blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html">Managing and using ONVIF IP cameras with Linux</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         19th October 2022
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Recently I have been looking at how to control and collect data
  32 from a handful IP cameras using Linux.  I both wanted to change their
  33 settings and to make their imagery available via a free software
  34 service under my control.  Here is a summary of the tools I found.</p>
  35
  36 <p>First I had to identify the cameras and their protocols.  As far as
  37 I could tell, they were using some SOAP looking protocol and their
  38 internal web server seem to only work with Microsoft Internet Explorer
  39 with some proprietary binary plugin, which in these days of course is
  40 a security disaster and also made it impossible for me to use the
  41 camera web interface.  Luckily I discovered that the SOAP looking
  42 protocol is actually following <a href="https://www.onvif.org/">the
  43 ONVIF specification</a>, which seem to be supported by a lot of IP
  44 cameras these days.</p>
  45
  46 <p>Once the protocol was identified, I was able to find what appear to
  47 be the most popular way to configure ONVIF cameras, the free software
  48 Windows tool named
  49 <a href="https://sourceforge.net/projects/onvifdm/">ONVIF Device
  50 Manager</a>.  Lacking any other options at the time, I tried
  51 unsuccessfully to get it running using Wine, but was missing a dotnet
  52 40 library and I found no way around it to run it on Linux.</p>
  53
  54 <p>The next tool I found to configure the cameras were a non-free Linux Qt
  55 client <a href="https://www.lingodigit.com/onvif_nvcdemo.html">ONVIF
  56 Device Tool</a>.  I did not like its terms of use, so did not spend
  57 much time on it.</p>
  58
  59 <p>To collect the video and make it available in a web interface, I
  60 found the Zoneminder tool in Debian.  A recent version was able to
  61 automatically detect and configure ONVIF devices, so I could use it to
  62 set up motion detection in and collection of the camera output.  I had
  63 initial problems getting the ONVIF autodetection to work, as both
  64 Firefox and Chromium <a href="https://bugs.debian.org/1001188">refused
  65 the inter-tab communication</a> being used by the Zoneminder web
  66 pages, but managed to get konqueror to work.  Apparently the "Enhanced
  67 Tracking Protection" in Firefox cause the problem.  I ended up
  68 upgrading to the Bookworm edition of Zoneminder in the process to try
  69 to fix the issue, and believe the problem might be solved now.</p>
  70
  71 <p>In the process I came across the nice Linux GUI tool
  72 <a href="https://gitlab.com/caspermeijn/onvifviewer/">ONVIF Viewer</a>
  73 allowing me to preview the camera output and validate the login
  74 passwords required.  Sadly its author has grown tired of maintaining
  75 the software, so it might not see any future updates.  Which is sad,
  76 as the viewer is sightly unstable and the picture tend to lock up.
  77 Note, this lockup might be due to limitations in the cameras and not
  78 the viewer implementation.  I suspect the camera is only able to
  79 provide pictures to one client at the time, and the Zoneminder feed
  80 might interfere with the GUI viewer.  I have
  81 <a href="https://bugs.debian.org/1000820">asked for the tool to be
  82 included in Debian</a>.</p>
  83
  84 <p>Finally, I found what appear to be very nice Linux free software
  85 replacement for the Windows tool, named
  86 <a href="https://github.com/sr99622/libonvif/">libonvif</a>.  It
  87 provide a C library to talk to ONVIF devices as well as a command line
  88 and GUI tool using the library.  Using the GUI tool I was able to change
  89 the admin passwords and update other settings of the cameras.  I have
  90 <a href="https://bugs.debian.org/1021980">asked for the package to be
  91 included in Debian</a>.</p>
  92
  93 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
  94 activities, please send Bitcoin donations to my address
  95 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
  96
  97
  98
  99       </div>
 100       <div class="tags">
 101
 102
 103         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 104
 105
 106       </div>
 107     </div>
 108     <div class="padding"></div>
 109
 110     <div class="entry">
 111       <div class="title">
 112         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html">Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye</a>
 113       </div>
 114       <div class="date">
 115         16th April 2022
 116       </div>
 117       <div class="body">
 118         <p>Inspired by the recent news of
 119 <a href="https://slashdot.org/story/22/04/03/2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support">AV1
 120 hardware encoding support from Intel</a>, I decided to look into
 121 the state of AV1 on Linux today.  AV1 is a
 122 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition">free
 123 and open standard</a> as defined by Digistan without any royalty
 124 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
 125 H.264.  While looking, I came across an 5 year
 126 <a href="https://askubuntu.com/questions/1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-18-04">old
 127 question on askubuntu.com</a> which in turn inspired me to check out
 128 how things are in Debian Stable regarding AV1.  The test file listed
 129 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
 130 tracked down a different set of test files on
 131 <a href="https://av1.webmfiles.org/">av1.webmfiles.org</a> to test them
 132 with the various video tools I had installed on my machine.  I was
 133 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
 134 every tool I tested:
 135
 136 <table align="center">
 137 <tr><td>mediainfo</td>       <td>ok</td></tr>
 138 <tr><td>dragonplayer</td>    <td>ok</td></tr>
 139 <tr><td>ffmpeg / ffplay</td> <td>ok</td></tr>
 140 <tr><td>gnome-mplayer</td>   <td>fail</td></tr>
 141 <tr><td>mplayer</td>         <td>ok</td></tr>
 142 <tr><td>mpv</td>             <td>ok</td></tr>
 143 <tr><td>parole</td>          <td>ok</td></tr>
 144 <tr><td>vlc</td>             <td>ok</td></tr>
 145 <tr><td>firefox</td>         <td>ok</td></tr>
 146 <tr><td>chromium</td>        <td>ok</td></tr>
 147 </table>
 148
 149 <p>AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
 150 version 1.0.0.errata1-3 package, using the aomenc tool.  The encoding
 151 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
 152 for my 10 second test video at around 0.25 fps.  My 10 second video
 153 test took 16 minutes and 11 seconds on my test machine.</p>
 154
 155 <p>I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
 156 provided by the askubuntu recipe above.  I had to remove the
 157 '--row-mt=1' option, as it was not supported in my 1.0.0 version.  The
 158 encoding only used a single thread, according to <tt>top</tt>.</p>
 159
 160 <blockquote><pre>
 161 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t 10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
 162 aomenc --fps=24/1 -u 0 --codec=av1 --target-bitrate=1000 \
 163   --lag-in-frames=25 --auto-alt-ref=1 -t 24 --cpu-used=8 \
 164   --tile-columns=2 --tile-rows=2 -o output.webm video.y4m
 165 </pre></blockquote>
 166
 167 <p>As version 1.0.0 currently have several
 168 <a href="https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom">unsolved
 169 security issues in Debian Stable</a>, and to see if the recent
 170 backport <a href="https://tracker.debian.org/pkg/aom">provided in
 171 Debian</a> is any quicker, I ran <tt>apt -t bullseye-backports install
 172 aom-tools</tt> to fetch the backported version and re-encoded the
 173 video using the latest version.  This time the '--row-mt=1' option
 174 worked, and the encoding was done in 46 seconds with a frame rate of
 175 around 5.22 fps.  This time it seem to be using all my four cores to
 176 encode.  Encoding speed is still too low for streaming and real time,
 177 which would require frame rates above 25 fps, but might be good enough
 178 for offline encoding.</p>
 179
 180 <p>I am very happy to see AV1 playback working so well with the
 181 default tools in Debian Stable.  I hope the encoding situation improve
 182 too, allowing even a slow old computer like my 10 year old laptop to
 183 be used for encoding.</p>
 184
 185 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 186 activities, please send Bitcoin donations to my address
 187 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 188
 189       </div>
 190       <div class="tags">
 191
 192
 193         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 194
 195
 196       </div>
 197     </div>
 198     <div class="padding"></div>
 199
 200     <div class="entry">
 201       <div class="title">
 202         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.6 released - free software archive API server</a>
 203       </div>
 204       <div class="date">
 205         10th June 2021
 206       </div>
 207       <div class="body">
 208         <p>I am very pleased to be able to share with you
 209 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2021-June/000576.html">the
 210 announcement of a new version of the archiving system Nikita</a>
 211 published by its lead developer Thomas Sødring:</p>
 212
 213 <p><blockquote>
 214
 215 <p>It is with great pleasure that we can announce a new release of
 216 nikita.  Version 0.6
 217 (<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core</a>). This
 218 release makes new record keeping functionality available. This really
 219 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
 220 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
 221 simplifying the code. Notable changes for this release include:</p>
 222
 223 <ul>
 224
 225   <li>Significantly improved OData parsing</li>
 226   <li>Support for business specific metadata and national identifiers</li>
 227   <li>Continued implementation of domain model and endpoints</li>
 228   <li>Improved testing</li>
 229   <li>Ability to export and import from arkivstruktur.xml</li>
 230
 231 </ul>
 232
 233 <p>We are currently in the process of reaching an agreement with an
 234 archive institution to publish their picture archive using nikita with
 235 business specific metadata and we hope that we can share this with you
 236 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
 237 bring an older picture archive back to life while using the original
 238 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
 239 OData means the scope and use of the archive is significantly
 240 increased and will showcase both the flexibility and power of
 241 Noark.</p>
 242
 243 <p>I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even
 244 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
 245 the moment is to implement access-control and full text indexing of
 246 documents.</p>
 247
 248 <p>My sincere thanks to everyone who has contributed to this
 249 release!</p>
 250
 251 <p>- Thomas</p>
 252
 253 <p><strong>Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)</strong></p>
 254
 255 <ul>
 256
 257   <li>Refactor metadata entity search</li>
 258   <li>Remove redundant security configuration</li>
 259   <li>Make OpenAPI documentation work</li>
 260   <li>Change database structure / inheritance model to a more sensible approach</li>
 261   <li>Make it possible to move entities around the fonds structure</li>
 262   <li>Implemented a number of missing endpoints</li>
 263   <li>Make sure yml files are in sync</li>
 264   <li>Implemented/finalised storing and use of
 265   <ul>
 266        <li>Business Specific Metadata</li>
 267        <li>Norwegian National Identifiers</li>
 268        <li>Cross Reference</li>
 269        <li>Keyword</li>
 270        <li>StorageLocation</li>
 271        <li>Author</li>
 272        <li>Screening for relevant objects</li>
 273        <li>ChangeLog</li>
 274        <li>EventLog</li>
 275   </ul></li>
 276   <li>Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline</li>
 277   <li>Implement pagination for all list requests
 278   <ul>
 279        <li>Refactor code to support lists</li>
 280        <li>Refactor code for readability</li>
 281        <li>Standardise the controller/service code</li>
 282   </ul></li>
 283   <li>Finalise File->CaseFile expansion and Record->registryEntry/recordNote
 284 expansion</li>
 285   <li>Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab</li>
 286   <li>Changed conversion approach to generate tagged PDF documents</li>
 287   <li>Updated dependencies
 288   <ul>
 289        <li>For security reasons</li>
 290        <li>Brought codebase to spring-boot version 2.5.0</li>
 291        <li>Remove import of necessary dependencies</li>
 292        <li>Remove non-used metrics classes</li>
 293   </ul></li>
 294   <li>Added new analysis to CI including</li>
 295   <li>Implemented storing of Keyword</li>
 296   <li>Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata</li>
 297   <li>Improved OData support
 298   <ul>
 299        <li>Better support for inheritance in queries where applicable</li>
 300        <li>Brought in more OData tests</li>
 301        <li>Improved OData/hibernate understanding of queries</li>
 302        <li>Implement $count, $orderby</li>
 303        <li>Finalise $top and $skip</li>
 304        <li>Make sure & is used between query parameters</li>
 305   </ul></li>
 306   <li>Improved Testing in codebase
 307   <ul>
 308        <li>A new approach for integration tests to make test more readable</li>
 309        <li>Introduce tests in parallel with code development for TDD approach</li>
 310        <li>Remove test that required particular access to storage</li>
 311   </ul></li>
 312   <li>Implement case-handling process from received email to case-handler
 313   <ul>
 314        <li>Develop required GUI elements (digital postroom from email)</li>
 315        <li>Introduced leader, quality control and postroom roles</li>
 316   </ul></li>
 317   <li>Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED</li>
 318   <li>Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK</li>
 319   <li>Replaced 'oppdatert*' with 'endret*' everywhere to match latest spec</li>
 320   <li>Upgrade Gitlab CI to use python > 3 for CI scripts</li>
 321   <li>Bug fixes
 322   <ul>
 323        <li>Fix missing ALLOW</li>
 324        <li>Fix reading of objects from jar file during start-up</li>
 325        <li>Reduce the number of warnings in the codebase</li>
 326        <li>Fix delete problems</li>
 327        <li>Make better use of cascade for "leaf" objects</li>
 328        <li>Add missing annotations where relevant</li>
 329        <li>Remove the use of ETAG for delete</li>
 330        <li>Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest</li>
 331        <li>Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point</li>
 332        <li>Fix regex problem for dateTime</li>
 333        <li>Fix multiple static analysis issues discovered by coverity</li>
 334        <li>Fix proxy problem when looking for object class names</li>
 335        <li>Add many missing translated Norwegian to English (internal)
 336 attribute/entity names</li>
 337        <li>Change UUID generation approach to allow code also set a value</li>
 338        <li>Fix problem with Part/PartParson</li>
 339        <li>Fix problem with empty OData search results</li>
 340        <li>Fix metadata entity domain problem</li>
 341   </ul></li>
 342   <li>General Improvements
 343   <ul>
 344        <li>Makes future refactoring easier as coupling is reduced</li>
 345        <li>Allow some constant variables to be set from property file</li>
 346        <li>Refactor code to make reflection work better across codebase</li>
 347        <li>Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
 348 classes</li>
 349        <li>Be more consistent on naming of similar variable types</li>
 350        <li>Start printing rels/href if they are applicable</li>
 351        <li>Cleaner / standardised approach to deleting objects</li>
 352        <li>Avoid concatenation when using StringBuilder</li>
 353        <li>Consolidate code to avoid duplication</li>
 354        <li>Tidy formatting for a more consistent reading style across
 355 similar class files</li>
 356        <li>Make throw a log.error message not an log.info message</li>
 357        <li>Make throw print the log value rather than printing in multiple
 358 places</li>
 359        <li>Add some missing pronom codes</li>
 360        <li>Fix time formatting issue in Gitlab CI</li>
 361        <li>Remove stale / unused code</li>
 362        <li>Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID</li>
 363        <li>Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
 364 intention</li>
 365   </ul></li>
 366   <li>Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5
 367 standard</li>
 368   <li>Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
 369   <ul>
 370        <li>Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily</li>
 371        <li>Fix OneToOne performance issues</li>
 372        <li>Fix ManyToMany performance issues</li>
 373        <li>Add missing bidirectional synchronization support</li>
 374        <li>Fix ManyToMany performance issue</li>
 375   </ul></li>
 376   <li>Make List<> and Set<> use final-keyword to avoid potential problems
 377 during update operations</li>
 378   <li>Changed internal URLs, replaced "hateoas-api" with "api".</li>
 379   <li>Implemented storing of Precedence.</li>
 380   <li>Corrected handling of screening.</li>
 381   <li>Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
 382 to match the specific entity.</li>
 383   <li>Improved several internal structures.</li>
 384 </ul>
 385
 386 </blockquote></p>
 387
 388 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 389 you, please contact us on IRC
 390 (<a href="irc://irc.oftc.net/%23nikita">#nikita on
 391 irc.oftc.net</a>) or email
 392 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 393 mailing list</a>).</p>
 394
 395 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 396 activities, please send Bitcoin donations to my address
 397 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 398
 399       </div>
 400       <div class="tags">
 401
 402
 403         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 404
 405
 406       </div>
 407     </div>
 408     <div class="padding"></div>
 409
 410     <div class="entry">
 411       <div class="title">
 412         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</a>
 413       </div>
 414       <div class="date">
 415          2nd March 2020
 416       </div>
 417       <div class="body">
 418         <p>Today, after many months of development, a new release of
 419 <ahref="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 420 Noark 5 core project</a> was finally
 421 <ahref="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html">announced
 422 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 423 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 424 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.5
 425 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
 426 site:</p>
 427
 428 <ul>
 429
 430   <li>Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
 431     <ul>
 432       <li>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
 433       on JSON HAL.</li>
 434       <li>Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
 435       combined Registrering.</li>
 436       <li>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.</li>
 437       <li>Introducing new entity Arkivnotat.</li>
 438       <li>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.</li>
 439       <li>Corrected to use new official relation keys when possible.</li>
 440       <li>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
 441       and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.</li>
 442       <li>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
 443       Registrering.</li>
 444       <li>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
 445       arkivstruktur.</li>
 446       <li>Renamed presedensstatus to presedensStatus.</li>
 447       <li>Use new JSON content-type "application/vnd.noark5+json".</li>
 448       <li>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.</li>
 449       <li>Implemented endpoint for system information.</li>
 450       <li>Implemented national identifiers for both file and record.</li>
 451       <li>Implemented comments.</li>
 452       <li>implemented sign off.</li>
 453       <li>implemented conversion.</li>
 454     </ul></li>
 455   <li>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.</li>
 456   <li>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
 457    one should use the relation in _links instead.</li>
 458   <li>Corrected relation keys under
 459    https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
 460    'administrasjon' with 'admin'.</li>
 461   <li>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.</li>
 462   <li>Corrected handling ETag errors, now return code 409.</li>
 463   <li>Improved handling of Kryssreferanse.</li>
 464   <li>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
 465    in tables.</li>
 466   <li>Changed internal database table names to use package prefix.</li>
 467   <li>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
 468    more according to the new definition in the API specification.</li>
 469   <li>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.</li>
 470   <li>Updated to newer Spring version.</li>
 471   <li>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
 472    use the 'kode' value instead of a SystemID.</li>
 473   <li>Corrected implementation of Part and Sakspart.</li>
 474   <li>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
 475    .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
 476    subtype in the supertype lists.</li>
 477   <li>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
 478    entity of an instance using the self->href->relation key lookup
 479    method.</li>
 480   <li>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
 481    match each other.</li>
 482   <li>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
 483    identifiers.</li>
 484   <li>Restructured code to use more common URL related constants in entry
 485    point values and replace @RequestMapping with method specific
 486    annotations.</li>
 487   <li>Added first unit test code.</li>
 488   <li>Updated web GUI to work with the updated API.</li>
 489   <li>Changed integer fields, enforce them as numeric.</li>
 490   <li>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
 491    controller code instead of duplicating for each type.</li>
 492   <li>Implemented the remaining metadata types.</li>
 493   <li>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
 494    updated the list of Countries.</li>
 495   <li>Many many corrections and improvements.</li>
 496
 497 </ul>
 498
 499 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 500 you, please contact us on IRC
 501 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 502 irc.freenode.net</a>) or email
 503 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 504 mailing list</a>).</p>
 505
 506 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 507 activities, please send Bitcoin donations to my address
 508 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 509
 510       </div>
 511       <div class="tags">
 512
 513
 514         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 515
 516
 517       </div>
 518     </div>
 519     <div class="padding"></div>
 520
 521     <div class="entry">
 522       <div class="title">
 523         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html">Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</a>
 524       </div>
 525       <div class="date">
 526          5th February 2020
 527       </div>
 528       <div class="body">
 529         <p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
 530 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
 531 programvareimplementasjon fortsetter.  Jeg snakker om
 532 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
 533 5 Tjenestegrensesnitt</a> og
 534 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>.
 535 Siste nytt etter
 536 <a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret
 537 for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
 538 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
 539 spesifikasjonen.  Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
 540 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
 541 NUUG.  De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
 542 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller.  Jeg håper dette vil bidra
 543 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
 544 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
 545 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
 546 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
 547 API-spesifikasjonen.  Nikita er den første implementasjonen, men det
 548 bør blir flere.</p>
 549
 550 <p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
 551 allerede er på plass.  Med innspill og forslag til forbedringer fra
 552 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
 553 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
 554 lykkes.</p>
 555
 556 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 557 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 558 til min adresse
 559 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 560 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 561
 562       </div>
 563       <div class="tags">
 564
 565
 566         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 567
 568
 569       </div>
 570     </div>
 571     <div class="padding"></div>
 572
 573     <div class="entry">
 574       <div class="title">
 575         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html">Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</a>
 576       </div>
 577       <div class="date">
 578         26th December 2019
 579       </div>
 580       <div class="body">
 581         <p>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
 582 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
 583 5 Tjenestegrensesnitt</a> og Nikita publisert i <a
 584 href="https://www.arkivrad.no/arkivrad">tidsskriftet Arkivråd</a>.
 585 Det er basert på
 586 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">min bloggpost
 587 om samme tema</a> som ble publisert 2019-03-11.  Jeg oppdaget nettopp
 588 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
 589 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
 590 <a href="https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf">PDF-en
 591 til nummer 2019/3 på side 30-33</a>.  Jeg håper leserne av
 592 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
 593 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
 594 klarere og mer entydig API-spesifikasjon.  Det kan gjøre at
 595 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 596 Nikita</a> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.</p>
 597
 598 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 599 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 600 til min adresse
 601 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 602 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 603
 604       </div>
 605       <div class="tags">
 606
 607
 608         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 609
 610
 611       </div>
 612     </div>
 613     <div class="padding"></div>
 614
 615     <div class="entry">
 616       <div class="title">
 617         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html">Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</a>
 618       </div>
 619       <div class="date">
 620          9th December 2019
 621       </div>
 622       <div class="body">
 623         <p>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
 624 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 625 Nikita</a> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
 626 <a href="http://www.arkheion.no/">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
 627 arkivsektor</a>.  Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
 628 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet.  Kanskje
 629 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
 630 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.</p>
 631
 632 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 633 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 634 til min adresse
 635 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 636 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 637
 638       </div>
 639       <div class="tags">
 640
 641
 642         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 643
 644
 645       </div>
 646     </div>
 647     <div class="padding"></div>
 648
 649     <div class="entry">
 650       <div class="title">
 651         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html">Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</a>
 652       </div>
 653       <div class="date">
 654          5th July 2019
 655       </div>
 656       <div class="body">
 657         <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
 658 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
 659 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
 660 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
 661 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
 662 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
 663 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
 664 fryktet.</p>
 665
 666 <p>Spesifikasjonen er
 667 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
 668 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
 669 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
 670 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
 671 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
 672 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
 673 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
 674 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.</p>
 675
 676 <p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
 677 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
 678 <a href="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
 679 fra Arkivverket Beta</a>.</p>
 680
 681 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 682 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 683 til min adresse
 684 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 685 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 686
 687       </div>
 688       <div class="tags">
 689
 690
 691         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 692
 693
 694       </div>
 695     </div>
 696     <div class="padding"></div>
 697
 698     <div class="entry">
 699       <div class="title">
 700         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
 701       </div>
 702       <div class="date">
 703         21st June 2019
 704       </div>
 705       <div class="body">
 706         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
 707 NUUG)</em></p>
 708
 709 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
 710 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
 711 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
 712 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
 713 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
 714 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
 715 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
 716 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
 717 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
 718 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
 719 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
 720 behov.</p>
 721
 722 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
 723 overgangen fra
 724 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
 725 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
 726 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
 727 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
 728 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
 729 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
 730 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
 731 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
 732 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
 733 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
 734 begynner å ta inn over seg.</p>
 735
 736 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
 737 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
 738 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
 739 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
 740 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
 741 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
 742 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
 743 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
 744 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
 745 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
 746 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
 747 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
 748 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
 749 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
 750 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
 751 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
 752 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
 753 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
 754 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
 755 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
 756 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
 757 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
 758 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
 759 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
 760 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
 761 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
 762 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
 763 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
 764 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
 765 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
 766 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
 767 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
 768 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
 769 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
 770 kostbart.</p>
 771
 772 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
 773 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
 774 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
 775 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
 776 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 777 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 778 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 779 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 780 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 781 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 782 arkivkjerne:</p>
 783
 784 <p><blockquote>
 785 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 786 </blockquote></p>
 787
 788 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 789 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 790 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 791 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
 792 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
 793 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 794 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 795 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 796 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 797 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 798 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 799 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 800 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 801 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 802 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 803 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 804 forvaltning.</p>
 805
 806 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
 807 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
 808 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
 809 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
 810 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
 811 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
 812 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
 813 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
 814 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
 815 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
 816 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
 817 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
 818 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
 819 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
 820 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
 821 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
 822 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
 823
 824 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 825 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 826 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 827 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 828 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 829 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 830 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 831 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 832 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 833 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 834 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
 835 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 836 uavhengig sjekk.</p>
 837
 838 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 839 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
 840 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 841 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 842 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 843 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 844 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 845 fellesfunksjonalitet.</p>
 846
 847 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 848 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 849 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 850 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 851 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 852 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 853 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
 854 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 855 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 856 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 857 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 858 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 859 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 860 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 861 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 862 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 863 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 864 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 865 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 866 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 867 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 868
 869 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 870 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 871 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 872 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 873 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 874 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 875 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 876 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 877 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 878 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 879 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 880 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 881 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 882 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 883 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 884 besøke
 885 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 886 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 887 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 888
 889 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 890 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 891 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 892 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 893 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 894 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 895 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 896 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 897 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 898 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 899 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 900 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 901 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 902
 903 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 904 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 905 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 906 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 907 nettleser på
 908 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 909 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 910 påmelding og arkiv på
 911 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 912 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 913 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 914 github,
 915 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 916
 917 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 918 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 919 til min adresse
 920 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 921
 922       </div>
 923       <div class="tags">
 924
 925
 926         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 927
 928
 929       </div>
 930     </div>
 931     <div class="padding"></div>
 932
 933     <div class="entry">
 934       <div class="title">
 935         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 936       </div>
 937       <div class="date">
 938          4th June 2019
 939       </div>
 940       <div class="body">
 941         <p>Just 15 days ago,
 942 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
 943 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
 944 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
 945 notified that
 946 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
 947 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
 948 addition to this registration, my
 949 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
 950 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
 951 into the official source of that program (pending a new release), and
 952 I've been told by the team behind
 953 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
 954 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
 955 they plan to release this summer around July.</p>
 956
 957 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
 958 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 959 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
 960
 961 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 962 activities, please send Bitcoin donations to my address
 963 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 964
 965       </div>
 966       <div class="tags">
 967
 968
 969         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 970
 971
 972       </div>
 973     </div>
 974     <div class="padding"></div>
 975
 976     <div class="entry">
 977       <div class="title">
 978         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
 979       </div>
 980       <div class="date">
 981         22nd May 2019
 982       </div>
 983       <div class="body">
 984         <p>This morning,  a new release of
 985 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 986 Noark 5 core project</a> was
 987 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
 988 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 989 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 990 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
 991 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
 992
 993 <ul>
 994
 995   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
 996   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
 997   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
 998   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
 999    the codebase</li>
1000   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
1001    interface standard</li>
1002   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
1003   <li>Small bug fixes and improvements</li>
1004   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
1005    control can be used when generating links</li>
1006   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
1007   <li>Fix name mapping problem</li>
1008   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
1009    is set true. Requires more work to roll out across entire
1010    application.</li>
1011   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
1012   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
1013   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
1014   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
1015   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
1016   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
1017    X-Forwarded-Port</li>
1018   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
1019    Responsibility Principle</li>
1020   <li>Make package name follow directory structure</li>
1021   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
1022   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
1023   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
1024   <li>Fix wrong tablename</li>
1025   <li>Introduce Service layer tests</li>
1026   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
1027   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
1028   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
1029   <li>Update HQL builder for OData</li>
1030   <li>Update OData search capability from webpage</li>
1031
1032 </ul>
1033
1034 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1035 you, please contact us on IRC
1036 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1037 irc.freenode.net</a>) or email
1038 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1039 mailing list</a>).</p>
1040
1041 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1042 activities, please send Bitcoin donations to my address
1043 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1044
1045       </div>
1046       <div class="tags">
1047
1048
1049         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1050
1051
1052       </div>
1053     </div>
1054     <div class="padding"></div>
1055
1056     <div class="entry">
1057       <div class="title">
1058         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
1059       </div>
1060       <div class="date">
1061         20th May 2019
1062       </div>
1063       <div class="body">
1064         <p>As part of my involvement in the work to
1065 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
1066 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
1067 spent some time the last few months to try to register a
1068 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
1069 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
1070 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
1071 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
1072 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
1073 and PRONOM code.</p>
1074
1075 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
1076 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
1077 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
1078 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
1079 text based file format for geo-spatial vector information used in
1080 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
1081 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
1082 specification is available in Norwegian from
1083 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
1084 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
1085 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
1086 basis for the XML based
1087 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
1088 Markup Language</a>.</p>
1089
1090 <p>I have so far written
1091 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
1092 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
1093 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
1094 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
1095 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
1096 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
1097 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
1098 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
1099 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
1100 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
1101 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
1102 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
1103 files has been handed out from web sites using the
1104 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
1105 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
1106
1107 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1108 activities, please send Bitcoin donations to my address
1109 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1110
1111       </div>
1112       <div class="tags">
1113
1114
1115         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1116
1117
1118       </div>
1119     </div>
1120     <div class="padding"></div>
1121
1122     <div class="entry">
1123       <div class="title">
1124         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
1125       </div>
1126       <div class="date">
1127         25th March 2019
1128       </div>
1129       <div class="body">
1130         <p>As part of my involvement with the
1131 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1132 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
1133 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
1134 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
1135 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
1136 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
1137 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
1138 to the text.</p>
1139
1140 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
1141 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
1142 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
1143 approach make it very hard to track changes using a version control
1144 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
1145 based UML format with associated command line free software tools on
1146 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
1147 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
1148 with git, and command line to be able to run it automatically to
1149 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
1150 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
1151 license, to contribute.</p>
1152
1153 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
1154 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
1155 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
1156 came across a nice
1157 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
1158 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
1159 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
1160 most promising.  After verifying that the packages
1161 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
1162 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
1163 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
1164 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
1165 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
1166 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
1167 that it could represent them, even thought it have a few warts here
1168 and there.</p>
1169
1170 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
1171 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
1172 PlantUML) is available in
1173 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
1174 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
1175 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
1176 the "original" rendering is not as good as the original was in the
1177 publised PDF.</p>
1178
1179 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1180 keeping metadata about archived documents:</p>
1181
1182 <pre>
1183 @startuml
1184 skinparam classAttributeIconSize 0
1185
1186 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1187 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1188 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1189 !include media/uml-class-klasse.iuml
1190 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1191 !include media/uml-class-mappe.iuml
1192 !include media/uml-class-merknad.iuml
1193 !include media/uml-class-registrering.iuml
1194 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1195 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1196 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1197 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1198 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1199
1200 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
1201 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
1202 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
1203 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
1204 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
1205 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1206 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1207 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1208 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1209 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1210 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1211 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
1212 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1213 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
1214 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1215 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1216 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1217 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
1218 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1219 @enduml
1220 </pre>
1221
1222 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
1223 compact, with little redundant information.  The text expresses
1224 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
1225 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1226 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
1227 PlantUML too.  Here is the content of
1228 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml</tt>:</p>
1229
1230 <pre>
1231 @startuml
1232 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
1233   +arkivskaperID : string
1234   +arkivskaperNavn : string
1235   +beskrivelse : string [0..1]
1236 }
1237 @enduml
1238 </pre>
1239
1240 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1241 look like:</p>
1242
1243 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
1244
1245 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1246 the entire original source diagram as text.  The source (with include
1247 statements expanded) can be extracted using for example
1248 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
1249 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
1250 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1251 attributes.</p>
1252
1253 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
1254 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1255 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1256 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
1257 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
1258 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
1259 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1260 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
1261
1262 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1263 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
1264 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
1265 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1266 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1267 Check out the documention for a complete list. :)</p>
1268
1269 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1270 activities, please send Bitcoin donations to my address
1271 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1272
1273       </div>
1274       <div class="tags">
1275
1276
1277         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1278
1279
1280       </div>
1281     </div>
1282     <div class="padding"></div>
1283
1284     <div class="entry">
1285       <div class="title">
1286         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
1287       </div>
1288       <div class="date">
1289         24th March 2019
1290       </div>
1291       <div class="body">
1292         <p>Yesterday,  a new release of
1293 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1294 Noark 5 core project</a> was
1295 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
1296 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1297 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1298 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
1299 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
1300
1301 <ul>
1302   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
1303   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
1304   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
1305   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
1306   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
1307   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
1308   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
1309   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
1310    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
1311    user if the token is expired.</li>
1312   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1313    hateoas links.</li>
1314   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
1315    not properly handled.</li>
1316   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
1317   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
1318    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1319    and ods.</li>
1320   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
1321   <li>Minor bug fixes.</li>
1322
1323 </ul>
1324
1325 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1326 you, please contact us on IRC
1327 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1328 irc.freenode.net</a>) or email
1329 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1330 mailing list</a>).</p>
1331
1332 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1333 activities, please send Bitcoin donations to my address
1334 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1335
1336       </div>
1337       <div class="tags">
1338
1339
1340         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1341
1342
1343       </div>
1344     </div>
1345     <div class="padding"></div>
1346
1347     <div class="entry">
1348       <div class="title">
1349         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
1350       </div>
1351       <div class="date">
1352         11th March 2019
1353       </div>
1354       <div class="body">
1355         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1356 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1357 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1358 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1359 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1360 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1361 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
1362
1363 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1364 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1365 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1366 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1367 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1368 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1369 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1370 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1371 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1372 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1373 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1374 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1375 maskinlesbart grensesnitt.</p>
1376
1377 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1378 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
1379 gikk igang med å lage noe de kalte
1380 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
1381 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1382 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1383 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1384 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1385 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1386 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1387 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
1388
1389 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1390 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1391 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
1392 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1393 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1394 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1395 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1396 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
1397
1398 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1399 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
1400 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1401 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1402 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
1403 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
1404 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1405 henvendelsene.</p>
1406
1407 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1408 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1409 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1410 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
1411 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1412 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
1413 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
1414 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1415 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1416 å sikre samhandling.</p>
1417
1418 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1419 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
1420 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1421 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1422 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
1423 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1424 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1425 spesifikasjonen.</p>
1426
1427 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1428 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1429 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1430 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1431 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
1432 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
1433 å
1434 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
1435 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
1436 PDF-utgaven.</p>
1437
1438 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1439 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1440 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1441 Github i andre sammenhenger.</p>
1442
1443 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1444 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1445 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
1446 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1447 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1448 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
1449 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1450 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
1451 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1452 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1453 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1454 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1455 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
1456 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
1457 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
1458 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
1459 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1460 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
1461 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
1462 godkjenning.</p>
1463
1464 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1465 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1466 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1467 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
1468 &quot;klones&quot; er
1469 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
1470
1471 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1472 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1473 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
1474 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
1475 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1476 tilgjengelig som utfordring
1477 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
1478
1479 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1480 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
1481 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
1482 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1483 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1484 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1485 MacOSX.</p>
1486
1487 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
1488 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1489 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1490 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1491 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
1492 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
1493 stiller.  Blir du med?</p>
1494
1495 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1496 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1497 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1498 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1499 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1500 innom
1501 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
1502 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
1503
1504 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1505 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1506 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1507 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1508 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1509 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
1510 verktøyet er tilgjengelig fra
1511 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
1512 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1513 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1514 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1515 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
1516 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1517 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1518 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1519 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
1520
1521 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1522 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1523 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
1524 enda bedre?</p>
1525
1526       </div>
1527       <div class="tags">
1528
1529
1530         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1531
1532
1533       </div>
1534     </div>
1535     <div class="padding"></div>
1536
1537     <div class="entry">
1538       <div class="title">
1539         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
1540       </div>
1541       <div class="date">
1542          9th December 2018
1543       </div>
1544       <div class="body">
1545         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1546 talk by Scott Helme titled
1547 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
1548 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
1549 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
1550 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
1551 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1552 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
1553
1554 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1555 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1556 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
1557 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
1558 from random sites on the Internet, like the one
1559 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
1560 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
1561
1562 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1563 to take some control over the information leak that occur when
1564 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1565 sites are not using CSP?  It is being
1566 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
1567 days, and is supposed by most web browsers</p>
1568
1569 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
1570 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
1571 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
1572 Frikanalen web site soon.</p>
1573
1574 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1575 activities, please send Bitcoin donations to my address
1576 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1577
1578       </div>
1579       <div class="tags">
1580
1581
1582         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1583
1584
1585       </div>
1586     </div>
1587     <div class="padding"></div>
1588
1589     <div class="entry">
1590       <div class="title">
1591         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
1592       </div>
1593       <div class="date">
1594          1st November 2018
1595       </div>
1596       <div class="body">
1597         <p>As part of my involvement in
1598 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
1599 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
1600 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1601 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
1602 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
1603 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1604 In the process, I had a look at the various attachments included in
1605 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1606 that one of the most common attachment formats do not have
1607 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
1608 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
1609 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1610 included in these emails.  At the moment people seem to use either
1611 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
1612 would be better if one official MIME type were registered and used
1613 everywhere.</p>
1614
1615 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
1616 up the topic on
1617 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
1618 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
1619 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1620 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1621 to join the discussion?</p>
1622
1623 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1624 activities, please send Bitcoin donations to my address
1625 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1626
1627       </div>
1628       <div class="tags">
1629
1630
1631         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1632
1633
1634       </div>
1635     </div>
1636     <div class="padding"></div>
1637
1638     <div class="entry">
1639       <div class="title">
1640         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
1641       </div>
1642       <div class="date">
1643         18th October 2018
1644       </div>
1645       <div class="body">
1646         <p>This morning, the new release of the
1647 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1648 Noark 5 core project</a> was
1649 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
1650 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1651 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1652 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
1653 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1654
1655 <ul>
1656   <li>Fix typos in REL names</li>
1657   <li>Tidy up error message reporting</li>
1658   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
1659   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
1660   <li>Fix error reporting</li>
1661   <li>Code tidy-up</li>
1662   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1663       race conditions</li>
1664   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
1665   <li>Update methods to make them null-safe</li>
1666   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
1667   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
1668   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
1669   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
1670   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
1671   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
1672   <li>Adding concept description of mail integration</li>
1673   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
1674   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
1675   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
1676   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
1677   <li>Improve parse error reporting.</li>
1678   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1679   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1680   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1681   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1682   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1683   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1684   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1685   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1686   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1687   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1688    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1689   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1690   <li>Updated web GUI:
1691      <ul>
1692        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1693        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1694        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1695        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1696      </ul></li>
1697 </ul>
1698
1699 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1700 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1701 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1702
1703 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1704 you, please contact us on IRC
1705 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1706 irc.freenode.net</a>) or email
1707 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1708 mailing list</a>).</p>
1709
1710 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1711 activities, please send Bitcoin donations to my address
1712 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1713
1714       </div>
1715       <div class="tags">
1716
1717
1718         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1719
1720
1721       </div>
1722     </div>
1723     <div class="padding"></div>
1724
1725     <div class="entry">
1726       <div class="title">
1727         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1728       </div>
1729       <div class="date">
1730         10th June 2017
1731       </div>
1732       <div class="body">
1733         <p>I am very happy to report that the
1734 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1735 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1736 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1737 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1738 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1739
1740 <ul>
1741
1742  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1743  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1744    correspondencepartInternal</li>
1745  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1746    regualr basis.</li>
1747  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1748  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1749    available via URLs in _links.</li>
1750  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1751  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1752  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1753  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1754  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1755  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1756  <li>Added support for docker container images.</li>
1757  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1758  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1759  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1760  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1761  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1762  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1763  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1764  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1765    style.</li>
1766  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1767  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1768  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1769  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1770    to the official names.</li>
1771  <li>...</li>
1772
1773 </ul>
1774
1775 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1776 on irc.freenode.net) or email
1777 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1778 mailing list).</p>
1779
1780       </div>
1781       <div class="tags">
1782
1783
1784         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1785
1786
1787       </div>
1788     </div>
1789     <div class="padding"></div>
1790
1791     <div class="entry">
1792       <div class="title">
1793         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1794       </div>
1795       <div class="date">
1796          7th June 2017
1797       </div>
1798       <div class="body">
1799         <p><em>This is a copy of
1800 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1801 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1802 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1803 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1804 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1805 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1806
1807 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1808 stored in Noark 5.
1809 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1810 timestamps</a> can be used to verify that some information
1811 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1812 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1813 the documents in the archive.</p>
1814
1815 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1816 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1817 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1818 stamping?</p>
1819
1820 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1821 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1822 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1823 attributes:</p>
1824
1825 <ul>
1826
1827 <li>format -> "RFC3161"
1828 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1829 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1830 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1831
1832 </ul>
1833
1834 <p>This assume a service following
1835 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1836 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1837 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1838 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1839 variants/renderings of a dokument attached to a given
1840 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1841 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1842 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1843 itself.</p>
1844
1845 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1846 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1847 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1848 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1849 compromised.</p>
1850
1851 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1852 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1853 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1854 above).</p>
1855
1856 <p><blockquote><pre>
1857 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1858   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1859       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1860 </pre></blockquote></p>
1861
1862 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1863 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1864
1865 <p><blockquote><pre>
1866 wget -O ca-cert.txt \
1867   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1868 </pre></blockquote></p>
1869
1870 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1871 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1872 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1873 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1874 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1875
1876 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1877
1878 <p><blockquote><pre>
1879 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1880   -CAfile ca-cert.txt -text
1881 </pre></blockquote></p>
1882
1883 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1884 the Noark 5 specification?</p>
1885
1886       </div>
1887       <div class="tags">
1888
1889
1890         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1891
1892
1893       </div>
1894     </div>
1895     <div class="padding"></div>
1896
1897     <div class="entry">
1898       <div class="title">
1899         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1900       </div>
1901       <div class="date">
1902         27th April 2017
1903       </div>
1904       <div class="body">
1905         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1906 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1907 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1908 formater det er greit å arkivere i
1909 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1910 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1911
1912 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1913 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1914 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1915 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1916 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1917 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1918 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1919 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1920 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1921 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1922 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1923 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1924 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1925 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1926
1927 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1928 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1929 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1930
1931 <p><blockquote>
1932
1933   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1934   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1935   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1936   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1937   forskrift).</p>
1938
1939   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1940   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1941   RFC 5322,
1942   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1943   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1944   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1945   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1946
1947 </blockquote></p>
1948
1949 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1950 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1951 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1952 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1953 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1954 fremdriften på web</a>.</p>
1955
1956 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1957   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1958   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1959
1960       </div>
1961       <div class="tags">
1962
1963
1964         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1965
1966
1967       </div>
1968     </div>
1969     <div class="padding"></div>
1970
1971     <div class="entry">
1972       <div class="title">
1973         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1974       </div>
1975       <div class="date">
1976         19th March 2017
1977       </div>
1978       <div class="body">
1979         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1980 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1981 keeping an electronic archive of government documents.
1982 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1983 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1984 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1985 specification document a REST web service for storing, searching and
1986 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1987 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1988 Unix User Group
1989 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1990 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1991 and hope it can make it possible for the government archives in the
1992 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1993 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1994 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1995 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1996 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1997 itches.</p>
1998
1999 <p>If you would like to help make sure there is a free software
2000 alternatives for the archives, please join our IRC channel
2001 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
2002 irc.freenode.net</a>) and
2003 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
2004 project mailing list</a>.</p>
2005
2006 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
2007 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
2008 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
2009 completed an implementation of a command line tool
2010 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
2011 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
2012 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
2013 files while asking the user to select which one to use if more than
2014 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
2015 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
2016 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
2017 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
2018 a test run directly after populating the database with test data using
2019 our API tester:</p>
2020
2021 <p><blockquote><pre>
2022 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
2023 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
2024 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
2025
2026  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2027  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2028 Select which mappe you want (or search term): 0
2029 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
2030   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
2031   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2032 ~/src//noark5-tester$
2033 </pre></blockquote></p>
2034
2035 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
2036 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
2037 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
2038 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
2039
2040 <p>In the project, I have been mostly working on
2041 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
2042 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
2043 tester currently use
2044 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
2045 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
2046 operations and objects match the specification, as well as trying to
2047 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
2048 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
2049 implementation, as well as flaws in the reference site and the
2050 specification.</p>
2051
2052 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
2053 defects we have collected so far while implementing the web service.
2054 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
2055 and we have
2056 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
2057 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
2058 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
2059 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
2060 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
2061 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
2062
2063 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
2064 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
2065 that want to test the current code base.  The API tester is
2066 implemented in Python.</p>
2067
2068       </div>
2069       <div class="tags">
2070
2071
2072         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2073
2074
2075       </div>
2076     </div>
2077     <div class="padding"></div>
2078
2079     <div class="entry">
2080       <div class="title">
2081         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
2082       </div>
2083       <div class="date">
2084         21st February 2017
2085       </div>
2086       <div class="body">
2087         <p>I just noticed
2088 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
2089 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
2090 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
2091 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
2092 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
2093 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
2094 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
2095 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
2096 have content with no defined interpretation in the standard, which
2097 lead to a question and an idea.</p>
2098
2099 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
2100 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
2101 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
2102 to have such tool available when considering to approve the use of
2103 OOXML.  I'm aware of the
2104 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
2105 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
2106 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
2107 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
2108
2109       </div>
2110       <div class="tags">
2111
2112
2113         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2114
2115
2116       </div>
2117     </div>
2118     <div class="padding"></div>
2119
2120     <div class="entry">
2121       <div class="title">
2122         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
2123       </div>
2124       <div class="date">
2125          4th January 2017
2126       </div>
2127       <div class="body">
2128         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
2129 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
2130 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
2131 turning on and off an event set become slower and slower the more
2132 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
2133 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
2134 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
2135 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
2136 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
2137 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
2138 consumption.  The
2139 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
2140 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
2141 github.  The system is written in Python and depend on
2142 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
2143 module</a>.</p>
2144
2145 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
2146 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
2147 generate a set of new files, one file per component type per year for
2148 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
2149 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
2150 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
2151
2152 <p>This is what a test run can look like:
2153
2154 <p><pre>
2155 % ical-archiver t/2004-2016.ics
2156 Found 3612 vevents
2157 Found 6 vtodos
2158 Found 2 vjournals
2159 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
2160 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
2161 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
2162 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
2163 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
2164 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
2165 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
2166 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
2167 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
2168 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
2169 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
2170 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
2171 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
2172 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
2173 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
2174 %
2175 </pre></p>
2176
2177 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
2178 written with names derived from the original file.  If you are happy
2179 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
2180 the the others can be archived or imported as historical calendar
2181 collections.</p>
2182
2183 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
2184 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
2185 it make sense to split different entry types into separate files or
2186 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
2187 interesting, please get in touch. :)</p>
2188
2189 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2190 activities, please send Bitcoin donations to my address
2191 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2192
2193       </div>
2194       <div class="tags">
2195
2196
2197         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2198
2199
2200       </div>
2201     </div>
2202     <div class="padding"></div>
2203
2204     <div class="entry">
2205       <div class="title">
2206         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
2207       </div>
2208       <div class="date">
2209         19th March 2016
2210       </div>
2211       <div class="body">
2212         <p>Back in 2013 I proposed
2213 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
2214 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
2215 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
2216 suggested using vCard field definition, to get some standard format
2217 for name and address, but any format would work.  I did not do
2218 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
2219 something like it.  It would make it possible to efficiently send
2220 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
2221
2222 <p>This was the background when I came across a proposal and
2223 specification from the web based accounting and invoicing supplier
2224 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
2225 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
2226 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
2227 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
2228 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
2229 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
2230 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
2231
2232 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
2233 {
2234  "vh":500.00,
2235  "vm":0,
2236  "vl":0,
2237  "uqr":1,
2238  "tp":1,
2239  "nme":"Din Leverandør",
2240  "cc":"NO",
2241  "cid":"997912345 MVA",
2242  "iref":"12300001",
2243  "idt":"20151022",
2244  "ddt":"20151105",
2245  "due":2500.0000,
2246  "cur":"NOK",
2247  "pt":"BBAN",
2248  "acc":"17202612345",
2249  "bc":"BIENNOK1",
2250  "adr":"0313 OSLO"
2251 }
2252 </pre></p>
2253
2254 </p>The interpretation of the fields can be found in the
2255 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
2256 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
2257 have most of the information needed to handle accounting and payment
2258 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
2259 Norway.</p>
2260
2261 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
2262 the patent, trademark and copyright status of the format and the
2263 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
2264 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
2265 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
2266 protection for this format, and that there were no copyright based
2267 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
2268 explicitly written on the web pages and in the specification, but
2269 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
2270 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
2271 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
2272 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
2273 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
2274 with patents, there is always
2275 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
2276 chance of getting sued...</a></p>
2277
2278 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
2279 independent standard organization to give others more confidence that
2280 they would participate in the standardization process on equal terms
2281 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
2282 to work with banks to try to get more users of the format, and
2283 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
2284 they conclude that using an open standard organisation like
2285 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
2286 maintain such specification.</p>
2287
2288 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
2289 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
2290 about this blog post</a> that had several useful links and references to
2291 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
2292 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
2293 information.  More information is available from the Wikipedia page on
2294 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
2295 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
2296 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
2297 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
2298 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
2299 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
2300 provide the payment information.  There is also the
2301 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
2302 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
2303 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
2304 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
2305 format on invoices.  I have not been able to track down a
2306 specification for this format, because of my limited language skill
2307 sets.</p>
2308
2309       </div>
2310       <div class="tags">
2311
2312
2313         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2314
2315
2316       </div>
2317     </div>
2318     <div class="padding"></div>
2319
2320     <div class="entry">
2321       <div class="title">
2322         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
2323       </div>
2324       <div class="date">
2325          7th July 2015
2326       </div>
2327       <div class="body">
2328         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2329 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
2330 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
2331 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
2332 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
2333 does not.</p>
2334
2335 <p>I started by asking for more information about the various
2336 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
2337 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
2338 did not need a license for streaming H.264 video:
2339
2340 <p><blockquote>
2341
2342 <p>According to
2343 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
2344 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
2345 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
2346 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
2347 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
2348 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
2349
2350 <p>The only source of more information I have been able to find is a
2351 PDF named
2352 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
2353 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
2354 fees:</p>
2355
2356 <ul>
2357  <li>Where End User pays for AVC Video
2358   <ul>
2359    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
2360      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
2361      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
2362      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
2363
2364    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
2365      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
2366   </ul></li>
2367
2368  <li>Where remuneration is from other sources
2369   <ul>
2370    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
2371      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
2372      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
2373
2374    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
2375      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
2376   </ul></li>
2377 </ul>
2378
2379 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
2380 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
2381 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
2382 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
2383 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
2384 the license terms for AVC/H.264?</p>
2385
2386 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
2387 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2388 subscription is required and no payment is required from end users to
2389 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
2390 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
2391 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
2392 access to personalized services?</p>
2393
2394 <p>Note, this request and all answers will be published on the
2395 Internet.</p>
2396 </blockquote></p>
2397
2398 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2399 with the MPEG LA:</p>
2400
2401 <p><blockquote>
2402 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
2403 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2404
2405 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2406 which provides coverage under patents that are essential for use of
2407 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
2408 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
2409 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
2410 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2411 paying the applicable royalties.</p>
2412
2413 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2414 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2415 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
2416 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
2417 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2418 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2419 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2420 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
2421 free online account in order to receive a customized offering of free
2422 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
2423 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2424 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
2425
2426 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2427 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2428 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
2429 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2430 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
2431 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2432 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
2433
2434 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2435 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
2436 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2437 subject to the applicable royalties.</p>
2438
2439 <p>For your reference, I have attached
2440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
2441 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
2442 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2443 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
2444 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2445 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2446 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
2447 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2448 be used for execution.</p>
2449
2450 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2451 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2452 free to contact me directly.</p>
2453 </blockquote></p>
2454
2455 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2456 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2457 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2458 But I still had a few questions:</p>
2459
2460 <p><blockquote>
2461 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
2462 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
2463 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2464 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
2465 typically look similar to this:
2466
2467 <p><blockquote>
2468   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2469   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2470   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
2471   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2472   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2473   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2474   license is granted or shall be implied for any other use. additional
2475   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2476 </blockquote></p>
2477
2478 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2479 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2480 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
2481 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
2482 MPEG LAs view on this?</p>
2483 </blockquote></p>
2484
2485 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2486 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
2487
2488 <p><blockquote>
2489
2490 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2491 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
2492 reads:</p>
2493
2494 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2495 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2496 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2497 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2498 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2499 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2500 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2501 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
2502
2503 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2504 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2505 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2506 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2507 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2508 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2509 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
2510 Product as their own branded AVC Product).</p>
2511
2512 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2513 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2514 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2515 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2516 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
2517 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2518 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2519 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2520 Products by the licensed supplier.</p>
2521
2522 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2523 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2524 Norway.</p>
2525
2526 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
2527 assistance, just let me know.</p>
2528 </blockquote></p>
2529
2530 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2531 asked for more information:</p>
2532
2533 <p><blockquote>
2534
2535 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
2536 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2537 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
2538 list available from &lt;URL:
2539 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
2540 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
2541 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2542 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
2543 to that are relevant for Norway?</p>
2544
2545 </blockquote></p>
2546
2547 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2548 in that list:</p>
2549
2550 <p><blockquote>
2551
2552 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2553 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
2554 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2555 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2556 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2557 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2558 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
2559 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2560 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
2561
2562 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2563 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2564 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2565 coverage under the AVC License even if such products or video are
2566 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2567 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
2568 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2569 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2570 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2571 Portfolio Patents.</p>
2572 </blockquote></p>
2573
2574 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2575 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2576 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2577 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2578 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2579 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2580 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
2581 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2582 the patents are not valid in Norway?</p>
2583
2584       </div>
2585       <div class="tags">
2586
2587
2588         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2589
2590
2591       </div>
2592     </div>
2593     <div class="padding"></div>
2594
2595     <div class="entry">
2596       <div class="title">
2597         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
2598       </div>
2599       <div class="date">
2600         10th June 2015
2601       </div>
2602       <div class="body">
2603         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
2605 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
2606 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2607 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2608 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2609 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2610 med MPEG LA?":</p>
2611
2612 <p><blockquote>
2613 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2614 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
2615 det er behov for en patentavtale med
2616 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
2617 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2618 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
2619
2620 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
2621
2622 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2623 for patentavtale?</p>
2624
2625 <p>I følge en artikkel på
2626 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
2627 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2628 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2629 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2630 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2631 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2632 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2633 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
2634 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
2635
2636 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2637 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2638 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2639 med MPEG LA.</p>
2640
2641 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2642 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2643 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2644 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2645 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2646 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2647 formatet.</p>
2648
2649 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2650 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2651 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2652 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
2653 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
2654 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
2655
2656 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2657 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2658 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2659 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2660 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2661 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2662 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
2663 </blockquote></p>
2664
2665 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2666 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2667 2015-06-09:</p>
2668
2669 <p><blockquote>
2670 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2671 svare på dette.</p>
2672
2673 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2674 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2675 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2676 noen patentavtale.</p>
2677
2678 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2679
2680 <p>Med vennlig hilsen
2681 <br>Gunn Helen Berg
2682 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2683
2684 <p>NRK
2685 <br>Strategidivisjonen
2686 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2687 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2688 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2689 </blockquote></p>
2690
2691 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2692 oppfølgerepost tilbake:
2693
2694 <p><blockquote>
2695 <p>[Gunn Helen Berg]
2696 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2697 <br>> kunne svare på dette.</p>
2698
2699 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2700
2701 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2702 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2703 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2704 <br>> patentavtale.
2705 <br>>
2706 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2707
2708 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2709 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2710 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2711 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2712 at NRK trenger en lisens.</p>
2713
2714 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2715 Video" konkret betyr, men i følge en
2716 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2717 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2718 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2719 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2720 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2721 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2722 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2723 pressemeldingen.</p>
2724
2725 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2726 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2727 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2728 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2729 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2730 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2731 sending?</p>
2732
2733 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2734
2735 <ul>
2736
2737 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2738    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2739    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2740    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2741    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2742
2743 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2744    for patentavtale?</li>
2745
2746 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2747    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2748    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2749
2750 </ul>
2751 </blockquote></p>
2752
2753 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2754 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2755 NRK:</p>
2756
2757 <p><blockquote>
2758 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2759
2760 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2761 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2762 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2763 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2764 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2765 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2766 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2767 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2768 ikke av forbrukerne.</p>
2769
2770 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2771
2772 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2773 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2774 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2775 sluttbrukere.</p>
2776
2777 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2778
2779 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2780 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2781 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2782 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2783 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2784 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2785 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2786 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2787 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2788 royalty-bearing.”</p>
2789
2790 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2791 MPEG LA.</p>
2792
2793 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2794 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2795 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2796 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2797 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2798 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2799 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2800 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2801 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2802 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2803
2804 <p>Vennlig hilsen
2805 <br>Geir Børdalen</p>
2806
2807 <p>________________________________________
2808 <br>Geir Børdalen
2809 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2810 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2811 <br>NRK medietjenester
2812 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2813 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2814 <br>nrk.no
2815 </blockquote></p>
2816
2817 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2818 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2819 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2820
2821 <p><blockquote>
2822 <p>[Geir Børdalen]
2823 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2824
2825 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2826 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2827
2828 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2829 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2830 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2831 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2832 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2833 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2834 finnes?<p>
2835
2836 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2837 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2838 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2839 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2840 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2841 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2842 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2843 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2844 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2845
2846 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2847 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2848 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2849 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2850 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2851 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2852 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2853 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2854 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2855 dekker er beskrevet?</p>
2856
2857 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2858 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2859 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2860 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2861 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2862 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2863 gjelder for NRK?</p>
2864 </blockquote></p>
2865
2866 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2867 føljetongen:</p>
2868
2869 <p><blockquote>
2870 <p>Hei igjen</p>
2871
2872 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2873 dessverre ikke gi deg).<p>
2874
2875 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2876 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2877 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2878
2879 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2880 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2881 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2882 ikke var del i dette.</p>
2883
2884 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2885
2886 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2887 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2888 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2889 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2890 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2891 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2892 kommunisert i forrige epost.</p>
2893
2894 <p>Mvh
2895 <br>Geir Børdalen</p>
2896 </blockquote></p>
2897
2898 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2899 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2900 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2901 så langt:</p>
2902
2903 <p><blockquote>
2904 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2905 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2906
2907 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2908 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2909 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2910 dem.</p>
2911
2912 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2913 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2914 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2915 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2916 </blockquote></p>
2917
2918 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2919 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2920 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2921 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2922
2923       </div>
2924       <div class="tags">
2925
2926
2927         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2928
2929
2930       </div>
2931     </div>
2932     <div class="padding"></div>
2933
2934     <div class="entry">
2935       <div class="title">
2936         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2937       </div>
2938       <div class="date">
2939         16th November 2014
2940       </div>
2941       <div class="body">
2942         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2943 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2944 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2945 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2946 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2947 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2948 innsynsforespørsel fikk tak i
2949 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2950 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2951 Linnestad).</p>
2952
2953 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2954
2955 <p><blockquote>
2956 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2957
2958 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2959 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2960 og FLAC.</p>
2961
2962 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2963 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2964 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2965 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2966 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2967 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2968 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2969 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2970 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2971 enn USA.</p>
2972
2973 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2974 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2975 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2976 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2977 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2978 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2979 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2980 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2981 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2982
2983 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2984 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2985 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2986 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2987 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2988 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2989 avvises.</p>
2990
2991 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2992 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2993 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2994
2995 </blockquote></p>
2996
2997 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2998 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2999 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3000 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3001 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3002 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
3003 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
3004
3005       </div>
3006       <div class="tags">
3007
3008
3009         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3010
3011
3012       </div>
3013     </div>
3014     <div class="padding"></div>
3015
3016     <div class="entry">
3017       <div class="title">
3018         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
3019       </div>
3020       <div class="date">
3021         25th August 2014
3022       </div>
3023       <div class="body">
3024         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
3025 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
3026 commercially licensed video editors, without limiting the use to
3027 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
3028 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
3029 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
3030 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
3031 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
3032 am not sure.
3033 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
3034 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
3035 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
3036 program to produce anything else without a patent license from MPEG
3037 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
3038 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
3039 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
3040 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
3041 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
3042 licenses are.</p>
3043
3044 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
3045 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
3046 end user</a>
3047 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
3048 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
3049
3050 <p><blockquote>
3051 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
3052 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
3053
3054 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
3055 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
3056 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
3057 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
3058 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
3059 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
3060 video.  No license is granted or shall be implied for any other
3061 use. Additional information including that relating to promotional,
3062 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
3063 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
3064 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
3065 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
3066 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
3067 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
3068 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
3069 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
3070 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
3071 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
3072
3073 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
3074 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
3075
3076 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
3077 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
3078 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
3079 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
3080 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
3081 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
3082 or shall be implied for any other use. Additional information may be
3083 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
3084 </blockquote></p>
3085
3086 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
3087 personal or non-commercial purposes.</p>
3088
3089 <p>The Sorenson Media software have
3090 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
3091
3092 <p><blockquote>
3093
3094 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
3095 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
3096 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
3097 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
3098 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
3099 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
3100 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
3101 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
3102 shall be implied for any other use. Additional information including
3103 that relating to promotional, internal and commercial uses and
3104 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
3105 http://www.mpegla.com.</p>
3106
3107 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
3108 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
3109 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
3110 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
3111 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
3112 that an additional license and payment of royalties are necessary for
3113 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
3114 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
3115 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
3116 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
3117 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
3118 additional details.</p>
3119
3120 </blockquote></p>
3121
3122 <p>Some free software like
3123 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
3124 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
3125 not have any such terms included, so for those, there is no
3126 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
3127
3128       </div>
3129       <div class="tags">
3130
3131
3132         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3133
3134
3135       </div>
3136     </div>
3137     <div class="padding"></div>
3138
3139     <div class="entry">
3140       <div class="title">
3141         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
3142       </div>
3143       <div class="date">
3144         26th November 2013
3145       </div>
3146       <div class="body">
3147         <p>Jeg
3148 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
3149 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
3150 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
3151 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
3152 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
3153 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
3154 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
3155 til de oppslagene som kom i mai.</p>
3156
3157 <ul>
3158
3159 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
3160
3161 <li>2013-11-25
3162   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
3163   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
3164
3165 <li>2013-11-25
3166   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
3167   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
3168
3169 <li>2013-11-25
3170   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
3171   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
3172
3173 <li>2013-05-29
3174   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
3175   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
3176
3177 <li>2013-05-23
3178   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
3179   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3180
3181 <li>2013-05-22
3182   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
3183   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3184
3185 <li>2013-05-15
3186   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
3187   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3188
3189 </ul>
3190
3191 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
3192 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
3193 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
3194 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
3195 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
3196 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
3197 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
3198 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
3199 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
3200 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
3201 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
3202 med universitetet.</p>
3203
3204 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
3205 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
3206 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
3207 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
3208 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
3209 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
3210 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
3211 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
3212 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
3213
3214 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
3215 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
3216 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
3217 personer som har signert.</p>
3218
3219       </div>
3220       <div class="tags">
3221
3222
3223         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3224
3225
3226       </div>
3227     </div>
3228     <div class="padding"></div>
3229
3230     <div class="entry">
3231       <div class="title">
3232         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
3233       </div>
3234       <div class="date">
3235          3rd June 2013
3236       </div>
3237       <div class="body">
3238         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
3239 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
3240 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
3241 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
3242 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
3243 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
3244 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
3245 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
3246 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
3247 personer har signert.  Prosjektet
3248 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
3249 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
3250 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
3251 prosjektet
3252 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
3253 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
3254
3255 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
3256 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
3257
3258 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
3259 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
3260
3261 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
3262 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
3263 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
3264 tjent med å selv
3265 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
3266 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
3267
3268 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
3269 fått med meg:</p>
3270
3271 <ul>
3272
3273 <li>2013-05-29
3274   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
3275   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
3276
3277 <li>2013-05-23
3278   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
3279   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3280
3281
3282 <li>2013-05-22
3283   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
3284   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3285
3286
3287 <li>2013-05-15
3288   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
3289   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3290
3291 </ul>
3292
3293
3294
3295       </div>
3296       <div class="tags">
3297
3298
3299         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3300
3301
3302       </div>
3303     </div>
3304     <div class="padding"></div>
3305
3306     <div class="entry">
3307       <div class="title">
3308         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
3309       </div>
3310       <div class="date">
3311          9th April 2013
3312       </div>
3313       <div class="body">
3314         <p>For cirka en måned siden
3315 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
3316 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
3317 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
3318 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
3319 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3320 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
3321
3322 <ul>
3323
3324 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3325
3326 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3327
3328 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
3329
3330 </ul>
3331
3332 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3333 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3334 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
3335 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3336 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3337 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3338 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
3339
3340 <ul>
3341
3342 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3343
3344 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3345
3346 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
3347
3348 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
3349
3350 </ul>
3351
3352 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3353 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3354 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3355 fra katalogen.</p>
3356
3357       </div>
3358       <div class="tags">
3359
3360
3361         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3362
3363
3364       </div>
3365     </div>
3366     <div class="padding"></div>
3367
3368     <div class="entry">
3369       <div class="title">
3370         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
3371       </div>
3372       <div class="date">
3373         18th March 2013
3374       </div>
3375       <div class="body">
3376         <p>I
3377 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
3378 høring</a> om
3379 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
3380 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
3381 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3382 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3383 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3384 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3385 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
3386 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3387 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3388 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3389 dokument
3390 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
3391 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3392 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
3393
3394 <p><blockquote>
3395 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3396 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3397 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3398 </blockquote></p>
3399
3400 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3401 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
3402 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3403 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3404 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3405 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3406 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3407 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3408 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3409 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3410 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
3411 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
3412 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3413 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3414 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3415 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3416 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
3417
3418 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3419 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3420 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3421 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3422 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
3423
3424 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3425 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
3426 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3427 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3428 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3429 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
3430 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
3431 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3432 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
3433 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
3434 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
3435
3436       </div>
3437       <div class="tags">
3438
3439
3440         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3441
3442
3443       </div>
3444     </div>
3445     <div class="padding"></div>
3446
3447     <div class="entry">
3448       <div class="title">
3449         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
3450       </div>
3451       <div class="date">
3452         12th February 2013
3453       </div>
3454       <div class="body">
3455         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3456 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
3457 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
3458 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3459 electronic invoices without an agreement with one of these
3460 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
3461 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
3462 solution would be to just transfer the invoice information directly
3463 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3464 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
3465 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
3466 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
3467 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
3468 content of the code could be anything, but I would go with
3469 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
3470 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
3471
3472 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
3473 information can be included using such extentions.  For example an
3474 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3475 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
3476 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
3477 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
3478 fields:</p>
3479
3480 <p><pre>
3481 X-INVOICE-NUMBER:1
3482 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3483 X-INVOICE-KID:123412341234
3484 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3485 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3486 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3487 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3488 </pre></p>
3489
3490 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3491 answer regarding
3492 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
3493 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
3494 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3495 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
3496
3497 <p>The complete vCard could look like this:</p>
3498
3499 <p><pre>
3500 BEGIN:VCARD
3501 VERSION:2.1
3502 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3503 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3504 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3505 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3506 REV:20130212T095000Z
3507 X-INVOICE-NUMBER:1
3508 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3509 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3510 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3511 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3512 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3513 END:VCARD
3514 </pre></p>
3515
3516 <p>The resulting QR code created using
3517 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
3518 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3519 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
3520 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
3521 system.</p>
3522
3523 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
3524
3525 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
3526 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3527 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
3528 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
3529
3530 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
3531 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
3532
3533       </div>
3534       <div class="tags">
3535
3536
3537         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3538
3539
3540       </div>
3541     </div>
3542     <div class="padding"></div>
3543
3544     <div class="entry">
3545       <div class="title">
3546         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
3547       </div>
3548       <div class="date">
3549         26th October 2012
3550       </div>
3551       <div class="body">
3552         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
3553 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3554 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
3555 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
3556 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
3557 is an member organisation for us in Norway interested in free
3558 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3559 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
3560 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3561 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
3562 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
3563 it every time.</p>
3564
3565 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3566 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
3567 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3568 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
3569 Takes Us Down</a>" (longer version also
3570 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
3571 from his own site</a>), where he report what he found when he
3572 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3573 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3574 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
3575 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3576 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
3577
3578 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3579 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3580 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3581 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
3582 article: First the unplanned outage:
3583
3584 <blockquote><pre>
3585 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
3586 Severity:    Critical (Unplanned)
3587 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
3588 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
3589 Duration:    40 minutes
3590 Scope:       Exchange 2003
3591 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3592              a cluster failover.
3593
3594 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3595              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3596 Technician:  [xxx]
3597 </pre></blockquote>
3598
3599 Next the planned outage:
3600
3601 <blockquote><pre>
3602 Subject:     H Building Switch Upgrades
3603 Severity:    Major (Planned)
3604 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
3605 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
3606 Duration:    10 hours
3607 Scope:       H2 Transport
3608 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3609              stations. We will replace these with newer Catalyst
3610              4510s.
3611 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3612              this work. Afterward, they will have gigabit
3613              connectivity.
3614 Technician:  [xxx]
3615 </pre></blockquote>
3616
3617 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
3618 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3619 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3620 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3621 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
3622 format listed above).  There are also other issues with the format
3623 that could be improved, read the article for the details.</p>
3624
3625 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3626 good idea that I would like to get it implemented here at the
3627 university too.  We do register
3628 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
3629 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
3630 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3631 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3632 for other sites to consider too?</p>
3633
3634       </div>
3635       <div class="tags">
3636
3637
3638         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
3639
3640
3641       </div>
3642     </div>
3643     <div class="padding"></div>
3644
3645     <div class="entry">
3646       <div class="title">
3647         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3648       </div>
3649       <div class="date">
3650          1st October 2012
3651       </div>
3652       <div class="body">
3653         <p>Som jeg
3654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3655 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3656 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3657 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3658 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3659
3660 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3661 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3662 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3663 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3664 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3665 dag.</p>
3666
3667       </div>
3668       <div class="tags">
3669
3670
3671         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3672
3673
3674       </div>
3675     </div>
3676     <div class="padding"></div>
3677
3678     <div class="entry">
3679       <div class="title">
3680         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3681       </div>
3682       <div class="date">
3683         23rd August 2012
3684       </div>
3685       <div class="body">
3686         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3687 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3688 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3689 revisit the great site
3690 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3691 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3692 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3693
3694       </div>
3695       <div class="tags">
3696
3697
3698         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3699
3700
3701       </div>
3702     </div>
3703     <div class="padding"></div>
3704
3705     <div class="entry">
3706       <div class="title">
3707         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3708       </div>
3709       <div class="date">
3710         25th July 2012
3711       </div>
3712       <div class="body">
3713         <p>DIFI har
3714 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3715 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3716 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3717 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3718 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3719 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3720 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3721 frie og åpne standarder.</p>
3722
3723 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3724 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3725 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3726 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3727 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3728 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3729 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3730 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3731
3732 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3733 kommentaren er oppdatert) i følge
3734 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3735 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3736 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3737 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3738 selv, men ser at
3739 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3740 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3741 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3742 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3743 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3744 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3745 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3746 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3747 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3748
3749       </div>
3750       <div class="tags">
3751
3752
3753         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3754
3755
3756       </div>
3757     </div>
3758     <div class="padding"></div>
3759
3760     <div class="entry">
3761       <div class="title">
3762         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3763       </div>
3764       <div class="date">
3765          5th July 2012
3766       </div>
3767       <div class="body">
3768         <p>I føljetongen om H.264
3769 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3770 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3771 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3772 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3773 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3774
3775 <p><blockquote>
3776 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3777 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3778 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3779 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3780 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3781
3782 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3783
3784 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3785 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3786
3787 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3788 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3789 the License is provided as a convenience and for informational
3790 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3791 provided by MPEG LA may be used.</p>
3792
3793 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3794 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3795 is very easy to search.</p>
3796
3797 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3798 assistance, please let me know.</p>
3799
3800 <p>Kind regards,</p>
3801
3802 <p>Sidney A. Wolf
3803 <br>Manager, Global Licensing
3804 <br>MPEG LA</p>
3805 </blockquote></p>
3806
3807 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3808 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3809 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3810 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3811 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3812
3813 <p><blockquote>
3814 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3815 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3816 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3817 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3818 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3819
3820 <p>Thank you for your reply.</p>
3821
3822 <p>[Sidney Wolf]
3823 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3824 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3825 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3826 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3827 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3828
3829 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3830 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3831 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3832 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3833 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3834 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3835 others to read?</p>
3836
3837 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3838 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3839 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3840
3841 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3842 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3843 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3844 Norwegian ones on that list.</p>
3845
3846 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3847 <br>&gt; please let me know.</p>
3848
3849 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3850
3851 <p>--
3852 <br>Happy hacking
3853 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3854 </blockquote></p>
3855
3856 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3857 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3858 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3859
3860 <p><blockquote>
3861 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3862 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3863 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3864 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3865 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3866
3867 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3868
3869 <p>Thank you for your reply.</p>
3870
3871 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3872 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3873 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3874 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3875 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3876 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3877 their further reference.</p>
3878
3879 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3880 standing on our website according to each program. Due to the large
3881 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3882 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3883 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3884
3885 <p>Kind regards,</p>
3886
3887 <p>Sidney A. Wolf
3888 <br>Manager, Global Licensing
3889 <br>MPEG LA</p>
3890 </blockquote></p>
3891
3892 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3893 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3894 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3895 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3896 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3897 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3898 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3899 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3900 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3901
3902 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3903 MPEG-LA.</p>
3904
3905 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3906 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3907 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3908 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3909 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3910
3911       </div>
3912       <div class="tags">
3913
3914
3915         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3916
3917
3918       </div>
3919     </div>
3920     <div class="padding"></div>
3921
3922     <div class="entry">
3923       <div class="title">
3924         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3925       </div>
3926       <div class="date">
3927         29th June 2012
3928       </div>
3929       <div class="body">
3930         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3931 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3932 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3933 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3934 for hele teksten.</p>
3935
3936 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3937
3938 <p><blockquote>
3939 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3940
3941 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3942 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3943 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3944 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3945 hele offentlig sektor i
3946 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3947 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3948 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3949 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3950 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3951 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3952
3953 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3954 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3955 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3956 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3957 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3958 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3959 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3960 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3961 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3962 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3963 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3964 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3965 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3966 best.</p>
3967
3968 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3969 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3970
3971 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3972 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3973 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3974 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3975 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3976 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3977 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3978 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3979 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3980 </blockquote></p>
3981
3982 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3983 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3984 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3985 høringsuttalelser til høringen.</p>
3986
3987 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3989 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3990 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3991
3992
3993       </div>
3994       <div class="tags">
3995
3996
3997         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3998
3999
4000       </div>
4001     </div>
4002     <div class="padding"></div>
4003
4004     <div class="entry">
4005       <div class="title">
4006         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4007       </div>
4008       <div class="date">
4009         29th June 2012
4010       </div>
4011       <div class="body">
4012         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4013 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4014 (DSS) på
4015 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4016 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4017 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4018
4019 <p><blockquote>
4020
4021 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4022 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4023 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4024 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4025 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4026
4027 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4028 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4029 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4030 vår avtale med Smartcom.</p>
4031
4032 <p>Vennlig hilsen</p>
4033
4034 <p>Mette Haga Nielsen
4035 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4036
4037 <p>Departementenes servicesenter</p>
4038
4039 <p>Informasjonsforvaltning
4040
4041 <p>Mobil 93 09 83 51
4042 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4043 </blockquote></p>
4044
4045 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4046 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4047 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4048 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4049 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4050
4051 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4052 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4053 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4054 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4055 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4056
4057       </div>
4058       <div class="tags">
4059
4060
4061         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4062
4063
4064       </div>
4065     </div>
4066     <div class="padding"></div>
4067
4068     <div class="entry">
4069       <div class="title">
4070         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4071       </div>
4072       <div class="date">
4073         28th June 2012
4074       </div>
4075       <div class="body">
4076         <p>Etter at NRK
4077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4078 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4079 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4080 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4081 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4082 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4083 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4084 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4085 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4086 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4087 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4088 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4089 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4090 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4091 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4092 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4093 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4094 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4095 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4096
4097 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4098 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4099 MPEG-LA.</p>
4100
4101 <p><blockquote>
4102 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4103 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4104 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4105 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4106
4107 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4108 ask.</p>
4109
4110 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4111 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4112 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4113 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4114
4115 <p>The postal address is</p>
4116
4117 <p><blockquote>
4118   NRK
4119   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4120   <br>0340 Oslo
4121   <br>Norway
4122 </blockquote></p>
4123
4124 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4125
4126 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4127 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4128
4129 <p>--
4130 <br>Happy hacking
4131 <br>Petter Reinholdtsen
4132 </blockquote></p>
4133
4134 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4135
4136 <p><blockquote>
4137 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4138 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4139 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4140 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4141 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4142
4143 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4144
4145 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4146 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4147
4148 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4149 technology in your message below, as this technology is commonly used
4150 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4151 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4152 License.</p>
4153
4154 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4155 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4156 party offering such end products and video to End Users concludes the
4157 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4158 associated with the end products/video they offer.</p>
4159
4160 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4161 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4162 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4163 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4164 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4165 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4166 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4167
4168 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4169 License for your review.  You should receive the License document
4170 within the next few days.</p>
4171
4172 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4173 can be found under the "Licensees" header within the respective
4174 portion of our website.  For example, you may find our list of
4175 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4176 our website,
4177 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4178
4179 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4180 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4181 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4182 soon.</p>
4183
4184 <p>Best regards,</p>
4185
4186 <p>Ryan</p>
4187
4188 <p>Ryan M. Rodriguez
4189 <br>Licensing Associate
4190 <br>MPEG LA
4191 <br>5425 Wisconsin Avenue
4192 <br>Suite 801
4193 <br>Chevy Chase, MD 20815
4194 <br>U.S.A.
4195 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4196 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4197 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4198
4199 </blockquote></p>
4200
4201 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4202 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4203 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4204
4205 <p><blockquote>
4206
4207 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4208 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4209 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4210 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4211 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4212
4213 <p>[Ryan Rodriguez]
4214 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4215
4216 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4217
4218 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4219 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4220 <br>&gt; within the next few days.</p>
4221
4222 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4223 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4224 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4225 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4226 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4227
4228 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4229 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4230 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4231 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4232 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4233
4234 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4235
4236 <p>--
4237 <br>Happy hacking
4238 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4239 </blockquote></p>
4240
4241 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4242 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4243 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4244 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4245 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4246 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4247 min epost tidsnok.</p>
4248
4249 <p><blockquote>
4250
4251 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4252 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4253 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4254 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4255
4256 <p>Thank you for your message.</p>
4257
4258 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4259 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4260 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4261 mpegla.com)</p>
4262
4263 <p>Best regards,</p>
4264
4265 <p>Ryan</p>
4266
4267 <p>Ryan M. Rodriguez
4268 <br>Licensing Associate
4269 <br>MPEG LA</p>
4270
4271 </blockquote></p>
4272
4273 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4274 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4275 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4276
4277       </div>
4278       <div class="tags">
4279
4280
4281         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4282
4283
4284       </div>
4285     </div>
4286     <div class="padding"></div>
4287
4288     <div class="entry">
4289       <div class="title">
4290         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4291       </div>
4292       <div class="date">
4293         25th June 2012
4294       </div>
4295       <div class="body">
4296         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4297 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4298 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4299 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4300 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4301
4302 <p><blockquote>
4303
4304 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4305 avtaler</strong></p>
4306
4307 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4308 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4309 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4310 H.264».</p>
4311
4312 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4313 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4314 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4315 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4316 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4317 står følgende:</p>
4318
4319 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4320 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4321 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4322 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4323 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4324 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4325 til dato, partar eller liknande.»</p>
4326
4327 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4328 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4329
4330 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4331 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4332 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4333 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4334
4335 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4336
4337 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4338 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4339 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4340 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4341 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4342 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4343 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4344 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4345 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4346 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4347
4348 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4349 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4350 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4351 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4352 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4353 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4354 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4355 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4356 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4357
4358 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4359 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4360 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4361 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4362
4363 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4364 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4365 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4366 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4367 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4368
4369 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4370 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4371 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4372 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4373 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4374 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4375
4376 <p>Med hilsen
4377 <br>Dokumentarkivet i NRK
4378 <br>v/ Elin Brandsrud
4379 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4380 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4381 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4382
4383 </blockquote></p>
4384
4385 <p>Svaret kom
4386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4387 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4388 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4389 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4390 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4391 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4392 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4393 MPEG-LA eller ikke...</p>
4394
4395 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4396 sendte meg til postjournalen for
4397 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4398 og
4399 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4400 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4401 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4402 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4403 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4404 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4405 Sourcing Service, også omtalt på
4406 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4407 Tenders</a> og
4408 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4409 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4410 forespørsel.</p>
4411
4412 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4413 miljøet rundt
4414 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4415 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4416 MPEG-LA er
4417 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4418 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4419 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4420 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4421 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4422
4423       </div>
4424       <div class="tags">
4425
4426
4427         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4428
4429
4430       </div>
4431     </div>
4432     <div class="padding"></div>
4433
4434     <div class="entry">
4435       <div class="title">
4436         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4437       </div>
4438       <div class="date">
4439         21st June 2012
4440       </div>
4441       <div class="body">
4442         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4443 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4444 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4445 fri og åpen standard</a> i henhold til
4446 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4447 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4448 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4449 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4450 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4451 nødvendig, så har store aktører som
4452 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4453 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4454 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4455 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4456 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4457 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4458 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4459 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4460 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4461
4462 <p><blockquote>
4463
4464 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4465 <br>From: Petter Reinholdtsen
4466 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4467 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4468
4469 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4470 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4471 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4472 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4473
4474 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4475 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4476 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4477 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4478 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4479 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4480 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4481
4482 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4483 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4484 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4485
4486 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4487 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4488 &gt;:</p>
4489
4490 <p><blockquote>
4491
4492   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4493   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4494   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4495   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4496   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4497   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4498   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4499   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4500   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4501   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4502   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4503
4504 </blockquote></p>
4505
4506 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4507 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4508
4509 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4510 følgende klausul i følge &lt;URL:
4511 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4512 &gt;:</p>
4513
4514 <p><blockquote>
4515
4516   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4517   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4518   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4519   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4520   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4521   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4522   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4523   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4524   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4525   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4526   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4527 </blockquote></p>
4528
4529 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4530 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4531 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4532 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4533
4534 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4535 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4536 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4537 </blockquote></p>
4538
4539 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4540 her.</p>
4541
4542       </div>
4543       <div class="tags">
4544
4545
4546         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4547
4548
4549       </div>
4550     </div>
4551     <div class="padding"></div>
4552
4553     <div class="entry">
4554       <div class="title">
4555         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4556       </div>
4557       <div class="date">
4558         26th May 2012
4559       </div>
4560       <div class="body">
4561         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4562 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4563 government.  I just sent him an email to let him know that his
4564 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4565 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4566
4567 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4568 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4569 comment:</p>
4570
4571 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4572 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4573 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4574 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4575 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4576 </blockquote></p>
4577
4578 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4579 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4580 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4581 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4582 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4583 existing document need to be converted from one of the MS Office
4584 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4585 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4586 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4587 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4588 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4589 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4590 of wasted effort.</p>
4591
4592 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4593 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4594 minutes converting to ODF. :)</p>
4595
4596 <p>See
4597 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4598 and
4599 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4600 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4601 </blockquote></p>
4602
4603       </div>
4604       <div class="tags">
4605
4606
4607         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4608
4609
4610       </div>
4611     </div>
4612     <div class="padding"></div>
4613
4614     <div class="entry">
4615       <div class="title">
4616         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4617       </div>
4618       <div class="date">
4619         21st May 2012
4620       </div>
4621       <div class="body">
4622         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4623 standardkatalog v3.1 blitt
4624 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4625 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4626 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4627 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4628 er
4629 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4630 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4631 med sin blinde kone blant annet
4632 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4633 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4634
4635 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4636 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4637 grunnlag:</p>
4638
4639 <p><blockquote>
4640 <p>Bruk av fri programvare
4641
4642 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4643 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4644 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4645 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4646 universelt utformet."</p>
4647
4648 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4649 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4650 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4651 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4652 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4653 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4654
4655 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4656 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4657 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4658 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4659 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4660 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4661 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4662 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4663 programvareleverandør/produsent.</p>
4664
4665 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4666 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4667 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4668
4669 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4670 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4671 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4672 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4673 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4674 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4675 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4676
4677 </blockquote></p>
4678
4679 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4680 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4681 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4682 fungerer fint også for blinde.</p>
4683
4684 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4685 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4686 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4687 utmerket for blinde.</p>
4688
4689       </div>
4690       <div class="tags">
4691
4692
4693         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4694
4695
4696       </div>
4697     </div>
4698     <div class="padding"></div>
4699
4700     <div class="entry">
4701       <div class="title">
4702         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4703       </div>
4704       <div class="date">
4705         27th April 2012
4706       </div>
4707       <div class="body">
4708         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4709 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4710 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4711 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4712 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4713 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4714 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4715 sider med innspill</a>.</p>
4716
4717       </div>
4718       <div class="tags">
4719
4720
4721         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4722
4723
4724       </div>
4725     </div>
4726     <div class="padding"></div>
4727
4728     <div class="entry">
4729       <div class="title">
4730         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4731       </div>
4732       <div class="date">
4733         26th April 2012
4734       </div>
4735       <div class="body">
4736         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4737 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4738 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4739 that the video editor application included with
4740 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4741 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4742 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4743
4744 <p><blockquote>
4745 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4746 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4747 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4748 </blockquote></p>
4749
4750 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4751
4752 <p><blockquote>
4753 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4754 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4755 </blockquote></p>
4756
4757 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4758 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4759 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4760 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4761 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4762 video.  AMR is
4763 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4764 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4765 Wikipedia article require an license agreement with
4766 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4767 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4768 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4769 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4770
4771 <p>I know why I prefer
4772 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4773 standards</a> also for video.</p>
4774
4775       </div>
4776       <div class="tags">
4777
4778
4779         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4780
4781
4782       </div>
4783     </div>
4784     <div class="padding"></div>
4785
4786     <div class="entry">
4787       <div class="title">
4788         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4789       </div>
4790       <div class="date">
4791         19th April 2012
4792       </div>
4793       <div class="body">
4794         <p>Here in Norway, the
4795 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4796 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4797 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4798 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4799 government.  When the directory was created, the people behind it made
4800 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4801 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4802 to the government.  Free software and non-free software could compete
4803 on the same level.</p>
4804
4805 <p>But recently, some standards with RAND
4806 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4807 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4808 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4809 standard specifications with RAND terms often block free software from
4810 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4811 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4812 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4813 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4814 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4815 definition, users of free software do not need to register their use.
4816 So counting users or units is not possible for free software projects.
4817 And given that people will use the software without handing any money
4818 to the author, it is not really economically possible for a free
4819 software author to pay a small amount of money to license the rights
4820 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4821 in these situations is that free software are locked out from
4822 implementing standards with RAND terms.</p>
4823
4824 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4825 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4826 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4827 software developers are working in a global market, it does not really
4828 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4829 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4830 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4831 attention to these issues in the future.</p>
4832
4833 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4834 from Simon Phipps
4835 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4836 Not So Reasonable?</a>).</p>
4837
4838 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4839 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4840 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4841 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4842 can only urge Norwegian users to do the same for
4843 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4844 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4845 It proposes to require video conferencing standards including
4846 specifications with RAND terms.</p>
4847
4848       </div>
4849       <div class="tags">
4850
4851
4852         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4853
4854
4855       </div>
4856     </div>
4857     <div class="padding"></div>
4858
4859     <div class="entry">
4860       <div class="title">
4861         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4862       </div>
4863       <div class="date">
4864         16th January 2011
4865       </div>
4866       <div class="body">
4867         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4868 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4869 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4870 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4871 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4872 the Wikipedia article on
4873 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4874 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4875 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4876 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4877 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4878 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4879 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4880 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4881 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4882 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4883 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4884 Safari can install plugins to get it.</p>
4885
4886 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4887 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4888 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4889 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4890 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4891 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4892 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4893 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4894 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4895 from last week</a>.</p>
4896
4897 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4898 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4899 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4900 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4901 was without royalties and license terms, check out
4902 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4903 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4904
4905 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4906 available from
4907 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4908 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4909 similar list for WebM nor H.264.</p>
4910
4911 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4912 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4913 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4914 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4915
4916       </div>
4917       <div class="tags">
4918
4919
4920         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4921
4922
4923       </div>
4924     </div>
4925     <div class="padding"></div>
4926
4927     <div class="entry">
4928       <div class="title">
4929         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4930       </div>
4931       <div class="date">
4932         12th January 2011
4933       </div>
4934       <div class="body">
4935         <p>Today I discovered
4936 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4937 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4938 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4939 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4940 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4941 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4942 to use, I recommend having a look at the essay
4943 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4944 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4945 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4946 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4947 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4948 on the Google announcement is available from
4949 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4950 A good read. :)</p>
4951
4952 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4953 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4954 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4955 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4956 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4957 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4958 browsers support H.264, and others support
4959 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4960 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4961 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4962 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4963 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4964 H.264 to not reach all potential viewers.
4965 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4966 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4967
4968 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4969 promoting H.264, and John Gruber
4970 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4971 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4972 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4973 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4974 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4975
4976 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4977 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4978 argument was covered by Simon Phipps in
4979 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4980 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4981 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4982 browser while still allowing plugins.</p>
4983
4984 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4985 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4986 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4987 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4988 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4989 could use the same video format for both broadcasting and web
4990 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4991
4992 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4993 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4994 present the argument if the change make sense from a business
4995 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4996 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4997 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4998 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4999 Another reason might be that Google want to save money by not having
5000 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
5001 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
5002 that the Chrome development team simply want to avoid the
5003 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
5004 I guess time will tell.</p>
5005
5006 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
5007 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
5008 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
5009
5010       </div>
5011       <div class="tags">
5012
5013
5014         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5015
5016
5017       </div>
5018     </div>
5019     <div class="padding"></div>
5020
5021     <div class="entry">
5022       <div class="title">
5023         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
5024       </div>
5025       <div class="date">
5026         30th December 2010
5027       </div>
5028       <div class="body">
5029         <p>After trying to
5030 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
5031 Ogg Theora</a> to
5032 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
5033 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
5034 to be done for more standards and started on a framework for doing
5035 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
5036 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
5037 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
5038 reasonable time frame, I will need help.</p>
5039
5040 <p>If you want to help out with this work, please visit
5041 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
5042 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
5043 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
5044 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
5045 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
5046 of the Norwegian Unix User Group).</p>
5047
5048 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
5049 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
5050
5051       </div>
5052       <div class="tags">
5053
5054
5055         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5056
5057
5058       </div>
5059     </div>
5060     <div class="padding"></div>
5061
5062     <div class="entry">
5063       <div class="title">
5064         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
5065       </div>
5066       <div class="date">
5067         27th December 2010
5068       </div>
5069       <div class="body">
5070         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
5071 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
5072 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
5073 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
5074 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
5075 about standards.  One end up discussing which definition is the best
5076 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
5077 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
5078
5079 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
5080 standards, here are a few that I know about.  This list is not
5081 complete, but can be a starting point for those that want to do a
5082 complete survey.  More definitions are available on the
5083 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
5084 page</a>.</p>
5085
5086 <p>First off is my favourite, the definition from the European
5087 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
5088 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
5089 framework by stacking the committee drafting the new version with
5090 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
5091 include the key properties needed to make sure everyone can use a
5092 specification on equal terms.</p>
5093
5094 <blockquote>
5095
5096 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
5097 and its attendant documents must have in order to be considered an
5098 open standard:</p>
5099
5100 <ul>
5101
5102 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5103 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5104 open decision-making procedure available to all interested parties
5105 (consensus or majority decision etc.).</li>
5106
5107 <li>The standard has been published and the standard specification
5108 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
5109 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
5110 nominal fee.</li>
5111
5112 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
5113 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
5114 free basis.</li>
5115
5116 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
5117
5118 </ul>
5119 </blockquote>
5120
5121 <p>Another one originates from my friends over at
5122 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
5123 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
5124 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
5125 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
5126 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
5127 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
5128
5129 <blockquote>
5130
5131 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
5132
5133 <ol>
5134
5135 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
5136 tilgængelig.</li>
5137
5138 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
5139 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
5140
5141 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
5142 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
5143
5144 </ol>
5145
5146 </blockquote>
5147
5148 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
5149 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
5150
5151 <blockquote>
5152
5153 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
5154
5155 <ol>
5156
5157 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
5158 manner equally available to all parties;</li>
5159
5160 <li>without any components or extensions that have dependencies on
5161 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
5162 Standard themselves;</li>
5163
5164 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
5165 any party or in any business model;</li>
5166
5167 <li>managed and further developed independently of any single vendor
5168 in a process open to the equal participation of competitors and third
5169 parties;</li>
5170
5171 <li>available in multiple complete implementations by competing
5172 vendors, or as a complete implementation equally available to all
5173 parties.</li>
5174
5175 </ol>
5176
5177 </blockquote>
5178
5179 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
5180 its
5181 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
5182 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
5183
5184 <blockquote>
5185 <p>Creation and Management of an Open Standard
5186
5187 <ul>
5188
5189 <li>Its development and management process must be collaborative and
5190   democratic:
5191
5192          <ul>
5193
5194          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
5195             participate and can meet fair and reasonable criteria
5196             imposed by the organization under which it is developed
5197             and managed.</li>
5198
5199          <li>The processes must be documented and, through a known
5200             method, can be changed through input from all
5201             participants.</li>
5202
5203          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
5204             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
5205
5206          <li>Development and management should strive for consensus,
5207             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
5208
5209          <li>The standard specification must be open to extensive
5210             public review at least once in its life-cycle, with
5211             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
5212
5213          </ul>
5214
5215 </li>
5216
5217 </ul>
5218
5219 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
5220 <ul>
5221
5222 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
5223   and the industry must be capable of creating multiple, competing
5224   implementations to the interface described in the standard without
5225   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
5226   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
5227
5228 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
5229   a technical or economic barriers</li>
5230
5231 <li>Faithful implementations of the standard must
5232   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
5233   program to communicate and exchange information with other computer
5234   programs and mutually to use the information which has been
5235   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
5236   file formats, protocols, schemas, interface information or
5237   conventions, so as to permit the computer program to work with other
5238   computer programs and users in all the ways in which they are
5239   intended to function.</li>
5240
5241 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
5242   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
5243   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
5244
5245 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
5246   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
5247   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
5248   sell products based on the standard.  The only exceptions are
5249   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
5250   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
5251   patents, published patents, and patent applications. The license is
5252   only for the exact scope of the standard in question.
5253
5254       <ul>
5255
5256       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
5257         licensees' patent claims essential to practice that standard
5258         (also known as a reciprocity clause)</li>
5259
5260       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
5261         or any other licensee for infringement of patent claims
5262         essential to practice that standard (also known as a
5263         "defensive suspension" clause)</li>
5264
5265       <li> The same licensing terms are available to every potential
5266         licensor</li>
5267
5268       </ul>
5269 </li>
5270
5271 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
5272   implementations of that standard under open source licensing terms
5273   or restricted licensing terms</li>
5274
5275 </ul>
5276
5277 </blockquote>
5278
5279 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
5280 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
5281 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
5282 common, and it is not really controversial what properties a open
5283 standard should have, but the diversity of definitions have made it
5284 possible for those that want to avoid a level marked field and real
5285 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
5286 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
5287 Standards.</p>
5288
5289       </div>
5290       <div class="tags">
5291
5292
5293         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5294
5295
5296       </div>
5297     </div>
5298     <div class="padding"></div>
5299
5300     <div class="entry">
5301       <div class="title">
5302         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
5303       </div>
5304       <div class="date">
5305         25th December 2010
5306       </div>
5307       <div class="body">
5308         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
5309 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
5310
5311 <blockquote>
5312
5313 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
5314 as follows:</p>
5315
5316 <ol>
5317
5318 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
5319 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
5320 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
5321
5322 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5323 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5324 open decision-making procedure available to all interested
5325 parties.</li>
5326
5327 <li>The standard has been published and the standard specification
5328 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
5329 distribute, and use it freely.</li>
5330
5331 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
5332 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
5333
5334 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
5335
5336 </ol>
5337
5338 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
5339 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
5340 products based on the standard.</p>
5341 </blockquote>
5342
5343 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
5344 and open standard according to this definition.  Here is a short
5345 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
5346 topic on the Xiph advocacy mailing list
5347 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
5348 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
5349 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
5350 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
5351
5352 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
5353
5354 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
5355 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
5356 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
5357 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
5358 making free and open protocols and standards available, it is not
5359 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
5360 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
5361 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
5362 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
5363 seen any accounting information documenting how money is handled nor
5364 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
5365 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
5366 it is possible for a single vendor to take control over the
5367 specification.  But it seem unlikely.</p>
5368
5369 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
5370
5371 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
5372 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
5373 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
5374 documentation indicating this.</p>
5375
5376 <p>According to
5377 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
5378 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
5379 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
5380 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
5381 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
5382 report is correct.</p>
5383
5384 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
5385
5386 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
5387 container format</a> and both the
5388 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
5389 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
5390 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
5391
5392 <blockquote>
5393
5394 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
5395 specifications, whether in private, public, or corporate
5396 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
5397 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
5398 specification compliance.
5399
5400 </blockquote>
5401
5402 <p>The Ogg container format is specified in IETF
5403 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
5404 this is the term:<p>
5405
5406 <blockquote>
5407
5408 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
5409 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
5410 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
5411 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
5412 provided that the above copyright notice and this paragraph are
5413 included on all such copies and derivative works.  However, this
5414 document itself may not be modified in any way, such as by removing
5415 the copyright notice or references to the Internet Society or other
5416 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
5417 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
5418 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
5419 translate it into languages other than English.</p>
5420
5421 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
5422 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
5423 </blockquote>
5424
5425 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
5426 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
5427 missing permission to distribute modified versions of the text, and
5428 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
5429 requirement for the Digistan definition.</p>
5430
5431 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
5432
5433 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
5434 Theora format.
5435 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
5436 and
5437 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
5438 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
5439 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
5440 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
5441 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
5442 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
5443 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
5444 than any real problem with Ogg Theora.</p>
5445
5446 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
5447
5448 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
5449
5450 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5451
5452 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
5453 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
5454 background report used by the Norwegian government, I believe it is
5455 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
5456 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
5457 this.</p>
5458
5459 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
5460 see if they are free and open standards.</p>
5461
5462       </div>
5463       <div class="tags">
5464
5465
5466         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5467
5468
5469       </div>
5470     </div>
5471     <div class="padding"></div>
5472
5473     <div class="entry">
5474       <div class="title">
5475         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
5476       </div>
5477       <div class="date">
5478         25th December 2010
5479       </div>
5480       <div class="body">
5481         <p>A few days ago
5482 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
5483 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
5484 2.0 of
5485 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
5486 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
5487 proprietary software industry to remove the focus on free software.
5488 Nothing very surprising there, given
5489 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
5490 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
5491 this work.  But I find this very sad.   The definition of
5492 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
5493 open standard from version 1</a> was very good, and something I
5494 believe should be used also in the future, alongside
5495 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
5496 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
5497 standard definition from its content.</p>
5498
5499 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
5500 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
5501 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
5502 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
5503 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
5504 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
5505 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
5506 background information about that story is available in
5507 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
5508 Linux Journal in 2002.</p>
5509
5510 <blockquote>
5511 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
5512 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
5513 General Manager of Microsoft Perú</p>
5514
5515 <p>Dear Sir:</p>
5516
5517 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
5518
5519 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
5520
5521 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
5522
5523 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
5524
5525 <p>
5526 <ul>
5527 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
5528 <li>Permanence of public data. </li>
5529 <li>Security of the State and citizens.</li>
5530 </ul>
5531 </p>
5532
5533 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
5534
5535 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
5536
5537 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
5538
5539 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
5540
5541 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
5542
5543
5544 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
5545 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
5546 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
5547 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
5548 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
5549 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
5550
5551 </p>
5552
5553 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
5554
5555 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
5556
5557 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
5558
5559 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
5560
5561 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
5562
5563 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
5564
5565 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
5566
5567 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
5568
5569 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
5570
5571 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
5572
5573 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
5574
5575 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
5576
5577 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
5578
5579 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
5580
5581 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
5582
5583 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
5584
5585 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
5586
5587 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
5588
5589 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
5590
5591 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
5592
5593 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
5594
5595 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
5596
5597 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
5598
5599 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
5600
5601 <p>On security:</p>
5602
5603 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
5604
5605 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
5606
5607 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
5608
5609 <p>In respect of the guarantee:</p>
5610
5611 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
5612
5613 <p>On Intellectual Property:</p>
5614
5615 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
5616
5617 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
5618
5619 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
5620
5621 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
5622
5623 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
5624
5625 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
5626
5627 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
5628
5629 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
5630
5631 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
5632
5633 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
5634
5635 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
5636
5637 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
5638
5639 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
5640
5641 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
5642
5643 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
5644
5645 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
5646
5647 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
5648
5649 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
5650
5651 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
5652
5653 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
5654
5655 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
5656
5657 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
5658
5659 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
5660
5661 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
5662
5663 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
5664
5665 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
5666
5667 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
5668
5669 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
5670
5671 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
5672
5673 <p>Cordially,<br>
5674 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
5675 Congressman of the Republic of Perú.</p>
5676 </blockquote>
5677
5678       </div>
5679       <div class="tags">
5680
5681
5682         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5683
5684
5685       </div>
5686     </div>
5687     <div class="padding"></div>
5688
5689     <div class="entry">
5690       <div class="title">
5691         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5692       </div>
5693       <div class="date">
5694         25th December 2010
5695       </div>
5696       <div class="body">
5697         <p>Half a year ago I
5698 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5699 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5700 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5701 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5702
5703 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5704 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5705 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5706 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5707 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5708 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5709 got such a great test tool available.</p>
5710
5711       </div>
5712       <div class="tags">
5713
5714
5715         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5716
5717
5718       </div>
5719     </div>
5720     <div class="padding"></div>
5721
5722     <div class="entry">
5723       <div class="title">
5724         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5725       </div>
5726       <div class="date">
5727         30th October 2010
5728       </div>
5729       <div class="body">
5730         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5731 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5732 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5733 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5734 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5735 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5736
5737 <p><blockquote>
5738 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5739 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5740 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5741 nødvendige forkunnskapen."</p>
5742
5743 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5744 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5745 er å forlede leseren.</p>
5746
5747 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5748 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5749
5750 <p>Anbefaler forresten å lese
5751 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5752 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5753 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5754 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5755 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5756 opp under.</p>
5757 </blockquote></p>
5758
5759 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5760 NRKBeta:</p>
5761
5762 <p><blockquote>
5763 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5764 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5765 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5766 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5767 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5768
5769 <p>Hei Petter.
5770 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5771 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5772 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5773 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5774
5775 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5776 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5777 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5778
5779 <p>Med hilsen,
5780 <br>-anders</p>
5781
5782 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5783 </blockquote></p>
5784
5785 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5786 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5787 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5788 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5789 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5790
5791 <p><blockquote>
5792 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5793 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5794 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5795 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5796 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5797 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5798 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5799
5800 <p>[Anders Hofseth]
5801 <br>> Hei Petter.</p>
5802
5803 <p>Hei.</p>
5804
5805 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5806 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5807 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5808 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5809
5810 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5811 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5812
5813 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5814 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5815 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5816
5817 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5818 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5819 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5820 det.</p>
5821
5822 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5823 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5824 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5825
5826 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5827 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5828 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5829
5830 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5831 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5832 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5833 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5834 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5835 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5836 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5837
5838 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5839 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5840 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5841
5842 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5843 titt på
5844 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5845 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5846
5847 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5848 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5849 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5850 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5851 langt på overtid.</p>
5852
5853 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5854
5855 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5856 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5857 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5858 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5859 ryggraden på plass.</p>
5860
5861 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5862
5863 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5864 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5865 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5866 NRK1. :)</p>
5867
5868 <p>Vennlig hilsen,
5869 <br>--
5870 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5871
5872       </div>
5873       <div class="tags">
5874
5875
5876         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5877
5878
5879       </div>
5880     </div>
5881     <div class="padding"></div>
5882
5883     <div class="entry">
5884       <div class="title">
5885         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5886       </div>
5887       <div class="date">
5888         17th October 2010
5889       </div>
5890       <div class="body">
5891         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5892 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5893 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5894 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5895 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5896 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5897 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5898 leveranser.</p>
5899
5900 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5901 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5902 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5903 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5904 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5905 støtter.</p>
5906
5907 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5908 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5909 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5910 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5911 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5912 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5913 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5914 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5915 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5916 fungere:</p>
5917
5918 <p><blockquote>
5919 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5920 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5921 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5922 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5923 </blockquote></p>
5924
5925 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5926 VT100-spesifikasjonen.</p>
5927
5928 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5929 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5930
5931 <p><blockquote>
5932 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5933 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5934 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5935 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5936 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5937 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5938 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5939 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5940 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5941 Opera 9, etc.
5942 </blockquote></p>
5943
5944 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5945 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5946 nettlesere?</p>
5947
5948 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5949 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5950 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5951 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5952 i anbudsutlysninger?</p>
5953
5954 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5955 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5956 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5957 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5958 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5959
5960       </div>
5961       <div class="tags">
5962
5963
5964         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5965
5966
5967       </div>
5968     </div>
5969     <div class="padding"></div>
5970
5971     <div class="entry">
5972       <div class="title">
5973         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5974       </div>
5975       <div class="date">
5976          9th September 2010
5977       </div>
5978       <div class="body">
5979         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5980 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5981 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5982 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5983 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5984 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5985 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5986 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5987 without asking for permissions that is at risk.
5988
5989 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5990 written:</p>
5991
5992 <blockquote>
5993 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5994 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5995 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5996 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5997 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5998
5999 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
6000 standard.</p>
6001 </blockquote>
6002
6003 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
6004 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
6005 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
6006 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
6007
6008 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
6009 read
6010 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
6011 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
6012 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
6013 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
6014 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
6015 the issue.  The solution is to support the
6016 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
6017 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
6018 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
6019
6020       </div>
6021       <div class="tags">
6022
6023
6024         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6025
6026
6027       </div>
6028     </div>
6029     <div class="padding"></div>
6030
6031     <div class="entry">
6032       <div class="title">
6033         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
6034       </div>
6035       <div class="date">
6036         13th June 2010
6037       </div>
6038       <div class="body">
6039         <p>For those of us caring about document exchange and
6040 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
6041 is a great service.  It is to ODF documents what
6042 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
6043 pages.</p>
6044
6045 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
6046 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
6047 and wondered if the University of Oslo where I work would be
6048 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
6049 request to the right people at work, and his request was answered with
6050 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
6051 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
6052 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
6053 contact with its progress, and thus from time to time check back to
6054 see how the project is doing.</p>
6055
6056 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
6057 machine room now is the host for several virtual machines running as
6058 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
6059 in 17 different document processing implementation on Linux and
6060 Windows.  This is great.</p>
6061
6062       </div>
6063       <div class="tags">
6064
6065
6066         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6067
6068
6069       </div>
6070     </div>
6071     <div class="padding"></div>
6072
6073     <div class="entry">
6074       <div class="title">
6075         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
6076       </div>
6077       <div class="date">
6078          6th June 2010
6079       </div>
6080       <div class="body">
6081         <p>Via the
6082 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
6083 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
6084 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
6085 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
6086 following the standards wars of today.</p>
6087
6088       </div>
6089       <div class="tags">
6090
6091
6092         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6093
6094
6095       </div>
6096     </div>
6097     <div class="padding"></div>
6098
6099     <div class="entry">
6100       <div class="title">
6101         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6102       </div>
6103       <div class="date">
6104         29th January 2010
6105       </div>
6106       <div class="body">
6107         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6108 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6109 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6110 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6111
6112 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6113 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6114 til artikkelen og
6115 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6116 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6117
6118 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6119 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6120 platforme.</blockquote></p>
6121
6122 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6123
6124       </div>
6125       <div class="tags">
6126
6127
6128         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6129
6130
6131       </div>
6132     </div>
6133     <div class="padding"></div>
6134
6135     <div class="entry">
6136       <div class="title">
6137         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6138       </div>
6139       <div class="date">
6140         12th August 2009
6141       </div>
6142       <div class="body">
6143         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6144 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6145 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6146 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6147
6148 <table>
6149 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6150 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6151 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6152 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6153 </table>
6154
6155 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6156 got these numbers:</p>
6157
6158 <table>
6159 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6160 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6161 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6162 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6163 </table>
6164
6165 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6166
6167 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6168 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6169 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6170 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6171 search done from a machine here in Norway.</p>
6172
6173
6174 <table>
6175 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6176 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6177 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6178 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6179 </table>
6180
6181 <p>And with 'site:no':
6182
6183 <table>
6184 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6185 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6186 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6187 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6188 </table>
6189
6190 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6191 numbers.</p>
6192
6193       </div>
6194       <div class="tags">
6195
6196
6197         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6198
6199
6200       </div>
6201     </div>
6202     <div class="padding"></div>
6203
6204     <div class="entry">
6205       <div class="title">
6206         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6207       </div>
6208       <div class="date">
6209          8th August 2009
6210       </div>
6211       <div class="body">
6212         <p>According to <a
6213 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6214 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6215 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6216 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6217 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6218 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6219 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6220 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6221 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6222 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6223
6224 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6225 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6226 seminar this autumn.</p>
6227
6228       </div>
6229       <div class="tags">
6230
6231
6232         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6233
6234
6235       </div>
6236     </div>
6237     <div class="padding"></div>
6238
6239     <div class="entry">
6240       <div class="title">
6241         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6242       </div>
6243       <div class="date">
6244          9th July 2009
6245       </div>
6246       <div class="body">
6247         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6248 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6249 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6250 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6251 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6252 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6253 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6254 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6255 UTKAST</a>".</p>
6256
6257 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6258 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6259 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6260 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6261 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6262 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6263 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6264 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6265 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6266 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6267
6268       </div>
6269       <div class="tags">
6270
6271
6272         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6273
6274
6275       </div>
6276     </div>
6277     <div class="padding"></div>
6278
6279     <div class="entry">
6280       <div class="title">
6281         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6282       </div>
6283       <div class="date">
6284          6th July 2009
6285       </div>
6286       <div class="body">
6287         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6288 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6289 versjon 2 av
6290 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6291 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6292 faktisk var vedtatt etter
6293 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6294 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6295 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6296 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6297 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6298 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6299 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6300 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6301 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6302 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6303 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6304 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6305 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6306 lyden.</p>
6307
6308 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6309 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6310 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6311 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6312 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6313 mot dette i
6314 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6315 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6316
6317 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6318 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6319 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6320
6321       </div>
6322       <div class="tags">
6323
6324
6325         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6326
6327
6328       </div>
6329     </div>
6330     <div class="padding"></div>
6331
6332     <div class="entry">
6333       <div class="title">
6334         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
6335       </div>
6336       <div class="date">
6337         26th June 2009
6338       </div>
6339       <div class="body">
6340         <p>I
6341 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
6342 sin høringsuttalelse</a> til
6343 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
6344 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
6345 de av seg følgende FUD-perle:</p>
6346
6347 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
6348   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
6349   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
6350   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
6351   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
6352   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
6353   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
6354   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
6355   standarder."</blockquote></p>
6356
6357 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
6358 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
6359 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
6360 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
6361 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
6362 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
6363 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
6364
6365 under standardisering via IETF, med
6366 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
6367 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
6368 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
6369 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
6370 jeg ikke finner tegn til at <a
6371 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
6372 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
6373 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
6374 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
6375 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
6376 til FLAC.</p>
6377
6378 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
6379 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
6380 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
6381
6382       </div>
6383       <div class="tags">
6384
6385
6386         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6387
6388
6389       </div>
6390     </div>
6391     <div class="padding"></div>
6392
6393     <div class="entry">
6394       <div class="title">
6395         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
6396       </div>
6397       <div class="date">
6398         19th May 2009
6399       </div>
6400       <div class="body">
6401         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6402 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6403 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6404 uttalelsene som er kommet inn til
6405 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
6406 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
6407 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6408 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6409 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6410 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6411 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6412 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6413 bidrar positivt.</p>
6414
6415       </div>
6416       <div class="tags">
6417
6418
6419         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6420
6421
6422       </div>
6423     </div>
6424     <div class="padding"></div>
6425
6426     <div class="entry">
6427       <div class="title">
6428         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
6429       </div>
6430       <div class="date">
6431         23rd April 2009
6432       </div>
6433       <div class="body">
6434         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6435 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6436 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6437 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6438 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6439 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
6440
6441 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6442 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6443 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6444 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6445 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6446 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6447 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6448 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6449 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6450 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6451 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6452 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6453 som kunde.</p>
6454
6455 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6456 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6457 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6458 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6459 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6460 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6461 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
6462
6463       </div>
6464       <div class="tags">
6465
6466
6467         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6468
6469
6470       </div>
6471     </div>
6472     <div class="padding"></div>
6473
6474     <div class="entry">
6475       <div class="title">
6476         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
6477       </div>
6478       <div class="date">
6479         30th March 2009
6480       </div>
6481       <div class="body">
6482         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6483 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6484 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6485 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6486 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6487 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6488 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6489 application.</p>
6490
6491 <p>This approach make it possible to replace the client applications
6492 independently of the server applications.  One can even allow users to
6493 use several different applications as long as they handle the selected
6494 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6495 is recommended and users only get help if they choose to use this
6496 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6497 blocked from doing so.</p>
6498
6499 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
6500 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6501 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6502 requirements change.</p>
6503
6504 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6505 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6506 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
6507
6508       </div>
6509       <div class="tags">
6510
6511
6512         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6513
6514
6515       </div>
6516     </div>
6517     <div class="padding"></div>
6518
6519     <div class="entry">
6520       <div class="title">
6521         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
6522       </div>
6523       <div class="date">
6524         28th March 2009
6525       </div>
6526       <div class="body">
6527         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6528 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6529 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6530 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6531 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6532 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6533 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6534 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6535 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6536 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6537 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6538 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6539 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6540 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6541 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6542 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6543 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6544 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6545 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6546 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6547 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6548 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6549 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6550 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6551 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6552 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
6553
6554 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6555 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6556 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6557 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6558 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6559 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6560 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6561 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6562 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6563 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6564 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6565 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6566 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6567 unngå dette dumme.</p>
6568
6569 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6570 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6571 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6572 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6573 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6574 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6575 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6576 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
6577
6578 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6579 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6580 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6581 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6582 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6583 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6584 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6585 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6586 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6587 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6588 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6589 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6590 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6591 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6592 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6593 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6594 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6595 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6596 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6597 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6598 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6599 den måten.</p>
6600
6601 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6602 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6603 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6604 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6605 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6606 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6607 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6608 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6609 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6610 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6611 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
6612 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
6613 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
6614 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
6615
6616 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6617 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6618 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6619 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6620 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6621 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6622 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6623 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6624 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
6625
6626       </div>
6627       <div class="tags">
6628
6629
6630         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6631
6632
6633       </div>
6634     </div>
6635     <div class="padding"></div>
6636
6637     <div class="entry">
6638       <div class="title">
6639         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
6640       </div>
6641       <div class="date">
6642         31st January 2009
6643       </div>
6644       <div class="body">
6645         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6646 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
6647 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
6648 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
6649 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
6650 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
6651 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
6652
6653 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6654 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6655 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
6656 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6657 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6658 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
6659
6660 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6661 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
6662 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
6663 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
6664 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6665 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6666 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6667 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
6668
6669 <blockquote>
6670 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
6671
6672 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6673 som følger:</p>
6674 <ul>
6675 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6676 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6677 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6678 tid.</li>
6679 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6680 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6681 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6682 å delta.</li>
6683 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6684 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6685 bruke den uten begresninger.</li>
6686 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6687 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6688 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6689 </ul>
6690 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6691 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6692 produkter basert på standarden.</p>
6693 </blockquote>
6694
6695 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6696
6697       </div>
6698       <div class="tags">
6699
6700
6701         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6702
6703
6704       </div>
6705     </div>
6706     <div class="padding"></div>
6707
6708     <div class="entry">
6709       <div class="title">
6710         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6711       </div>
6712       <div class="date">
6713         22nd January 2009
6714       </div>
6715       <div class="body">
6716         <p>I går publiserte
6717 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6718 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6719 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6720 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6721 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6722 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6723 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6724
6725 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6726 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6727 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6728 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6729
6730       </div>
6731       <div class="tags">
6732
6733
6734         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6735
6736
6737       </div>
6738     </div>
6739     <div class="padding"></div>
6740
6741     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6742     <div id="sidebar">
6743
6744
6745
6746 <h2>Archive</h2>
6747 <ul>
6748
6749 <li>2022
6750 <ul>
6751
6752 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/02/">February (1)</a></li>
6753
6754 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/03/">March (3)</a></li>
6755
6756 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/04/">April (2)</a></li>
6757
6758 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/06/">June (2)</a></li>
6759
6760 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/07/">July (1)</a></li>
6761
6762 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/09/">September (1)</a></li>
6763
6764 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/10/">October (1)</a></li>
6765
6766 </ul></li>
6767
6768 <li>2021
6769 <ul>
6770
6771 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/01/">January (2)</a></li>
6772
6773 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/02/">February (1)</a></li>
6774
6775 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/05/">May (1)</a></li>
6776
6777 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/06/">June (1)</a></li>
6778
6779 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/07/">July (3)</a></li>
6780
6781 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/08/">August (1)</a></li>
6782
6783 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/09/">September (1)</a></li>
6784
6785 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/10/">October (1)</a></li>
6786
6787 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/12/">December (1)</a></li>
6788
6789 </ul></li>
6790
6791 <li>2020
6792 <ul>
6793
6794 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/02/">February (2)</a></li>
6795
6796 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/03/">March (2)</a></li>
6797
6798 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/04/">April (2)</a></li>
6799
6800 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/05/">May (3)</a></li>
6801
6802 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/06/">June (2)</a></li>
6803
6804 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/07/">July (1)</a></li>
6805
6806 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/09/">September (1)</a></li>
6807
6808 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/10/">October (1)</a></li>
6809
6810 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/11/">November (1)</a></li>
6811
6812 </ul></li>
6813
6814 <li>2019
6815 <ul>
6816
6817 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6818
6819 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6820
6821 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6822
6823 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6824
6825 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6826
6827 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
6828
6829 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (1)</a></li>
6830
6831 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (1)</a></li>
6832
6833 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (1)</a></li>
6834
6835 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (4)</a></li>
6836
6837 </ul></li>
6838
6839 <li>2018
6840 <ul>
6841
6842 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6843
6844 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6845
6846 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6847
6848 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6849
6850 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6851
6852 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6853
6854 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6855
6856 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6857
6858 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6859
6860 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6861
6862 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6863
6864 </ul></li>
6865
6866 <li>2017
6867 <ul>
6868
6869 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6870
6871 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6872
6873 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6874
6875 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6876
6877 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6878
6879 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6880
6881 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6882
6883 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6884
6885 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6886
6887 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6888
6889 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6890
6891 </ul></li>
6892
6893 <li>2016
6894 <ul>
6895
6896 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6897
6898 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6899
6900 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6901
6902 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6903
6904 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6905
6906 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6907
6908 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6909
6910 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6911
6912 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6913
6914 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6915
6916 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6917
6918 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6919
6920 </ul></li>
6921
6922 <li>2015
6923 <ul>
6924
6925 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
6926
6927 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
6928
6929 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
6930
6931 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
6932
6933 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
6934
6935 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
6936
6937 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
6938
6939 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
6940
6941 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
6942
6943 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
6944
6945 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
6946
6947 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
6948
6949 </ul></li>
6950
6951 <li>2014
6952 <ul>
6953
6954 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
6955
6956 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
6957
6958 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
6959
6960 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
6961
6962 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
6963
6964 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
6965
6966 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
6967
6968 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
6969
6970 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
6971
6972 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
6973
6974 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
6975
6976 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
6977
6978 </ul></li>
6979
6980 <li>2013
6981 <ul>
6982
6983 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
6984
6985 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6986
6987 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6988
6989 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6990
6991 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6992
6993 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6994
6995 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6996
6997 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6998
6999 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
7000
7001 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
7002
7003 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
7004
7005 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
7006
7007 </ul></li>
7008
7009 <li>2012
7010 <ul>
7011
7012 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
7013
7014 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
7015
7016 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
7017
7018 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
7019
7020 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
7021
7022 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
7023
7024 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
7025
7026 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
7027
7028 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
7029
7030 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
7031
7032 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
7033
7034 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
7035
7036 </ul></li>
7037
7038 <li>2011
7039 <ul>
7040
7041 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
7042
7043 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
7044
7045 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
7046
7047 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
7048
7049 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
7050
7051 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
7052
7053 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
7054
7055 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
7056
7057 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
7058
7059 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
7060
7061 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
7062
7063 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
7064
7065 </ul></li>
7066
7067 <li>2010
7068 <ul>
7069
7070 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
7071
7072 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
7073
7074 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
7075
7076 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
7077
7078 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
7079
7080 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
7081
7082 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
7083
7084 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
7085
7086 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
7087
7088 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
7089
7090 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
7091
7092 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
7093
7094 </ul></li>
7095
7096 <li>2009
7097 <ul>
7098
7099 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
7100
7101 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
7102
7103 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
7104
7105 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
7106
7107 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
7108
7109 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
7110
7111 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
7112
7113 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
7114
7115 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
7116
7117 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
7118
7119 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
7120
7121 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
7122
7123 </ul></li>
7124
7125 <li>2008
7126 <ul>
7127
7128 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
7129
7130 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
7131
7132 </ul></li>
7133
7134 </ul>
7135
7136
7137
7138 <h2>Tags</h2>
7139 <ul>
7140
7141  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (19)</a></li>
7142
7143  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
7144
7145  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
7146
7147  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
7148
7149  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (9)</a></li>
7150
7151  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (12)</a></li>
7152
7153  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
7154
7155  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
7156
7157  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
7158
7159  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (183)</a></li>
7160
7161  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (159)</a></li>
7162
7163  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (9)</a></li>
7164
7165  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
7166
7167  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (18)</a></li>
7168
7169  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (30)</a></li>
7170
7171  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
7172
7173  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (439)</a></li>
7174
7175  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
7176
7177  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
7178
7179  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
7180
7181  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
7182
7183  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
7184
7185  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
7186
7187  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (43)</a></li>
7188
7189  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
7190
7191  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (23)</a></li>
7192
7193  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
7194
7195  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
7196
7197  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (5)</a></li>
7198
7199  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
7200
7201  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
7202
7203  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
7204
7205  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/madewithcc">madewithcc (3)</a></li>
7206
7207  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
7208
7209  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (43)</a></li>
7210
7211  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (13)</a></li>
7212
7213  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (23)</a></li>
7214
7215  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (320)</a></li>
7216
7217  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (198)</a></li>
7218
7219  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (40)</a></li>
7220
7221  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
7222
7223  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (75)</a></li>
7224
7225  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (114)</a></li>
7226
7227  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
7228
7229  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
7230
7231  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
7232
7233  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
7234
7235  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (16)</a></li>
7236
7237  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
7238
7239  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
7240
7241  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
7242
7243  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (59)</a></li>
7244
7245  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
7246
7247  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
7248
7249  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (73)</a></li>
7250
7251  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (7)</a></li>
7252
7253  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (14)</a></li>
7254
7255  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (63)</a></li>
7256
7257  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (5)</a></li>
7258
7259  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
7260
7261  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
7262
7263  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (20)</a></li>
7264
7265  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (77)</a></li>
7266
7267  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
7268
7269  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
7270
7271 </ul>
7272
7273
7274     </div>
7275     <p style="text-align: right">
7276  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
7277 </p>
7278
7279   </body>
7280 </html>