blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10
  11  <div class="title">
  12   <h1>
  13        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  14
  15   </h1>
  16
  17  </div>
  18
  19  <p>Entries tagged "intervju".</p>
  20
  21
  22
  23
  24 <div class="entry">
  25  <div class="title">
  26  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
  27  </div>
  28  <div class="date">
  29   2011-01-09 12:00
  30  </div>
  31
  32  <div class="body">
  33
  34 <p>Inspirert av
  35 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
  36 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
  37 lyst til å gjøre det samme med folk i
  38 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
  39 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
  40 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
  41 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
  42 til Skolelinux-prosjektet.</p>
  43
  44 <p>Først ut er nyvalgt leder i
  45 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
  46 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
  47 alltid flere medlemmer, så
  48 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
  49 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
  50
  51 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  52
  53 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
  54 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
  55 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
  56 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
  57 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
  58 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
  59 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
  60 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
  61 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
  62 FRISK sin hjemmeside.</p>
  63
  64 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  65
  66 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
  67 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
  68 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
  69 2003.</p>
  70
  71 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
  72 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
  73 det selv.</p>
  74
  75 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
  76 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
  77 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
  78 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
  79 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
  80 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
  81 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
  82
  83 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  84
  85 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
  86 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
  87 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
  88 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
  89 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
  90
  91 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  92
  93 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
  94 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
  95
  96 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  97
  98 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
  99 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 100 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 101 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 102
 103 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 104 Thunderbird og Evolution til e-post,
 105
 106 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 107
 108 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 109 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 110 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 111 å bli hektet :)</p>
 112
 113  </div>
 114  <div class="tags">
 115
 116
 117
 118   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 119
 120  </div>
 121 </div>
 122 <div class="padding"></div>
 123
 124 <div class="entry">
 125  <div class="title">
 126  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
 127  </div>
 128  <div class="date">
 129   2011-01-12 12:00
 130  </div>
 131
 132  <div class="body">
 133
 134 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 135 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 136 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 137 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 138 Han er styremedlem i
 139 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 140 FRISK</a>.</p>
 141
 142 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 143
 144 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 145 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 146 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 147 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 148 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 149 Joomla-installasjoner.</p>
 150
 151 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 152
 153 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 154 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 155
 156 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 157 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 158 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 159 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 160
 161 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 162 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 163 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 164 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 165 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 166 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 167 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 168 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 169 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 170 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 171 Kubuntu.</p>
 172
 173 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 174
 175 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 176 enn for andre systemer.</p>
 177
 178 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 179
 180 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 181 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 182 plasser.</p>
 183
 184 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 185 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 186
 187 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 188 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 189 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 190 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 191
 192 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 193
 194 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 195 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 196 servere.</p>
 197
 198  </div>
 199  <div class="tags">
 200
 201
 202
 203   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 204
 205  </div>
 206 </div>
 207 <div class="padding"></div>
 208
 209 <div class="entry">
 210  <div class="title">
 211  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
 212  </div>
 213  <div class="date">
 214   2011-01-16 12:00
 215  </div>
 216
 217  <div class="body">
 218
 219 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 220 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 221 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 222 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 223
 224 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 225
 226 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 227 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 228 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 229 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 230 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 231 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 232 på skolen.</p>
 233
 234 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 235
 236 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 237 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 238 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 239 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 240 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 241 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 242
 243 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 244
 245 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 246 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 247 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 248 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 249 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 250 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 251 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 252 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 253 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 254 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 255 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 256 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 257
 258 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 259
 260 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 261 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 262 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 263 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 264 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 265 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 266 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 267 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 268 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 269 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 270 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 271 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 272
 273 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 274
 275 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 276 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 277 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 278 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 279 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 280 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 281 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 282 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 283 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 284 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 285 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 286 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 287
 288 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 289 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 290
 291 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 292 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 293 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 294 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 295 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 296 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 297 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 298 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 299 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 300 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 301 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 302 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 303 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 304 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 305 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 306 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 307
 308 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 309 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 310
 311  </div>
 312  <div class="tags">
 313
 314
 315
 316   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 317
 318  </div>
 319 </div>
 320 <div class="padding"></div>
 321
 322 <div class="entry">
 323  <div class="title">
 324  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
 325  </div>
 326  <div class="date">
 327   2011-01-19 12:00
 328  </div>
 329
 330  <div class="body">
 331
 332 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 333 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 334 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 335 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 336 Florø.</p>
 337
 338 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 339
 340 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 341 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 342 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 343 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 344 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 345 Universitetet i Oslo.</p>
 346
 347 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 348
 349 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 350 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 351 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 352 Skulelinux for alvor.</p>
 353
 354 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 355 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 356 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 357 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 358 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 359 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 360 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 361 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 362 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 363 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 364 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 365 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 366 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 367 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 368 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 369
 370 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 371 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 372 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 373
 374 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 375
 376 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 377
 378 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 379 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 380 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 381 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 382 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 383 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 384
 385 <ul>
 386
 387 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 388 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 389 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 390 og det er lett å utvide med fleire.
 391
 392 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 393 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 394 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 395 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 396 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 397 krav til kraftigare tenar heller.
 398
 399 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 400 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 401 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 402 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 403
 404 </ul>
 405
 406 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 407 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 408 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 409 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 410 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 411
 412 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 413
 414 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 415 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 416 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 417 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 418 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 419
 420 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 421
 422 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 423 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 424 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 425 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 426 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 427
 428 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 429 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 430
 431 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 432 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 433 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 434 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 435 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 436 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 437 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 438
 439 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 440 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 441 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 442 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 443 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 444 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 445 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 446 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 447 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 448 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 449 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 450 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 451 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 452 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 453 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 454 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 455 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 456
 457  </div>
 458  <div class="tags">
 459
 460
 461
 462   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 463
 464  </div>
 465 </div>
 466 <div class="padding"></div>
 467
 468 <div class="entry">
 469  <div class="title">
 470  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
 471  </div>
 472  <div class="date">
 473   2011-01-23 12:00
 474  </div>
 475
 476  <div class="body">
 477
 478 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 479 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 480 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 481 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 482
 483 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 484
 485 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 486 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 487 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 488 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 489 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 490 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 491 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 492 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 493
 494 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 495
 496 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 497 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 498
 499 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 500 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 501 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 502 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 503
 504 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 505
 506 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 507 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 508 elevene skal jobbe.</p>
 509
 510 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 511
 512 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 513 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 514 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 515 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 516 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 517 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 518 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 519 og det er synd.</p>
 520
 521 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 522
 523 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 524 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 525 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 526 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 527 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 528 av maskinvaren.</p>
 529
 530 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 531 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 532
 533 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 534 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 535 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 536 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 537 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 538
 539  </div>
 540  <div class="tags">
 541
 542
 543
 544   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 545
 546  </div>
 547 </div>
 548 <div class="padding"></div>
 549
 550 <div class="entry">
 551  <div class="title">
 552  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
 553  </div>
 554  <div class="date">
 555   2011-02-16 12:00
 556  </div>
 557
 558  <div class="body">
 559
 560 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 561 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 562 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 563 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 564
 565 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 566
 567 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 568 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 569 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 570 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 571 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 572 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 573 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 574 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 575 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 576 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 577
 578 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 579
 580 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 581 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 582 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 583 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 584
 585 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 586
 587 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 588 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 589 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 590 på.</p>
 591
 592 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 593 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 594 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 595 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 596 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 597 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 598 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 599 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 600 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 601 samhandling på tvers av grenser.</p>
 602
 603 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 604 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 605 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 606 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 607 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 608 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 609 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 610 som burde fokuseres mer på.</p>
 611
 612 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 613
 614 <p>De største ulempene er:</p>
 615
 616 <ul>
 617 <li>Mangel på kompetanse</li>
 618 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 619   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 620   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 621 </ul>
 622
 623 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 624 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 625 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 626 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 627 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 628 måte.</p>
 629
 630 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 631
 632 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 633 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 634 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 635 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 636
 637 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 638 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 639
 640 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 641 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 642 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 643 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 644
 645  </div>
 646  <div class="tags">
 647
 648
 649
 650   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 651
 652  </div>
 653 </div>
 654 <div class="padding"></div>
 655
 656 <div class="entry">
 657  <div class="title">
 658  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
 659  </div>
 660  <div class="date">
 661   2011-02-27 12:50
 662  </div>
 663
 664  <div class="body">
 665
 666 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 667 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 668 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 669 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 670
 671 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 672
 673 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 674 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 675 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 676 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 677
 678 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 679 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 680 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 681 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 682
 683 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 684 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 685
 686 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 687
 688 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 689 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 690 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 691 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 692 etc.</p>
 693
 694 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 695
 696 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 697 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 698 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 699 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 700 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 701 Skolelinux.</p>
 702
 703 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 704
 705 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 706 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 707 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 708 Linux.</p>
 709
 710 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 711 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 712 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 713 departement en jobb å gjøre.</p>
 714
 715 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 716
 717 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 718 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 719 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 720 og Joomla som hjemmeside.<p>
 721
 722 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 723 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 724
 725 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 726 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 727
 728 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 729 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 730 er en god strategi å bruke.</p>
 731
 732  </div>
 733  <div class="tags">
 734
 735
 736
 737   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 738
 739  </div>
 740 </div>
 741 <div class="padding"></div>
 742
 743 <div class="entry">
 744  <div class="title">
 745  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
 746  </div>
 747  <div class="date">
 748   2011-03-28 13:30
 749  </div>
 750
 751  <div class="body">
 752
 753 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
 754 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 755 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 756 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
 757 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
 758 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
 759 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
 760
 761 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 762
 763 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
 764 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
 765 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
 766
 767 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 768
 769 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 770 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 771 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 772 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 773 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 774 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
 775 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 776 klientsiden.</p>
 777
 778 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 779 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 780 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 781 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 782 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 783 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
 784
 785 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 786 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
 787
 788 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 789 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 790 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 791 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 792 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 793 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 794 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 795 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 796 fra ErgoGroup).</p>
 797
 798 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 799 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 800 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 801 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 802 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 803 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 804 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 805 hvordan vi gjør ting :-)</p>
 806
 807 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 808
 809 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 810 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 811 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 812 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 813 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 814 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 815 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
 816 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 817 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
 818
 819 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 820 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 821 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 822 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 823 det!</p>
 824
 825 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
 826 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 827 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 828 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 829 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 830 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 831 interessert i en liten del av den.</p>
 832
 833 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 834 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 835 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 836 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 837 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 838 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
 839
 840 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 841
 842 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 843 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 844 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 845 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 846 f.eks. AskiRaski.</p>
 847
 848 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 849 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 850 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 851
 852 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 853
 854 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 855 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 856 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 857 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 858 sluttbrukerprogrammer.</p>
 859
 860 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 861 osv.</p>
 862
 863 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 864 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 865 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 866
 867 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 868 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 869
 870 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 871 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 872 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 873 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 874 skvettbillig.</p>
 875
 876 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 877 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 878 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 879 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 880 Microsoft-løsning.</p>
 881
 882 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 883 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 884 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 885 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 886 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 887
 888 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 889 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 890 å gjøre det ;-)</p>
 891
 892  </div>
 893  <div class="tags">
 894
 895
 896
 897   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 898
 899  </div>
 900 </div>
 901 <div class="padding"></div>
 902
 903  <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
 904
 905
 906
 907
 908 <div id="sidebar">
 909
 910 <h2>Archive</h2>
 911 <ul>
 912
 913 <li>2011
 914 <ul>
 915
 916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 917
 918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 919
 920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (5)</a></li>
 921
 922 </ul></li>
 923
 924 <li>2010
 925 <ul>
 926
 927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 928
 929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 930
 931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 932
 933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 934
 935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 936
 937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 938
 939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 940
 941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 942
 943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 944
 945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 946
 947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 948
 949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 950
 951 </ul></li>
 952
 953 <li>2009
 954 <ul>
 955
 956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 957
 958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 959
 960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 961
 962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 963
 964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 965
 966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 967
 968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 969
 970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 971
 972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 973
 974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 975
 976 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 977
 978 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 979
 980 </ul></li>
 981
 982 <li>2008
 983 <ul>
 984
 985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 986
 987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 988
 989 </ul></li>
 990
 991 </ul>
 992
 993
 994
 995 <h2>Tags</h2>
 996 <ul>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1005
1006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
1007
1008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
1009
1010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (62)</a></li>
1011
1012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
1013
1014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
1015
1016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (6)</a></li>
1017
1018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
1019
1020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (8)</a></li>
1021
1022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (12)</a></li>
1023
1024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1025
1026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1027
1028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1029
1030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1031
1032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (117)</a></li>
1033
1034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
1035
1036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (20)</a></li>
1037
1038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (36)</a></li>
1039
1040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1041
1042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1043
1044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1045
1046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1047
1048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1049
1050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1051
1052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
1053
1054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1055
1056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (8)</a></li>
1057
1058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1059
1060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1061
1062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1063
1064 </ul>
1065
1066 </div>
1067 </body>
1068 </html>