[homepage.git] / blog / tags / standard / standard.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard</title>
                <description>Entries tagged standard</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I går publiserte
&lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
                <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
unngå dette dumme.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
den måten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
                <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
thus one want to make it easy to change application and vendor, while
avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
application.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
independently of the server applications.  One can even allow users to
use several different applications as long as they handle the selected
protocol and format.  In the normal case, only one client application
is recommended and users only get help if they choose to use this
application, but those that want to deviate from the easy path are not
blocked from doing so.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
users to replace their applications, and thus allow us to select the
best server implementation at any moment, when scale and resouce
requirements change.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
open formats, but I would never recommend standardizing on a single
application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
som kunde.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
uttalelsene som er kommet inn til
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
bidrar positivt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
                <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
  standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er

under standardisering via IETF, med
&lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
jeg ikke finner tegn til at &lt;a
href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
til FLAC.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
                <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
versjon 2 av
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
faktisk var vedtatt etter
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
lyden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
mot dette i
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
                <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;According to &lt;a
href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
seminar this autumn.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
&#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
got these numbers:&lt;/p&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
search from a machine in California, USA, a few minutes after the
search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;


&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
numbers.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Danmark går for ODF?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
til artikkelen og
&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>A manual for standards wars...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</guid>
                <pubDate>Sun, 6 Jun 2010 14:15:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Via the
&lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html&quot;&gt;blog
of Rob Weir&lt;/a&gt; I came across the very interesting essay named
&lt;a href=&quot;http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf&quot;&gt;The Art of
Standards Wars&lt;/a&gt; (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
following the standards wars of today.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Officeshots taking shape</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</guid>
                <pubDate>Sun, 13 Jun 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;For those of us caring about document exchange and
interoperability, &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;
is a great service.  It is to ODF documents what
&lt;a href=&quot;http://browsershots.org/&quot;&gt;BrowserShots&lt;/a&gt; is for web
pages.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
and wondered if the University of Oslo where I work would be
interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
request to the right people at work, and his request was answered with
a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
contact with its progress, and thus from time to time check back to
see how the project is doing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
machine room now is the host for several virtual machines running as
OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
in 17 different document processing implementation on Linux and
Windows.  This is great.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
be able to verify that also this camera producer have the nerve to
specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
without asking for permissions that is at risk.

&lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
written:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
standard.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
read
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
the issue.  The solution is to support the
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
leveranser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
støtter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
fungere:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
når en kobler seg til oppstart via ssh.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens
standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
(http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
(http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
Opera 9, etc.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
nettlesere?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
                <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
er å forlede leseren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
(DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
opp under.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
NRKBeta:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
&lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
&lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei Petter.
&lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med hilsen,
&lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
&lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
&lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
&lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;&lt;/p&gt;
&lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Anders Hofseth]
&lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
&lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
&lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
&lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
&lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
&lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
titt på
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
langt på overtid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
ryggraden på plass.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
NRK1. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen,
&lt;br&gt;--
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>