringsdata for 2010-2011.</p>
2313
2314       </div>
2315       <div class="tags">
2316
2317
2318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2319
2320
2321       </div>
2322     </div>
2323     <div class="padding"></div>
2324
2325     <div class="entry">
2326       <div class="title">
2327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
2328       </div>
2329       <div class="date">
2330          1st January 2013
2331       </div>
2332       <div class="body">
2333         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2334 siste måneden.</p>
2335
2336 <ul>
2337
2338 <li>2012-12-07
2339   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
2340   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
2341   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2342   Norge de siste månedene.</li>
2343
2344 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2345   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2346   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2347   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2348   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2349   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2350   håper protestene brer om seg.
2351
2352   <ul>
2353
2354   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
2355     blottlegger helseopplysninger</a></li>
2356
2357   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
2358     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
2359
2360   <li>2012-12-07
2361     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
2362     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
2363     holdningen til de som lager BankID.</li>
2364
2365   <li>2012-12-08
2366     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
2367       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
2368
2369   </ul>
2370
2371 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
2372
2373 <li>2012-12-11
2374   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
2375
2376 <li>2012-12-21
2377   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
2378   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2379   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
2380
2381 <li>2012-05-03
2382   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
2383   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
2384   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2385   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2386   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
2387
2388 <li>2012-12-14
2389   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
2390   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
2391
2392 <li>2012-12-18
2393   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
2394   krise av gangen, takk!</a>
2395
2396
2397 <li>2012-12-17
2398   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
2399   Et mangehodet monster</a></li>
2400
2401 <li>2011-01-12
2402   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
2403   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2404   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
2405
2406
2407 <li>2012-12-19
2408   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
2409   er barnefamilier fattige?</a></li>
2410
2411 <li>2012-12-25
2412   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2413   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2414   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2415
2416 <li>2009-05-04
2417   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2418   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2419   Olav Torvund.</li>
2420
2421 </ul>
2422
2423 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2424
2425       </div>
2426       <div class="tags">
2427
2428
2429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2430
2431
2432       </div>
2433     </div>
2434     <div class="padding"></div>
2435
2436     <div class="entry">
2437       <div class="title">
2438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2439       </div>
2440       <div class="date">
2441         19th December 2012
2442       </div>
2443       <div class="body">
2444         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2445 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2446 er referert på følgende:</p>
2447
2448 <blockquote>
2449 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2450 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2451 </blockquote>
2452
2453 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2454 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2455 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2456 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2457 til Piratpartiet</a>:</p>
2458
2459 <blockquote>
2460 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2461
2462 <table border="1">
2463 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2464 programvarepatenter</td></tr>
2465
2466 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2467 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2468 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2469 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2470 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2471 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2472 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2473 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2474 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2475 </table>
2476 </blockquote>
2477
2478 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2479 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2480 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2481 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2482 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2483 skriver han følgende:</p>
2484
2485 <blockquote>
2486 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2487 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2488 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2489 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2490 </blockquote>
2491
2492 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2493 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2494 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2495 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2496 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2497 partiet stiller til valg.</p>
2498
2499 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2500 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2501 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2502 med å
2503 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2504 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2505 korrekturlesing.</p>
2506
2507 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2508 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2509 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2510 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2511
2512 <blockquote>
2513 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2514 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2515 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2516 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2517 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2518 imot enhver reform.
2519 </blockquote>
2520
2521 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2522 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2523 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2524 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2525 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2526 misforståelse.</p>
2527
2528       </div>
2529       <div class="tags">
2530
2531
2532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2533
2534
2535       </div>
2536     </div>
2537     <div class="padding"></div>
2538
2539     <div class="entry">
2540       <div class="title">
2541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2542       </div>
2543       <div class="date">
2544         11th December 2012
2545       </div>
2546       <div class="body">
2547         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2548 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2549 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2550 (av 429 kommuner).  Siden
2551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2552 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2553 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2554 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2555 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2556 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2557 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2558 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2559 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2560 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2561 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2562 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2563 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2564
2565 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2566 brukere av FiksGataMi?  Se
2567 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2568 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2569
2570 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2571 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2572
2573       </div>
2574       <div class="tags">
2575
2576
2577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2578
2579
2580       </div>
2581     </div>
2582     <div class="padding"></div>
2583
2584     <div class="entry">
2585       <div class="title">
2586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2587       </div>
2588       <div class="date">
2589         28th November 2012
2590       </div>
2591       <div class="body">
2592         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2593 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2594
2595 <p><ul>
2596
2597 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2598 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2599 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2600 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2601
2602 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2603 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2604 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2605 "ekte navn" for å delta.</li>
2606
2607 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2608 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2609 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2610 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2611
2612 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2613 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2614 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2615 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2616
2617 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2618 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2619 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2620
2621 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2622 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2623 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2624 kvalitet.</li>
2625
2626 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2627 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2628 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2629
2630 </ul></p>
2631
2632       </div>
2633       <div class="tags">
2634
2635
2636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2637
2638
2639       </div>
2640     </div>
2641     <div class="padding"></div>
2642
2643     <div class="entry">
2644       <div class="title">
2645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2646       </div>
2647       <div class="date">
2648         27th November 2012
2649       </div>
2650       <div class="body">
2651         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2652 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2653 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2654 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2655 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2656 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2657 artikkelen at</p>
2658
2659 <blockquote>
2660 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2661 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2662 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2663 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2664 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2665 </blockquote>
2666
2667 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2668 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2669 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2670 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2671 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2672 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2673 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2674 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2675 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2676 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2677 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2678 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2679 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2680 (noe de kanskje angret på
2681 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2682 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2683 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2684 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2685 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2686 mediehus nå for tiden.</p>
2687
2688 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2689 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2690 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2691 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2692
2693 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2694 problemstillingen i sin bok
2695 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2696 kildevern</a> som ble lansert i år og
2697 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2698 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2699 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2700 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2701 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2702 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2703 mange år nå.</p>
2704
2705       </div>
2706       <div class="tags">
2707
2708
2709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2710
2711
2712       </div>
2713     </div>
2714     <div class="padding"></div>
2715
2716     <div class="entry">
2717       <div class="title">
2718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2719       </div>
2720       <div class="date">
2721         21st November 2012
2722       </div>
2723       <div class="body">
2724         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2726 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2727 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2728 beskjed om at min henvendelse har fått
2729 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2730 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2731 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2732
2733 <blockquote>
2734 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2735 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2736 <br>To: Petter Reinholdtsen
2737 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2738
2739 <p>Hei Petter,</p>
2740
2741 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2742 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2743 reservere seg på denne måten.</p>
2744
2745 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2746 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2747 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2748 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2749 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2750 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2751
2752 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2753 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2754 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2755 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2756 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2757 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2758 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2759 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2760
2761 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2762 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2763 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2764 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2765 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2766 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2767 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2768 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2769 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2770
2771 <p>Mvh
2772 <br>Stig Hornnes
2773 <br>Rådgiver - FAD</p>
2774 </blockquote>
2775
2776 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2777 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2778 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2779 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2780 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2781 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2782 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2783 steg.</p>
2784
2785 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2786 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2787 nøkkel-kryptering, eller
2788 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2789 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2790 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2791 matematikk.org</a>:</p>
2792
2793 <blockquote>
2794 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2795 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2796 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2797 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2798 </blockquote>
2799
2800 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2801 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2802 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2803 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2804 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2805 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2806 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2807 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2808 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2809 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2810
2811       </div>
2812       <div class="tags">
2813
2814
2815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2816
2817
2818       </div>
2819     </div>
2820     <div class="padding"></div>
2821
2822     <div class="entry">
2823       <div class="title">
2824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2825       </div>
2826       <div class="date">
2827         16th November 2012
2828       </div>
2829       <div class="body">
2830         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2831 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2832 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2833 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2834 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2835 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2836 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2837 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2838 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2839
2840 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2841 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2842 banker som ikke krever BankID, se
2843 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2844 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2845 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2846 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2847 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2848 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2849 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2850 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2851 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2852 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2853
2854 <p>Når en i tillegg fra
2855 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2856 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2857 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2858 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2859 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2860 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2861 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2862 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2863
2864 <p><blockquote>
2865 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2866 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2867 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2868 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2869
2870 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2871 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2872 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2873 pressemelding[2].</p>
2874
2875 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2876 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2877
2878 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2879 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2880 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2881 innlogging med BankID.</p>
2882
2883 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2884 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2885 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2886 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2887 informasjon om meg.</p>
2888
2889 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2890 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2891 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2892 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2893 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2894 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
2895
2896 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
2897
2898 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2899 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2900 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
2901 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2902 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
2903
2904 <p>--
2905 <br>Vennlig hilsen
2906 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2907 </blockquote>
2908
2909 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2910 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
2911
2912 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2913 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2914 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2915 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2916 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
2917
2918       </div>
2919       <div class="tags">
2920
2921
2922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2923
2924
2925       </div>
2926     </div>
2927     <div class="padding"></div>
2928
2929     <div class="entry">
2930       <div class="title">
2931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
2932       </div>
2933       <div class="date">
2934         11th November 2012
2935       </div>
2936       <div class="body">
2937         <p>Leste nettopp
2938 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
2939 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2940 fingeravtrykksløsningen de lager:
2941
2942 <blockquote>
2943 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2944 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2945 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2946 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2947 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2948 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2949 </blockquote>
2950
2951 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2952 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2953 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2954 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2955 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2956 som har testet, f.eks.
2957 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
2958 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2959 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2960 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2961 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2962 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
2963 Arabiske Emirater</a> av at
2964 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
2965 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
2966 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2967 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2968 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2969 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
2970
2971 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2972 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2973 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2974
2975       </div>
2976       <div class="tags">
2977
2978
2979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2980
2981
2982       </div>
2983     </div>
2984     <div class="padding"></div>
2985
2986     <div class="entry">
2987       <div class="title">
2988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2989       </div>
2990       <div class="date">
2991          5th November 2012
2992       </div>
2993       <div class="body">
2994         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2995
2996 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2997 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2998 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2999 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3000 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3001 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3002 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3003 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3004 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3005 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3006 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3007 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3008 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3009 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3010 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3011
3012 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3013 brukere av FiksGataMi?  Se
3014 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3015 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3016
3017 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3018 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3019
3020       </div>
3021       <div class="tags">
3022
3023
3024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3025
3026
3027       </div>
3028     </div>
3029     <div class="padding"></div>
3030
3031     <div class="entry">
3032       <div class="title">
3033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3034       </div>
3035       <div class="date">
3036          2nd November 2012
3037       </div>
3038       <div class="body">
3039         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3040 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3042 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3043 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3044 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3045 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3046 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3047 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3048 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3049 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3050 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3051 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3052 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3053 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3054 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3055 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3056 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3057 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3058 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3059 kanalens begrensede midler.</p>
3060
3061 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3062 til Frikanalen.  Mens det i
3063 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3064 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3065
3066 <blockquote>
3067
3068 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3069 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3070 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3071 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3072 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3073 i forbindelse med valg.
3074
3075 </blockquote>
3076
3077 <p>Så har kulturdepartementet
3078 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3079 all støtte for 2013</a>:</p>
3080
3081 <blockquote>
3082
3083 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3084 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3085
3086 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3087 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3088 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3089 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3090
3091 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3092 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3093 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3094 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3095
3096 </blockquote>
3097
3098 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3099 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3100 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3101 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3102
3103 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3104 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
3105 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
3106 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
3107 annet om «åpne kanaler»:</p>
3108
3109 <blockquote>
3110
3111 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3112 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3113 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3114 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3115 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3116 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3117 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3118 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3119 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3120 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3121 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3122 </blockquote>
3123
3124 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3125 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3126 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3127 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3128 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3129 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3130
3131       </div>
3132       <div class="tags">
3133
3134
3135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3136
3137
3138       </div>
3139     </div>
3140     <div class="padding"></div>
3141
3142     <div class="entry">
3143       <div class="title">
3144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3145       </div>
3146       <div class="date">
3147         17th October 2012
3148       </div>
3149       <div class="body">
3150         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3151
3152 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3153 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3154 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3155 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3156 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3157 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3158 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3159 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3160 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3161 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3162 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3163 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3164 liste og kart er tilgjengelig fra
3165 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3166 wiki</a>.
3167
3168 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3169 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3170
3171       </div>
3172       <div class="tags">
3173
3174
3175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3176
3177
3178       </div>
3179     </div>
3180     <div class="padding"></div>
3181
3182     <div class="entry">
3183       <div class="title">
3184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
3185       </div>
3186       <div class="date">
3187         17th October 2012
3188       </div>
3189       <div class="body">
3190         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3191 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3192 avsnitt nummer to i
3193 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3194 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3195 Avsnittet lyder slik:
3196
3197 <blockquote>
3198
3199 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3200 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3201 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3202 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3203 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3204 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3205 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3206 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3207 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3208 skal håndteres og vil avgjøres.»
3209
3210 </blockquote>
3211
3212 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3213 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3214 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3215 Norge).</p>
3216
3217 <blockquote>
3218 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3219 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3220 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3221 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3222 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3223 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3224 </blockquote>
3225
3226 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3227 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3228 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3229 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3230 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3231 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3232 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3233 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3234 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3235 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3236 sine kunder.</p>
3237
3238 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3239 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3240 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3241 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3242 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3243 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3244 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3245 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3246 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3247 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3248 dette.</p>
3249
3250       </div>
3251       <div class="tags">
3252
3253
3254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3255
3256
3257       </div>
3258     </div>
3259     <div class="padding"></div>
3260
3261     <div class="entry">
3262       <div class="title">
3263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3264       </div>
3265       <div class="date">
3266         16th October 2012
3267       </div>
3268       <div class="body">
3269         <p>NRKs program
3270 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3271 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3272 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3273 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3274 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3275 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3276 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3277
3278 <ul>
3279
3280 <li>
3281 2012-10-25
3282 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3283
3284 <li>2012-10-18
3285 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3286
3287 <li>2012-10-16
3288 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3289 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3290
3291 <li>2012-10-15
3292 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3293 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3294
3295 <li>2012-10-14
3296 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3297
3298 <li>2012-10-12
3299 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3300 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3301
3302 <li>2012-10-12
3303 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
3304 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
3305
3306 <li>2012-10-12
3307 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
3308 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
3309
3310 <li>2012-10-12
3311 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
3312 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
3313 skepsis.no blogg</li>
3314
3315 <li>2012-10-12
3316 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
3317
3318 <li>2012-10-09
3319 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
3320 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
3321
3322 <li>2012-10-09
3323 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
3324 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
3325
3326 <li>2012-10-06
3327 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
3328 NRK-program</a> - rb.no</li>
3329
3330 <li>2012-10-05
3331 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
3332 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
3333
3334 <li>2012-10-05
3335 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
3336 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
3337
3338 <li>2012-10-04
3339 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
3340 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
3341
3342 <li>2012-10-04
3343 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
3344 harselas</a> - aftenposten.no</li>
3345
3346 <li>2012-10-03
3347 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
3348 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
3349
3350 <li>2012-10-01
3351 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
3352 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
3353
3354 <li>2012-09-29
3355 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
3356 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
3357
3358 <li>2012-09-27
3359 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
3360
3361 <li>2012-09-27
3362 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
3363 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
3364
3365 <li>2012-09-27
3366 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
3367 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
3368
3369 <li>2012-09-26
3370 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
3371 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
3372
3373 <li>2012-09-24
3374 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
3375 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
3376
3377 <li>2012-09-24
3378 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
3379 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
3380
3381 <li>2012-09-24
3382 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
3383 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
3384
3385 <li>2012-09-22
3386 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3387 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
3388
3389 <li>2012-09-22
3390 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
3391 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
3392
3393 <li>2012-09-21
3394 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
3395
3396 <li>2012-09-17
3397 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
3398 som ironi</a> - nrk.no</li>
3399
3400 <li>2012-09-11
3401 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
3402 på helse</a> - dagbladet.no</li>
3403
3404 <li>2012-09-06
3405 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
3406
3407 <li>2012-09-03
3408 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
3409 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3410
3411 </ul>
3412
3413 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3414 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3415 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3416
3417 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3418 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3419 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3420 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3421
3422 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3423 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3424 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3425
3426 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3427 etter 2012-10-16.</p>
3428
3429       </div>
3430       <div class="tags">
3431
3432
3433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3434
3435
3436       </div>
3437     </div>
3438     <div class="padding"></div>
3439
3440     <div class="entry">
3441       <div class="title">
3442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3443       </div>
3444       <div class="date">
3445         15th October 2012
3446       </div>
3447       <div class="body">
3448         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3449 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3450 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3451 til advokater</a>" forteller at</p>
3452
3453 <p><blockquote>
3454 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3455 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3456 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3457 </blockquote></p>
3458
3459 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3460 opplever dette?  I følge NRK måtte
3461 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3462 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3463 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3464 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3465 fortelle.</p>
3466
3467       </div>
3468       <div class="tags">
3469
3470
3471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3472
3473
3474       </div>
3475     </div>
3476     <div class="padding"></div>
3477
3478     <div class="entry">
3479       <div class="title">
3480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3481       </div>
3482       <div class="date">
3483         14th October 2012
3484       </div>
3485       <div class="body">
3486         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3487 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3488 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3489 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3490 referert i blant annet
3491 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3492 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3493 valgkampstøtte.</p>
3494
3495 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3496 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3497 hos
3498 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3499 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3500 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3501 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3502 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3503 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3504 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3505 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3506 forslaget selv...</p>
3507
3508 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3509 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3510 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3511 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3512 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3513 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3514 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3515 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3516 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3517 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3518 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3519 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3520 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3521 systemet.</p>
3522
3523 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3524 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3525 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3526 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3527 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3528 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3529 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3530 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3531 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3532 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3533 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3534 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3535 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3536 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3537 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3538 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3539 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3540
3541 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3542 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3543 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3544 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3545 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3546
3547 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3548 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3549
3550       </div>
3551       <div class="tags">
3552
3553
3554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3555
3556
3557       </div>
3558     </div>
3559     <div class="padding"></div>
3560
3561     <div class="entry">
3562       <div class="title">
3563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3564       </div>
3565       <div class="date">
3566         14th October 2012
3567       </div>
3568       <div class="body">
3569         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3570 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3571 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3572 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3573 leserinnlegg på nett.</p>
3574
3575 <blockquote>
3576 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3577 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3578
3579 <p>Ærede redaktør</p>
3580
3581 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3582 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3583 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3584 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3585 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3586 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3587 billigere skolehverdag.</p>
3588
3589 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3590 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3591 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3592 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3593 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3594 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3595 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3596 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3597 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3598
3599 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3600 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3601 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3602 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3603 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3604 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3605 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3606 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3607
3608 <p>Vennlig hilsen
3609 <br>Petter Reinholdtsen
3610 <br>Fri programvareutvikler</p>
3611
3612 <p>Referanser:</p>
3613
3614 <ul>
3615
3616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3618
3619 </ul>
3620
3621 </blockquote>
3622
3623 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3624 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3625
3626       </div>
3627       <div class="tags">
3628
3629
3630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3631
3632
3633       </div>
3634     </div>
3635     <div class="padding"></div>
3636
3637     <div class="entry">
3638       <div class="title">
3639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3640       </div>
3641       <div class="date">
3642         13th October 2012
3643       </div>
3644       <div class="body">
3645         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3646 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3647 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3648 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3649 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3650 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3651
3652 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3653 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3654 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3655 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3656 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3657 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3658 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3659 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3660
3661 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3662 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3663
3664 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3665 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3666 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3667 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3668 krav!</p>
3669
3670       </div>
3671       <div class="tags">
3672
3673
3674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3675
3676
3677       </div>
3678     </div>
3679     <div class="padding"></div>
3680
3681     <div class="entry">
3682       <div class="title">
3683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3684       </div>
3685       <div class="date">
3686         11th October 2012
3687       </div>
3688       <div class="body">
3689         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3690 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3691 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3692 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3693 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3694 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3695 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3696 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3697 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3698 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3699 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3700 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3701 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3702
3703 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3704 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3705 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3706 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3707 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3708 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3709 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3710
3711 <p><blockquote>
3712 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3713 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3714 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3715 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3716 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3717
3718 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3719 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3720 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3721 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3722 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3723 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3724 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3725 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3726 kontanter måtte godtas.</p>
3727
3728 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3729 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3730 kontanter.  Se
3731 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3732 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3733
3734 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3735 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3736 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3737 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3738
3739 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3740 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3741 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3742 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3743 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3744
3745 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3746
3747 <p>--
3748 <br>Vennlig hilsen
3749 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3750 </blockquote></p>
3751
3752 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3753 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3754 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3755 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3756 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3757 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3758 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3759 raskt første dag etter ferien.</p>
3760
3761 <p><blockquote>
3762 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3763 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3764 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3765 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3766 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3767 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3768 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3769 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3770
3771 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3772
3773 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3774 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3775 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3776 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3777 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3778 z-strimler og lignende.</p>
3779
3780 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3781
3782 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3783
3784 <p>Svenn Ole Wiik
3785 <br>rådmann</p>
3786 </blockquote></p>
3787
3788 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3789 raskt opp med en klargjøring.</p>
3790
3791 <p><blockquote>
3792 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3793 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3794 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3795 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3796 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3797 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3798 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3799 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3800 <br>  Ballangen?</p>
3801
3802 <p>[Svenn Ole Wiik]
3803 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3804
3805 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3806 ferie. :)</p>
3807
3808 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3809 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3810 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3811 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3812 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3813 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3814 <br>&gt;
3815 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3816
3817 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3818 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3819 spurte om.</p>
3820
3821 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3822 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3823 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3824 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3825 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3826
3827 <p>--
3828 <br>Vennlig hilsen
3829 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3830 </blockquote></p>
3831
3832 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3833 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3834
3835 <p><blockquote>
3836 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3837 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3838 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3839 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3840 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3841 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3842 <br>  ballangen-helseetat.no
3843 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3844 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3845
3846 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3847
3848 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3849 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3850
3851 <ol>
3852
3853 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3854     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3855     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3856
3857 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3858     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3859     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3860
3861 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3862     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3863     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3864 </ol>
3865
3866 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3867 purringen.</p>
3868
3869 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3870 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3871 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3872 om.</p>
3873
3874 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3875 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3876 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3877 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3878 ulempe.</p>
3879
3880 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3881
3882 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3883 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3884
3885 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3886
3887 <p>--
3888 <br>Vennlig hilsen
3889 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3890 </blockquote></p>
3891
3892 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3893 spurt om.</p>
3894
3895 <p><blockquote>
3896 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3897 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3898 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3899 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3900   hos legevakten i Ballangen</p>
3901
3902 <p>Hei!</p>
3903
3904 <p>Eposten er mottatt.</p>
3905
3906 <p>Mvh
3907 <br>Ballangen kommune
3908 <br>H. Pedersen</p>
3909 </blockquote></p>
3910
3911 <p><blockquote>
3912 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3913 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
3914 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3915 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3916
3917 <p>Hei</p>
3918
3919 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3920 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
3921
3922 <p>Med vennlig hilsen
3923 <br>Svenn Ole Wiik
3924 </blockquote></p>
3925
3926 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3927 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3928 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3929 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3930 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3931 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3932 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3933
3934 <p><blockquote>
3935 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3936 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3937 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3938 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3939 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3940 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3941 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3942 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3943         hos legevakten i Ballangen</p>
3944
3945 <p>Hei</p>
3946
3947 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3948 Madeira.</p>
3949
3950 <p>Så til dine spørsmål:</p>
3951
3952 <ol>
3953
3954 <li>Saksreferansen er 11/71.
3955 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3956 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3957 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3958 imidlertid meget bra.
3959 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3960 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3961 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3962 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3963 forlanger å betale kontant).
3964
3965 </ol>
3966
3967 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3968
3969 <p>Svenn Ole Wiik
3970 <br>rådmann</p>
3971 </blockquote></p>
3972
3973 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3974 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3975
3976 <p><blockquote>
3977 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3978 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3979 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3980 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3981 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3982 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3983 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3984 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3985 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3986
3987 <p>[Svenn Ole Wiik]
3988 <br>&gt; Hei
3989 <br>&gt;
3990 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3991 <br>&gt;
3992 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3993 <br>&gt;
3994 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3995 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3996 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3997 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3998 <br>&gt;    meget bra.
3999
4000 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4001 opprinnelige henvendelse.</p>
4002
4003 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4004 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4005 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4006 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4007 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4008
4009 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4010 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4011
4012 <p>--
4013 <br>Vennlig hilsen
4014 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4015 </blockquote></p>
4016
4017 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4018 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4019 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4020 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4021 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4022 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4023 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4024
4025 <p><blockquote>
4026 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4027 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4028 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4029 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4030
4031 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4032 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4033
4034 <blockquote>
4035   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4036   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4037   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4038   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4039   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4040   z-strimler og lignende.
4041 </blockquote>
4042
4043 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4044 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4045 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4046
4047 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4048
4049 <p>--
4050 <br>Vennlig hilsen
4051 <br>Petter Reinholdtsen
4052 </blockquote></p>
4053
4054 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4055 purring.</p>
4056
4057 <p><blockquote>
4058
4059 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4060 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4061 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4062 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4063
4064 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4065 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4066 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4067 dokumentene?</p>
4068
4069 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4070
4071 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4072 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4073
4074 <p>--
4075 <br>Vennlig hilsen
4076 <br>Petter Reinholdtsen
4077 </blockquote></p>
4078
4079 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4080 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4081
4082 <p><blockquote>
4083 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4084 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4085 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4086 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4087
4088 <p>Hei!</p>
4089
4090 <p>Til orientering:</p>
4091
4092 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4093
4094 <p>Mvh
4095 <br>Ballangen kommune
4096 <br>H. Pedersen</p>
4097 </blockquote></p>
4098
4099 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4100 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4101
4102 <p><blockquote>
4103 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4104 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4105 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4106 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4107
4108 <p>[H. Pedersen]
4109 <br>&gt; Hei!
4110 <br>&gt;
4111 <br>&gt; Til orientering:
4112 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4113
4114 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4115 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
4116
4117 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4118 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4119 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4120 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
4121
4122 <p>--
4123 <br>Vennlig hilsen
4124 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4125 </blockquote></p>
4126
4127 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4128 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4129
4130 <p><blockquote>
4131 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4132 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4133 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4134 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4135 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4136         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4137
4138 <p>Hei!</p>
4139
4140 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4141
4142 <p>Mvh
4143 <br>H. Pedersen
4144 <br>Ballangen kommune</p>
4145 </blockquote></p>
4146
4147 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4148 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4149 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4150 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4151 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4152
4153 <p><blockquote>
4154 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4155 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4156 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4157 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4158 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4159
4160 <p>Hei.</p>
4161
4162 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4163
4164 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4165 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4166
4167 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4168 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4169 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4170 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4171 videre nedprioritert.</p>
4172
4173 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4174 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4175 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4176 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4177
4178 <p>Med vennlig hilsen</p>
4179
4180 <p>Lillian Sletteng
4181 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4182 </blockquote></p>
4183
4184 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4185 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
4186
4187 <p><blockquote>
4188 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4189 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4190 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4191 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4192 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4193 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4194
4195 <p>[Lillian Sletteng]
4196 <br>&gt; Hei.
4197 <br>&gt;
4198 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4199 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4200 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4201 <br>&gt;
4202 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4203 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4204 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4205 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4206 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4207 <br>&gt;
4208 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4209 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4210 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4211 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4212
4213 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4214 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4215 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4216
4217 <ul>
4218
4219 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4220    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4221    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4222    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4223    skriftlig form.</p>
4224
4225 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4226    rutiner.</li>
4227
4228 </ul>
4229
4230 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4231 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4232 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4233 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4234 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4235 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4236 disse.</p>
4237
4238 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4239
4240 <ul>
4241
4242 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4243    betaling når den er utarbeidet.</p>
4244
4245 </ul>
4246
4247 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4248 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4249 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4250 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4251 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4252 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4253 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4254
4255 <p>--
4256 <br>Vennlig hilsen
4257 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4258 </blockquote></p>
4259
4260 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4261 spurt om.</p>
4262
4263 <p><blockquote>
4264 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4265 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4266 <br>To: pere (at) hungry.com
4267 <br>Subject: sak 11/71</p>
4268
4269 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4270 svar på din henvendelse</a></p>
4271
4272 <p>Med vennlig hilsen</p>
4273
4274 <p>Lillian Sletteng</p>
4275
4276 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4277 </blockquote></p>
4278
4279 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4280 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4281 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4282 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4283 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4284 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4285 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4286
4287 <p><blockquote>
4288 <p>Hei</p>
4289
4290 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4291
4292 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4293 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4294
4295 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4296 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4297 betaling.</p>
4298
4299 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4300 godkjenne dagens rutiner.</p>
4301
4302 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4303 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
4304
4305 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4306 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4307 vedlegg)</p>
4308
4309 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4310 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4311 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
4312
4313 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
4314
4315 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
4316
4317 <p>Med vennlig hilsen</p>
4318
4319 <p>Lillian Sletteng
4320 <br>lærling kontorfag</p>
4321 <hr>
4322 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
4323
4324 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
4325
4326 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4327 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
4328 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4329 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4330 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4331 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4332 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4333 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4334 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4335 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4336 skal ikke slås sammen.</p>
4337
4338 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4339 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
4340
4341 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
4342
4343 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
4344 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4345 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4346 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4347 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4348 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4349
4350 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
4351
4352 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4353 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
4354 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4355 ivaretar de økonomiske.</p>
4356 </blockquote></p>
4357
4358 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
4359 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4360 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4361 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4362 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4363 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4364 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
4365 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4366 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
4367
4368 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
4369
4370 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4371 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
4372 var fortsatt oppslått samme
4373 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
4374 som tidligere.</p>
4375
4376 <p><blockquote>
4377 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4378 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4379 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4380 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4381
4382 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4383 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4384 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
4385
4386 <ul>
4387 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
4388 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
4389    legekontor"
4390 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
4391 </ul>
4392
4393 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4394 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4395 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4396 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4397 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4398 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
4399
4400 <p>--
4401 <br>Vennlig hilsen
4402 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4403 </blockquote></p>
4404
4405 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
4406
4407 <p><blockquote>
4408 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4409 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4410 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4411 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4412
4413 <p>Hei!</p>
4414
4415 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4416 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4417
4418 Mvh
4419 Ballangen kommune
4420 H: Pedersen
4421 </blockquote></p>
4422
4423 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4424 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4425 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4426 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4427 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4428 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4429 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4430 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4431
4432 <p><blockquote>
4433 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4434 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4435 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4436 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4437 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4438 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4439 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4440 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4441 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4442 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4443
4444 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4445 kommunens sak 11/71.</p>
4446
4447 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4448 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4449 alle innbyggere.</p>
4450
4451 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4452 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4453 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4454 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4455 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4456 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4457 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4458 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4459 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4460
4461 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4462 sier følgende:</p>
4463 <p><blockquote>
4464   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4465
4466   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4467   kommunen.</p>
4468
4469   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4470   kontanter brukes.</p>
4471
4472   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4473 </blockquote></p>
4474
4475 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4476 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4477 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4478 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4479 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4480 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4481
4482 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4483 kommunen:</p>
4484
4485 <ul>
4486
4487 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4488     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4489
4490 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4491     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4492     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4493     likhetsprinsippet?</li>
4494
4495 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4496     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4497     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4498     ettermiddagen?</li>
4499
4500 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4501 regi?</li>
4502
4503 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4504     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4505     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4506     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4507
4508 </ul>
4509
4510 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4511
4512 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4513   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4514   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4515   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4516
4517 <p>--
4518 <br>Vennlig hilsen
4519 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4520 </blockquote></p>
4521
4522 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4523 følge opp med en ny epost.</p>
4524
4525 <p><blockquote>
4526 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4527 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4528 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4529 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4530 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4531 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4532 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4533 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4534 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4535 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4536
4537 <p>[Petter Reinholdtsen]
4538 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4539
4540 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4542
4543 <p>--
4544 <br>Vennlig hilsen
4545 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4546 </blockquote></p>
4547
4548 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4549 på mine spørsmål.</p>
4550
4551 <p><blockquote>
4552 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4553 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4554 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4555 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4556         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4557
4558 <p>Hei</p>
4559
4560 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4561 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4562 kan.</p>
4563
4564 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4565 fra oss.</p>
4566
4567 <p>Med vennlig hilsen
4568 <br>Anne Lundberg</p>
4569 </blockquote></p>
4570
4571 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4572 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4573
4574 <p><blockquote>
4575 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4576 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4577 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4578 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4579 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4580 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4581 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4582 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4583 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4584 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4585         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4586
4587 <p>[Anne Lundberg]
4588 <br>&gt; Hei
4589 <br>&gt;
4590 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4591 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4592 <br>&gt; kan.
4593 <br>&gt;
4594 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4595 <br>&gt; fra oss.
4596 <br>&gt;
4597 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4598 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4599
4600 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4601 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4602
4603 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4604 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4605
4606 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4607 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4608
4609 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4610 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4611 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4612 postjournal.</p>
4613
4614 <p>--
4615 <br>Vennlig hilsen
4616 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4617 </blockquote></p>
4618
4619
4620 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4621
4622 <p><blockquote>
4623 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4624 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4625 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4626 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4627 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4628 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4629 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4630 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4631 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4632 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4633 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4634         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4635
4636 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4637 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4638 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4639 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4640 opp.</p>
4641 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4642
4643 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4644
4645 <p>Anne-Rita Nicklasson
4646 <br>Ordfører</p>
4647 </blockquote></p>
4648
4649 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4650 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4651
4652       </div>
4653       <div class="tags">
4654
4655
4656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4657
4658
4659       </div>
4660     </div>
4661     <div class="padding"></div>
4662
4663     <div class="entry">
4664       <div class="title">
4665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4666       </div>
4667       <div class="date">
4668         10th October 2012
4669       </div>
4670       <div class="body">
4671         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4672 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4673 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4674 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4675 har endret seg siden da.</p>
4676
4677 <p>Alle kan delta.
4678 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4679 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4680
4681       </div>
4682       <div class="tags">
4683
4684
4685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4686
4687
4688       </div>
4689     </div>
4690     <div class="padding"></div>
4691
4692     <div class="entry">
4693       <div class="title">
4694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4695       </div>
4696       <div class="date">
4697          8th October 2012
4698       </div>
4699       <div class="body">
4700         <p>Et av grunnlagene for
4701 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4702 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4703 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4704 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4705 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4706 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4707 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4708 Vesterålen om at
4709 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4710 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4711 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4712 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4713 henvendelsen.</p>
4714
4715 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4716 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4717 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4718 journal-ID):
4719
4720 <table>
4721 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4722 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4723 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4724 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4725 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4726 </table>
4727
4728 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4729 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4730 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4731 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4732 med.</p>
4733
4734       </div>
4735       <div class="tags">
4736
4737
4738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4739
4740
4741       </div>
4742     </div>
4743     <div class="padding"></div>
4744
4745     <div class="entry">
4746       <div class="title">
4747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4748       </div>
4749       <div class="date">
4750          2nd October 2012
4751       </div>
4752       <div class="body">
4753         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4754 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4755 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4756 det vi sendte ut:</p>
4757
4758 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4759
4760 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4761 synonymordliste</strong></p>
4762
4763 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4764 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4765 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4766
4767 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4768 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4769 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4770 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4771 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4772 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4773 som kan bidra i prosjektet.</p>
4774
4775 <p><blockquote>
4776  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4777    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4778    Petter Reinholdtsen.
4779 </blockquote></p>
4780
4781 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4782 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4783 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4784 prøvestadiet og meget liten.</p>
4785
4786 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4787 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4788 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4789 BSD.</p>
4790
4791 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4792 fra prosjektsidene på
4793 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4794 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4795
4796 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4797 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4798 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4799 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4800 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4801 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4802
4803 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4804 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4805 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4806 også svært velkomne.</p>
4807
4808 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4809
4810 <p><blockquote>
4811 Axel Bojer, prosjektdeltager
4812 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4813 <br>Tlf: +47 954 32 417
4814 </blockquote></p>
4815
4816 <p><strong>Referanser</strong></p>
4817
4818 <ul>
4819
4820 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4821     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4822 <li>Samiske korrekturverktøy:
4823     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4824 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4825     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4826 <li>Last ned ordlistene:
4827     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4828     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4829 </ul>
4830
4831 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4832
4833 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4834
4835 <ul>
4836
4837 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4838     release often enough to justify three digits.</li>
4839 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4840     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4841 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4842     control where to install these.</li>
4843 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4844     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4845 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4846     updated script.</li>
4847 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4848 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4849     allowing words like e-post.</li>
4850 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4851     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4852 </ul>
4853
4854       </div>
4855       <div class="tags">
4856
4857
4858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4859
4860
4861       </div>
4862     </div>
4863     <div class="padding"></div>
4864
4865     <div class="entry">
4866       <div class="title">
4867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4868       </div>
4869       <div class="date">
4870          1st October 2012
4871       </div>
4872       <div class="body">
4873         <p>Som jeg
4874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4875 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4876 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4877 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4878 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4879
4880 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4881 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4882 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4883 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4884 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4885 dag.</p>
4886
4887       </div>
4888       <div class="tags">
4889
4890
4891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4892
4893
4894       </div>
4895     </div>
4896     <div class="padding"></div>
4897
4898     <div class="entry">
4899       <div class="title">
4900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
4901       </div>
4902       <div class="date">
4903         24th September 2012
4904       </div>
4905       <div class="body">
4906         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4907 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4908 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4909 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
4910 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
4911 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4912 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4913 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4914 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
4915
4916 <ul>
4917
4918 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
4919 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
4920 2012-09-21</li>
4921
4922 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
4923 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4924 2012-09-22, basert på
4925 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
4926
4927 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4928   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4929   2012-09-22.</li>
4930
4931 </ul>
4932
4933 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4934 vi vet hvor vi skal fly.</p>
4935
4936       </div>
4937       <div class="tags">
4938
4939
4940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4941
4942
4943       </div>
4944     </div>
4945     <div class="padding"></div>
4946
4947     <div class="entry">
4948       <div class="title">
4949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
4950       </div>
4951       <div class="date">
4952         20th September 2012
4953       </div>
4954       <div class="body">
4955         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4956 Cabinet Office i England ved navn
4957 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
4958 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4959 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4960 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4961 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
4962 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4963 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4964 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4965 fra starten av rapporten:</p>
4966
4967 <blockquote>
4968 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4969   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4970   international development, medicine, and business to identify which
4971   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4972   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4973
4974 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4975   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4976 </blockquote>
4977
4978 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4979 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4980 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4981 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4982 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4983
4984       </div>
4985       <div class="tags">
4986
4987
4988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4989
4990
4991       </div>
4992     </div>
4993     <div class="padding"></div>
4994
4995     <div class="entry">
4996       <div class="title">
4997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4998       </div>
4999       <div class="date">
5000         16th September 2012
5001       </div>
5002       <div class="body">
5003         <p>Veldig morsomt å se at
5004 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5005 Akershus</a> bruker kart fra
5006 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5007 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5008 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5009 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5010 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5011 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5012 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5013 det.</p>
5014
5015 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5016 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5017 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5018 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5019
5020       </div>
5021       <div class="tags">
5022
5023
5024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5025
5026
5027       </div>
5028     </div>
5029     <div class="padding"></div>
5030
5031     <div class="entry">
5032       <div class="title">
5033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5034       </div>
5035       <div class="date">
5036         11th September 2012
5037       </div>
5038       <div class="body">
5039         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5040 ute på høring, og
5041 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5042 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5043 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5044 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5045 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5046 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5047 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5048 kan ha valg over Internet.</p>
5049
5050 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5051 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5052 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5053 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5054 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5055 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5056
5057 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5058 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5059 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5060
5061 <blockquote>
5062 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5063 stemmegivning</strong></p>
5064
5065 <p>Petter Reinholdtsen
5066 <br>Leder i foreningen NUUG
5067 <br>2006-09-30</p>
5068
5069 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5070 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5071 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5072 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5073 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5074
5075 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5076 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5077 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5078 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5079 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5080
5081 <ul>
5082
5083 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5084 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5085 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5086 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5087 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5088 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5089 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5090 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5091
5092 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5093 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5094 gang.</li>
5095
5096 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5097 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5098 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5099 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5100 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5101 måte.</li>
5102
5103 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5104 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
5105
5106 </ul>
5107
5108 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5109 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
5110
5111 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5112 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5113 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5114 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5115 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5116 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5117 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5118 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5119 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5120 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5121 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5122 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5123 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5124 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5125 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5126 kontrolleres på nytt.</p>
5127
5128 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5129 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5130 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5131 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5132 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5133 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5134 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5135 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5136 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5137 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5138 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5139 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5140 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5141 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5142 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5143 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5144 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5145 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5146 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5147 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5148 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5149 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5150
5151 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5152
5153 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5154 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5155 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5156 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5157 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5158 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5159 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5160 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5161 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5162 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5163 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5164 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5165
5166 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5167 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5168 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5169 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5170 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5171
5172 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5173
5174 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5175 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5176 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5177 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5178 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5179 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5180 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5181 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5182 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5183 USA.</p>
5184
5185 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5186 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5187 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5188 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5189 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5190 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5191 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5192 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5193 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5194 problemene.</p>
5195
5196 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5197
5198 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5199 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5200 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5201 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5202 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5203 fri programvare.</p>
5204
5205 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5206 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5207 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5208 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5209 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5210 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5211 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5212 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5213 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5214 et fri programvaresystem.</p>
5215
5216 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5217 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5218 bør vurderes nøye.</p>
5219
5220 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5221 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5222 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5223 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5224 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5225 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5226 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5227 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5228 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5229 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5230 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5231 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5232 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5233 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5234 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5235
5236 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5237 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5238 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5239 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5240 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5241 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5242
5243 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5244 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5245 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5246 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5247
5248 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5249 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5250 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5251 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5252 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5253 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5254 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5255 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5256 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5257 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5258 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5259 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5260 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5261 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5262
5263 <p><strong>Referanser</strong></p>
5264
5265 <ul>
5266
5267 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5268 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5269 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5270 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5271
5272 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5273 fri programvare
5274 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5275
5276 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5277 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5278
5279 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5280 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5281
5282 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5283 elektroniske valgsystemer må være
5284 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5285
5286 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5287 elektronisk stemmegivingssystem
5288 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5289
5290 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5291 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5292
5293 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5294 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5295 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5296 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5297
5298 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5299 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5300
5301 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5302 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
5303 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
5304 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
5305
5306 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5307 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5308 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
5309
5310 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
5311 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
5312
5313 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
5314 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
5315
5316 </ul>
5317 </blockquote>
5318
5319 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5320 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
5321 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5322 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
5323 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
5324 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
5325
5326       </div>
5327       <div class="tags">
5328
5329
5330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5331
5332
5333       </div>
5334     </div>
5335     <div class="padding"></div>
5336
5337     <div class="entry">
5338       <div class="title">
5339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
5340       </div>
5341       <div class="date">
5342         24th August 2012
5343       </div>
5344       <div class="body">
5345         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5346 Piratparti er
5347 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
5348 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
5349 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
5350 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
5351 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5352 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
5353
5354 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5355 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5356 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5357 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
5358 har laget og publisert
5359 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
5360 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5361 i.</p>
5362
5363 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5364 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5365 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
5366 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
5367 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5368 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
5369 haster med å få gjort.</p>
5370
5371 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5372 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
5373 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
5374 andre til å signere er det
5375 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
5376 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5377 bare å sette igang!</p>
5378
5379       </div>
5380       <div class="tags">
5381
5382
5383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5384
5385
5386       </div>
5387     </div>
5388     <div class="padding"></div>
5389
5390     <div class="entry">
5391       <div class="title">
5392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
5393       </div>
5394       <div class="date">
5395         16th August 2012
5396       </div>
5397       <div class="body">
5398         <p>I dag fyller
5399 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
5400 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5401 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
5402
5403       </div>
5404       <div class="tags">
5405
5406
5407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5408
5409
5410       </div>
5411     </div>
5412     <div class="padding"></div>
5413
5414     <div class="entry">
5415       <div class="title">
5416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5417       </div>
5418       <div class="date">
5419         15th August 2012
5420       </div>
5421       <div class="body">
5422         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5423 et flott oppslag om bruken av
5424 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5425 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5426 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5427 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5428 vært vellykket.</p>
5429
5430 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5431 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5432 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5433 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5434
5435 <blockquote>
5436 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5437   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5438   Fedreheim."
5439 </blockquote>
5440
5441 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5442 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5443 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5444
5445 <blockquote>
5446
5447 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5448 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5449 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5450 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5451 i nord."
5452
5453 </blockquote>
5454
5455 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5456
5457 <blockquote>
5458 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5459   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5460   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5461   grønn IT, miljøvennlig IT."
5462 </blockquote>
5463
5464 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5465 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5466 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5467 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5468 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5469 via
5470 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5471
5472 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5473 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5474 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5475 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5476
5477       </div>
5478       <div class="tags">
5479
5480
5481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5482
5483
5484       </div>
5485     </div>
5486     <div class="padding"></div>
5487
5488     <div class="entry">
5489       <div class="title">
5490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5491       </div>
5492       <div class="date">
5493         25th July 2012
5494       </div>
5495       <div class="body">
5496         <p>DIFI har
5497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5498 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5499 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5500 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5501 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5502 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5503 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5504 frie og åpne standarder.</p>
5505
5506 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5507 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5508 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5509 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5510 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5511 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5512 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5513 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5514
5515 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5516 kommentaren er oppdatert) i følge
5517 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5518 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5519 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5520 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5521 selv, men ser at
5522 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5523 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5524 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5525 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5526 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5527 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5528 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5529 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5530 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5531
5532       </div>
5533       <div class="tags">
5534
5535
5536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5537
5538
5539       </div>
5540     </div>
5541     <div class="padding"></div>
5542
5543     <div class="entry">
5544       <div class="title">
5545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5546       </div>
5547       <div class="date">
5548         19th July 2012
5549       </div>
5550       <div class="body">
5551         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5552 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5553 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5554 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5555
5556 <p><blockquote>
5557 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5558 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5559 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5560 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5561 medlemsforeningen
5562 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5563 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5564 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5565 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5566 epostlisten
5567 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5568 (og debian-edu-announce) og
5569 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5570 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5571 planlegges
5572 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5573 i august</a> og utover høsten.</p>
5574
5575 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5576 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5577
5578 <p>Jeg antar du har funnet
5579 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5580 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5581 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5582 Skolelinux</a>.</p>
5583
5584 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5585 å finne...</p>
5586 </blockquote></p>
5587 <p>Herved gjort. :)</p>
5588
5589       </div>
5590       <div class="tags">
5591
5592
5593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5594
5595
5596       </div>
5597     </div>
5598     <div class="padding"></div>
5599
5600     <div class="entry">
5601       <div class="title">
5602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5603       </div>
5604       <div class="date">
5605         15th July 2012
5606       </div>
5607       <div class="body">
5608         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5609 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5610 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5611 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5612 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5613 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5614 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5615 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5616 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5617 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5618 oversettelse.</p>
5619
5620 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5621 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5622 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5623 "fri bar"».</p>
5624
5625 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5626
5627 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5628 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5629 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5630 lille folder om temaet</a>.</p>
5631
5632       </div>
5633       <div class="tags">
5634
5635
5636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5637
5638
5639       </div>
5640     </div>
5641     <div class="padding"></div>
5642
5643     <div class="entry">
5644       <div class="title">
5645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5646       </div>
5647       <div class="date">
5648         11th July 2012
5649       </div>
5650       <div class="body">
5651         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5652 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5653 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5654 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5655 representanter fikk en norsk utgave av boken
5656 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5657 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5658 prioritere utvikling i
5659 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5660 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5661 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5662 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5663 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5664 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5665 i debatten.</p>
5666
5667 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5668 trykking med en av de mange
5669 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5670 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5671 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5672 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5673 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5674 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5675 Newth</a> og
5676 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5677 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5678 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5679 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5680 trykketjenester til prosjektet.</p>
5681
5682 <p>Jeg har satt opp
5683 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5684 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5685 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5686 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5687 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5688 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5689 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5690 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5691 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5692 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5693 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5694 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5695 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5696 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5697 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5698 gjennomføre oversettelsen.</p>
5699
5700 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5701 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5702 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5703 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5704 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5705 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5706 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5707 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5708 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5709 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5710
5711 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5712 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5713 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5714
5715       </div>
5716       <div class="tags">
5717
5718
5719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5720
5721
5722       </div>
5723     </div>
5724     <div class="padding"></div>
5725
5726     <div class="entry">
5727       <div class="title">
5728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5729       </div>
5730       <div class="date">
5731          5th July 2012
5732       </div>
5733       <div class="body">
5734         <p>I føljetongen om H.264
5735 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5736 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5737 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5738 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5739 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5740
5741 <p><blockquote>
5742 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5743 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5744 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5745 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5746 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5747
5748 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5749
5750 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5751 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5752
5753 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5754 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5755 the License is provided as a convenience and for informational
5756 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5757 provided by MPEG LA may be used.</p>
5758
5759 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5760 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5761 is very easy to search.</p>
5762
5763 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5764 assistance, please let me know.</p>
5765
5766 <p>Kind regards,</p>
5767
5768 <p>Sidney A. Wolf
5769 <br>Manager, Global Licensing
5770 <br>MPEG LA</p>
5771 </blockquote></p>
5772
5773 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5774 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5775 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5776 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5777 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5778
5779 <p><blockquote>
5780 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5781 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5782 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5783 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5784 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5785
5786 <p>Thank you for your reply.</p>
5787
5788 <p>[Sidney Wolf]
5789 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5790 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5791 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5792 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5793 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5794
5795 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5796 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5797 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5798 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5799 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5800 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5801 others to read?</p>
5802
5803 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5804 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5805 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5806
5807 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5808 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5809 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5810 Norwegian ones on that list.</p>
5811
5812 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5813 <br>&gt; please let me know.</p>
5814
5815 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5816
5817 <p>--
5818 <br>Happy hacking
5819 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5820 </blockquote></p>
5821
5822 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5823 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5824 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5825
5826 <p><blockquote>
5827 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5828 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5829 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5830 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5831 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5832
5833 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5834
5835 <p>Thank you for your reply.</p>
5836
5837 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5838 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5839 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5840 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5841 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5842 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5843 their further reference.</p>
5844
5845 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5846 standing on our website according to each program. Due to the large
5847 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5848 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5849 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5850
5851 <p>Kind regards,</p>
5852
5853 <p>Sidney A. Wolf
5854 <br>Manager, Global Licensing
5855 <br>MPEG LA</p>
5856 </blockquote></p>
5857
5858 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5859 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5860 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5861 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5862 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5863 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5864 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5865 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5866 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5867
5868 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5869 MPEG-LA.</p>
5870
5871 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5872 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5873 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5874 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5875 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5876
5877       </div>
5878       <div class="tags">
5879
5880
5881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5882
5883
5884       </div>
5885     </div>
5886     <div class="padding"></div>
5887
5888     <div class="entry">
5889       <div class="title">
5890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5891       </div>
5892       <div class="date">
5893          5th July 2012
5894       </div>
5895       <div class="body">
5896         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5897 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
5898 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
5899 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
5900 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
5901 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
5902 Postjournal</a>.
5903 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
5904 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5905 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
5906
5907 <table border="1">
5908 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
5909 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5910 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5911 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5912 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5913 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5914 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5915 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
5916 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
5917 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5918 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5919 </table>
5920
5921 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5922 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5923 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5924 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5925 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
5926
5927 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
5928
5929 <p><blockquote>
5930 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5931 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
5932
5933 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5934 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5935 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5936 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5937
5938 <hr/>
5939
5940 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5941 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
5942
5943 <p>Hei</p>
5944
5945 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5946 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5947 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5948 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
5949 </blockquote></p>
5950
5951 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
5952 <p><blockquote>
5953 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5954 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
5955
5956 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5957 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5958 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5959 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5960 leveringfrekvens?</p>
5961
5962 <hr>
5963 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5964 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
5965
5966 <p>Hei!</p>
5967
5968 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5969 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5970 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5971 leveringsfrekvens.</p>
5972 </blockquote></p>
5973
5974 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5975 <p><blockquote>
5976 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5977 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5978
5979 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5980 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5981 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5982 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5983 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5984
5985 <hr/>
5986
5987 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5988 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5989
5990 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5991 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5992 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5993 gikk tapt.</p>
5994
5995 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5996
5997 <hr/>
5998 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5999 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6000
6001 <p>Hei!</p>
6002
6003 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6004 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6005 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6006 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6007 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6008 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6009 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6010 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6011 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6012 plass de manglende journalene.</p>
6013
6014 </blockquote></p>
6015
6016
6017 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6018 <p><blockquote>
6019 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6020 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6021
6022 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6023 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6024 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6025 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6026 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6027
6028 <hr/>
6029
6030 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6031 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6032
6033 <p>Hei,</p>
6034
6035 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6036 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6037 </blockquote></p>
6038
6039 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6040 <p><blockquote>
6041 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6042 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6043
6044
6045 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6046 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6047 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6048 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6049 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6050 leveringfrekvens?</p>
6051
6052 <hr>
6053
6054 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6055 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6056
6057 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6058
6059 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6060
6061 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6062 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6063 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6064
6065 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6066 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6067 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6068 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6069 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6070
6071 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6072 </blockquote></p>
6073
6074 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6075 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6076 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6077 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6078
6079       </div>
6080       <div class="tags">
6081
6082
6083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6084
6085
6086       </div>
6087     </div>
6088     <div class="padding"></div>
6089
6090     <div class="entry">
6091       <div class="title">
6092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6093       </div>
6094       <div class="date">
6095          4th July 2012
6096       </div>
6097       <div class="body">
6098         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6099 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6100 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6101
6102 <p><blockquote>
6103 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6104 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
6105 <br>To: Petter Reinholdtsen
6106 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
6107    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6108 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
6109
6110 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6111 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6112 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
6113
6114 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6115 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6116 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6117 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6118 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6119 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6120 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6121 konsesjonen.</p>
6122
6123 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6124 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6125 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6126 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6127
6128 <p>Mvh</p>
6129
6130 <p>Arve Lindboe</p>
6131
6132 <p>rådgiver,
6133 <br>Medietilsynet</p>
6134 </blockquote></p>
6135
6136 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6137 krypteringen av Frikanalen.</p>
6138
6139       </div>
6140       <div class="tags">
6141
6142
6143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6144
6145
6146       </div>
6147     </div>
6148     <div class="padding"></div>
6149
6150     <div class="entry">
6151       <div class="title">
6152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6153       </div>
6154       <div class="date">
6155          3rd July 2012
6156       </div>
6157       <div class="body">
6158         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6159 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6160 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6161 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6162 forteller historien:</p>
6163
6164 <p><ul>
6165
6166 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6167   sjokoladepåstander</a></li>
6168
6169 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6170   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6171
6172 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6173   det helse i hver bit?</a></li>
6174
6175 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6176   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6177
6178 </ul></p>
6179
6180 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6181 Streisand-effekten</p>
6182
6183       </div>
6184       <div class="tags">
6185
6186
6187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
6188
6189
6190       </div>
6191     </div>
6192     <div class="padding"></div>
6193
6194     <div class="entry">
6195       <div class="title">
6196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6197       </div>
6198       <div class="date">
6199          2nd July 2012
6200       </div>
6201       <div class="body">
6202         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6203 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6204 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6205 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6206 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6207 Bitfactorys
6208 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6209 og Dinsides
6210 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6211 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6212 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6213 2012:</p>
6214
6215 <table border="1">
6216 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6217 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6218 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6219 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6220 <table>
6221
6222 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6223 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6224 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6225 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6226 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6227 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6228 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6229 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6230
6231 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6232 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6233 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6234 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6235 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6236 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6237 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6238 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6239 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6240 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6241 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6242
6243       </div>
6244       <div class="tags">
6245
6246
6247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6248
6249
6250       </div>
6251     </div>
6252     <div class="padding"></div>
6253
6254     <div class="entry">
6255       <div class="title">
6256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6257       </div>
6258       <div class="date">
6259          1st July 2012
6260       </div>
6261       <div class="body">
6262         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6263 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6264 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6265 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6266 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6267 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6268 til å lansere en
6269 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6270 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6271 som er basert på Silverlight.</p>
6272
6273 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6274 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6275 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6276 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6277 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6278 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6279 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6280 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6281 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6282 langt.</p>
6283
6284 <p><blockquote>
6285
6286 <p>From: Petter Reinholdtsen
6287 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6288 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6289 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6290 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6291
6292 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6293 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6294 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6295 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6296 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6297 gratis.</p>
6298
6299 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6300
6301 <p><blockquote>
6302   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6303   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6304   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6305   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6306   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6307   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6308   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6309   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6310   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6311   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6312   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6313   vil gjelde fram til midten av 2010.
6314 </blockquote></p>
6315
6316 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6317 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6318 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6319 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6320 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
6321
6322 <p>--
6323 <br>Vennlig hilsen
6324 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6325 </blockquote></p>
6326
6327 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6328 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
6329
6330 <p><blockquote>
6331 <p>From: post (at) rikstv.no
6332 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6333 <br>To: Petter Reinholdtsen
6334 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
6335
6336 <p>Takk for din henvendelse</p>
6337
6338 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6339 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6340 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6341 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
6342
6343 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6344 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6345 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6346 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
6347
6348 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6349 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
6350
6351 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
6352
6353 <p>Ha en fin dag.</p>
6354
6355 <p>Med vennlig hilsen
6356 <br>Thomas Eikeland
6357 <br>RiksTV AS
6358 <br>Kundeservice
6359 <br>Telefonnummer: 09595
6360 <br>www.rikstv.no</p>
6361 </blockquote></p>
6362
6363 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6364 fulgte opp med en ny epost:</p>
6365
6366 <p><blockquote>
6367 <p>From: Petter Reinholdtsen
6368 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6369 <br>To: post (at) rikstv.no
6370 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
6371
6372 <p>[Thomas Eikeland]
6373 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
6374
6375 <p>Takk for svaret.</p>
6376
6377 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6378 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6379 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
6380 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6381 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
6382
6383 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6384 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
6385
6386 <ul>
6387
6388 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6389    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6390    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
6391
6392 </ul>
6393
6394 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6395 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6396 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6397 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6398 <br>&gt;
6399 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6400 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
6401
6402 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6403 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6404 etter 2010.</p>
6405
6406 <p>--
6407 <br>Vennlig hilsen
6408 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6409 </blockquote></p>
6410
6411 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6412
6413 <p><blockquote>
6414 <p>From: Arthur Garnes
6415 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6416 <br>To: Petter Reinholdtsen
6417 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6418
6419 <p>Hei,</p>
6420
6421 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6422 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6423
6424 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6425 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6426 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6427 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6428 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6429 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6430 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6431 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6432 kostnadene.</p>
6433
6434 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6435 kontakt.</p>
6436
6437 <p>Med vennlig hilsen
6438 <br>Arthur Garnes
6439 <br>Product Manager</p>
6440
6441 <p>Mobil:     +47 98234224
6442 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6443 <br>RiksTV AS
6444 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6445 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6446
6447 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6448
6449 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6450 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6451 it contains is confidential and intended only for the right
6452 addressee.</p>
6453 </blockquote></p>
6454
6455 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6456 opp.</p>
6457
6458       </div>
6459       <div class="tags">
6460
6461
6462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6463
6464
6465       </div>
6466     </div>
6467     <div class="padding"></div>
6468
6469     <div class="entry">
6470       <div class="title">
6471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6472       </div>
6473       <div class="date">
6474         30th June 2012
6475       </div>
6476       <div class="body">
6477         <p>Tidligere leder av
6478 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6479 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6480 i media og
6481 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6482 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6483 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6484 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6485 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6486 noen måneder etter at
6487 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6488 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6489
6490 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6491
6492 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6493 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6494 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6495 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6496 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6497 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6498
6499 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6500
6501 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6502 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6503 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6504 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6505 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6506 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6507 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6508 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6509 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6510 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6511 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6512 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6513 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6514 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6515 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6516 Windows.</p>
6517
6518 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6519
6520 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6521 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6522 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6523 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6524 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6525 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6526 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6527 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6528 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6529 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6530
6531 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6532
6533 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6534 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6535 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6536 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6537
6538 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6539
6540 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6541 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6542 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6543 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6544 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6545 flere år finansiert et prosjekt som heter
6546 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6547 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6548 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6549
6550 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6551 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6552
6553 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6554 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6555 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6556 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6557 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6558 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6559 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6560 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6561
6562       </div>
6563       <div class="tags">
6564
6565
6566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6567
6568
6569       </div>
6570     </div>
6571     <div class="padding"></div>
6572
6573     <div class="entry">
6574       <div class="title">
6575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6576       </div>
6577       <div class="date">
6578         29th June 2012
6579       </div>
6580       <div class="body">
6581         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6582 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6583 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6584 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6585 for hele teksten.</p>
6586
6587 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6588
6589 <p><blockquote>
6590 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6591
6592 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6593 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6594 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6595 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6596 hele offentlig sektor i
6597 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6598 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6599 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6600 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6601 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6602 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6603
6604 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6605 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6606 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6607 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6608 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6609 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6610 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6611 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6612 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6613 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6614 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6615 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6616 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6617 best.</p>
6618
6619 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6620 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6621
6622 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6623 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6624 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6625 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6626 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6627 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6628 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6629 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6630 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6631 </blockquote></p>
6632
6633 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6634 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6635 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6636 høringsuttalelser til høringen.</p>
6637
6638 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6640 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6641 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6642
6643
6644       </div>
6645       <div class="tags">
6646
6647
6648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6649
6650
6651       </div>
6652     </div>
6653     <div class="padding"></div>
6654
6655     <div class="entry">
6656       <div class="title">
6657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6658       </div>
6659       <div class="date">
6660         29th June 2012
6661       </div>
6662       <div class="body">
6663         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6664 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6665 (DSS) på
6666 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6667 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6668 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6669
6670 <p><blockquote>
6671
6672 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6673 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6674 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6675 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6676 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6677
6678 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6679 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6680 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6681 vår avtale med Smartcom.</p>
6682
6683 <p>Vennlig hilsen</p>
6684
6685 <p>Mette Haga Nielsen
6686 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6687
6688 <p>Departementenes servicesenter</p>
6689
6690 <p>Informasjonsforvaltning
6691
6692 <p>Mobil 93 09 83 51
6693 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6694 </blockquote></p>
6695
6696 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6697 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6698 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6699 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6700 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6701
6702 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6703 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6704 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6705 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6706 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6707
6708       </div>
6709       <div class="tags">
6710
6711
6712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6713
6714
6715       </div>
6716     </div>
6717     <div class="padding"></div>
6718
6719     <div class="entry">
6720       <div class="title">
6721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6722       </div>
6723       <div class="date">
6724         28th June 2012
6725       </div>
6726       <div class="body">
6727         <p>Etter at NRK
6728 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6729 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6730 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6731 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6732 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6733 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6734 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6735 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6736 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6737 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6738 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6739 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6740 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6741 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6742 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6743 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6744 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6745 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6746 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6747
6748 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6749 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6750 MPEG-LA.</p>
6751
6752 <p><blockquote>
6753 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6754 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6755 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6756 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6757
6758 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6759 ask.</p>
6760
6761 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6762 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6763 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6764 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6765
6766 <p>The postal address is</p>
6767
6768 <p><blockquote>
6769   NRK
6770   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6771   <br>0340 Oslo
6772   <br>Norway
6773 </blockquote></p>
6774
6775 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6776
6777 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6778 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6779
6780 <p>--
6781 <br>Happy hacking
6782 <br>Petter Reinholdtsen
6783 </blockquote></p>
6784
6785 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6786
6787 <p><blockquote>
6788 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6789 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6790 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6791 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6792 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6793
6794 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6795
6796 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6797 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6798
6799 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6800 technology in your message below, as this technology is commonly used
6801 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6802 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6803 License.</p>
6804
6805 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6806 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6807 party offering such end products and video to End Users concludes the
6808 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6809 associated with the end products/video they offer.</p>
6810
6811 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6812 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6813 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6814 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6815 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6816 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6817 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6818
6819 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6820 License for your review.  You should receive the License document
6821 within the next few days.</p>
6822
6823 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6824 can be found under the "Licensees" header within the respective
6825 portion of our website.  For example, you may find our list of
6826 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6827 our website,
6828 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6829
6830 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6831 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6832 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6833 soon.</p>
6834
6835 <p>Best regards,</p>
6836
6837 <p>Ryan</p>
6838
6839 <p>Ryan M. Rodriguez
6840 <br>Licensing Associate
6841 <br>MPEG LA
6842 <br>5425 Wisconsin Avenue
6843 <br>Suite 801
6844 <br>Chevy Chase, MD 20815
6845 <br>U.S.A.
6846 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6847 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6848 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6849
6850 </blockquote></p>
6851
6852 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6853 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6854 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6855
6856 <p><blockquote>
6857
6858 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6859 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6860 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6861 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6862 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6863
6864 <p>[Ryan Rodriguez]
6865 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6866
6867 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6868
6869 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6870 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6871 <br>&gt; within the next few days.</p>
6872
6873 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6874 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6875 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6876 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6877 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6878
6879 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6880 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6881 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6882 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6883 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6884
6885 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6886
6887 <p>--
6888 <br>Happy hacking
6889 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6890 </blockquote></p>
6891
6892 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6893 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6894 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
6895 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6896 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6897 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6898 min epost tidsnok.</p>
6899
6900 <p><blockquote>
6901
6902 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6903 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6904 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6905 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6906
6907 <p>Thank you for your message.</p>
6908
6909 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6910 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6911 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6912 mpegla.com)</p>
6913
6914 <p>Best regards,</p>
6915
6916 <p>Ryan</p>
6917
6918 <p>Ryan M. Rodriguez
6919 <br>Licensing Associate
6920 <br>MPEG LA</p>
6921
6922 </blockquote></p>
6923
6924 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6925 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6926 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
6927
6928       </div>
6929       <div class="tags">
6930
6931
6932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6933
6934
6935       </div>
6936     </div>
6937     <div class="padding"></div>
6938
6939     <div class="entry">
6940       <div class="title">
6941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
6942       </div>
6943       <div class="date">
6944         27th June 2012
6945       </div>
6946       <div class="body">
6947         <p>Den norske
6948 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
6949 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6950 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6951 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6952 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6953 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6954 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6955 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6956 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6957 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6958 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6959 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6960 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6961 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6962 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6963 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6964 forespørsel.</p>
6965
6966 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6967 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6968 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
6969 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6970 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6971 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6972 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6973 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6974 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6975 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6976 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6977 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6978 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6979 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6980 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6981 stor grad ikke skjer.</p>
6982
6983 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6984 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6985 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6986 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6987 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6988 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6989 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6990 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6991 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6992 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6993 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6994 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6995 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6996 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6997 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6998 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6999 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7000 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7001 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7002
7003 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7004 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7005 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7006 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7007 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7008 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7009 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7010 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7011
7012 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7013 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7014 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7015 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7016 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7017 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7018 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7019 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7020 trengs det programører. :)</p>
7021
7022 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7023 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7024 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7025 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7026 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7027
7028       </div>
7029       <div class="tags">
7030
7031
7032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7033
7034
7035       </div>
7036     </div>
7037     <div class="padding"></div>
7038
7039     <div class="entry">
7040       <div class="title">
7041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7042       </div>
7043       <div class="date">
7044         25th June 2012
7045       </div>
7046       <div class="body">
7047         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7048 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7049 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7050 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7051 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7052
7053 <p><blockquote>
7054
7055 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7056 avtaler</strong></p>
7057
7058 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7059 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7060 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7061 H.264».</p>
7062
7063 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7064 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7065 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7066 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7067 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7068 står følgende:</p>
7069
7070 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7071 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7072 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7073 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7074 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7075 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7076 til dato, partar eller liknande.»</p>
7077
7078 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7079 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7080
7081 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7082 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7083 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7084 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7085
7086 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7087
7088 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7089 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7090 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7091 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7092 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7093 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7094 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7095 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7096 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7097 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7098
7099 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7100 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7101 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7102 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7103 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7104 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7105 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7106 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7107 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
7108
7109 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7110 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7111 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7112 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
7113
7114 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7115 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7116 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7117 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7118 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
7119
7120 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7121 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7122 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7123 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7124 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7125 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7126
7127 <p>Med hilsen
7128 <br>Dokumentarkivet i NRK
7129 <br>v/ Elin Brandsrud
7130 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7131 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7132 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7133
7134 </blockquote></p>
7135
7136 <p>Svaret kom
7137 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7138 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7139 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7140 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7141 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7142 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7143 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7144 MPEG-LA eller ikke...</p>
7145
7146 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7147 sendte meg til postjournalen for
7148 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7149 og
7150 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7151 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7152 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7153 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7154 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7155 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7156 Sourcing Service, også omtalt på
7157 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7158 Tenders</a> og
7159 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7160 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7161 forespørsel.</p>
7162
7163 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7164 miljøet rundt
7165 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7166 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7167 MPEG-LA er
7168 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7169 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7170 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7171 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7172 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7173
7174       </div>
7175       <div class="tags">
7176
7177
7178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7179
7180
7181       </div>
7182     </div>
7183     <div class="padding"></div>
7184
7185     <div class="entry">
7186       <div class="title">
7187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
7188       </div>
7189       <div class="date">
7190         23rd June 2012
7191       </div>
7192       <div class="body">
7193         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7194 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7195 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7196 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7197 De siste dagene har
7198 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7199 (16. juni),
7200 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7201 Utenriks</a> (11. juni),
7202 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7203 Reise</a> (22. juni),
7204 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7205 (22. juni) og
7206 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7207 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7208 en kopi av den Østeriske
7209 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7210 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7211 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7212 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7213 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7214 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7215 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7216
7217 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7218 Norges del er hus i en by beskyttet i
7219 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7220 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7221 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7222 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7223 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7224 åndsverkloven.</p>
7225
7226 <p>Hallstatt står på
7227 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7228 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7229 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7230 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7231 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7232 vil.</p>
7233
7234       </div>
7235       <div class="tags">
7236
7237
7238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7239
7240
7241       </div>
7242     </div>
7243     <div class="padding"></div>
7244
7245     <div class="entry">
7246       <div class="title">
7247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7248       </div>
7249       <div class="date">
7250         21st June 2012
7251       </div>
7252       <div class="body">
7253         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7254 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7255 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7256 fri og åpen standard</a> i henhold til
7257 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7258 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7259 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7260 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7261 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7262 nødvendig, så har store aktører som
7263 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7264 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7265 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7266 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7267 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7268 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7269 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7270 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7271 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7272
7273 <p><blockquote>
7274
7275 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7276 <br>From: Petter Reinholdtsen
7277 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7278 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7279
7280 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7281 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7282 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7283 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7284
7285 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7286 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7287 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7288 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7289 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7290 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7291 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7292
7293 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7294 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7295 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7296
7297 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7298 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7299 &gt;:</p>
7300
7301 <p><blockquote>
7302
7303   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7304   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7305   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7306   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7307   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7308   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7309   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7310   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7311   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7312   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7313   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
7314
7315 </blockquote></p>
7316
7317 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
7318 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
7319
7320 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7321 følgende klausul i følge &lt;URL:
7322 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
7323 &gt;:</p>
7324
7325 <p><blockquote>
7326
7327   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7328   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7329   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7330   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7331   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7332   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
7333   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7334   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7335   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7336   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7337   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
7338 </blockquote></p>
7339
7340 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7341 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7342 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7343 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
7344
7345 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7346 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7347 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
7348 </blockquote></p>
7349
7350 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7351 her.</p>
7352
7353       </div>
7354       <div class="tags">
7355
7356
7357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7358
7359
7360       </div>
7361     </div>
7362     <div class="padding"></div>
7363
7364     <div class="entry">
7365       <div class="title">
7366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
7367       </div>
7368       <div class="date">
7369         19th June 2012
7370       </div>
7371       <div class="body">
7372         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
7373 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
7374 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
7375 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
7376 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
7377 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7378 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7379 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
7380 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7381 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
7382 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
7383 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
7384 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7385 artikkel om at selgerne av
7386 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
7387 Sorgenfri</a> i Trondheim også
7388 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
7389 utenlandske selgere</a>.</p>
7390
7391 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7392 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7393 referanser om temaet, fant jeg et
7394 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
7395 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
7396 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
7397 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
7398 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7399 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
7400 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7401 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7402 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7403 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7404 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7405 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7406 Norge ekskluderes.</p>
7407
7408 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7409 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7410 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7411 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7412 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7413
7414       </div>
7415       <div class="tags">
7416
7417
7418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7419
7420
7421       </div>
7422     </div>
7423     <div class="padding"></div>
7424
7425     <div class="entry">
7426       <div class="title">
7427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7428       </div>
7429       <div class="date">
7430         15th June 2012
7431       </div>
7432       <div class="body">
7433         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7434 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7435 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7436 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7437 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7438 lager en
7439 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7440 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7441 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7442 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7443 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7444 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7445 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7446 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7447
7448 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7449 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7450 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7451 Doffin</a> følgende:</p>
7452
7453 <p><blockquote>
7454
7455 <p>Opphavsrett mv</p>
7456
7457 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7458 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7459 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7460 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7461 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7462
7463 </blockquote></p>
7464
7465 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7466 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7467 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7468 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7469 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7470 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7471 informasjonen allerede er publisert.</p>
7472
7473       </div>
7474       <div class="tags">
7475
7476
7477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7478
7479
7480       </div>
7481     </div>
7482     <div class="padding"></div>
7483
7484     <div class="entry">
7485       <div class="title">
7486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7487       </div>
7488       <div class="date">
7489         10th June 2012
7490       </div>
7491       <div class="body">
7492         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7493 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7494 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7495 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7496 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7497 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7498 etater.</p>
7499
7500 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7501 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7502 opp</a> ved hjelp av
7503 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7504 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7505 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7506
7507 <p><table border="1">
7508 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7509 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7510 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7511 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7512 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7513 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7514 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7515 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7516 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7517 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7518 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7519 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7520 </table></p>
7521
7522 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7523 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7524 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7525 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7526 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7527 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7528 dag beregnet fra
7529 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7530 Scraperwiki-database</a>:</p>
7531
7532 <p><table border="1">
7533
7534 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7535 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7536 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7537 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7538 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7539 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7540 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7541 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7542 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7543 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7544 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7545 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7546 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7547 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7548 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7549
7550 </table></p>
7551
7552 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7553 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7554 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7555 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7556
7557 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7558 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7559 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7560 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7561
7562       </div>
7563       <div class="tags">
7564
7565
7566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7567
7568
7569       </div>
7570     </div>
7571     <div class="padding"></div>
7572
7573     <div class="entry">
7574       <div class="title">
7575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7576       </div>
7577       <div class="date">
7578          2nd June 2012
7579       </div>
7580       <div class="body">
7581         <p>Jeg oppdaget nylig en
7582 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7583 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7584 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7585 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7586 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7587
7588 <p><blockquote>
7589
7590 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7591 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7592
7593 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7594 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7595 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7596 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7597 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7598 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7599 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7600 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7601 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7602 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7603 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7604 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7605 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7606 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7607 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7608 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7609 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7610 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7611 forvaltningslovens krav.</p>
7612
7613 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7614 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7615 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7616 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7617 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7618
7619 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7620
7621 </blockquote></p>
7622
7623 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7624 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7625
7626       </div>
7627       <div class="tags">
7628
7629
7630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7631
7632
7633       </div>
7634     </div>
7635     <div class="padding"></div>
7636
7637     <div class="entry">
7638       <div class="title">
7639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7640       </div>
7641       <div class="date">
7642          1st June 2012
7643       </div>
7644       <div class="body">
7645         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7646 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7647 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7648 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7649 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7650 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7651 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7652
7653 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7654 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7655 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7656 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7657 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7658 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7659 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7660 det).</p>
7661
7662 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7663 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7664 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7665 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7666 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7667 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7668 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7669
7670 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7671 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7672 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7673 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7674 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7675 med får en kopi.</p>
7676
7677       </div>
7678       <div class="tags">
7679
7680
7681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7682
7683
7684       </div>
7685     </div>
7686     <div class="padding"></div>
7687
7688     <div class="entry">
7689       <div class="title">
7690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7691       </div>
7692       <div class="date">
7693         31st May 2012
7694       </div>
7695       <div class="body">
7696         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7697 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7698 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7699 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7700 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7701 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7702 dag.</p>
7703
7704 <dl>
7705
7706 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7707
7708 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7709 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7710 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7711 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7712 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7713 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7714 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7715 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7716 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7717 området 10-35, og jeg har startet på
7718 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7719 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7720
7721 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7722
7723 <dd>I fjor lanserte
7724 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7725 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7726 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7727 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7728 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7729 kan hentes ut ved hjelp av et
7730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7731 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7732 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7733 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7734
7735
7736
7737 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7738
7739 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7740 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7741 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7742 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7743 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7744 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7745
7746 <dt>bensinpris.net</dt>
7747
7748 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7749 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7750 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7751 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7752 tiden.</dd>
7753
7754 </dl>
7755
7756 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7757 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7758 inn driftstoffpriser hver måned og
7759 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7760 PDF-format</a>.</p>
7761
7762 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7763 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7764 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7765 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7766 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7767 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7768 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7769 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7770 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7771 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7772 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7773 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7774
7775 <table>
7776
7777 <tr>
7778 <th>Tjeneste</th>
7779 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7780 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7781 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7782 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7783 <th>Publisert alle priser</th>
7784 <th>Publisert database</th>
7785 <th>Lands-dekkende</th>
7786 </tr>
7787
7788 <tr>
7789 <td>Dinside</td>
7790 <td>(ja)</td>
7791 <td>nei</td>
7792 <td>nei</td>
7793 <td>nei</td>
7794 <td>ja</td>
7795 <td>(ja)</td>
7796 <td>ja</td>
7797 </tr>
7798
7799 <tr>
7800 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7801 <td>nei</td>
7802 <td>ja</td>
7803 <td>(ja)</td>
7804 <td>(ja)</td>
7805 <td>nei</td>
7806 <td>nei</td>
7807 <td>ja</td>
7808 </tr>
7809
7810 <tr>
7811 <td>drivstoffpriser.no</td>
7812 <td>ja</td>
7813 <td>ja</td>
7814 <td>nei</td>
7815 <td>nei</td>
7816 <td>nei</td>
7817 <td>nei</td>
7818 <td>ja</td>
7819 </tr>
7820
7821 <tr>
7822 <td>bensinpris.net</td>
7823 <td>ja</td>
7824 <td>nei</td>
7825 <td>nei</td>
7826 <td>nei</td>
7827 <td>nei</td>
7828 <td>nei</td>
7829 <td>nei</td>
7830 </tr>
7831
7832 </table>
7833
7834 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7835 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7836 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7837 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7838 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7839 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7840 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7841
7842 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7843 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7844 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7845 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7846
7847       </div>
7848       <div class="tags">
7849
7850
7851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7852
7853
7854       </div>
7855     </div>
7856     <div class="padding"></div>
7857
7858     <div class="entry">
7859       <div class="title">
7860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7861       </div>
7862       <div class="date">
7863         30th May 2012
7864       </div>
7865       <div class="body">
7866         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7867 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7868 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7869 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7870 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7871 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7872 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7873 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7874 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7875 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7876 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7877 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7878 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7879 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7880 titt på
7881 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7882 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7883 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7884 bensinprisene i Norge
7885 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7886 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7887 bensinstasjoner.</p>
7888
7889 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7890 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7891 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7892 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7893 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7894 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7895 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7896 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7897 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
7898
7899       </div>
7900       <div class="tags">
7901
7902
7903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7904
7905
7906       </div>
7907     </div>
7908     <div class="padding"></div>
7909
7910     <div class="entry">
7911       <div class="title">
7912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
7913       </div>
7914       <div class="date">
7915         28th May 2012
7916       </div>
7917       <div class="body">
7918         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
7919 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
7920 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
7921 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7922 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7923 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7924 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7925 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7926 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7927 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7928 API-dokumentasjon.</p>
7929
7930 <p>Utrolig nok er det i følge
7931 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
7932 Næringsliv</a> og
7933 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
7934 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7935 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7936 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7937 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7938 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
7939 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7940 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7941 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
7942
7943 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7944 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7945 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7946 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7947 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7948 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7949 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
7950
7951 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
7952
7953 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
7954
7955 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7956 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7957 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7958 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7959 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7960 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
7961 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
7962 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
7963 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
7964
7965 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
7966
7967 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
7968
7969 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7970 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7971 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7972 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7973 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7974 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7975
7976 <p><pre>
7977 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7978 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7979 &lt;STASJON&gt;
7980 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7981 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7982 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7983 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7984 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7985 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7986 &lt;/STASJON&gt;
7987 &lt;STASJON&gt;
7988 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7989 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7990 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7991 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7992 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7993 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7994 &lt;/STASJON&gt;
7995 [...]
7996 &lt;STASJON&gt;
7997 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7998 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7999 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8000 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8001 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8002 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8003 &lt;/STASJON&gt;
8004 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8005 </pre></p>
8006
8007 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8008
8009 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8010
8011 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8012 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8013 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8014 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8015 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8016 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8017 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8018 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8019
8020 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8021
8022 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8023
8024 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8025 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8026 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8027 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8028 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8029 det skal hentes ut informasjon.</p>
8030
8031 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8032 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8033 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8034
8035 <p><table>
8036 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8037 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8038 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8039 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8040 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8041 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8042 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8043 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8044 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8045 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8046 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8047 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8048 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8049 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8050 </table></p>
8051
8052 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8053 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8054 disel.</p>
8055
8056 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8057
8058 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8059
8060 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8061 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8062 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8063 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8064
8065 <p><b>AllePriser</b></p>
8066
8067 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8068
8069 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8070 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8071 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8072 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8073 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8074
8075       </div>
8076       <div class="tags">
8077
8078
8079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8080
8081
8082       </div>
8083     </div>
8084     <div class="padding"></div>
8085
8086     <div class="entry">
8087       <div class="title">
8088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8089       </div>
8090       <div class="date">
8091         21st May 2012
8092       </div>
8093       <div class="body">
8094         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8095 standardkatalog v3.1 blitt
8096 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8097 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8098 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8099 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8100 er
8101 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8102 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8103 med sin blinde kone blant annet
8104 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
8105 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
8106
8107 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
8108 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8109 grunnlag:</p>
8110
8111 <p><blockquote>
8112 <p>Bruk av fri programvare
8113
8114 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8115 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
8116 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8117 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8118 universelt utformet."</p>
8119
8120 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8121 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8122 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8123 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8124 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8125 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8126
8127 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8128 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8129 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8130 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8131 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8132 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8133 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8134 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8135 programvareleverandør/produsent.</p>
8136
8137 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8138 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8139 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8140
8141 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8142 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8143 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8144 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8145 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8146 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8147 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8148
8149 </blockquote></p>
8150
8151 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8152 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8153 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8154 fungerer fint også for blinde.</p>
8155
8156 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8157 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8158 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8159 utmerket for blinde.</p>
8160
8161       </div>
8162       <div class="tags">
8163
8164
8165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8166
8167
8168       </div>
8169     </div>
8170     <div class="padding"></div>
8171
8172     <div class="entry">
8173       <div class="title">
8174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8175       </div>
8176       <div class="date">
8177         20th May 2012
8178       </div>
8179       <div class="body">
8180         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8181 musiker og mannen bak
8182 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
8183 i Rosegarden</a>
8184 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
8185 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8186 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8187 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8188 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8189 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8190
8191 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8192
8193 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8194 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8195 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8196 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8197 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8198 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8199 musikkundervisning.</p>
8200
8201 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8202 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8203
8204 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8205 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8206 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8207 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8208 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8209 dette operativsystemet.</p>
8210
8211 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8212
8213 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8214 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8215 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8216 Skolelinuxprosjektet.</p>
8217
8218 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8219
8220 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8221 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8222 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8223 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8224 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8225
8226 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8227
8228 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8229 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8230 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8231
8232 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8233 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8234 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8235 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8236 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8237 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8238 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8239 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8240 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8241 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8242 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8243 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8244
8245 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8246 fullført en ønsket oppgave.</p>
8247
8248 <p>Eksempel:</p>
8249
8250 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8251 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8252 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8253 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8254 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8255 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8256
8257 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8258 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8259 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8260
8261 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8262 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8263 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8264
8265 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8266 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8267 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8268 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8269 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8270 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8271 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8272 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8273
8274 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8275
8276 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8277 k3b, openttd og libreoffice.
8278
8279 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8280 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8281
8282 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8283 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8284 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8285 alternativer.
8286
8287       </div>
8288       <div class="tags">
8289
8290
8291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8292
8293
8294       </div>
8295     </div>
8296     <div class="padding"></div>
8297
8298     <div class="entry">
8299       <div class="title">
8300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8301       </div>
8302       <div class="date">
8303         15th May 2012
8304       </div>
8305       <div class="body">
8306         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8307 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
8308 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
8309 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8310 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8311 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8312 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
8313 = uinteressant"</a>.</p>
8314
8315 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
8316 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8317 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8318 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8319 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
8320
8321 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8322 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8323 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8324 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8325 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8326 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8327 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8328 har i dag fokus på Linux.</p>
8329
8330       </div>
8331       <div class="tags">
8332
8333
8334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8335
8336
8337       </div>
8338     </div>
8339     <div class="padding"></div>
8340
8341     <div class="entry">
8342       <div class="title">
8343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
8344       </div>
8345       <div class="date">
8346         11th May 2012
8347       </div>
8348       <div class="body">
8349         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
8350 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
8351 jeg hadde noen kommentarer til
8352 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
8353 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
8354 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8355 sitater i
8356 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
8357 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
8358
8359 <p><blockquote>
8360 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
8361
8362 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8363 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8364 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8365 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8366 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
8367
8368 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8369 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8370 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8371 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8372 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8373 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8374 tillatelse fra det offentlige.</p>
8375
8376 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8377 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8378 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8379 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8380 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8381 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8382 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8383 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8384 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
8385 </blockquote></p>
8386
8387       </div>
8388       <div class="tags">
8389
8390
8391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8392
8393
8394       </div>
8395     </div>
8396     <div class="padding"></div>
8397
8398     <div class="entry">
8399       <div class="title">
8400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
8401       </div>
8402       <div class="date">
8403         27th April 2012
8404       </div>
8405       <div class="body">
8406         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8407 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
8408 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8409 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8410 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8411 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8412 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8413 sider med innspill</a>.</p>
8414
8415       </div>
8416       <div class="tags">
8417
8418
8419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8420
8421
8422       </div>
8423     </div>
8424     <div class="padding"></div>
8425
8426     <div class="entry">
8427       <div class="title">
8428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8429       </div>
8430       <div class="date">
8431         22nd April 2012
8432       </div>
8433       <div class="body">
8434         <p>I
8435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8436 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8437 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8438 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8439 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8440 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8441
8442 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8443 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8444 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8445 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8446 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8447 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8448 git</a>.</p>
8449
8450 <p>På
8451 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8452 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8453 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8454 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8455 til å ta en sniktitt.</p>
8456
8457       </div>
8458       <div class="tags">
8459
8460
8461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8462
8463
8464       </div>
8465     </div>
8466     <div class="padding"></div>
8467
8468     <div class="entry">
8469       <div class="title">
8470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8471       </div>
8472       <div class="date">
8473         15th April 2012
8474       </div>
8475       <div class="body">
8476         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8477 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8478 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8479 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8480 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8481
8482 <p><blockquote>
8483
8484 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8485 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8486 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8487 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8488 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8489 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8490 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8491
8492 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8493 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8494 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8495 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8496 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8497 er:</p>
8498
8499 <ul>
8500 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8501 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8502 </ul>
8503
8504 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8505 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8506 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8507 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8508 dialog med informantene.</p>
8509
8510 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8511 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8512 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8513 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8514 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8515 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8516 OpenOffice.org.</p>
8517
8518 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8519 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8520 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8521 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8522 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8523 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8524 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8525 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8526 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8527 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8528 formater.</p>
8529
8530 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8531 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8532 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8533 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8534 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8535 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8536 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8537 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8538 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8539 </blockquote></p>
8540
8541 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8542 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8543 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8544 til DUO...</p>
8545
8546
8547       </div>
8548       <div class="tags">
8549
8550
8551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8552
8553
8554       </div>
8555     </div>
8556     <div class="padding"></div>
8557
8558     <div class="entry">
8559       <div class="title">
8560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8561       </div>
8562       <div class="date">
8563         13th April 2012
8564       </div>
8565       <div class="body">
8566         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8567 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8568 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8569 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8570 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8571
8572       </div>
8573       <div class="tags">
8574
8575
8576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8577
8578
8579       </div>
8580     </div>
8581     <div class="padding"></div>
8582
8583     <div class="entry">
8584       <div class="title">
8585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8586       </div>
8587       <div class="date">
8588         30th March 2012
8589       </div>
8590       <div class="body">
8591         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8592 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8593 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8594 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8595 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8596 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8597 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8598 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8599 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8600 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8601 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8602 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8603
8604 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8605 FiksGataMi.</p>
8606
8607       </div>
8608       <div class="tags">
8609
8610
8611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8612
8613
8614       </div>
8615     </div>
8616     <div class="padding"></div>
8617
8618     <div class="entry">
8619       <div class="title">
8620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8621       </div>
8622       <div class="date">
8623         30th March 2012
8624       </div>
8625       <div class="body">
8626         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8627 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8628 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8629
8630 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8631 landsgjennomsnittet</strong></p>
8632
8633 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8634
8635 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8636 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8637 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8638 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8639 dårligere enn snittet i landet.</p>
8640
8641 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8642 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8643 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8644 Nord-Odal:</p>
8645
8646 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8647 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8648 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8649 pengene."</blockquote></p>
8650
8651 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8652 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8653 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8654 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8655 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8656 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8657 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8658 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8659
8660 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8661
8662 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8663 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8664 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8665 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8666 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8667 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8668 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8669 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8670
8671 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8672 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8673 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8674 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8675 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8676 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8677 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8678 Norge og verden.</p>
8679
8680 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8681
8682 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8683 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8684
8685 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8686
8687 <p>Knut Yrvin</p>
8688
8689 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8690
8691 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8692 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8693
8694 <p><strong>Referanser</strong></p>
8695
8696 <p><ul>
8697
8698  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8699  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8700  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8701  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8702  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8703  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8704  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8705
8706 </ul></p>
8707
8708       </div>
8709       <div class="tags">
8710
8711
8712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8713
8714
8715       </div>
8716     </div>
8717     <div class="padding"></div>
8718
8719     <div class="entry">
8720       <div class="title">
8721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8722       </div>
8723       <div class="date">
8724         28th March 2012
8725       </div>
8726       <div class="body">
8727         <p>I serien med intervjuer av folk i
8728 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8729 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8730 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8731
8732 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8733
8734 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8735 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8736 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8737 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8738
8739 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8740 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8741 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8742 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8743 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8744 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8745 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8746 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8747
8748 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8749 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8750
8751 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8752 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8753 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8754 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8755 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8756 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8757 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8758 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8759 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8760 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8761 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8762 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8763 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8764 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8765 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8766 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8767 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8768 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8769 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8770 logistikkproblemer.</p>
8771
8772 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8773
8774 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8775 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8776 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8777 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8778 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8779 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8780 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8781 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8782 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8783 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8784 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8785 samarbeid med andre.
8786
8787 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8788 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8789 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8790
8791 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8792
8793 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8794 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8795 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8796 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8797 dette for enhver pris.</p>
8798
8799 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8800 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8801 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8802 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8803 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8804 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8805 sliter med uansett OS.</p>
8806
8807 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8808 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8809 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8810 skrivere og annen daglig drift.</p>
8811
8812 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8813 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8814 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8815 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8816 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8817 mer som krydder å regne.</p>
8818
8819 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8820 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8821 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8822 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8823 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8824 en jungel å bevege seg i.</p>
8825
8826 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8827 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8828 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8829 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8830 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8831 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8832 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8833 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8834 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8835 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8836
8837 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8838
8839 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8840 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8841 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8842 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8843 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8844 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8845 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8846 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8847 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8848 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8849 Bill G sine produkter.
8850
8851 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8852 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8853
8854 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8855 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8856 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8857 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8858 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8859 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8860 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8861 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8862 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8863
8864       </div>
8865       <div class="tags">
8866
8867
8868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8869
8870
8871       </div>
8872     </div>
8873     <div class="padding"></div>
8874
8875     <div class="entry">
8876       <div class="title">
8877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8878       </div>
8879       <div class="date">
8880         27th March 2012
8881       </div>
8882       <div class="body">
8883         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8884 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8885 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8886
8887 <p><blockquote>
8888 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8889 større hest”
8890 </blockquote></p>
8891
8892 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8893 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8894 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
8895 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
8896 men raskere hester.</p>
8897
8898 <p>I følge
8899 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
8900 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
8901 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8902 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
8903 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
8904 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8905 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
8906
8907 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8908 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
8909 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
8910
8911       </div>
8912       <div class="tags">
8913
8914
8915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8916
8917
8918       </div>
8919     </div>
8920     <div class="padding"></div>
8921
8922     <div class="entry">
8923       <div class="title">
8924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
8925       </div>
8926       <div class="date">
8927         19th March 2012
8928       </div>
8929       <div class="body">
8930         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8931 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8932 Et eksempel er
8933 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
8934 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8935 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
8936 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8937 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
8938 2011</a>, som bruker informasjon fra
8939 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
8940 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8941 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8942 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8943 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8944 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8945 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
8946
8947 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8948 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8949 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8950 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8951 bekreftet med offentlige kilder.</p>
8952
8953 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
8954 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8955 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8956 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8957 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8958 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8959 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8960 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
8961
8962 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8963 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8964 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
8965
8966 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8967 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8968 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
8969 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
8970
8971 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8972 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8973
8974       </div>
8975       <div class="tags">
8976
8977
8978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8979
8980
8981       </div>
8982     </div>
8983     <div class="padding"></div>
8984
8985     <div class="entry">
8986       <div class="title">
8987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8988       </div>
8989       <div class="date">
8990         13th March 2012
8991       </div>
8992       <div class="body">
8993         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8994 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8995 er tilgjengelige allerede og
8996 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8997 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8998 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8999 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9000 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9001 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9002 likevel.</p>
9003
9004       </div>
9005       <div class="tags">
9006
9007
9008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9009
9010
9011       </div>
9012     </div>
9013     <div class="padding"></div>
9014
9015     <div class="entry">
9016       <div class="title">
9017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9018       </div>
9019       <div class="date">
9020         12th March 2012
9021       </div>
9022       <div class="body">
9023         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9024 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9025 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9026 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9027 styremedlem i foreningen
9028 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9029 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9030 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9031 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9032 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9033 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9034 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9035 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9036 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9037 veien.</p>
9038
9039 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9040
9041 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9042 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9043 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9044 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9045 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9046 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9047 slutten.</p>
9048
9049 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9050
9051 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9052 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9053 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9054 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9055 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9056 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9057 admin-siden).</p>
9058
9059 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9060
9061 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9062 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9063 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9064 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9065 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9066 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9067
9068 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9069
9070 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9071 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9072 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9073 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9074 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9075 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9076 sette slike krav til leverandørene.</p>
9077
9078 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9079
9080 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9081 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9082 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9083 alle programarkivene som finnes.</p>
9084
9085 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9086 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9087
9088 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9089 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9090 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9091 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9092 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9093 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9094 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9095 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9096 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9097 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9098 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9099 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9100 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9101 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9102 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9103 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9104 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9105 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9106
9107       </div>
9108       <div class="tags">
9109
9110
9111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9112
9113
9114       </div>
9115     </div>
9116     <div class="padding"></div>
9117
9118     <div class="entry">
9119       <div class="title">
9120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9121       </div>
9122       <div class="date">
9123          5th March 2012
9124       </div>
9125       <div class="body">
9126         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9127 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9128 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9129 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9130 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9131 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9132 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9133 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9134 for folkene i Hamar kommune!</p>
9135
9136 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9137 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9138
9139 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9140 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9141
9142 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9143 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9144 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9145 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9146 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9147
9148       </div>
9149       <div class="tags">
9150
9151
9152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9153
9154
9155       </div>
9156     </div>
9157     <div class="padding"></div>
9158
9159     <div class="entry">
9160       <div class="title">
9161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9162       </div>
9163       <div class="date">
9164          2nd March 2012
9165       </div>
9166       <div class="body">
9167         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9168 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9169 overraske over at den så ut til å kjøre
9170 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9171 Professional</a>.</p>
9172
9173 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9174
9175 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9176 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9177 I følge Wikipedia og
9178 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9179 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9180 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9181 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9182
9183 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9184 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9185 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9186
9187       </div>
9188       <div class="tags">
9189
9190
9191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9192
9193
9194       </div>
9195     </div>
9196     <div class="padding"></div>
9197
9198     <div class="entry">
9199       <div class="title">
9200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9201       </div>
9202       <div class="date">
9203         27th February 2012
9204       </div>
9205       <div class="body">
9206         <p>I serien med intervjuer av folk i
9207 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9208 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9209 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9210 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9211
9212 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9213
9214 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9215 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9216 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9217
9218 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9219
9220 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9221 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9222 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9223 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9224
9225 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9226 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9227
9228 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9229 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9230
9231 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9232
9233 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9234 løsninger.</p>
9235
9236 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9237 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9238
9239 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9240 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9241 under dette.</p>
9242
9243       </div>
9244       <div class="tags">
9245
9246
9247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9248
9249
9250       </div>
9251     </div>
9252     <div class="padding"></div>
9253
9254     <div class="entry">
9255       <div class="title">
9256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9257       </div>
9258       <div class="date">
9259         21st February 2012
9260       </div>
9261       <div class="body">
9262         <p>I serien med intervjuer av folk i
9263 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9264 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9265 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9266 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9267
9268 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9269
9270 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9271 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9272 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9273 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9274 på like vilkår.  Nå er det
9275 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9276 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9277 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9278
9279 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9280
9281 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9282 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9283 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9284 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9285 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9286 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9287 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9288 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9289 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9290
9291 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9292 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9293 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9294 en periode på 5-6 år.</p>
9295
9296 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9297 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9298 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9299 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9300 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9301 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9302 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9303 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9304 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9305 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9306
9307 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9308
9309 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9310 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9311 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9312 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9313
9314 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9315 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9316 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9317 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9318 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9319 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9320 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9321 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9322
9323 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9324 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9325 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9326 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9327 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9328 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9329 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9330 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9331 PC-er.</p>
9332
9333 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9334
9335 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9336 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9337 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9338 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9339 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9340 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9341 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9342 Foundation.</p>
9343
9344 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9345 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9346 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9347 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9348 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9349 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9350 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9351 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9352
9353 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9354 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9355 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9356 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9357 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9358 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9359 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9360 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9361
9362 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9363 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9364 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9365 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9366 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9367 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9368 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9369 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9370 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9371 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9372
9373 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9374
9375 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9376 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9377 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9378 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9379 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9380 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9381
9382 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9383 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9384
9385 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9386 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9387 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9388 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9389 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9390 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9391 støttetjenester.</p>
9392
9393 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9394 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9395 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9396 selges til kommuner.</p>
9397
9398       </div>
9399       <div class="tags">
9400
9401
9402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9403
9404
9405       </div>
9406     </div>
9407     <div class="padding"></div>
9408
9409     <div class="entry">
9410       <div class="title">
9411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9412       </div>
9413       <div class="date">
9414         18th February 2012
9415       </div>
9416       <div class="body">
9417         <p>I serien med intervjuer av folk i
9418 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9419 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9420 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9421 Skolen</a>.</p>
9422
9423 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9424
9425 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9426 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9427 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9428
9429 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9430
9431 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9432 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9433 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9434 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9435 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9436 familien.</p>
9437
9438 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9439
9440 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9441 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9442 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9443 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9444 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9445
9446 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9447
9448 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9449 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9450 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9451 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9452
9453 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9454
9455 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9456 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9457 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9458 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9459 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9460 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9461 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9462 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9463
9464 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9465 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9466
9467 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9468 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9469 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9470 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9471 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9472 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9473 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9474 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9475 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9476 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9477
9478       </div>
9479       <div class="tags">
9480
9481
9482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9483
9484
9485       </div>
9486     </div>
9487     <div class="padding"></div>
9488
9489     <div class="entry">
9490       <div class="title">
9491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9492       </div>
9493       <div class="date">
9494          7th February 2012
9495       </div>
9496       <div class="body">
9497         <p>I serien med intervjuer av folk i
9498 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9499 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9500
9501 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9502
9503 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9504 mere.</p>
9505
9506 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9507
9508 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9509 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9510 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9511 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9512
9513 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9514 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9515 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9516 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9517 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9518 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9519
9520 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9521
9522 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9523 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9524 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9525 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9526 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9527
9528 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9529
9530 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9531 versjoner.</p>
9532
9533 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9534 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9535 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9536 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9537 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9538 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9539 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9540
9541 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9542
9543 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9544 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9545 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9546
9547 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9548 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9549 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9550 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9551 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9552 også.</p>
9553
9554 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9555 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9556
9557 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9558 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9559 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9560 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9561 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9562 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9563 bruker.</p>
9564
9565 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9566 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9567 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9568 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9569 vil ha det.</p>
9570
9571       </div>
9572       <div class="tags">
9573
9574
9575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9576
9577
9578       </div>
9579     </div>
9580     <div class="padding"></div>
9581
9582     <div class="entry">
9583       <div class="title">
9584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9585       </div>
9586       <div class="date">
9587         26th January 2012
9588       </div>
9589       <div class="body">
9590         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9591 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9592 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9593
9594 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9595 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9596 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9597 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9598 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9599 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9600
9601 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9602 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9603 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9604 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9605
9606 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9612 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9615 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9618 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9619 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9620 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9621 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9622 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9623 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9624 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9625 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9626 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9628
9629       </div>
9630       <div class="tags">
9631
9632
9633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9634
9635
9636       </div>
9637     </div>
9638     <div class="padding"></div>
9639
9640     <div class="entry">
9641       <div class="title">
9642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9643       </div>
9644       <div class="date">
9645         18th January 2012
9646       </div>
9647       <div class="body">
9648         <p>I serien med intervjuer av folk i
9649 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9650 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9651 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9652 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9653 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9654
9655 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9656
9657 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9658 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9659 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9660 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9661 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9662 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9663 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9664 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9665 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9666 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9667
9668 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9669
9670 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9671 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9672 dette ble levert.</p>
9673
9674 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9675
9676 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9677 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9678 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9679 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9680 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9681
9682 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9683 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9684 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9685 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9686 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9687 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9688 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9689
9690 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9691 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9692 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9693 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9694 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9695 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9696 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9697
9698 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9699 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9700 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9701 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9702 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9703 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9704 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9705 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9706 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9707 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9708 nå.</p>
9709
9710 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9711 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9712 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9713 oss.</p>
9714
9715 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9716 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9717 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9718 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9719
9720 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9721
9722 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9723 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9724 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9725 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9726 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9727 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9728
9729 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9730 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9731 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9732 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9733 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9734 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9735 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9736 på hvilket OS man bruker.</p>
9737
9738 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9739 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9740
9741 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9742
9743 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9744 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9745 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9746 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9747 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9748
9749 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9750 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9751
9752 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9753 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9754 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9755 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9756 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9757 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9758 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9759 hjemme.</p>
9760
9761       </div>
9762       <div class="tags">
9763
9764
9765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9766
9767
9768       </div>
9769     </div>
9770     <div class="padding"></div>
9771
9772     <div class="entry">
9773       <div class="title">
9774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9775       </div>
9776       <div class="date">
9777         11th December 2011
9778       </div>
9779       <div class="body">
9780         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9781 intervjuer av
9782 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9783
9784 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9785 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9786 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9787
9788 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9789
9790 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9791 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9792 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9793 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9794 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9795
9796 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9797
9798 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9799 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9800 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9801 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9802 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9803
9804 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9805
9806 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9807 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9808 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9809 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9810 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9811 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9812 og foreldre.</p>
9813
9814 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9815
9816 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9817 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9818 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9819 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9820
9821 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9822
9823 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9824 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9825 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9826 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9827 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9828 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9829 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9830 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9831 på
9832 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9833
9834 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9835 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9836 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9837 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9838
9839 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9840 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9841
9842 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9843 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9844
9845 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9846 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9847 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9848 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9849 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9850 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9851 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9852 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9853 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9854 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9855 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9856 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9857 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9858 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9859
9860       </div>
9861       <div class="tags">
9862
9863
9864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9865
9866
9867       </div>
9868     </div>
9869     <div class="padding"></div>
9870
9871     <div class="entry">
9872       <div class="title">
9873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9874       </div>
9875       <div class="date">
9876          9th November 2011
9877       </div>
9878       <div class="body">
9879         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9880 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9881 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9882 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9883 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9884 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9885 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9886 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9887 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9888 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9889
9890 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9891 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9892 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9893 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9894 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
9895
9896 <p>Besøk
9897 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
9898 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9899 bidra.</p>
9900
9901 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9902 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9903 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
9904
9905 <ul>
9906
9907 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9908   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9909   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
9910
9911 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
9912   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
9913
9914 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
9915   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
9916
9917 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
9918   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9919   i foreningen Digitalt Personvern</li>
9920
9921 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
9922   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
9923
9924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
9925   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
9926   blogg</li>
9927
9928 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
9929   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
9930
9931 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
9932   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
9933
9934 </ul>
9935
9936       </div>
9937       <div class="tags">
9938
9939
9940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9941
9942
9943       </div>
9944     </div>
9945     <div class="padding"></div>
9946
9947     <div class="entry">
9948       <div class="title">
9949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
9950       </div>
9951       <div class="date">
9952          5th November 2011
9953       </div>
9954       <div class="body">
9955         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9956 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9957 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9958 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
9959 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
9960
9961 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9962 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
9963 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
9964 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
9965 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
9966 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
9967 episodene i en serie.</p>
9968
9969 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
9970 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9971 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9972 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9973 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9974 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9975 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9976 meningsløs.</p>
9977
9978       </div>
9979       <div class="tags">
9980
9981
9982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9983
9984
9985       </div>
9986     </div>
9987     <div class="padding"></div>
9988
9989     <div class="entry">
9990       <div class="title">
9991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9992       </div>
9993       <div class="date">
9994         28th October 2011
9995       </div>
9996       <div class="body">
9997         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9998 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9999 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10000 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10001 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10002 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10003 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10004 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10005 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10006 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10007
10008 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10009 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10010 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10011 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10012 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10013 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10014 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10015 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10016 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10017 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10018 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10019 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10020
10021 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10022 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10023 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10024
10025 <p><blockquote>
10026 <pre>
10027 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10028 To: kontakt@min.kommune.no
10029
10030 Hei,
10031
10032 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10033 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10034 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10035 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10036 kommune-siden.
10037
10038 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10039 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10040 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10041
10042 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10043 andre kommuner og fiksgatami.
10044 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10045 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10046 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10047
10048 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10049 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10050
10051 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10052 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10053
10054    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10055    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10056    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10057    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10058    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10059    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10060    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10061    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10062    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10063   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10064   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10065   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10066   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10067   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10068   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10069   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10070   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10071   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10072   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10073   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10074   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10075   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10076   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10077   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10078   25. Nissedal kommune,
10079       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10080   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10081   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10082   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10083   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10084   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10085   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10086   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10087   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10088   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10089   35. Ullensvang Herad,
10090       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10091   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10092   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10093   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10094   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10095   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10096 </pre>
10097 </blockquote></p>
10098
10099 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10100 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10101 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10102 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10103 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10104 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10105 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10106 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
10107 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10108 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
10109
10110       </div>
10111       <div class="tags">
10112
10113
10114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10115
10116
10117       </div>
10118     </div>
10119     <div class="padding"></div>
10120
10121     <div class="entry">
10122       <div class="title">
10123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
10124       </div>
10125       <div class="date">
10126         14th September 2011
10127       </div>
10128       <div class="body">
10129         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10130 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10131 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10132 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10133 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10134 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10135 valgsystemet.</p>
10136
10137       </div>
10138       <div class="tags">
10139
10140
10141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10142
10143
10144       </div>
10145     </div>
10146     <div class="padding"></div>
10147
10148     <div class="entry">
10149       <div class="title">
10150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10151       </div>
10152       <div class="date">
10153         13th September 2011
10154       </div>
10155       <div class="body">
10156         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10157 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10158 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10159 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10160 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10161 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10162 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10163 hemmelige valg.</p>
10164
10165 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10166 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10167 meg:</p>
10168
10169 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10170 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10171 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10172 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10173 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10174 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10175 stemmer.</p>
10176
10177 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10178 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10179 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10180 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10181 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10182 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10183 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10184 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10185 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10186 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10187 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10188 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10189 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10190
10191 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10192 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10193 hindre dette.</p>
10194
10195 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10196 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10197 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10198 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10199
10200 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10201 County, California hvordan
10202 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10203 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10204 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10205 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10206 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10207 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10208 programvare, og tilgjengelig fra
10209 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10210
10211       </div>
10212       <div class="tags">
10213
10214
10215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10216
10217
10218       </div>
10219     </div>
10220     <div class="padding"></div>
10221
10222     <div class="entry">
10223       <div class="title">
10224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10225       </div>
10226       <div class="date">
10227          9th September 2011
10228       </div>
10229       <div class="body">
10230         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10231 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10232 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10233 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10234 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10235 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10236 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10237 nettsted</a>.</p>
10238
10239 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10240 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10241 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10242 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10243 og
10244 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10245
10246 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10247 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10248 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10249
10250 <p><ul>
10251
10252 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10253   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10254
10255 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10256 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10257
10258 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10259   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10260
10261 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10262
10263 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10264   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10265
10266 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10267   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10268   2006.</li>
10269
10270 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10271   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10272
10273 </ul></p>
10274
10275 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10276 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10277 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10278 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10279 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10280
10281       </div>
10282       <div class="tags">
10283
10284
10285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10286
10287
10288       </div>
10289     </div>
10290     <div class="padding"></div>
10291
10292     <div class="entry">
10293       <div class="title">
10294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10295       </div>
10296       <div class="date">
10297         23rd August 2011
10298       </div>
10299       <div class="body">
10300         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10301 vi ble brått eier av et hus og skal
10302 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
10303 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
10304 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10305 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10306 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10307 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10308 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
10309
10310       </div>
10311       <div class="tags">
10312
10313
10314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10315
10316
10317       </div>
10318     </div>
10319     <div class="padding"></div>
10320
10321     <div class="entry">
10322       <div class="title">
10323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
10324       </div>
10325       <div class="date">
10326          7th August 2011
10327       </div>
10328       <div class="body">
10329         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10330 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10331 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
10332
10333 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10334 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
10335 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
10336 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10337 nettleser over Internet.  Slike valg
10338 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
10339 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10340 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10341 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
10342
10343 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
10344 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
10345 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
10346 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10347 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10348 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10349 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10350 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10351 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10352 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10353 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10354 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10355 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10356 kunde/husstand.</p>
10357
10358 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10359 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10360 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10361 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10362 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10363 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10364 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10365 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10366 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10367 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10368 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10369 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
10370
10371 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10372 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10373 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10374 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10375 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10376 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10377 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10378 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10379 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10380 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10381 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10382 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10383 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10384 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10385 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10386 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
10387
10388       </div>
10389       <div class="tags">
10390
10391
10392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10393
10394
10395       </div>
10396     </div>
10397     <div class="padding"></div>
10398
10399     <div class="entry">
10400       <div class="title">
10401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
10402       </div>
10403       <div class="date">
10404          6th August 2011
10405       </div>
10406       <div class="body">
10407         <p>Via
10408 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
10409 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10410 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10411 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10412 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10413 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10414 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10415 en befinner seg.</p>
10416
10417 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10418 NUUG en
10419 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10420 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10421
10422       </div>
10423       <div class="tags">
10424
10425
10426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10427
10428
10429       </div>
10430     </div>
10431     <div class="padding"></div>
10432
10433     <div class="entry">
10434       <div class="title">
10435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10436       </div>
10437       <div class="date">
10438          2nd August 2011
10439       </div>
10440       <div class="body">
10441         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10442 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10443 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10444 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10445 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10446 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10447 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10448 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10449 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10450 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10451
10452 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10453 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10454 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10455 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10456 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10457
10458       </div>
10459       <div class="tags">
10460
10461
10462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10463
10464
10465       </div>
10466     </div>
10467     <div class="padding"></div>
10468
10469     <div class="entry">
10470       <div class="title">
10471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10472       </div>
10473       <div class="date">
10474          1st August 2011
10475       </div>
10476       <div class="body">
10477         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10478 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10479 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10480 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10481 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10482 registrerer at det i Danmark
10483 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10484 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10485 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10486 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10487 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10488 innføres.</p>
10489
10490 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10491 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10492 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10493 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10494 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10495 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10496 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10497 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10498 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10499 og bør aldri glemmes.</p>
10500
10501       </div>
10502       <div class="tags">
10503
10504
10505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10506
10507
10508       </div>
10509     </div>
10510     <div class="padding"></div>
10511
10512     <div class="entry">
10513       <div class="title">
10514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10515       </div>
10516       <div class="date">
10517         27th July 2011
10518       </div>
10519       <div class="body">
10520         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10521 personer er en tidligere styreleder i
10522 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10523 fra starten av
10524 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10525
10526 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10527
10528 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10529 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10530 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10531 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10532 helhet.</p>
10533
10534 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10535
10536 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10537 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10538 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10539
10540 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10541
10542 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10543 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10544 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10545 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10546 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10547 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10548
10549 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10550
10551 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10552 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10553 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10554 utfordringer.</p>
10555
10556 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10557 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10558 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10559 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10560 løsningen.</p>
10561
10562 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10563 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10564 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10565 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10566 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10567 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10568 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10569
10570 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10571 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10572 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10573 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10574 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10575 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10576 utfordring også for andre plattformer.</p>
10577
10578 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10579 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10580 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10581 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10582 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10583 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10584 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10585 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10586 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10587 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10588 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10589 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10590 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10591 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10592 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10593 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10594
10595 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10596
10597 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10598 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10599 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10600 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10601 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10602 Kontact, Kopete, Amarok,
10603 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10604 rsync, backuppc m.m.</p>
10605
10606 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10607 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10608
10609 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10610
10611 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10612 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10613 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10614 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10615 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10616 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10617
10618 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10619 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10620 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10621
10622 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10623 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10624 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10625 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10626 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10627 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10628 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10629 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10630 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10631 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10632 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10633 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10634 sidelinjen.</p>
10635
10636       </div>
10637       <div class="tags">
10638
10639
10640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10641
10642
10643       </div>
10644     </div>
10645     <div class="padding"></div>
10646
10647     <div class="entry">
10648       <div class="title">
10649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10650       </div>
10651       <div class="date">
10652         23rd July 2011
10653       </div>
10654       <div class="body">
10655         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10656 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10657 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10658 jeg kjenner har klart seg.</p>
10659
10660 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10661 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10662 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10663 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10664 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10665 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10666 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10667 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10668 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10669 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10670 kriminelt).</p>
10671
10672 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10673 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10674 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10675 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10676 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10677 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10678 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10679 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10680 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10681 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10682
10683       </div>
10684       <div class="tags">
10685
10686
10687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10688
10689
10690       </div>
10691     </div>
10692     <div class="padding"></div>
10693
10694     <div class="entry">
10695       <div class="title">
10696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10697       </div>
10698       <div class="date">
10699         22nd July 2011
10700       </div>
10701       <div class="body">
10702         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10703 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10704 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10705 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10706 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10707 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10708 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10709 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10710 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10711
10712       </div>
10713       <div class="tags">
10714
10715
10716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10717
10718
10719       </div>
10720     </div>
10721     <div class="padding"></div>
10722
10723     <div class="entry">
10724       <div class="title">
10725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10726       </div>
10727       <div class="date">
10728         21st July 2011
10729       </div>
10730       <div class="body">
10731         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10732 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10733 siden
10734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10735 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10736 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10737 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10738 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10739
10740 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10741 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10742 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10743 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10744 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10745 datasettene kan brukes.</p>
10746
10747 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10748 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10749 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10750 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10751 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10752 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10753 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10754 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10755 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10756 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10757 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10758 men har ikke funnet tid til det.</p>
10759
10760 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10761 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10762 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10763 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10764 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10765
10766       </div>
10767       <div class="tags">
10768
10769
10770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10771
10772
10773       </div>
10774     </div>
10775     <div class="padding"></div>
10776
10777     <div class="entry">
10778       <div class="title">
10779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10780       </div>
10781       <div class="date">
10782         18th June 2011
10783       </div>
10784       <div class="body">
10785         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10786 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10787 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10788 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10789 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10790 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10791 eiendommen.</p>
10792
10793 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10794 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10795 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10796 å gjøre et geometrisk søk.
10797
10798 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10799 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10800
10801 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10802 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10803
10804 <blockquote><pre>
10805 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10806 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10807 %
10808 </pre></blockquote>
10809
10810 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10811 eiendom basert på koordinat:</p>
10812
10813 <blockquote><pre>
10814 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10815 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10816 %
10817 </pre></blockquote>
10818
10819 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10820 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10821 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10822 en HTML-side med informasjon:</p>
10823
10824 <blockquote><pre>
10825 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10826 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10827 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10828     &lt;head>
10829         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10830 [...]
10831 </pre></blockquote>
10832
10833 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10834 dokumentert og tilgjengelig på
10835 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10836 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10837 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10838 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10839
10840 <blockquote><pre>
10841 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10842   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10843 [...]
10844 %
10845 </pre></blockquote>
10846
10847 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10848 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10849 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10850 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10851 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10852 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10853 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10854 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10855 form.</p>
10856
10857 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10858 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10859 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10860
10861 <blockquote><pre>
10862 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10863 [...]
10864 %
10865 </pre></blockquote>
10866
10867 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10868 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10869 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10870 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10871
10872
10873       </div>
10874       <div class="tags">
10875
10876
10877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10878
10879
10880       </div>
10881     </div>
10882     <div class="padding"></div>
10883
10884     <div class="entry">
10885       <div class="title">
10886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10887       </div>
10888       <div class="date">
10889         21st May 2011
10890       </div>
10891       <div class="body">
10892         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
10893 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
10894 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
10895 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
10896 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
10897 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
10898 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10899 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10900 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10901 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10902 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10903 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10904 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10905 kortene.</p>
10906
10907 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10908 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10909 offentlige bør skrinlegges.</p>
10910
10911       </div>
10912       <div class="tags">
10913
10914
10915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10916
10917
10918       </div>
10919     </div>
10920     <div class="padding"></div>
10921
10922     <div class="entry">
10923       <div class="title">
10924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
10925       </div>
10926       <div class="date">
10927         20th May 2011
10928       </div>
10929       <div class="body">
10930         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10931 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
10932 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
10933 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10934 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10935 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10936 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10937 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10938 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10939 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10940 med FiksGataMi.</p>
10941
10942 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10943 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10944 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10945 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10946 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10947 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10948 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10949 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
10950
10951 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10952 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10953 skrapeprosjektet
10954 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
10955 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10956 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10957 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10958 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10959 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10960 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10961 relevant informasjon er
10962 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
10963 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10964 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10965 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10966 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
10967
10968 <p>Første
10969 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
10970 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10971 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10972 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10973 forannevnte, eller den polske
10974 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10975
10976 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10977 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10978 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10979 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10980 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10981
10982       </div>
10983       <div class="tags">
10984
10985
10986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10987
10988
10989       </div>
10990     </div>
10991     <div class="padding"></div>
10992
10993     <div class="entry">
10994       <div class="title">
10995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10996       </div>
10997       <div class="date">
10998          4th May 2011
10999       </div>
11000       <div class="body">
11001         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11002 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11003 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11004 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11005 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11006 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11007
11008 <p><blockquote>
11009 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11010 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11011 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11012 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11013 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11014 ikke ble varslet.</p>
11015 </blockquote>
11016
11017 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11018 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11019 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11020 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11021 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11022 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11023 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11024 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11025 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11026 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11027 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11028 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11029 trenger den.</p>
11030
11031 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11032 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11033 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11034 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11035 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11036 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11037 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11038 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11039 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11040 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11041
11042 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11043 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11044 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11045 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11046 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11047 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11048 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11049 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11050
11051       </div>
11052       <div class="tags">
11053
11054
11055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11056
11057
11058       </div>
11059     </div>
11060     <div class="padding"></div>
11061
11062     <div class="entry">
11063       <div class="title">
11064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11065       </div>
11066       <div class="date">
11067         15th April 2011
11068       </div>
11069       <div class="body">
11070         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11071 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11072 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11073 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11074 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11075
11076 <ul>
11077
11078   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11079   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11080   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11081   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11082   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11083   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11084   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11085   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11086   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11087   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11088   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11089   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11090   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11091   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11092   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11093   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11094   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11095   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11096   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11097
11098 </ul>
11099
11100 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11101 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11102 tjenesten.</p>
11103
11104 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
11105 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
11106
11107       </div>
11108       <div class="tags">
11109
11110
11111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11112
11113
11114       </div>
11115     </div>
11116     <div class="padding"></div>
11117
11118     <div class="entry">
11119       <div class="title">
11120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
11121       </div>
11122       <div class="date">
11123         10th April 2011
11124       </div>
11125       <div class="body">
11126         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11127 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11128 bidragsyter i
11129 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11130
11131 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11132
11133 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11134 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11135 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11136 jeg har noe å bidra med.</p>
11137
11138 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11139
11140 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11141 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11142 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11143 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11144 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11145 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11146 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11147 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11148
11149 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11150
11151 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11152 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11153 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11154 maskinvare for god ytelse.</p>
11155
11156 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11157
11158 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11159 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11160 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11161 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11162 distribusjoner i tillegg?</p>
11163
11164 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11165
11166 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11167 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11168 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11169 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11170 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11171 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11172 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11173
11174 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11175 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11176
11177 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11178 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11179 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11180 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11181 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11182 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11183 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11184 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11185 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11186 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11187 av.</p>
11188
11189       </div>
11190       <div class="tags">
11191
11192
11193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11194
11195
11196       </div>
11197     </div>
11198     <div class="padding"></div>
11199
11200     <div class="entry">
11201       <div class="title">
11202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11203       </div>
11204       <div class="date">
11205          4th April 2011
11206       </div>
11207       <div class="body">
11208         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11209 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11210 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11211 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11212 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11213 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11214 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11215
11216 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11217 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11218 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11219 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11220 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11221
11222 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11223 likegodt
11224 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11225 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11226
11227 <p><blockquote>
11228
11229 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11230 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11231 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11232
11233 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11234 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11235 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11236 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11237 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11238 lommen.</p>
11239
11240 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11241 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11242
11243 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11244 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11245 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11246 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11247
11248 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11249 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11250 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11251 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11252 noe galt.</p>
11253
11254 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11255 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11256 som følger etter og overvåker oss.</p>
11257
11258 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11259 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11260 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11261 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11262 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11263 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11264 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11265 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11266 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11267
11268 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11269 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11270 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11271 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11272 i disse dager.</p>
11273 </blockquote></p>
11274
11275 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11276 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11277
11278 <p><ul>
11279
11280 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11281   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11282   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11283   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11284   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11285   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11286   uten offentlige debatt.</li>
11287
11288 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11289   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11290   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11291   datalagringsarkiv.</li>
11292
11293 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11294   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11295   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11296   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11297   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11298
11299 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11300   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11301   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11302   datalagringsdirektivet.</li>
11303
11304 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
11305   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11306   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11307   personvernet.</li>
11308
11309 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
11310   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11311   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11312   innføre datalagringdirektivet.</li>
11313
11314 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
11315   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
11316   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11317   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11318   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11319   snakkes om konsekvensen.
11320
11321 </ul></p>
11322
11323       </div>
11324       <div class="tags">
11325
11326
11327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11328
11329
11330       </div>
11331     </div>
11332     <div class="padding"></div>
11333
11334     <div class="entry">
11335       <div class="title">
11336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
11337       </div>
11338       <div class="date">
11339         30th March 2011
11340       </div>
11341       <div class="body">
11342         <p>I 2005 fortalte
11343 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
11344 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11345 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11346 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11347 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11348 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11349 2005 enn i dag.</p>
11350
11351 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11352 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11353 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11354 samfunnet.</p>
11355
11356 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11357 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
11358
11359 <ul>
11360
11361 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
11362    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
11363    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
11364
11365 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11366   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11367   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11368   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11369   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
11370
11371 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
11372   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11373   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
11374
11375 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
11376   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
11377   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11378   dag.</li>
11379
11380 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
11381   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
11382   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11383   situasjon.</li>
11384
11385 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
11386   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11387   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11388   demokratiet.</li>
11389
11390 </ul>
11391
11392 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11393 i dag.  Ta en titt på
11394 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
11395 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
11396
11397       </div>
11398       <div class="tags">
11399
11400
11401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11402
11403
11404       </div>
11405     </div>
11406     <div class="padding"></div>
11407
11408     <div class="entry">
11409       <div class="title">
11410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11411       </div>
11412       <div class="date">
11413         28th March 2011
11414       </div>
11415       <div class="body">
11416         <p>Høyre har i dag annonsert at
11417 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11418 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11419 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11420 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11421 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11422 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11423 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11424 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11425
11426 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11427 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11428 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11429 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11430 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11431 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11432 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11433
11434 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11435 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11436 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11437 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11438 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11439 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11440 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11441
11442 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11443 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11444 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11445 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11446 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11447 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11448 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11449
11450 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11451 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11452 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11453 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11454 offentlige rom.</p>
11455
11456 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11457 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11458 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11459 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11460 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11461 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11462
11463       </div>
11464       <div class="tags">
11465
11466
11467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11468
11469
11470       </div>
11471     </div>
11472     <div class="padding"></div>
11473
11474     <div class="entry">
11475       <div class="title">
11476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11477       </div>
11478       <div class="date">
11479         28th March 2011
11480       </div>
11481       <div class="body">
11482         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11483 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11484 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11485 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11486 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11487 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11488 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11489
11490 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11491
11492 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11493 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11494 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11495
11496 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11497
11498 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11499 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11500 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11501 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11502 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11503 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11504 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11505 klientsiden.</p>
11506
11507 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11508 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11509 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11510 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11511 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11512 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11513
11514 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11515 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11516
11517 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11518 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11519 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11520 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11521 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11522 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11523 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11524 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11525 fra ErgoGroup).</p>
11526
11527 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11528 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11529 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11530 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11531 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11532 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11533 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11534 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11535
11536 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11537
11538 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11539 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11540 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11541 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11542 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11543 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11544 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11545 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11546 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11547
11548 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11549 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11550 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11551 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11552 det!</p>
11553
11554 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11555 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11556 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11557 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11558 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11559 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11560 interessert i en liten del av den.</p>
11561
11562 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11563 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11564 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11565 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11566 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11567 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11568
11569 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11570
11571 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11572 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11573 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11574 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11575 f.eks. AskiRaski.</p>
11576
11577 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11578 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11579 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11580
11581 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11582
11583 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11584 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11585 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11586 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11587 sluttbrukerprogrammer.</p>
11588
11589 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11590 osv.</p>
11591
11592 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11593 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11594 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11595
11596 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11597 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11598
11599 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11600 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11601 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11602 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11603 skvettbillig.</p>
11604
11605 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11606 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11607 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11608 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11609 Microsoft-løsning.</p>
11610
11611 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11612 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11613 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11614 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11615 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11616
11617 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11618 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11619 å gjøre det ;-)</p>
11620
11621       </div>
11622       <div class="tags">
11623
11624
11625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11626
11627
11628       </div>
11629     </div>
11630     <div class="padding"></div>
11631
11632     <div class="entry">
11633       <div class="title">
11634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11635       </div>
11636       <div class="date">
11637         24th March 2011
11638       </div>
11639       <div class="body">
11640         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11641 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11642 Jeg la inn to kommentarer på
11643 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11644 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11645
11646 <blockquote>
11647
11648 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11649 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11650 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11651 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11652 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11653
11654 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11655 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11656 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11657 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11658 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11659 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11660 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11661 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11662 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11663 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11664 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11665
11666 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11667 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11668 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11669 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11670 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11671 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11672 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11673 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11674 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11675 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11676 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11677 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11678 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11679
11680 </blockquote>
11681
11682 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11683 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11684 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11685 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11686 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11687 gjenbruk av offentlige data.</p>
11688
11689       </div>
11690       <div class="tags">
11691
11692
11693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11694
11695
11696       </div>
11697     </div>
11698     <div class="padding"></div>
11699
11700     <div class="entry">
11701       <div class="title">
11702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11703       </div>
11704       <div class="date">
11705          9th March 2011
11706       </div>
11707       <div class="body">
11708         <p>Etter mandagens lansering av
11709 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11710 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11711 saker er allerede løst, og responstiden til
11712 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11713 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11714 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11715
11716 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11717 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11718 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11719 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11720 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11721 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11722 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11723 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11724 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11725 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11726
11727 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11728 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11729 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11730 så vidt jeg kan se
11731 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11732 til dem!</p>
11733
11734 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11735 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11736 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11737 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11738 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11739 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11740 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11741 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11742 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11743 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11744
11745       </div>
11746       <div class="tags">
11747
11748
11749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11750
11751
11752       </div>
11753     </div>
11754     <div class="padding"></div>
11755
11756     <div class="entry">
11757       <div class="title">
11758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11759       </div>
11760       <div class="date">
11761          8th March 2011
11762       </div>
11763       <div class="body">
11764         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11765 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11766 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11767 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11768 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11769 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11770 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11771 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11772 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11773 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11774 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11775
11776 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11777 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11778 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11779 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11780 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11781 via FiksGatami så langt.</p>
11782
11783 <table>
11784 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11785 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11786 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11787 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11788 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11789 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11790 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11791 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11792 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11793 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11794 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11795 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11796 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11797 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11798 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11799 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11800 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11801 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11802 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11803 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11804 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11805 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11806 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11807 </table>
11808
11809 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11810 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11811 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11812 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11813
11814 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11815 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11816 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11817 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11818
11819 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11820 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11821 ses kanskje der?</p>
11822
11823       </div>
11824       <div class="tags">
11825
11826
11827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11828
11829
11830       </div>
11831     </div>
11832     <div class="padding"></div>
11833
11834     <div class="entry">
11835       <div class="title">
11836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11837       </div>
11838       <div class="date">
11839         27th February 2011
11840       </div>
11841       <div class="body">
11842         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11843 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11844 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11845 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11846
11847 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11848
11849 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11850 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11851 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11852 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11853
11854 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11855 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11856 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11857 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11858
11859 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11860 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11861
11862 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11863
11864 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11865 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11866 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11867 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11868 etc.</p>
11869
11870 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11871
11872 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11873 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11874 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11875 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11876 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11877 Skolelinux.</p>
11878
11879 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11880
11881 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11882 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11883 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11884 Linux.</p>
11885
11886 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11887 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11888 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11889 departement en jobb å gjøre.</p>
11890
11891 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11892
11893 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11894 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11895 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11896 og Joomla som hjemmeside.<p>
11897
11898 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11899 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
11900
11901 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11902 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11903
11904 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11905 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11906 er en god strategi å bruke.</p>
11907
11908       </div>
11909       <div class="tags">
11910
11911
11912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11913
11914
11915       </div>
11916     </div>
11917     <div class="padding"></div>
11918
11919     <div class="entry">
11920       <div class="title">
11921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
11922       </div>
11923       <div class="date">
11924         27th February 2011
11925       </div>
11926       <div class="body">
11927         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
11928 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
11929 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11930 med at ideen om
11931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
11932 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
11933 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11934 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11935 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11936 kategoriarbeidet.</p>
11937
11938 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11939 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11940 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11941 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11942 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
11943 (at) nuug.no</a>.</p>
11944
11945 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11946 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11947 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
11948 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11949 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
11950
11951 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11952 med:</p>
11953
11954 <ul>
11955
11956   <li>Hull i veien</li>
11957   <li>Gater/Veier</li>
11958   <li>Fortau/gangstier</li>
11959   <li>Veinavn-skilt</li>
11960   <li>Sykkelvei</li>
11961   <li>Glatt vei</li>
11962   <li>Snøbrøyting</li>
11963   <li>Gatelys</li>
11964   <li>Dumpet skrot</li>
11965   <li>Forsøpling</li>
11966   <li>Parkering</li>
11967   <li>Grafitti/tagging</li>
11968   <li>Hundedritt</li>
11969   <li>Gaterydding</li>
11970   <li>Trafikkskilter</li>
11971   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11972   <li>Trær</li>
11973   <li>Trafikklys</li>
11974   <li>Park/landskap</li>
11975   <li>Ulovlige oppslag</li>
11976   <li>Buss- og togstopp</li>
11977   <li>Offentlige toalett</li>
11978   <li>Vannforsyning</li>
11979   <li>Tett avløpsrist</li>
11980   <li>Oljesøl</li>
11981   <li>Annet</li>
11982
11983 </ul>
11984
11985 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11986 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11987 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11988 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11989 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11990
11991
11992       </div>
11993       <div class="tags">
11994
11995
11996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11997
11998
11999       </div>
12000     </div>
12001     <div class="padding"></div>
12002
12003     <div class="entry">
12004       <div class="title">
12005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12006       </div>
12007       <div class="date">
12008         22nd February 2011
12009       </div>
12010       <div class="body">
12011         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12012 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12013 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12014 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12015 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12016 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12017 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12018 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12019 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12020 hvor kommunegrensa går.</p>
12021
12022 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12023 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12024 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12025 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12026 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12027 stemmer.</p
12028
12029 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12030 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12031 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12032 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12033 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12034 informasjon til riktig kommune.<p>
12035
12036 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12037 og
12038 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12039 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12040 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12041 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12042 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12043 fortsettelsen.</p>
12044
12045       </div>
12046       <div class="tags">
12047
12048
12049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12050
12051
12052       </div>
12053     </div>
12054     <div class="padding"></div>
12055
12056     <div class="entry">
12057       <div class="title">
12058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12059       </div>
12060       <div class="date">
12061         16th February 2011
12062       </div>
12063       <div class="body">
12064         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12065 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12066 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12067 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12068
12069 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12070
12071 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12072 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12073 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12074 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12075 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12076 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12077 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12078 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12079 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12080 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12081
12082 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12083
12084 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12085 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12086 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12087 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12088
12089 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12090
12091 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12092 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12093 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12094 på.</p>
12095
12096 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12097 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12098 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12099 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12100 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12101 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12102 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12103 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
12104 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
12105 samhandling på tvers av grenser.</p>
12106
12107 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
12108 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
12109 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
12110 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
12111 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
12112 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
12113 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
12114 som burde fokuseres mer på.</p>
12115
12116 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12117
12118 <p>De største ulempene er:</p>
12119
12120 <ul>
12121 <li>Mangel på kompetanse</li>
12122 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
12123   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
12124   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
12125 </ul>
12126
12127 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12128 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12129 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12130 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12131 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12132 måte.</p>
12133
12134 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12135
12136 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12137 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12138 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12139 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12140
12141 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12142 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12143
12144 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12145 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12146 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12147 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12148
12149       </div>
12150       <div class="tags">
12151
12152
12153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12154
12155
12156       </div>
12157     </div>
12158     <div class="padding"></div>
12159
12160     <div class="entry">
12161       <div class="title">
12162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12163       </div>
12164       <div class="date">
12165         13th February 2011
12166       </div>
12167       <div class="body">
12168         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12169 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12170 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12171 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12172 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12173 testing.</p>
12174
12175 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12176 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12177 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12178 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12179 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12180 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12181 tittet også på
12182 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
12183 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
12184
12185 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
12186 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
12187 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
12188 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12189 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12190
12191 <table>
12192 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12193 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12194 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12195 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12196 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12197 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12198 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12199 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12200 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12201 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12202 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12203 </table>
12204
12205 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12206 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12207 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12208 eller via post.</p>
12209
12210 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12211 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12212 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12213 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12214 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12215
12216       </div>
12217       <div class="tags">
12218
12219
12220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12221
12222
12223       </div>
12224     </div>
12225     <div class="padding"></div>
12226
12227     <div class="entry">
12228       <div class="title">
12229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12230       </div>
12231       <div class="date">
12232          7th February 2011
12233       </div>
12234       <div class="body">
12235         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12236 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12237 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12238 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12239 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12240 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12241 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12242 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12243 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12244 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12245 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12246 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12247 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12248 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12249
12250 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12251 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12252 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12253 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12254 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12255 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12256 for Oslogrensa.</p>
12257
12258 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12259 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12260 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12261 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12262 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12263 etc.</p>
12264
12265 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12266 kartet tilgjengelig fra
12267 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12268 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12269 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12270 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12271 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12272 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12273 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12274 gang.<p>
12275
12276 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12277 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12278 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12279 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12280 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12281 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12282 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12283
12284 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12285 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12286 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12287 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12288 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12289 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12290 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12291 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12292
12293 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12294 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12295 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12296 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12297 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12298 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12299 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12300 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12301 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12302 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
12303 bedre. :)</p>
12304
12305 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
12306 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
12307 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
12308 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
12309 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
12310 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
12311 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
12312 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
12313 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
12314 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
12315 informasjon.</p>
12316
12317       </div>
12318       <div class="tags">
12319
12320
12321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12322
12323
12324       </div>
12325     </div>
12326     <div class="padding"></div>
12327
12328     <div class="entry">
12329       <div class="title">
12330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
12331       </div>
12332       <div class="date">
12333         23rd January 2011
12334       </div>
12335       <div class="body">
12336         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
12337 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12338 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
12339 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
12340
12341 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12342
12343 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
12344 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
12345 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
12346 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
12347 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
12348 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
12349 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12350 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
12351
12352 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12353
12354 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12355 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
12356
12357 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12358 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12359 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12360 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
12361
12362 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12363
12364 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12365 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12366 elevene skal jobbe.</p>
12367
12368 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12369
12370 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12371 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12372 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12373 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12374 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12375 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12376 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12377 og det er synd.</p>
12378
12379 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12380
12381 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12382 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12383 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12384 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12385 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12386 av maskinvaren.</p>
12387
12388 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12389 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12390
12391 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12392 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12393 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12394 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12395 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
12396
12397       </div>
12398       <div class="tags">
12399
12400
12401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12402
12403
12404       </div>
12405     </div>
12406     <div class="padding"></div>
12407
12408     <div class="entry">
12409       <div class="title">
12410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12411       </div>
12412       <div class="date">
12413         19th January 2011
12414       </div>
12415       <div class="body">
12416         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12417 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12418 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12419 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12420 Florø.</p>
12421
12422 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12423
12424 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12425 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12426 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12427 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12428 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12429 Universitetet i Oslo.</p>
12430
12431 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12432
12433 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12434 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12435 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12436 Skulelinux for alvor.</p>
12437
12438 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12439 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12440 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12441 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12442 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12443 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12444 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12445 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12446 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12447 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12448 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12449 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12450 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12451 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12452 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12453
12454 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12455 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12456 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12457
12458 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12459
12460 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12461
12462 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12463 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12464 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12465 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12466 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12467 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12468
12469 <ul>
12470
12471 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12472 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12473 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12474 og det er lett å utvide med fleire.
12475
12476 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12477 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12478 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12479 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12480 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12481 krav til kraftigare tenar heller.
12482
12483 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12484 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12485 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12486 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12487
12488 </ul>
12489
12490 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12491 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12492 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12493 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12494 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12495
12496 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12497
12498 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12499 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12500 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12501 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12502 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12503
12504 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12505
12506 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12507 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12508 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12509 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12510 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12511
12512 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12513 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12514
12515 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12516 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12517 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12518 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12519 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12520 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12521 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12522
12523 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12524 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12525 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12526 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12527 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12528 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12529 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12530 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12531 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12532 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12533 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12534 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12535 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12536 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12537 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12538 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12539 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12540
12541       </div>
12542       <div class="tags">
12543
12544
12545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12546
12547
12548       </div>
12549     </div>
12550     <div class="padding"></div>
12551
12552     <div class="entry">
12553       <div class="title">
12554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12555       </div>
12556       <div class="date">
12557         18th January 2011
12558       </div>
12559       <div class="body">
12560         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12561 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12562 med tittelen
12563 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12564 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12565 oppsummering:</p>
12566
12567 <blockquote>
12568 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12569 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12570 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12571 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12572 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12573 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12574 NFC. For example is
12575 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12576 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12577 access cards. Another example is
12578 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12579 passports</a> which uses a standard which is included in
12580 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12581 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12582 </blockquote>
12583
12584 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12585 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12586 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12587 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12588 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12589 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12590
12591       </div>
12592       <div class="tags">
12593
12594
12595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12596
12597
12598       </div>
12599     </div>
12600     <div class="padding"></div>
12601
12602     <div class="entry">
12603       <div class="title">
12604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12605       </div>
12606       <div class="date">
12607         16th January 2011
12608       </div>
12609       <div class="body">
12610         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12611 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12612 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12613 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12614
12615 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12616
12617 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12618 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12619 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12620 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12621 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12622 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12623 på skolen.</p>
12624
12625 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12626
12627 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12628 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12629 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12630 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12631 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12632 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12633
12634 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12635
12636 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12637 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12638 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12639 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12640 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12641 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12642 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12643 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12644 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12645 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12646 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12647 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12648
12649 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12650
12651 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12652 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12653 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12654 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12655 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12656 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12657 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12658 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12659 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12660 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12661 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12662 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12663
12664 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12665
12666 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12667 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12668 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12669 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12670 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12671 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12672 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12673 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12674 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12675 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12676 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12677 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12678
12679 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12680 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12681
12682 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12683 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12684 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12685 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12686 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12687 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12688 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12689 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12690 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12691 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12692 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12693 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12694 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12695 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12696 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12697 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12698
12699 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12700 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12701
12702       </div>
12703       <div class="tags">
12704
12705
12706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12707
12708
12709       </div>
12710     </div>
12711     <div class="padding"></div>
12712
12713     <div class="entry">
12714       <div class="title">
12715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12716       </div>
12717       <div class="date">
12718         16th January 2011
12719       </div>
12720       <div class="body">
12721         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12722 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12723 følge med på hvor de beveger seg.
12724 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12725 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12726 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12727 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12728 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12729 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12730 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12731 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12732 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12733 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12734
12735 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12736 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12737 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12738
12739 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12740 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12741 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12742 at Ruter sitt
12743 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12744 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12745 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12746 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12747 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12748 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12749 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12750 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12751 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12752 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12753
12754 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12755 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12756 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12757 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12758 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12759 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12760 avstand.</p>
12761
12762 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12763 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12764 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12765 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12766 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12767 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12768 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12769 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12770
12771       </div>
12772       <div class="tags">
12773
12774
12775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12776
12777
12778       </div>
12779     </div>
12780     <div class="padding"></div>
12781
12782     <div class="entry">
12783       <div class="title">
12784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12785       </div>
12786       <div class="date">
12787         12th January 2011
12788       </div>
12789       <div class="body">
12790         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12791 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12792 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12793 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12794 Han er styremedlem i
12795 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12796 FRISK</a>.</p>
12797
12798 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12799
12800 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12801 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12802 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12803 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12804 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12805 Joomla-installasjoner.</p>
12806
12807 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12808
12809 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12810 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12811
12812 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12813 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12814 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12815 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12816
12817 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12818 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12819 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12820 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12821 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12822 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12823 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12824 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12825 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12826 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12827 Kubuntu.</p>
12828
12829 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12830
12831 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12832 enn for andre systemer.</p>
12833
12834 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12835
12836 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12837 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12838 plasser.</p>
12839
12840 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12841 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12842
12843 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12844 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12845 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12846 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12847
12848 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12849
12850 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12851 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12852 servere.</p>
12853
12854       </div>
12855       <div class="tags">
12856
12857
12858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12859
12860
12861       </div>
12862     </div>
12863     <div class="padding"></div>
12864
12865     <div class="entry">
12866       <div class="title">
12867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12868       </div>
12869       <div class="date">
12870         11th January 2011
12871       </div>
12872       <div class="body">
12873         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12874 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12875 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12876 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12877 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12878 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12879 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12880 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12881
12882 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12883 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12884 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12885 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12886 ansvarlig.</p>
12887
12888 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12889 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12890 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12891
12892 <p><blockquote><pre>
12893 Fra: Petter Reinholdtsen
12894 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12895 Til: info (at) stortinget.no
12896 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12897
12898 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12899 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12900 Stortinget?
12901
12902 Vennlig hilsen,
12903 --
12904 Petter Reinholdtsen
12905 </pre></blockquote></p>
12906
12907 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
12908
12909 <p><blockquote><pre>
12910 From: Postmottak Informasjonshjornet
12911 To: Petter Reinholdtsen
12912 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12913 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12914
12915 Hei.
12916 Takk for henvendelsen.
12917
12918 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12919 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12920 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12921 funksjon.
12922 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
12923
12924 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12925 har vært behandlet i Stortinget.
12926
12927 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12928 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12929 utskrift.
12930
12931 Med vennlig hilsen
12932 Elin B. Relander Tømte
12933 Stortingets Informasjonsseksjon
12934 tlf 23313596
12935
12936 www.stortinget.no
12937 www.tinget.no
12938 </pre></blockquote></p>
12939
12940 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12941 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12942 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12943 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12944 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12945 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
12946
12947       </div>
12948       <div class="tags">
12949
12950
12951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12952
12953
12954       </div>
12955     </div>
12956     <div class="padding"></div>
12957
12958     <div class="entry">
12959       <div class="title">
12960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
12961       </div>
12962       <div class="date">
12963          9th January 2011
12964       </div>
12965       <div class="body">
12966         <p>Inspirert av
12967 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
12968 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12969 lyst til å gjøre det samme med folk i
12970 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12971 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12972 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12973 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12974 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12975
12976 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12977 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12978 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12979 alltid flere medlemmer, så
12980 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12981 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12982
12983 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12984
12985 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12986 for tiden bor Trondheim. -->
12987 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12988
12989 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12990 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12991 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12992 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12993 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12994 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12995 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12996 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12997 FRISK sin hjemmeside.</p>
12998
12999 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13000
13001 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13002 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13003 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13004 2003.</p>
13005
13006 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13007 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13008 det selv.</p>
13009
13010 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13011 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13012 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13013 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13014 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13015 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13016 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13017
13018 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13019
13020 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13021 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13022 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13023 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13024 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13025
13026 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13027
13028 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13029 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13030
13031 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13032
13033 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13034 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13035 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13036 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13037
13038 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13039 Thunderbird og Evolution til e-post,
13040
13041 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13042
13043 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13044 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13045 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13046 å bli hektet :)</p>
13047
13048       </div>
13049       <div class="tags">
13050
13051
13052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13053
13054
13055       </div>
13056     </div>
13057     <div class="padding"></div>
13058
13059     <div class="entry">
13060       <div class="title">
13061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13062       </div>
13063       <div class="date">
13064          9th January 2011
13065       </div>
13066       <div class="body">
13067         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13068 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13069 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13070 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13071 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13072 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13073 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13074
13075 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13076 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13077 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13078 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13079 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13080 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13081 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13082 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13083
13084 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13085 mer.</p>
13086
13087 <ul>
13088
13089 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13090   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13091   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13092   deg å gjøre det samme</li>
13093
13094 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13095   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13096   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13097   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13098   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13099   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13100
13101 <li>Stopp DLD har fått et
13102   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13103   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
13104   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
13105   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
13106   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
13107
13108 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
13109   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
13110   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
13111   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
13112   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
13113   feil.</li>
13114
13115 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
13116   grunnloven i Tyskland, og
13117   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
13118   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
13119   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
13120   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
13121   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
13122   tyske grunnloven, men ikke den norske.
13123
13124 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
13125   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13126   liste</a> er tilgjengelig fra
13127   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13128   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13129
13130 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13131   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13132   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13133   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13134   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13135   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13136   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13137   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13138   datatilsynets sider</a>.
13139
13140 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13141   jeg at du tar en titt på
13142   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13143   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13144
13145 </ul>
13146
13147       </div>
13148       <div class="tags">
13149
13150
13151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13152
13153
13154       </div>
13155     </div>
13156     <div class="padding"></div>
13157
13158     <div class="entry">
13159       <div class="title">
13160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13161       </div>
13162       <div class="date">
13163          5th January 2011
13164       </div>
13165       <div class="body">
13166         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13167 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13168 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13169 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13170 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13171 kameraet tar opp. :)</p>
13172
13173 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13174 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13175 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13176 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13177 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13178 se hva det er som sendes ut.</p>
13179
13180 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13181
13182 <blockquote><pre>
13183 SupraLink
13184 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
13185
13186 default channel [ ]
13187   identity code [ ]
13188
13189 VTQ Videotronik
13190 06268 Querfurt
13191 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13192 Made in Germany
13193
13194 AC 230V   [strekkode]
13195 max 10W   84230936
13196 </pre></blockquote>
13197
13198 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13199 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13200 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13201 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13202 kraftigere scanner. :)</p>
13203
13204       </div>
13205       <div class="tags">
13206
13207
13208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13209
13210
13211       </div>
13212     </div>
13213     <div class="padding"></div>
13214
13215     <div class="entry">
13216       <div class="title">
13217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13218       </div>
13219       <div class="date">
13220          4th January 2011
13221       </div>
13222       <div class="body">
13223         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13224 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13225 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13226 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13227 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13228 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13229
13230 <blockquote>
13231 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13232 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13233
13234 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13235 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13236 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13237 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13238
13239 <ul>
13240
13241 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13242 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13243 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13244 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13245 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13246 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13247 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13248 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13249 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13250 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13251 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13252 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13253 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13254 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13255
13256 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13257 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13258 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13259 som er mulig å fjernstyre.</li>
13260
13261 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13262 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13263 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13264
13265 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13266 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13267 om.</li>
13268
13269 </ul>
13270
13271 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13272 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13273 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13274 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13275 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13276 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13277 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13278
13279 <ul>
13280
13281 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13282 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13283 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13284
13285 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13286 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13287 dette.</li>
13288
13289 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13290 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13291 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13292 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13293
13294 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13295 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13296 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13297 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13298
13299 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13300
13301 </ul>
13302
13303 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
13304 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
13305 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
13306 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
13307 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
13308 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
13309
13310 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
13311 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
13312 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
13313 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
13314 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
13315 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
13316 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
13317 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
13318 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
13319 tilsidesette. </p>
13320
13321 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
13322 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
13323 systematisk motarbeidet. </p>
13324
13325 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
13326 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
13327 her. </p>
13328
13329 <ul>
13330
13331 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
13332 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
13333 mulig.</li>
13334
13335 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
13336 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
13337 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
13338 skolene.</li>
13339
13340 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
13341 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
13342 perioder.</li>
13343
13344 </ul>
13345
13346 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
13347 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
13348 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
13349 rutine her nå. </p>
13350
13351 <ul>
13352
13353 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
13354 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
13355 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
13356 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
13357 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
13358 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
13359 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
13360 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
13361
13362 </ul>
13363
13364 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
13365
13366 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
13367 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
13368 </blockquote>
13369
13370 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
13371
13372 <blockquote>
13373 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13374 <br>av captain_obvious</p>
13375
13376 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
13377 historien videre?</p>
13378
13379 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
13380 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
13381 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
13382 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
13383 </blockquote>
13384
13385 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
13386
13387 <blockquote>
13388 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13389 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13390
13391 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
13392 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
13393 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
13394 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
13395 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
13396 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
13397 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
13398 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
13399
13400 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
13401 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
13402 det vil bare rote til igjen. </p>
13403
13404 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
13405 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
13406 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
13407 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
13408 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
13409 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13410 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13411 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13412 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13413 utrolig hva som kommer fram. </p>
13414
13415 <ul>
13416
13417 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13418 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13419 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13420 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13421 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13422 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13423 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13424 bare en bonus. </li>
13425
13426 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13427 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13428 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13429 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13430 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13431 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13432 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13433 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13434 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13435 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13436 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13437 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13438 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13439 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13440 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13441 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13442 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13443 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13444 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13445 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13446 beste læremester. </li>
13447
13448 </ul>
13449
13450 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13451 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13452 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13453 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13454 ettertid.</p>
13455
13456 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13457 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13458 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13459 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13460 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13461 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13462 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13463 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13464 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13465 jeg da lære?"</p>
13466
13467 </blockquote>
13468
13469 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13470 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13471 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13472
13473       </div>
13474       <div class="tags">
13475
13476
13477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13478
13479
13480       </div>
13481     </div>
13482     <div class="padding"></div>
13483
13484     <div class="entry">
13485       <div class="title">
13486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13487       </div>
13488       <div class="date">
13489          2nd January 2011
13490       </div>
13491       <div class="body">
13492         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13493 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13494 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13495 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13496 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13498 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13499 totalt
13500 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13501 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13502 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13503 langt.</p>
13504
13505       </div>
13506       <div class="tags">
13507
13508
13509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13510
13511
13512       </div>
13513     </div>
13514     <div class="padding"></div>
13515
13516     <div class="entry">
13517       <div class="title">
13518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13519       </div>
13520       <div class="date">
13521         24th December 2010
13522       </div>
13523       <div class="body">
13524         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13525 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13526 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13527 i Norge som
13528 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13529 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13530 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13531 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13532 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13533
13534 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13535 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13536 legg inn ved å følge instruksene fra
13537 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13538 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13539 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13540
13541       </div>
13542       <div class="tags">
13543
13544
13545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13546
13547
13548       </div>
13549     </div>
13550     <div class="padding"></div>
13551
13552     <div class="entry">
13553       <div class="title">
13554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13555       </div>
13556       <div class="date">
13557         11th December 2010
13558       </div>
13559       <div class="body">
13560         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13561 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13562 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13563 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13564 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13565 med tittelen
13566 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13567 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13568 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13569 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13570 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13571 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13572 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13573 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13574 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13575 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13576 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13577 kan.</p>
13578
13579       </div>
13580       <div class="tags">
13581
13582
13583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13584
13585
13586       </div>
13587     </div>
13588     <div class="padding"></div>
13589
13590     <div class="entry">
13591       <div class="title">
13592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13593       </div>
13594       <div class="date">
13595          9th December 2010
13596       </div>
13597       <div class="body">
13598         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13599 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13600 følgende
13601 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13602 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13603 her.</p>
13604
13605 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13606 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13607 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13608 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13609 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13610
13611 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13612 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13613 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13614 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13615 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13616 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13617
13618 <ul>
13619 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13620 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13621 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13622 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13623 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13624 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13625 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13626 </ul>
13627
13628 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13629 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13630 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13631 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13632 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13633 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13634
13635 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13636 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13637
13638 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13639 hvis du har spørsmål om <acronym
13640 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13641 gjelde.</p>
13642
13643 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13644 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13645 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13646 den!</p>
13647 </blockquote></p>
13648
13649 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13650 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13651 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13652 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13653 får snart se om det stemmer.</p>
13654
13655       </div>
13656       <div class="tags">
13657
13658
13659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13660
13661
13662       </div>
13663     </div>
13664     <div class="padding"></div>
13665
13666     <div class="entry">
13667       <div class="title">
13668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13669       </div>
13670       <div class="date">
13671         23rd November 2010
13672       </div>
13673       <div class="body">
13674         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13675 <a
13676 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13677 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13678 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13679
13680 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13681 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13682 egne valg.</p>
13683
13684 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13685 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13686 med Computerworld Norge</A>:</p>
13687
13688 <p><blockquote>
13689 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13690 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13691 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13692 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13693 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13694 dette.
13695 </blockquote></p>
13696
13697 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13698 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13699 virtuell
13700 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13701 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13702 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13703
13704 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13705 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13706 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13707 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13708 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13709 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13710 lese alle de tre bøkene.</p>
13711
13712       </div>
13713       <div class="tags">
13714
13715
13716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13717
13718
13719       </div>
13720     </div>
13721     <div class="padding"></div>
13722
13723     <div class="entry">
13724       <div class="title">
13725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13726       </div>
13727       <div class="date">
13728         18th November 2010
13729       </div>
13730       <div class="body">
13731         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13733 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13734 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13735 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13736 nå ikke lenger er gyldig (se
13737 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13738 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13739 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13740 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13741 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13742 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13743
13744 <p>Det er dukket opp kamera på
13745 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13746 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13747 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13748 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13749 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13750 kamera finnes på websiden for kartet hos
13751 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13752
13753       </div>
13754       <div class="tags">
13755
13756
13757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13758
13759
13760       </div>
13761     </div>
13762     <div class="padding"></div>
13763
13764     <div class="entry">
13765       <div class="title">
13766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13767       </div>
13768       <div class="date">
13769         10th November 2010
13770       </div>
13771       <div class="body">
13772         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13773 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13774 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13775 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13776 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13777 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13778 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13779
13780 Selve teksten finner en på bloggen til
13781 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13782
13783 <p><blockquote>
13784 <p>Copying is not theft.
13785 <br>Stealing a thing leaves one less left
13786 <br>Copying it makes one thing more;
13787 <br>that's what copying's for.</p>
13788
13789 <p>Copying is not theft.
13790 <br>If I copy yours you have it too
13791 <br>One for me and one for you
13792 <br>That's what copies can do</p>
13793
13794 <p>If I steal your bicycle
13795 <br>you have to take the bus,
13796 <br>but if I just copy it
13797 <br>there's one for each of us!</p>
13798
13799 <p>Making more of a thing,
13800 <br>that is what we call "copying"
13801 <br>Sharing ideas with everyone
13802 <br>That's why copying
13803 <br>is
13804 <br>FUN!</p>
13805 </blockquote></p>
13806
13807 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13808 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13809
13810 <p><blockquote>
13811 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13812 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13813 <br>Kopier den og det er ting til.
13814 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13815
13816 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13817 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13818 <br>En for meg og en for deg.
13819 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13820
13821 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13822 <br>så må du ta bussen,
13823 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13824 <br>så får vi hver vår!</p>
13825
13826 <p>Lage mer av en ting,
13827 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13828 <br>Deler ideer med enhver
13829 <br>Det er derfor kopiering
13830 <br>er
13831 <br>MORSOMT!</p>
13832 </blockquote></p>
13833
13834 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13835 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13836 (at) nuug.no.</p>
13837
13838       </div>
13839       <div class="tags">
13840
13841
13842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13843
13844
13845       </div>
13846     </div>
13847     <div class="padding"></div>
13848
13849     <div class="entry">
13850       <div class="title">
13851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13852       </div>
13853       <div class="date">
13854          9th November 2010
13855       </div>
13856       <div class="body">
13857         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13858 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13859 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13860 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13861 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13862 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13863 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13864 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13865
13866 <p><blockquote>
13867 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13868 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13869 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13870 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13871
13872 <p>Hei.</p>
13873
13874 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13875 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13876 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13877
13878 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13879 søke på i &lt;URL:
13880 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13881 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13882 &lt;URL:
13883 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13884
13885 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13886 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13887
13888 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13889 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13890 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13891 gjøre egne søk.</p>
13892
13893 <p>Vennlig hilsen,
13894 <br>--
13895 <br>Petter Reinholdtsen
13896 </blockquote></p>
13897
13898 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
13899
13900 <p><blockquote>
13901 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13902 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
13903 <br>To: Petter Reinholdtsen
13904 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13905
13906 <p>Viser til e-post av 2. november.
13907
13908 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13909 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13910 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13911 personopplysninger.</p>
13912
13913 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13914 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
13915
13916 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13917 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13918 finner her:
13919 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
13920
13921 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13922 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13923 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13924 opp.</p>
13925
13926 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13927 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13928 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13929 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13930 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13931 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
13932
13933 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13934 overvåke med kamera, se lenke:
13935 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
13936
13937 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13938 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13939 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13940 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13941 kameraet anmeldes til politiet.</p>
13942
13943 <p>Med vennlig hilsen</p>
13944
13945 <p>Maria Bakke
13946 <br>Juridisk veiledningstjeneste
13947 <br>Datatilsynet</p>
13948 </blockquote></p>
13949
13950 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13951 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13952 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13953 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13954 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13955 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13956 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13957 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13958 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13959 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13960 konsekvenser.</p>
13961
13962 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13963 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13964 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13965 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13966 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13967 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13968 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
13969
13970       </div>
13971       <div class="tags">
13972
13973
13974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13975
13976
13977       </div>
13978     </div>
13979     <div class="padding"></div>
13980
13981     <div class="entry">
13982       <div class="title">
13983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13984       </div>
13985       <div class="date">
13986          1st November 2010
13987       </div>
13988       <div class="body">
13989         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13990 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13991 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13992 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13993
13994 <p><ul>
13995
13996 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13997 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13998 XML feature extracts via
13999 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14000 nedlastingssider</a>.</li>
14001
14002 <li>Geofabric tilbyr
14003 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14004 XML</a>,
14005 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14006 protobuf binærformat</a> og
14007 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14008 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14009
14010 <li>Frikart.no tilbyr
14011 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14012 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14013
14014 </ul></p>
14015
14016 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14017 dermed være noe for enhver smak.</p>
14018
14019       </div>
14020       <div class="tags">
14021
14022
14023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14024
14025
14026       </div>
14027     </div>
14028     <div class="padding"></div>
14029
14030     <div class="entry">
14031       <div class="title">
14032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14033       </div>
14034       <div class="date">
14035         30th October 2010
14036       </div>
14037       <div class="body">
14038         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14039 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14040 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14041 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14042 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14043 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14044
14045 <p><blockquote>
14046 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14047 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14048 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14049 nødvendige forkunnskapen."</p>
14050
14051 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14052 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14053 er å forlede leseren.</p>
14054
14055 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14056 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14057
14058 <p>Anbefaler forresten å lese
14059 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14060 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14061 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14062 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14063 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14064 opp under.</p>
14065 </blockquote></p>
14066
14067 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14068 NRKBeta:</p>
14069
14070 <p><blockquote>
14071 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14072 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14073 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14074 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14075 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14076
14077 <p>Hei Petter.
14078 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14079 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14080 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14081 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14082
14083 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14084 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14085 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14086
14087 <p>Med hilsen,
14088 <br>-anders</p>
14089
14090 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14091 </blockquote></p>
14092
14093 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14094 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14095 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14096 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14097 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14098
14099 <p><blockquote>
14100 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14101 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14102 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14103 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
14104 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14105 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14106 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
14107
14108 <p>[Anders Hofseth]
14109 <br>> Hei Petter.</p>
14110
14111 <p>Hei.</p>
14112
14113 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
14114 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
14115 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14116 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14117
14118 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
14119 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
14120
14121 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
14122 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
14123 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
14124
14125 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14126 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14127 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14128 det.</p>
14129
14130 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14131 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14132 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14133
14134 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14135 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14136 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14137
14138 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14139 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14140 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14141 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14142 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14143 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14144 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14145
14146 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14147 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14148 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14149
14150 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14151 titt på
14152 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14153 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14154
14155 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14156 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14157 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14158 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14159 langt på overtid.</p>
14160
14161 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14162
14163 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14164 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14165 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14166 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14167 ryggraden på plass.</p>
14168
14169 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14170
14171 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14172 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14173 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14174 NRK1. :)</p>
14175
14176 <p>Vennlig hilsen,
14177 <br>--
14178 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14179
14180       </div>
14181       <div class="tags">
14182
14183
14184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14185
14186
14187       </div>
14188     </div>
14189     <div class="padding"></div>
14190
14191     <div class="entry">
14192       <div class="title">
14193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14194       </div>
14195       <div class="date">
14196         17th October 2010
14197       </div>
14198       <div class="body">
14199         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14200 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14201 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14202 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14203 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14204 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14205 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14206 leveranser.</p>
14207
14208 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14209 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14210 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14211 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14212 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14213 støtter.</p>
14214
14215 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14216 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14217 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14218 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14219 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14220 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14221 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14222 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14223 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14224 fungere:</p>
14225
14226 <p><blockquote>
14227 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14228 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14229 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14230 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14231 </blockquote></p>
14232
14233 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14234 VT100-spesifikasjonen.</p>
14235
14236 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14237 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14238
14239 <p><blockquote>
14240 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14241 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14242 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14243 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14244 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14245 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14246 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14247 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14248 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14249 Opera 9, etc.
14250 </blockquote></p>
14251
14252 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14253 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14254 nettlesere?</p>
14255
14256 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14257 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14258 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14259 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14260 i anbudsutlysninger?</p>
14261
14262 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14263 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14264 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14265 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14266 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14267
14268       </div>
14269       <div class="tags">
14270
14271
14272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14273
14274
14275       </div>
14276     </div>
14277     <div class="padding"></div>
14278
14279     <div class="entry">
14280       <div class="title">
14281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14282       </div>
14283       <div class="date">
14284         14th October 2010
14285       </div>
14286       <div class="body">
14287         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14288 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14289 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14290 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14291 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14292 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14293 så langt.</p>
14294
14295 <p><blockquote>
14296 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14297 <br>From: Petter Reinholdtsen
14298 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14299 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14300
14301 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14302 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
14303 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
14304 bruksvilkårene[2]:</p>
14305
14306 <p><blockquote>
14307   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
14308   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
14309   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
14310 </blockquote></p>
14311
14312 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
14313 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
14314 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
14315
14316 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
14317 bil?</p>
14318
14319 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
14320 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
14321 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
14322 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
14323 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
14324 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
14325 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
14326 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
14327
14328 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
14329 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
14330 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
14331
14332 <p>Vennlig hilsen,
14333 <br>--
14334 <br>Petter Reinholdtsen
14335 </blockquote></p>
14336
14337 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
14338
14339 <p><blockquote>
14340 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
14341 <br>From: Henok Tesfazghi
14342 <br>To: Petter Reinholdtsen
14343 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14344
14345 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
14346
14347 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14348 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14349 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14350 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
14351 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
14352 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
14353 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
14354 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
14355 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
14356
14357 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
14358 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
14359 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
14360 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
14361 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
14362
14363 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
14364 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
14365 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
14366 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
14367 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
14368 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
14369 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
14370
14371 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
14372 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
14373 se lenke:
14374 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
14375 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
14376
14377
14378 <p>Vennlig hilsen
14379 <br>Henok Tesfazghi
14380 <br>Rådgiver, Datatilsynet
14381 </blockquote></p>
14382
14383 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
14384 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
14385 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
14386
14387       </div>
14388       <div class="tags">
14389
14390
14391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14392
14393
14394       </div>
14395     </div>
14396     <div class="padding"></div>
14397
14398     <div class="entry">
14399       <div class="title">
14400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
14401       </div>
14402       <div class="date">
14403         14th October 2010
14404       </div>
14405       <div class="body">
14406         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
14407 stemmer i debatten.</p>
14408
14409 <p><ul>
14410
14411 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14412   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14413   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14414   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14415
14416 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14417   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14418   oppdagelsen fra EFN.</li>
14419
14420 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14421   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14422   Dagbladet</li>
14423
14424 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14425   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14426
14427 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14428 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14429
14430 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14431   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14432   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14433   årene.</li>
14434
14435 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14436   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14437   Bjørn Remseth i EFN</li>
14438
14439 </ul></p>
14440
14441       </div>
14442       <div class="tags">
14443
14444
14445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14446
14447
14448       </div>
14449     </div>
14450     <div class="padding"></div>
14451
14452     <div class="entry">
14453       <div class="title">
14454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14455       </div>
14456       <div class="date">
14457          1st October 2010
14458       </div>
14459       <div class="body">
14460         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14461 talks</a> kringkastet på
14462 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14463 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14464 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14465 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14466 mine favoritter er
14467 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14468 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14469 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14470 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14471 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14472 undertekster.  Registrer deg på
14473 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14474 dag!</p>
14475
14476 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14477 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14478 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14479 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14480 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14481 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14482 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14483 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14484 ser i dag ut til å være
14485 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14486 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14487
14488       </div>
14489       <div class="tags">
14490
14491
14492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14493
14494
14495       </div>
14496     </div>
14497     <div class="padding"></div>
14498
14499     <div class="entry">
14500       <div class="title">
14501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14502       </div>
14503       <div class="date">
14504         23rd September 2010
14505       </div>
14506       <div class="body">
14507         <p>Jeg er med i
14508 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14509 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14510 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14511 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14512 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14513 lese.</p>
14514
14515 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14516 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14517 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14518 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14519 Bilkollektivet.
14520 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14521 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14522 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14523 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14524 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14525 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14526 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14527 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14528 2010-08-26:</p>
14529
14530 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14531 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14532 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14533
14534 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14535 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14536 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14537 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14538 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14539
14540       </div>
14541       <div class="tags">
14542
14543
14544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14545
14546
14547       </div>
14548     </div>
14549     <div class="padding"></div>
14550
14551     <div class="entry">
14552       <div class="title">
14553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14554       </div>
14555       <div class="date">
14556         22nd September 2010
14557       </div>
14558       <div class="body">
14559         <p>For ca. et og et halvt år siden
14560 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14561 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14562 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14563 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14564 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14565 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14566 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14567
14568 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14569 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14570 automatisk over i
14571 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14572 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14573 OSM-dumpen for Norge.</p>
14574
14575       </div>
14576       <div class="tags">
14577
14578
14579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14580
14581
14582       </div>
14583     </div>
14584     <div class="padding"></div>
14585
14586     <div class="entry">
14587       <div class="title">
14588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14589       </div>
14590       <div class="date">
14591         15th September 2010
14592       </div>
14593       <div class="body">
14594         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14595 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14596 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14597 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14598 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14599 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14600 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14601
14602 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14603 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14604 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14605
14606 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14607 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14608 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14609 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14610 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14611 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14612 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14613 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14614
14615 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14616 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14617 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14618 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14619 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14620 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14621 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14622 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14623
14624       </div>
14625       <div class="tags">
14626
14627
14628         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14629
14630
14631       </div>
14632     </div>
14633     <div class="padding"></div>
14634
14635     <div class="entry">
14636       <div class="title">
14637         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14638       </div>
14639       <div class="date">
14640          7th September 2010
14641       </div>
14642       <div class="body">
14643         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14644 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14645 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14646 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14647 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14648 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14649 som er tilgjengelig på
14650 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14651 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14652 kan kjøpe for penger får til.</p>
14653
14654 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14655 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14656 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14657 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14658 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14659 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14660 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14661 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14662 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14663 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14664
14665       </div>
14666       <div class="tags">
14667
14668
14669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14670
14671
14672       </div>
14673     </div>
14674     <div class="padding"></div>
14675
14676     <div class="entry">
14677       <div class="title">
14678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14679       </div>
14680       <div class="date">
14681         31st August 2010
14682       </div>
14683       <div class="body">
14684         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14685 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14686 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14687 behandling</a> i Stortinget.
14688 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14689 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14690
14691 <p>Håper det får flertall.</p>
14692
14693       </div>
14694       <div class="tags">
14695
14696
14697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14698
14699
14700       </div>
14701     </div>
14702     <div class="padding"></div>
14703
14704     <div class="entry">
14705       <div class="title">
14706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14707       </div>
14708       <div class="date">
14709         28th August 2010
14710       </div>
14711       <div class="body">
14712         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14714 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14715 nettopp over en
14716 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14717 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14718 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14719 veldig sans for piloten omtalt i <a
14720 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14721 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14722 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14723 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14724 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14725 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14726 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14727 tiltakene.</p>
14728
14729 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14730 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14731 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14732 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14733 problemet.</p>
14734
14735 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14736 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14737 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14738 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14739 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14740 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14741
14742       </div>
14743       <div class="tags">
14744
14745
14746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14747
14748
14749       </div>
14750     </div>
14751     <div class="padding"></div>
14752
14753     <div class="entry">
14754       <div class="title">
14755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14756       </div>
14757       <div class="date">
14758         26th August 2010
14759       </div>
14760       <div class="body">
14761         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14762 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14763 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14764 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14765 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14766 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14767 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14768 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14769 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14770 Løsningen leveres av
14771 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14772 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14773 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14774 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14775 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14776 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14777 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14778 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14779 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14780
14781       </div>
14782       <div class="tags">
14783
14784
14785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14786
14787
14788       </div>
14789     </div>
14790     <div class="padding"></div>
14791
14792     <div class="entry">
14793       <div class="title">
14794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14795       </div>
14796       <div class="date">
14797         23rd August 2010
14798       </div>
14799       <div class="body">
14800         <p>I Norge pågår en prosess for å
14801 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14802 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14803 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14804 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14805 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14806 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14807 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14808 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14809 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14810 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14811 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14812 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14813 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14814
14815 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14816 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14817 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14818 etter land.  En
14819 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14820 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14821 der valgkomisjonen har valgt
14822 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14823 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14824 valgsystemet.</p>
14825
14826 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14827 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14828 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14829 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14830
14831 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14832 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14833 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14834 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14835 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14836 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14837 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14838
14839       </div>
14840       <div class="tags">
14841
14842
14843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14844
14845
14846       </div>
14847     </div>
14848     <div class="padding"></div>
14849
14850     <div class="entry">
14851       <div class="title">
14852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14853       </div>
14854       <div class="date">
14855         21st August 2010
14856       </div>
14857       <div class="body">
14858         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14859 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14860 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14861 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14862 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14863 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14864 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14865 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14866 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14867 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14868 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14869 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14870 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14871 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14872 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14873 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14874 utgangspunkt i den.</p>
14875
14876 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14877 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14878 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14879 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14880 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14881 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14882 klienten om til en tjener.</p>
14883
14884 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14885 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14886 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14887 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14888 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14889 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14890 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14891
14892 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14893 samle notater og referanser på <a
14894 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
14895 der hvis du er nysgjerrig.</p>
14896
14897       </div>
14898       <div class="tags">
14899
14900
14901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14902
14903
14904       </div>
14905     </div>
14906     <div class="padding"></div>
14907
14908     <div class="entry">
14909       <div class="title">
14910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
14911       </div>
14912       <div class="date">
14913         18th August 2010
14914       </div>
14915       <div class="body">
14916         <p>Jeg kjøpte nettopp to
14917 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
14918 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14919 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14920 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14921 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14922 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14923 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14924 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
14925
14926 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14927 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14928 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14929 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14930 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14931 firmwaren. :)</p>
14932
14933 <ul>
14934 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
14935 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
14936 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
14937 </ul>
14938
14939       </div>
14940       <div class="tags">
14941
14942
14943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14944
14945
14946       </div>
14947     </div>
14948     <div class="padding"></div>
14949
14950     <div class="entry">
14951       <div class="title">
14952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
14953       </div>
14954       <div class="date">
14955         22nd July 2010
14956       </div>
14957       <div class="body">
14958         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14959 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14960 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14961 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14962 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14963 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14964 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
14965
14966 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14967 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14968 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14969 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14970 fornøyd.</p>
14971
14972 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14973 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14974 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14975
14976 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14977 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14978 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14979 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14980 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14981
14982       </div>
14983       <div class="tags">
14984
14985
14986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14987
14988
14989       </div>
14990     </div>
14991     <div class="padding"></div>
14992
14993     <div class="entry">
14994       <div class="title">
14995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14996       </div>
14997       <div class="date">
14998          8th July 2010
14999       </div>
15000       <div class="body">
15001         <p>De siste dagene har Aftenposten
15002 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15003 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15004 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15005 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15006 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15007 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15008 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15009 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15010 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15011 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15012 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15013 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15014 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15015 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15016 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15017 Office.</p>
15018
15019 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15020 offentlig myndighet?</p>
15021
15022       </div>
15023       <div class="tags">
15024
15025
15026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15027
15028
15029       </div>
15030     </div>
15031     <div class="padding"></div>
15032
15033     <div class="entry">
15034       <div class="title">
15035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15036       </div>
15037       <div class="date">
15038         16th June 2010
15039       </div>
15040       <div class="body">
15041         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15042 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15043 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15044 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15045 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15046 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15047 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15048 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15049 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15050 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15051 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15052
15053 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15054 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15055
15056 <blockquote>
15057 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15058
15059 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15060 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15061 hver enhet.</p>
15062
15063 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15064 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15065 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15066
15067 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15068 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15069 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15070 </blockquote>
15071
15072 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15073 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15074 håndheves strengt.</p>
15075
15076       </div>
15077       <div class="tags">
15078
15079
15080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15081
15082
15083       </div>
15084     </div>
15085     <div class="padding"></div>
15086
15087     <div class="entry">
15088       <div class="title">
15089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15090       </div>
15091       <div class="date">
15092         12th June 2010
15093       </div>
15094       <div class="body">
15095         <p>Veldig glad for å oppdage via
15096 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15097 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15098 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15099 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15100 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15101 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15102 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15103 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
15104 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
15105 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
15106 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
15107 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
15108 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
15109 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
15110 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
15111 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
15112 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
15113 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
15114 anstrenge oss for å beholde.</p>
15115
15116       </div>
15117       <div class="tags">
15118
15119
15120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15121
15122
15123       </div>
15124     </div>
15125     <div class="padding"></div>
15126
15127     <div class="entry">
15128       <div class="title">
15129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15130       </div>
15131       <div class="date">
15132          9th June 2010
15133       </div>
15134       <div class="body">
15135         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15136 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15137 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15138 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15139 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15140 blygsel:</p>
15141
15142 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15143 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15144 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15145 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15146 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15147 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15148
15149 <p>En <a
15150 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15151 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15152 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15153 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15154 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15155 nettet sendte meg til
15156 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15157 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15158
15159 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15160 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15161 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15162 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15163 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15164
15165 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15166 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15167 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15168 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15169 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15170 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15171 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15172 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15173 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15174
15175 <blockquote>
15176 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15177 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15178 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15179 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15180 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15181 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15182 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
15183 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
15184
15185 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
15186 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
15187 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
15188 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15189 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15190 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15191 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15192 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15193 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15194 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15195
15196 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15197 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15198 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15199 administrasjon av brukarar.</p>
15200
15201 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15202 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15203 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15204 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15205 arbeid.</p>
15206 </blockquote>
15207
15208 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15209 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15210 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15211 minner.</p>
15212
15213       </div>
15214       <div class="tags">
15215
15216
15217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15218
15219
15220       </div>
15221     </div>
15222     <div class="padding"></div>
15223
15224     <div class="entry">
15225       <div class="title">
15226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15227       </div>
15228       <div class="date">
15229          2nd June 2010
15230       </div>
15231       <div class="body">
15232         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15233 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15234 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15235 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15236
15237 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15238 effekt på området der?</p>
15239
15240       </div>
15241       <div class="tags">
15242
15243
15244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15245
15246
15247       </div>
15248     </div>
15249     <div class="padding"></div>
15250
15251     <div class="entry">
15252       <div class="title">
15253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15254       </div>
15255       <div class="date">
15256         21st May 2010
15257       </div>
15258       <div class="body">
15259         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15260 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15261 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15262 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15263
15264 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15265 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15266 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15267
15268 <pre>
15269 Flytoget Airport Express Train
15270
15271 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15272 Kategori         : Voksen
15273 Pris             : Nok 170,00
15274 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15275 Betaling         : Kontant
15276 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15277 Utstedt:         : 08.05.10
15278 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15279 Billetttype      : Enkeltbillett
15280
15281 102-1015-100508-48382-01-08
15282 </pre>
15283
15284 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15285 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15286 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15287 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15288 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15289 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15290
15291 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15292 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15293 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15294
15295 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15296
15297 <pre>
15298 Romnummer 727
15299 Hurtigruten
15300 Midnatsol
15301 Reinholdtsen
15302 Petter
15303 Bookingno: SAX69   0742193
15304 Harstad-Bergen
15305 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
15306 Lugar fra Risøyhamn
15307 Kost: FRO=4
15308 </pre>
15309
15310 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15311 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
15312 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
15313
15314       </div>
15315       <div class="tags">
15316
15317
15318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15319
15320
15321       </div>
15322     </div>
15323     <div class="padding"></div>
15324
15325     <div class="entry">
15326       <div class="title">
15327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
15328       </div>
15329       <div class="date">
15330          6th March 2010
15331       </div>
15332       <div class="body">
15333         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
15334 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
15335 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
15336 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
15337 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
15338 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
15339 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
15340 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
15341
15342 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
15343
15344       </div>
15345       <div class="tags">
15346
15347
15348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15349
15350
15351       </div>
15352     </div>
15353     <div class="padding"></div>
15354
15355     <div class="entry">
15356       <div class="title">
15357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
15358       </div>
15359       <div class="date">
15360          3rd March 2010
15361       </div>
15362       <div class="body">
15363         <p>Den norske bokbransjen har
15364 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
15365 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
15366 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
15367 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
15368 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
15369 eller nei.
15370 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
15371 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
15372 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
15373 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
15374 gjerne gjøre for min del.</p>
15375
15376 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
15377 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
15378 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
15379 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
15380 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
15381 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
15382 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
15383
15384 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
15385 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
15386 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
15387 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
15388 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
15389 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
15390 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
15391 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
15392 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
15393 der</a> for å se hva de har.
15394
15395       </div>
15396       <div class="tags">
15397
15398
15399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15400
15401
15402       </div>
15403     </div>
15404     <div class="padding"></div>
15405
15406     <div class="entry">
15407       <div class="title">
15408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
15409       </div>
15410       <div class="date">
15411         29th January 2010
15412       </div>
15413       <div class="body">
15414         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15415 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15416 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15417 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15418
15419 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15420 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15421 til artikkelen og
15422 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15423 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15424
15425 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15426 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15427 platforme.</blockquote></p>
15428
15429 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15430
15431       </div>
15432       <div class="tags">
15433
15434
15435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15436
15437
15438       </div>
15439     </div>
15440     <div class="padding"></div>
15441
15442     <div class="entry">
15443       <div class="title">
15444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15445       </div>
15446       <div class="date">
15447         30th December 2009
15448       </div>
15449       <div class="body">
15450         <p>Via Slashdot fant jeg en
15451 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15452 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15453 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15454 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15455 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15456
15457 <p>Oppdatering: Kom over
15458 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15459 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15460 på flyplassene.</p>
15461
15462       </div>
15463       <div class="tags">
15464
15465
15466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15467
15468
15469       </div>
15470     </div>
15471     <div class="padding"></div>
15472
15473     <div class="entry">
15474       <div class="title">
15475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15476       </div>
15477       <div class="date">
15478         17th December 2009
15479       </div>
15480       <div class="body">
15481         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15482 av en avgjørelse på årsmøtet i
15483 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15484 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15485 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15486 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15487 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15488 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15489 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15490 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15491 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15492 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15493 til å arrangere
15494 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15495 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15496 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15497 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15498 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15499 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15500 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15501 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15502 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15503 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15504 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15505 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15506 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15507 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15508 Resten er historie. :)</p>
15509
15510       </div>
15511       <div class="tags">
15512
15513
15514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15515
15516
15517       </div>
15518     </div>
15519     <div class="padding"></div>
15520
15521     <div class="entry">
15522       <div class="title">
15523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15524       </div>
15525       <div class="date">
15526          8th December 2009
15527       </div>
15528       <div class="body">
15529         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15530 TV.  Foredraget om
15531 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15532 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15533 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15534 teksting av video skulle gjøres.</p>
15535
15536 <p>NUUG har vært involvert i
15537 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15538 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15539 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15540
15541 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15542 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15543 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15544 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15545 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15546
15547       </div>
15548       <div class="tags">
15549
15550
15551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15552
15553
15554       </div>
15555     </div>
15556     <div class="padding"></div>
15557
15558     <div class="entry">
15559       <div class="title">
15560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15561       </div>
15562       <div class="date">
15563         12th November 2009
15564       </div>
15565       <div class="body">
15566         <p>Dagens
15567 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15568 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15569 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15570 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15571 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15572 interesse.</p>
15573
15574 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15575 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15576 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15577 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15578 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15579 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15580 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15581 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15582 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15583 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15584
15585 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15586 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15587 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15588 nok fortsette å bruke data fra
15589 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15590 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15591 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15592
15593 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15594 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15595 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15596 er ubrukelig til dette.</p>
15597
15598 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15599 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15600 nye i stedet</a>.</p>
15601
15602       </div>
15603       <div class="tags">
15604
15605
15606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15607
15608
15609       </div>
15610     </div>
15611     <div class="padding"></div>
15612
15613     <div class="entry">
15614       <div class="title">
15615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15616       </div>
15617       <div class="date">
15618          6th November 2009
15619       </div>
15620       <div class="body">
15621         <p>Det er svært gledelig å se at
15622 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15623 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15624 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15625 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15626 behandlet, som har
15627 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15628 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15629 Polen.</p>
15630
15631 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15632 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15633 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15634 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15635 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15636 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15637 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15638 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15639 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15640 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15641 publiserer, ikke noen andre.</p>
15642
15643 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15644 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15645
15646       </div>
15647       <div class="tags">
15648
15649
15650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15651
15652
15653       </div>
15654     </div>
15655     <div class="padding"></div>
15656
15657     <div class="entry">
15658       <div class="title">
15659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15660       </div>
15661       <div class="date">
15662          2nd November 2009
15663       </div>
15664       <div class="body">
15665         <p>Under helgens utviklersamling i
15666 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15667 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15668 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15669 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15670 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15671 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15672 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15673 hjertelig velkommen til
15674 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15675 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15676
15677 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15678 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15679 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15680 GNU.</blockquote>
15681
15682       </div>
15683       <div class="tags">
15684
15685
15686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15687
15688
15689       </div>
15690     </div>
15691     <div class="padding"></div>
15692
15693     <div class="entry">
15694       <div class="title">
15695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15696       </div>
15697       <div class="date">
15698         30th October 2009
15699       </div>
15700       <div class="body">
15701         <p>Min hovedbankforbindelse,
15702 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15703 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15704 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15705 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15706 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15707 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15708 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15709 BankID-avtalen.</p>
15710
15711 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15712 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15713 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15714 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15715 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15716 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15717 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15718 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15719 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15720 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15721 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15722 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15723 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15724
15725 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15726 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15727 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15728 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15729 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15730 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15731 passord.</p>
15732
15733
15734 <p>I postbankens
15735 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15736 for BankID</a> står følgende:</p>
15737
15738 <blockquote>
15739   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15740
15741   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15742   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15743   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15744   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15745   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15746   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15747   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15748 </blockquote>
15749
15750 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15751 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15752 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15753 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15754 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15755 for å få BankID.</p>
15756
15757 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15758 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15759 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15760 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15761 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15762 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15763
15764 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15765 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15766 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15767 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15768 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15769 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15770 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15771 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15772 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15773
15774 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15775 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15776 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15777 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15778 begrensing.</p>
15779
15780 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15781 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15782 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15783 nettbankkontroll over egne midler. :(
15784
15785 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15786 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15787 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15788 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15789 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15790 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15791 til BankID-modellen.</p>
15792
15793       </div>
15794       <div class="tags">
15795
15796
15797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15798
15799
15800       </div>
15801     </div>
15802     <div class="padding"></div>
15803
15804     <div class="entry">
15805       <div class="title">
15806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15807       </div>
15808       <div class="date">
15809         10th October 2009
15810       </div>
15811       <div class="body">
15812         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15813 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15814 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15815 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15816 resultatet fra den rettsaken.</p>
15817
15818 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15819 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15820 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15821 sensur".  Jeg tok en titt på
15822 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15823 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15824 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15825 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15826 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15827 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15828 korrekt sitert.</p>
15829
15830 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15831 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15832 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15833 musikkbransjenes egne tall?  De har
15834 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15835 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15836 bruk av musikk.</p>
15837
15838       </div>
15839       <div class="tags">
15840
15841
15842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15843
15844
15845       </div>
15846     </div>
15847     <div class="padding"></div>
15848
15849     <div class="entry">
15850       <div class="title">
15851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15852       </div>
15853       <div class="date">
15854         23rd September 2009
15855       </div>
15856       <div class="body">
15857         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15858 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15859 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15860 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15861 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15862 en
15863 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15864 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15865 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15866 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15867 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15868 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15869 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15870 papirbøker.</p>
15871
15872 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15873 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15874 DRM må anses som et kjøp.</p>
15875
15876       </div>
15877       <div class="tags">
15878
15879
15880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15881
15882
15883       </div>
15884     </div>
15885     <div class="padding"></div>
15886
15887     <div class="entry">
15888       <div class="title">
15889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15890       </div>
15891       <div class="date">
15892         23rd August 2009
15893       </div>
15894       <div class="body">
15895         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
15896 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
15897 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
15898 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
15899 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
15900
15901 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
15902 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
15903 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
15904 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
15905
15906 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
15907 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
15908 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
15909 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
15910 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
15911 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
15912 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
15913 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
15914
15915 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
15916 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
15917 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
15918 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
15919 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
15920 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
15921 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
15922 ikke har sjøkart i båten.</p>
15923
15924 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
15925 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
15926 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
15927 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
15928 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
15929 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
15930 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
15931
15932 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
15933 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
15934 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
15935 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
15936 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
15937
15938 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
15939 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
15940 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
15941
15942 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
15943 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
15944 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
15945 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
15946 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
15947 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
15948
15949       </div>
15950       <div class="tags">
15951
15952
15953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15954
15955
15956       </div>
15957     </div>
15958     <div class="padding"></div>
15959
15960     <div class="entry">
15961       <div class="title">
15962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
15963       </div>
15964       <div class="date">
15965          9th July 2009
15966       </div>
15967       <div class="body">
15968         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
15969 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
15970 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15971 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15972 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15973 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15974 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15975 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15976 UTKAST</a>".</p>
15977
15978 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15979 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15980 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15981 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15982 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15983 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15984 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15985 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15986 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15987 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15988
15989       </div>
15990       <div class="tags">
15991
15992
15993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15994
15995
15996       </div>
15997     </div>
15998     <div class="padding"></div>
15999
16000     <div class="entry">
16001       <div class="title">
16002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16003       </div>
16004       <div class="date">
16005          6th July 2009
16006       </div>
16007       <div class="body">
16008         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16009 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16010 versjon 2 av
16011 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16012 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16013 faktisk var vedtatt etter
16014 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16015 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16016 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16017 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16018 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16019 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16020 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16021 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16022 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16023 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16024 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16025 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16026 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16027 lyden.</p>
16028
16029 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16030 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16031 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16032 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16033 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16034 mot dette i
16035 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16036 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16037
16038 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16039 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16040 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16041 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16042
16043       </div>
16044       <div class="tags">
16045
16046
16047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16048
16049
16050       </div>
16051     </div>
16052     <div class="padding"></div>
16053
16054     <div class="entry">
16055       <div class="title">
16056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16057       </div>
16058       <div class="date">
16059         26th June 2009
16060       </div>
16061       <div class="body">
16062         <p>I
16063 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16064 sin høringsuttalelse</a> til
16065 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16066 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16067 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16068
16069 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16070   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16071   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16072   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16073   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16074   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16075   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16076   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16077   standarder."</blockquote></p>
16078
16079 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16080 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16081 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16082 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16083 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16084 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16085 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16086
16087 under standardisering via IETF, med
16088 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16089 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16090 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16091 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16092 jeg ikke finner tegn til at <a
16093 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16094 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16095 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16096 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16097 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16098 til FLAC.</p>
16099
16100 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16101 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16102 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16103
16104       </div>
16105       <div class="tags">
16106
16107
16108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16109
16110
16111       </div>
16112     </div>
16113     <div class="padding"></div>
16114
16115     <div class="entry">
16116       <div class="title">
16117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
16118       </div>
16119       <div class="date">
16120         17th June 2009
16121       </div>
16122       <div class="body">
16123         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
16124 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16125 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16126 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16127 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16128 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16129 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16130 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16131 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16132 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16133 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16134 stemmene har vært oppbevart.</p>
16135
16136 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16137 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16138 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16139 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16140 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16141 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16142 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16143 innført.</p>
16144
16145 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16146 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16147 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16148 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16149 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16150 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16151 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16152
16153       </div>
16154       <div class="tags">
16155
16156
16157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16158
16159
16160       </div>
16161     </div>
16162     <div class="padding"></div>
16163
16164     <div class="entry">
16165       <div class="title">
16166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16167       </div>
16168       <div class="date">
16169         19th May 2009
16170       </div>
16171       <div class="body">
16172         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16173 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16174 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16175 uttalelsene som er kommet inn til
16176 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16177 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16178 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16179 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16180 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16181 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16182 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
16183 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
16184 bidrar positivt.</p>
16185
16186       </div>
16187       <div class="tags">
16188
16189
16190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16191
16192
16193       </div>
16194     </div>
16195     <div class="padding"></div>
16196
16197     <div class="entry">
16198       <div class="title">
16199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16200       </div>
16201       <div class="date">
16202         17th May 2009
16203       </div>
16204       <div class="body">
16205         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16206 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16207 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16208 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16209 dager siden kom
16210 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16211 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16212 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16213 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16214 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16215
16216 <blockquote>
16217 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16218 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16219 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16220 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16221 </blockquote>
16222
16223 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16224 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16225 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16226 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16227 Copyright Treaty Work?</a></p>
16228
16229 <p>Fant lenkene via <a
16230 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16231 på Slashdot</a>.</p>
16232
16233       </div>
16234       <div class="tags">
16235
16236
16237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16238
16239
16240       </div>
16241     </div>
16242     <div class="padding"></div>
16243
16244     <div class="entry">
16245       <div class="title">
16246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16247       </div>
16248       <div class="date">
16249         16th May 2009
16250       </div>
16251       <div class="body">
16252         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16253 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16254 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16255 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16256 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16257 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16258 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16259 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16260 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16261 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16262 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16263 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16264 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16265 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16266
16267 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16268 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16269 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16270 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16271 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16272 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16273 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16274 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16275 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16276 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16277 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16278 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16279 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16280 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16281
16282 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16283 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16284 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16285 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16286 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16287
16288 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16289 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16290 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16291 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16292 ham.</p>
16293
16294 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16295 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16296 titt.</p>
16297
16298       </div>
16299       <div class="tags">
16300
16301
16302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16303
16304
16305       </div>
16306     </div>
16307     <div class="padding"></div>
16308
16309     <div class="entry">
16310       <div class="title">
16311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
16312       </div>
16313       <div class="date">
16314         16th May 2009
16315       </div>
16316       <div class="body">
16317         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
16318 og
16319 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
16320 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
16321 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
16322 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
16323 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
16324 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
16325 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
16326 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
16327 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
16328 Osloområdet.</p>
16329
16330       </div>
16331       <div class="tags">
16332
16333
16334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
16335
16336
16337       </div>
16338     </div>
16339     <div class="padding"></div>
16340
16341     <div class="entry">
16342       <div class="title">
16343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
16344       </div>
16345       <div class="date">
16346         10th May 2009
16347       </div>
16348       <div class="body">
16349         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
16350 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
16351 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
16352 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
16353 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
16354 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
16355 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
16356 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
16357 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
16358 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
16359 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
16360 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
16361 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
16362 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
16363 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
16364
16365 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
16366 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
16367 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
16368 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
16369 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
16370 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
16371 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
16372 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
16373 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
16374 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
16375 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
16376 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
16377 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
16378 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
16379 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
16380 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
16381 massemarkedet.</p>
16382
16383       </div>
16384       <div class="tags">
16385
16386
16387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16388
16389
16390       </div>
16391     </div>
16392     <div class="padding"></div>
16393
16394     <div class="entry">
16395       <div class="title">
16396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
16397       </div>
16398       <div class="date">
16399          9th May 2009
16400       </div>
16401       <div class="body">
16402         <ul>
16403
16404 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
16405 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
16406 offentligheten.</li>
16407
16408 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
16409 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16410
16411 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16412 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16413 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16414
16415 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16416 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16417 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16418
16419 </ul>
16420
16421       </div>
16422       <div class="tags">
16423
16424
16425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16426
16427
16428       </div>
16429     </div>
16430     <div class="padding"></div>
16431
16432     <div class="entry">
16433       <div class="title">
16434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16435       </div>
16436       <div class="date">
16437          7th May 2009
16438       </div>
16439       <div class="body">
16440         <p>Kom over
16441 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16442 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16443 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16444 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16445 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16446 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16447 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16448
16449       </div>
16450       <div class="tags">
16451
16452
16453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16454
16455
16456       </div>
16457     </div>
16458     <div class="padding"></div>
16459
16460     <div class="entry">
16461       <div class="title">
16462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16463       </div>
16464       <div class="date">
16465          2nd May 2009
16466       </div>
16467       <div class="body">
16468         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16469 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16470 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16471 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16472 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16473 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16474 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16475 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16476 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16477 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16478 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16479 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16480 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16481 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16482 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16483 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16484 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16485 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16486 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16487 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16488
16489 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16490 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16491 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16492 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16493 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16494 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16495 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16496 betydelige.</p>
16497
16498       </div>
16499       <div class="tags">
16500
16501
16502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16503
16504
16505       </div>
16506     </div>
16507     <div class="padding"></div>
16508
16509     <div class="entry">
16510       <div class="title">
16511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16512       </div>
16513       <div class="date">
16514         26th April 2009
16515       </div>
16516       <div class="body">
16517         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16518 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16519 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16520 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16521 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16522 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16523 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16524 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16525 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16526 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16527 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16528 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16529 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16530 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16531 I dag er den 70 år.</p>
16532
16533 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16534 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16535 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16536
16537       </div>
16538       <div class="tags">
16539
16540
16541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16542
16543
16544       </div>
16545     </div>
16546     <div class="padding"></div>
16547
16548     <div class="entry">
16549       <div class="title">
16550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16551       </div>
16552       <div class="date">
16553         24th April 2009
16554       </div>
16555       <div class="body">
16556         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16557 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16558 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16559 ting fra noen år tilbake.</p>
16560
16561 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16562 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16563 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16564 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16565 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16566 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16567 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16568 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16569 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16570 Norge AS</a> og
16571 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16572 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16573
16574 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16575 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16576 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16577 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16578 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16579 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16580 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16581
16582       </div>
16583       <div class="tags">
16584
16585
16586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16587
16588
16589       </div>
16590     </div>
16591     <div class="padding"></div>
16592
16593     <div class="entry">
16594       <div class="title">
16595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16596       </div>
16597       <div class="date">
16598         23rd April 2009
16599       </div>
16600       <div class="body">
16601         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16602 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16603 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16604 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16605 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16606 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16607
16608 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16609 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16610 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16611 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16612 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16613 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16614 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16615 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16616 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16617 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16618 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16619 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16620 som kunde.</p>
16621
16622 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16623 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16624 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16625 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16626 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16627 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16628 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16629
16630       </div>
16631       <div class="tags">
16632
16633
16634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16635
16636
16637       </div>
16638     </div>
16639     <div class="padding"></div>
16640
16641     <div class="entry">
16642       <div class="title">
16643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16644       </div>
16645       <div class="date">
16646         23rd April 2009
16647       </div>
16648       <div class="body">
16649         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16650 melder</a> at
16651 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16652 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16653 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16654 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16655 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16656 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16657 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16658 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16659 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16660 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16661 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16662 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16663 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16664 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16665
16666 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16667 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16668 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16669 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16670
16671 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16672 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16673 fortløpende.</p>
16674
16675
16676       </div>
16677       <div class="tags">
16678
16679
16680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16681
16682
16683       </div>
16684     </div>
16685     <div class="padding"></div>
16686
16687     <div class="entry">
16688       <div class="title">
16689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16690       </div>
16691       <div class="date">
16692         21st April 2009
16693       </div>
16694       <div class="body">
16695         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16696 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16697 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16698 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16699 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16700 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16701 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16702 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16703 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16704 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16705 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16706 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16707 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16708 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16709 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16710 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16711
16712       </div>
16713       <div class="tags">
16714
16715
16716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16717
16718
16719       </div>
16720     </div>
16721     <div class="padding"></div>
16722
16723     <div class="entry">
16724       <div class="title">
16725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16726       </div>
16727       <div class="date">
16728         17th April 2009
16729       </div>
16730       <div class="body">
16731         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16732 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16733 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16734 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16735 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16736 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16737 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16738 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16739 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16740 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16741 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16742 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16743 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16744 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16745 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16746 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16747
16748       </div>
16749       <div class="tags">
16750
16751
16752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16753
16754
16755       </div>
16756     </div>
16757     <div class="padding"></div>
16758
16759     <div class="entry">
16760       <div class="title">
16761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16762       </div>
16763       <div class="date">
16764         12th April 2009
16765       </div>
16766       <div class="body">
16767         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16768 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16769 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16770 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16771 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16772 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16773 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16774 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16775 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16776 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16777 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16778
16779 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16780 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16781 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16782 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16783 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16784 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16785 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16786 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16787
16788 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16789 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16790 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16791 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16792 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16793 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16794 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16795 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16796 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16797 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16798 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16799 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16800 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16801 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16802 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16803 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16804 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16805 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16806 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16807 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16808 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16809 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16810 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16811 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16812 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16813 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16814 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16815 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16816 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16817 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16818 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16819 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16820
16821       </div>
16822       <div class="tags">
16823
16824
16825         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16826
16827
16828       </div>
16829     </div>
16830     <div class="padding"></div>
16831
16832     <div class="entry">
16833       <div class="title">
16834         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16835       </div>
16836       <div class="date">
16837         10th April 2009
16838       </div>
16839       <div class="body">
16840         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16841 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16842 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16843 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16844 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16845 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16846 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16847 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16848 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16849
16850 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16851 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16852 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16853 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16854 rettet mot seg.</p>
16855
16856       </div>
16857       <div class="tags">
16858
16859
16860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16861
16862
16863       </div>
16864     </div>
16865     <div class="padding"></div>
16866
16867     <div class="entry">
16868       <div class="title">
16869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16870       </div>
16871       <div class="date">
16872         28th March 2009
16873       </div>
16874       <div class="body">
16875         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16876 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16877 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16878 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16879 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16880 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16881 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16882 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16883 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16884 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16885 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16886 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16887 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16888 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16889 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16890 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16891 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
16892 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
16893 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
16894 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
16895 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
16896 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
16897 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
16898 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
16899 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
16900 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
16901
16902 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
16903 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
16904 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
16905 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
16906 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
16907 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
16908 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
16909 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
16910 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
16911 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
16912 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
16913 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
16914 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
16915 unngå dette dumme.</p>
16916
16917 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
16918 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
16919 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
16920 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
16921 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
16922 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
16923 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
16924 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
16925
16926 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
16927 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
16928 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
16929 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
16930 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
16931 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
16932 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
16933 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
16934 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
16935 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
16936 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
16937 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
16938 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
16939 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
16940 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
16941 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
16942 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
16943 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
16944 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
16945 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
16946 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
16947 den måten.</p>
16948
16949 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
16950 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
16951 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
16952 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
16953 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
16954 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
16955 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
16956 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
16957 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
16958 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
16959 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
16960 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
16961 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
16962 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
16963
16964 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
16965 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
16966 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
16967 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
16968 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
16969 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
16970 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16971 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16972 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16973
16974       </div>
16975       <div class="tags">
16976
16977
16978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16979
16980
16981       </div>
16982     </div>
16983     <div class="padding"></div>
16984
16985     <div class="entry">
16986       <div class="title">
16987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16988       </div>
16989       <div class="date">
16990         27th March 2009
16991       </div>
16992       <div class="body">
16993         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16994 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16995 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16996 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16997 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16998 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16999 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17000 antagelsene som legges til grunn.</p>
17001
17002 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17003 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17004 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17005 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17006 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17007 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17008 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17009 middelalderen.</p>
17010
17011 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17012 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17013 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17014 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17015 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17016 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17017 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17018 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17019 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17020 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17021 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17022 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17023 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17024 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17025 dag.</p>
17026
17027 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17028 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17029 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17030 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17031 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17032 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17033 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17034 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17035 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17036 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17037 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17038 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17039 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17040 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17041 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17042 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17043 og matematikk.</p>
17044
17045 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17046 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17047 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17048 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17049 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17050 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17051 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17052 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17053 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17054 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17055 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17056 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17057 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17058 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17059 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17060 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17061
17062       </div>
17063       <div class="tags">
17064
17065
17066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17067
17068
17069       </div>
17070     </div>
17071     <div class="padding"></div>
17072
17073     <div class="entry">
17074       <div class="title">
17075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17076       </div>
17077       <div class="date">
17078         19th March 2009
17079       </div>
17080       <div class="body">
17081         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17082 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17083 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17084 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17085 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17086 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17087 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17088 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17089 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17090 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17091 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17092 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17093 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17094 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17095 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17096 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17097 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17098 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17099 må strammes skikkelig til før første
17100 utskrift.</p>
17101
17102 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17103 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17104 limingen, som
17105 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
17106 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
17107 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17108 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17109 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
17110 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
17111 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
17112
17113       </div>
17114       <div class="tags">
17115
17116
17117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17118
17119
17120       </div>
17121     </div>
17122     <div class="padding"></div>
17123
17124     <div class="entry">
17125       <div class="title">
17126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17127       </div>
17128       <div class="date">
17129         15th March 2009
17130       </div>
17131       <div class="body">
17132         <p>Jeg kom over bloggposten
17133 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17134 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17135 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17136 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17137 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17138
17139       </div>
17140       <div class="tags">
17141
17142
17143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17144
17145
17146       </div>
17147     </div>
17148     <div class="padding"></div>
17149
17150     <div class="entry">
17151       <div class="title">
17152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17153       </div>
17154       <div class="date">
17155         13th March 2009
17156       </div>
17157       <div class="body">
17158         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17159 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17160 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17161
17162 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17163 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17164 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17165 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17166 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17167 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17168 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17169 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17170 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17171 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17172 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17173 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17174 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17175 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17176
17177 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17178 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17179 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17180 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17181 publisert offentlig på web.</p>
17182
17183       </div>
17184       <div class="tags">
17185
17186
17187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17188
17189
17190       </div>
17191     </div>
17192     <div class="padding"></div>
17193
17194     <div class="entry">
17195       <div class="title">
17196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17197       </div>
17198       <div class="date">
17199         12th March 2009
17200       </div>
17201       <div class="body">
17202         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17203 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17204 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17205 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17206 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17207 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17208 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17209 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17210 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17211 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17212 delen jeg mangler på denne.</p>
17213
17214 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17215 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17216 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17217 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17218 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17219 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17220 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17221 beskrevet på
17222 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17223 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17224 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17225 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17226 vha. et Google-søk
17227 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17228 meg</A> om at en nedgradering
17229 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17230 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17231 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17232 reprap-en kvikner til.</p>
17233
17234       </div>
17235       <div class="tags">
17236
17237
17238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17239
17240
17241       </div>
17242     </div>
17243     <div class="padding"></div>
17244
17245     <div class="entry">
17246       <div class="title">
17247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17248       </div>
17249       <div class="date">
17250         11th March 2009
17251       </div>
17252       <div class="body">
17253         <p>I går
17254 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17255 NUUGs videogruppe
17256 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17257 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17258 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17259 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17260 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17261 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17262 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17263 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17264 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17265
17266 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17267 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17268 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17269 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17270 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17271 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17272
17273 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17274 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17275 religiøst sludder, fra
17276 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17277 i jerusalem</a> via
17278 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17279 vinklede nyheter</a> til
17280 <a
17281 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17282 retorikk</a>, men også fine
17283 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17284 om redningsselskapet</a> og
17285 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17286 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17287 er
17288
17289 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17290 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17291 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17292
17293       </div>
17294       <div class="tags">
17295
17296
17297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17298
17299
17300       </div>
17301     </div>
17302     <div class="padding"></div>
17303
17304     <div class="entry">
17305       <div class="title">
17306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
17307       </div>
17308       <div class="date">
17309          6th March 2009
17310       </div>
17311       <div class="body">
17312         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17313 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17314 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
17315 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
17316 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
17317 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
17318 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17319 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17320 i denne sammenhengen.</p>
17321
17322       </div>
17323       <div class="tags">
17324
17325
17326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17327
17328
17329       </div>
17330     </div>
17331     <div class="padding"></div>
17332
17333     <div class="entry">
17334       <div class="title">
17335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
17336       </div>
17337       <div class="date">
17338          5th March 2009
17339       </div>
17340       <div class="body">
17341         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17342 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17343 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
17344 å dømme blir det disse 9:</p>
17345
17346 <ul>
17347
17348 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
17349   Jon "maddog" Hall</li>
17350 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
17351 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17352   technology used" med Andy Allan </li>
17353 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
17354 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
17355 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
17356 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17357   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
17358   JavaBin-miljøet</li>
17359 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
17360 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17361   Trachtenberg</li>
17362
17363 </ul>
17364
17365 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
17366 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
17367 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
17368 stort.</p>
17369
17370       </div>
17371       <div class="tags">
17372
17373
17374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17375
17376
17377       </div>
17378     </div>
17379     <div class="padding"></div>
17380
17381     <div class="entry">
17382       <div class="title">
17383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
17384       </div>
17385       <div class="date">
17386         15th February 2009
17387       </div>
17388       <div class="body">
17389         <p>I regi av
17390 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
17391 startet på
17392 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
17393 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
17394 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
17395 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
17396 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
17397 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
17398 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
17399 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
17400 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
17401 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
17402 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
17403 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
17404 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
17405 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
17406 automatisk over i spesialkartet.</p>
17407
17408       </div>
17409       <div class="tags">
17410
17411
17412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17413
17414
17415       </div>
17416     </div>
17417     <div class="padding"></div>
17418
17419     <div class="entry">
17420       <div class="title">
17421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17422       </div>
17423       <div class="date">
17424         15th February 2009
17425       </div>
17426       <div class="body">
17427         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17428 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17429 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17430 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17431 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17432 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17433 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17434 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17435 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17436 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17437 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17438 <tt>insserv</tt>.</p>
17439
17440       </div>
17441       <div class="tags">
17442
17443
17444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17445
17446
17447       </div>
17448     </div>
17449     <div class="padding"></div>
17450
17451     <div class="entry">
17452       <div class="title">
17453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17454       </div>
17455       <div class="date">
17456         11th February 2009
17457       </div>
17458       <div class="body">
17459         <p>Jeg ble glad for å se under
17460 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17461 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17462 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17463 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17464 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17465 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17466 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17467 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17468 webserver og komprimert.</p>
17469
17470       </div>
17471       <div class="tags">
17472
17473
17474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17475
17476
17477       </div>
17478     </div>
17479     <div class="padding"></div>
17480
17481     <div class="entry">
17482       <div class="title">
17483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17484       </div>
17485       <div class="date">
17486          3rd February 2009
17487       </div>
17488       <div class="body">
17489         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17490 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17491 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17492 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17493 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17494 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17495 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17496 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17497
17498 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17499 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17500 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17501 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17502 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17503 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17504
17505 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17506 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17507 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17508
17509 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17510 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17511 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17512 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17513 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17514
17515 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17516 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17517 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17518 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17519 arbeidet.</p>
17520
17521       </div>
17522       <div class="tags">
17523
17524
17525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17526
17527
17528       </div>
17529     </div>
17530     <div class="padding"></div>
17531
17532     <div class="entry">
17533       <div class="title">
17534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17535       </div>
17536       <div class="date">
17537          1st February 2009
17538       </div>
17539       <div class="body">
17540         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17541 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17542 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17543 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17544 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17545 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17546 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17547 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17548 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17549 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17550 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17551 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17552 nå får vi se om noen er enig.</p>
17553
17554       </div>
17555       <div class="tags">
17556
17557
17558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17559
17560
17561       </div>
17562     </div>
17563     <div class="padding"></div>
17564
17565     <div class="entry">
17566       <div class="title">
17567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17568       </div>
17569       <div class="date">
17570          1st February 2009
17571       </div>
17572       <div class="body">
17573         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17574 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17575 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17576 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17577 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17578 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17579 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17580 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17581
17582 <p>I dag kom jeg over
17583 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17584 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17585 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17586 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17587 forteller videre at noen jobber med å skrive
17588 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17589 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17590 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17591 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17592 forretningshemmeligheter framover.</p>
17593
17594       </div>
17595       <div class="tags">
17596
17597
17598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17599
17600
17601       </div>
17602     </div>
17603     <div class="padding"></div>
17604
17605     <div class="entry">
17606       <div class="title">
17607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17608       </div>
17609       <div class="date">
17610         31st January 2009
17611       </div>
17612       <div class="body">
17613         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17614 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17615 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17616 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17617 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17618 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17619 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17620
17621 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17622 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17623 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17624 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17625 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17626 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17627
17628 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17629 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17630 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17631 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17632 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17633 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17634 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17635 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17636
17637 <blockquote>
17638 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17639
17640 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17641 som følger:</p>
17642 <ul>
17643 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17644 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17645 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17646 tid.</li>
17647 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17648 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17649 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17650 å delta.</li>
17651 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17652 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17653 bruke den uten begresninger.</li>
17654 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17655 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17656 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17657 </ul>
17658 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17659 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17660 produkter basert på standarden.</p>
17661 </blockquote>
17662
17663 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17664
17665       </div>
17666       <div class="tags">
17667
17668
17669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17670
17671
17672       </div>
17673     </div>
17674     <div class="padding"></div>
17675
17676     <div class="entry">
17677       <div class="title">
17678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17679       </div>
17680       <div class="date">
17681         24th January 2009
17682       </div>
17683       <div class="body">
17684         <p>Kom over
17685 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17686 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17687 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17688 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17689 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17690 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17691 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17692 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17693
17694 <p>Innlegget minner meg på
17695 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17696 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17697 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17698 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17699 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17700 og
17701 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17702 oppløsning.</p>
17703
17704       </div>
17705       <div class="tags">
17706
17707
17708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17709
17710
17711       </div>
17712     </div>
17713     <div class="padding"></div>
17714
17715     <div class="entry">
17716       <div class="title">
17717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17718       </div>
17719       <div class="date">
17720         22nd January 2009
17721       </div>
17722       <div class="body">
17723         <p>I går publiserte
17724 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17725 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17726 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17727 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17728 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17729 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17730 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17731
17732 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17733 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17734 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17735 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17736
17737       </div>
17738       <div class="tags">
17739
17740
17741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17742
17743
17744       </div>
17745     </div>
17746     <div class="padding"></div>
17747
17748     <div class="entry">
17749       <div class="title">
17750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17751       </div>
17752       <div class="date">
17753         22nd January 2009
17754       </div>
17755       <div class="body">
17756         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17757 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17758 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17759 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17760 var involvert i
17761 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17762 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17763 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17764 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17765 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17766 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17767 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17768 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17769 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17770 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17771 opphavsrettsloven.</p>
17772
17773 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17774 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17775 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17776 slike lesere.</p>
17777
17778 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17779 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17780 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17781 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17782 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17783 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17784 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17785 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17786 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17787 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17788 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17789 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17790 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17791
17792 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17793 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17794 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17795 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17796 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17797 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17798 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17799 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17800 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17801 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17802 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17803 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17804 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17805 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17806 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17807 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17808 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17809
17810 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17811 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17812 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17813 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17814 innholdet hvis de endres):</p>
17815
17816 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17817 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17818 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17819 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17820 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17821 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17822 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17823 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17824 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17825 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17826 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17827 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17828 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17829 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17830 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17831 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17832
17833 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17834 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17835 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17836 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17837 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17838 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17839 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17840 strid med kriteriene for Free Software
17841 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17842 av FSF</a>,
17843 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17844 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17845 publisert i
17846 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17847 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17848 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17849 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17850 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17851 og endrer på betingelsene.</p>
17852
17853       </div>
17854       <div class="tags">
17855
17856
17857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17858
17859
17860       </div>
17861     </div>
17862     <div class="padding"></div>
17863
17864     <div class="entry">
17865       <div class="title">
17866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17867       </div>
17868       <div class="date">
17869         15th January 2009
17870       </div>
17871       <div class="body">
17872         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17873 med en norsk utgave av
17874 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17875 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17876 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
17877 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
17878 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
17879 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
17880 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
17881 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
17882 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
17883 til ny funksjonalitet.
17884 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
17885 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
17886 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
17887 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
17888 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
17889 med dem.  Dette blir bra.</p>
17890
17891       </div>
17892       <div class="tags">
17893
17894
17895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17896
17897
17898       </div>
17899     </div>
17900     <div class="padding"></div>
17901
17902     <div class="entry">
17903       <div class="title">
17904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
17905       </div>
17906       <div class="date">
17907          8th January 2009
17908       </div>
17909       <div class="body">
17910         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
17911 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
17912 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
17913 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
17914 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
17915 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
17916 er skammelig.</p>
17917
17918 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
17919 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
17920 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
17921 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
17922 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
17923 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
17924 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
17925 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
17926 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
17927 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
17928 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
17929 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
17930 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
17931 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
17932
17933 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
17934 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
17935 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
17936 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
17937 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
17938 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
17939 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
17940 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
17941 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
17942 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
17943 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
17944 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
17945 motsatte er bevist.</p>
17946
17947 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
17948 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
17949 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
17950 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
17951 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
17952 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
17953 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
17954 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
17955 gangen.</p>
17956
17957 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
17958 kontanter for noen dager siden.</p>
17959
17960       </div>
17961       <div class="tags">
17962
17963
17964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17965
17966
17967       </div>
17968     </div>
17969     <div class="padding"></div>
17970
17971     <div class="entry">
17972       <div class="title">
17973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17974       </div>
17975       <div class="date">
17976          2nd January 2009
17977       </div>
17978       <div class="body">
17979         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17980 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17981 i dag.</p>
17982
17983 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17984 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17985 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17986 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17987 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17988 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17989 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17990 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17991 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17992 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17993 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17994
17995 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17996 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17997 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17998 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17999 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18000
18001 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18002 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18003 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18004 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18005 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18006 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18007 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18008 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18009 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18010 når rammen begynner å ta form.</p>
18011
18012 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18013 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18014 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18015 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18016 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18017 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18018
18019       </div>
18020       <div class="tags">
18021
18022
18023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18024
18025
18026       </div>
18027     </div>
18028     <div class="padding"></div>
18029
18030     <div class="entry">
18031       <div class="title">
18032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18033       </div>
18034       <div class="date">
18035         26th December 2008
18036       </div>
18037       <div class="body">
18038         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18039 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18040 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18041 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18042 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18043 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18044 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18045 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18046 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18047 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18048 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18049 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18050 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18051 Kleveland laget i sin tid.</p>
18052
18053 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18054 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18055 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18056 og
18057 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18058 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18059 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18060 stavekontrollen.</p>
18061
18062       </div>
18063       <div class="tags">
18064
18065
18066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18067
18068
18069       </div>
18070     </div>
18071     <div class="padding"></div>
18072
18073     <div class="entry">
18074       <div class="title">
18075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18076       </div>
18077       <div class="date">
18078         17th December 2008
18079       </div>
18080       <div class="body">
18081         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18082 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18083 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18084 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18085 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18086 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18087 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18088 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
18089 kildekoden er tilgjengelig fra
18090 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
18091 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18092 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18093 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18094 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18095 "egenutviklet" prosjekt.</p>
18096
18097 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18098 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
18099 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18100 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18101 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
18102 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18103 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18104 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18105 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18106 <pre><blockquote>&lt;object
18107   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
18108   width="100%"
18109   height="100%"
18110 &gt;</blockquote></pre></p>
18111
18112 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18113 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18114 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
18115 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18116 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
18117 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18118 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
18119 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
18120 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18121 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18122 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
18123
18124 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18125 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18126 Eclipse-utvidelse i
18127 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18128 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18129 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18130 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18131 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18132 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18133 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18134 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18135 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18136 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18137 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18138 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18139 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18140
18141 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18142 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18143 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18144 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18145 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18146 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18147 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18148 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18149 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18150 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18151 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18152 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18153 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18154 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18155 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18156 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18157 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18158
18159       </div>
18160       <div class="tags">
18161
18162
18163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18164
18165
18166       </div>
18167     </div>
18168     <div class="padding"></div>
18169
18170     <div class="entry">
18171       <div class="title">
18172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
18173       </div>
18174       <div class="date">
18175         16th December 2008
18176       </div>
18177       <div class="body">
18178         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18179 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
18180 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
18181 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18182 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18183 bedre denne gangen.</p>
18184
18185 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18186 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18187 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
18188 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18189 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18190 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18191 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18192 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18193 jul.</p>
18194
18195       </div>
18196       <div class="tags">
18197
18198
18199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18200
18201
18202       </div>
18203     </div>
18204     <div class="padding"></div>
18205
18206     <div class="entry">
18207       <div class="title">
18208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18209       </div>
18210       <div class="date">
18211          9th December 2008
18212       </div>
18213       <div class="body">
18214         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18215 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18216 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18217 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18218
18219 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18220 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18221 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18222 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18223 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18224 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18225 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18226 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18227 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18228 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18229 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18230 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18231
18232       </div>
18233       <div class="tags">
18234
18235
18236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18237
18238
18239       </div>
18240     </div>
18241     <div class="padding"></div>
18242
18243     <div class="entry">
18244       <div class="title">
18245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18246       </div>
18247       <div class="date">
18248          2nd December 2008
18249       </div>
18250       <div class="body">
18251         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18252 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18253 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18254 dager, hvis alt går bra.</p>
18255
18256 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18257 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18258 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18259 bort første pakke.</p>
18260
18261       </div>
18262       <div class="tags">
18263
18264
18265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18266
18267
18268       </div>
18269     </div>
18270     <div class="padding"></div>
18271
18272     <div class="entry">
18273       <div class="title">
18274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18275       </div>
18276       <div class="date">
18277         27th November 2008
18278       </div>
18279       <div class="body">
18280         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18281 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18282 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18283 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18284
18285 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18286 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18287 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18288 2009</a> i april, så er det greit.</p>
18289
18290       </div>
18291       <div class="tags">
18292
18293
18294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18295
18296
18297       </div>
18298     </div>
18299     <div class="padding"></div>
18300
18301     <div class="entry">
18302       <div class="title">
18303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
18304       </div>
18305       <div class="date">
18306         26th November 2008
18307       </div>
18308       <div class="body">
18309         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
18310 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
18311 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18312 minnet meg på prosjektet Aros.
18313 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
18314 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18315 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
18316 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18317 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
18318
18319       </div>
18320       <div class="tags">
18321
18322
18323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18324
18325
18326       </div>
18327     </div>
18328     <div class="padding"></div>
18329
18330     <div class="entry">
18331       <div class="title">
18332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
18333       </div>
18334       <div class="date">
18335         24th November 2008
18336       </div>
18337       <div class="body">
18338         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
18339 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18340 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
18341 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
18342 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
18343 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
18344 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18345 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
18346 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
18347 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18348 hjemmelagede utgaven. :)</p>
18349
18350 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18351 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
18352 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
18353 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18354 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
18355 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
18356 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18357 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18358 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
18359
18360       </div>
18361       <div class="tags">
18362
18363
18364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18365
18366
18367       </div>
18368     </div>
18369     <div class="padding"></div>
18370
18371     <div class="entry">
18372       <div class="title">
18373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
18374       </div>
18375       <div class="date">
18376          4th November 2008
18377       </div>
18378       <div class="body">
18379         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
18380 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
18381 forsøk.</p>
18382
18383       </div>
18384       <div class="tags">
18385
18386
18387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
18388
18389
18390       </div>
18391     </div>
18392     <div class="padding"></div>
18393
18394     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
18395     <div id="sidebar">
18396
18397
18398
18399 <h2>Archive</h2>
18400 <ul>
18401
18402 <li>2014
18403 <ul>
18404
18405 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
18406
18407 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
18408
18409 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
18410
18411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (2)</a></li>
18412
18413 </ul></li>
18414
18415 <li>2013
18416 <ul>
18417
18418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
18419
18420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
18421
18422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18423
18424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18425
18426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18427
18428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18429
18430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18431
18432 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18433
18434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18435
18436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18437
18438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18439
18440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18441
18442 </ul></li>
18443
18444 <li>2012
18445 <ul>
18446
18447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18448
18449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18450
18451 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18452
18453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18454
18455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18456
18457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18458
18459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18460
18461 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18462
18463 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18464
18465 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18466
18467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18468
18469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18470
18471 </ul></li>
18472
18473 <li>2011
18474 <ul>
18475
18476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18477
18478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18479
18480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18481
18482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18483
18484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18485
18486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18487
18488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18489
18490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18491
18492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18493
18494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18495
18496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18497
18498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18499
18500 </ul></li>
18501
18502 <li>2010
18503 <ul>
18504
18505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18506
18507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18508
18509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18510
18511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18512
18513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18514
18515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18516
18517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18518
18519 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18520
18521 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18522
18523 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18524
18525 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18526
18527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18528
18529 </ul></li>
18530
18531 <li>2009
18532 <ul>
18533
18534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18535
18536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18537
18538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18539
18540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18541
18542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18543
18544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18545
18546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18547
18548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18549
18550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18551
18552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18553
18554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18555
18556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18557
18558 </ul></li>
18559
18560 <li>2008
18561 <ul>
18562
18563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18564
18565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18566
18567 </ul></li>
18568
18569 </ul>
18570
18571
18572
18573 <h2>Tags</h2>
18574 <ul>
18575
18576  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18577
18578  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18579
18580  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18581
18582  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18583
18584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
18585
18586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
18587
18588  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18589
18590  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
18591
18592  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (95)</a></li>
18593
18594  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (146)</a></li>
18595
18596  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18597
18598  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
18599
18600  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18601
18602  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (242)</a></li>
18603
18604  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18605
18606  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18607
18608  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
18609
18610  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (7)</a></li>
18611
18612  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18613
18614  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (40)</a></li>
18615
18616  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
18617
18618  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18619
18620  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
18621
18622  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
18623
18624  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18625
18626  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
18627
18628  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (26)</a></li>
18629
18630  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (244)</a></li>
18631
18632  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
18633
18634  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
18635
18636  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
18637
18638  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (46)</a></li>
18639
18640  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (71)</a></li>
18641
18642  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18643
18644  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
18645
18646  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18647
18648  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18649
18650  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
18651
18652  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18653
18654  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18655
18656  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18657
18658  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (38)</a></li>
18659
18660  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18661
18662  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18663
18664  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
18665
18666  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18667
18668  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18669
18670  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (24)</a></li>
18671
18672  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18673
18674  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18675
18676  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (40)</a></li>
18677
18678  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18679
18680  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (29)</a></li>
18681
18682 </ul>
18683
18684
18685     </div>
18686     <p style="text-align: right">
18687  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18688 </p>
18689
18690   </body>
18691 </html>