blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         26th November 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
  33 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
  34 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
  35 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
  36 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
  37 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
  38 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
  39 til de oppslagene som kom i mai.</p>
  40
  41 <ul>
  42
  43 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
  44
  45 <li>2013-11-25
  46   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
  47   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
  48
  49 <li>2013-11-25
  50   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
  51   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
  52
  53 <li>2013-11-25
  54   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
  55   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
  56
  57 <li>2013-05-29
  58   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
  59   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
  60
  61 <li>2013-05-23
  62   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
  63   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
  64
  65 <li>2013-05-22
  66   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
  67   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
  68
  69 <li>2013-05-15
  70   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
  71   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
  72
  73 </ul>
  74
  75 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
  76 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
  77 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
  78 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
  79 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
  80 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
  81 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
  82 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
  83 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
  84 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
  85 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
  86 med universitetet.</p>
  87
  88 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
  89 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
  90 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
  91 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
  92 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
  93 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
  94 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
  95 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
  96 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
  97
  98 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
  99 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 100 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 101 personer som har signert.</p>
 102
 103       </div>
 104       <div class="tags">
 105
 106
 107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 108
 109
 110       </div>
 111     </div>
 112     <div class="padding"></div>
 113
 114     <div class="entry">
 115       <div class="title">
 116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 117       </div>
 118       <div class="date">
 119          3rd June 2013
 120       </div>
 121       <div class="body">
 122         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 123 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 124 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 125 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 126 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 127 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 128 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 129 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 130 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 131 personer har signert.  Prosjektet
 132 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 133 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 134 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 135 prosjektet
 136 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 137 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 138
 139 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 140 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 141
 142 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 143 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 144
 145 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 146 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 147 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 148 tjent med å selv
 149 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 150 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 151
 152 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 153 fått med meg:</p>
 154
 155 <ul>
 156
 157 <li>2013-05-29
 158   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 159   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 160
 161 <li>2013-05-23
 162   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 163   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 164
 165
 166 <li>2013-05-22
 167   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 168   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 169
 170
 171 <li>2013-05-15
 172   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 173   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 174
 175 </ul>
 176
 177
 178
 179       </div>
 180       <div class="tags">
 181
 182
 183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 184
 185
 186       </div>
 187     </div>
 188     <div class="padding"></div>
 189
 190     <div class="entry">
 191       <div class="title">
 192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 193       </div>
 194       <div class="date">
 195          9th April 2013
 196       </div>
 197       <div class="body">
 198         <p>For cirka en måned siden
 199 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 200 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 201 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 202 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 203 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 204 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 205
 206 <ul>
 207
 208 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 209
 210 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 211
 212 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 213
 214 </ul>
 215
 216 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 217 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 218 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 219 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 220 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 221 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 222 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 223
 224 <ul>
 225
 226 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 227
 228 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 229
 230 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 231
 232 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 233
 234 </ul>
 235
 236 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 237 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 238 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 239 fra katalogen.</p>
 240
 241       </div>
 242       <div class="tags">
 243
 244
 245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 246
 247
 248       </div>
 249     </div>
 250     <div class="padding"></div>
 251
 252     <div class="entry">
 253       <div class="title">
 254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 255       </div>
 256       <div class="date">
 257         18th March 2013
 258       </div>
 259       <div class="body">
 260         <p>I
 261 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 262 høring</a> om
 263 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 264 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 265 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 266 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 267 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 268 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 269 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 270 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 271 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 272 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 273 dokument
 274 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 275 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 276 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 277
 278 <p><blockquote>
 279 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 280 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 281 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 282 </blockquote></p>
 283
 284 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 285 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 286 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 287 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 288 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 289 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 290 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 291 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 292 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 293 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 294 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 295 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 296 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 297 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 298 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 299 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 300 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 301
 302 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 303 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 304 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 305 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 306 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 307
 308 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 309 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 310 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 311 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 312 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 313 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 314 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 315 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 316 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 317 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 318 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 319
 320       </div>
 321       <div class="tags">
 322
 323
 324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 325
 326
 327       </div>
 328     </div>
 329     <div class="padding"></div>
 330
 331     <div class="entry">
 332       <div class="title">
 333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
 334       </div>
 335       <div class="date">
 336         12th February 2013
 337       </div>
 338       <div class="body">
 339         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
 340 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
 341 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
 342 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
 343 electronic invoices without an agreement with one of these
 344 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
 345 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
 346 solution would be to just transfer the invoice information directly
 347 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
 348 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
 349 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
 350 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
 351 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
 352 content of the code could be anything, but I would go with
 353 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
 354 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
 355
 356 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
 357 information can be included using such extentions.  For example an
 358 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
 359 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
 360 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
 361 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
 362 fields:</p>
 363
 364 <p><pre>
 365 X-INVOICE-NUMBER:1
 366 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 367 X-INVOICE-KID:123412341234
 368 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 369 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 370 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 371 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 372 </pre></p>
 373
 374 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
 375 answer regarding
 376 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
 377 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
 378 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
 379 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
 380
 381 <p>The complete vCard could look like this:</p>
 382
 383 <p><pre>
 384 BEGIN:VCARD
 385 VERSION:2.1
 386 ORG:SLX Debian Labs Foundation
 387 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
 388 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
 389 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
 390 REV:20130212T095000Z
 391 X-INVOICE-NUMBER:1
 392 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 393 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 394 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 395 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 396 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 397 END:VCARD
 398 </pre></p>
 399
 400 <p>The resulting QR code created using
 401 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
 402 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
 403 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
 404 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
 405 system.</p>
 406
 407 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
 408
 409 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
 410 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
 411 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
 412 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
 413
 414 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
 415 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
 416
 417       </div>
 418       <div class="tags">
 419
 420
 421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 422
 423
 424       </div>
 425     </div>
 426     <div class="padding"></div>
 427
 428     <div class="entry">
 429       <div class="title">
 430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 431       </div>
 432       <div class="date">
 433         26th October 2012
 434       </div>
 435       <div class="body">
 436         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 437 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 438 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 439 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 440 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 441 is an member organisation for us in Norway interested in free
 442 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 443 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 444 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 445 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 446 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 447 it every time.</p>
 448
 449 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 450 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 451 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 452 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 453 Takes Us Down</a>" (longer version also
 454 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 455 from his own site</a>), where he report what he found when he
 456 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 457 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 458 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 459 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 460 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 461
 462 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 463 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 464 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 465 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 466 article: First the unplanned outage:
 467
 468 <blockquote><pre>
 469 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 470 Severity:    Critical (Unplanned)
 471 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 472 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 473 Duration:    40 minutes
 474 Scope:       Exchange 2003
 475 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 476              a cluster failover.
 477
 478 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 479              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 480 Technician:  [xxx]
 481 </pre></blockquote>
 482
 483 Next the planned outage:
 484
 485 <blockquote><pre>
 486 Subject:     H Building Switch Upgrades
 487 Severity:    Major (Planned)
 488 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 489 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 490 Duration:    10 hours
 491 Scope:       H2 Transport
 492 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 493              stations. We will replace these with newer Catalyst
 494              4510s.
 495 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 496              this work. Afterward, they will have gigabit
 497              connectivity.
 498 Technician:  [xxx]
 499 </pre></blockquote>
 500
 501 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 502 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 503 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 504 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 505 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 506 format listed above).  There are also other issues with the format
 507 that could be improved, read the article for the details.</p>
 508
 509 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 510 good idea that I would like to get it implemented here at the
 511 university too.  We do register
 512 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 513 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 514 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 515 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 516 for other sites to consider too?</p>
 517
 518       </div>
 519       <div class="tags">
 520
 521
 522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 523
 524
 525       </div>
 526     </div>
 527     <div class="padding"></div>
 528
 529     <div class="entry">
 530       <div class="title">
 531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 532       </div>
 533       <div class="date">
 534          1st October 2012
 535       </div>
 536       <div class="body">
 537         <p>Som jeg
 538 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 539 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 540 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 541 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 542 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 543
 544 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 545 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 546 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 547 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 548 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 549 dag.</p>
 550
 551       </div>
 552       <div class="tags">
 553
 554
 555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 556
 557
 558       </div>
 559     </div>
 560     <div class="padding"></div>
 561
 562     <div class="entry">
 563       <div class="title">
 564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
 565       </div>
 566       <div class="date">
 567         23rd August 2012
 568       </div>
 569       <div class="body">
 570         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 571 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 572 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 573 revisit the great site
 574 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 575 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 576 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 577
 578       </div>
 579       <div class="tags">
 580
 581
 582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 583
 584
 585       </div>
 586     </div>
 587     <div class="padding"></div>
 588
 589     <div class="entry">
 590       <div class="title">
 591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 592       </div>
 593       <div class="date">
 594         25th July 2012
 595       </div>
 596       <div class="body">
 597         <p>DIFI har
 598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 599 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 600 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 601 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 602 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 603 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 604 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 605 frie og åpne standarder.</p>
 606
 607 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 608 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 609 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 610 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 611 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 612 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 613 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 614 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 615
 616 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 617 kommentaren er oppdatert) i følge
 618 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 619 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 620 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 621 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 622 selv, men ser at
 623 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 624 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 625 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 626 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 627 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 628 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 629 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 630 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 631 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 632
 633       </div>
 634       <div class="tags">
 635
 636
 637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 638
 639
 640       </div>
 641     </div>
 642     <div class="padding"></div>
 643
 644     <div class="entry">
 645       <div class="title">
 646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 647       </div>
 648       <div class="date">
 649          5th July 2012
 650       </div>
 651       <div class="body">
 652         <p>I føljetongen om H.264
 653 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 654 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 655 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 656 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 657 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 658
 659 <p><blockquote>
 660 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 661 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 662 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 663 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 664 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 665
 666 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 667
 668 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 669 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 670
 671 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 672 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 673 the License is provided as a convenience and for informational
 674 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 675 provided by MPEG LA may be used.</p>
 676
 677 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 678 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 679 is very easy to search.</p>
 680
 681 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 682 assistance, please let me know.</p>
 683
 684 <p>Kind regards,</p>
 685
 686 <p>Sidney A. Wolf
 687 <br>Manager, Global Licensing
 688 <br>MPEG LA</p>
 689 </blockquote></p>
 690
 691 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 692 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 693 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 694 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 695 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 696
 697 <p><blockquote>
 698 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 699 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 700 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 701 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 702 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 703
 704 <p>Thank you for your reply.</p>
 705
 706 <p>[Sidney Wolf]
 707 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 708 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 709 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 710 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 711 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 712
 713 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 714 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 715 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 716 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 717 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 718 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 719 others to read?</p>
 720
 721 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 722 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 723 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 724
 725 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 726 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 727 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 728 Norwegian ones on that list.</p>
 729
 730 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 731 <br>&gt; please let me know.</p>
 732
 733 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 734
 735 <p>--
 736 <br>Happy hacking
 737 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 738 </blockquote></p>
 739
 740 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 741 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 742 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 743
 744 <p><blockquote>
 745 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 746 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 747 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 748 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 749 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 750
 751 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 752
 753 <p>Thank you for your reply.</p>
 754
 755 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 756 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 757 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 758 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 759 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 760 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 761 their further reference.</p>
 762
 763 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 764 standing on our website according to each program. Due to the large
 765 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 766 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 767 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 768
 769 <p>Kind regards,</p>
 770
 771 <p>Sidney A. Wolf
 772 <br>Manager, Global Licensing
 773 <br>MPEG LA</p>
 774 </blockquote></p>
 775
 776 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 777 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 778 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 779 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 780 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 781 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 782 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 783 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 784 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 785
 786 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 787 MPEG-LA.</p>
 788
 789 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 790 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 791 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 792 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 793 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 794
 795       </div>
 796       <div class="tags">
 797
 798
 799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 800
 801
 802       </div>
 803     </div>
 804     <div class="padding"></div>
 805
 806     <div class="entry">
 807       <div class="title">
 808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
 809       </div>
 810       <div class="date">
 811         29th June 2012
 812       </div>
 813       <div class="body">
 814         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
 815 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
 816 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
 817 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
 818 for hele teksten.</p>
 819
 820 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
 821
 822 <p><blockquote>
 823 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
 824
 825 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
 826 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
 827 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
 828 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
 829 hele offentlig sektor i
 830 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
 831 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
 832 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
 833 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
 834 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
 835 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
 836
 837 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
 838 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
 839 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
 840 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
 841 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
 842 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
 843 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
 844 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
 845 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
 846 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
 847 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
 848 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
 849 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
 850 best.</p>
 851
 852 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
 853 § 4 nr. 2 første ledd</p>
 854
 855 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
 856 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
 857 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
 858 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
 859 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
 860 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
 861 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
 862 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
 863 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
 864 </blockquote></p>
 865
 866 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
 867 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
 868 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
 869 høringsuttalelser til høringen.</p>
 870
 871 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
 872 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
 873 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
 874 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
 875
 876
 877       </div>
 878       <div class="tags">
 879
 880
 881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 882
 883
 884       </div>
 885     </div>
 886     <div class="padding"></div>
 887
 888     <div class="entry">
 889       <div class="title">
 890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
 891       </div>
 892       <div class="date">
 893         29th June 2012
 894       </div>
 895       <div class="body">
 896         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
 897 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
 898 (DSS) på
 899 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
 900 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
 901 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
 902
 903 <p><blockquote>
 904
 905 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
 906 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
 907 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
 908 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
 909 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
 910
 911 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
 912 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
 913 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
 914 vår avtale med Smartcom.</p>
 915
 916 <p>Vennlig hilsen</p>
 917
 918 <p>Mette Haga Nielsen
 919 <br>Fung. seksjonssjef</p>
 920
 921 <p>Departementenes servicesenter</p>
 922
 923 <p>Informasjonsforvaltning
 924
 925 <p>Mobil 93 09 83 51
 926 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
 927 </blockquote></p>
 928
 929 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
 930 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
 931 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
 932 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
 933 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
 934
 935 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
 936 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
 937 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
 938 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
 939 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
 940
 941       </div>
 942       <div class="tags">
 943
 944
 945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 946
 947
 948       </div>
 949     </div>
 950     <div class="padding"></div>
 951
 952     <div class="entry">
 953       <div class="title">
 954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 955       </div>
 956       <div class="date">
 957         28th June 2012
 958       </div>
 959       <div class="body">
 960         <p>Etter at NRK
 961 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
 962 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
 963 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
 964 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
 965 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
 966 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
 967 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
 968 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
 969 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
 970 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
 971 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
 972 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
 973 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
 974 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
 975 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
 976 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
 977 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
 978 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
 979 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
 980
 981 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
 982 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
 983 MPEG-LA.</p>
 984
 985 <p><blockquote>
 986 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
 987 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 988 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
 989 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 990
 991 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
 992 ask.</p>
 993
 994 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
 995 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
 996 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
 997 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
 998
 999 <p>The postal address is</p>
1000
1001 <p><blockquote>
1002   NRK
1003   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1004   <br>0340 Oslo
1005   <br>Norway
1006 </blockquote></p>
1007
1008 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1009
1010 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1011 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1012
1013 <p>--
1014 <br>Happy hacking
1015 <br>Petter Reinholdtsen
1016 </blockquote></p>
1017
1018 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1019
1020 <p><blockquote>
1021 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1022 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1023 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1024 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1025 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1026
1027 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1028
1029 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1030 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1031
1032 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1033 technology in your message below, as this technology is commonly used
1034 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1035 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1036 License.</p>
1037
1038 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1039 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1040 party offering such end products and video to End Users concludes the
1041 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1042 associated with the end products/video they offer.</p>
1043
1044 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1045 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1046 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1047 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1048 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1049 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1050 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1051
1052 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1053 License for your review.  You should receive the License document
1054 within the next few days.</p>
1055
1056 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1057 can be found under the "Licensees" header within the respective
1058 portion of our website.  For example, you may find our list of
1059 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1060 our website,
1061 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1062
1063 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1064 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1065 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1066 soon.</p>
1067
1068 <p>Best regards,</p>
1069
1070 <p>Ryan</p>
1071
1072 <p>Ryan M. Rodriguez
1073 <br>Licensing Associate
1074 <br>MPEG LA
1075 <br>5425 Wisconsin Avenue
1076 <br>Suite 801
1077 <br>Chevy Chase, MD 20815
1078 <br>U.S.A.
1079 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1080 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1081 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1082
1083 </blockquote></p>
1084
1085 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1086 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1087 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1088
1089 <p><blockquote>
1090
1091 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1092 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1093 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1094 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1095 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1096
1097 <p>[Ryan Rodriguez]
1098 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1099
1100 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1101
1102 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1103 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1104 <br>&gt; within the next few days.</p>
1105
1106 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1107 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1108 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1109 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1110 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1111
1112 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1113 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1114 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1115 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1116 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1117
1118 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1119
1120 <p>--
1121 <br>Happy hacking
1122 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1123 </blockquote></p>
1124
1125 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1126 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1127 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1128 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1129 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1130 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1131 min epost tidsnok.</p>
1132
1133 <p><blockquote>
1134
1135 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1136 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1137 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1138 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1139
1140 <p>Thank you for your message.</p>
1141
1142 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1143 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1144 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1145 mpegla.com)</p>
1146
1147 <p>Best regards,</p>
1148
1149 <p>Ryan</p>
1150
1151 <p>Ryan M. Rodriguez
1152 <br>Licensing Associate
1153 <br>MPEG LA</p>
1154
1155 </blockquote></p>
1156
1157 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1158 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1159 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1160
1161       </div>
1162       <div class="tags">
1163
1164
1165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1166
1167
1168       </div>
1169     </div>
1170     <div class="padding"></div>
1171
1172     <div class="entry">
1173       <div class="title">
1174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1175       </div>
1176       <div class="date">
1177         25th June 2012
1178       </div>
1179       <div class="body">
1180         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1182 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1183 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1184 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1185
1186 <p><blockquote>
1187
1188 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1189 avtaler</strong></p>
1190
1191 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1192 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1193 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1194 H.264».</p>
1195
1196 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1197 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1198 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1199 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1200 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1201 står følgende:</p>
1202
1203 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1204 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1205 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1206 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1207 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1208 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1209 til dato, partar eller liknande.»</p>
1210
1211 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1212 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1213
1214 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1215 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1216 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1217 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1218
1219 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1220
1221 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1222 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1223 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1224 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1225 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1226 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1227 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1228 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1229 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1230 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1231
1232 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1233 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1234 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1235 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1236 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1237 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1238 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1239 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1240 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1241
1242 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1243 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1244 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1245 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1246
1247 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1248 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1249 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1250 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1251 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1252
1253 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1254 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1255 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1256 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1257 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1258 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1259
1260 <p>Med hilsen
1261 <br>Dokumentarkivet i NRK
1262 <br>v/ Elin Brandsrud
1263 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1264 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1265 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1266
1267 </blockquote></p>
1268
1269 <p>Svaret kom
1270 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1271 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1272 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1273 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1274 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1275 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1276 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1277 MPEG-LA eller ikke...</p>
1278
1279 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1280 sendte meg til postjournalen for
1281 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1282 og
1283 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1284 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1285 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1286 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1287 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1288 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1289 Sourcing Service, også omtalt på
1290 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1291 Tenders</a> og
1292 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1293 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1294 forespørsel.</p>
1295
1296 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1297 miljøet rundt
1298 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1299 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1300 MPEG-LA er
1301 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1302 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1303 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1304 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1305 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1306
1307       </div>
1308       <div class="tags">
1309
1310
1311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1312
1313
1314       </div>
1315     </div>
1316     <div class="padding"></div>
1317
1318     <div class="entry">
1319       <div class="title">
1320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1321       </div>
1322       <div class="date">
1323         21st June 2012
1324       </div>
1325       <div class="body">
1326         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1327 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1328 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1329 fri og åpen standard</a> i henhold til
1330 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1331 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1332 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1333 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1334 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1335 nødvendig, så har store aktører som
1336 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1337 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1338 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1339 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1340 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1341 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1342 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1343 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1344 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1345
1346 <p><blockquote>
1347
1348 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1349 <br>From: Petter Reinholdtsen
1350 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1351 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1352
1353 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1354 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1355 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1356 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1357
1358 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1359 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1360 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1361 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1362 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1363 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1364 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1365
1366 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1367 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1368 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1369
1370 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1371 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1372 &gt;:</p>
1373
1374 <p><blockquote>
1375
1376   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1377   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1378   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1379   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1380   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1381   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1382   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1383   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1384   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1385   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1386   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1387
1388 </blockquote></p>
1389
1390 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1391 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1392
1393 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1394 følgende klausul i følge &lt;URL:
1395 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1396 &gt;:</p>
1397
1398 <p><blockquote>
1399
1400   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1401   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1402   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1403   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1404   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1405   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1406   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1407   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1408   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1409   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1410   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1411 </blockquote></p>
1412
1413 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1414 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1415 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1416 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1417
1418 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1419 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1420 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1421 </blockquote></p>
1422
1423 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1424 her.</p>
1425
1426       </div>
1427       <div class="tags">
1428
1429
1430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1431
1432
1433       </div>
1434     </div>
1435     <div class="padding"></div>
1436
1437     <div class="entry">
1438       <div class="title">
1439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1440       </div>
1441       <div class="date">
1442         26th May 2012
1443       </div>
1444       <div class="body">
1445         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1446 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1447 government.  I just sent him an email to let him know that his
1448 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1449 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1450
1451 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1452 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1453 comment:</p>
1454
1455 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1456 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1457 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1458 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1459 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1460 </blockquote></p>
1461
1462 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1463 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1464 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1465 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1466 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1467 existing document need to be converted from one of the MS Office
1468 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1469 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1470 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1471 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1472 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1473 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1474 of wasted effort.</p>
1475
1476 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1477 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1478 minutes converting to ODF. :)</p>
1479
1480 <p>See
1481 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1482 and
1483 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1484 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1485 </blockquote></p>
1486
1487       </div>
1488       <div class="tags">
1489
1490
1491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1492
1493
1494       </div>
1495     </div>
1496     <div class="padding"></div>
1497
1498     <div class="entry">
1499       <div class="title">
1500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1501       </div>
1502       <div class="date">
1503         21st May 2012
1504       </div>
1505       <div class="body">
1506         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1507 standardkatalog v3.1 blitt
1508 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1509 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1510 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1511 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1512 er
1513 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1514 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1515 med sin blinde kone blant annet
1516 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1517 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1518
1519 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1520 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1521 grunnlag:</p>
1522
1523 <p><blockquote>
1524 <p>Bruk av fri programvare
1525
1526 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1527 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1528 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1529 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1530 universelt utformet."</p>
1531
1532 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1533 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1534 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1535 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1536 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1537 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1538
1539 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1540 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1541 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1542 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1543 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1544 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1545 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1546 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1547 programvareleverandør/produsent.</p>
1548
1549 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1550 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1551 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1552
1553 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1554 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1555 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1556 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1557 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1558 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1559 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1560
1561 </blockquote></p>
1562
1563 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1564 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1565 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1566 fungerer fint også for blinde.</p>
1567
1568 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1569 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1570 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1571 utmerket for blinde.</p>
1572
1573       </div>
1574       <div class="tags">
1575
1576
1577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1578
1579
1580       </div>
1581     </div>
1582     <div class="padding"></div>
1583
1584     <div class="entry">
1585       <div class="title">
1586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1587       </div>
1588       <div class="date">
1589         27th April 2012
1590       </div>
1591       <div class="body">
1592         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1593 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1594 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1595 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1596 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1597 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1598 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1599 sider med innspill</a>.</p>
1600
1601       </div>
1602       <div class="tags">
1603
1604
1605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1606
1607
1608       </div>
1609     </div>
1610     <div class="padding"></div>
1611
1612     <div class="entry">
1613       <div class="title">
1614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
1615       </div>
1616       <div class="date">
1617         26th April 2012
1618       </div>
1619       <div class="body">
1620         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
1621 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
1622 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
1623 that the video editor application included with
1624 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
1625 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
1626 based on the twitter message from mister Urke, stating:
1627
1628 <p><blockquote>
1629 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
1630 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
1631 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
1632 </blockquote></p>
1633
1634 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
1635
1636 <p><blockquote>
1637 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
1638 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
1639 </blockquote></p>
1640
1641 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
1642 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
1643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
1644 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
1645 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
1646 video.  AMR is
1647 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
1648 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
1649 Wikipedia article require an license agreement with
1650 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
1651 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
1652 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
1653 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
1654
1655 <p>I know why I prefer
1656 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
1657 standards</a> also for video.</p>
1658
1659       </div>
1660       <div class="tags">
1661
1662
1663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1664
1665
1666       </div>
1667     </div>
1668     <div class="padding"></div>
1669
1670     <div class="entry">
1671       <div class="title">
1672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1673       </div>
1674       <div class="date">
1675         19th April 2012
1676       </div>
1677       <div class="body">
1678         <p>Here in Norway, the
1679 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1680 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1681 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1682 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1683 government.  When the directory was created, the people behind it made
1684 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1685 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1686 to the government.  Free software and non-free software could compete
1687 on the same level.</p>
1688
1689 <p>But recently, some standards with RAND
1690 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1691 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1692 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1693 standard specifications with RAND terms often block free software from
1694 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1695 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1696 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1697 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1698 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1699 definition, users of free software do not need to register their use.
1700 So counting users or units is not possible for free software projects.
1701 And given that people will use the software without handing any money
1702 to the author, it is not really economically possible for a free
1703 software author to pay a small amount of money to license the rights
1704 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1705 in these situations is that free software are locked out from
1706 implementing standards with RAND terms.</p>
1707
1708 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1709 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1710 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1711 software developers are working in a global market, it does not really
1712 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1713 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1714 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1715 attention to these issues in the future.</p>
1716
1717 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1718 from Simon Phipps
1719 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1720 Not So Reasonable?</a>).</p>
1721
1722 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1723 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1724 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1725 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1726 can only urge Norwegian users to do the same for
1727 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1728 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1729 It proposes to require video conferencing standards including
1730 specifications with RAND terms.</p>
1731
1732       </div>
1733       <div class="tags">
1734
1735
1736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1737
1738
1739       </div>
1740     </div>
1741     <div class="padding"></div>
1742
1743     <div class="entry">
1744       <div class="title">
1745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
1746       </div>
1747       <div class="date">
1748         16th January 2011
1749       </div>
1750       <div class="body">
1751         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
1752 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1753 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1754 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1755 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1756 the Wikipedia article on
1757 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
1758 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1759 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1760 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1761 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1762 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1763 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1764 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1765 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1766 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1767 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1768 Safari can install plugins to get it.</p>
1769
1770 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1771 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1772 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1773 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1774 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
1775 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1776 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1777 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
1778 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
1779 from last week</a>.</p>
1780
1781 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1782 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1783 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1784 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1785 was without royalties and license terms, check out
1786 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1787 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
1788
1789 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1790 available from
1791 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
1792 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
1793 similar list for WebM nor H.264.</p>
1794
1795 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1796 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1797 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
1798 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
1799
1800       </div>
1801       <div class="tags">
1802
1803
1804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1805
1806
1807       </div>
1808     </div>
1809     <div class="padding"></div>
1810
1811     <div class="entry">
1812       <div class="title">
1813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
1814       </div>
1815       <div class="date">
1816         12th January 2011
1817       </div>
1818       <div class="body">
1819         <p>Today I discovered
1820 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
1821 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
1822 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
1823 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
1824 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
1825 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
1826 to use, I recommend having a look at the essay
1827 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1828 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
1829 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
1830 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
1831 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
1832 on the Google announcement is available from
1833 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
1834 A good read. :)</p>
1835
1836 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
1837 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
1838 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
1839 standards, which is only possible if the web browsers provide support
1840 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
1841 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
1842 browsers support H.264, and others support
1843 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
1844 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
1845 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
1846 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
1847 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
1848 H.264 to not reach all potential viewers.
1849 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
1850 updated summary</a> of the current browser support.</p>
1851
1852 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
1853 promoting H.264, and John Gruber
1854 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
1855 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
1856 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
1857 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
1858 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
1859
1860 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
1861 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
1862 argument was covered by Simon Phipps in
1863 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
1864 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
1865 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
1866 browser while still allowing plugins.</p>
1867
1868 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
1869 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
1870 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
1871 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
1872 of money has been invested in hardware based on the belief that they
1873 could use the same video format for both broadcasting and web
1874 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
1875
1876 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
1877 presented argument might be true enough, I believe Google would only
1878 present the argument if the change make sense from a business
1879 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
1880 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
1881 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
1882 Google Video would improve the negotiation position of Google.
1883 Another reason might be that Google want to save money by not having
1884 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
1885 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
1886 that the Chrome development team simply want to avoid the
1887 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
1888 I guess time will tell.</p>
1889
1890 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
1891 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
1892 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
1893
1894       </div>
1895       <div class="tags">
1896
1897
1898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1899
1900
1901       </div>
1902     </div>
1903     <div class="padding"></div>
1904
1905     <div class="entry">
1906       <div class="title">
1907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
1908       </div>
1909       <div class="date">
1910         30th December 2010
1911       </div>
1912       <div class="body">
1913         <p>After trying to
1914 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
1915 Ogg Theora</a> to
1916 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
1917 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
1918 to be done for more standards and started on a framework for doing
1919 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
1920 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
1921 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
1922 reasonable time frame, I will need help.</p>
1923
1924 <p>If you want to help out with this work, please visit
1925 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
1926 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
1927 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
1928 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
1929 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
1930 of the Norwegian Unix User Group).</p>
1931
1932 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
1933 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
1934
1935       </div>
1936       <div class="tags">
1937
1938
1939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1940
1941
1942       </div>
1943     </div>
1944     <div class="padding"></div>
1945
1946     <div class="entry">
1947       <div class="title">
1948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
1949       </div>
1950       <div class="date">
1951         27th December 2010
1952       </div>
1953       <div class="body">
1954         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
1955 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
1956 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
1957 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
1958 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
1959 about standards.  One end up discussing which definition is the best
1960 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
1961 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
1962
1963 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
1964 standards, here are a few that I know about.  This list is not
1965 complete, but can be a starting point for those that want to do a
1966 complete survey.  More definitions are available on the
1967 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
1968 page</a>.</p>
1969
1970 <p>First off is my favourite, the definition from the European
1971 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
1972 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
1973 framework by stacking the committee drafting the new version with
1974 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
1975 include the key properties needed to make sure everyone can use a
1976 specification on equal terms.</p>
1977
1978 <blockquote>
1979
1980 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
1981 and its attendant documents must have in order to be considered an
1982 open standard:</p>
1983
1984 <ul>
1985
1986 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
1987 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
1988 open decision-making procedure available to all interested parties
1989 (consensus or majority decision etc.).</li>
1990
1991 <li>The standard has been published and the standard specification
1992 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
1993 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
1994 nominal fee.</li>
1995
1996 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
1997 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
1998 free basis.</li>
1999
2000 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2001
2002 </ul>
2003 </blockquote>
2004
2005 <p>Another one originates from my friends over at
2006 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
2007 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
2008 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
2009 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
2010 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
2011 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
2012
2013 <blockquote>
2014
2015 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
2016
2017 <ol>
2018
2019 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2020 tilgængelig.</li>
2021
2022 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2023 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
2024
2025 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2026 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
2027
2028 </ol>
2029
2030 </blockquote>
2031
2032 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
2033 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
2034
2035 <blockquote>
2036
2037 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
2038
2039 <ol>
2040
2041 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
2042 manner equally available to all parties;</li>
2043
2044 <li>without any components or extensions that have dependencies on
2045 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2046 Standard themselves;</li>
2047
2048 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2049 any party or in any business model;</li>
2050
2051 <li>managed and further developed independently of any single vendor
2052 in a process open to the equal participation of competitors and third
2053 parties;</li>
2054
2055 <li>available in multiple complete implementations by competing
2056 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2057 parties.</li>
2058
2059 </ol>
2060
2061 </blockquote>
2062
2063 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2064 its
2065 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
2066 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
2067
2068 <blockquote>
2069 <p>Creation and Management of an Open Standard
2070
2071 <ul>
2072
2073 <li>Its development and management process must be collaborative and
2074   democratic:
2075
2076          <ul>
2077
2078          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
2079             participate and can meet fair and reasonable criteria
2080             imposed by the organization under which it is developed
2081             and managed.</li>
2082
2083          <li>The processes must be documented and, through a known
2084             method, can be changed through input from all
2085             participants.</li>
2086
2087          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
2088             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
2089
2090          <li>Development and management should strive for consensus,
2091             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
2092
2093          <li>The standard specification must be open to extensive
2094             public review at least once in its life-cycle, with
2095             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
2096
2097          </ul>
2098
2099 </li>
2100
2101 </ul>
2102
2103 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
2104 <ul>
2105
2106 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
2107   and the industry must be capable of creating multiple, competing
2108   implementations to the interface described in the standard without
2109   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
2110   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
2111
2112 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
2113   a technical or economic barriers</li>
2114
2115 <li>Faithful implementations of the standard must
2116   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
2117   program to communicate and exchange information with other computer
2118   programs and mutually to use the information which has been
2119   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
2120   file formats, protocols, schemas, interface information or
2121   conventions, so as to permit the computer program to work with other
2122   computer programs and users in all the ways in which they are
2123   intended to function.</li>
2124
2125 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
2126   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
2127   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
2128
2129 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
2130   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
2131   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
2132   sell products based on the standard.  The only exceptions are
2133   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
2134   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
2135   patents, published patents, and patent applications. The license is
2136   only for the exact scope of the standard in question.
2137
2138       <ul>
2139
2140       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
2141         licensees' patent claims essential to practice that standard
2142         (also known as a reciprocity clause)</li>
2143
2144       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
2145         or any other licensee for infringement of patent claims
2146         essential to practice that standard (also known as a
2147         "defensive suspension" clause)</li>
2148
2149       <li> The same licensing terms are available to every potential
2150         licensor</li>
2151
2152       </ul>
2153 </li>
2154
2155 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
2156   implementations of that standard under open source licensing terms
2157   or restricted licensing terms</li>
2158
2159 </ul>
2160
2161 </blockquote>
2162
2163 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
2164 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
2165 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
2166 common, and it is not really controversial what properties a open
2167 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2168 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2169 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
2170 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2171 Standards.</p>
2172
2173       </div>
2174       <div class="tags">
2175
2176
2177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2178
2179
2180       </div>
2181     </div>
2182     <div class="padding"></div>
2183
2184     <div class="entry">
2185       <div class="title">
2186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
2187       </div>
2188       <div class="date">
2189         25th December 2010
2190       </div>
2191       <div class="body">
2192         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
2193 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
2194
2195 <blockquote>
2196
2197 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
2198 as follows:</p>
2199
2200 <ol>
2201
2202 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
2203 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
2204 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
2205
2206 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2207 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2208 open decision-making procedure available to all interested
2209 parties.</li>
2210
2211 <li>The standard has been published and the standard specification
2212 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
2213 distribute, and use it freely.</li>
2214
2215 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
2216 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
2217
2218 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2219
2220 </ol>
2221
2222 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
2223 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
2224 products based on the standard.</p>
2225 </blockquote>
2226
2227 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
2228 and open standard according to this definition.  Here is a short
2229 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
2230 topic on the Xiph advocacy mailing list
2231 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
2232 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
2233 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
2234 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
2235
2236 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
2237
2238 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
2239 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
2240 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
2241 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
2242 making free and open protocols and standards available, it is not
2243 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
2244 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
2245 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
2246 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
2247 seen any accounting information documenting how money is handled nor
2248 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
2249 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
2250 it is possible for a single vendor to take control over the
2251 specification.  But it seem unlikely.</p>
2252
2253 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
2254
2255 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
2256 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
2257 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
2258 documentation indicating this.</p>
2259
2260 <p>According to
2261 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
2262 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
2263 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
2264 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
2265 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
2266 report is correct.</p>
2267
2268 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
2269
2270 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
2271 container format</a> and both the
2272 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
2273 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
2274 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
2275
2276 <blockquote>
2277
2278 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
2279 specifications, whether in private, public, or corporate
2280 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
2281 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
2282 specification compliance.
2283
2284 </blockquote>
2285
2286 <p>The Ogg container format is specified in IETF
2287 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
2288 this is the term:<p>
2289
2290 <blockquote>
2291
2292 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
2293 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
2294 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
2295 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
2296 provided that the above copyright notice and this paragraph are
2297 included on all such copies and derivative works.  However, this
2298 document itself may not be modified in any way, such as by removing
2299 the copyright notice or references to the Internet Society or other
2300 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
2301 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
2302 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
2303 translate it into languages other than English.</p>
2304
2305 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
2306 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
2307 </blockquote>
2308
2309 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
2310 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
2311 missing permission to distribute modified versions of the text, and
2312 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
2313 requirement for the Digistan definition.</p>
2314
2315 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
2316
2317 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
2318 Theora format.
2319 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
2320 and
2321 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
2322 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
2323 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
2324 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
2325 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
2326 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
2327 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
2328 than any real problem with Ogg Theora.</p>
2329
2330 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
2331
2332 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
2333
2334 <p><strong>Conclusion</strong></p>
2335
2336 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
2337 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
2338 background report used by the Norwegian government, I believe it is
2339 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
2340 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
2341 this.</p>
2342
2343 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
2344 see if they are free and open standards.</p>
2345
2346       </div>
2347       <div class="tags">
2348
2349
2350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2351
2352
2353       </div>
2354     </div>
2355     <div class="padding"></div>
2356
2357     <div class="entry">
2358       <div class="title">
2359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
2360       </div>
2361       <div class="date">
2362         25th December 2010
2363       </div>
2364       <div class="body">
2365         <p>A few days ago
2366 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
2367 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
2368 2.0 of
2369 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
2370 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
2371 proprietary software industry to remove the focus on free software.
2372 Nothing very surprising there, given
2373 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
2374 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
2375 this work.  But I find this very sad.   The definition of
2376 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
2377 open standard from version 1</a> was very good, and something I
2378 believe should be used also in the future, alongside
2379 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
2380 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
2381 standard definition from its content.</p>
2382
2383 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
2384 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
2385 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
2386 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
2387 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
2388 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
2389 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
2390 background information about that story is available in
2391 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
2392 Linux Journal in 2002.</p>
2393
2394 <blockquote>
2395 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
2396 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
2397 General Manager of Microsoft Perú</p>
2398
2399 <p>Dear Sir:</p>
2400
2401 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
2402
2403 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
2404
2405 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
2406
2407 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
2408
2409 <p>
2410 <ul>
2411 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
2412 <li>Permanence of public data. </li>
2413 <li>Security of the State and citizens.</li>
2414 </ul>
2415 </p>
2416
2417 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
2418
2419 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
2420
2421 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
2422
2423 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
2424
2425 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
2426
2427
2428 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
2429 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
2430 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
2431 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
2432 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
2433 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
2434
2435 </p>
2436
2437 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
2438
2439 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
2440
2441 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
2442
2443 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
2444
2445 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
2446
2447 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
2448
2449 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
2450
2451 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
2452
2453 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
2454
2455 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
2456
2457 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
2458
2459 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
2460
2461 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
2462
2463 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
2464
2465 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
2466
2467 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
2468
2469 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
2470
2471 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
2472
2473 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
2474
2475 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
2476
2477 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
2478
2479 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
2480
2481 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
2482
2483 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
2484
2485 <p>On security:</p>
2486
2487 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
2488
2489 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
2490
2491 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
2492
2493 <p>In respect of the guarantee:</p>
2494
2495 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
2496
2497 <p>On Intellectual Property:</p>
2498
2499 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
2500
2501 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
2502
2503 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
2504
2505 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
2506
2507 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
2508
2509 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
2510
2511 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
2512
2513 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
2514
2515 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
2516
2517 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
2518
2519 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
2520
2521 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
2522
2523 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
2524
2525 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
2526
2527 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
2528
2529 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
2530
2531 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
2532
2533 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
2534
2535 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
2536
2537 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
2538
2539 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
2540
2541 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
2542
2543 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
2544
2545 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
2546
2547 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
2548
2549 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
2550
2551 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
2552
2553 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
2554
2555 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
2556
2557 <p>Cordially,<br>
2558 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
2559 Congressman of the Republic of Perú.</p>
2560 </blockquote>
2561
2562       </div>
2563       <div class="tags">
2564
2565
2566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2567
2568
2569       </div>
2570     </div>
2571     <div class="padding"></div>
2572
2573     <div class="entry">
2574       <div class="title">
2575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
2576       </div>
2577       <div class="date">
2578         25th December 2010
2579       </div>
2580       <div class="body">
2581         <p>Half a year ago I
2582 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
2583 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
2584 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
2585 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
2586
2587 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
2588 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
2589 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
2590 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
2591 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
2592 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
2593 got such a great test tool available.</p>
2594
2595       </div>
2596       <div class="tags">
2597
2598
2599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2600
2601
2602       </div>
2603     </div>
2604     <div class="padding"></div>
2605
2606     <div class="entry">
2607       <div class="title">
2608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
2609       </div>
2610       <div class="date">
2611         30th October 2010
2612       </div>
2613       <div class="body">
2614         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
2615 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
2616 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
2617 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
2618 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
2619 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
2620
2621 <p><blockquote>
2622 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
2623 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
2624 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
2625 nødvendige forkunnskapen."</p>
2626
2627 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
2628 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
2629 er å forlede leseren.</p>
2630
2631 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
2632 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
2633
2634 <p>Anbefaler forresten å lese
2635 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
2636 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
2637 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
2638 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
2639 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
2640 opp under.</p>
2641 </blockquote></p>
2642
2643 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
2644 NRKBeta:</p>
2645
2646 <p><blockquote>
2647 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2648 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
2649 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2650 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2651 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
2652
2653 <p>Hei Petter.
2654 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
2655 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
2656 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2657 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2658
2659 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
2660 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2661 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2662
2663 <p>Med hilsen,
2664 <br>-anders</p>
2665
2666 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
2667 </blockquote></p>
2668
2669 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
2670 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
2671 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
2672 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
2673 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
2674
2675 <p><blockquote>
2676 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
2677 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2678 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
2679 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
2680 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2681 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2682 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
2683
2684 <p>[Anders Hofseth]
2685 <br>> Hei Petter.</p>
2686
2687 <p>Hei.</p>
2688
2689 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
2690 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
2691 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2692 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2693
2694 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
2695 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
2696
2697 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
2698 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
2699 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
2700
2701 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
2702 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
2703 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
2704 det.</p>
2705
2706 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
2707 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
2708 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
2709
2710 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
2711 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2712 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2713
2714 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
2715 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
2716 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
2717 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
2718 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
2719 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
2720 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
2721
2722 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
2723 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
2724 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
2725
2726 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
2727 titt på
2728 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
2729 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
2730
2731 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
2732 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
2733 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
2734 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
2735 langt på overtid.</p>
2736
2737 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
2738
2739 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
2740 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
2741 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
2742 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
2743 ryggraden på plass.</p>
2744
2745 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
2746
2747 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
2748 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
2749 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
2750 NRK1. :)</p>
2751
2752 <p>Vennlig hilsen,
2753 <br>--
2754 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2755
2756       </div>
2757       <div class="tags">
2758
2759
2760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2761
2762
2763       </div>
2764     </div>
2765     <div class="padding"></div>
2766
2767     <div class="entry">
2768       <div class="title">
2769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2770       </div>
2771       <div class="date">
2772         17th October 2010
2773       </div>
2774       <div class="body">
2775         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2776 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2777 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2778 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2779 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2780 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2781 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2782 leveranser.</p>
2783
2784 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2785 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2786 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2787 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2788 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2789 støtter.</p>
2790
2791 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2792 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2793 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2794 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2795 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2796 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2797 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2798 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2799 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2800 fungere:</p>
2801
2802 <p><blockquote>
2803 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2804 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2805 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2806 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2807 </blockquote></p>
2808
2809 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2810 VT100-spesifikasjonen.</p>
2811
2812 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2813 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2814
2815 <p><blockquote>
2816 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2817 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2818 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2819 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2820 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2821 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2822 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2823 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2824 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2825 Opera 9, etc.
2826 </blockquote></p>
2827
2828 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2829 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2830 nettlesere?</p>
2831
2832 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2833 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2834 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2835 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2836 i anbudsutlysninger?</p>
2837
2838 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2839 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2840 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2841 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2842 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2843
2844       </div>
2845       <div class="tags">
2846
2847
2848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2849
2850
2851       </div>
2852     </div>
2853     <div class="padding"></div>
2854
2855     <div class="entry">
2856       <div class="title">
2857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
2858       </div>
2859       <div class="date">
2860          9th September 2010
2861       </div>
2862       <div class="body">
2863         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2864 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2865 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2866 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2867 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2868 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2869 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2870 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2871 without asking for permissions that is at risk.
2872
2873 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2874 written:</p>
2875
2876 <blockquote>
2877 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
2878 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2879 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2880 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2881 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
2882
2883 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2884 standard.</p>
2885 </blockquote>
2886
2887 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
2888 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2889 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2890 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
2891
2892 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2893 read
2894 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
2895 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
2896 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
2897 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
2898 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
2899 the issue.  The solution is to support the
2900 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2901 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
2902 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
2903
2904       </div>
2905       <div class="tags">
2906
2907
2908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2909
2910
2911       </div>
2912     </div>
2913     <div class="padding"></div>
2914
2915     <div class="entry">
2916       <div class="title">
2917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
2918       </div>
2919       <div class="date">
2920         13th June 2010
2921       </div>
2922       <div class="body">
2923         <p>For those of us caring about document exchange and
2924 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
2925 is a great service.  It is to ODF documents what
2926 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
2927 pages.</p>
2928
2929 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
2930 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
2931 and wondered if the University of Oslo where I work would be
2932 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
2933 request to the right people at work, and his request was answered with
2934 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
2935 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
2936 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
2937 contact with its progress, and thus from time to time check back to
2938 see how the project is doing.</p>
2939
2940 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
2941 machine room now is the host for several virtual machines running as
2942 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
2943 in 17 different document processing implementation on Linux and
2944 Windows.  This is great.</p>
2945
2946       </div>
2947       <div class="tags">
2948
2949
2950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2951
2952
2953       </div>
2954     </div>
2955     <div class="padding"></div>
2956
2957     <div class="entry">
2958       <div class="title">
2959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
2960       </div>
2961       <div class="date">
2962          6th June 2010
2963       </div>
2964       <div class="body">
2965         <p>Via the
2966 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
2967 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
2968 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
2969 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
2970 following the standards wars of today.</p>
2971
2972       </div>
2973       <div class="tags">
2974
2975
2976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2977
2978
2979       </div>
2980     </div>
2981     <div class="padding"></div>
2982
2983     <div class="entry">
2984       <div class="title">
2985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
2986       </div>
2987       <div class="date">
2988         29th January 2010
2989       </div>
2990       <div class="body">
2991         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
2992 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
2993 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
2994 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
2995
2996 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
2997 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
2998 til artikkelen og
2999 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3000 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3001
3002 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3003 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3004 platforme.</blockquote></p>
3005
3006 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3007
3008       </div>
3009       <div class="tags">
3010
3011
3012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3013
3014
3015       </div>
3016     </div>
3017     <div class="padding"></div>
3018
3019     <div class="entry">
3020       <div class="title">
3021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
3022       </div>
3023       <div class="date">
3024         12th August 2009
3025       </div>
3026       <div class="body">
3027         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3028 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3029 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
3030 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
3031
3032 <table>
3033 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3034 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3035 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
3036 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
3037 </table>
3038
3039 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
3040 got these numbers:</p>
3041
3042 <table>
3043 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3044 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
3045 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
3046 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
3047 </table>
3048
3049 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
3050
3051 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
3052 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3053 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
3054 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3055 search done from a machine here in Norway.</p>
3056
3057
3058 <table>
3059 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3060 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3061 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
3062 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
3063 </table>
3064
3065 <p>And with 'site:no':
3066
3067 <table>
3068 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3069 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
3070 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
3071 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
3072 </table>
3073
3074 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
3075 numbers.</p>
3076
3077       </div>
3078       <div class="tags">
3079
3080
3081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3082
3083
3084       </div>
3085     </div>
3086     <div class="padding"></div>
3087
3088     <div class="entry">
3089       <div class="title">
3090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
3091       </div>
3092       <div class="date">
3093          8th August 2009
3094       </div>
3095       <div class="body">
3096         <p>According to <a
3097 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
3098 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
3099 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
3100 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
3101 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
3102 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
3103 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
3104 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
3105 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
3106 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
3107
3108 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
3109 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
3110 seminar this autumn.</p>
3111
3112       </div>
3113       <div class="tags">
3114
3115
3116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3117
3118
3119       </div>
3120     </div>
3121     <div class="padding"></div>
3122
3123     <div class="entry">
3124       <div class="title">
3125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
3126       </div>
3127       <div class="date">
3128          9th July 2009
3129       </div>
3130       <div class="body">
3131         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
3132 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
3133 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
3134 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
3135 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
3136 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
3137 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
3138 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
3139 UTKAST</a>".</p>
3140
3141 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
3142 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
3143 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
3144 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
3145 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
3146 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
3147 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
3148 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
3149 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
3150 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
3151
3152       </div>
3153       <div class="tags">
3154
3155
3156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3157
3158
3159       </div>
3160     </div>
3161     <div class="padding"></div>
3162
3163     <div class="entry">
3164       <div class="title">
3165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
3166       </div>
3167       <div class="date">
3168          6th July 2009
3169       </div>
3170       <div class="body">
3171         <p>Jeg ble glad da regjeringen
3172 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
3173 versjon 2 av
3174 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
3175 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
3176 faktisk var vedtatt etter
3177 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
3178 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3179 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3180 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
3181 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
3182 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
3183 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
3184 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
3185 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
3186 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
3187 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
3188 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
3189 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
3190 lyden.</p>
3191
3192 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
3193 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
3194 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
3195 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
3196 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
3197 mot dette i
3198 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
3199 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
3200
3201 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
3202 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
3203 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
3204 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
3205
3206       </div>
3207       <div class="tags">
3208
3209
3210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3211
3212
3213       </div>
3214     </div>
3215     <div class="padding"></div>
3216
3217     <div class="entry">
3218       <div class="title">
3219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
3220       </div>
3221       <div class="date">
3222         26th June 2009
3223       </div>
3224       <div class="body">
3225         <p>I
3226 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
3227 sin høringsuttalelse</a> til
3228 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
3229 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
3230 de av seg følgende FUD-perle:</p>
3231
3232 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
3233   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
3234   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
3235   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
3236   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
3237   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
3238   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
3239   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
3240   standarder."</blockquote></p>
3241
3242 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
3243 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
3244 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
3245 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
3246 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
3247 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
3248 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
3249
3250 under standardisering via IETF, med
3251 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
3252 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
3253 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
3254 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
3255 jeg ikke finner tegn til at <a
3256 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
3257 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
3258 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
3259 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
3260 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
3261 til FLAC.</p>
3262
3263 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
3264 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
3265 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
3266
3267       </div>
3268       <div class="tags">
3269
3270
3271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3272
3273
3274       </div>
3275     </div>
3276     <div class="padding"></div>
3277
3278     <div class="entry">
3279       <div class="title">
3280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
3281       </div>
3282       <div class="date">
3283         19th May 2009
3284       </div>
3285       <div class="body">
3286         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
3287 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
3288 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
3289 uttalelsene som er kommet inn til
3290 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
3291 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
3292 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
3293 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
3294 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
3295 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
3296 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
3297 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
3298 bidrar positivt.</p>
3299
3300       </div>
3301       <div class="tags">
3302
3303
3304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3305
3306
3307       </div>
3308     </div>
3309     <div class="padding"></div>
3310
3311     <div class="entry">
3312       <div class="title">
3313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
3314       </div>
3315       <div class="date">
3316         23rd April 2009
3317       </div>
3318       <div class="body">
3319         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
3320 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
3321 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
3322 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
3323 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
3324 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
3325
3326 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
3327 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
3328 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
3329 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
3330 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
3331 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
3332 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
3333 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
3334 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
3335 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
3336 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
3337 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
3338 som kunde.</p>
3339
3340 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
3341 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
3342 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
3343 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
3344 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
3345 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
3346 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
3347
3348       </div>
3349       <div class="tags">
3350
3351
3352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3353
3354
3355       </div>
3356     </div>
3357     <div class="padding"></div>
3358
3359     <div class="entry">
3360       <div class="title">
3361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
3362       </div>
3363       <div class="date">
3364         30th March 2009
3365       </div>
3366       <div class="body">
3367         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
3368 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
3369 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
3370 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
3371 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
3372 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
3373 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
3374 application.</p>
3375
3376 <p>This approach make it possible to replace the client applications
3377 independently of the server applications.  One can even allow users to
3378 use several different applications as long as they handle the selected
3379 protocol and format.  In the normal case, only one client application
3380 is recommended and users only get help if they choose to use this
3381 application, but those that want to deviate from the easy path are not
3382 blocked from doing so.</p>
3383
3384 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
3385 users to replace their applications, and thus allow us to select the
3386 best server implementation at any moment, when scale and resouce
3387 requirements change.</p>
3388
3389 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
3390 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
3391 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
3392
3393       </div>
3394       <div class="tags">
3395
3396
3397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3398
3399
3400       </div>
3401     </div>
3402     <div class="padding"></div>
3403
3404     <div class="entry">
3405       <div class="title">
3406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
3407       </div>
3408       <div class="date">
3409         28th March 2009
3410       </div>
3411       <div class="body">
3412         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
3413 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
3414 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
3415 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
3416 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
3417 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
3418 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
3419 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
3420 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
3421 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
3422 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
3423 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
3424 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
3425 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
3426 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
3427 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
3428 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
3429 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
3430 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
3431 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
3432 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
3433 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
3434 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
3435 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
3436 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
3437 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
3438
3439 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
3440 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
3441 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
3442 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
3443 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
3444 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
3445 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
3446 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
3447 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
3448 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
3449 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
3450 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
3451 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
3452 unngå dette dumme.</p>
3453
3454 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
3455 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
3456 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
3457 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
3458 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
3459 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
3460 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
3461 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
3462
3463 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
3464 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
3465 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
3466 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
3467 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
3468 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
3469 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
3470 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
3471 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
3472 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
3473 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
3474 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
3475 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
3476 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
3477 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
3478 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
3479 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
3480 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
3481 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
3482 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
3483 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
3484 den måten.</p>
3485
3486 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
3487 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
3488 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
3489 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
3490 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
3491 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
3492 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
3493 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
3494 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
3495 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
3496 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
3497 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
3498 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
3499 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
3500
3501 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
3502 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
3503 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
3504 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
3505 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
3506 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
3507 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
3508 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
3509 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
3510
3511       </div>
3512       <div class="tags">
3513
3514
3515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3516
3517
3518       </div>
3519     </div>
3520     <div class="padding"></div>
3521
3522     <div class="entry">
3523       <div class="title">
3524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
3525       </div>
3526       <div class="date">
3527         31st January 2009
3528       </div>
3529       <div class="body">
3530         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
3531 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
3532 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
3533 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
3534 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
3535 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
3536 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
3537
3538 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
3539 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
3540 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
3541 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
3542 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
3543 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
3544
3545 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
3546 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
3547 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
3548 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
3549 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
3550 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
3551 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
3552 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
3553
3554 <blockquote>
3555 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
3556
3557 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
3558 som følger:</p>
3559 <ul>
3560 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
3561 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
3562 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
3563 tid.</li>
3564 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
3565 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
3566 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
3567 å delta.</li>
3568 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
3569 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
3570 bruke den uten begresninger.</li>
3571 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
3572 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
3573 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
3574 </ul>
3575 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
3576 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
3577 produkter basert på standarden.</p>
3578 </blockquote>
3579
3580 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
3581
3582       </div>
3583       <div class="tags">
3584
3585
3586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3587
3588
3589       </div>
3590     </div>
3591     <div class="padding"></div>
3592
3593     <div class="entry">
3594       <div class="title">
3595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
3596       </div>
3597       <div class="date">
3598         22nd January 2009
3599       </div>
3600       <div class="body">
3601         <p>I går publiserte
3602 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
3603 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
3604 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
3605 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
3606 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
3607 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
3608 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
3609
3610 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
3611 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
3612 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
3613 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
3614
3615       </div>
3616       <div class="tags">
3617
3618
3619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3620
3621
3622       </div>
3623     </div>
3624     <div class="padding"></div>
3625
3626     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3627     <div id="sidebar">
3628
3629
3630
3631 <h2>Archive</h2>
3632 <ul>
3633
3634 <li>2014
3635 <ul>
3636
3637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
3638
3639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
3640
3641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (5)</a></li>
3642
3643 </ul></li>
3644
3645 <li>2013
3646 <ul>
3647
3648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
3649
3650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
3651
3652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
3653
3654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
3655
3656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
3657
3658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
3659
3660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
3661
3662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
3663
3664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
3665
3666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
3667
3668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
3669
3670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
3671
3672 </ul></li>
3673
3674 <li>2012
3675 <ul>
3676
3677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3678
3679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3680
3681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3682
3683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3684
3685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3686
3687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3688
3689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3690
3691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3692
3693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3694
3695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3696
3697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3698
3699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
3700
3701 </ul></li>
3702
3703 <li>2011
3704 <ul>
3705
3706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3707
3708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3709
3710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3711
3712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3713
3714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3715
3716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3717
3718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3719
3720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3721
3722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3723
3724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3725
3726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3727
3728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3729
3730 </ul></li>
3731
3732 <li>2010
3733 <ul>
3734
3735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3736
3737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3738
3739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3740
3741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3742
3743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3744
3745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3746
3747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3748
3749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3750
3751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3752
3753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3754
3755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3756
3757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3758
3759 </ul></li>
3760
3761 <li>2009
3762 <ul>
3763
3764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3765
3766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3767
3768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3769
3770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3771
3772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3773
3774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3775
3776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3777
3778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3779
3780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3781
3782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3783
3784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3785
3786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3787
3788 </ul></li>
3789
3790 <li>2008
3791 <ul>
3792
3793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3794
3795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3796
3797 </ul></li>
3798
3799 </ul>
3800
3801
3802
3803 <h2>Tags</h2>
3804 <ul>
3805
3806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3807
3808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3809
3810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3811
3812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
3813
3814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
3815
3816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
3817
3818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3819
3820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
3821
3822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (95)</a></li>
3823
3824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (145)</a></li>
3825
3826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
3827
3828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
3829
3830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
3831
3832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (239)</a></li>
3833
3834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
3835
3836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3837
3838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
3839
3840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (6)</a></li>
3841
3842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
3843
3844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (39)</a></li>
3845
3846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
3847
3848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
3849
3850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
3851
3852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
3853
3854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3855
3856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (7)</a></li>
3857
3858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (26)</a></li>
3859
3860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (242)</a></li>
3861
3862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
3863
3864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
3865
3866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
3867
3868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (46)</a></li>
3869
3870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (69)</a></li>
3871
3872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
3873
3874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
3875
3876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
3877
3878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
3879
3880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
3881
3882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
3883
3884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
3885
3886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (35)</a></li>
3887
3888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
3889
3890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
3891
3892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
3893
3894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
3895
3896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
3897
3898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (22)</a></li>
3899
3900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
3901
3902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
3903
3904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (40)</a></li>
3905
3906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
3907
3908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (29)</a></li>
3909
3910 </ul>
3911
3912
3913     </div>
3914     <p style="text-align: right">
3915  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
3916 </p>
3917
3918   </body>
3919 </html>