blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         22nd February 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
  32 samlet et nytt intervju med en av folkene i
  33 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
  34 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
  35 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
  36
  37 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  38
  39 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
  40 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
  41 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
  42 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
  43 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
  44 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
  45 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
  46 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
  47 har eg hatt i forbindelse med drifting av
  48 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
  49 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
  50 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
  51 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
  52
  53 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  54
  55 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
  56 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
  57 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
  58 interesse for prosjektet.</p>
  59
  60 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  61
  62 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
  63 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
  64 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
  65 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
  66 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
  67 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
  68 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
  69 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
  70
  71 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  72
  73 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
  74 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
  75 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
  76 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
  77 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
  78 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
  79 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
  80
  81 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  82
  83 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
  84 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
  85 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
  86
  87 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  88 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  89
  90 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
  91 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
  92 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
  93 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
  94 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
  95 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
  96 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
  97 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
  98 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
  99 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 100 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 101 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 102 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 103 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 104 mot desse fagsystema.</p>
 105
 106 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 107 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 108 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 109
 110       </div>
 111       <div class="tags">
 112
 113
 114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 115
 116
 117       </div>
 118     </div>
 119     <div class="padding"></div>
 120
 121     <div class="entry">
 122       <div class="title">
 123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a>
 124       </div>
 125       <div class="date">
 126         14th November 2012
 127       </div>
 128       <div class="body">
 129         <p>Here is another interview with one of the people in the <a
 130 href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 131 community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
 132 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
 133 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
 134 the people behind the German
 135 "<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
 136 project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
 137 welcome to Angela Fuß. :)</p>
 138
 139 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 140
 141 <p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
 142 Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
 143 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
 144
 145 <p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
 146 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
 147 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
 148 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
 149 system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
 150 in the middle of buying a house and moving to it.</p>
 151
 152 <p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
 153 nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
 154 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
 155 working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
 156 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
 157 relationship management and the communication processes in the
 158 project.</p>
 159
 160 <p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
 161 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
 162 and a yoga teacher.</p>
 163
 164 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
 165 project?</strong></p>
 166
 167 <p>I fell in love with Mike ;-).</p>
 168
 169 <p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
 170 Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
 171 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
 172 their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
 173 newly founded school I found myself listening to his complaints about
 174 several points where the communication with the schools head or the
 175 teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
 176 one more school if we did not set up a structure for communication
 177 between him, the schools head, the teachers, the students and the
 178 parents.</p>
 179
 180 <p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
 181 started to get an overview of free software solutions suitable for
 182 schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
 183 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
 184 networks of people and in being in communication we dived into
 185 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
 186 Germany.</p>
 187
 188 <p>For information about our school project you can read
 189 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
 190 interview with Mike Gabriel</a>.</p>
 191
 192 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
 193 Edu?</strong></p>
 194
 195 <p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
 196 answer comes rather from a social point of view.</p>
 197
 198 <p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
 199 and strong international community of Debian Developers in the
 200 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
 201 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
 202 something does not work they will somehow fix it. All is well
 203 ;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
 204 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
 205 works with it can also contribute to it - that includes students,
 206 teachers, parents...</p>
 207
 208 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 209 Edu?</strong></p>
 210
 211 <p>I will answer this question relating to the internal structure of
 212 Skolelinux / Debian Edu.</p>
 213
 214 <p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
 215 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
 216 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
 217 schools. There is a lack of communication between these two groups and
 218 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
 219
 220 <p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
 221 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
 222 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
 223 and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
 224 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
 225 level. I think it would be good if there was more sharing between the
 226 different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
 227
 228 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 229
 230 <p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
 231 on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
 232 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
 233 my N900 running with Maemo.</p>
 234
 235 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 236 get schools to use free software?</strong></p>
 237
 238 <p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
 239 Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
 240 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
 241 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
 242 strategy has three crucial pillars:</p>
 243
 244 <ul>
 245
 246 <li>We really take time to get what sort of stories, questions and
 247 concerns the schools head and the teachers have about using different
 248 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
 249
 250 <li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
 251 are always the people who are going to use the software. From the very
 252 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
 253 they are paying us not only for a technical solution for their school,
 254 they also pay us for leading all the communication processes
 255 needed. If they do not want that, we are not working with them because
 256 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
 257
 258 <li>Another focus lies in the training of teachers and students in
 259 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
 260 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
 261 offer to become more and more independent from us.</li>
 262
 263 </ul>
 264
 265       </div>
 266       <div class="tags">
 267
 268
 269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 270
 271
 272       </div>
 273     </div>
 274     <div class="padding"></div>
 275
 276     <div class="entry">
 277       <div class="title">
 278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
 279       </div>
 280       <div class="date">
 281         17th September 2012
 282       </div>
 283       <div class="body">
 284         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
 285 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 286 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 287 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 288 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 289 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 290 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 291
 292 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 293
 294 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 295 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 296 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 297 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 298 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 299 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 300 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 301 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 302 training is anyway very important</p>
 303
 304 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 305 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 306 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 307 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 308 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 309
 310 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 311 project?</strong></p>
 312
 313 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 314 already several years ago. But since the system was still not
 315 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 316 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 317 next school year, since the squeeze release solved this security
 318 hole.</p>
 319
 320 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 321 Edu?</strong></p>
 322
 323 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 324 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 325 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 326 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 327 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 328 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 329 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 330 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 331 hassle.</p>
 332
 333 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 334 Edu?</strong></p>
 335
 336 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 337 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 338 there are many reasons that force for another choice. For example the
 339 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 340 devices that have specific software packages for another specific
 341 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 342 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 343 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 344
 345 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 346
 347 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 348 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 349 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 350 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 351 has the same...</p>
 352
 353 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 354 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 355 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 356 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 357
 358 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 359 get schools to use free software?</strong></p>
 360
 361 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 362 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 363 just because they are normally not open to change.</p>
 364
 365 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 366 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 367 don't.</p>
 368
 369 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 370 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 371 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 372 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 373 reduced to zero, since people installs almost only from official
 374 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 375 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 376
 377       </div>
 378       <div class="tags">
 379
 380
 381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 382
 383
 384       </div>
 385     </div>
 386     <div class="padding"></div>
 387
 388     <div class="entry">
 389       <div class="title">
 390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a>
 391       </div>
 392       <div class="date">
 393          9th July 2012
 394       </div>
 395       <div class="body">
 396         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
 397 Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
 398 recently we have not known about any users in Norway's neighbour
 399 country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
 400 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
 401 to adjust and scale the just released
 402 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 403 Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
 404 happy to share his answers with you here.</p>
 405
 406 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 407
 408 <p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
 409 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
 410 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
 411 "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
 412 Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
 413 in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
 414 just like to study how humans and technology interact and that is my
 415 perspective when working with IT.</p>
 416
 417 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 418 project?</strong></p>
 419
 420 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
 421 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
 422 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
 423 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
 424 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
 425 seriously into Skolelinux instead.
 426
 427 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 428 Edu?</strong></p>
 429
 430 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
 431 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
 432 integration tools and so forth already configured, saving an
 433 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
 434 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
 435 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
 436 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
 437 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
 438 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
 439 same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
 440 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
 441 workstations, because they will be different from the ones used on the
 442 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
 443 convenient since a school today often need to use a class room
 444 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
 445 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
 446 have only two installs to update and configure. One for the thin
 447 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
 448 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
 449 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
 450 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
 451 such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
 452 quicker to update.
 453
 454 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 455 Edu?</strong></p>
 456
 457 <p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
 458 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
 459 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
 460 sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
 461 to be more careful properly testing the updates before you run them in
 462 a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
 463
 464 <p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
 465 install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
 466 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
 467 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
 468 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
 469 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
 470 support for single-sign on.  That will make the transition to free
 471 software easier, because you can keep the applications you really
 472 need.  No support will make it impossible if you work in a school where
 473 some applications can't be open source. As for us we really need to
 474 run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
 475 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
 476 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
 477 education gives the pupils the right of membership there, once they
 478 are done.  This is important if you want to get a job.</p>
 479
 480 <p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
 481 magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
 482 market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
 483 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
 484 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
 485 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
 486 edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
 487 there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
 488
 489 <p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
 490 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
 491 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
 492 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
 493 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
 494 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
 495 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
 496 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
 497 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
 498 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
 499 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
 500 one channel to another, which is a thing that you do frequently
 501 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
 502 sound file.</p>
 503
 504 <p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
 505 will try.  The problem is the students have certain expectations when
 506 they start an education towards a profession.  So the programs has to
 507 look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
 508 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
 509 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
 510 program they learn, because once they start working they still have to
 511 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
 512 the editing part without to much focus on a specific software.</p>
 513
 514 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 515
 516 <p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
 517 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
 518 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
 519 )</p>
 520
 521 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 522 get schools to use free software?</strong></p>
 523
 524 <p>To get schools to use free software there has to be good open
 525 source software that are windows based, to ease the transition. But
 526 it's also very important that the multimedia support is working
 527 flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
 528 will create problems when it comes to both teachers and
 529 students. Economy are also important for schools, so using thin
 530 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
 531 idea. It's also important that the open source software works even for
 532 the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
 533 open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
 534 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
 535 will create a difference in "status" between classes, so a good
 536 support for running windows applications via the thin client (Linux)
 537 desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
 538 level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
 539
 540 <p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
 541 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
 542 article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
 543 management with Airtime</a>,
 544 <a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
 545 claim to be a Free open source radio automation software and
 546 <a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
 547 be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
 548 useful to the aspiring radio producer.</p>
 549
 550       </div>
 551       <div class="tags">
 552
 553
 554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 555
 556
 557       </div>
 558     </div>
 559     <div class="padding"></div>
 560
 561     <div class="entry">
 562       <div class="title">
 563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
 564       </div>
 565       <div class="date">
 566         30th June 2012
 567       </div>
 568       <div class="body">
 569         <p>Tidligere leder av
 570 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
 571 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
 572 i media og
 573 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
 574 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
 575 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
 576 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
 577 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
 578 noen måneder etter at
 579 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
 580 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
 581
 582 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 583
 584 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
 585 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
 586 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
 587 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
 588 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
 589 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
 590
 591 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 592
 593 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
 594 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
 595 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
 596 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
 597 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
 598 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
 599 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
 600 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
 601 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
 602 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
 603 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
 604 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
 605 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
 606 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
 607 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
 608 Windows.</p>
 609
 610 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 611
 612 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
 613 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
 614 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
 615 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
 616 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
 617 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
 618 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
 619 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
 620 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
 621 forårsaket av "kreative" elever.</p>
 622
 623 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 624
 625 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
 626 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
 627 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
 628 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
 629
 630 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 631
 632 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
 633 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
 634 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
 635 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
 636 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
 637 flere år finansiert et prosjekt som heter
 638 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
 639 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
 640 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
 641
 642 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 643 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 644
 645 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
 646 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
 647 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
 648 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
 649 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
 650 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
 651 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
 652 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
 653
 654       </div>
 655       <div class="tags">
 656
 657
 658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 659
 660
 661       </div>
 662     </div>
 663     <div class="padding"></div>
 664
 665     <div class="entry">
 666       <div class="title">
 667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a>
 668       </div>
 669       <div class="date">
 670         26th June 2012
 671       </div>
 672       <div class="body">
 673         <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
 674 another interview with the people behind
 675 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 676 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
 677 helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
 678 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
 679 Edu, and have all of these available in the recently published
 680 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 681 Squeeze</a> version.</p>
 682
 683 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 684
 685 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
 686 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
 687 ICT in schools</p>
 688
 689 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 690 project?</strong></p>
 691
 692 <p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
 693 project, had been working in parallel for some years, doing very
 694 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
 695 I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
 696
 697 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 698 Edu?</strong></p>
 699
 700 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
 701 really open schema of collaboration and work. I really love the
 702 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
 703 been used everyday inside Debian Edu.</p>
 704
 705 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 706 Edu?</strong></p>
 707
 708 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
 709 economical and technical resources in the different countries don't
 710 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
 711 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
 712 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
 713 technologies in school.</p>
 714
 715 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 716
 717 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
 718 between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
 719 <a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
 720
 721 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 722 get schools to use free software?</strong></p>
 723
 724 <p>I think there is not a single strategy because there are very
 725 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
 726 environments, schools using only workstations, other schools using
 727 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
 728
 729 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
 730 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
 731 universities. So different strategies are needed.</p>
 732
 733 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
 734 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
 735 our forces, I think we should focus as much as possible in free
 736 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
 737 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
 738 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
 739 the schools, devices the students and teachers will take home with
 740 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
 741 working there.</p>
 742
 743       </div>
 744       <div class="tags">
 745
 746
 747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 748
 749
 750       </div>
 751     </div>
 752     <div class="padding"></div>
 753
 754     <div class="entry">
 755       <div class="title">
 756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a>
 757       </div>
 758       <div class="date">
 759          2nd June 2012
 760       </div>
 761       <div class="body">
 762         <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
 763 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 764 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
 765 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
 766 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 767 Squeeze</a> version.</p>
 768
 769 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 770
 771 <p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
 772 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
 773 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
 774 by Angela).</p>
 775
 776 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
 777 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
 778 touches free software topics wherever and whenever possible. During
 779 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
 780 becoming an osteopath.</p>
 781
 782 <p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
 783 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
 784 introducing free software into schools. The project's name is
 785 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
 786 skills with communication skills.</p>
 787
 788 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 789 project?</strong></p>
 790
 791 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
 792 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
 793 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
 794 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
 795 distributions that target being used for school networks.</p>
 796
 797 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
 798 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
 799 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
 800 went to several events and met people being responsible for marketing
 801 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
 802 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
 803 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
 804 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
 805 the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
 806
 807 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
 808 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
 809 protection experts, other IT professionals.</p>
 810
 811 <p>We came to two conclusions:</p>
 812
 813 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
 814 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
 815 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
 816 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
 817 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
 818 customisability, so that individual adaptations here and there are
 819 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
 820 standardised IT system for schools (a system that is still to some
 821 degree customisable) there is still a lot of work to do here
 822 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
 823 point.</p>
 824
 825 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
 826 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
 827 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
 828 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
 829 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
 830 tries to provide an approach for this.</p>
 831
 832 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
 833 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
 834 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
 835 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
 836 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
 837 spare time.</p>
 838
 839 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
 840 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
 841 here around has its individual approach of providing IT equipment to
 842 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
 843 non-existent until 2010/2011.</p>
 844
 845 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
 846 class as a learning medium completely. Several reasons for this
 847 avoidance do exist.</p>
 848
 849 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
 850 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
 851 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
 852 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
 853 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
 854 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
 855 and probably a gain for all.</p>
 856
 857 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 858 Edu?</strong></p>
 859
 860 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
 861 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
 862 the different installation scenarios possible (from stand-alone
 863 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
 864 project communication, honest communication within the group of
 865 developers, etc.</p>
 866
 867 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 868 Edu?</strong></p>
 869
 870 <p>Every coin has two sides:</p>
 871
 872 <p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
 873 #311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
 874 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
 875 should become possible sometime in the near future, one could think
 876 about splitting the very complex package debian-edu-config into
 877 several portions (to make it easier for new developers to
 878 contribute).</p>
 879
 880 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
 881 find out more about the network of people who do the marketing for
 882 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
 883 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
 884 there other groups like that in other countries? How can we bring
 885 these marketing people together (marketing group A with group B and
 886 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
 887 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
 888 there being rather disconnected from the development department of
 889 Debian Edu / Skolelinux.</p>
 890
 891 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 892
 893 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
 894
 895 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
 896 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
 897 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
 898
 899 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
 900 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
 901 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
 902 is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
 903
 904 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
 905 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
 906 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
 907 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
 908 whiteboard.</p>
 909
 910 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
 911
 912 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 913 get schools to use free software?</strong></p>
 914
 915 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
 916 enrol people.</p>
 917
 918       </div>
 919       <div class="tags">
 920
 921
 922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 923
 924
 925       </div>
 926     </div>
 927     <div class="padding"></div>
 928
 929     <div class="entry">
 930       <div class="title">
 931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
 932       </div>
 933       <div class="date">
 934         27th May 2012
 935       </div>
 936       <div class="body">
 937         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
 938 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 939 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 940 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 941 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 942 since then, helping to make sure the
 943 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 944 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 945
 946 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 947
 948 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 949 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 950 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 951 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 952 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 953 our computer network.</p>
 954
 955 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 956 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 957 (4 months).</p>
 958
 959 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 960 project?</strong></p>
 961
 962 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 963 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 964 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 965 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 966 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 967 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 968 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 969 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 970 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 971 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 972 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 973 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 974 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 975 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 976
 977 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 978 Edu?</strong></p>
 979
 980 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 981 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 982 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 983 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 984 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 985 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 986 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 987 administration costs tend towards zero.</p>
 988
 989 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 990 Edu?</strong></p>
 991
 992 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 993 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 994 budget might buy new hardware with components that are not yet
 995 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 996 office packages or desktop environments.  These schools have the
 997 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 998 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 999 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
1000 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
1001 within the new setting of the version to come. During this process,
1002 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
1003 i.e. harder to understand for novices.</p>
1004
1005 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1006
1007 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
1008 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
1009 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
1010
1011 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1012 get schools to use free software?</strong></p>
1013
1014 <p><ol>
1015
1016 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
1017 people really "own" their hardware, to make them understand the
1018 difference between proprietary software products, and free software
1019 developing.</li>
1020
1021 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
1022 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
1023 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
1024 privilege is left to private schools which have consequently a large
1025 share among German Skolelinux schools.</li>
1026
1027 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
1028 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
1029 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
1030
1031 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
1032 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
1033 general concept should get expanded to free educational content to be
1034 shared world wide (school books e.g.).</li>
1035
1036 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
1037 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
1038 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
1039
1040 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
1041
1042 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
1043 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
1044 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
1045 keep sending documents in ODF formats.</li>
1046
1047 </ol></p>
1048
1049       </div>
1050       <div class="tags">
1051
1052
1053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1054
1055
1056       </div>
1057     </div>
1058     <div class="padding"></div>
1059
1060     <div class="entry">
1061       <div class="title">
1062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
1063       </div>
1064       <div class="date">
1065         20th May 2012
1066       </div>
1067       <div class="body">
1068         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
1069 musiker og mannen bak
1070 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
1071 i Rosegarden</a>
1072 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
1073 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
1074 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
1075 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
1076 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
1077 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
1078
1079 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1080
1081 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
1082 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
1083 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
1084 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
1085 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
1086 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
1087 musikkundervisning.</p>
1088
1089 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
1090 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
1091
1092 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
1093 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
1094 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
1095 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
1096 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
1097 dette operativsystemet.</p>
1098
1099 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1100
1101 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
1102 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
1103 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
1104 Skolelinuxprosjektet.</p>
1105
1106 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1107
1108 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
1109 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
1110 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
1111 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
1112 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
1113
1114 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1115
1116 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
1117 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
1118 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
1119
1120 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
1121 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
1122 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
1123 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
1124 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
1125 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
1126 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
1127 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
1128 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
1129 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
1130 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
1131 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
1132
1133 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
1134 fullført en ønsket oppgave.</p>
1135
1136 <p>Eksempel:</p>
1137
1138 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
1139 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
1140 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
1141 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
1142 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
1143 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
1144
1145 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
1146 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
1147 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
1148
1149 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
1150 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
1151 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
1152
1153 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
1154 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
1155 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
1156 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
1157 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
1158 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
1159 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
1160 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
1161
1162 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1163
1164 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
1165 k3b, openttd og libreoffice.
1166
1167 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1168 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1169
1170 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
1171 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
1172 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
1173 alternativer.
1174
1175       </div>
1176       <div class="tags">
1177
1178
1179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1180
1181
1182       </div>
1183     </div>
1184     <div class="padding"></div>
1185
1186     <div class="entry">
1187       <div class="title">
1188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
1189       </div>
1190       <div class="date">
1191         13th May 2012
1192       </div>
1193       <div class="body">
1194         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
1195 publish another interview with the people behind
1196 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
1197 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
1198 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
1199 details get right before release.
1200
1201 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1202
1203 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
1204 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
1205 certified engineer in the department for plant design and layout of an
1206 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
1207 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
1208 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
1209 I will manage the department of technical documentation at a
1210 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
1211
1212 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
1213 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
1214 home since 2006.</p>
1215
1216 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1217 project?</strong></p>
1218
1219 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
1220 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
1221 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
1222 him to get them booting. That was seen by the school director and she
1223 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
1224 computers in use. I answered: "Yes".</p>
1225
1226 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
1227 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
1228 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
1229 network. I did my work at school without being payed in my spare time
1230 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
1231 to Internet and a local area network was installed in the school
1232 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
1233 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
1234 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
1235 costs for things like licence and software.  So I searched for a
1236 school server system running under Linux and I found a couple of
1237 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
1238 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
1239 managed the IT of that school until the municipal authority took over
1240 the IT management and centralised the services for all schools in
1241 Bielefeld in December of 2006.</p>
1242
1243 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1244 Edu?</strong></p>
1245
1246 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
1247 for me as today.</p>
1248
1249 <p>In the past there were advantages like:</p>
1250
1251 <p><ul>
1252
1253 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
1254 they had little money to spent for computers and software.</li>
1255
1256 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
1257 cost.</li>
1258
1259 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
1260 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
1261 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
1262 infrastructure solution and community for schools, not only a
1263 server</li>
1264
1265 <li>I was able to configure the server to the needs of the
1266 school.</li>
1267
1268 </ul></p>
1269
1270 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
1271 came up in this way:</p>
1272
1273 <p><ul>
1274
1275 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
1276 now.</li>
1277
1278 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
1279 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
1280 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
1281
1282 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
1283 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
1284 interfaces used in the past.</li>
1285
1286 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
1287 different needs.</li>
1288
1289 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
1290
1291 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
1292 world and so the community, which is an very important part I think,
1293 is sharing knowledge and minds.</li>
1294
1295 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
1296 solved today by Debian Edu. </li>
1297
1298 </ul></p>
1299
1300 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1301 Edu?</strong></p>
1302
1303 <p><ul>
1304
1305 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
1306 their product portfolio for serving schools with concepts or even
1307 whole municipality areas.</li>
1308
1309 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
1310 enough lobbyists which promote free and open software to
1311 politicians.</li>
1312
1313 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
1314
1315 </ul></p>
1316
1317 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1318
1319 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
1320 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
1321 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
1322 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
1323 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
1324 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
1325
1326 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
1327 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
1328 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
1329 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
1330 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
1331
1332 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1333 get schools to use free software?</strong></p>
1334
1335 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
1336 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
1337 countries and areas all over the world.</p>
1338
1339       </div>
1340       <div class="tags">
1341
1342
1343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1344
1345
1346       </div>
1347     </div>
1348     <div class="padding"></div>
1349
1350     <div class="entry">
1351       <div class="title">
1352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
1353       </div>
1354       <div class="date">
1355         15th April 2012
1356       </div>
1357       <div class="body">
1358         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1359 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
1360 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
1361 Mundt, who have been part of the technical development team several
1362 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
1363 up in the recently released
1364 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1365 Edu Squeeze</a> version.</p>
1366
1367 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1368
1369 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
1370 studying Physics I spent several years at university doing research in
1371 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
1372 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
1373 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
1374 information technology and science/technology.</p>
1375
1376 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1377 project?</strong></p>
1378
1379 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
1380 project because of my interest in education and Debian.  Within the
1381 qualification/training period for the teaching, I started
1382 contributing.</p>
1383
1384 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1385 Edu?</strong></p>
1386
1387 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
1388 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
1389 Debian Project!</p>
1390
1391 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1392 Edu?</strong></p>
1393
1394 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
1395 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
1396 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
1397 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
1398 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
1399 because the number of developers working on the core of the code is
1400 rather small and often busy elsewhere.</p>
1401
1402 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
1403 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
1404
1405 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1406
1407 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
1408 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
1409 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
1410 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
1411
1412 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1413 get schools to use free software?</strong></p>
1414
1415 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
1416 Especially in combination with ignorant government employees and
1417 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
1418 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
1419 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
1420 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
1421 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
1422
1423 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
1424 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
1425 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
1426 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
1427 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
1428 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
1429 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
1430 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
1431
1432       </div>
1433       <div class="tags">
1434
1435
1436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1437
1438
1439       </div>
1440     </div>
1441     <div class="padding"></div>
1442
1443     <div class="entry">
1444       <div class="title">
1445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
1446       </div>
1447       <div class="date">
1448          8th April 2012
1449       </div>
1450       <div class="body">
1451         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
1452 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
1453 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
1454 contributor to the
1455 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1456 Edu Squeeze release manual</a>.
1457
1458 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1459
1460 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
1461 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
1462
1463 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1464 project?</strong></p>
1465
1466 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
1467 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
1468 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
1469 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
1470 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
1471 "localisation".</p>
1472
1473 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1474 Edu?</strong></p>
1475
1476 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1477 Edu?</strong></p>
1478
1479 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
1480 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
1481 education system.</p>
1482
1483 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
1484 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
1485 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
1486 money on the latest hardware.</p>
1487
1488 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1489
1490 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
1491 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
1492 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
1493
1494 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1495 get schools to use free software?</strong></p>
1496
1497 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
1498 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
1499 you would hardly need a strategy.</p>
1500
1501       </div>
1502       <div class="tags">
1503
1504
1505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1506
1507
1508       </div>
1509     </div>
1510     <div class="padding"></div>
1511
1512     <div class="entry">
1513       <div class="title">
1514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
1515       </div>
1516       <div class="date">
1517          1st April 2012
1518       </div>
1519       <div class="body">
1520         <p>Germany is a core area for the
1521 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1522 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
1523 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
1524
1525 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1526
1527 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
1528 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
1529 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
1530 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
1531 the opportunity to get further education in order to do the school
1532 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
1533 second chance is of value for those who want a better job perspective
1534 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
1535
1536 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
1537 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
1538 information technology related projects. For about ten years I've been
1539 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
1540 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
1541 the end of April this year.</p>
1542
1543 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1544 project?</strong></p>
1545
1546 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
1547 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
1548 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
1549 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
1550 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
1551 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
1552 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
1553 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
1554 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
1555 known to me) system at school by a well known Debian based system:
1556 Skolelinux.</p>
1557
1558 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
1559 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
1560 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
1561 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
1562 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
1563 the admin teachers.</p>
1564
1565 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1566 Edu?</strong></p>
1567
1568 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
1569 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
1570 So it was a perfect choice.</p>
1571
1572 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
1573 possible to point teachers and students to programs like
1574 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
1575 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
1576 a school and to choose where to get support for this.</p>
1577
1578 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1579 Edu?</strong></p>
1580
1581 <p>Nothing yet.</p>
1582
1583 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1584
1585 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
1586 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
1587 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
1588 LibreOffice.</p>
1589
1590 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1591 get schools to use free software?</strong></p>
1592
1593 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
1594 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
1595 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
1596
1597       </div>
1598       <div class="tags">
1599
1600
1601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1602
1603
1604       </div>
1605     </div>
1606     <div class="padding"></div>
1607
1608     <div class="entry">
1609       <div class="title">
1610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
1611       </div>
1612       <div class="date">
1613         28th March 2012
1614       </div>
1615       <div class="body">
1616         <p>I serien med intervjuer av folk i
1617 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
1618 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
1619 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
1620
1621 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1622
1623 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
1624 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
1625 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
1626 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
1627
1628 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
1629 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
1630 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
1631 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
1632 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
1633 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
1634 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
1635 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
1636
1637 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
1638 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1639
1640 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
1641 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
1642 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
1643 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
1644 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
1645 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
1646 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
1647 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
1648 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
1649 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
1650 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
1651 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
1652 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
1653 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
1654 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
1655 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
1656 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
1657 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
1658 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
1659 logistikkproblemer.</p>
1660
1661 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1662
1663 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
1664 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
1665 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
1666 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
1667 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
1668 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
1669 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
1670 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
1671 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
1672 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
1673 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
1674 samarbeid med andre.
1675
1676 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
1677 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
1678 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
1679
1680 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1681
1682 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
1683 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
1684 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
1685 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
1686 dette for enhver pris.</p>
1687
1688 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
1689 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
1690 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
1691 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
1692 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
1693 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
1694 sliter med uansett OS.</p>
1695
1696 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
1697 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
1698 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
1699 skrivere og annen daglig drift.</p>
1700
1701 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
1702 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
1703 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
1704 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
1705 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
1706 mer som krydder å regne.</p>
1707
1708 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
1709 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
1710 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
1711 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
1712 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
1713 en jungel å bevege seg i.</p>
1714
1715 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
1716 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
1717 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
1718 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
1719 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
1720 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
1721 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
1722 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
1723 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
1724 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
1725
1726 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1727
1728 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
1729 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
1730 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
1731 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
1732 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
1733 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
1734 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
1735 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
1736 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
1737 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
1738 Bill G sine produkter.
1739
1740 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1741 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1742
1743 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
1744 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
1745 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
1746 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
1747 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
1748 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
1749 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
1750 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
1751 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
1752
1753       </div>
1754       <div class="tags">
1755
1756
1757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1758
1759
1760       </div>
1761     </div>
1762     <div class="padding"></div>
1763
1764     <div class="entry">
1765       <div class="title">
1766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
1767       </div>
1768       <div class="date">
1769         19th March 2012
1770       </div>
1771       <div class="body">
1772         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
1773 users are spread all across the globe.  The second inteview after
1774 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
1775 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
1776 long time Linux user in United Kingdom.</p>
1777
1778 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1779
1780 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
1781 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
1782 author/trainer while my children attended the school, and I also
1783 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
1784 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
1785 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
1786 weren't able to convert many of them into sustainable
1787 installations.</p>
1788
1789 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1790 project?</strong></p>
1791
1792 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
1793 London which I attended. However at that time our school network had
1794 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
1795 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
1796 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
1797 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
1798 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
1799 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
1800 these things we decided to try it.</p>
1801
1802 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1803 Edu?</strong></p>
1804
1805 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
1806 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
1807 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
1808 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
1809 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
1810 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
1811 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
1812 proprietary software everywhere.</p>
1813
1814 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1815 Edu?</strong></p>
1816
1817 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
1818 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
1819 various things such as editing manual pages and so-on. The only
1820 English language mailing list seems to be for developers as well as
1821 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
1822
1823 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1824
1825 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
1826 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
1827 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
1828 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
1829 that counts...)</p>
1830
1831 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1832 get schools to use free software?</strong></p>
1833
1834 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
1835 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
1836 the notion of "computer" means simply "proprietary office
1837 applications".  However, schools today are experiencing budget
1838 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
1839 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
1840 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
1841 longer quite so automatic. What is more, our government at last
1842 realised that we need people with programming skills, so they're
1843 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
1844 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
1845
1846 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
1847 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
1848 Edu users in this country has to be part of it.</p>
1849
1850       </div>
1851       <div class="tags">
1852
1853
1854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1855
1856
1857       </div>
1858     </div>
1859     <div class="padding"></div>
1860
1861     <div class="entry">
1862       <div class="title">
1863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
1864       </div>
1865       <div class="date">
1866         12th March 2012
1867       </div>
1868       <div class="body">
1869         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
1870 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
1871 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
1872 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
1873 styremedlem i foreningen
1874 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1875 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
1876 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
1877 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
1878 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
1879 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
1880 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
1881 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
1882 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
1883 veien.</p>
1884
1885 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1886
1887 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
1888 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
1889 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
1890 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
1891 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
1892 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
1893 slutten.</p>
1894
1895 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1896
1897 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
1898 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
1899 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
1900 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
1901 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
1902 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
1903 admin-siden).</p>
1904
1905 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1906
1907 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
1908 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
1909 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
1910 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
1911 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
1912 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
1913
1914 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1915
1916 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
1917 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
1918 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
1919 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
1920 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
1921 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
1922 sette slike krav til leverandørene.</p>
1923
1924 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1925
1926 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
1927 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
1928 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
1929 alle programarkivene som finnes.</p>
1930
1931 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1932 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1933
1934 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
1935 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
1936 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
1937 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
1938 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
1939 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
1940 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
1941 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
1942 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
1943 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
1944 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
1945 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
1946 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
1947 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
1948 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
1949 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
1950 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
1951 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
1952
1953       </div>
1954       <div class="tags">
1955
1956
1957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1958
1959
1960       </div>
1961     </div>
1962     <div class="padding"></div>
1963
1964     <div class="entry">
1965       <div class="title">
1966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
1967       </div>
1968       <div class="date">
1969          9th March 2012
1970       </div>
1971       <div class="body">
1972         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
1973 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
1974 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
1975 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
1976 more international audience.</p>
1977
1978 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1979 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
1980 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
1981 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
1982 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
1983 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
1984 and am happy to share the response with you. :)
1985
1986
1987 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1988
1989 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
1990 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
1991 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
1992 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
1993 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
1994 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
1995 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
1996 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
1997 also, and I help people with their computer problems. I teach python
1998 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
1999 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
2000
2001 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2002 project?</strong></p>
2003
2004 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
2005 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
2006 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
2007 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
2008 did various desperate searches for things like "school Linux server"
2009 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
2010 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
2011 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
2012 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
2013 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
2014 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
2015 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
2016 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
2017
2018 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2019 Edu?</strong></p>
2020
2021 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
2022 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
2023 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
2024 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
2025 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
2026 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
2027 Japan.</p>
2028
2029 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2030 Edu?</strong></p>
2031
2032 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
2033 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
2034 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
2035 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
2036 important to the school. School administrators or directors, for
2037 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
2038 default theme settings. It was my dream a few years back that some
2039 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
2040 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
2041 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
2042 customise something, then suddenly the level of expertise required
2043 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
2044 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
2045 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
2046 help.</p>
2047
2048 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2049
2050 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
2051 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
2052 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
2053 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
2054 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
2055 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
2056 have windows). So that means we only use free software all day every
2057 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
2058 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
2059 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
2060 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
2061
2062 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2063 get schools to use free software?</strong></p>
2064
2065 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
2066 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
2067 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
2068 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
2069 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
2070 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
2071 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
2072 budget.The trick is to convince people that the quality is not
2073 compromised when you stop paying and use free software instead. That
2074 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
2075 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
2076 doesn't play flash, for example.</p>
2077
2078       </div>
2079       <div class="tags">
2080
2081
2082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2083
2084
2085       </div>
2086     </div>
2087     <div class="padding"></div>
2088
2089     <div class="entry">
2090       <div class="title">
2091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
2092       </div>
2093       <div class="date">
2094         27th February 2012
2095       </div>
2096       <div class="body">
2097         <p>I serien med intervjuer av folk i
2098 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
2099 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
2100 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
2101 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
2102
2103 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2104
2105 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
2106 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
2107 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
2108
2109 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2110
2111 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
2112 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
2113 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
2114 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
2115
2116 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
2117 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2118
2119 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
2120 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
2121
2122 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2123
2124 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
2125 løsninger.</p>
2126
2127 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2128 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2129
2130 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
2131 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
2132 under dette.</p>
2133
2134       </div>
2135       <div class="tags">
2136
2137
2138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2139
2140
2141       </div>
2142     </div>
2143     <div class="padding"></div>
2144
2145     <div class="entry">
2146       <div class="title">
2147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
2148       </div>
2149       <div class="date">
2150         21st February 2012
2151       </div>
2152       <div class="body">
2153         <p>I serien med intervjuer av folk i
2154 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2155 høre fra nyvalgt leder i foreningen
2156 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2157 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
2158
2159 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2160
2161 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
2162 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
2163 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
2164 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
2165 på like vilkår.  Nå er det
2166 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
2167 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
2168 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
2169
2170 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2171
2172 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
2173 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
2174 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
2175 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
2176 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
2177 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
2178 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
2179 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
2180 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
2181
2182 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
2183 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
2184 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
2185 en periode på 5-6 år.</p>
2186
2187 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
2188 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
2189 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
2190 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
2191 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
2192 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
2193 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
2194 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
2195 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
2196 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
2197
2198 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2199
2200 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
2201 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
2202 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
2203 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
2204
2205 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
2206 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
2207 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
2208 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
2209 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
2210 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
2211 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
2212 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
2213
2214 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
2215 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
2216 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
2217 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
2218 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
2219 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
2220 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
2221 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
2222 PC-er.</p>
2223
2224 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2225
2226 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
2227 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
2228 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
2229 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
2230 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
2231 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
2232 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
2233 Foundation.</p>
2234
2235 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
2236 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
2237 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
2238 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
2239 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
2240 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
2241 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
2242 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
2243
2244 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
2245 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
2246 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
2247 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
2248 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
2249 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
2250 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
2251 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
2252
2253 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
2254 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
2255 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
2256 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
2257 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
2258 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
2259 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
2260 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
2261 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
2262 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
2263
2264 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2265
2266 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
2267 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
2268 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
2269 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
2270 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
2271 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
2272
2273 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2274 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2275
2276 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
2277 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
2278 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
2279 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
2280 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
2281 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
2282 støttetjenester.</p>
2283
2284 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
2285 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
2286 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
2287 selges til kommuner.</p>
2288
2289       </div>
2290       <div class="tags">
2291
2292
2293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2294
2295
2296       </div>
2297     </div>
2298     <div class="padding"></div>
2299
2300     <div class="entry">
2301       <div class="title">
2302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
2303       </div>
2304       <div class="date">
2305         18th February 2012
2306       </div>
2307       <div class="body">
2308         <p>I serien med intervjuer av folk i
2309 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2310 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
2311 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2312 Skolen</a>.</p>
2313
2314 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2315
2316 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
2317 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
2318 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
2319
2320 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2321
2322 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
2323 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
2324 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
2325 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
2326 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
2327 familien.</p>
2328
2329 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2330
2331 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
2332 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
2333 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
2334 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
2335 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
2336
2337 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2338
2339 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
2340 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
2341 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
2342 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
2343
2344 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2345
2346 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
2347 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
2348 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
2349 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
2350 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
2351 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
2352 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
2353 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
2354
2355 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2356 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2357
2358 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
2359 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
2360 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
2361 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
2362 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
2363 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
2364 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
2365 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
2366 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
2367 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
2368
2369       </div>
2370       <div class="tags">
2371
2372
2373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2374
2375
2376       </div>
2377     </div>
2378     <div class="padding"></div>
2379
2380     <div class="entry">
2381       <div class="title">
2382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
2383       </div>
2384       <div class="date">
2385          7th February 2012
2386       </div>
2387       <div class="body">
2388         <p>I serien med intervjuer av folk i
2389 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
2390 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
2391
2392 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2393
2394 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
2395 mere.</p>
2396
2397 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2398
2399 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
2400 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
2401 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
2402 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
2403
2404 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
2405 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
2406 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
2407 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
2408 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
2409 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
2410
2411 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2412
2413 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
2414 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
2415 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
2416 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
2417 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
2418
2419 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2420
2421 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
2422 versjoner.</p>
2423
2424 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
2425 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
2426 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
2427 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
2428 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
2429 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
2430 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
2431
2432 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2433
2434 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
2435 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
2436 en hel haug andre ved behov :-)</p>
2437
2438 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
2439 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
2440 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
2441 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
2442 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
2443 også.</p>
2444
2445 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2446 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2447
2448 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
2449 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
2450 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
2451 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
2452 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
2453 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
2454 bruker.</p>
2455
2456 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
2457 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
2458 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
2459 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
2460 vil ha det.</p>
2461
2462       </div>
2463       <div class="tags">
2464
2465
2466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2467
2468
2469       </div>
2470     </div>
2471     <div class="padding"></div>
2472
2473     <div class="entry">
2474       <div class="title">
2475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
2476       </div>
2477       <div class="date">
2478         18th January 2012
2479       </div>
2480       <div class="body">
2481         <p>I serien med intervjuer av folk i
2482 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
2483 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
2484 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
2485 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
2486 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
2487
2488 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2489
2490 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
2491 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
2492 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
2493 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
2494 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
2495 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
2496 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
2497 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
2498 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
2499 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
2500
2501 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2502
2503 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
2504 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
2505 dette ble levert.</p>
2506
2507 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2508
2509 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
2510 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
2511 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
2512 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
2513 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
2514
2515 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
2516 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
2517 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
2518 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2519 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
2520 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
2521 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
2522
2523 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
2524 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
2525 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
2526 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
2527 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
2528 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
2529 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
2530
2531 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
2532 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
2533 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
2534 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
2535 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
2536 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
2537 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
2538 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
2539 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
2540 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
2541 nå.</p>
2542
2543 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
2544 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
2545 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
2546 oss.</p>
2547
2548 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
2549 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
2550 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
2551 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
2552
2553 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2554
2555 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
2556 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
2557 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
2558 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
2559 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
2560 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
2561
2562 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
2563 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
2564 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
2565 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
2566 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
2567 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
2568 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
2569 på hvilket OS man bruker.</p>
2570
2571 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
2572 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
2573
2574 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2575
2576 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
2577 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
2578 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
2579 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
2580 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
2581
2582 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2583 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2584
2585 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
2586 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
2587 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
2588 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
2589 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
2590 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
2591 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
2592 hjemme.</p>
2593
2594       </div>
2595       <div class="tags">
2596
2597
2598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2599
2600
2601       </div>
2602     </div>
2603     <div class="padding"></div>
2604
2605     <div class="entry">
2606       <div class="title">
2607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
2608       </div>
2609       <div class="date">
2610         11th December 2011
2611       </div>
2612       <div class="body">
2613         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
2614 intervjuer av
2615 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
2616
2617 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
2618 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
2619 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
2620
2621 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2622
2623 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
2624 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
2625 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
2626 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
2627 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
2628
2629 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2630
2631 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
2632 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
2633 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
2634 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
2635 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
2636
2637 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2638
2639 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
2640 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
2641 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
2642 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
2643 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
2644 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
2645 og foreldre.</p>
2646
2647 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2648
2649 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
2650 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
2651 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
2652 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
2653
2654 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2655
2656 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
2657 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
2658 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
2659 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
2660 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
2661 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
2662 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
2663 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
2664 på
2665 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
2666
2667 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
2668 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
2669 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
2670 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
2671
2672 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2673 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2674
2675 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
2676 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
2677
2678 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
2679 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
2680 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
2681 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
2682 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
2683 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
2684 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
2685 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
2686 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
2687 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
2688 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
2689 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
2690 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
2691 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
2692
2693       </div>
2694       <div class="tags">
2695
2696
2697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2698
2699
2700       </div>
2701     </div>
2702     <div class="padding"></div>
2703
2704     <div class="entry">
2705       <div class="title">
2706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
2707       </div>
2708       <div class="date">
2709         27th July 2011
2710       </div>
2711       <div class="body">
2712         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
2713 personer er en tidligere styreleder i
2714 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
2715 fra starten av
2716 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2717
2718 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2719
2720 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
2721 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
2722 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
2723 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
2724 helhet.</p>
2725
2726 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2727
2728 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
2729 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
2730 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
2731
2732 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2733
2734 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
2735 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
2736 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
2737 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
2738 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
2739 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
2740
2741 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2742
2743 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
2744 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
2745 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
2746 utfordringer.</p>
2747
2748 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
2749 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
2750 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
2751 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
2752 løsningen.</p>
2753
2754 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
2755 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
2756 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
2757 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
2758 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
2759 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
2760 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
2761
2762 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
2763 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
2764 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
2765 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
2766 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
2767 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
2768 utfordring også for andre plattformer.</p>
2769
2770 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
2771 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
2772 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
2773 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
2774 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
2775 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
2776 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
2777 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
2778 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
2779 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
2780 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
2781 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
2782 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
2783 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
2784 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
2785 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
2786
2787 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2788
2789 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
2790 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
2791 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
2792 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
2793 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
2794 Kontact, Kopete, Amarok,
2795 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
2796 rsync, backuppc m.m.</p>
2797
2798 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2799 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2800
2801 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
2802
2803 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
2804 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
2805 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
2806 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
2807 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
2808 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
2809
2810 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
2811 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
2812 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
2813
2814 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
2815 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
2816 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
2817 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
2818 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
2819 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
2820 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
2821 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
2822 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
2823 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
2824 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
2825 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
2826 sidelinjen.</p>
2827
2828       </div>
2829       <div class="tags">
2830
2831
2832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2833
2834
2835       </div>
2836     </div>
2837     <div class="padding"></div>
2838
2839     <div class="entry">
2840       <div class="title">
2841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
2842       </div>
2843       <div class="date">
2844         10th April 2011
2845       </div>
2846       <div class="body">
2847         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
2848 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
2849 bidragsyter i
2850 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2851
2852 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2853
2854 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
2855 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
2856 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
2857 jeg har noe å bidra med.</p>
2858
2859 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2860
2861 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
2862 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
2863 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
2864 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
2865 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
2866 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
2867 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
2868 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
2869
2870 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2871
2872 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
2873 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
2874 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
2875 maskinvare for god ytelse.</p>
2876
2877 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2878
2879 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
2880 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
2881 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
2882 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
2883 distribusjoner i tillegg?</p>
2884
2885 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2886
2887 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
2888 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
2889 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
2890 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
2891 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
2892 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
2893 og boost-bibliotekene for C++.</p>
2894
2895 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2896 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2897
2898 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
2899 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
2900 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
2901 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
2902 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
2903 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
2904 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
2905 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
2906 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
2907 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
2908 av.</p>
2909
2910       </div>
2911       <div class="tags">
2912
2913
2914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2915
2916
2917       </div>
2918     </div>
2919     <div class="padding"></div>
2920
2921     <div class="entry">
2922       <div class="title">
2923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
2924       </div>
2925       <div class="date">
2926         28th March 2011
2927       </div>
2928       <div class="body">
2929         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
2930 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
2931 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
2932 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
2933 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
2934 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
2935 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
2936
2937 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2938
2939 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
2940 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
2941 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
2942
2943 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2944
2945 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
2946 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
2947 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
2948 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
2949 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
2950 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
2951 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
2952 klientsiden.</p>
2953
2954 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
2955 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
2956 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
2957 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
2958 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
2959 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
2960
2961 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
2962 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
2963
2964 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
2965 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
2966 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
2967 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
2968 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
2969 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
2970 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
2971 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
2972 fra ErgoGroup).</p>
2973
2974 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
2975 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
2976 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
2977 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
2978 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
2979 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
2980 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
2981 hvordan vi gjør ting :-)</p>
2982
2983 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2984
2985 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
2986 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
2987 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
2988 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
2989 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
2990 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
2991 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
2992 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
2993 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
2994
2995 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
2996 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
2997 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
2998 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
2999 det!</p>
3000
3001 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
3002 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
3003 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
3004 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
3005 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
3006 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
3007 interessert i en liten del av den.</p>
3008
3009 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
3010 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
3011 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
3012 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
3013 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
3014 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
3015
3016 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3017
3018 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
3019 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
3020 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
3021 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
3022 f.eks. AskiRaski.</p>
3023
3024 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
3025 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
3026 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
3027
3028 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3029
3030 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
3031 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
3032 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
3033 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
3034 sluttbrukerprogrammer.</p>
3035
3036 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
3037 osv.</p>
3038
3039 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
3040 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
3041 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
3042
3043 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3044 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3045
3046 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
3047 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
3048 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
3049 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
3050 skvettbillig.</p>
3051
3052 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
3053 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
3054 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
3055 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
3056 Microsoft-løsning.</p>
3057
3058 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
3059 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
3060 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
3061 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
3062 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
3063
3064 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
3065 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
3066 å gjøre det ;-)</p>
3067
3068       </div>
3069       <div class="tags">
3070
3071
3072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3073
3074
3075       </div>
3076     </div>
3077     <div class="padding"></div>
3078
3079     <div class="entry">
3080       <div class="title">
3081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
3082       </div>
3083       <div class="date">
3084         27th February 2011
3085       </div>
3086       <div class="body">
3087         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
3088 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3089 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
3090 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
3091
3092 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3093
3094 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
3095 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
3096 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
3097 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
3098
3099 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
3100 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
3101 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
3102 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
3103
3104 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
3105 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
3106
3107 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3108
3109 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
3110 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
3111 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
3112 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
3113 etc.</p>
3114
3115 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3116
3117 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
3118 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
3119 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
3120 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
3121 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
3122 Skolelinux.</p>
3123
3124 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3125
3126 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
3127 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
3128 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
3129 Linux.</p>
3130
3131 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
3132 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
3133 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
3134 departement en jobb å gjøre.</p>
3135
3136 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3137
3138 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
3139 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
3140 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
3141 og Joomla som hjemmeside.<p>
3142
3143 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
3144 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
3145
3146 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3147 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3148
3149 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
3150 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
3151 er en god strategi å bruke.</p>
3152
3153       </div>
3154       <div class="tags">
3155
3156
3157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3158
3159
3160       </div>
3161     </div>
3162     <div class="padding"></div>
3163
3164     <div class="entry">
3165       <div class="title">
3166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
3167       </div>
3168       <div class="date">
3169         16th February 2011
3170       </div>
3171       <div class="body">
3172         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3173 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
3174 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
3175 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
3176
3177 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3178
3179 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
3180 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
3181 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
3182 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
3183 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
3184 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
3185 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
3186 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
3187 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
3188 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
3189
3190 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3191
3192 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
3193 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
3194 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
3195 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
3196
3197 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3198
3199 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
3200 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
3201 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
3202 på.</p>
3203
3204 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
3205 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
3206 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
3207 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
3208 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
3209 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
3210 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
3211 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
3212 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
3213 samhandling på tvers av grenser.</p>
3214
3215 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
3216 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
3217 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
3218 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
3219 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
3220 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
3221 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
3222 som burde fokuseres mer på.</p>
3223
3224 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3225
3226 <p>De største ulempene er:</p>
3227
3228 <ul>
3229 <li>Mangel på kompetanse</li>
3230 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
3231   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
3232   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
3233 </ul>
3234
3235 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
3236 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
3237 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
3238 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
3239 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
3240 måte.</p>
3241
3242 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3243
3244 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
3245 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
3246 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
3247 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
3248
3249 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3250 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3251
3252 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
3253 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
3254 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
3255 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
3256
3257       </div>
3258       <div class="tags">
3259
3260
3261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3262
3263
3264       </div>
3265     </div>
3266     <div class="padding"></div>
3267
3268     <div class="entry">
3269       <div class="title">
3270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
3271       </div>
3272       <div class="date">
3273         23rd January 2011
3274       </div>
3275       <div class="body">
3276         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
3277 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3278 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
3279 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
3280
3281 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3282
3283 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
3284 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
3285 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
3286 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
3287 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
3288 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
3289 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
3290 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
3291
3292 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3293
3294 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
3295 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
3296
3297 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
3298 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
3299 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
3300 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
3301
3302 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3303
3304 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
3305 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
3306 elevene skal jobbe.</p>
3307
3308 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3309
3310 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
3311 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
3312 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
3313 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
3314 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
3315 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
3316 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
3317 og det er synd.</p>
3318
3319 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3320
3321 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
3322 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
3323 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
3324 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
3325 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
3326 av maskinvaren.</p>
3327
3328 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3329 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3330
3331 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
3332 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
3333 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
3334 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
3335 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
3336
3337       </div>
3338       <div class="tags">
3339
3340
3341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3342
3343
3344       </div>
3345     </div>
3346     <div class="padding"></div>
3347
3348     <div class="entry">
3349       <div class="title">
3350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
3351       </div>
3352       <div class="date">
3353         19th January 2011
3354       </div>
3355       <div class="body">
3356         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
3357 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
3358 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
3359 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
3360 Florø.</p>
3361
3362 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3363
3364 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
3365 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3366 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
3367 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
3368 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3369 Universitetet i Oslo.</p>
3370
3371 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3372
3373 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
3374 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
3375 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3376 Skulelinux for alvor.</p>
3377
3378 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3379 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
3380 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
3381 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3382 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
3383 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
3384 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
3385 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
3386 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
3387 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3388 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3389 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3390 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
3391 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3392 skulle få levert med Skulelinux.</p>
3393
3394 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3395 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
3396 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
3397
3398 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3399
3400 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
3401
3402 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3403 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3404 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
3405 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3406 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
3407 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
3408
3409 <ul>
3410
3411 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3412 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3413 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3414 og det er lett å utvide med fleire.
3415
3416 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
3417 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
3418 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
3419 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
3420 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
3421 krav til kraftigare tenar heller.
3422
3423 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
3424 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
3425 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
3426 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
3427
3428 </ul>
3429
3430 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
3431 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
3432 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
3433 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
3434 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
3435
3436 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3437
3438 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
3439 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
3440 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
3441 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
3442 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
3443
3444 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3445
3446 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
3447 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
3448 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
3449 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
3450 som passar best til kvar del av jobben.</p>
3451
3452 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3453 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3454
3455 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
3456 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
3457 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
3458 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
3459 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
3460 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
3461 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
3462
3463 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
3464 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
3465 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
3466 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
3467 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
3468 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
3469 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
3470 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
3471 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
3472 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
3473 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
3474 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
3475 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
3476 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
3477 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
3478 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
3479 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
3480
3481       </div>
3482       <div class="tags">
3483
3484
3485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3486
3487
3488       </div>
3489     </div>
3490     <div class="padding"></div>
3491
3492     <div class="entry">
3493       <div class="title">
3494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
3495       </div>
3496       <div class="date">
3497         16th January 2011
3498       </div>
3499       <div class="body">
3500         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
3501 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
3502 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
3503 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
3504
3505 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3506
3507 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
3508 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
3509 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
3510 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
3511 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
3512 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
3513 på skolen.</p>
3514
3515 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3516
3517 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
3518 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
3519 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
3520 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
3521 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
3522 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
3523
3524 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3525
3526 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
3527 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
3528 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
3529 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
3530 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
3531 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
3532 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
3533 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
3534 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
3535 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
3536 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
3537 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
3538
3539 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3540
3541 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
3542 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
3543 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
3544 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
3545 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
3546 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
3547 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
3548 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
3549 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
3550 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
3551 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
3552 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
3553
3554 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3555
3556 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
3557 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
3558 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
3559 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
3560 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
3561 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
3562 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
3563 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
3564 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
3565 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
3566 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
3567 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
3568
3569 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3570 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3571
3572 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
3573 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
3574 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
3575 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
3576 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
3577 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
3578 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
3579 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
3580 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
3581 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
3582 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
3583 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
3584 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
3585 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
3586 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
3587 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
3588
3589 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
3590 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
3591
3592       </div>
3593       <div class="tags">
3594
3595
3596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3597
3598
3599       </div>
3600     </div>
3601     <div class="padding"></div>
3602
3603     <div class="entry">
3604       <div class="title">
3605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
3606       </div>
3607       <div class="date">
3608         12th January 2011
3609       </div>
3610       <div class="body">
3611         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
3612 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
3613 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
3614 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
3615 Han er styremedlem i
3616 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3617 FRISK</a>.</p>
3618
3619 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3620
3621 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
3622 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
3623 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
3624 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
3625 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
3626 Joomla-installasjoner.</p>
3627
3628 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3629
3630 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
3631 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
3632
3633 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
3634 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
3635 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
3636 ny jobb i Narvik kommune.</p>
3637
3638 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
3639 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
3640 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
3641 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
3642 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
3643 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
3644 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
3645 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
3646 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
3647 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
3648 Kubuntu.</p>
3649
3650 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3651
3652 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
3653 enn for andre systemer.</p>
3654
3655 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3656
3657 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
3658 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
3659 plasser.</p>
3660
3661 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
3662 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
3663
3664 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
3665 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
3666 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
3667 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
3668
3669 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3670
3671 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
3672 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
3673 servere.</p>
3674
3675       </div>
3676       <div class="tags">
3677
3678
3679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3680
3681
3682       </div>
3683     </div>
3684     <div class="padding"></div>
3685
3686     <div class="entry">
3687       <div class="title">
3688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
3689       </div>
3690       <div class="date">
3691          9th January 2011
3692       </div>
3693       <div class="body">
3694         <p>Inspirert av
3695 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
3696 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
3697 lyst til å gjøre det samme med folk i
3698 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
3699 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
3700 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
3701 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
3702 til Skolelinux-prosjektet.</p>
3703
3704 <p>Først ut er nyvalgt leder i
3705 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
3706 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
3707 alltid flere medlemmer, så
3708 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
3709 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
3710
3711 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3712
3713 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
3714 for tiden bor Trondheim. -->
3715 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
3716
3717 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
3718 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
3719 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
3720 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
3721 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
3722 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
3723 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
3724 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
3725 FRISK sin hjemmeside.</p>
3726
3727 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3728
3729 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
3730 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
3731 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
3732 2003.</p>
3733
3734 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
3735 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
3736 det selv.</p>
3737
3738 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
3739 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
3740 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
3741 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
3742 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
3743 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
3744 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
3745
3746 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3747
3748 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
3749 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
3750 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
3751 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
3752 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
3753
3754 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3755
3756 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
3757 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
3758
3759 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3760
3761 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
3762 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
3763 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
3764 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
3765
3766 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
3767 Thunderbird og Evolution til e-post,
3768
3769 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
3770
3771 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
3772 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
3773 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
3774 å bli hektet :)</p>
3775
3776       </div>
3777       <div class="tags">
3778
3779
3780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3781
3782
3783       </div>
3784     </div>
3785     <div class="padding"></div>
3786
3787     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3788     <div id="sidebar">
3789
3790
3791
3792 <h2>Archive</h2>
3793 <ul>
3794
3795 <li>2013
3796 <ul>
3797
3798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
3799
3800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
3801
3802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
3803
3804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
3805
3806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (4)</a></li>
3807
3808 </ul></li>
3809
3810 <li>2012
3811 <ul>
3812
3813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3814
3815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3816
3817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3818
3819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3820
3821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3822
3823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3824
3825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3826
3827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3828
3829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3830
3831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3832
3833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3834
3835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
3836
3837 </ul></li>
3838
3839 <li>2011
3840 <ul>
3841
3842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3843
3844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3845
3846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3847
3848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3849
3850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3851
3852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3853
3854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3855
3856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3857
3858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3859
3860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3861
3862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3863
3864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3865
3866 </ul></li>
3867
3868 <li>2010
3869 <ul>
3870
3871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3872
3873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3874
3875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3876
3877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3878
3879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3880
3881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3882
3883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3884
3885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3886
3887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3888
3889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3890
3891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3892
3893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3894
3895 </ul></li>
3896
3897 <li>2009
3898 <ul>
3899
3900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3901
3902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3903
3904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3905
3906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3907
3908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3909
3910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3911
3912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3913
3914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3915
3916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3917
3918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3919
3920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3921
3922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3923
3924 </ul></li>
3925
3926 <li>2008
3927 <ul>
3928
3929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3930
3931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3932
3933 </ul></li>
3934
3935 </ul>
3936
3937
3938
3939 <h2>Tags</h2>
3940 <ul>
3941
3942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3943
3944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3945
3946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3947
3948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
3949
3950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
3951
3952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
3953
3954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3955
3956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (73)</a></li>
3957
3958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (125)</a></li>
3959
3960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
3961
3962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
3963
3964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
3965
3966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (190)</a></li>
3967
3968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
3969
3970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3971
3972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
3973
3974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
3975
3976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
3977
3978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
3979
3980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
3981
3982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
3983
3984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
3985
3986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3987
3988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
3989
3990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (232)</a></li>
3991
3992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (152)</a></li>
3993
3994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
3995
3996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
3997
3998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
3999
4000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
4001
4002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4003
4004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4005
4006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
4007
4008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
4009
4010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4011
4012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4013
4014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4015
4016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
4017
4018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4019
4020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4021
4022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (42)</a></li>
4023
4024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4025
4026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
4027
4028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
4029
4030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
4031
4032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
4033
4034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
4035
4036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4037
4038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
4039
4040 </ul>
4041
4042
4043     </div>
4044     <p style="text-align: right">
4045  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4046 </p>
4047
4048   </body>
4049 </html>