1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
13 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
15 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
16 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
17 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
18 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
20 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
21 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
22 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
23 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
24 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
25 mySociety
</a
> har laget tjenesten
26 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
27 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
28 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
29 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
30 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
31 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
32 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
33 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
34 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
35 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
36 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
37 oversettelsen.
</p
>
39 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
40 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
41 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
42 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
43 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
44 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
45 sette opp tjenesten) på maskinen
46 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
47 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
48 Når tjenesten lanseres vil den hete
49 <a href=
"http://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
50 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
51 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
53 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
54 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
55 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
56 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
61 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
62 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
63 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
64 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
65 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
67 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
69 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
70 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
71 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
72 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
73 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
74 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
75 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
76 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
77 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
78 PDF i arkivet).
</p
>
80 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
81 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
82 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
83 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
84 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
85 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
86 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
89 <p
><blockquote
>
90 <p
>Hei.
</p
>
92 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
93 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
94 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
95 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
96 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
98 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
99 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
100 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
102 </blockquote
></p
>
104 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
105 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
106 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
108 <p
><blockquote
>
109 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
110 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
111 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
112 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
113 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
114 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
115 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
116 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
118 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
119 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
120 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
121 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
122 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
123 av obligatoriske krav.
</p
>
124 </blockquote
></p
>
126 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
127 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
128 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
129 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
130 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
134 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
135 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
137 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
138 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
141 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
142 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
143 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
147 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
148 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
153 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
155 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
156 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
157 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
158 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
159 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
160 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
161 tankevekkende og interessant.
</p
>
166 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
167 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
169 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
170 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
173 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
174 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
177 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
178 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
179 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
182 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
183 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
186 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
187 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
190 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
191 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
194 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
195 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
198 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
199 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
202 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
203 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
206 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
207 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
210 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
211 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
214 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
217 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
218 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
219 aftenposten.no
</li
>
221 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
222 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
223 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
224 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
227 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
228 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
229 aftenposten.no
</li
>
232 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
233 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
234 2015-
01-
31</li
>
237 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
238 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
239 politiken.dk
</li
>
242 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
245 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
246 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
250 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
251 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
258 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
260 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
261 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
262 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
263 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
264 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
265 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
266 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
267 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
268 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
270 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
271 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
272 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
273 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
274 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
275 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
276 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
277 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
278 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
279 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
281 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
282 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
283 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
284 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
285 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
286 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
287 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
288 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
289 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
290 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
291 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
297 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
300 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
301 <description><p
>Jeg
302 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
303 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
304 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
305 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
306 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
307 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
308 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
309 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
313 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
316 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
317 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
320 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
321 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
324 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
325 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
328 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
329 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
332 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
333 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
336 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
337 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
340 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
341 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
345 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
346 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
347 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
348 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
349 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
350 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
351 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
352 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
353 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
354 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
355 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
356 med universitetet.
</p
>
358 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
359 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
360 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
361 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
362 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
363 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
364 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
365 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
366 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
368 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
369 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
370 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
371 personer som har signert.
</p
>
376 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
379 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
380 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
381 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
382 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
383 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
384 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
385 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
386 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
387 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
388 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
389 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
390 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
391 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
392 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
393 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
394 prioritert med det første.
</p
>
396 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
397 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
398 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
399 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
400 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
401 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
402 "query in SQL
":
</p
>
405 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
406 publishdate as pubDate from
'swdata
'
407 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
408 order by seq desc limit
20
409 </pre
></p
>
411 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
412 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
413 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
414 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
415 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
416 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
417 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
419 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
420 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
421 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
423 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
424 programvare
</a
>"
426 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
427 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
428 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
429 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
430 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
435 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
438 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
439 <description><p
>De siste måneders eksponering av
440 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
441 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
442 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
443 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
444 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
445 påvirke dem.
</p
>
447 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
448 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
450 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
451 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
452 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
453 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
454 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
455 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
456 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
457 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
458 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
459 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
460 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
461 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
462 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
463 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
464 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
465 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
466 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
467 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
468 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
469 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
470 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
472 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
473 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
474 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
475 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
481 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
484 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
485 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
486 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
487 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
488 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
489 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
490 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
491 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
492 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
493 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
494 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
495 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
496 allerede har innført slik total lagring av borgernes
497 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
498 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
499 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
500 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
501 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
503 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
504 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
506 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
507 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
508 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
509 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
510 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
511 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
512 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
513 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
514 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
515 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
516 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
517 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
519 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
520 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
521 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
522 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
523 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
524 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
525 basert på informasjon fra mine venner i
526 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
527 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
528 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
530 <style type=
"text/css
">
531 .for {background-color:#F5A9A9;}
532 .mot {background-color:#A9F5BC;}
537 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
539 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
540 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
541 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
543 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
544 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
545 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
547 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
548 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
549 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
551 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
552 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
553 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
555 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
556 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
557 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
559 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
560 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
561 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
563 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
564 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
565 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
567 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
568 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
569 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
571 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
572 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
573 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
575 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
576 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
577 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
579 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
580 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
581 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
583 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
584 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
585 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
587 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
588 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
589 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
591 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
592 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
593 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
595 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
596 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
597 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
599 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
600 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
601 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
603 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
604 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
605 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
607 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
608 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
609 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
611 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
612 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
613 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
615 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
616 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
617 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
619 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
620 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
621 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
623 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
624 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
625 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
627 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
628 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
629 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
631 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
632 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
633 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
635 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
636 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
637 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
641 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
645 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
647 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
648 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
649 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
651 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
652 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
653 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
655 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
656 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
657 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
659 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
660 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
661 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
663 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
664 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
665 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
667 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
668 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
669 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
671 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
672 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
673 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
675 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
676 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
677 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
679 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
680 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
681 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
683 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
684 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
685 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
687 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
688 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
689 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
691 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
692 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
693 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
695 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
696 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
697 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
699 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
700 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
701 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
703 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
704 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
705 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
707 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
708 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
709 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
711 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
712 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
713 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
715 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
716 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
717 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
719 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
720 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
721 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
723 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
724 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
725 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
727 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
728 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
729 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
731 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
732 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
733 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
735 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
736 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
737 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
739 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
740 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
741 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
743 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
744 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
745 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
749 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
750 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
751 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
752 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
753 hatt så langt.
</p
>
759 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
760 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
761 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
762 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
763 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
764 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
765 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
766 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
767 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
768 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
769 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
770 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
771 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
772 personer har signert. Prosjektet
773 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
774 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
775 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
777 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
778 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
780 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
781 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
783 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
784 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
786 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
787 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
788 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
790 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
791 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
793 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
794 fått med meg:
</p
>
799 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
800 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
803 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
804 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
808 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
809 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
813 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
814 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
823 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
826 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
827 <description><p
>En ting
828 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
829 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
830 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
831 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
832 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
833 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
834 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
835 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
836 om et intervju.
</p
>
838 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
840 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
841 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
842 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
843 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
844 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
845 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
846 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
847 av store systemer.
</p
>
849 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
851 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
852 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
853 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
854 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
855 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
856 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
857 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
858 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
859 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
860 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
861 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
862 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
863 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
864 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
865 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
866 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
867 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
868 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
869 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
870 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
871 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
872 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
873 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
874 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
875 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
876 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
877 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
878 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
879 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
880 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
882 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
883 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
884 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
885 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
886 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
888 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
889 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
890 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
891 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
892 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
895 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
897 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
898 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
899 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
900 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
901 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
902 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
903 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
904 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
905 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
906 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
908 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
910 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
911 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
912 like stor grad som for eksempel
913 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
914 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
915 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
916 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
917 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
919 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
921 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
922 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
923 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
924 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
925 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
928 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
929 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
931 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
932 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
933 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
934 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
935 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
936 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
937 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
938 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
939 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
940 betraktelig.
</p
>
945 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
946 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
947 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
948 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
949 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
951 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
952 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
953 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
954 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
955 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
956 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
957 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
958 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
959 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
960 der jeg fant notatet som
961 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
962 2013/
1023</a
>.
</p
>
964 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
965 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
966 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
967 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
968 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
973 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
976 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
977 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
978 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
979 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
980 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
981 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
985 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
987 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
989 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
991 <p
><em
>Idéen
</em
>
993 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
994 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
995 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
996 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
998 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
999 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1000 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1001 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1002 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1003 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1004 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1005 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1006 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1007 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1008 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1009 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1010 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1011 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
1013 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1014 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1015 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
1017 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
1020 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
1021 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
1022 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
1023 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
1024 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
1027 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
1029 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1030 av tannlege.
</p
>
1032 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1033 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
1035 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1036 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
1037 kriterium.
</p
>
1039 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1040 brukere
</em
></p
>
1043 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
1044 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
1047 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
1049 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1050 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
1052 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
1054 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
1056 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1057 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1058 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1059 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1060 hjemme eller jobb.
</p
>
1062 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
1064 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
1068 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
1069 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1070 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
1073 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
1074 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
1076 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
1077 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1078 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
1080 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
1081 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
1083 <li
>Kollektivtrafikkkart,
1084 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
1086 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
1087 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
1089 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
1090 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
1093 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
1096 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
1099 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
1101 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
1102 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
1103 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
1104 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
1105 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
1106 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
1107 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
1108 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
1111 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
1113 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
1114 <li
>Forbruker
</li
>
1115 <li
>Økonomi
</li
>
1118 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
1120 <p
>Hele landet
</p
>
1124 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
1125 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
1126 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1127 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1128 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1129 hjemmebanen.
</p
>
1134 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
1135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
1136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
1137 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
1138 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
1139 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
1140 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
1141 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1142 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1143 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1144 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
1145 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
1146 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
1148 <p
><blockquote
>
1149 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1150 at transaksjonene er anonyme.»
1151 </blockquote
></p
>
1153 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1154 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1155 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
1156 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1157 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1158 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
1159 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
1160 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
1162 <p
><blockquote
>
1163 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1164 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
1165 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1166 </blockquote
></p
>
1168 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1169 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1170 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1171 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1172 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1174 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
1175 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1176 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1179 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1180 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1181 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1182 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
1183 planer om en slik minibank (fra
1184 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
1185 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
1187 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1188 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1190 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1195 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
1196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1198 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1199 <description><p
>For cirka en måned siden
1200 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
1201 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
1202 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
1203 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
1204 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1205 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
1209 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
1211 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
1213 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
1217 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1218 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1219 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
1220 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1221 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1222 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1223 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
1227 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
1229 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
1231 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
1233 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
1237 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1238 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1239 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1240 fra katalogen.
</p
>
1245 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
1246 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
1247 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
1248 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
1249 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
1250 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
1251 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1252 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
1254 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
1255 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
1257 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
1258 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1259 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
1261 <p
><blockquote
>
1262 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1263 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1264 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1265 </blockquote
></p
>
1267 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1268 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1269 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1270 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1271 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
1274 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
1275 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1276 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
1277 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
1278 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
1280 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
1281 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1282 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
1283 Creative Commons-lisens.
</p
>
1288 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
1289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
1290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
1291 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
1292 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1293 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
1294 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1295 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
1297 <p
><blockquote
>
1299 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
1301 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1302 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
1304 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1305 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1306 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1307 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1310 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1311 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
1312 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1313 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
1315 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
1316 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1317 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1318 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1319 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1320 liker...
"</p
>
1322 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1323 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1324 tankekors.
</p
>
1326 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1327 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1328 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
1330 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1331 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1332 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1333 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1334 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1335 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1336 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1337 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1338 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1339 lovlig vis.
</p
>
1341 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1342 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1343 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1344 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1345 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1346 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1347 til dette.
</p
>
1349 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1350 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1351 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1352 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1353 individets frihet og integritet.
</p
>
1355 <p
>Du finner novellen her:
1356 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
1358 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1359 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1360 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1361 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
1363 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
1365 <p
>Thomas Gramstad
1366 <br
>thomas@efn.no
1367 <br
>4817 6875</p
>
1371 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1372 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1373 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1374 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1375 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
1377 </blockquote
></p
>
1379 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1380 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1381 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1382 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1383 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1384 kommersiell bruk.
</p
>
1389 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
1390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
1391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
1392 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
1393 <description><p
>I
1394 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
1396 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
1397 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
1398 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1399 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1400 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1401 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1402 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
1403 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1404 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1405 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1407 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
1408 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
1409 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
1411 <p
><blockquote
>
1412 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1413 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1414 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1415 </blockquote
></p
>
1417 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1418 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
1419 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1420 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1421 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1422 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1423 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1424 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1425 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1426 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
1428 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
1429 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1430 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1431 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1432 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1433 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
1435 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1436 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1437 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
1438 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1439 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
1441 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
1442 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
1443 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1444 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1445 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1446 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
1447 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
1448 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1449 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
1450 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
1451 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
1456 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
1457 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
1458 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
1459 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
1460 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1461 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
1462 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
1463 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1464 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1465 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1466 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
1467 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1468 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1469 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
1470 med Erik
</a
>.
</p
>
1472 <p
><blockquote
>
1473 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
1475 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1476 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1477 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1478 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1479 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1480 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1481 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1482 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1483 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
1485 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1486 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1487 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1488 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1489 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1490 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1491 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1492 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1493 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1494 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
1495 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1496 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
1497 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1498 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1499 avviklingen av deres innslag.
</p
>
1501 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1502 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1503 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1504 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1505 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1506 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1507 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1508 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1509 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1510 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1511 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1512 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1513 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1514 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1515 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1516 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1517 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1518 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1519 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
1521 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1522 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1523 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1524 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
1526 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1527 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1528 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1529 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
1531 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1532 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1533 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1534 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1535 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
1537 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
1538 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1539 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
1541 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1542 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1543 dagsaktuelt innhold.
</p
>
1545 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1546 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1547 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1548 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1549 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1550 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1551 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
1553 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1554 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1555 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1556 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1557 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1558 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1559 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1560 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1561 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1562 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1563 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1564 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
1566 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1567 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1568 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1569 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
1571 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1572 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
1573 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
1575 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1576 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1577 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1578 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1579 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1580 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1581 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
1583 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1584 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1585 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
1587 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1588 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1589 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1590 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1591 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1592 søknad/spons innen det.
</p
>
1594 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
1595 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1596 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
1598 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
1600 <p
>Med vennlig hilsen
1601 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
1602 </blockquote
></p
>
1604 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1605 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1606 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1607 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1608 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1609 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1610 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1611 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
1613 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
1614 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1615 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1616 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
1621 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
1622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
1623 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
1624 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
1625 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
1626 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1627 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
1628 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1629 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1630 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
1631 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1635 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
1636 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
1638 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
1639 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
1640 (
2012-
03-
12)
</li
>
1644 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1645 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1646 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
1647 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
1648 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1649 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1650 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1651 over mange år i Norge.
</p
>
1656 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
1657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
1658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
1659 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
1660 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1661 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1662 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
1663 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1664 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
1666 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
1668 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1669 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
1670 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1671 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1672 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1673 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1674 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1675 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1676 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1677 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
1678 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
1679 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
1680 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
1682 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
1684 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1685 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
1686 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1687 interesse for prosjektet.
</p
>
1689 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1691 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1692 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
1693 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1694 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1695 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1696 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1697 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1698 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
1700 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1702 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1703 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1704 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1705 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1706 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1707 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1708 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
1710 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
1712 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1713 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1714 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
1716 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1717 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
1719 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1720 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1721 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1722 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1723 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1724 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1725 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1726 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1727 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1728 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1729 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
1730 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1731 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1732 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1733 mot desse fagsystema.
</p
>
1735 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1736 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1737 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
1742 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
1743 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
1744 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
1745 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1746 <description><p
>For et halvt år siden
1747 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
1748 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
1749 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
1750 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
1751 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1752 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
1753 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
1754 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
1756 <p
><table border=
"1">
1757 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1758 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1759 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
1760 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
1761 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
1762 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
1763 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
1764 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
1765 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
1766 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1767 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1768 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1769 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1770 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1771 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1772 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1773 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1774 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1775 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1776 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1777 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1778 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1779 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1780 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1781 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1782 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1783 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1784 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1785 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1786 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1787 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1788 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1789 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1790 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1791 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1792 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1793 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1794 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1795 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1796 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1797 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1798 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1799 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1800 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1801 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1802 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1803 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1804 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1805 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1806 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1807 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1808 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1809 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1810 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1811 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1812 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1813 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1814 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1815 </table
></p
>
1817 <p
>Her er tilsvarende
1818 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1819 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1821 <table border=
"1">
1822 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1823 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1824 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1825 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1826 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1827 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1828 </table
></p
>
1830 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1831 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1836 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
1837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
1838 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
1839 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
1840 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1841 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
1842 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1843 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1844 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
1846 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1847 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1848 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
1849 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1850 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
1851 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
1852 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
1853 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
1855 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1856 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
1857 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1858 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
1859 Personvern
</a
>.
</p
>
1864 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
1865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
1866 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
1867 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
1868 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1869 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
1870 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1871 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1872 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1873 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
1874 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1875 befolkningen.
</p
>
1877 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
1878 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
1879 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
1881 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
1882 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1884 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
1885 2012-
12-
06</a
> (se også
1886 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
1887 Ord
</a
>).
</p
>
1889 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1890 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1891 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
1892 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1893 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1894 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1895 tredje votering.
</p
>
1897 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1898 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
1899 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1900 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
1901 Personvern
</a
>.
</p
>
1903 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
1904 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1905 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
1910 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
1911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
1912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
1913 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
1914 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1915 siste måneden.
</p
>
1919 <li
>2012-
12-
07
1920 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
1921 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
1922 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1923 Norge de siste månedene.
</li
>
1925 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1926 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1927 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
1928 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1929 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1930 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
1931 håper protestene brer om seg.
1935 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
1936 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
1938 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
1939 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
1941 <li
>2012-
12-
07
1942 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
1943 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
1944 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
1946 <li
>2012-
12-
08
1947 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
1948 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
1952 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
1954 <li
>2012-
12-
11
1955 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
1957 <li
>2012-
12-
21
1958 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
1959 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1960 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
1962 <li
>2012-
05-
03
1963 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
1964 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
1965 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
1966 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1967 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
1969 <li
>2012-
12-
14
1970 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
1971 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
1973 <li
>2012-
12-
18
1974 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
1975 krise av gangen, takk!
</a
>
1978 <li
>2012-
12-
17
1979 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
1980 Et mangehodet monster
</a
></li
>
1982 <li
>2011-
01-
12
1983 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
1984 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1985 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
1988 <li
>2012-
12-
19
1989 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
1990 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
1992 <li
>2012-
12-
25
1993 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
1994 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
1995 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
1997 <li
>2009-
05-
04
1998 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
1999 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2000 Olav Torvund.
</li
>
2004 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
2009 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
2010 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
2011 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
2012 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
2013 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2014 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
2015 er referert på følgende:
</p
>
2018 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2019 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
2022 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2023 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2024 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
2025 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
2026 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
2029 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
2031 <table border=
"1">
2032 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
2033 programvarepatenter
</td
></tr
>
2035 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
2036 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2037 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
2038 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2039 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
2040 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2041 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2042 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2043 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
2047 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
2048 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
2049 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
2050 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
2051 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
2052 skriver han følgende:
</p
>
2055 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2056 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2057 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
2058 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2061 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2062 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
2063 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2064 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2065 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
2066 partiet stiller til valg.
</p
>
2068 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2069 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
2070 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
2072 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
2073 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2074 korrekturlesing.
</p
>
2076 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
2077 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
2078 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2079 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
2082 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2083 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2084 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
2085 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2086 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2090 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
2091 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2092 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2093 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
2094 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2095 misforståelse.
</p
>
2100 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
2101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
2102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
2103 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
2104 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2105 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
2106 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
2107 (av
429 kommuner). Siden
2108 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
2109 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2110 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2111 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2112 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2113 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2114 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2115 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2116 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2117 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2118 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2119 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2120 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
2122 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2123 brukere av FiksGataMi? Se
2124 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
2125 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
2127 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
2128 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2133 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
2134 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
2135 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
2136 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
2137 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
2138 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
2142 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
2143 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
2144 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
2145 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
2147 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
2148 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
2149 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2150 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
2152 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
2153 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2154 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2155 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
2157 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
2158 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
2159 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
2160 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2162 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
2163 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
2164 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
2166 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
2167 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2168 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2169 kvalitet.
</li
>
2171 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
2172 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
2173 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
2175 </ul
></p
>
2180 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
2181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
2182 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
2183 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
2184 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2185 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
2186 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
2187 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2188 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
2189 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2190 artikkelen at
</p
>
2193 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2194 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2195 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2196 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2197 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2200 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2201 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
2202 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2203 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2204 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
2205 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2206 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2207 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2208 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2209 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2210 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2211 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
2212 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2213 (noe de kanskje angret på
2214 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
2215 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
2216 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2217 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2218 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
2219 mediehus nå for tiden.
</p
>
2221 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2222 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2223 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2224 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
2226 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2227 problemstillingen i sin bok
2228 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
2229 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
2230 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
2231 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
2232 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
2233 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2234 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2235 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2236 mange år nå.
</p
>
2241 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
2242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
2243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
2244 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
2245 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2246 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
2247 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
2248 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
2249 beskjed om at min henvendelse har fått
2250 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
2251 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2252 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
2255 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
2256 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
2257 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2258 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
2260 <p
>Hei Petter,
</p
>
2262 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2263 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2264 reservere seg på denne måten.
</p
>
2266 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2267 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2268 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2269 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2270 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2271 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
2273 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2274 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2275 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2276 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2277 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2278 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
2279 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2280 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
2282 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
2283 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2284 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2285 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
2286 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2287 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2288 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2289 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2290 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
2293 <br
>Stig Hornnes
2294 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
2297 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2298 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
2299 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2300 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2301 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2302 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2303 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
2306 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
2307 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2308 nøkkel-kryptering, eller
2309 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
2310 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
2311 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
2312 matematikk.org
</a
>:
</p
>
2315 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2316 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2317 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2318 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2321 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2322 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
2323 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2324 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2325 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
2326 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2327 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2328 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2329 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2330 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
2335 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
2336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
2337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
2338 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
2339 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
2340 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
2341 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2342 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2343 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
2344 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
2345 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2346 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
2347 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
2349 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
2350 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
2351 banker som ikke krever BankID, se
2352 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
2353 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2354 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
2355 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2356 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2357 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
2358 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
2359 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
2360 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
2361 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
2363 <p
>Når en i tillegg fra
2364 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
2365 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2366 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2367 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2368 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2369 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
2370 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
2371 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
2373 <p
><blockquote
>
2374 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
2375 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2376 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
2377 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
2379 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2380 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2381 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
2382 pressemelding[
2].
</p
>
2384 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
2385 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
2387 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2388 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2389 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2390 innlogging med BankID.
</p
>
2392 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2393 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2394 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2395 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2396 informasjon om meg.
</p
>
2398 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2399 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2400 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2401 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2402 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2403 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
2405 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
2407 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2408 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2409 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
2410 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2411 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
2414 <br
>Vennlig hilsen
2415 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2418 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2419 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
2421 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2422 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2423 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2424 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
2425 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
2430 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
2431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
2432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
2433 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
2434 <description><p
>Leste nettopp
2435 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
2436 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2437 fingeravtrykksløsningen de lager:
2440 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2441 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2442 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2443 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2444 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2445 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2448 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2449 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2450 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2451 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
2452 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
2453 som har testet, f.eks.
2454 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
2455 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2456 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
2457 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2458 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
2459 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
2460 Arabiske Emirater
</a
> av at
2461 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
2462 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
2463 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
2464 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2465 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2466 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
2468 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2469 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2470 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
2475 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
2476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
2477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
2478 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
2479 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
2481 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2482 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
2483 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
2484 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2485 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2486 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2487 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2488 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2489 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2490 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2491 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2492 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2493 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2494 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2495 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
2497 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2498 brukere av FiksGataMi? Se
2499 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
2500 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
2502 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
2503 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2508 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
2509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
2510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
2511 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
2512 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
2513 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
2514 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
2515 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
2516 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2517 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2518 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
2519 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2520 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2521 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2522 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
2523 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2524 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2525 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2526 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2527 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2528 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
2529 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2530 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2531 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2532 kanalens begrensede midler.
</p
>
2534 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2535 til Frikanalen. Mens det i
2536 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
2537 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
2541 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
2542 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2543 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2544 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2545 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2546 i forbindelse med valg.
2550 <p
>Så har kulturdepartementet
2551 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
2552 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
2556 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
2557 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
2559 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2560 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2561 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2562 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
2564 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2565 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2566 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2567 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
2571 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2572 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2573 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2574 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
2576 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2577 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2578 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
2579 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2580 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
2584 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2585 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2586 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2587 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2588 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2589 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2590 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2591 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2592 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2593 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2594 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2597 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2598 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2599 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
2600 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2601 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2602 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
2607 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
2608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
2609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
2610 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
2611 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
2613 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2614 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
2615 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
2616 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
2617 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2618 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2619 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2620 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2621 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2622 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2623 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2624 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
2625 liste og kart er tilgjengelig fra
2626 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2629 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
2630 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2635 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
2636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
2637 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
2638 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
2639 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2640 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
2642 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
2643 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2644 Avsnittet lyder slik:
2648 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2649 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2650 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2651 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2652 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2653 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2654 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2655 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2656 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2657 skal håndteres og vil avgjøres.»
2661 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2662 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2663 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2667 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2668 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2669 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2670 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2671 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2672 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2675 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2676 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2677 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2678 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2679 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
2680 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2681 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2682 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2683 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2684 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2685 sine kunder.
</p
>
2687 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
2688 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
2689 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
2690 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
2691 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2692 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2693 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
2694 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
2695 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
2696 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2702 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
2703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
2704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
2705 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
2706 <description><p
>NRKs program
2707 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
2708 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2709 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2710 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2711 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
2712 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2713 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
2719 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
2721 <li
>2012-
10-
18
2722 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2724 <li
>2012-
10-
16
2725 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
2726 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
2728 <li
>2012-
10-
15
2729 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
2730 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2732 <li
>2012-
10-
14
2733 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2735 <li
>2012-
10-
12
2736 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
2737 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2739 <li
>2012-
10-
12
2740 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
2741 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2743 <li
>2012-
10-
12
2744 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
2745 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
2747 <li
>2012-
10-
12
2748 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
2749 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
2750 skepsis.no blogg
</li
>
2752 <li
>2012-
10-
12
2753 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2755 <li
>2012-
10-
09
2756 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
2757 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
2759 <li
>2012-
10-
09
2760 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
2761 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
2763 <li
>2012-
10-
06
2764 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
2765 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
2767 <li
>2012-
10-
05
2768 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
2769 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2771 <li
>2012-
10-
05
2772 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
2773 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2775 <li
>2012-
10-
04
2776 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
2777 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2779 <li
>2012-
10-
04
2780 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
2781 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2783 <li
>2012-
10-
03
2784 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
2785 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2787 <li
>2012-
10-
01
2788 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
2789 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
2791 <li
>2012-
09-
29
2792 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
2793 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2795 <li
>2012-
09-
27
2796 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2798 <li
>2012-
09-
27
2799 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
2800 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
2802 <li
>2012-
09-
27
2803 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
2804 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
2806 <li
>2012-
09-
26
2807 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
2808 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
2810 <li
>2012-
09-
24
2811 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
2812 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
2814 <li
>2012-
09-
24
2815 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
2816 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
2818 <li
>2012-
09-
24
2819 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
2820 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
2822 <li
>2012-
09-
22
2823 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
2824 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
2826 <li
>2012-
09-
22
2827 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
2828 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2830 <li
>2012-
09-
21
2831 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2833 <li
>2012-
09-
17
2834 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
2835 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
2837 <li
>2012-
09-
11
2838 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
2839 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2841 <li
>2012-
09-
06
2842 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
2844 <li
>2012-
09-
03
2845 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
2846 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
2850 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2851 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
2852 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
2854 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
2855 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
2856 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
2857 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
2859 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2860 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
2861 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
2863 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2864 etter
2012-
10-
16.
</p
>
2869 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
2870 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
2871 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
2872 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
2873 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2874 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
2875 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2876 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
2878 <p
><blockquote
>
2879 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2880 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2881 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2882 </blockquote
></p
>
2884 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2885 opplever dette? I følge NRK måtte
2886 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
2887 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
2888 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2889 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2895 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
2896 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
2897 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
2898 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
2899 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2900 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2901 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2902 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
2903 referert i blant annet
2904 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
2905 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2906 valgkampstøtte.
</p
>
2908 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
2909 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
2911 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
2912 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
2913 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2914 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2915 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2916 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
2917 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2918 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
2919 forslaget selv...
</p
>
2921 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
2922 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
2923 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2924 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2925 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
2926 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2927 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2928 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2929 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
2930 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
2931 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
2932 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
2933 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
2936 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2937 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
2938 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2939 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2940 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
2941 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
2942 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2943 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2944 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
2945 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
2946 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2947 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
2948 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2949 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
2950 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2951 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2952 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
2954 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2955 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2956 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2957 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2958 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
2960 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2961 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
2966 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
2967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
2968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
2969 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
2970 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2971 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
2972 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
2973 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
2974 leserinnlegg på nett.
</p
>
2977 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
2978 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
2980 <p
>Ærede redaktør
</p
>
2982 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2983 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
2984 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
2985 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
2986 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
2987 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2988 billigere skolehverdag.
</p
>
2990 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2991 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2992 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2993 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
2994 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2995 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
2996 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2997 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2998 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
3000 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3001 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3002 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3003 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3004 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3005 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3006 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3007 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
3009 <p
>Vennlig hilsen
3010 <br
>Petter Reinholdtsen
3011 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
3013 <p
>Referanser:
</p
>
3017 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
3018 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
3024 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3025 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
3030 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
3031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
3032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
3033 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
3034 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
3035 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
3036 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3037 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3038 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
3039 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
3041 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3042 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3043 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3044 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
3045 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
3046 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3047 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3048 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
3050 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3051 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
3053 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3054 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
3055 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3056 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
3062 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
3063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
3064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
3065 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
3066 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3067 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3068 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3069 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
3070 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
3071 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3072 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3073 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
3074 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
3075 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
3076 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3077 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3078 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
3080 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
3081 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3082 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3083 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3084 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
3085 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3086 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
3088 <p
><blockquote
>
3089 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
3090 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3091 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3092 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
3093 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
3095 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3096 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
3097 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3098 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3099 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
3100 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3101 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3102 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3103 kontanter måtte godtas.
</p
>
3105 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
3106 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3108 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
3109 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
3111 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3112 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
3113 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3114 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
3116 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3117 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3118 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
3119 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
3120 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
3122 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
3125 <br
>Vennlig hilsen
3126 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3127 </blockquote
></p
>
3129 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3130 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3131 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3132 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3133 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3134 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
3135 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
3136 raskt første dag etter ferien.
</p
>
3138 <p
><blockquote
>
3139 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
3140 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3141 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3142 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3143 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3144 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3145 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3146 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
3148 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
3150 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3151 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3152 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3153 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3154 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3155 z-strimler og lignende.
</p
>
3157 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
3159 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
3161 <p
>Svenn Ole Wiik
3162 <br
>rådmann
</p
>
3163 </blockquote
></p
>
3165 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3166 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
3168 <p
><blockquote
>
3169 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
3170 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3171 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3172 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3173 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
3174 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3175 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3176 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3177 <br
> Ballangen?
</p
>
3179 <p
>[Svenn Ole Wiik]
3180 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
3182 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3185 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3186 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3187 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3188 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3189 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3190 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
3192 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
3194 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3195 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3196 spurte om.
</p
>
3198 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3199 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3200 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3201 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3202 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
3205 <br
>Vennlig hilsen
3206 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3207 </blockquote
></p
>
3209 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3210 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
3212 <p
><blockquote
>
3213 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
3214 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3215 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3216 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3217 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
3218 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3219 <br
> ballangen-helseetat.no
3220 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3221 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
3223 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
3225 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3226 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
3230 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3231 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3232 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
3234 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3235 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3236 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
3238 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3239 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3240 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
3243 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3244 purringen.
</p
>
3246 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3247 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3248 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3251 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3252 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3253 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3254 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3257 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
3259 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3260 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
3262 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
3265 <br
>Vennlig hilsen
3266 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3267 </blockquote
></p
>
3269 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3272 <p
><blockquote
>
3273 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
3274 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3275 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3276 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3277 hos legevakten i Ballangen
</p
>
3279 <p
>Hei!
</p
>
3281 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
3284 <br
>Ballangen kommune
3285 <br
>H. Pedersen
</p
>
3286 </blockquote
></p
>
3288 <p
><blockquote
>
3289 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
3290 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
3291 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3292 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3294 <p
>Hei
</p
>
3296 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
3297 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
3299 <p
>Med vennlig hilsen
3300 <br
>Svenn Ole Wiik
3301 </blockquote
></p
>
3303 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3304 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3305 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3306 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
3307 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
3308 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
3309 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3311 <p
><blockquote
>
3312 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
3313 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3314 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3315 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3316 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3317 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3318 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3319 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3320 hos legevakten i Ballangen
</p
>
3322 <p
>Hei
</p
>
3324 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
3327 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
3331 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
3332 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3333 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3334 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3335 imidlertid meget bra.
3336 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3337 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3338 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3339 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3340 forlanger å betale kontant).
3344 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
3346 <p
>Svenn Ole Wiik
3347 <br
>rådmann
</p
>
3348 </blockquote
></p
>
3350 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3351 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
3353 <p
><blockquote
>
3354 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
3355 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3356 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3357 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3358 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3359 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3360 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3361 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3362 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3364 <p
>[Svenn Ole Wiik]
3365 <br
>&gt; Hei
3367 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
3369 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
3371 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
3372 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3373 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3374 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3375 <br
>&gt; meget bra.
3377 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3378 opprinnelige henvendelse.
</p
>
3380 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3381 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3382 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3383 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3384 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
3386 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3387 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
3390 <br
>Vennlig hilsen
3391 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3392 </blockquote
></p
>
3394 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
3395 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3396 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
3397 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3398 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3399 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3400 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
3402 <p
><blockquote
>
3403 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
3404 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3405 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3406 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3408 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3409 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
3412 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3413 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3414 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3415 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3416 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3417 z-strimler og lignende.
3420 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3421 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3422 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
3424 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
3427 <br
>Vennlig hilsen
3428 <br
>Petter Reinholdtsen
3429 </blockquote
></p
>
3431 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3434 <p
><blockquote
>
3436 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
3437 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3438 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3439 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3441 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3442 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
3443 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3444 dokumentene?
</p
>
3446 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
3448 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
3449 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
3452 <br
>Vennlig hilsen
3453 <br
>Petter Reinholdtsen
3454 </blockquote
></p
>
3456 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3457 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
3459 <p
><blockquote
>
3460 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
3461 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3462 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3463 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3465 <p
>Hei!
</p
>
3467 <p
>Til orientering:
</p
>
3469 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
3472 <br
>Ballangen kommune
3473 <br
>H. Pedersen
</p
>
3474 </blockquote
></p
>
3476 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3477 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
3479 <p
><blockquote
>
3480 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
3481 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3482 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3483 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3485 <p
>[H. Pedersen]
3486 <br
>&gt; Hei!
3488 <br
>&gt; Til orientering:
3489 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
3491 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3492 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
3494 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3495 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
3496 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
3497 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
3500 <br
>Vennlig hilsen
3501 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3502 </blockquote
></p
>
3504 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3505 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
3507 <p
><blockquote
>
3508 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
3509 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3510 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3511 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3512 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3513 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
3515 <p
>Hei!
</p
>
3517 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
3520 <br
>H. Pedersen
3521 <br
>Ballangen kommune
</p
>
3522 </blockquote
></p
>
3524 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3525 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3526 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3527 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3528 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
3530 <p
><blockquote
>
3531 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
3532 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3533 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3534 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3535 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
3537 <p
>Hei.
</p
>
3539 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
3541 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3542 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
3544 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3545 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3546 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3547 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3548 videre nedprioritert.
</p
>
3550 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3551 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3552 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3553 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
3555 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3557 <p
>Lillian Sletteng
3558 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
3559 </blockquote
></p
>
3561 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3562 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
3564 <p
><blockquote
>
3565 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
3566 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3567 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3568 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3569 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3570 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
3572 <p
>[Lillian Sletteng]
3573 <br
>&gt; Hei.
3575 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3576 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3577 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3579 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3580 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3581 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3582 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3583 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
3585 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3586 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3587 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3588 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
3590 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
3591 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3592 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
3596 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3597 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
3598 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3599 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3600 skriftlig form.
</p
>
3602 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3607 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3608 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3609 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
3610 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3611 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
3612 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3615 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
3619 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3620 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
3624 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
3625 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
3626 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
3627 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3628 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3629 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3630 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
3633 <br
>Vennlig hilsen
3634 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3635 </blockquote
></p
>
3637 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3640 <p
><blockquote
>
3641 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
3642 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3643 <br
>To: pere (at) hungry.com
3644 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
3646 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
3647 svar på din henvendelse
</a
></p
>
3649 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3651 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
3653 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
3654 </blockquote
></p
>
3656 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3657 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
3658 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
3659 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3660 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3661 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3662 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
3664 <p
><blockquote
>
3665 <p
>Hei
</p
>
3667 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
3669 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3670 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
3672 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3673 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3676 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3677 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
3679 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3680 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
3682 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3683 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3686 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
3687 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3688 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
3690 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
3692 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
3694 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3696 <p
>Lillian Sletteng
3697 <br
>lærling kontorfag
</p
>
3699 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
3701 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
3703 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3704 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
3705 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3706 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3707 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3708 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3709 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3710 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3711 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3712 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3713 skal ikke slås sammen.
</p
>
3715 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3716 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
3718 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
3720 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
3721 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3722 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3723 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3724 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3725 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3727 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
3729 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3730 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
3731 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3732 ivaretar de økonomiske.
</p
>
3733 </blockquote
></p
>
3735 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
3736 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3737 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3738 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3739 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
3740 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
3741 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
3742 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3743 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
3745 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
3747 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3748 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
3749 var fortsatt oppslått samme
3750 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
3751 som tidligere.
</p
>
3753 <p
><blockquote
>
3754 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
3755 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3756 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3757 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
3759 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3760 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3761 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
3764 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
3765 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
3767 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
3770 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3771 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3772 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3773 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3774 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3775 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
3778 <br
>Vennlig hilsen
3779 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3780 </blockquote
></p
>
3782 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
3784 <p
><blockquote
>
3785 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
3786 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3787 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3788 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
3790 <p
>Hei!
</p
>
3792 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
3793 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
3798 </blockquote
></p
>
3800 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3801 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3802 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
3803 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3804 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3805 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3806 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3807 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
3809 <p
><blockquote
>
3810 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
3811 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3812 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3813 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3814 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3815 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3816 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3817 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3818 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3819 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3821 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3822 kommunens sak
11/
71.
</p
>
3824 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3825 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3826 alle innbyggere.
</p
>
3828 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
3829 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
3830 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
3831 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3832 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
3833 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3834 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
3835 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3836 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
3838 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3839 sier følgende:
</p
>
3840 <p
><blockquote
>
3841 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
3843 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3846 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
3847 kontanter brukes.
</p
>
3849 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
3850 </blockquote
></p
>
3852 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3853 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3854 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3855 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
3856 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3857 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
3859 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3864 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3865 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
3867 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3868 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3869 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
3870 likhetsprinsippet?
</li
>
3872 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3873 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3874 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3875 ettermiddagen?
</li
>
3877 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3880 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3881 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
3882 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
3883 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
3887 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
3889 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3890 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3891 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3892 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
3895 <br
>Vennlig hilsen
3896 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3897 </blockquote
></p
>
3899 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3900 følge opp med en ny epost.
</p
>
3902 <p
><blockquote
>
3903 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
3904 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3905 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3906 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3907 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3908 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3909 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3910 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3911 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3912 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3914 <p
>[Petter Reinholdtsen]
3915 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
3917 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
3918 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
3921 <br
>Vennlig hilsen
3922 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3923 </blockquote
></p
>
3925 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3926 på mine spørsmål.
</p
>
3928 <p
><blockquote
>
3929 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
3930 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
3931 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3932 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3933 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3935 <p
>Hei
</p
>
3937 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3938 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3941 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3944 <p
>Med vennlig hilsen
3945 <br
>Anne Lundberg
</p
>
3946 </blockquote
></p
>
3948 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3949 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
3951 <p
><blockquote
>
3952 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
3953 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3954 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
3955 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3956 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3957 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3958 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3959 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3960 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3961 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3962 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3964 <p
>[Anne Lundberg]
3965 <br
>&gt; Hei
3967 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3968 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3969 <br
>&gt; kan.
3971 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3972 <br
>&gt; fra oss.
3974 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
3975 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
3977 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
3978 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
3980 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
3981 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
3983 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3984 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
3986 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3987 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3988 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3989 postjournal.
</p
>
3992 <br
>Vennlig hilsen
3993 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
3994 </blockquote
></p
>
3997 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
3999 <p
><blockquote
>
4000 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
4001 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4002 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4003 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4004 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
4005 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4006 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4007 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4008 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
4009 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
4010 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4011 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
4013 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4014 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
4015 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
4016 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4018 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
4020 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
4022 <p
>Anne-Rita Nicklasson
4023 <br
>Ordfører
</p
>
4024 </blockquote
></p
>
4026 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4027 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
4032 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
4033 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
4034 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
4035 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
4036 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4037 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
4038 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
4039 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4040 har endret seg siden da.
</p
>
4042 <p
>Alle kan delta.
4043 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
4044 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
4049 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
4050 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
4051 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
4052 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
4053 <description><p
>Et av grunnlagene for
4054 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
4055 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4056 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4057 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
4058 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4059 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4060 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4062 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
4063 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4064 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4065 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4066 henvendelsen.
</p
>
4068 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4069 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
4070 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4074 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
4075 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
4076 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
4077 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
4078 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
4081 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
4082 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4083 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4084 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4090 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
4091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
4092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
4093 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
4094 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4095 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
4096 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
4097 det vi sendte ut:
</p
>
4099 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
4101 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4102 synonymordliste
</strong
></p
>
4104 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4105 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4106 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
4108 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4109 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4110 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4111 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4112 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4113 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4114 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
4116 <p
><blockquote
>
4117 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4118 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4119 Petter Reinholdtsen.
4120 </blockquote
></p
>
4122 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4123 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4124 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4125 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
4127 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4128 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4129 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4132 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4133 fra prosjektsidene på
4134 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
4135 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
4137 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4138 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4139 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4140 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4141 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4142 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
4144 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4145 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4146 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4147 også svært velkomne.
</p
>
4149 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
4151 <p
><blockquote
>
4152 Axel Bojer, prosjektdeltager
4153 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4154 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
4155 </blockquote
></p
>
4157 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
4161 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4162 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
4163 <li
>Samiske korrekturverktøy:
4164 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
4165 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4166 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
4167 <li
>Last ned ordlistene:
4168 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
4169 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
4172 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
4174 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
4178 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
4179 release often enough to justify three digits.
</li
>
4180 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4181 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
4182 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4183 control where to install these.
</li
>
4184 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4185 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
4186 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
4187 updated script.
</li
>
4188 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
4189 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4190 allowing words like e-post.
</li
>
4191 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
4192 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
4198 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
4199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
4200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
4201 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
4202 <description><p
>Som jeg
4203 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
4204 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4205 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4206 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4207 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
4209 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
4210 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
4211 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
4212 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
4213 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4219 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
4220 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
4221 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
4222 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4223 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4224 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4225 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4226 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
4227 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
4228 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4229 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4230 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
4231 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
4235 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
4236 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
4237 2012-
09-
21</li
>
4239 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
4240 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4241 2012-
09-
22, basert på
4242 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
4244 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
4245 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4246 2012-
09-
22.
</li
>
4250 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4251 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
4256 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
4257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
4258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
4259 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
4260 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4261 Cabinet Office i England ved navn
4262 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
4263 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4264 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4265 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4266 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
4267 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4268 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4269 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
4270 fra starten av rapporten:
</p
>
4273 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4274 wheather a policy is working. They are now used extensively in
4275 international development, medicine, and business to identify which
4276 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
4277 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
4279 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4280 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
4283 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
4284 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4285 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
4286 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4287 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
4292 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
4293 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
4294 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
4295 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
4296 <description><p
>Veldig morsomt å se at
4297 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
4298 Akershus
</a
> bruker kart fra
4299 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
4300 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
4301 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
4302 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
4303 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
4304 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4305 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4308 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4309 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4310 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4311 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
4316 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
4317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
4318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
4319 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4320 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4322 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
4323 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
4324 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4325 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4326 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
4327 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4328 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4329 kan ha valg over Internet.
</p
>
4331 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4332 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
4333 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
4334 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4335 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4336 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
4338 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4339 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
4340 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
4343 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4344 stemmegivning
</strong
></p
>
4346 <p
>Petter Reinholdtsen
4347 <br
>Leder i foreningen NUUG
4348 <br
>2006-
09-
30</p
>
4350 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4351 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4352 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4353 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4354 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
4356 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4357 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4358 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
4359 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
4360 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
4364 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4365 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4366 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4367 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4368 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4369 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4370 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4371 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
4373 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4374 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4377 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4378 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4379 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4380 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4381 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4384 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4385 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
4389 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4390 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
4392 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4393 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4394 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4395 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4396 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4397 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4398 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4399 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4400 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4401 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4402 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4403 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4404 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4405 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4406 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4407 kontrolleres på nytt.
</p
>
4409 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4410 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4411 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4412 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4413 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4414 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4415 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4416 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4417 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4418 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4419 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4420 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4421 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4422 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4423 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4424 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4425 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4426 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4427 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
4428 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4429 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4430 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4432 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
4434 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4435 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4436 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4437 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4438 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4439 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4440 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4441 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4442 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4443 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4444 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4445 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
4447 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4448 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4449 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4450 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4451 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
4453 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
4455 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4456 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4457 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4458 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4459 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4460 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4461 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4462 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
4463 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4466 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4467 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4468 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4469 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4470 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4471 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4472 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4473 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4474 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4475 problemene.
</p
>
4477 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
4479 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4480 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4481 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4482 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4483 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4484 fri programvare.
</p
>
4486 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4487 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4488 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4489 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4490 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4491 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4492 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4493 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4494 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4495 et fri programvaresystem.
</p
>
4497 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4498 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4499 bør vurderes nøye.
</p
>
4501 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4502 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
4503 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4504 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4505 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4506 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4507 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4508 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4509 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4510 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4511 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4512 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4513 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4514 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4515 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4517 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4518 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4519 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4520 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4521 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4522 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
4524 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4525 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4526 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4527 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
4529 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4530 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4531 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4532 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4533 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4534 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4535 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4536 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4537 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4538 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4539 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4540 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4541 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4542 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
4544 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
4548 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
4549 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
4550 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
4551 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
4553 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4555 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
4557 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
4558 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
4560 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4561 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
4563 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4564 elektroniske valgsystemer må være
4565 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
4567 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4568 elektronisk stemmegivingssystem
4569 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
4571 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4572 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
4574 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4575 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4576 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4577 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
4579 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4580 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
4582 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4583 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
4584 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
4585 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
4587 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4588 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4589 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
4591 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
4592 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
4594 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
4595 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
4600 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4601 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
4602 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
4603 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
4604 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
4605 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
4610 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
4611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
4612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
4613 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4614 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4616 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
4617 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
4618 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
4619 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
4620 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4621 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
4623 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4624 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4625 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4626 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
4627 har laget og publisert
4628 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
4629 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4632 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4633 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4634 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
4635 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
4636 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
4637 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
4638 haster med å få gjort.
</p
>
4640 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4641 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
4642 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
4643 andre til å signere er det
4644 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
4645 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4646 bare å sette igang!
</p
>
4651 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
4652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
4653 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
4654 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
4655 <description><p
>I dag fyller
4656 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
4657 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
4658 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
4663 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
4664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
4665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
4666 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4667 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
4668 et flott oppslag om bruken av
4669 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
4670 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
4671 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
4672 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4673 vært vellykket.
</p
>
4675 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
4676 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
4677 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4678 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
4681 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4682 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4686 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4687 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
4688 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
4692 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4693 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4694 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4695 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4700 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
4703 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4704 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
4705 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
4706 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
4709 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4710 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
4711 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4712 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
4713 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
4715 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
4717 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4718 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
4719 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
4720 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
4725 <title>OOXML og standardisering
</title>
4726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
4727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
4728 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
4729 <description><p
>DIFI har
4730 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
4731 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4732 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4733 OOXML. I den anledning minnes jeg
4734 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
4735 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
4736 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4737 frie og åpne standarder.
</p
>
4739 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4740 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4741 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4742 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
4743 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4744 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4745 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4746 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
4748 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4749 kommentaren er oppdatert) i følge
4750 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
4751 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4752 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4753 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4755 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
4756 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
4757 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
4758 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
4759 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4760 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4761 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4762 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4763 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
4768 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
4769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
4770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
4771 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4772 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4773 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4774 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4775 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
4777 <p
><blockquote
>
4778 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
4779 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4780 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
4781 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
4783 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
4784 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4785 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
4786 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
4788 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
4789 (og debian-edu-announce) og
4790 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
4791 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
4793 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
4794 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
4796 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
4797 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
4799 <p
>Jeg antar du har funnet
4800 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
4801 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
4802 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
4803 Skolelinux
</a
>.
</p
>
4805 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4806 å finne...
</p
>
4807 </blockquote
></p
>
4808 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
4813 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
4814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
4815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
4816 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4817 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4818 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
4819 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
4820 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4821 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
4822 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
4823 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
4824 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
4825 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
4826 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4827 oversettelse.
</p
>
4829 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4830 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
4831 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
4832 "fri bar
"».
</p
>
4834 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
4836 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4837 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4838 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
4839 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
4844 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
4845 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
4846 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
4847 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
4848 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
4849 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4850 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4851 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4852 representanter fikk en norsk utgave av boken
4853 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
4854 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
4855 prioritere utvikling i
4856 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
4857 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
4858 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4859 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4860 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4861 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4862 i debatten.
</p
>
4864 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4865 trykking med en av de mange
4866 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
4867 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4868 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4869 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4870 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
4871 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
4873 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
4874 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4875 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4876 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
4877 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
4879 <p
>Jeg har satt opp
4880 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
4881 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4882 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4883 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4884 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
4885 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4886 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
4887 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4888 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
4889 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4890 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
4891 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4892 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4893 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4894 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4895 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
4897 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
4898 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4899 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
4900 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4901 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
4902 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
4903 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4904 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
4905 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
4906 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
4908 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
4909 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4910 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
4915 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
4916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
4917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
4918 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4919 <description><p
>I føljetongen om H
.264
4920 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
4921 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4922 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
4923 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4924 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
4926 <p
><blockquote
>
4927 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
4928 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4929 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4930 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4931 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4933 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4935 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4936 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
4938 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4939 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4940 the License is provided as a convenience and for informational
4941 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4942 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
4944 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4945 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
4946 is very easy to search.
</p
>
4948 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4949 assistance, please let me know.
</p
>
4951 <p
>Kind regards,
</p
>
4953 <p
>Sidney A. Wolf
4954 <br
>Manager, Global Licensing
4955 <br
>MPEG LA
</p
>
4956 </blockquote
></p
>
4958 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4959 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4960 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
4961 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4962 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
4964 <p
><blockquote
>
4965 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
4966 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4967 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4968 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4969 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4971 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
4973 <p
>[Sidney Wolf]
4974 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4975 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4976 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4977 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4978 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
4980 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4981 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4982 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
4983 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
4984 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
4985 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4986 others to read?
</p
>
4988 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4989 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4990 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
4992 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4993 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
4994 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4995 Norwegian ones on that list.
</p
>
4997 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4998 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
5000 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
5003 <br
>Happy hacking
5004 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5005 </blockquote
></p
>
5007 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5008 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
5009 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5011 <p
><blockquote
>
5012 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
5013 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
5014 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5015 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
5016 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5018 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
5020 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
5022 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5023 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5024 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5025 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5026 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5027 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5028 their further reference.
</p
>
5030 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5031 standing on our website according to each program. Due to the large
5032 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5033 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
5034 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
5036 <p
>Kind regards,
</p
>
5038 <p
>Sidney A. Wolf
5039 <br
>Manager, Global Licensing
5040 <br
>MPEG LA
</p
>
5041 </blockquote
></p
>
5043 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5044 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5045 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5046 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
5047 og lokalisere en kopi fra
2007 av
5048 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
5049 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
5050 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5051 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
5053 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5056 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5057 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
5058 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
5059 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
5060 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
5065 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
5066 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
5067 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
5068 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
5069 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5070 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
5071 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
5072 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
5073 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
5074 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
5075 Postjournal
</a
>.
5076 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
5077 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
5078 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
5080 <table border=
"1">
5081 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
5082 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
5083 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
5084 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
5085 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
5086 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
5087 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
5088 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
5089 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
5090 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
5091 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
5094 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5095 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5096 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
5097 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5098 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
5100 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
5102 <p
><blockquote
>
5103 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5104 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
5106 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5107 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5108 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5109 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
5113 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5114 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
5116 <p
>Hei
</p
>
5118 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5119 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5120 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5121 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
5122 </blockquote
></p
>
5124 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
5125 <p
><blockquote
>
5126 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5127 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
5129 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5130 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5131 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5132 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
5133 leveringfrekvens?
</p
>
5136 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5137 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
5139 <p
>Hei!
</p
>
5141 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
5142 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
5143 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5144 leveringsfrekvens.
</p
>
5145 </blockquote
></p
>
5147 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
5148 <p
><blockquote
>
5149 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5150 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
5152 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5153 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5154 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
5155 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5156 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
5160 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5161 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
5163 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
5164 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5165 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5166 gikk tapt.
</p
>
5168 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
5171 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5172 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
5174 <p
>Hei!
</p
>
5176 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5177 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5178 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
5179 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5180 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5181 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5182 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5183 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
5184 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5185 plass de manglende journalene.
</p
>
5187 </blockquote
></p
>
5190 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
5191 <p
><blockquote
>
5192 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5193 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
5195 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
5196 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5197 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
5198 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
5199 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
5203 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5204 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
5206 <p
>Hei,
</p
>
5208 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
5209 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
5210 </blockquote
></p
>
5212 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
5213 <p
><blockquote
>
5214 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
5215 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
5218 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
5219 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5220 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5221 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
5222 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
5223 leveringfrekvens?
</p
>
5227 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
5228 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
5230 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
5232 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
5234 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5235 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5236 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
5238 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5239 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5240 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5241 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5242 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
5244 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
5245 </blockquote
></p
>
5247 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5248 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5249 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5250 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
5255 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
5256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
5257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
5258 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
5259 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5260 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
5261 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
5263 <p
><blockquote
>
5264 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
5265 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
5266 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5267 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
5268 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5269 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
5271 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
5272 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5273 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
5275 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5276 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
5277 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5278 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5279 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5280 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5281 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5282 konsesjonen.
</p
>
5284 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5285 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5286 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5287 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
5289 <p
>Mvh
</p
>
5291 <p
>Arve Lindboe
</p
>
5294 <br
>Medietilsynet
</p
>
5295 </blockquote
></p
>
5297 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5298 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
5303 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
5304 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
5305 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
5306 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
5307 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5308 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5309 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5310 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
5311 forteller historien:
</p
>
5315 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
5316 sjokoladepåstander
</a
></li
>
5318 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
5319 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
5321 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5322 det helse i hver bit?
</a
></li
>
5324 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
5325 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
5327 </ul
></p
>
5329 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5330 Streisand-effekten
</p
>
5335 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
5336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
5337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
5338 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
5339 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5340 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5341 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
5342 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
5343 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
5345 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
5347 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
5348 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5349 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5352 <table border=
"1">
5353 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
5354 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
5355 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
5356 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
5359 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5360 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5361 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
5362 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
5363 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5364 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5365 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5366 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
5368 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5369 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5370 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
5371 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
5372 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5373 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5374 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5375 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5376 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5377 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5378 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
5383 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
5384 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
5385 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
5386 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
5387 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
5388 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
5389 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5390 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
5391 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5392 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5394 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
5395 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
5396 som er basert på Silverlight.
</p
>
5398 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5399 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5400 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5401 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5402 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5403 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5404 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
5405 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5406 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
5409 <p
><blockquote
>
5411 <p
>From: Petter Reinholdtsen
5412 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5413 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5414 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
5415 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
5417 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5418 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5419 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5420 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5421 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
5424 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
5426 <p
><blockquote
>
5427 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5428 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5429 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5430 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5431 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5432 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5433 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5434 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5435 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5436 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5437 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5438 vil gjelde fram til midten av
2010.
5439 </blockquote
></p
>
5441 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
5442 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
5443 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5444 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
5445 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
5448 <br
>Vennlig hilsen
5449 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5450 </blockquote
></p
>
5452 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5453 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
5455 <p
><blockquote
>
5456 <p
>From: post (at) rikstv.no
5457 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5458 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5459 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
5461 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
5463 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5464 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
5465 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5466 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
5468 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5469 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5470 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
5471 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
5473 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5474 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
5476 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
5478 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
5480 <p
>Med vennlig hilsen
5481 <br
>Thomas Eikeland
5483 <br
>Kundeservice
5484 <br
>Telefonnummer:
09595
5485 <br
>www.rikstv.no
</p
>
5486 </blockquote
></p
>
5488 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5489 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
5491 <p
><blockquote
>
5492 <p
>From: Petter Reinholdtsen
5493 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5494 <br
>To: post (at) rikstv.no
5495 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
5497 <p
>[Thomas Eikeland]
5498 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
5500 <p
>Takk for svaret.
</p
>
5502 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5503 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
5504 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5505 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
5506 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
5508 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5509 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
5513 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5514 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5515 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
5519 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5520 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5521 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
5522 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5524 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5525 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
5527 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5528 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5529 etter
2010.
</p
>
5532 <br
>Vennlig hilsen
5533 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5534 </blockquote
></p
>
5536 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
5538 <p
><blockquote
>
5539 <p
>From: Arthur Garnes
5540 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5541 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5542 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
5544 <p
>Hei,
</p
>
5546 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
5547 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
5549 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5550 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5551 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5552 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5553 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5554 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5555 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5556 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5557 kostnadene.
</p
>
5559 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5562 <p
>Med vennlig hilsen
5563 <br
>Arthur Garnes
5564 <br
>Product Manager
</p
>
5566 <p
>Mobil: +
47 98234224
5567 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
5569 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
5570 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
5572 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
5574 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5575 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
5576 it contains is confidential and intended only for the right
5577 addressee.
</p
>
5578 </blockquote
></p
>
5580 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5586 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
5587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
5588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
5589 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
5590 <description><p
>Tidligere leder av
5591 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
5592 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
5594 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
5595 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5596 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5597 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
5598 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
5599 noen måneder etter at
5600 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
5601 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
5603 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5605 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
5606 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5607 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5608 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
5609 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5610 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
5612 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5614 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
5615 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
5616 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
5617 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5618 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5619 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
5620 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5621 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
5622 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
5623 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5624 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
5625 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5626 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5627 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5628 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5631 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5633 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5634 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5635 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5636 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5637 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5638 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5639 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
5640 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5641 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5642 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
5644 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5646 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5647 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5648 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5649 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
5651 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5653 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5654 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5655 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5656 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5657 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
5658 flere år finansiert et prosjekt som heter
5659 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
5660 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
5661 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
5663 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5664 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5666 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
5667 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5668 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
5669 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
5670 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5671 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5672 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5673 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
5678 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
5679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
5680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
5681 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
5682 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5683 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
5684 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
5685 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
5686 for hele teksten.
</p
>
5688 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
5690 <p
><blockquote
>
5691 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
5693 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
5694 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
5695 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5696 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5697 hele offentlig sektor i
5698 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
5699 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
5700 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5701 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5702 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5703 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
5705 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
5706 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5707 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5708 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
5709 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
5710 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5711 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5712 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5713 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5714 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5715 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5716 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5717 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5720 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
5721 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
5723 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5724 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5725 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5726 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5727 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5728 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5729 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5730 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5731 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
5732 </blockquote
></p
>
5734 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5735 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5736 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
5737 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
5739 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
5741 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
5742 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
5748 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
5749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
5750 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
5751 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
5752 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
5753 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
5755 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
5756 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
5757 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
5759 <p
><blockquote
>
5761 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
5762 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
5763 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
5764 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
5765 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
5767 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5768 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5769 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
5770 vår avtale med Smartcom.
</p
>
5772 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
5774 <p
>Mette Haga Nielsen
5775 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
5777 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
5779 <p
>Informasjonsforvaltning
5781 <p
>Mobil
93 09 83 51
5782 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
5783 </blockquote
></p
>
5785 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5786 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
5787 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5788 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5789 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
5791 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5792 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5793 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5794 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5795 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
5800 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
5801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
5802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
5803 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
5804 <description><p
>Etter at NRK
5805 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
5806 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
5807 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
5808 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
5809 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5810 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5811 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
5812 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5813 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5814 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5815 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5816 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
5817 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
5818 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5819 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5820 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5821 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
5822 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5823 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
5825 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
5826 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5829 <p
><blockquote
>
5830 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
5831 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5832 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
5833 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5835 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5838 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
5839 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
5840 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
5841 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
5843 <p
>The postal address is
</p
>
5845 <p
><blockquote
>
5847 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
5850 </blockquote
></p
>
5852 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
5854 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5855 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
5858 <br
>Happy hacking
5859 <br
>Petter Reinholdtsen
5860 </blockquote
></p
>
5862 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
5864 <p
><blockquote
>
5865 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
5866 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
5867 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
5868 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
5869 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5871 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
5873 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5874 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
5876 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
5877 technology in your message below, as this technology is commonly used
5878 in the transmission of video content. In that case, please allow me
5879 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5882 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
5883 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
5884 party offering such end products and video to End Users concludes the
5885 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5886 associated with the end products/video they offer.
</p
>
5888 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5889 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
5890 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5891 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5892 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5893 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5894 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
5896 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5897 License for your review. You should receive the License document
5898 within the next few days.
</p
>
5900 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5901 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
5902 portion of our website. For example, you may find our list of
5903 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5905 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
5907 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
5908 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5909 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
5912 <p
>Best regards,
</p
>
5914 <p
>Ryan
</p
>
5916 <p
>Ryan M. Rodriguez
5917 <br
>Licensing Associate
5919 <br
>5425 Wisconsin Avenue
5921 <br
>Chevy Chase, MD
20815
5923 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
5924 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
5925 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
5927 </blockquote
></p
>
5929 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5930 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5931 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
5933 <p
><blockquote
>
5935 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
5936 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5937 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
5938 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
5939 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5941 <p
>[Ryan Rodriguez]
5942 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
5944 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
5946 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5947 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
5948 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
5950 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
5951 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5952 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
5953 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5954 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
5956 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5957 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
5958 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
5959 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5960 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
5962 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
5965 <br
>Happy hacking
5966 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5967 </blockquote
></p
>
5969 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5970 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5971 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
5972 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5973 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5974 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5975 min epost tidsnok.
</p
>
5977 <p
><blockquote
>
5979 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
5980 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
5981 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5982 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5984 <p
>Thank you for your message.
</p
>
5986 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
5987 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
5988 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5989 mpegla.com)
</p
>
5991 <p
>Best regards,
</p
>
5993 <p
>Ryan
</p
>
5995 <p
>Ryan M. Rodriguez
5996 <br
>Licensing Associate
5997 <br
>MPEG LA
</p
>
5999 </blockquote
></p
>
6001 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6002 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6003 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
6008 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
6009 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
6010 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
6011 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
6012 <description><p
>Den norske
6013 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
6014 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6015 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6016 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
6017 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6018 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6019 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6020 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6021 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6022 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6023 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
6024 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6025 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6026 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6027 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6028 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
6029 forespørsel.
</p
>
6031 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6032 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6033 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
6034 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6035 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
6036 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6037 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6038 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
6039 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
6040 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6041 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
6042 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
6043 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
6044 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6045 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6046 stor grad ikke skjer.
</p
>
6048 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
6049 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6050 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6051 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6052 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
6053 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6054 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
6055 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6056 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
6057 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6058 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6059 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
6060 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6061 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6062 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
6063 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6064 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
6065 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6066 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
6068 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6069 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6070 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6071 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
6072 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6073 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
6074 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6075 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
6077 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6078 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6079 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6080 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6081 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6082 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6083 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
6084 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
6085 trengs det programører. :)
</p
>
6087 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6088 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6089 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
6090 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6091 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
6096 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
6097 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
6098 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
6099 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
6100 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6101 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
6102 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6103 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
6104 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
6106 <p
><blockquote
>
6108 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
6109 avtaler
</strong
></p
>
6111 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
6112 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6113 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6116 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6117 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6118 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6119 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6120 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6121 står følgende:
</p
>
6123 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6124 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6125 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
6126 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6127 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6128 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6129 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
6131 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6132 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
6134 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6135 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6136 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6137 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
6139 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
6141 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
6142 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6143 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
6144 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6145 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6146 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6147 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6148 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6149 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
6150 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
6152 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6153 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6154 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6155 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6156 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
6157 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6158 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6159 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6160 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
6162 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6163 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6164 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6165 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
6167 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6168 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6169 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
6170 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6171 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
6173 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6174 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6175 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6176 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6177 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6178 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
6181 <br
>Dokumentarkivet i NRK
6182 <br
>v/ Elin Brandsrud
6183 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
6184 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
6185 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
6187 </blockquote
></p
>
6190 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
6191 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6192 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6193 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
6194 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
6195 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
6196 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6197 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
6199 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
6200 sendte meg til postjournalen for
6201 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
6203 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
6204 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6205 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
6206 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
6207 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
6208 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
6209 Sourcing Service, også omtalt på
6210 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
6211 Tenders
</a
> og
6212 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
6213 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6214 forespørsel.
</p
>
6216 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6218 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
6219 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
6221 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
6222 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6223 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
6224 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
6225 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
6230 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
6231 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
6232 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
6233 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
6234 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6235 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6236 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6237 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6239 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
6241 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
6242 Utenriks
</a
> (
11. juni),
6243 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
6244 Reise
</a
> (
22. juni),
6245 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
6247 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
6248 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6249 en kopi av den Østeriske
6250 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
6251 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
6252 Hong Kong (i følge VG). Til og med
6253 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
6254 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6255 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
6256 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
6258 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6259 Norges del er hus i en by beskyttet i
6260 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
6261 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
6262 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6263 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
6264 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
6265 åndsverkloven.
</p
>
6267 <p
>Hallstatt står på
6268 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
6269 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
6270 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6271 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6272 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6278 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
6279 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
6280 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
6281 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
6282 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6283 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
6284 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
6285 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
6286 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
6287 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6288 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6289 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6290 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6291 nødvendig, så har store aktører som
6292 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
6293 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
6294 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6295 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6296 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6297 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6298 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6299 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
6300 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
6302 <p
><blockquote
>
6304 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
6305 <br
>From: Petter Reinholdtsen
6306 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
6307 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
6309 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6310 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
6311 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6312 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
6314 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6315 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6316 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
6317 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
6318 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6319 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
6320 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
6322 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
6323 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
6324 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
6326 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
6327 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
6330 <p
><blockquote
>
6332 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6333 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6334 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6335 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6336 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6337 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6338 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6339 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6340 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6341 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6342 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
6344 </blockquote
></p
>
6346 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
6347 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
6349 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6350 følgende klausul i følge
&lt;URL:
6351 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
6354 <p
><blockquote
>
6356 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6357 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6358 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6359 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6360 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6361 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
6362 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6363 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6364 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6365 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6366 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
6367 </blockquote
></p
>
6369 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6370 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6371 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6372 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
6374 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6375 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6376 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
6377 </blockquote
></p
>
6379 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
6385 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
6386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
6387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
6388 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6389 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6390 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
6391 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
6392 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
6393 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
6394 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
6395 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6396 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
6397 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
6398 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
6399 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
6400 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
6401 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
6402 artikkel om at selgerne av
6403 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
6404 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
6405 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
6406 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
6408 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6409 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6410 referanser om temaet, fant jeg et
6411 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
6412 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
6413 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
6414 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
6415 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6416 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
6417 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6418 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6419 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6420 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6421 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6422 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6423 Norge ekskluderes.
</p
>
6425 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6426 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6427 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
6428 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6429 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
6434 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
6435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
6436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
6437 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
6438 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
6439 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
6440 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
6441 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
6442 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
6444 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
6445 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
6446 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
6447 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6448 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
6449 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6450 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6451 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
6453 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6454 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6455 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
6456 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
6458 <p
><blockquote
>
6460 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
6462 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6463 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6464 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6465 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6466 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
6468 </blockquote
></p
>
6470 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6471 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6472 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
6473 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6474 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
6475 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6476 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
6481 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
6482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
6483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
6484 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6485 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6486 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6487 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6488 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6489 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
6490 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6493 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6494 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
6495 opp
</a
> ved hjelp av
6496 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
6497 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
6498 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
6500 <p
><table border=
"1">
6501 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
6502 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
6503 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
6504 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
6505 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
6506 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
6507 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
6508 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
6509 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
6510 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
6511 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
6512 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
6513 </table
></p
>
6515 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6516 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
6517 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6518 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6519 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
6520 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
6522 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
6523 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
6525 <p
><table border=
"1">
6527 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
6528 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
6529 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
6530 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6531 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6532 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6533 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6534 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6535 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
6536 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6537 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6538 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6539 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6540 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6541 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6543 </table
></p
>
6545 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6546 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6547 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6548 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
6550 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6551 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6552 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6553 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
6558 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
6559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
6560 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
6561 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
6562 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
6563 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
6564 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6565 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6566 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
6567 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
6569 <p
><blockquote
>
6571 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6572 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
6574 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6575 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6576 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6577 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6578 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
6579 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
6580 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6581 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6582 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
6583 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6584 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6585 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6586 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6587 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6588 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6589 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
6590 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6591 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6592 forvaltningslovens krav.
</p
>
6594 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6595 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
6596 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
6597 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6598 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
6600 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
6602 </blockquote
></p
>
6604 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6605 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
6610 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
6611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
6612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
6613 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
6614 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6615 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
6616 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6617 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
6618 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
6619 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
6620 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
6622 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6623 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6624 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6625 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
6626 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
6627 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6628 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6631 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6632 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
6633 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6634 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6635 informasjon på som åpne data. Jeg har
6636 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
6637 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
6639 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6640 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6641 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6642 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
6643 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6644 med får en kopi.
</p
>
6649 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
6650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
6651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
6652 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
6653 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
6654 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6655 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6656 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6657 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6658 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6663 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
6665 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6666 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
6667 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6668 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
6669 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
6670 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6671 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
6672 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
6673 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6674 området
10-
35, og jeg har startet på
6675 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
6676 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
6678 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
6680 <dd
>I fjor lanserte
6681 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
6682 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
6683 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6684 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
6685 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6686 kan hentes ut ved hjelp av et
6687 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
6688 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
6689 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
6690 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
6694 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
6696 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
6697 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6698 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
6699 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6700 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
6701 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
6703 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
6705 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
6706 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
6707 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
6708 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
6713 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6714 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6715 inn driftstoffpriser hver måned og
6716 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
6717 PDF-format
</a
>.
</p
>
6719 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6720 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6721 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6722 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6723 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6724 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6725 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
6726 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6727 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6728 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6729 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6730 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
6735 <th
>Tjeneste
</th
>
6736 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
6737 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
6738 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
6739 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
6740 <th
>Publisert alle priser
</th
>
6741 <th
>Publisert database
</th
>
6742 <th
>Lands-dekkende
</th
>
6746 <td
>Dinside
</td
>
6747 <td
>(ja)
</td
>
6748 <td
>nei
</td
>
6749 <td
>nei
</td
>
6750 <td
>nei
</td
>
6751 <td
>ja
</td
>
6752 <td
>(ja)
</td
>
6753 <td
>ja
</td
>
6757 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
6758 <td
>nei
</td
>
6759 <td
>ja
</td
>
6760 <td
>(ja)
</td
>
6761 <td
>(ja)
</td
>
6762 <td
>nei
</td
>
6763 <td
>nei
</td
>
6764 <td
>ja
</td
>
6768 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
6769 <td
>ja
</td
>
6770 <td
>ja
</td
>
6771 <td
>nei
</td
>
6772 <td
>nei
</td
>
6773 <td
>nei
</td
>
6774 <td
>nei
</td
>
6775 <td
>ja
</td
>
6779 <td
>bensinpris.net
</td
>
6780 <td
>ja
</td
>
6781 <td
>nei
</td
>
6782 <td
>nei
</td
>
6783 <td
>nei
</td
>
6784 <td
>nei
</td
>
6785 <td
>nei
</td
>
6786 <td
>nei
</td
>
6791 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6792 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6793 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6794 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6795 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
6796 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6797 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
6799 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6800 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6801 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6802 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
6807 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
6808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
6809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
6810 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
6811 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6812 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
6813 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6814 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6815 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6816 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6817 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6818 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6819 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
6820 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
6821 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
6822 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6823 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6824 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6826 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
6827 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
6828 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6829 bensinprisene i Norge
6830 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
6831 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6832 bensinstasjoner.
</p
>
6834 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6835 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6836 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6837 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6838 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6839 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
6840 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6841 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6842 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
6847 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
6848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
6849 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
6850 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
6851 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
6852 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
6853 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
6854 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6855 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6856 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6857 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
6858 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6859 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6860 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6861 API-dokumentasjon.
</p
>
6863 <p
>Utrolig nok er det i følge
6864 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
6865 Næringsliv
</a
> og
6866 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
6867 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6868 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6869 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
6870 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6871 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
6872 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
6873 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6874 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
6876 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6877 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6878 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
6879 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6880 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6881 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6882 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
6884 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
6886 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
6888 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6889 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6890 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
6891 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
6892 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6893 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
6894 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
6895 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
6896 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
6898 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
6900 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
6902 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
6903 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6904 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6905 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
6906 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6907 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
6909 <p
><pre
>
6910 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
6911 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
6912 &lt;STASJON
&gt;
6913 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
6914 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
6915 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
6916 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
6917 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
6918 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
6919 &lt;/STASJON
&gt;
6920 &lt;STASJON
&gt;
6921 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
6922 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
6923 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
6924 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
6925 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
6926 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
6927 &lt;/STASJON
&gt;
6929 &lt;STASJON
&gt;
6930 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
6931 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
6932 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
6933 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
6934 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
6935 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
6936 &lt;/STASJON
&gt;
6937 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
6938 </pre
></p
>
6940 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
6942 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
6944 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
6945 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6946 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6947 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6948 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
6949 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
6950 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
6951 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
6953 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
6955 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
6957 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6958 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
6959 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
6960 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
6961 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6962 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
6964 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6965 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6966 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
6968 <p
><table
>
6969 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
6970 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
6971 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
6972 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
6973 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
6974 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
6975 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
6976 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
6977 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
6978 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
6979 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
6980 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
6981 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
6982 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
6983 </table
></p
>
6985 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6986 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
6989 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
6991 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
6993 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6994 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
6995 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
6996 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
6998 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
7000 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
7002 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7003 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7004 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
7005 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
7006 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
7011 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
7012 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
7013 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
7014 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
7015 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7016 standardkatalog v3.1 blitt
7017 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
7018 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
7019 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
7020 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7022 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
7023 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
7024 med sin blinde kone blant annet
7025 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
7026 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
7028 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
7029 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7032 <p
><blockquote
>
7033 <p
>Bruk av fri programvare
7035 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
7036 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
7037 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7038 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7039 universelt utformet.
"</p
>
7041 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7042 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7043 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7044 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7045 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7046 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
7048 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7049 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7050 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7051 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7052 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7053 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7054 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7055 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7056 programvareleverandør/produsent.
</p
>
7058 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7059 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7060 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
7062 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7063 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7064 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7065 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7066 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7067 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7068 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
7070 </blockquote
></p
>
7072 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7073 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7074 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7075 fungerer fint også for blinde.
</p
>
7077 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7078 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
7079 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
7080 utmerket for blinde.
</p
>
7085 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
7086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
7087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
7088 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
7089 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
7090 musiker og mannen bak
7091 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
7092 i Rosegarden
</a
>
7093 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
7094 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7095 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
7096 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7097 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7098 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
7100 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7102 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
7103 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7104 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
7105 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
7106 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
7107 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7108 musikkundervisning.
</p
>
7110 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7111 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
7113 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7114 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7115 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7116 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
7117 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7118 dette operativsystemet.
</p
>
7120 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7122 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7123 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7124 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7125 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
7127 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7129 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7130 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
7131 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7132 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7133 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
7135 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7137 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7138 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
7139 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
7141 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7142 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
7143 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
7144 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
7145 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
7146 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7147 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
7148 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7149 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7150 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7151 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7152 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
7154 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7155 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
7157 <p
>Eksempel:
</p
>
7159 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7160 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7161 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7162 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7163 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7164 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
7166 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7167 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
7168 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
7170 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
7171 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
7172 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
7174 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
7175 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7176 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7177 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7178 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
7179 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7180 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7181 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7183 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7185 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7186 k3b, openttd og libreoffice.
7188 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7189 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7191 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7192 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7193 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7199 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
7200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
7201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
7202 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
7203 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7204 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
7205 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
7206 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7207 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
7208 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7209 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
7210 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
7212 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
7213 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7214 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7215 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7216 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
7218 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7219 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7220 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7221 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
7222 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
7223 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7224 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
7225 har i dag fokus på Linux.
</p
>
7230 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
7231 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
7232 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
7233 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
7234 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
7235 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
7236 jeg hadde noen kommentarer til
7237 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
7238 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
7239 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7241 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
7242 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
7244 <p
><blockquote
>
7245 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
7247 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7248 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
7249 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
7250 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7251 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
7253 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7254 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7255 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7256 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7257 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
7258 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7259 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
7261 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7262 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7263 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7264 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7265 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7266 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7267 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7268 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7269 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
7270 </blockquote
></p
>
7275 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
7276 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
7277 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
7278 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7279 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7280 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
7281 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
7282 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
7283 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7284 høringen. Anbefaler alle å lese våre
7285 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
7286 sider med innspill
</a
>.
</p
>
7291 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
7292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
7293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
7294 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
7295 <description><p
>I
7296 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
7297 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7298 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
7299 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
7300 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
7301 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
7303 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7304 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
7305 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
7306 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7307 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
7308 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
7309 git
</a
>.
</p
>
7312 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
7313 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
7314 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7315 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
7316 til å ta en sniktitt.
</p
>
7321 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
7322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
7323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
7324 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
7325 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7326 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
7327 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7328 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
7329 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
7331 <p
><blockquote
>
7333 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7334 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7335 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7336 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7337 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7338 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7339 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
7341 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7342 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7343 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7344 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7345 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7349 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
7350 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
7353 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7354 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7355 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7356 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7357 dialog med informantene.
</p
>
7359 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7360 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7361 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7362 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7363 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7364 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7365 OpenOffice.org.
</p
>
7367 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7368 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7369 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7370 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7371 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7372 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7373 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7374 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7375 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7376 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7379 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7380 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7381 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7382 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7383 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7384 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7385 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7386 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7387 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
7388 </blockquote
></p
>
7390 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
7391 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
7392 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
7393 til DUO...
</p
>
7399 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
7400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
7401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
7402 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7403 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
7404 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
7405 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
7406 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
7407 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
7412 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
7413 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
7414 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
7415 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
7416 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7417 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
7418 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
7419 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7420 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7421 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7422 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7423 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7424 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7425 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7426 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7427 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
7429 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7430 FiksGataMi.
</p
>
7435 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
7436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
7437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
7438 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
7439 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
7440 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7441 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
7443 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7444 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
7446 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
7448 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7449 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
7450 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7451 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7452 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
7454 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
7455 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7456 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7457 Nord-Odal:
</p
>
7459 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7460 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7461 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7462 pengene.
"</blockquote
></p
>
7464 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
7465 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7466 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7467 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7468 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
7469 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7470 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
7471 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
7473 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
7475 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7476 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7477 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7478 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
7479 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7480 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7481 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7482 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
7484 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7485 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7486 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
7487 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
7488 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7489 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7490 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7491 Norge og verden.
</p
>
7493 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
7495 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7496 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
7498 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
7500 <p
>Knut Yrvin
</p
>
7502 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
7504 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
7505 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
7507 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
7511 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
7512 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
7513 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
7514 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
7515 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
7516 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
7517 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
7519 </ul
></p
>
7524 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
7525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
7526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
7527 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
7528 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7529 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
7530 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7531 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
7533 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7535 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
7536 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
7537 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
7538 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
7540 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
7541 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7542 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7543 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
7544 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7545 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
7546 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7547 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
7549 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
7550 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7552 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
7553 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7554 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
7555 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7556 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7557 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7558 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
7559 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7560 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
7561 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7562 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7563 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
7564 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7565 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7566 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7567 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
7568 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7569 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7570 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7571 logistikkproblemer.
</p
>
7573 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7575 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7576 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7577 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
7578 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7579 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7580 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7581 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7582 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7583 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7584 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7585 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7586 samarbeid med andre.
7588 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7589 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7590 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7592 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7594 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7595 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7596 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7597 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7598 dette for enhver pris.
</p
>
7600 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7601 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7602 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7603 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7604 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7605 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7606 sliter med uansett OS.
</p
>
7608 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7609 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7610 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7611 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
7613 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
7614 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
7615 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7616 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7617 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7618 mer som krydder å regne.
</p
>
7620 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7621 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7622 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7623 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7624 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7625 en jungel å bevege seg i.
</p
>
7627 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7628 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
7629 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7630 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7631 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
7632 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7633 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7634 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7635 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7636 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
7638 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7640 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7641 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7642 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7643 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7644 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7645 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7646 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7647 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7648 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
7649 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7650 Bill G sine produkter.
7652 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7653 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7655 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7656 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7657 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7658 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7659 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7660 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7661 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7662 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7663 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
7668 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
7669 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
7670 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
7671 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
7672 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
7673 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
7674 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
7676 <p
><blockquote
>
7677 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7679 </blockquote
></p
>
7681 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7682 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7683 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
7684 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
7685 men raskere hester.
</p
>
7688 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
7689 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7690 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7691 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
7692 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
7693 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7694 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
7696 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7697 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
7698 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
7703 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
7704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
7705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
7706 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
7707 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7708 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7710 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
7711 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7712 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
7713 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7714 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
7715 2011</a
>, som bruker informasjon fra
7716 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
7717 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7718 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7719 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7720 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7721 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7722 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
7724 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7725 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7726 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
7727 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7728 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
7730 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
7731 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7732 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
7733 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
7734 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7735 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7736 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
7737 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
7739 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7740 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7741 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
7743 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7744 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
7745 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
7746 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
7748 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7749 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
7754 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
7755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
7756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
7757 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
7758 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7759 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
7760 er tilgjengelige allerede og
7761 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
7762 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
7763 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7764 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7765 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7766 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
7772 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
7773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
7774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
7775 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7776 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7777 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
7778 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
7779 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
7780 styremedlem i foreningen
7781 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
7782 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
7783 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7784 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
7785 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7786 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7787 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7788 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
7789 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7792 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7794 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7795 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7796 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7797 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7798 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
7799 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7802 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7804 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
7805 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7806 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7807 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7808 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7809 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7810 admin-siden).
</p
>
7812 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7814 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7815 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7816 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7817 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7818 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7819 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
7821 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7823 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
7824 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7825 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7826 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7827 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7828 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
7829 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
7831 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7833 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
7834 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7835 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7836 alle programarkivene som finnes.
</p
>
7838 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7839 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7841 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7842 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
7843 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7844 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
7845 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7846 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7847 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7848 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7849 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7850 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7851 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7852 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7853 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7854 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7855 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7856 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
7857 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
7858 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
7863 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
7864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
7865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
7866 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7867 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7868 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
7869 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
7870 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
7871 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
7872 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7873 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7874 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
7875 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
7877 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
7878 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
7880 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7881 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
7883 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7884 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7885 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
7886 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7887 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
7892 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
7893 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
7894 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
7895 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
7896 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7897 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
7898 overraske over at den så ut til å kjøre
7899 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
7900 Professional
</a
>.
</p
>
7902 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
7904 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7905 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7906 I følge Wikipedia og
7907 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
7908 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
7909 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7910 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
7912 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7913 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
7914 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
7919 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
7920 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
7921 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
7922 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
7923 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7924 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
7925 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7926 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7927 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
7929 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7931 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
7932 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7933 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
7935 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7937 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7938 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7939 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7940 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
7942 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
7943 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7945 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7946 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
7948 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7950 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7951 løsninger.
</p
>
7953 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7954 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7956 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
7957 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7958 under dette.
</p
>
7963 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
7964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
7965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
7966 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
7967 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7968 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
7969 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7970 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
7971 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
7973 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7975 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7976 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7977 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7978 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7979 på like vilkår. Nå er det
7980 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
7981 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7982 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
7984 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7986 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
7987 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7988 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7989 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7990 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7991 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
7992 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
7993 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7994 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
7996 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7997 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7998 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7999 en periode på
5-
6 år.
</p
>
8001 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8002 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8003 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8004 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8005 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8006 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8007 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8008 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8009 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8010 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
8012 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8014 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
8015 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8016 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8017 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
8019 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8020 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8021 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
8022 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8023 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8024 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
8025 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8026 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
8028 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8029 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8030 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8031 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
8032 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
8033 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8034 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
8035 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8038 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8040 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8041 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8042 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8043 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8044 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8045 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
8046 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8047 Foundation.
</p
>
8049 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8050 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8051 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8052 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8053 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8054 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8055 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8056 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
8058 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8059 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8060 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8061 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8062 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8063 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8064 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
8065 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
8067 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8068 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8069 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8070 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8071 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8072 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8073 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
8074 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
8075 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8076 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
8078 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8080 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8081 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8082 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
8083 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8084 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8085 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
8087 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8088 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8090 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8091 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8092 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8093 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8094 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8095 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8096 støttetjenester.
</p
>
8098 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8099 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8100 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8101 selges til kommuner.
</p
>
8106 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
8107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
8108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
8109 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
8110 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
8111 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
8112 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8113 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
8114 Skolen
</a
>.
</p
>
8116 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8118 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8119 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8120 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
8122 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8124 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
8125 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8126 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8127 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8128 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8131 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8133 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8134 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8135 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8136 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8137 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
8139 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8141 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8142 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
8143 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8144 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
8146 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8148 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8149 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8150 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
8151 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8152 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8153 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8154 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8155 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
8157 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8158 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8160 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8161 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
8162 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8163 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8164 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
8165 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8166 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8167 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
8168 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8169 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
8174 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
8175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
8176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
8177 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
8178 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
8179 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
8180 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
8182 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8184 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8187 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8189 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
8190 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
8191 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
8192 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
8194 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8195 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
8196 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
8197 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8198 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8199 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
8201 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8203 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8204 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
8205 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8206 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8207 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
8209 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8211 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8212 versjoner.
</p
>
8214 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8215 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
8216 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8217 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8218 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8219 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8220 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
8222 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8224 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8225 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
8226 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
8228 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8229 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
8230 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
8231 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
8232 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8235 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8236 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8238 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8239 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
8240 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8241 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8242 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8243 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8246 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8247 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8248 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8249 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8250 vil ha det.
</p
>
8255 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
8256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
8257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
8258 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8259 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8260 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
8261 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
8263 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
8264 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8265 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8266 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
8267 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8268 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
8270 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
8271 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
8272 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
8273 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
8275 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
8276 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
8277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
8278 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
8279 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
8280 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
8281 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
8282 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
8283 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
8284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
8285 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
8286 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
8287 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
8288 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
8289 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
8290 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
8291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
8292 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
8293 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
8294 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
8295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
8296 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
8301 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
8302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
8303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
8304 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
8305 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
8306 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
8307 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8308 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
8309 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8310 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
8312 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8314 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8315 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
8316 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8317 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
8318 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8319 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8320 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8321 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8322 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
8323 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
8325 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8327 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
8328 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8329 dette ble levert.
</p
>
8331 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8333 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8334 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8335 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8336 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8337 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
8339 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8340 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
8341 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
8342 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8343 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8344 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8345 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
8347 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8348 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
8349 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8350 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8351 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8352 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8353 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
8355 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8356 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8357 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
8358 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8359 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8360 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8361 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8362 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8363 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8364 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8367 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8368 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8369 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
8372 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8373 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8374 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8375 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
8377 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8379 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8380 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8381 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8382 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8383 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8384 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
8386 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
8387 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8388 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
8389 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
8390 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8391 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8392 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8393 på hvilket OS man bruker.
</p
>
8395 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8396 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
8398 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8400 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
8401 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8402 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8403 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8404 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
8406 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8407 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8409 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8410 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8411 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
8412 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
8413 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
8414 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
8415 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8421 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
8422 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
8423 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
8424 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8425 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8427 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
8429 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8430 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
8431 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
8433 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8435 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8436 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
8437 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
8438 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8439 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
8441 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8443 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8444 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8445 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
8446 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8447 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
8449 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8451 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8452 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8453 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8454 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
8455 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8456 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8457 og foreldre.
</p
>
8459 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8461 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8462 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8463 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8464 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
8466 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8468 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8469 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
8470 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
8471 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8472 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8473 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
8474 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8475 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8477 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
8479 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8480 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8481 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8482 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
8484 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8485 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8487 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8488 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
8490 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
8491 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8492 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
8493 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8494 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
8495 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8496 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8497 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8498 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8499 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
8500 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8501 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
8502 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8503 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
8508 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
8509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
8510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
8511 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
8512 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8513 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8514 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8515 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
8516 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8517 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8518 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8519 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8520 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8521 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
8523 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
8524 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
8525 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8526 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
8527 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
8530 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
8531 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8534 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8535 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8536 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
8540 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
8541 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8542 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
8544 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
8545 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
8547 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
8548 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
8550 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
8551 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8552 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
8554 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
8555 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
8557 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
8558 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
8561 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
8562 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
8564 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
8565 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
8572 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
8573 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
8574 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
8575 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
8576 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8577 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8578 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8579 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
8580 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
8582 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8583 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
8584 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
8585 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
8586 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
8587 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
8588 episodene i en serie.
</p
>
8590 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
8591 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
8592 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8593 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
8594 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8595 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
8596 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
8597 meningsløs.
</p
>
8602 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
8603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
8604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
8605 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8606 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8607 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
8608 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8609 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8610 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
8611 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
8612 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8613 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8614 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8615 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
8617 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8618 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8619 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8620 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8621 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8622 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8623 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8624 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8625 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8626 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8627 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8628 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
8630 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8631 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8632 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
8634 <p
><blockquote
>
8636 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8637 To: kontakt@min.kommune.no
8641 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8642 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8643 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8644 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8647 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8648 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8649 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8651 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
8652 andre kommuner og fiksgatami.
8653 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
8654 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8655 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
8657 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8658 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
8660 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8661 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8663 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8664 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8665 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8666 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8667 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8668 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8669 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8670 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8671 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8672 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
8673 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8674 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8675 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8676 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8677 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8678 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8679 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8680 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8681 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8682 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8683 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8684 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8685 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8686 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8687 25. Nissedal kommune,
8688 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
8689 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8690 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8691 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8692 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8693 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8694 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8695 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8696 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8697 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8698 35. Ullensvang Herad,
8699 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
8700 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8701 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8702 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8703 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8704 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8706 </blockquote
></p
>
8708 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8709 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
8710 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
8711 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8712 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8713 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8714 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
8715 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
8716 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8717 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
8722 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
8723 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
8724 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
8725 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
8726 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8727 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
8728 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
8729 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8730 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
8731 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8732 valgsystemet.
</p
>
8737 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
8738 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
8739 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
8740 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
8741 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8742 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8743 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
8744 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
8745 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
8746 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8747 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8748 hemmelige valg.
</p
>
8750 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8751 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8754 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8755 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8756 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8757 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8758 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8759 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8762 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8763 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8764 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8765 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8766 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8767 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8768 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8769 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8770 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8771 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8772 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8773 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8774 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
8776 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8777 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8778 hindre dette.
</p
>
8780 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8781 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8782 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8783 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
8785 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8786 County, California hvordan
8787 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
8788 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
8789 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8790 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8791 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8792 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
8793 programvare, og tilgjengelig fra
8794 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
8799 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
8800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
8801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
8802 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
8803 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8804 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8805 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8806 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8807 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
8808 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8809 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
8810 nettsted
</a
>.
</p
>
8812 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8813 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
8814 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
8815 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
8817 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
8819 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8820 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
8821 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
8825 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
8826 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
8828 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
8829 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
8831 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
8832 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
8834 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
8836 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
8837 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
8839 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
8840 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
8843 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
8844 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
8846 </ul
></p
>
8848 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8849 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8850 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
8851 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8852 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
8857 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
8858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
8859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
8860 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8861 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8862 vi ble brått eier av et hus og skal
8863 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
8864 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
8865 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8866 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
8867 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8868 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8869 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
8874 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
8875 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
8876 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
8877 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8878 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8879 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8880 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
8882 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
8883 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
8884 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
8885 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8886 nettleser over Internet. Slike valg
8887 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
8888 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8889 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8890 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
8892 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8893 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
8894 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
8895 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8896 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8897 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
8898 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8899 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8900 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
8901 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8902 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8903 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
8904 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8905 kunde/husstand.
</p
>
8907 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8908 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8909 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8910 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8911 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
8912 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8913 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8914 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
8915 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8916 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8917 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8918 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
8920 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
8921 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8922 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
8923 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8924 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8925 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8926 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
8927 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8928 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8929 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8930 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
8931 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8932 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8933 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8934 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8935 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
8940 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
8941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
8942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
8943 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
8944 <description><p
>Via
8945 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
8946 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
8947 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
8948 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
8949 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8950 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
8951 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8952 en befinner seg.
</p
>
8954 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8956 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
8957 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
8962 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
8963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
8964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
8965 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
8966 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
8967 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8968 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
8969 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8970 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8971 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8972 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
8973 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8974 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
8975 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
8977 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8978 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8979 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
8980 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8981 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
8986 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
8987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
8988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
8989 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
8990 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8991 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
8992 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8993 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8994 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
8995 registrerer at det i Danmark
8996 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
8997 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
8998 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8999 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9000 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9003 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9004 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
9005 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9006 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9007 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
9008 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9009 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
9010 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
9011 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
9012 og bør aldri glemmes.
</p
>
9017 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
9018 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
9019 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
9020 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
9021 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9022 personer er en tidligere styreleder i
9023 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
9025 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
9027 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9029 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9030 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9031 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9032 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9035 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9037 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9038 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9039 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
9041 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9043 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9044 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9045 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9046 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9047 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9048 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
9050 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9052 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9053 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9054 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9055 utfordringer.
</p
>
9057 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9058 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9059 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9060 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9061 løsningen.
</p
>
9063 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9064 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9065 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9066 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9067 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
9068 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9069 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
9071 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9072 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9073 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9074 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9075 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9076 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9077 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
9079 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9080 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9081 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9082 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9083 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9084 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9085 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
9086 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9087 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9088 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9089 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9090 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9091 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9092 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9093 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9094 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
9096 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9098 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9099 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
9100 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9101 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9102 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9103 Kontact, Kopete, Amarok,
9104 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
9105 rsync, backuppc m.m.
</p
>
9107 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9108 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9110 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
9112 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9113 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9114 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9115 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9116 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9117 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
9119 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9120 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9121 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
9123 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9124 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9125 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9126 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9127 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9128 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9129 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9130 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
9131 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9132 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9133 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9134 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9135 sidelinjen.
</p
>
9140 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
9141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
9142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
9143 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
9144 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9145 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9146 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9147 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
9149 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
9150 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9151 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
9152 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
9153 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
9154 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9155 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9156 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9157 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9158 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9159 kriminelt).
</p
>
9161 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9162 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
9163 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9164 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
9165 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9166 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
9167 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9168 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
9169 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9170 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
9175 <title>Bombing og skyting
</title>
9176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
9177 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
9178 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
9179 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9180 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
9181 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9182 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9183 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
9184 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9185 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
9186 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9187 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
9192 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
9193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
9194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
9195 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
9196 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9197 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
9199 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
9200 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
9201 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
9202 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9203 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
9205 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
9206 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
9207 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9208 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
9209 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9210 datasettene kan brukes.
</p
>
9212 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
9213 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
9214 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
9215 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9216 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
9217 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9218 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
9219 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9220 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9221 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9222 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
9223 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
9225 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9226 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9227 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
9228 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9229 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
9234 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
9235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
9236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
9237 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
9238 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9239 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
9240 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9241 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
9242 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9243 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9244 eiendommen.
</p
>
9246 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9247 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9248 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9249 å gjøre et geometrisk søk.
9251 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9252 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
9254 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9255 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
9257 <blockquote
><pre
>
9258 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
9259 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
9261 </pre
></blockquote
>
9263 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9264 eiendom basert på koordinat:
</p
>
9266 <blockquote
><pre
>
9267 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
9268 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
9270 </pre
></blockquote
>
9272 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9273 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
9274 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9275 en HTML-side med informasjon:
</p
>
9277 <blockquote
><pre
>
9278 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
9279 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
9280 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
9282 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
9284 </pre
></blockquote
>
9286 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9287 dokumentert og tilgjengelig på
9288 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
9289 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9290 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
9291 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
9293 <blockquote
><pre
>
9294 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
9295 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9298 </pre
></blockquote
>
9300 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9301 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9302 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9303 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9304 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9305 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
9306 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9307 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9310 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9311 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9312 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
9314 <blockquote
><pre
>
9315 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
9318 </pre
></blockquote
>
9320 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9321 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
9322 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9323 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
9329 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
9330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
9331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
9332 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
9333 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
9334 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
9335 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
9336 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
9337 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
9338 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
9339 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9340 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9341 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9342 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
9343 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9344 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9345 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9348 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9349 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9350 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
9355 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
9356 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
9357 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
9358 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9359 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9360 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
9361 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
9362 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9363 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9364 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9365 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
9366 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9367 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9368 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9369 med FiksGataMi.
</p
>
9371 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9372 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9373 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
9374 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
9375 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9376 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9377 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9378 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
9380 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9381 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
9383 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
9384 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9385 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9386 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9387 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
9388 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9389 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
9390 relevant informasjon er
9391 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
9392 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9393 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9394 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9395 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
9398 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
9399 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9400 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9401 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9402 forannevnte, eller den polske
9403 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
9405 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9406 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9407 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
9408 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9409 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
9414 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
9415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
9416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
9417 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
9418 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9419 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
9420 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9421 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9422 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
9423 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
9425 <p
><blockquote
>
9426 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
9427 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9428 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9429 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9430 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9431 ikke ble varslet.
</p
>
9434 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9435 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9436 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9437 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
9438 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9439 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9440 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9441 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9442 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
9443 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9444 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9445 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9446 trenger den.
</p
>
9448 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9449 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
9450 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9451 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9452 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9453 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9454 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
9455 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9456 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9457 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
9459 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
9460 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9461 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9462 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
9463 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9464 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
9465 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9466 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
9471 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
9472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
9473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
9474 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
9475 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9476 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9477 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
9478 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9479 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
9483 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9484 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9485 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9486 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9487 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9488 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9489 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9490 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9491 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9492 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9493 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9494 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9495 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9496 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9497 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9498 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9499 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9500 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9501 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9505 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9506 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9507 tjenesten.
</p
>
9509 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9510 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
9515 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
9516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
9517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
9518 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
9519 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9520 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
9522 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
9524 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9526 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9527 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9528 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9529 jeg har noe å bidra med.
</p
>
9531 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9533 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9534 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9535 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9536 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9537 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9538 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9539 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9540 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
9542 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9544 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9545 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
9546 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9547 maskinvare for god ytelse.
</p
>
9549 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9551 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9552 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
9553 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9554 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9555 distribusjoner i tillegg?
</p
>
9557 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9559 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
9560 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9561 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9562 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
9563 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
9564 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9565 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
9567 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9568 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9570 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9571 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9572 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9573 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9574 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9575 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9576 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9577 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
9578 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9579 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9585 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
9586 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
9587 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
9588 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
9589 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
9590 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9591 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9592 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9593 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9594 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9595 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
9597 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9598 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9599 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9600 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
9601 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
9603 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
9605 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
9606 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
9608 <p
><blockquote
>
9610 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9611 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9612 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
9614 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9615 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9616 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9617 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9618 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9621 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9622 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
9624 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9625 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9626 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9627 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
9629 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9630 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9631 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9632 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9635 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9636 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9637 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
9639 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9640 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9641 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9642 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9643 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9644 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9645 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9646 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9647 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
9649 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9650 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9651 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9652 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9653 i disse dager.
</p
>
9654 </blockquote
></p
>
9656 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
9657 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
9661 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
9662 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
9663 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9664 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9665 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9666 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9667 uten offentlige debatt.
</li
>
9669 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
9670 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
9671 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9672 datalagringsarkiv.
</li
>
9674 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
9675 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
9676 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9677 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9678 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
9680 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
9681 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
9682 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9683 datalagringsdirektivet.
</li
>
9685 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
9686 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9687 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9688 personvernet.
</li
>
9690 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
9691 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9692 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9693 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
9695 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
9696 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
9697 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9698 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9699 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9700 snakkes om konsekvensen.
9702 </ul
></p
>
9707 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
9708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
9709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
9710 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
9711 <description><p
>I
2005 fortalte
9712 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
9713 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9714 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9715 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9716 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9717 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
9718 2005 enn i dag.
</p
>
9720 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9721 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9722 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9723 samfunnet.
</p
>
9725 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9726 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
9730 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
9731 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
9732 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
9734 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
9735 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9736 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9737 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9738 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
9740 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
9741 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9742 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
9744 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
9745 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
9746 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9749 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
9750 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
9751 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9752 situasjon.
</li
>
9754 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
9755 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9756 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9757 demokratiet.
</li
>
9761 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9762 i dag. Ta en titt på
9763 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
9764 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
9769 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
9770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
9771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
9772 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
9773 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
9774 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
9775 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
9776 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9777 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9778 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9779 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9780 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9781 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
9783 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9784 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9785 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9786 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
9787 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9788 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9789 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
9791 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9792 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
9793 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9794 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9795 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
9796 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9797 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
9799 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
9800 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
9801 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
9802 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9803 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9804 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
9805 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
9807 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9808 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9809 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9810 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9811 offentlige rom.
</p
>
9813 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
9814 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9815 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
9816 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9817 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9818 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9823 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
9824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
9825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
9826 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
9827 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9828 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9829 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9830 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
9831 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
9832 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9833 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
9835 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9837 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
9838 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
9839 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
9841 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9843 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9844 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9845 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9846 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
9847 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9848 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
9849 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9850 klientsiden.
</p
>
9852 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
9853 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9854 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9855 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9856 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
9857 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
9859 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9860 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
9862 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9863 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9864 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9865 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9866 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9867 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9868 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9869 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
9870 fra ErgoGroup).
</p
>
9872 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9873 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9874 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
9875 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
9876 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9877 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9878 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9879 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
9881 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9883 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9884 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9885 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9886 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9887 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9888 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9889 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9890 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9891 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
9893 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9894 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9895 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
9896 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9899 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
9900 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9901 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9902 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9903 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9904 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9905 interessert i en liten del av den.
</p
>
9907 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9908 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9909 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9910 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9911 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9912 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
9914 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9916 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9917 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9918 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9919 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9920 f.eks. AskiRaski.
</p
>
9922 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9923 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9924 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
9926 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9928 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9929 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9930 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9931 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9932 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
9934 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9937 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9938 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9939 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
9941 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9942 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9944 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9945 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9946 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9947 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9948 skvettbillig.
</p
>
9950 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9951 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9952 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9953 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9954 Microsoft-løsning.
</p
>
9956 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9957 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
9958 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9959 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9960 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
9962 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9963 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9964 å gjøre det ;-)
</p
>
9969 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
9970 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
9971 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
9972 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
9973 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9974 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9975 Jeg la inn to kommentarer på
9976 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
9977 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
9981 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9982 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9983 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9984 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9985 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
9987 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9988 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9989 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9990 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9991 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9992 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9993 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9994 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9995 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9996 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9997 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
9999 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10000 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10001 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10002 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10003 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10004 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10005 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10006 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10007 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10008 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10009 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10010 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10011 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
10013 </blockquote
>
10015 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10016 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
10017 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10018 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10019 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10020 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
10025 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
10026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
10027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
10028 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
10029 <description><p
>Etter mandagens lansering av
10030 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
10031 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
10032 saker er allerede løst, og responstiden til
10033 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
10034 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
10035 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
10037 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10038 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
10039 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10040 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10041 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
10042 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10043 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10044 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10045 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10046 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
10048 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10049 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10050 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
10052 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
10055 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10056 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10057 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
10058 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
10059 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10060 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
10061 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10062 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10063 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10064 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
10069 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
10070 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
10071 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
10072 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
10073 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
10074 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
10075 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
10076 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10077 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10078 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10079 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10080 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10081 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10082 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
10083 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
10085 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
10086 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10087 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10088 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10089 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10090 via FiksGatami så langt.
</p
>
10093 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
10094 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
10095 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
10096 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
10097 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
10098 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
10099 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
10100 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
10101 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
10102 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
10103 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
10104 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
10105 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
10106 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
10107 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
10108 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
10109 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
10110 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
10111 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
10112 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
10113 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
10114 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
10115 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
10118 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10119 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10120 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10121 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
10123 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10124 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
10125 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
10126 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
10128 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10129 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
10130 ses kanskje der?
</p
>
10135 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
10136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
10137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
10138 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
10139 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10140 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10141 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
10142 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
10144 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10146 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10147 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10148 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10149 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
10151 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10152 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10153 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10154 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
10156 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10157 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
10159 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10161 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
10162 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10163 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10164 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10167 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10169 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10170 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10171 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10172 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10173 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10174 Skolelinux.
</p
>
10176 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10178 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10179 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10180 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10183 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10184 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10185 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10186 departement en jobb å gjøre.
</p
>
10188 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10190 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10191 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10192 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10193 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
10195 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10196 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
10198 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10199 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10201 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10202 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10203 er en god strategi å bruke.
</p
>
10208 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
10209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
10210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
10211 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
10212 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10213 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
10214 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
10216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
10217 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
10218 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10219 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10220 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
10221 kategoriarbeidet.
</p
>
10223 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10224 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10225 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
10226 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10227 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
10228 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
10230 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10231 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10232 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
10233 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10234 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
10236 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10241 <li
>Hull i veien
</li
>
10242 <li
>Gater/Veier
</li
>
10243 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
10244 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
10245 <li
>Sykkelvei
</li
>
10246 <li
>Glatt vei
</li
>
10247 <li
>Snøbrøyting
</li
>
10248 <li
>Gatelys
</li
>
10249 <li
>Dumpet skrot
</li
>
10250 <li
>Forsøpling
</li
>
10251 <li
>Parkering
</li
>
10252 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
10253 <li
>Hundedritt
</li
>
10254 <li
>Gaterydding
</li
>
10255 <li
>Trafikkskilter
</li
>
10256 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
10257 <li
>Trær
</li
>
10258 <li
>Trafikklys
</li
>
10259 <li
>Park/landskap
</li
>
10260 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
10261 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
10262 <li
>Offentlige toalett
</li
>
10263 <li
>Vannforsyning
</li
>
10264 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
10265 <li
>Oljesøl
</li
>
10266 <li
>Annet
</li
>
10270 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
10271 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
10272 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10273 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10274 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
10280 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
10281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
10282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
10283 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
10284 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10285 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
10286 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10287 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
10288 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10289 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10290 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10291 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10292 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10293 hvor kommunegrensa går.
</p
>
10295 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10296 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
10297 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10298 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10299 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10302 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10303 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10304 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10305 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10306 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10307 informasjon til riktig kommune.
<p
>
10309 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10311 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
10312 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
10313 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
10314 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10315 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
10316 fortsettelsen.
</p
>
10321 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
10322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
10323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
10324 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10325 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10326 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
10327 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10328 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
10330 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10332 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
10333 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10334 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10335 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10336 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10337 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10338 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10339 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10340 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10341 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
10343 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10345 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
10346 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
10347 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10348 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
10350 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10352 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10353 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10354 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10357 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10358 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10359 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10360 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10361 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10362 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10363 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10364 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10365 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10366 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
10368 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10369 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10370 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10371 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10372 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10373 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10374 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10375 som burde fokuseres mer på.
</p
>
10377 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10379 <p
>De største ulempene er:
</p
>
10382 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
10383 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10384 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10385 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
10388 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10389 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10390 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10391 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10392 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10395 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10397 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
10398 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10399 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
10400 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
10402 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10403 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10405 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
10406 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10407 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10408 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
10413 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
10414 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
10415 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
10416 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
10417 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
10418 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10419 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
10420 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10421 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10424 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10425 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10426 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
10427 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
10428 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
10429 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
10431 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
10432 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
10434 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10435 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
10436 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10437 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
10438 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
10441 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
10442 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
10443 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
10444 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
10445 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
10446 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
10447 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
10448 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
10449 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
10450 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
10451 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
10454 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10455 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10456 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10457 eller via post.
</p
>
10459 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10460 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
10461 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10462 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10463 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
10468 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
10469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
10470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
10471 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
10472 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
10473 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
10474 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10475 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
10476 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
10477 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10478 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
10479 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10480 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10481 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10482 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10483 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10484 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
10485 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
10487 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10488 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10489 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10490 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
10491 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10492 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10493 for Oslogrensa.
</p
>
10495 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10496 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
10497 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10498 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10499 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10502 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10503 kartet tilgjengelig fra
10504 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
10505 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10506 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10507 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
10508 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10509 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10510 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10513 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10514 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
10515 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10516 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10517 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
10518 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10519 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
10521 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10522 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10523 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10524 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
10525 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10526 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10527 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
10528 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
10530 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10531 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10532 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10533 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10534 Oslogrensa krysser vei. De ble
10535 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
10536 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10537 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10538 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
10539 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10540 bedre. :)
</p
>
10542 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10543 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
10544 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10545 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10546 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10547 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
10548 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
10549 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10550 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10551 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10552 informasjon.
</p
>
10557 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
10558 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
10559 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
10560 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10561 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10562 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
10563 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10564 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
10566 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10568 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10569 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
10570 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
10571 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10572 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
10573 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10574 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10575 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
10577 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10579 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10580 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
10582 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10583 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10584 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
10585 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10587 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10589 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10590 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10591 elevene skal jobbe.
</p
>
10593 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10595 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10596 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10597 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10598 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
10599 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
10600 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10601 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10602 og det er synd.
</p
>
10604 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10606 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10607 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10608 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
10609 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
10610 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10611 av maskinvaren.
</p
>
10613 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10614 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10616 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10617 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
10618 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10619 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10620 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
10625 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
10626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
10627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
10628 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10629 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10630 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10631 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10632 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
10635 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10637 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
10638 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10639 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
10640 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
10641 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10642 Universitetet i Oslo.
</p
>
10644 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10646 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
10647 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
10648 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10649 Skulelinux for alvor.
</p
>
10651 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10652 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
10653 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
10654 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10655 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
10656 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
10657 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
10658 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
10659 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
10660 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10661 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10662 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10663 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
10664 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10665 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
10667 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10668 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
10669 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
10671 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10673 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
10675 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10676 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10677 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
10678 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10679 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
10680 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
10684 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10685 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10686 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
10687 og det er lett å utvide med fleire.
10689 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10690 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
10691 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
10692 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
10693 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10694 krav til kraftigare tenar heller.
10696 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10697 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
10698 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10699 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10703 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10704 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
10705 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10706 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10707 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
10709 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10711 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10712 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10713 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
10714 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10715 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
10717 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10719 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10720 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10721 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10722 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
10723 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
10725 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10726 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10728 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
10729 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10730 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
10731 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10732 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
10733 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10734 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
10736 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10737 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10738 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10739 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10740 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
10741 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
10742 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10743 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10744 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10745 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
10746 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10747 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
10748 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10749 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
10750 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10751 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10752 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
10757 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
10758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
10759 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
10760 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
10761 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10762 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10764 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
10765 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
10766 oppsummering:
</p
>
10769 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10770 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10771 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10772 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10773 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10774 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10775 NFC. For example is
10776 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
10777 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10778 access cards. Another example is
10779 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
10780 passports
</a
> which uses a standard which is included in
10781 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10782 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
10783 </blockquote
>
10785 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10786 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10787 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
10788 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10789 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
10790 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
10795 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
10796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
10797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
10798 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10799 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10800 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
10801 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10802 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
10804 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10806 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
10807 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10808 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
10809 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10810 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10811 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10812 på skolen.
</p
>
10814 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10816 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10817 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10818 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10819 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10820 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
10821 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
10823 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10825 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10826 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10827 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10828 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10829 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10830 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
10831 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
10832 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10833 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10834 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
10835 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10836 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
10838 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10840 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10841 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10842 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
10843 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
10844 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10845 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10846 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10847 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
10848 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10849 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10850 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10851 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
10853 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10855 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
10856 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
10857 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10858 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10859 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
10860 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10861 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10862 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
10863 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10864 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
10865 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10866 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
10868 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10869 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10871 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10872 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
10873 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
10874 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10875 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10876 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10877 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10878 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
10879 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
10880 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10881 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10882 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10883 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10884 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10885 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10886 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
10888 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
10889 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
10894 <title>Radiomerking med RFID
</title>
10895 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
10896 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
10897 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
10898 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
10899 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10900 følge med på hvor de beveger seg.
10901 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
10902 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
10903 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10904 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10905 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10906 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
10907 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10908 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10909 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10910 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
10912 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10913 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10914 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
10916 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10917 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10918 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
10920 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
10921 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10922 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
10923 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
10924 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10925 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
10926 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10927 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
10928 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
10929 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
10931 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10932 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
10933 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10934 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10935 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10936 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10939 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10940 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10941 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10942 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
10943 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10944 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10945 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
10946 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
10951 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
10952 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
10953 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
10954 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10955 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10956 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
10957 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10958 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10959 Han er styremedlem i
10960 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
10961 FRISK
</a
>.
</p
>
10963 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10965 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10966 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
10967 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10968 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10969 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10970 Joomla-installasjoner.
</p
>
10972 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10974 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
10975 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
10977 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10978 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
10979 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10980 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
10982 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
10983 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10984 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10985 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10986 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10987 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10988 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
10989 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
10990 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
10991 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
10994 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10996 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10997 enn for andre systemer.
</p
>
10999 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11001 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11002 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11005 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
11006 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
11008 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11009 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
11010 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11011 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
11013 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11015 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11016 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11022 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
11023 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
11024 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
11025 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
11026 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
11027 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
11028 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
11029 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11030 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
11031 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11032 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
11033 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
11035 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
11036 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
11037 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11038 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11039 ansvarlig.
</p
>
11041 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11042 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11043 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
11045 <p
><blockquote
><pre
>
11046 Fra: Petter Reinholdtsen
11047 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
11048 Til: info (at) stortinget.no
11049 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11051 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11052 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11057 Petter Reinholdtsen
11058 </pre
></blockquote
></p
>
11060 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
11062 <p
><blockquote
><pre
>
11063 From: Postmottak Informasjonshjornet
11064 To: Petter Reinholdtsen
11065 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11066 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
11069 Takk for henvendelsen.
11071 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11072 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11073 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
11075 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
11077 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11078 har vært behandlet i Stortinget.
11080 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11081 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11085 Elin B. Relander Tømte
11086 Stortingets Informasjonsseksjon
11091 </pre
></blockquote
></p
>
11093 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11094 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11095 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
11096 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11097 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11098 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
11103 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
11104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
11105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
11106 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11107 <description><p
>Inspirert av
11108 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
11109 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11110 lyst til å gjøre det samme med folk i
11111 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
11112 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11113 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11114 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11115 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
11117 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
11118 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
11119 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
11120 alltid flere medlemmer, så
11121 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
11122 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
11124 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11126 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
11127 for tiden bor Trondheim. --
>
11128 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
11130 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11131 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
11132 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11133 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11134 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11135 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11136 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
11137 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11138 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
11140 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11142 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11143 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11144 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
11147 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11148 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11149 det selv.
</p
>
11151 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11152 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
11153 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11154 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11155 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11156 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11157 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
11159 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11161 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11162 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11163 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
11164 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11165 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
11167 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11169 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11170 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
11172 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11174 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11175 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11176 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11177 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11179 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11180 Thunderbird og Evolution til e-post,
11182 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11184 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11185 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11186 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11187 å bli hektet :)
</p
>
11192 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
11193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
11194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
11195 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
11196 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11197 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11198 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11199 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11200 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
11201 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11202 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
11204 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11205 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11206 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11207 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11208 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11209 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11210 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11211 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
11213 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11218 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
11219 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
11220 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
11221 deg å gjøre det samme
</li
>
11223 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11224 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
11225 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
11226 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11227 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
11228 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
11230 <li
>Stopp DLD har fått et
11231 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
11232 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11233 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
11234 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11235 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
11237 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11238 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
11239 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11240 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
11241 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
11244 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11245 grunnloven i Tyskland, og
11246 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
11247 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
11248 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11249 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11250 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11251 tyske grunnloven, men ikke den norske.
11253 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11254 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
11255 liste
</a
> er tilgjengelig fra
11256 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
11257 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
11259 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11260 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
11261 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11262 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11263 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11264 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11265 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
11266 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
11267 datatilsynets sider
</a
>.
11269 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11270 jeg at du tar en titt på
11271 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
11272 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
11279 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
11280 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
11281 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
11282 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
11283 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11284 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
11285 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11286 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
11287 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
11288 kameraet tar opp. :)
</p
>
11290 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11291 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
11292 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11293 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11294 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11295 se hva det er som sendes ut.
</p
>
11297 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
11299 <blockquote
><pre
>
11301 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
11303 default channel [ ]
11308 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
11311 AC
230V [strekkode]
11313 </pre
></blockquote
>
11315 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11316 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
11317 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
11318 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
11319 kraftigere scanner. :)
</p
>
11324 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
11325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
11326 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
11327 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
11328 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11329 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
11330 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11331 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
11332 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
11333 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
11336 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11337 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
11339 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11340 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
11341 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
11342 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
11346 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11347 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11348 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11349 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11350 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11351 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11352 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11353 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
11354 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11355 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11356 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
11357 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11358 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11359 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
11361 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11362 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11363 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11364 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
11366 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11367 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11368 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
11370 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11371 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11376 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11377 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11378 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11379 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11380 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11381 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11382 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
11386 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11387 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11388 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
11390 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11391 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11394 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11395 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11396 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11397 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
11399 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11400 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11401 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11402 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
11404 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11408 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11409 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11410 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
11411 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11412 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11413 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
11415 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11416 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11417 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11418 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11419 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11420 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11421 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11422 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11423 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11424 tilsidesette.
</p
>
11426 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11427 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11428 systematisk motarbeidet.
</p
>
11430 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11431 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11436 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11437 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11440 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11441 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11442 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11443 skolene.
</li
>
11445 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11446 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11447 perioder.
</li
>
11451 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11452 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11453 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11454 rutine her nå.
</p
>
11458 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
11459 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
11460 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
11461 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
11462 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
11463 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
11464 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
11465 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
11469 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
11471 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11472 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
11473 </blockquote
>
11475 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
11478 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11479 <br
>av captain_obvious
</p
>
11481 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11482 historien videre?
</p
>
11484 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
11485 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11486 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11487 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
11488 </blockquote
>
11490 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
11493 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11494 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
11496 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11497 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11498 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11499 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11500 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11501 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11502 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11503 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
11505 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11506 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11507 det vil bare rote til igjen.
</p
>
11509 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11510 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11511 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11512 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11513 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11514 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11515 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11516 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11517 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11518 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
11522 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11523 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11524 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11525 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11526 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11527 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11528 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11529 bare en bonus.
</li
>
11531 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11532 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11533 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11534 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11535 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11536 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11537 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11538 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11539 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11540 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11541 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11542 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
11543 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
11544 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11545 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11546 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11547 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11548 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11549 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11550 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11551 beste læremester.
</li
>
11555 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11556 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11557 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11558 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11559 ettertid.
</p
>
11561 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11562 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11563 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11564 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11565 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11566 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11567 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11568 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11569 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11570 jeg da lære?
"</p
>
11572 </blockquote
>
11574 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
11575 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
11576 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
11581 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
11582 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
11583 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
11584 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
11585 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11586 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11587 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11588 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11589 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
11590 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
11591 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
11593 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
11594 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
11595 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11601 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
11602 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
11603 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11604 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
11605 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11606 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11607 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11609 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
11610 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
11611 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11612 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
11613 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
11615 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
11616 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11617 legg inn ved å følge instruksene fra
11618 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
11619 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11620 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
11625 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
11626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
11627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
11628 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
11629 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
11630 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
11631 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
11632 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
11633 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11635 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
11636 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11637 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
11638 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
11639 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11640 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
11641 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
11642 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
11643 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
11644 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11645 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11651 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
11652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
11653 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
11654 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
11655 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
11656 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
11658 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
11659 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11662 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11663 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
11664 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
11665 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11666 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
11668 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11669 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
11670 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11671 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11672 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11673 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
11676 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
11677 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
11678 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
11679 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
11680 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
11681 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
11682 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
11685 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11686 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11687 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11688 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11689 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11690 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
11692 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11693 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
11695 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
11696 hvis du har spørsmål om
<acronym
11697 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
11700 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
11701 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
11702 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11704 </blockquote
></p
>
11706 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
11707 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11708 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11709 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
11710 får snart se om det stemmer.
</p
>
11715 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
11716 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
11717 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
11718 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
11719 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11721 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
11722 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
11723 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
11725 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11726 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11727 egne valg.
</p
>
11729 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11730 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
11731 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
11733 <p
><blockquote
>
11734 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11735 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11736 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11737 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11738 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11740 </blockquote
></p
>
11742 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11743 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
11745 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
11746 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11747 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
11749 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11750 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
11751 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11752 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11753 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11754 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
11755 lese alle de tre bøkene.
</p
>
11760 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
11761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
11762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11763 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
11764 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11765 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
11766 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
11767 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11768 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11769 nå ikke lenger er gyldig (se
11770 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
11771 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11772 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11773 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11774 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11775 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
11777 <p
>Det er dukket opp kamera på
11778 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
11779 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11780 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11781 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11782 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
11783 kamera finnes på websiden for kartet hos
11784 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
11789 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
11790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
11791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
11792 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
11793 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11794 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
11795 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
11796 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
11797 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
11798 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
11799 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11801 Selve teksten finner en på bloggen til
11802 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
11804 <p
><blockquote
>
11805 <p
>Copying is not theft.
11806 <br
>Stealing a thing leaves one less left
11807 <br
>Copying it makes one thing more;
11808 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
11810 <p
>Copying is not theft.
11811 <br
>If I copy yours you have it too
11812 <br
>One for me and one for you
11813 <br
>That
's what copies can do
</p
>
11815 <p
>If I steal your bicycle
11816 <br
>you have to take the bus,
11817 <br
>but if I just copy it
11818 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
11820 <p
>Making more of a thing,
11821 <br
>that is what we call
"copying
"
11822 <br
>Sharing ideas with everyone
11823 <br
>That
's why copying
11825 <br
>FUN!
</p
>
11826 </blockquote
></p
>
11828 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11829 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
11831 <p
><blockquote
>
11832 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
11833 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11834 <br
>Kopier den og det er ting til.
11835 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
11837 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
11838 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11839 <br
>En for meg og en for deg.
11840 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
11842 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11843 <br
>så må du ta bussen,
11844 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
11845 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
11847 <p
>Lage mer av en ting,
11848 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
11849 <br
>Deler ideer med enhver
11850 <br
>Det er derfor kopiering
11852 <br
>MORSOMT!
</p
>
11853 </blockquote
></p
>
11855 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11856 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11857 (at) nuug.no.
</p
>
11862 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
11863 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
11864 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
11865 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
11866 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11867 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11868 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11869 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11870 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11871 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
11872 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11873 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
11875 <p
><blockquote
>
11876 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
11877 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11878 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11879 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
11881 <p
>Hei.
</p
>
11883 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11884 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
11885 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
11887 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11888 søke på i
&lt;URL:
11889 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
11890 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11892 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
11894 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11895 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
11897 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11898 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11899 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11900 gjøre egne søk.
</p
>
11902 <p
>Vennlig hilsen,
11904 <br
>Petter Reinholdtsen
11905 </blockquote
></p
>
11907 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
11909 <p
><blockquote
>
11910 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
11911 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
11912 <br
>To: Petter Reinholdtsen
11913 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11915 <p
>Viser til e-post av
2. november.
11917 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11918 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11919 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11920 personopplysninger.
</p
>
11922 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11923 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
11925 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11926 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11928 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
11930 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11931 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11932 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11935 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11936 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11937 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11938 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11939 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
11940 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
11942 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11943 overvåke med kamera, se lenke:
11944 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
11946 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11947 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11948 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11949 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11950 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
11952 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11954 <p
>Maria Bakke
11955 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
11956 <br
>Datatilsynet
</p
>
11957 </blockquote
></p
>
11959 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11960 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11961 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11962 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11963 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11964 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11965 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
11966 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
11967 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11968 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11969 konsekvenser.
</p
>
11971 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11972 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11973 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11974 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11975 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
11976 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11977 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
11982 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
11983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
11984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11985 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
11986 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11987 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
11988 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11989 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
11991 <p
><ul
>
11993 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11994 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11995 XML feature extracts via
11996 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
11997 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
11999 <li
>Geofabric tilbyr
12000 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
12002 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
12003 protobuf binærformat
</a
> og
12004 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
12005 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
12007 <li
>Frikart.no tilbyr
12008 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
12009 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
12011 </ul
></p
>
12013 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
12014 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
12019 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
12020 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
12021 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
12022 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
12023 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12024 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
12025 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
12026 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12027 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
12028 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
12030 <p
><blockquote
>
12031 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12032 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12033 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12034 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
12036 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12037 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
12038 er å forlede leseren.
</p
>
12040 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12041 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
12043 <p
>Anbefaler forresten å lese
12044 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
12045 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12046 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12047 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12048 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12049 opp under.
</p
>
12050 </blockquote
></p
>
12052 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12055 <p
><blockquote
>
12056 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
12057 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
12058 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
12059 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
12060 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
12062 <p
>Hei Petter.
12063 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12064 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12065 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12066 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
12068 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12069 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12070 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
12072 <p
>Med hilsen,
12073 <br
>-anders
</p
>
12075 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
12076 </blockquote
></p
>
12078 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12079 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12080 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12081 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12082 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
12084 <p
><blockquote
>
12085 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
12086 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
12087 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
12088 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
12089 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
12090 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
12091 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
12093 <p
>[Anders Hofseth]
12094 <br
>> Hei Petter.
</p
>
12096 <p
>Hei.
</p
>
12098 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12099 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12100 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12101 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
12103 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
12104 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
12106 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12107 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12108 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
12110 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12111 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12112 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12115 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12116 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12117 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
12119 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12120 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12121 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
12123 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12124 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12125 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
12126 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
12127 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12128 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12129 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
12131 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12132 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
12133 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
12135 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
12137 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
12138 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
12140 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12141 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12142 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12143 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12144 langt på overtid.
</p
>
12146 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
12148 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12149 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12150 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12151 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12152 ryggraden på plass.
</p
>
12154 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
12156 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12157 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
12158 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
12161 <p
>Vennlig hilsen,
12163 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
12168 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
12169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
12170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
12171 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
12172 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12173 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12174 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12175 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
12176 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12177 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12178 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12179 leveranser.
</p
>
12181 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12182 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
12183 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
12184 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
12185 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12188 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12189 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12190 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
12191 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12192 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12193 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12194 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12195 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12196 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12199 <p
><blockquote
>
12200 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12201 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12202 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12203 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12204 </blockquote
></p
>
12206 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12207 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
12209 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12210 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
12212 <p
><blockquote
>
12213 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12214 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12215 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12216 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12217 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12218 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
12219 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
12220 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12221 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
12223 </blockquote
></p
>
12225 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12226 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12227 nettlesere?
</p
>
12229 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12230 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12231 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
12232 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12233 i anbudsutlysninger?
</p
>
12235 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
12236 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
12237 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
12238 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
12239 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
12244 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
12245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
12246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
12247 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
12248 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12249 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12250 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
12251 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
12252 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
12253 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
12254 så langt.
</p
>
12256 <p
><blockquote
>
12257 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
12258 <br
>From: Petter Reinholdtsen
12259 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
12260 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12262 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
12263 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12264 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12265 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
12267 <p
><blockquote
>
12268 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12269 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12270 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12271 </blockquote
></p
>
12273 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
12274 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
12275 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
12277 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12280 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12281 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12282 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
12283 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12284 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12285 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12286 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12287 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
12289 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
12290 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
12291 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
12293 <p
>Vennlig hilsen,
12295 <br
>Petter Reinholdtsen
12296 </blockquote
></p
>
12298 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
12300 <p
><blockquote
>
12301 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
12302 <br
>From: Henok Tesfazghi
12303 <br
>To: Petter Reinholdtsen
12304 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12306 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
12308 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12309 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12310 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12311 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12312 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12313 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12314 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12315 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12316 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
12318 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12319 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12320 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12321 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12322 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
12324 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12325 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
12326 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12327 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12328 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12329 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
12330 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
12332 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12333 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12335 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
12336 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
12339 <p
>Vennlig hilsen
12340 <br
>Henok Tesfazghi
12341 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
12342 </blockquote
></p
>
12344 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12345 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12346 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
12351 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
12352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
12353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
12354 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
12355 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
12356 stemmer i debatten.
</p
>
12358 <p
><ul
>
12360 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
12361 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
12362 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12363 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
12365 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
12366 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12367 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
12369 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
12370 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
12371 Dagbladet
</li
>
12373 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
12374 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
12376 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
12377 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
12379 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
12380 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
12381 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12384 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
12385 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12386 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
12388 </ul
></p
>
12393 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
12394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
12395 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
12396 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12397 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
12398 talks
</a
> kringkastet på
12399 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
12400 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12401 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12402 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
12404 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
12405 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
12406 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12407 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
12408 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12409 undertekster. Registrer deg på
12410 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
12413 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12414 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
12415 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12416 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12417 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12418 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
12419 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
12420 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
12421 ser i dag ut til å være
12422 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
12423 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
12428 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
12429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
12430 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
12431 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
12432 <description><p
>Jeg er med i
12433 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
12434 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
12435 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12436 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12437 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
12440 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12441 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
12442 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12443 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12445 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
12446 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12447 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12448 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12449 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12450 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
12451 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
12452 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12453 2010-
08-
26:
</p
>
12455 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12456 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12457 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
12459 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12460 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12461 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
12462 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12463 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
12468 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12471 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
12472 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
12473 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
12474 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
12475 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
12476 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
12477 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
12478 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12479 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
12481 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12482 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
12484 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
12485 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12486 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
12491 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
12492 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
12493 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
12494 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
12495 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12496 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
12497 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
12498 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
12499 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
12500 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12501 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
12503 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
12504 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
12505 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
12507 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12508 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
12509 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12510 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
12511 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12512 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12513 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12514 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
12516 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12517 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12518 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12519 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
12520 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12521 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12522 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12523 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
12528 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
12529 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
12530 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
12531 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
12532 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
12533 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
12534 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12535 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12536 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12537 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12538 som er tilgjengelig på
12539 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
12540 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12541 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
12543 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12544 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12545 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12546 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
12547 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
12548 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12549 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12550 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12551 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12552 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
12557 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
12558 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
12559 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
12560 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
12561 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12562 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12563 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
12564 behandling
</a
> i Stortinget.
12565 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
12566 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
12568 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
12573 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
12574 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
12575 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
12576 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
12577 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12578 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
12579 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
12581 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
12582 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
12583 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
12584 veldig sans for piloten omtalt i
<a
12585 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
12586 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
12587 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12588 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12589 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
12590 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12591 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12592 tiltakene.
</p
>
12594 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12595 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12596 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12597 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12598 problemet.
</p
>
12600 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12601 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
12602 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12603 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
12604 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
12605 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
12610 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
12611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
12612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
12613 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
12614 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12615 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
12616 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12617 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12618 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12619 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12620 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12621 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12622 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12623 Løsningen leveres av
12624 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
12625 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
12626 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12627 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
12628 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
12629 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12630 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
12631 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
12632 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
12637 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
12638 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
12639 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
12640 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
12641 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
12642 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
12643 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
12644 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12645 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
12646 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
12647 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
12648 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12649 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12650 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
12651 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12652 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12653 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12654 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
12656 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12657 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12658 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12660 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
12661 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
12662 der valgkomisjonen har valgt
12663 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
12664 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
12665 valgsystemet.
</p
>
12667 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12668 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12669 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12670 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
12672 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12673 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
12674 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
12675 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12676 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12677 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12678 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
12683 <title>Robot, reis deg...
</title>
12684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
12685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
12686 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
12687 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12688 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12689 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
12690 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
12691 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12692 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12693 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
12694 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
12695 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12696 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12697 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12698 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
12699 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12700 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
12701 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12702 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12703 utgangspunkt i den.
</p
>
12705 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12706 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
12707 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12708 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12709 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
12710 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12711 klienten om til en tjener.
</p
>
12713 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12714 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12715 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
12716 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12717 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12718 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12719 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
12721 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12722 samle notater og referanser på
<a
12723 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
12724 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
12729 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
12730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
12731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
12732 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
12733 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
12734 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
12735 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12736 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12737 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12738 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12739 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12740 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12741 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
12743 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12744 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12745 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12746 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12747 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12748 firmwaren. :)
</p
>
12751 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
12752 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
12753 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
12759 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
12760 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
12761 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
12762 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
12763 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12764 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12765 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12766 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12767 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12768 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12769 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
12771 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12772 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12773 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12774 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12777 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12778 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12779 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
12781 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12782 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12783 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12784 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12785 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
12790 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
12791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
12792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
12793 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
12794 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
12795 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
12796 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
12797 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12798 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12799 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
12800 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
12801 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12802 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
12803 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
12804 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12805 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
12806 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12807 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12808 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12809 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12812 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12813 offentlig myndighet?
</p
>
12818 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
12819 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
12820 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
12821 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12822 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
12823 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12824 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12825 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
12826 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12827 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12828 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12829 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
12830 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12831 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
12832 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
12834 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
12835 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
12838 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
12840 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12841 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12842 hver enhet.
</p
>
12844 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12845 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12846 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
12848 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12849 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12850 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
12851 </blockquote
>
12853 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12854 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12855 håndheves strengt.
</p
>
12860 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
12861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
12862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
12863 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
12864 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
12865 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
12866 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12867 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12868 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
12869 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12870 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12871 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12872 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12873 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12874 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12875 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12876 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
12877 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12878 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12879 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12880 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12881 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12882 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
12883 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
12888 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
12889 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
12890 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
12891 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
12892 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
12893 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12894 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
12895 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
12896 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
12899 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12900 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12901 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12902 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12903 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12904 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
12907 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
12908 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12909 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
12910 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12911 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
12912 nettet sendte meg til
12913 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
12914 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
12916 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12917 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12918 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12919 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12920 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
12922 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12923 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12924 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12925 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12926 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12927 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12928 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12929 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12930 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12933 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
12934 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12935 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12936 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12937 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12938 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12939 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
12940 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
12942 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12943 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12944 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
12945 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12946 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12947 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12948 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12949 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12950 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12951 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
12953 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12954 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12955 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12956 administrasjon av brukarar.
</p
>
12958 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12959 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12960 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12961 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12963 </blockquote
>
12965 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12966 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
12967 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
12973 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
12974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
12975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
12976 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
12977 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12978 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
12979 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12980 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
12982 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12983 effekt på området der?
</p
>
12988 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
12989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
12990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
12991 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
12992 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12993 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
12994 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12995 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
12997 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12998 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12999 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
13002 Flytoget Airport Express Train
13004 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
13007 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
13009 Til - Fra : Oslo Lufthavn
13010 Utstedt: :
08.05.10
13011 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
13012 Billetttype : Enkeltbillett
13014 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
13017 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
13018 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
13019 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13020 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13021 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13022 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
13024 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13025 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13026 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
13028 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
13036 Bookingno: SAX69
0742193
13038 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
13039 Lugar fra Risøyhamn
13043 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
13044 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
13045 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
13050 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
13051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
13052 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
13053 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
13054 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
13055 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13056 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13057 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13058 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13059 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13060 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13061 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
13063 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
13068 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
13069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
13070 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
13071 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
13072 <description><p
>Den norske bokbransjen har
13073 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
13074 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
13075 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
13076 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13077 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13079 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
13080 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13081 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13082 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13083 gjerne gjøre for min del.
</p
>
13085 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13086 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
13087 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13088 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13089 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13090 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13091 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
13093 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13094 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13095 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13096 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13097 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13098 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
13099 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
13100 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13101 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
13102 der
</a
> for å se hva de har.
13107 <title>Danmark går for ODF?
</title>
13108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
13109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
13110 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13111 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13112 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
13113 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13114 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
13116 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13117 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13119 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
13120 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
13122 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13123 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13124 platforme.
</blockquote
></p
>
13126 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
13131 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
13132 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
13133 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
13134 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
13135 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
13136 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
13137 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
13138 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13139 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13140 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
13142 <p
>Oppdatering: Kom over
13143 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
13144 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13145 på flyplassene.
</p
>
13150 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
13151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
13152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
13153 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
13154 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13155 av en avgjørelse på årsmøtet i
13156 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
13157 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13158 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
13159 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13160 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13161 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
13162 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
13163 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13164 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13165 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13167 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
13168 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
13169 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13170 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13171 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13172 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13173 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
13174 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13175 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13176 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
13177 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
13178 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
13179 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13180 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
13181 Resten er historie. :)
</p
>
13186 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
13187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
13188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
13189 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13190 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13192 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
13193 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13194 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13195 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
13197 <p
>NUUG har vært involvert i
13198 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
13199 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13200 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
13202 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13203 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13204 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
13205 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
13206 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
13211 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
13212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
13213 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
13214 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
13215 <description><p
>Dagens
13216 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
13217 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13218 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13219 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13220 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13221 interesse.
</p
>
13223 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
13224 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
13225 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13226 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
13227 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13228 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13229 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13230 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
13231 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13232 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
13234 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13235 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13236 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
13237 nok fortsette å bruke data fra
13238 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
13239 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13240 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
13242 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13243 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
13244 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
13245 er ubrukelig til dette.
</p
>
13247 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13248 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
13249 nye i stedet
</a
>.
</p
>
13254 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
13255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
13256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
13257 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
13258 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
13259 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
13260 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
13261 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
13262 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13264 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
13265 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
13268 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13269 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13270 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
13271 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13272 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13273 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
13274 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
13275 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13276 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
13277 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13278 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
13280 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13281 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
13286 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
13287 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
13288 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
13289 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
13290 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
13291 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
13292 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13293 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13294 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
13295 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
13296 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13297 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13298 hjertelig velkommen til
13299 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
13300 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
13302 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13303 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13304 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13305 GNU.
</blockquote
>
13310 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
13311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
13312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
13313 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
13314 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
13315 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
13316 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13317 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
13318 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
13319 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13320 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13321 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13322 BankID-avtalen.
</p
>
13324 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13325 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13326 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
13327 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13328 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13329 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13330 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13331 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13332 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13333 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13334 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13335 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
13336 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
13338 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13339 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13340 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13341 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
13342 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13343 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13347 <p
>I postbankens
13348 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
13349 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
13352 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
13354 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13355 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13356 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13357 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13358 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13359 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13360 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
13361 </blockquote
>
13363 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
13364 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13365 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13366 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
13367 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13368 for å få BankID.
</p
>
13370 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13371 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13372 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13373 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
13374 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13375 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
13377 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
13378 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13379 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13380 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13381 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
13382 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
13383 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13384 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13385 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
13387 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13388 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13389 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13390 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13391 begrensing.
</p
>
13393 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
13394 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
13395 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13396 nettbankkontroll over egne midler. :(
13398 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
13399 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
13400 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13401 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
13402 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13403 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
13404 til BankID-modellen.
</p
>
13409 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
13410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
13411 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
13412 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
13413 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
13414 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13415 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13416 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
13417 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
13419 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13420 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
13421 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13422 sensur
". Jeg tok en titt på
13423 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
13424 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
13425 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13426 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
13427 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13428 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
13429 korrekt sitert.
</p
>
13431 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
13432 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13433 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13434 musikkbransjenes egne tall? De har
13435 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
13436 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13437 bruk av musikk.
</p
>
13442 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
13443 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
13444 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
13445 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13446 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13447 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
13448 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13449 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13450 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13452 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
13453 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13454 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
13455 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
13456 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
13457 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13458 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
13459 papirbøker.
</p
>
13461 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13462 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13463 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
13468 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
13469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
13470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
13471 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13472 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13473 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13474 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13475 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13476 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
13478 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13479 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13480 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13481 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
13483 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
13484 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13485 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13486 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13487 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13488 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
13489 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13490 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
13492 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13493 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13494 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13495 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13496 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
13497 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13498 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13499 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
13501 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13502 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13503 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13504 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13505 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
13506 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13507 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
13509 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13510 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13511 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
13512 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
13513 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
13515 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
13516 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13517 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
13519 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13520 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13521 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
13522 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
13523 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13524 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
13529 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
13530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
13531 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
13532 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
13533 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
13534 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13535 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
13536 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
13537 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
13538 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
13539 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
13540 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
13541 UTKAST
</a
>".
</p
>
13543 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13544 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
13545 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13546 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13547 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
13548 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13549 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
13550 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13551 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13552 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
13557 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
13558 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
13559 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
13560 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
13561 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
13562 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
13564 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
13565 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
13566 faktisk var vedtatt etter
13567 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
13568 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13569 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13570 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13571 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13572 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
13573 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13574 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13575 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13576 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
13577 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
13578 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13579 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13582 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13583 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13584 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13585 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13586 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
13588 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
13589 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
13591 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
13592 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
13593 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
13594 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
13599 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
13600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
13601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
13602 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
13603 <description><p
>I
13604 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
13605 sin høringsuttalelse
</a
> til
13606 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
13607 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
13608 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
13610 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13611 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13612 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
13613 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13614 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13615 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13616 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13617 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13618 standarder.
"</blockquote
></p
>
13620 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13621 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13622 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13623 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
13624 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
13625 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
13626 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
13628 under standardisering via IETF, med
13629 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
13630 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
13631 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13632 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13633 jeg ikke finner tegn til at
<a
13634 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
13635 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
13636 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13637 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
13638 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
13639 til FLAC.
</p
>
13641 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13642 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13643 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
13648 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
13649 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
13650 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
13651 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
13652 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
13653 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13654 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13655 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13656 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
13657 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
13658 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13659 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13660 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13661 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13662 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13663 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
13665 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
13666 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
13667 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13668 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13669 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
13670 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13671 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13674 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13675 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13676 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
13677 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13678 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13679 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13680 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
13685 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
13686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
13687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
13688 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
13689 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13690 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
13691 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13692 uttalelsene som er kommet inn til
13693 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
13694 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
13695 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13696 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
13697 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13698 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13699 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13700 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13701 bidrar positivt.
</p
>
13706 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
13707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
13708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
13709 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
13710 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13711 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13712 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13713 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
13715 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
13716 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13717 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13718 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
13719 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
13722 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
13723 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13724 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13725 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13726 </blockquote
>
13728 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
13729 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
13730 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
13731 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
13732 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
13734 <p
>Fant lenkene via
<a
13735 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
13736 på Slashdot
</a
>.
</p
>
13741 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
13742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
13743 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
13744 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
13745 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13746 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
13747 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13748 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13749 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13750 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
13751 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
13752 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13753 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
13754 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13755 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
13756 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13757 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
13758 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
13760 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13761 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13762 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13763 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13764 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13765 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13766 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
13767 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13768 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13769 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13770 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
13771 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13772 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13773 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
13775 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13776 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13777 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
13778 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13779 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
13781 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13782 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13783 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13784 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13787 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
13788 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
13794 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
13795 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
13796 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
13797 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
13798 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
13800 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
13801 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13802 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
13803 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13804 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
13805 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13806 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
13807 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13808 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13809 Osloområdet.
</p
>
13814 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
13815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
13816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
13817 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
13818 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
13819 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
13820 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
13821 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13822 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13823 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13824 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13825 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
13826 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13827 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13828 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13829 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
13830 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
13831 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
13832 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
13834 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
13835 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13836 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
13837 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13838 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13839 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
13840 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
13841 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13842 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
13843 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13844 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
13845 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
13846 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
13847 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
13848 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
13849 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13850 massemarkedet.
</p
>
13855 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
13856 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
13857 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
13858 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
13859 <description><ul
>
13861 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
13862 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13863 offentligheten.
</li
>
13865 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
13866 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
13868 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
13869 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13870 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
13872 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
13873 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
13874 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
13881 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
13882 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
13883 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
13884 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
13885 <description><p
>Kom over
13886 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
13887 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
13888 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13889 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
13890 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
13891 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
13892 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
13897 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
13898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
13899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
13900 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
13901 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
13902 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13903 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13904 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
13905 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13906 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13907 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13908 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13909 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13910 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
13911 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13912 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13913 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13914 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13915 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
13916 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13917 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
13918 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13919 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
13920 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
13922 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13923 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13924 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13925 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
13926 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13927 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13928 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13929 betydelige.
</p
>
13934 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
13935 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
13936 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
13937 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
13938 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13939 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
13940 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
13941 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13942 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13943 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13944 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
13945 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13946 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13947 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13948 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
13949 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
13950 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
13951 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13952 I dag er den
70 år.
</p
>
13954 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
13955 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
13956 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
13961 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
13962 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
13963 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
13964 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
13965 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13966 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13967 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
13968 ting fra noen år tilbake.
</p
>
13970 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
13971 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13972 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13973 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13974 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
13975 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13976 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13977 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13978 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
13979 Norge AS
</a
> og
13980 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
13981 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
13983 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
13984 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13985 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
13986 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
13987 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
13988 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
13989 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
13994 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
13995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
13996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
13997 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
13998 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
13999 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14000 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14001 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14002 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14003 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
14005 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14006 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14007 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
14008 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14009 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14010 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
14011 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14012 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
14013 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
14014 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
14015 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14016 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14017 som kunde.
</p
>
14019 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14020 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14021 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14022 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
14023 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14024 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14025 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
14030 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
14031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
14032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
14033 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
14034 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
14035 melder
</a
> at
14036 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
14037 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14038 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
14039 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
14040 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14041 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14042 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
14043 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
14044 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14045 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
14046 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
14047 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
14048 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
14049 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
14051 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14052 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14053 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
14054 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
14056 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14057 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14058 fortløpende.
</p
>
14064 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
14065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
14066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
14067 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
14068 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
14069 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
14070 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14071 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14072 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
14073 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14074 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
14075 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14076 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
14077 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14078 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14079 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14080 i Bush-regjeringen. Les mer i
14081 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
14082 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
14083 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
14088 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
14089 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
14090 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
14091 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
14092 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14093 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
14094 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
14095 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
14096 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14097 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14098 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
14099 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14100 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
14101 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14102 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14103 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
14104 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14105 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
14106 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14107 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
14112 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
14113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
14114 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
14115 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
14116 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14117 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
14118 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14119 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14120 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
14121 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14122 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
14123 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14124 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14125 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
14126 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
14128 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14129 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14130 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14131 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
14132 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
14133 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
14134 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14135 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
14137 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
14138 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14139 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14140 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
14141 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
14142 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14143 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14144 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
14145 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
14146 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
14147 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
14148 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14149 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14150 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14151 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
14152 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
14153 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
14154 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14155 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
14156 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14157 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
14158 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14159 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
14160 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14161 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14162 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
14163 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14164 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14165 til neste gang. En reprap-variant ved navn
14166 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
14167 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14168 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
14173 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
14174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
14175 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
14176 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
14177 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
14178 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14179 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
14180 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
14181 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14182 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
14183 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
14184 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
14185 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
14187 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14188 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
14189 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
14190 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
14191 rettet mot seg.
</p
>
14196 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
14197 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
14198 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
14199 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
14200 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14201 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14202 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14203 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14204 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14205 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14206 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14207 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14208 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14209 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14210 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14211 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14212 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14213 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14214 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14215 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14216 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
14217 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14218 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14219 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14220 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14221 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
14222 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14223 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
14224 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14225 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
14227 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
14228 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14229 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
14230 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
14231 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
14232 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14233 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14234 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
14235 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14236 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14237 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14238 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14239 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14240 unngå dette dumme.
</p
>
14242 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14243 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14244 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
14245 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14246 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14247 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
14248 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14249 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
14251 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14252 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14253 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14254 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14255 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
14256 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14257 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14258 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14259 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14260 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14261 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14262 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
14263 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14264 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14265 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14266 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14267 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
14268 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14269 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14270 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14271 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14272 den måten.
</p
>
14274 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14275 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
14276 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14277 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14278 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14279 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
14280 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14281 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
14282 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14283 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
14284 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
14285 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
14286 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
14287 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
14289 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14290 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14291 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
14292 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14293 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14294 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14295 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14296 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14297 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
14302 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
14303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
14304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
14305 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
14306 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14307 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14308 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14309 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14310 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
14311 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
14312 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14313 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
14315 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14316 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
14317 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14318 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14319 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14320 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14321 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
14322 middelalderen.
</p
>
14324 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14325 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14326 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14327 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14328 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
14329 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14330 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14331 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
14332 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14333 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14334 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14335 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14336 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14337 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14340 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14341 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14342 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14343 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14344 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
14345 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14346 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14347 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
14348 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14349 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14350 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14351 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
14352 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14353 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
14354 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14355 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14356 og matematikk.
</p
>
14358 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14359 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14360 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14361 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14362 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14363 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14364 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14365 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14366 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14367 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14368 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14369 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14370 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14371 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
14372 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
14373 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
14378 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
14379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
14380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
14381 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14382 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14383 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14384 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
14385 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14386 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
14387 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14388 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14389 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
14390 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
14391 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14392 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14393 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
14394 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
14395 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14396 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14397 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
14398 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
14399 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
14400 må strammes skikkelig til før første
14401 utskrift.
</p
>
14403 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
14404 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14406 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
14407 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
14408 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14409 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14410 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
14411 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
14412 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
14417 <title>Avisene i endring
</title>
14418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
14419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
14420 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14421 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
14422 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
14423 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
14424 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14425 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14426 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
14431 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
14432 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
14433 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
14434 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
14435 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14436 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14437 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
14439 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14440 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14441 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
14442 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14443 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
14444 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14445 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14446 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14447 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14448 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14449 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14450 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14451 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14452 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
14454 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14455 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14456 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14457 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14458 publisert offentlig på web.
</p
>
14463 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
14464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
14465 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
14466 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
14467 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
14468 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
14469 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
14470 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
14471 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
14472 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14473 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
14474 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14475 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
14476 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
14477 delen jeg mangler på denne.
</p
>
14479 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14480 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14481 enn meg. Jeg fikk i dag testet
14482 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
14483 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
14484 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14485 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14487 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
14488 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
14489 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
14490 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
14492 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
14493 meg
</A
> om at en nedgradering
14494 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
14495 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14496 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14497 reprap-en kvikner til.
</p
>
14502 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
14503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
14504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
14505 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
14506 <description><p
>I går
14507 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
14509 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
14510 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
14511 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14512 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14513 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14514 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
14515 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14516 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14517 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
14519 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14520 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14521 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
14522 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14523 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14524 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
14526 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14527 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
14528 religiøst sludder, fra
14529 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
14530 i jerusalem
</a
> via
14531 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
14532 vinklede nyheter
</a
> til
14534 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
14535 retorikk
</a
>, men også fine
14536 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
14537 om redningsselskapet
</a
> og
14538 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
14539 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14542 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
14543 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
14544 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
14549 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
14550 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
14551 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
14552 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
14553 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14554 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14555 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
14556 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
14557 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
14558 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
14559 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14560 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14561 i denne sammenhengen.
</p
>
14566 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
14567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
14568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
14569 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
14570 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14571 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
14572 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
14573 å dømme blir det disse
9:
</p
>
14577 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
14578 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
14579 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
14580 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14581 technology used
" med Andy Allan
</li
>
14582 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
14583 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
14584 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
14585 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14586 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
14587 JavaBin-miljøet
</li
>
14588 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
14589 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14590 Trachtenberg
</li
>
14594 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14595 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14596 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
14602 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
14603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
14604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
14605 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
14606 <description><p
>I regi av
14607 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
14609 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
14610 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
14611 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14612 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14613 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14614 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
14615 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14616 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14617 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
14618 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14619 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
14620 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14621 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
14622 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
14623 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
14628 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
14629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
14630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
14631 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
14632 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
14633 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
14634 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14635 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14636 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
14637 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
14638 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
14639 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14640 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
14641 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14642 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14643 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
14648 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
14649 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
14650 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
14651 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
14652 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
14653 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
14654 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14655 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14656 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14657 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14658 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
14659 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14660 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14661 webserver og komprimert.
</p
>
14666 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
14667 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
14668 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
14669 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
14670 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
14671 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14672 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
14673 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14674 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14675 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14676 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
14677 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
14679 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14680 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14681 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14682 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14683 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
14684 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
14686 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14687 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14688 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
14690 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14691 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14692 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14693 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
14694 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
14696 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14697 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14698 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14699 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
14700 arbeidet.
</p
>
14705 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
14706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
14707 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
14708 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
14709 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14710 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
14711 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14712 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14713 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14714 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
14715 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14716 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
14717 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14718 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14719 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14720 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
14721 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
14726 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
14727 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
14728 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
14729 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
14730 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14731 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
14732 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
14733 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14734 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14735 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14736 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
14737 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
14739 <p
>I dag kom jeg over
14740 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
14741 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
14742 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14743 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
14744 forteller videre at noen jobber med å skrive
14745 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
14746 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14747 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14748 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14749 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
14754 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
14755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
14756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
14757 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
14758 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14759 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
14760 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
14761 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
14762 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
14763 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
14764 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
14766 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14767 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14768 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
14769 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
14770 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14771 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
14773 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14774 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
14775 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
14776 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
14777 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14778 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14779 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
14780 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
14783 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
14785 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14786 som følger:
</p
>
14788 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14789 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14790 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14792 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14793 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14794 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14795 å delta.
</li
>
14796 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14797 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14798 bruke den uten begresninger.
</li
>
14799 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14800 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
14801 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
14803 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14804 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14805 produkter basert på standarden.
</p
>
14806 </blockquote
>
14808 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
14813 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
14814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
14815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
14816 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
14817 <description><p
>Kom over
14818 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
14819 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
14820 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14821 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14822 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
14823 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
14824 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14825 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
14827 <p
>Innlegget minner meg på
14828 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
14829 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
14830 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
14831 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14832 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
14834 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
14835 oppløsning.
</p
>
14840 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
14841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
14842 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
14843 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
14844 <description><p
>I går publiserte
14845 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
14846 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
14847 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
14848 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14849 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
14850 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14851 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
14853 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14854 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14855 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14856 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
14861 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
14862 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
14863 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
14864 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14865 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
14866 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14867 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14868 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
14870 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
14871 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14872 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
14873 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14874 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
14875 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14876 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14877 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14878 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14879 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14880 opphavsrettsloven.
</p
>
14882 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14883 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14884 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
14885 slike lesere.
</p
>
14887 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14888 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
14889 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14890 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14891 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14892 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
14893 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14894 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14895 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
14896 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14897 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14898 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
14899 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
14901 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14902 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14903 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14904 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14905 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14906 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14907 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14908 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
14909 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14910 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14911 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14912 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
14913 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14914 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14915 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
14916 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14917 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
14919 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14920 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
14921 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
14922 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14923 innholdet hvis de endres):
</p
>
14925 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
14926 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14927 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14928 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14929 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14930 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14931 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14932 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14933 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14934 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14935 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14936 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14937 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14938 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14939 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14940 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
14942 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
14943 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14944 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
14945 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14946 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14947 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14948 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
14949 strid med kriteriene for Free Software
14950 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
14952 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
14953 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14955 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
14956 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14957 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
14958 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14959 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14960 og endrer på betingelsene.
</p
>
14965 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
14966 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
14967 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
14968 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
14969 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14970 med en norsk utgave av
14971 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
14972 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
14973 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14974 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
14975 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14976 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14977 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14978 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14979 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14980 til ny funksjonalitet.
14981 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
14982 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14983 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
14984 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14985 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14986 med dem. Dette blir bra.
</p
>
14991 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
14992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
14993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
14994 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
14995 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
14996 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14997 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14998 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14999 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15000 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15001 er skammelig.
</p
>
15003 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15004 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
15005 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15006 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15007 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15008 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15009 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15010 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15011 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15012 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
15013 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15014 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15015 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15016 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
15018 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15019 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
15020 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15021 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15022 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15023 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15024 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
15025 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15026 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
15027 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15028 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
15029 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15030 motsatte er bevist.
</p
>
15032 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15033 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
15034 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15035 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15036 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
15037 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15038 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15039 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15042 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15043 kontanter for noen dager siden.
</p
>
15048 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
15049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
15050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
15051 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
15052 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
15053 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
15056 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15057 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
15058 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
15059 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
15060 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15061 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
15062 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15063 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
15064 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15065 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
15066 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
15068 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15069 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15070 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
15071 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15072 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
15074 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15075 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15076 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
15077 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15078 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
15079 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15080 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15081 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
15082 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15083 når rammen begynner å ta form.
</p
>
15085 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
15086 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15087 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
15088 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15089 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
15090 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
15095 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
15096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
15097 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
15098 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
15099 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15100 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
15101 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15102 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15103 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15104 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15105 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
15106 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15107 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15108 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15109 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
15110 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
15111 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15112 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
15114 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15115 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
15116 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
15118 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
15119 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15120 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15121 stavekontrollen.
</p
>
15126 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
15127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
15128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
15129 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
15130 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
15131 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
15132 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
15133 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15134 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15135 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15136 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
15137 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
15138 kildekoden er tilgjengelig fra
15139 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
15140 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15141 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15142 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15143 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15144 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
15146 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15147 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
15148 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15149 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15150 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
15151 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15152 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15153 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15154 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15155 <pre
><blockquote
>&lt;object
15156 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
15157 width=
"100%
"
15158 height=
"100%
"
15159 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
15161 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15162 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15163 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
15164 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15165 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
15166 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15167 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
15168 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
15169 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15170 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15171 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
15173 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15174 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15175 Eclipse-utvidelse i
15176 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
15177 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15178 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
15179 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15180 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15181 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15182 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
15183 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15184 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15185 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
15186 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
15187 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15188 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
15190 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15191 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15192 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15193 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
15194 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15195 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
15196 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15197 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15198 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15199 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15200 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
15201 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15202 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
15203 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15204 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
15205 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15206 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
15211 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
15212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
15213 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
15214 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
15215 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15216 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
15217 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
15218 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15219 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15220 bedre denne gangen.
</p
>
15222 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
15223 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
15224 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
15225 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15226 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
15227 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15228 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
15229 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
15235 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
15236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
15237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
15238 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
15239 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15240 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15241 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15242 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
15244 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15245 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15246 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15247 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15248 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
15249 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
15250 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15251 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15252 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15253 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15254 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
15255 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
15260 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
15261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
15262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
15263 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15264 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15265 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15266 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
15267 dager, hvis alt går bra.
</p
>
15269 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
15270 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15271 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15272 bort første pakke.
</p
>
15277 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
15278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
15279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
15280 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
15281 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15282 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
15283 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
15284 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
15286 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15287 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
15288 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
15289 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
15294 <title>Amigafolket holder ut
</title>
15295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
15296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
15297 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
15298 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
15299 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
15300 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15301 minnet meg på prosjektet Aros.
15302 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
15303 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15304 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
15305 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15306 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
15311 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
15312 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
15313 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
15314 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
15315 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
15316 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15317 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
15318 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
15319 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
15320 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
15321 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15322 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
15323 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
15324 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15325 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
15327 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15328 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
15329 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
15330 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15331 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
15332 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
15333 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15334 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15335 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
15340 <title>Tester blog
</title>
15341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
15342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
15343 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
15344 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
15345 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob