blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          3rd August 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
  32 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
  33 lenkesamling.</p>
  34
  35 <p><ul>
  36
  37 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
  38 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
  39 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
  40
  41 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
  42 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
  43
  44 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
  45 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
  46 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
  47 Norges kornlager.</li>
  48
  49 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
  50 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
  51 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
  52 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
  53 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
  54 samfunnet totalt sett.</li>
  55
  56 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
  57 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
  58 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
  59
  60 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
  61 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
  62 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
  63 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
  64
  65 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
  66 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
  67 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
  68 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
  69 advokater.</li>
  70
  71 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
  72 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
  73 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
  74 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
  75 Ukraina-krisen.</li>
  76
  77 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
  78 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
  79 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
  80 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
  81
  82 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
  83 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
  84 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
  85 skolen.</li>
  86
  87 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
  88 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
  89 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
  90 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
  91
  92 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
  93 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
  94 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
  95
  96 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
  97 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
  98 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
  99 gjelde alles samvittighet.</li>
 100
 101 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 102 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
 103 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
 104
 105 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
 106 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
 107 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
 108
 109 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
 110 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
 111 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
 112 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
 113 myndigheter.</li>
 114
 115 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
 116 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
 117 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
 118 innbyggerne tar det for gitt.</li>
 119
 120 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
 121 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
 122 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
 123 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
 124
 125 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
 126 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
 127 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
 128 hige etter mer penger og flere ting.</li>
 129
 130 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
 131 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
 132 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
 133 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
 134
 135 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
 136 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
 137 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
 138
 139 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
 140 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
 141 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
 142 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
 143
 144 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
 145 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
 146 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
 147 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
 148
 149 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
 150 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
 151 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
 152 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
 153 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
 154
 155 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
 156 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
 157 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
 158 for mange elever.</li>
 159
 160 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
 161 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
 162 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
 163 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
 164 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
 165 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
 166 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
 167 database over mistenkte.</li>
 168
 169 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
 170 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
 171 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
 172
 173 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
 174 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
 175 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
 176 bli en politistat.</li>
 177
 178 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
 179 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
 180 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
 181 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
 182
 183
 184 </ul></p>
 185
 186       </div>
 187       <div class="tags">
 188
 189
 190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 191
 192
 193       </div>
 194     </div>
 195     <div class="padding"></div>
 196
 197     <div class="entry">
 198       <div class="title">
 199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
 200       </div>
 201       <div class="date">
 202         16th June 2014
 203       </div>
 204       <div class="body">
 205         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
 206 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
 207 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
 208 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
 209 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
 210 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
 211 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
 212 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
 213 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
 214 inn for 23 dager siden</a> og
 215 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
 216 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
 217 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
 218 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
 219 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
 220 nettopp
 221 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
 222 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
 223
 224 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
 225 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
 226 hemmelige avlytting</a> og
 227 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
 228 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
 229 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
 230 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
 231 alle å se disse, sammen med
 232 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
 233 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
 234 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
 235
 236 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
 237 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
 238 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
 239
 240 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
 241 denne, ble jeg tipset om bloggposten
 242 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
 243 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
 244 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
 245 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
 246 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
 247 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
 248 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
 249
 250       </div>
 251       <div class="tags">
 252
 253
 254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 255
 256
 257       </div>
 258     </div>
 259     <div class="padding"></div>
 260
 261     <div class="entry">
 262       <div class="title">
 263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
 264       </div>
 265       <div class="date">
 266         11th April 2014
 267       </div>
 268       <div class="body">
 269         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
 270 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
 271 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
 272 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
 273 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
 274
 275 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
 276 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
 277 locale i parantes):</p>
 278
 279 <p><dl>
 280 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
 281 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
 282 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
 283 </dl></p>
 284
 285 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
 286
 287 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
 288 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
 289 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
 290
 291 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
 292 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
 293 som fungerer for alle programmer.</p>
 294
 295 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
 296 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
 297 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
 298
 299 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
 300 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
 301
 302 <p><table>
 303 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
 304 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 305 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 306 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 307 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 308 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 309 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 310 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
 311 </table></p>
 312
 313 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 314 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 315 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 316 språkkoder, der gjør
 317 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
 318 jobb.</p>
 319
 320 <p><strong>Referanser:</strong></p>
 321
 322 <ul>
 323
 324   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
 325     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
 326
 327   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
 328     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
 329
 330   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
 331     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
 332     conventions</li>
 333
 334   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
 335     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
 336     registry)</a>,
 337     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
 338     draft)</a></li>
 339
 340   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
 341     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
 342
 343 <ul>
 344
 345       </div>
 346       <div class="tags">
 347
 348
 349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 350
 351
 352       </div>
 353     </div>
 354     <div class="padding"></div>
 355
 356     <div class="entry">
 357       <div class="title">
 358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
 359       </div>
 360       <div class="date">
 361          8th April 2014
 362       </div>
 363       <div class="body">
 364         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 365 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 366 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 367 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 368 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
 369 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
 370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
 371 anbefalt</a> alle å se.</p>
 372
 373 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 374 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 375 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
 376 mylder</a>.</p>
 377
 378 <p><ul>
 379
 380 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
 381 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
 382
 383 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
 384 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 385
 386 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
 387 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 388
 389 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
 390 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
 391
 392 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
 393 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
 394
 395 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
 396 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
 397
 398 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
 399 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
 400 2014-04-08</li>
 401
 402 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
 403 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
 404
 405 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
 406 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
 407 2014-04-08</li>
 408
 409 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
 410 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
 411 reuters.com 2014-04-08</li>
 412
 413 </ul>
 414 </p>
 415
 416 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 417 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 418 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 419 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 420 innsats i prosjekter som
 421 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
 422 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
 423 noen gang.</p>
 424
 425 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
 426 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 427 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
 428 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 429
 430 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 431 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
 432 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 433 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 434 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 435 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 436 de ord</a>.</p>
 437
 438       </div>
 439       <div class="tags">
 440
 441
 442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 443
 444
 445       </div>
 446     </div>
 447     <div class="padding"></div>
 448
 449     <div class="entry">
 450       <div class="title">
 451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
 452       </div>
 453       <div class="date">
 454         26th March 2014
 455       </div>
 456       <div class="body">
 457         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
 458 NRK nå har bestemt seg for
 459 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
 460 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 461 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
 462 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 463 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 464 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 465 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 466 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 467 Aftenposten fra i går,
 468 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 469 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 470 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 471 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 472 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 473 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
 474 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
 475 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 476 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 477 gjenopprettet balansen.</p>
 478
 479 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 480 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
 481 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
 482 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
 483
 484       </div>
 485       <div class="tags">
 486
 487
 488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 489
 490
 491       </div>
 492     </div>
 493     <div class="padding"></div>
 494
 495     <div class="entry">
 496       <div class="title">
 497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 498       </div>
 499       <div class="date">
 500         16th March 2014
 501       </div>
 502       <div class="body">
 503         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 504 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 505 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 506 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 507 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 508 og
 509 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 510 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 511 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 512 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 513 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 514 mySociety</a> har laget tjenesten
 515 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 516 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 517 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 518 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 519 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 520 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 521 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 522 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 523 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 524 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 525 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 526 oversettelsen.</p>
 527
 528 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 529 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 530 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 531 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 532 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 533 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 534 sette opp tjenesten) på maskinen
 535 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 536 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 537 Når tjenesten lanseres vil den hete
 538 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 539 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 540 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 541
 542 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 543 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 544 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 545 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 546
 547       </div>
 548       <div class="tags">
 549
 550
 551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 552
 553
 554       </div>
 555     </div>
 556     <div class="padding"></div>
 557
 558     <div class="entry">
 559       <div class="title">
 560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
 561       </div>
 562       <div class="date">
 563          7th March 2014
 564       </div>
 565       <div class="body">
 566         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 567 NOARK5-løsning
 568 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
 569 NUUG</a> (video
 570 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
 571 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 572 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 573 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 574 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 575 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 576 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 577 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 578 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 579 PDF i arkivet).</p>
 580
 581 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 582 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 583 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 584 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 585 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 586 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
 587 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 588 noen anbefalinger:
 589
 590 <p><blockquote>
 591 <p>Hei.</p>
 592
 593 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 594 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 595 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 596 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 597 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 598 som beskrives på
 599 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
 600 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 601 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 602 behov.</p>
 603 </blockquote></p>
 604
 605 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 606 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 607 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
 608
 609 <p><blockquote>
 610 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 611 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 612 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 613 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 614 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 615 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 616 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 617 utrekk ved avlevering til depot.</p>
 618
 619 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 620 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 621 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 622 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 623 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 624 av obligatoriske krav.</p>
 625 </blockquote></p>
 626
 627 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 628 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 629 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 630 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
 631 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
 632
 633 <ul>
 634
 635 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 636 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 637
 638 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 639 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 640 2001.</li>
 641
 642 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 643 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 644 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 645
 646 </ul>
 647
 648 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 649 meg en epost hvis du har innspill.</p>
 650
 651       </div>
 652       <div class="tags">
 653
 654
 655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 656
 657
 658       </div>
 659     </div>
 660     <div class="padding"></div>
 661
 662     <div class="entry">
 663       <div class="title">
 664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
 665       </div>
 666       <div class="date">
 667         28th February 2014
 668       </div>
 669       <div class="body">
 670         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 671 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 672 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 673 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 674 tankevekkende og interessant.</p>
 675
 676 <ul>
 677
 678 <li>2013-12-21
 679 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
 680 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
 681
 682 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
 683 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
 684
 685 <li>2013-12-21
 686 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
 687 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
 688
 689 <li>2013-12-19
 690 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
 691 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 692 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
 693
 694 <li>2013-12-18
 695 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
 696 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
 697
 698 <li>2013-12-17
 699 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
 700 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
 701
 702 <li>2013-12-17
 703 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
 704 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
 705
 706 <li>2013-12-21
 707 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
 708 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
 709
 710 <li>2013-12-20
 711 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
 712 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
 713
 714 <li>2013-10-20
 715 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
 716 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
 717
 718 <li>2013-12-11
 719 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
 720 i kloakken</a> - nrk.no</li>
 721
 722 <li>2013-12-30
 723 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
 724 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
 725
 726 <li>2014-01-12
 727 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
 728
 729 <li>2014-01-09
 730 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
 731 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
 732 aftenposten.no</li>
 733
 734 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 735 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
 736 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 737 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
 738
 739 <li>2014-01-09
 740 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
 741 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
 742 aftenposten.no</li>
 743
 744 <li>2014-02-12
 745 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
 746 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 747 2015-01-31</li>
 748
 749 <li>2014-02-17
 750 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
 751 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
 752 politiken.dk</li>
 753
 754 <li>2014-02-21
 755 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
 756
 757 <li>2014-02-28
 758 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
 759 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
 760 blogg</li>
 761
 762 <li>2014-02-28
 763 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
 764 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
 765
 766 </ul>
 767
 768       </div>
 769       <div class="tags">
 770
 771
 772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 773
 774
 775       </div>
 776     </div>
 777     <div class="padding"></div>
 778
 779     <div class="entry">
 780       <div class="title">
 781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 782       </div>
 783       <div class="date">
 784         10th December 2013
 785       </div>
 786       <div class="body">
 787         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 788 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 789 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 790 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 791 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 792 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 793 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 794
 795 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 796 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 797 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 798 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 799 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 800 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 801 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 802 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 803 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 804 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 805
 806 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 807 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 808 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 809 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 810 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 811 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 812 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 813 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 814 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 815 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 816 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 817 likevel.</p>
 818
 819       </div>
 820       <div class="tags">
 821
 822
 823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 824
 825
 826       </div>
 827     </div>
 828     <div class="padding"></div>
 829
 830     <div class="entry">
 831       <div class="title">
 832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 833       </div>
 834       <div class="date">
 835         26th November 2013
 836       </div>
 837       <div class="body">
 838         <p>Jeg
 839 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 840 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 841 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 842 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 843 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 844 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 845 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 846 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 847
 848 <ul>
 849
 850 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 851
 852 <li>2013-11-25
 853   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 854   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 855
 856 <li>2013-11-25
 857   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 858   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 859
 860 <li>2013-11-25
 861   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 862   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 863
 864 <li>2013-05-29
 865   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 866   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 867
 868 <li>2013-05-23
 869   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 870   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 871
 872 <li>2013-05-22
 873   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 874   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 875
 876 <li>2013-05-15
 877   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 878   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 879
 880 </ul>
 881
 882 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 883 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 884 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 885 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 886 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 887 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 888 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 889 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 890 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 891 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 892 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 893 med universitetet.</p>
 894
 895 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 896 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 897 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 898 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 899 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 900 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 901 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 902 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 903 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 904
 905 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 906 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 907 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 908 personer som har signert.</p>
 909
 910       </div>
 911       <div class="tags">
 912
 913
 914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 915
 916
 917       </div>
 918     </div>
 919     <div class="padding"></div>
 920
 921     <div class="entry">
 922       <div class="title">
 923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 924       </div>
 925       <div class="date">
 926         22nd November 2013
 927       </div>
 928       <div class="body">
 929         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 930 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 931 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 932 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 933 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 934 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 935 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 936 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 937 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 938 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 939 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 940 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 941 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 942 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 943 prioritert med det første. </p>
 944
 945 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 946 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 947 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 948 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 949 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 950 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 951 "query in SQL":</p>
 952
 953 <p><pre>
 954 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 955        publishdate as pubDate from 'swdata'
 956    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 957    order by seq desc limit 20
 958 </pre></p>
 959
 960 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 961 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 962 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 963 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 964 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 965 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 966 oftere enn en gang hver dag.</p>
 967
 968 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 969 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 970 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 971 søkeordet
 972 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 973 programvare</a>"
 974 og søkeordet
 975 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 976 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 977 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 978 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 979 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 980
 981       </div>
 982       <div class="tags">
 983
 984
 985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 986
 987
 988       </div>
 989     </div>
 990     <div class="padding"></div>
 991
 992     <div class="entry">
 993       <div class="title">
 994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 995       </div>
 996       <div class="date">
 997         26th October 2013
 998       </div>
 999       <div class="body">
1000         <p>De siste måneders eksponering av
1001 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
1002 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1003 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1004 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1005 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1006 påvirke dem.</p>
1007
1008 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1009 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
1010 forsåvidt også
1011 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
1012 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1013 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1014 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1015 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1016 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
1017 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1018 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1019 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1020 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1021 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1022 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1023 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1024 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1025 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1026 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1027 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1028 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1029 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1030 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1031 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
1032
1033 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1034 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1035 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1036 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1037 over.</p>
1038
1039       </div>
1040       <div class="tags">
1041
1042
1043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1044
1045
1046       </div>
1047     </div>
1048     <div class="padding"></div>
1049
1050     <div class="entry">
1051       <div class="title">
1052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
1053       </div>
1054       <div class="date">
1055          8th September 2013
1056       </div>
1057       <div class="body">
1058         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1059 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1060 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1061 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1062 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
1063 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1064 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
1065 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
1066 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1067 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
1068 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
1069 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1070 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1071 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
1072 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1073 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1074 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1075 Se mer på
1076 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
1077 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
1078
1079 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
1080 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
1081 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1082 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1083 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
1084 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1085 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1086 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1087 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
1088 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1089 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1090 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
1091
1092 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
1093 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1094 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1095 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1096 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1097 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1098 basert på informasjon fra mine venner i
1099 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
1100 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
1101 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
1102
1103 <style type="text/css">
1104 .for    {background-color:#F5A9A9;}
1105 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
1106 .ukjent { }
1107 </style>
1108
1109 <table>
1110 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1111
1112 <tr class="for"><td>1.</td>
1113 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
1114 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1115
1116 <tr class="mot"><td>2.</td>
1117 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
1118 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
1119
1120 <tr class="mot"><td>3.</td>
1121 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
1122 <td>Stemte mot DLD</td>
1123
1124 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
1125 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
1126 <td>Ikke til stede</td></tr>
1127
1128 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
1129 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
1130 <td>Ikke til stede</td></tr>
1131
1132 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
1133 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
1134 <td>Ikke til stede</td></tr>
1135
1136 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
1137 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
1138 <td>Ikke til stede</td></tr>
1139
1140 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
1141 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
1142 <td>Ikke til stede</td></tr>
1143
1144 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
1145 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
1146 <td>Ikke til stede</td></tr>
1147
1148 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
1149 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
1150 <td>Ikke til stede</td></tr>
1151
1152 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
1153 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
1154 <td>Ikke til stede</td></tr>
1155
1156 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
1157 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
1158 <td>Ikke til stede</td></tr>
1159
1160 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
1161 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
1162 <td>Ikke til stede</td></tr>
1163
1164 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
1165 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
1166 <td>Ikke til stede</td></tr>
1167
1168 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
1169 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
1170 <td>Ikke til stede</td></tr>
1171
1172 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
1173 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
1174 <td>Ikke til stede</td></tr>
1175
1176 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
1177 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
1178 <td>Ikke til stede</td></tr>
1179
1180 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
1181 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
1182 <td>Ikke til stede</td></tr>
1183
1184 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1185 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1186 <td>Ikke til stede</td></tr>
1187
1188 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1189 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1190 <td>Ikke til stede</td></tr>
1191
1192 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1193 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1194 <td>Ikke til stede</td></tr>
1195
1196 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1197 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1198 <td>Ikke til stede</td></tr>
1199
1200 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1201 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1202 <td>Ikke til stede</td></tr>
1203
1204 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1205 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1206 <td>Ikke til stede</td></tr>
1207
1208 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1209 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1210 <td>Ikke til stede</td></tr>
1211
1212 </table>
1213
1214 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1215
1216 <table>
1217
1218 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1219
1220 <tr class="for"><td>1.</td>
1221 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1222 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1223
1224 <tr class="for"><td>2.</td>
1225 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1226 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1227
1228 <tr class="for"><td> 3.</td>
1229 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1230 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1231
1232 <tr class="for"><td> 4.</td>
1233 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1234 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1235
1236 <tr class="for"><td> 5.</td>
1237 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1238 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1239
1240 <tr class="for"><td> 6.</td>
1241 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1242 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1243
1244 <tr class="for"><td> 7.</td>
1245 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1246 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1247
1248 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1249 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1250 <td>Ikke til stede</td></tr>
1251
1252 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1253 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1254 <td>Ikke til stede</td></tr>
1255
1256 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1257 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1258 <td>Ikke til stede</td></tr>
1259
1260 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1261 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1262 <td>Ikke til stede</td></tr>
1263
1264 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1265 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1266 <td>Ikke til stede</td></tr>
1267
1268 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1269 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1270 <td>Ikke til stede</td></tr>
1271
1272 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1273 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1274 <td>Ikke til stede</td></tr>
1275
1276 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1277 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1278 <td>Ikke til stede</td></tr>
1279
1280 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1281 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1282 <td>Ikke til stede</td></tr>
1283
1284 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1285 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1286 <td>Ikke til stede</td></tr>
1287
1288 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1289 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1290 <td>Ikke til stede</td></tr>
1291
1292 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1293 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1294 <td>Ikke til stede</td></tr>
1295
1296 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1297 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1298 <td>Ikke til stede</td></tr>
1299
1300 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1301 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1302 <td>Ikke til stede</td></tr>
1303
1304 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1305 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1306 <td>Ikke til stede</td></tr>
1307
1308 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1309 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1310 <td>Ikke til stede</td></tr>
1311
1312 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1313 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1314 <td>Ikke til stede</td></tr>
1315
1316 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1317 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1318 <td>Ikke til stede</td></tr>
1319
1320 </table>
1321
1322 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1323 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1324 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1325 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1326 hatt så langt.</p>
1327
1328
1329       </div>
1330       <div class="tags">
1331
1332
1333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1334
1335
1336       </div>
1337     </div>
1338     <div class="padding"></div>
1339
1340     <div class="entry">
1341       <div class="title">
1342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1343       </div>
1344       <div class="date">
1345          3rd June 2013
1346       </div>
1347       <div class="body">
1348         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1349 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1350 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1351 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1352 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1353 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1354 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1355 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1356 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1357 personer har signert.  Prosjektet
1358 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1359 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1360 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1361 prosjektet
1362 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1363 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1364
1365 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1366 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1367
1368 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1369 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1370
1371 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1372 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1373 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1374 tjent med å selv
1375 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1376 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1377
1378 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1379 fått med meg:</p>
1380
1381 <ul>
1382
1383 <li>2013-05-29
1384   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1385   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1386
1387 <li>2013-05-23
1388   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1389   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1390
1391
1392 <li>2013-05-22
1393   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1394   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1395
1396
1397 <li>2013-05-15
1398   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1399   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1400
1401 </ul>
1402
1403
1404
1405       </div>
1406       <div class="tags">
1407
1408
1409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1410
1411
1412       </div>
1413     </div>
1414     <div class="padding"></div>
1415
1416     <div class="entry">
1417       <div class="title">
1418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1419       </div>
1420       <div class="date">
1421         24th May 2013
1422       </div>
1423       <div class="body">
1424         <p>En ting
1425 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1426 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1427 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1428 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1429 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1430 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1431 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1432 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1433 om et intervju.</p>
1434
1435 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1436
1437 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1438 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1439 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1440 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1441 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1442 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1443 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1444 av store systemer.</p>
1445
1446 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1447
1448 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1449 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1450 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1451 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1452 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1453 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
1454 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1455 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1456 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1457 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1458 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1459 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1460 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1461 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1462 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1463 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1464 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
1465 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1466 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1467 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1468 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1469 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1470 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1471 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1472 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1473 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1474 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1475 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1476 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1477 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1478
1479 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1480 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1481 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1482 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1483 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1484
1485 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1486 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1487 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1488 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1489 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1490 dette.</p>
1491
1492 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1493
1494 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1495 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1496 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1497 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1498 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1499 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1500 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1501 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1502 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1503 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1504
1505 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1506
1507 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1508 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1509 like stor grad som for eksempel
1510 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1511 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1512 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1513 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1514 Skolelinux-prosjektet.</p>
1515
1516 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1517
1518 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1519 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1520 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1521 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1522 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1523 scripts.</p>
1524
1525 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1526 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1527
1528 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1529 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1530 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1531 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1532 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1533 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1534 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1535 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1536 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1537 betraktelig.</p>
1538
1539       </div>
1540       <div class="tags">
1541
1542
1543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1544
1545
1546       </div>
1547     </div>
1548     <div class="padding"></div>
1549
1550     <div class="entry">
1551       <div class="title">
1552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1553       </div>
1554       <div class="date">
1555         10th May 2013
1556       </div>
1557       <div class="body">
1558         <p>I fjor sommer ble jeg
1559 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1560 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1561 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1562 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1563 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1564 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1565 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1566 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1567 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1568 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1569 der jeg fant notatet som
1570 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1571 2013/1023</a>.</p>
1572
1573 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1574 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1575 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1576 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1577 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1578
1579       </div>
1580       <div class="tags">
1581
1582
1583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1584
1585
1586       </div>
1587     </div>
1588     <div class="padding"></div>
1589
1590     <div class="entry">
1591       <div class="title">
1592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1593       </div>
1594       <div class="date">
1595          1st May 2013
1596       </div>
1597       <div class="body">
1598         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1599 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1600 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1601 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1602 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1603
1604 <blockquote>
1605
1606 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1607
1608 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1609
1610 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1611
1612 <p><em>Idéen</em>
1613
1614 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1615 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1616 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1617 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1618
1619 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1620 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1621 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1622 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1623 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1624 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1625 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1626 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1627 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1628 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1629 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1630 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1631 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1632 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1633
1634 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1635 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1636 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1637
1638 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1639
1640 <ul>
1641 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1642 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1643 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1644 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1645 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1646 </ul>
1647
1648 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1649
1650 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1651 av tannlege.</p>
1652
1653 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1654 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1655
1656 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1657 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1658 kriterium.</p>
1659
1660 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1661 brukere</em></p>
1662
1663 <ul>
1664 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1665 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1666 </ul>
1667
1668 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1669
1670 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1671 samfunnsutfordringer</em></p>
1672
1673 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1674
1675 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1676
1677 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1678 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1679 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1680 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1681 hjemme eller jobb.</p>
1682
1683 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1684
1685 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1686
1687 <ul>
1688
1689 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1690 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1691 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1692
1693 <li>Kartdata,
1694 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1695 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1696
1697 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1698 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1699 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1700
1701 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1702 (data om statens satser for biltransport)</li>
1703
1704 <li>Kollektivtrafikkkart,
1705 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1706
1707 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1708 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1709
1710 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1711 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1712 </ul>
1713
1714 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1715
1716 <ul>
1717 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1718 </ul>
1719
1720 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1721 <ul>
1722 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1723 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1724 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1725 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1726 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1727 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1728 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1729 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1730 </ul>
1731
1732 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1733 <ul>
1734 <li>Arbeid og velferd</li>
1735 <li>Forbruker</li>
1736 <li>Økonomi</li>
1737 </ul>
1738
1739 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1740
1741 <p>Hele landet</p>
1742
1743 </blockquote>
1744
1745 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1746 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1747 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1748 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1749 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1750 hjemmebanen.</p>
1751
1752       </div>
1753       <div class="tags">
1754
1755
1756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1757
1758
1759       </div>
1760     </div>
1761     <div class="padding"></div>
1762
1763     <div class="entry">
1764       <div class="title">
1765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1766       </div>
1767       <div class="date">
1768         22nd April 2013
1769       </div>
1770       <div class="body">
1771         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1772 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1773 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1774 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1775 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1776 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1777 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1778 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1779 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1780
1781 <p><blockquote>
1782 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1783 at transaksjonene er anonyme.»
1784 </blockquote></p>
1785
1786 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1787 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1788 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1789 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1790 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1791 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1792 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1793 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1794
1795 <p><blockquote>
1796 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1797 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1798 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1799 </blockquote></p>
1800
1801 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1802 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1803 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1804 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1805 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1806 adressen
1807 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1808 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1809 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1810 lyset.</p>
1811
1812 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1813 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1814 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1815 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1816 planer om en slik minibank (fra
1817 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1818 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1819
1820 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1821 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1822 adresse
1823 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1824
1825       </div>
1826       <div class="tags">
1827
1828
1829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1830
1831
1832       </div>
1833     </div>
1834     <div class="padding"></div>
1835
1836     <div class="entry">
1837       <div class="title">
1838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1839       </div>
1840       <div class="date">
1841          9th April 2013
1842       </div>
1843       <div class="body">
1844         <p>For cirka en måned siden
1845 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1846 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1847 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1848 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1849 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1850 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1851
1852 <ul>
1853
1854 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1855
1856 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1857
1858 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1859
1860 </ul>
1861
1862 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1863 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1864 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1865 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1866 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1867 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1868 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1869
1870 <ul>
1871
1872 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1873
1874 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1875
1876 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1877
1878 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1879
1880 </ul>
1881
1882 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1883 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1884 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1885 fra katalogen.</p>
1886
1887       </div>
1888       <div class="tags">
1889
1890
1891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1892
1893
1894       </div>
1895     </div>
1896     <div class="padding"></div>
1897
1898     <div class="entry">
1899       <div class="title">
1900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1901       </div>
1902       <div class="date">
1903          7th April 2013
1904       </div>
1905       <div class="body">
1906         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1907 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1908 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1909 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1910 eksempel at
1911 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1912 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1913 jeg å lese
1914 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1915 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1916 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1917
1918 <p><blockquote>
1919 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1920 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1921 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1922 </blockquote></p>
1923
1924 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1925 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1926 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1927 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1928 dermed ikke ser øya. :)</p>
1929
1930 <p>I følge
1931 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1932 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1933 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1934 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1935 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1936
1937 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1938 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1939 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1940 Creative Commons-lisens.</p>
1941
1942       </div>
1943       <div class="tags">
1944
1945
1946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1947
1948
1949       </div>
1950     </div>
1951     <div class="padding"></div>
1952
1953     <div class="entry">
1954       <div class="title">
1955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1956       </div>
1957       <div class="date">
1958         27th March 2013
1959       </div>
1960       <div class="body">
1961         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1962 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1963 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1964 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1965
1966 <p><blockquote>
1967
1968 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1969
1970 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1971 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1972
1973 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1974 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1975 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1976 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1977 samme år.</p>
1978
1979 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1980 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1981 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1982 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1983
1984 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1985 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1986 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1987 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1988 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1989 liker..."</p>
1990
1991 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1992 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1993 tankekors.</p>
1994
1995 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1996 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1997 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1998
1999 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2000 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2001 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2002 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2003 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2004 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2005 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2006 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2007 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2008 lovlig vis.</p>
2009
2010 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2011 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2012 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2013 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2014 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2015 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2016 til dette.</p>
2017
2018 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2019 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2020 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2021 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2022 individets frihet og integritet.</p>
2023
2024 <p>Du finner novellen her:
2025 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
2026
2027 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2028 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2029 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2030 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
2031
2032 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
2033
2034 <p>Thomas Gramstad
2035 <br>thomas@efn.no
2036 <br>4817 6875</p>
2037
2038 <hr>
2039
2040 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2041 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2042 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2043 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2044 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
2045
2046 </blockquote></p>
2047
2048 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2049 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2050 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2051 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2052 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2053 kommersiell bruk.</p>
2054
2055       </div>
2056       <div class="tags">
2057
2058
2059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2060
2061
2062       </div>
2063     </div>
2064     <div class="padding"></div>
2065
2066     <div class="entry">
2067       <div class="title">
2068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2069       </div>
2070       <div class="date">
2071         18th March 2013
2072       </div>
2073       <div class="body">
2074         <p>I
2075 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2076 høring</a> om
2077 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2078 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2079 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2080 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2081 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2082 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2083 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2084 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2085 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2086 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2087 dokument
2088 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2089 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2090 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2091
2092 <p><blockquote>
2093 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2094 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2095 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2096 </blockquote></p>
2097
2098 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2099 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2100 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2101 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2102 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2103 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2104 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2105 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2106 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2107 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2108 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2109 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2110 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2111 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2112 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2113 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2114 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2115
2116 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2117 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2118 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2119 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2120 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2121
2122 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2123 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2124 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2125 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2126 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2127 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2128 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2129 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2130 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2131 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2132 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2133
2134       </div>
2135       <div class="tags">
2136
2137
2138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2139
2140
2141       </div>
2142     </div>
2143     <div class="padding"></div>
2144
2145     <div class="entry">
2146       <div class="title">
2147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2148       </div>
2149       <div class="date">
2150         13th March 2013
2151       </div>
2152       <div class="body">
2153         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2154 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2155 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2156 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2157 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2158 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2159 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2160 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2161 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2162 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2163 med Erik</a>.</p>
2164
2165 <p><blockquote>
2166 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2167
2168 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2169 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2170 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2171 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2172 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2173 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2174 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2175 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2176 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2177
2178 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2179 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2180 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2181 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2182 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2183 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2184 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2185 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2186 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2187 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2188 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2189 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2190 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2191 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2192 avviklingen av deres innslag.</p>
2193
2194 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2195 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2196 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2197 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2198 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2199 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2200 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2201 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2202 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2203 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2204 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2205 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2206 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2207 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2208 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2209 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2210 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2211 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2212 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2213
2214 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2215 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2216 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2217 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2218
2219 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2220 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2221 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2222 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2223
2224 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2225 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2226 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2227 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2228 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2229 og
2230 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2231 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2232 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2233
2234 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2235 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2236 dagsaktuelt innhold.</p>
2237
2238 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2239 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2240 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2241 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2242 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2243 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2244 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2245
2246 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2247 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2248 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2249 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2250 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2251 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2252 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2253 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2254 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2255 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2256 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2257 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2258
2259 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2260 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2261 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2262 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2263
2264 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2265 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2266 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2267
2268 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2269 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2270 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2271 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2272 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2273 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2274 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2275
2276 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2277 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2278 utviklere er i kopifeltet).</p>
2279
2280 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2281 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2282 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2283 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2284 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2285 søknad/spons innen det.</p>
2286
2287 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2288 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2289 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2290
2291 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2292
2293 <p>Med vennlig hilsen
2294 <br>Styret i Frikanalen</p>
2295 </blockquote></p>
2296
2297 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2298 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2299 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2300 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2301 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2302 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2303 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2304 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2305
2306 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2307 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2308 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2309 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2310
2311       </div>
2312       <div class="tags">
2313
2314
2315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2316
2317
2318       </div>
2319     </div>
2320     <div class="padding"></div>
2321
2322     <div class="entry">
2323       <div class="title">
2324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2325       </div>
2326       <div class="date">
2327         10th March 2013
2328       </div>
2329       <div class="body">
2330         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
2331 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2332 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2333 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2334 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2335 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2336 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2337
2338 <ul>
2339
2340   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2341     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2342
2343   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2344     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2345     (2012-03-12)</li>
2346
2347 </ul>
2348
2349 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2350 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2351 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2352 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2353 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2354 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2355 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2356 over mange år i Norge.  </p>
2357
2358       </div>
2359       <div class="tags">
2360
2361
2362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2363
2364
2365       </div>
2366     </div>
2367     <div class="padding"></div>
2368
2369     <div class="entry">
2370       <div class="title">
2371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2372       </div>
2373       <div class="date">
2374         22nd February 2013
2375       </div>
2376       <div class="body">
2377         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2378 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2379 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2380 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2381 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2382
2383 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2384
2385 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2386 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2387 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2388 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2389 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2390 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2391 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2392 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2393 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2394 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2395 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2396 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2397 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2398
2399 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2400
2401 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2402 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2403 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2404 interesse for prosjektet.</p>
2405
2406 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2407
2408 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2409 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2410 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2411 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2412 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2413 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2414 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2415 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2416
2417 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2418
2419 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2420 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2421 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2422 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2423 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2424 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2425 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2426
2427 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2428
2429 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2430 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2431 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2432
2433 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2434 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2435
2436 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2437 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2438 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2439 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2440 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2441 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2442 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2443 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2444 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2445 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2446 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2447 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2448 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2449 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2450 mot desse fagsystema.</p>
2451
2452 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2453 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2454 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
2455
2456       </div>
2457       <div class="tags">
2458
2459
2460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2461
2462
2463       </div>
2464     </div>
2465     <div class="padding"></div>
2466
2467     <div class="entry">
2468       <div class="title">
2469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2470       </div>
2471       <div class="date">
2472         11th February 2013
2473       </div>
2474       <div class="body">
2475         <p>For et halvt år siden
2476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2477 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2478 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2479 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2480 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2481 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2482 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2483 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2484
2485 <p><table border="1">
2486 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2487 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2488 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2489 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2490 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2491 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2492 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2493 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2494 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2495 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2496 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2497 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2498 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2499 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2500 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2501 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2502 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2503 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2504 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2505 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2506 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2507 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2508 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2509 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2510 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2511 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2512 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2513 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2514 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2515 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2516 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2517 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2518 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2519 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2520 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2521 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2522 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2523 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2524 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2525 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2526 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2527 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2528 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2529 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2530 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2531 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2532 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2533 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2534 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2535 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2536 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2537 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2538 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2539 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2540 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2541 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2542 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2543 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2544 </table></p>
2545
2546 <p>Her er tilsvarende
2547 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2548 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2549
2550 <table border="1">
2551 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2552 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2553 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2554 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2555 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2556 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2557 </table></p>
2558
2559 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2560 lenken for oppdaterte tall.</p>
2561
2562       </div>
2563       <div class="tags">
2564
2565
2566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2567
2568
2569       </div>
2570     </div>
2571     <div class="padding"></div>
2572
2573     <div class="entry">
2574       <div class="title">
2575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2576       </div>
2577       <div class="date">
2578          9th February 2013
2579       </div>
2580       <div class="body">
2581         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2582 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2583 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2584 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2585 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2586
2587 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2588 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2589 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2590 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2591 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2592 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2593 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2594 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2595
2596 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2597 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2598 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2599 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2600 Personvern</a>.</p>
2601
2602       </div>
2603       <div class="tags">
2604
2605
2606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2607
2608
2609       </div>
2610     </div>
2611     <div class="padding"></div>
2612
2613     <div class="entry">
2614       <div class="title">
2615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2616       </div>
2617       <div class="date">
2618          4th February 2013
2619       </div>
2620       <div class="body">
2621         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2622 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2623 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2624 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2625 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2626 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2627 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2628 befolkningen.</p>
2629
2630 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2631 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2632 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2633 og
2634 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2635 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2636 stoppe loven ble
2637 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2638 2012-12-06</a> (se også
2639 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2640 Ord</a>).</p>
2641
2642 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2643 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2644 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2645 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2646 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2647 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2648 tredje votering.</p>
2649
2650 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2651 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2652 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2653 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2654 Personvern</a>.</p>
2655
2656 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
2657 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2658 voteringsdata for 2010-2011.</p>
2659
2660       </div>
2661       <div class="tags">
2662
2663
2664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2665
2666
2667       </div>
2668     </div>
2669     <div class="padding"></div>
2670
2671     <div class="entry">
2672       <div class="title">
2673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
2674       </div>
2675       <div class="date">
2676          1st January 2013
2677       </div>
2678       <div class="body">
2679         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2680 siste måneden.</p>
2681
2682 <ul>
2683
2684 <li>2012-12-07
2685   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
2686   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
2687   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2688   Norge de siste månedene.</li>
2689
2690 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2691   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2692   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2693   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2694   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2695   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2696   håper protestene brer om seg.
2697
2698   <ul>
2699
2700   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
2701     blottlegger helseopplysninger</a></li>
2702
2703   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
2704     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
2705
2706   <li>2012-12-07
2707     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
2708     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
2709     holdningen til de som lager BankID.</li>
2710
2711   <li>2012-12-08
2712     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
2713       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
2714
2715   </ul>
2716
2717 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
2718
2719 <li>2012-12-11
2720   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
2721
2722 <li>2012-12-21
2723   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
2724   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2725   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
2726
2727 <li>2012-05-03
2728   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
2729   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
2730   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2731   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2732   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
2733
2734 <li>2012-12-14
2735   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
2736   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
2737
2738 <li>2012-12-18
2739   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
2740   krise av gangen, takk!</a>
2741
2742
2743 <li>2012-12-17
2744   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
2745   Et mangehodet monster</a></li>
2746
2747 <li>2011-01-12
2748   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
2749   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2750   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
2751
2752
2753 <li>2012-12-19
2754   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
2755   er barnefamilier fattige?</a></li>
2756
2757 <li>2012-12-25
2758   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2759   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2760   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2761
2762 <li>2009-05-04
2763   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2764   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2765   Olav Torvund.</li>
2766
2767 </ul>
2768
2769 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2770
2771       </div>
2772       <div class="tags">
2773
2774
2775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2776
2777
2778       </div>
2779     </div>
2780     <div class="padding"></div>
2781
2782     <div class="entry">
2783       <div class="title">
2784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2785       </div>
2786       <div class="date">
2787         19th December 2012
2788       </div>
2789       <div class="body">
2790         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2791 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2792 er referert på følgende:</p>
2793
2794 <blockquote>
2795 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2796 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2797 </blockquote>
2798
2799 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2800 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2801 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2802 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2803 til Piratpartiet</a>:</p>
2804
2805 <blockquote>
2806 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2807
2808 <table border="1">
2809 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2810 programvarepatenter</td></tr>
2811
2812 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2813 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2814 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2815 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2816 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2817 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2818 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2819 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2820 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2821 </table>
2822 </blockquote>
2823
2824 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2825 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2826 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2827 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2828 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2829 skriver han følgende:</p>
2830
2831 <blockquote>
2832 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2833 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2834 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2835 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2836 </blockquote>
2837
2838 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2839 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2840 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2841 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2842 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2843 partiet stiller til valg.</p>
2844
2845 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2846 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2847 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2848 med å
2849 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2850 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2851 korrekturlesing.</p>
2852
2853 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2854 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2855 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2856 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2857
2858 <blockquote>
2859 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2860 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2861 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2862 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2863 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2864 imot enhver reform.
2865 </blockquote>
2866
2867 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2868 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2869 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2870 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2871 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2872 misforståelse.</p>
2873
2874       </div>
2875       <div class="tags">
2876
2877
2878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2879
2880
2881       </div>
2882     </div>
2883     <div class="padding"></div>
2884
2885     <div class="entry">
2886       <div class="title">
2887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2888       </div>
2889       <div class="date">
2890         11th December 2012
2891       </div>
2892       <div class="body">
2893         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2894 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2895 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2896 (av 429 kommuner).  Siden
2897 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2898 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2899 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2900 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2901 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2902 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2903 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2904 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2905 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2906 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2907 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2908 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2909 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2910
2911 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2912 brukere av FiksGataMi?  Se
2913 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2914 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2915
2916 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2917 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2918
2919       </div>
2920       <div class="tags">
2921
2922
2923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2924
2925
2926       </div>
2927     </div>
2928     <div class="padding"></div>
2929
2930     <div class="entry">
2931       <div class="title">
2932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2933       </div>
2934       <div class="date">
2935         28th November 2012
2936       </div>
2937       <div class="body">
2938         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2939 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2940
2941 <p><ul>
2942
2943 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2944 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2945 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2946 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2947
2948 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2949 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2950 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2951 "ekte navn" for å delta.</li>
2952
2953 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2954 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2955 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2956 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2957
2958 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2959 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2960 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2961 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2962
2963 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2964 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2965 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2966
2967 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2968 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2969 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2970 kvalitet.</li>
2971
2972 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2973 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2974 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2975
2976 </ul></p>
2977
2978       </div>
2979       <div class="tags">
2980
2981
2982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2983
2984
2985       </div>
2986     </div>
2987     <div class="padding"></div>
2988
2989     <div class="entry">
2990       <div class="title">
2991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2992       </div>
2993       <div class="date">
2994         27th November 2012
2995       </div>
2996       <div class="body">
2997         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2998 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2999 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
3000 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3001 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3002 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3003 artikkelen at</p>
3004
3005 <blockquote>
3006 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3007 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3008 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3009 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3010 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3011 </blockquote>
3012
3013 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3014 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3015 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3016 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3017 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3018 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3019 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3020 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3021 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3022 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3023 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3024 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3025 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3026 (noe de kanskje angret på
3027 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
3028 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
3029 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3030 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3031 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3032 mediehus nå for tiden.</p>
3033
3034 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3035 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3036 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3037 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
3038
3039 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3040 problemstillingen i sin bok
3041 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
3042 kildevern</a> som ble lansert i år og
3043 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
3044 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3045 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3046 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3047 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3048 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3049 mange år nå.</p>
3050
3051       </div>
3052       <div class="tags">
3053
3054
3055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3056
3057
3058       </div>
3059     </div>
3060     <div class="padding"></div>
3061
3062     <div class="entry">
3063       <div class="title">
3064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
3065       </div>
3066       <div class="date">
3067         21st November 2012
3068       </div>
3069       <div class="body">
3070         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
3071 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
3072 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
3073 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
3074 beskjed om at min henvendelse har fått
3075 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
3076 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
3077 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
3078
3079 <blockquote>
3080 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
3081 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
3082 <br>To: Petter Reinholdtsen
3083 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
3084
3085 <p>Hei Petter,</p>
3086
3087 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3088 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3089 reservere seg på denne måten.</p>
3090
3091 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3092 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3093 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3094 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3095 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3096 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
3097
3098 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3099 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3100 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3101 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3102 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3103 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3104 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3105 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
3106
3107 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3108 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3109 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3110 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3111 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3112 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3113 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3114 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3115 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
3116
3117 <p>Mvh
3118 <br>Stig Hornnes
3119 <br>Rådgiver - FAD</p>
3120 </blockquote>
3121
3122 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3123 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
3124 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3125 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3126 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3127 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3128 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
3129 steg.</p>
3130
3131 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
3132 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3133 nøkkel-kryptering, eller
3134 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
3135 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
3136 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
3137 matematikk.org</a>:</p>
3138
3139 <blockquote>
3140 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3141 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3142 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3143 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3144 </blockquote>
3145
3146 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3147 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
3148 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3149 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3150 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
3151 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3152 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3153 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3154 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3155 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
3156
3157       </div>
3158       <div class="tags">
3159
3160
3161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3162
3163
3164       </div>
3165     </div>
3166     <div class="padding"></div>
3167
3168     <div class="entry">
3169       <div class="title">
3170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
3171       </div>
3172       <div class="date">
3173         16th November 2012
3174       </div>
3175       <div class="body">
3176         <p>Onsdag i denne uka annonserte
3177 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
3178 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3179 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3180 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
3182 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3183 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3184 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3185
3186 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3187 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3188 banker som ikke krever BankID, se
3189 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3190 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3191 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3192 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3193 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3194 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3195 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3196 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3197 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3198 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3199
3200 <p>Når en i tillegg fra
3201 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3202 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3203 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3204 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3205 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3206 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3207 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3208 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3209
3210 <p><blockquote>
3211 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3212 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3213 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3214 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3215
3216 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3217 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3218 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3219 pressemelding[2].</p>
3220
3221 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3222 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3223
3224 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3225 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3226 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3227 innlogging med BankID.</p>
3228
3229 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3230 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3231 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3232 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3233 informasjon om meg.</p>
3234
3235 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3236 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3237 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3238 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3239 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3240 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3241
3242 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3243
3244 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3245 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3246 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3247 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3248 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3249
3250 <p>--
3251 <br>Vennlig hilsen
3252 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3253 </blockquote>
3254
3255 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3256 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3257
3258 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3259 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3260 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3261 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3262 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3263
3264       </div>
3265       <div class="tags">
3266
3267
3268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3269
3270
3271       </div>
3272     </div>
3273     <div class="padding"></div>
3274
3275     <div class="entry">
3276       <div class="title">
3277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3278       </div>
3279       <div class="date">
3280         11th November 2012
3281       </div>
3282       <div class="body">
3283         <p>Leste nettopp
3284 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3285 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3286 fingeravtrykksløsningen de lager:
3287
3288 <blockquote>
3289 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3290 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3291 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3292 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3293 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3294 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3295 </blockquote>
3296
3297 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3298 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3299 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3300 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3301 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3302 som har testet, f.eks.
3303 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3304 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3305 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3306 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3307 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3308 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3309 Arabiske Emirater</a> av at
3310 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3311 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3312 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3313 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3314 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3315 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3316
3317 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3318 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3319 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3320
3321       </div>
3322       <div class="tags">
3323
3324
3325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3326
3327
3328       </div>
3329     </div>
3330     <div class="padding"></div>
3331
3332     <div class="entry">
3333       <div class="title">
3334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3335       </div>
3336       <div class="date">
3337          5th November 2012
3338       </div>
3339       <div class="body">
3340         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3341
3342 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3343 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3344 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3345 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3346 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3347 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3348 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3349 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3350 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3351 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3352 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3353 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3354 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3355 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3356 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3357
3358 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3359 brukere av FiksGataMi?  Se
3360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3361 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3362
3363 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3364 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3365
3366       </div>
3367       <div class="tags">
3368
3369
3370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3371
3372
3373       </div>
3374     </div>
3375     <div class="padding"></div>
3376
3377     <div class="entry">
3378       <div class="title">
3379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3380       </div>
3381       <div class="date">
3382          2nd November 2012
3383       </div>
3384       <div class="body">
3385         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3386 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3387 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3388 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3389 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3390 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3391 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3392 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3393 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3394 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3395 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3396 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3397 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3398 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3399 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3400 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3401 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3402 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3403 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3404 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3405 kanalens begrensede midler.</p>
3406
3407 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3408 til Frikanalen.  Mens det i
3409 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3410 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3411
3412 <blockquote>
3413
3414 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3415 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3416 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3417 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3418 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3419 i forbindelse med valg.
3420
3421 </blockquote>
3422
3423 <p>Så har kulturdepartementet
3424 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3425 all støtte for 2013</a>:</p>
3426
3427 <blockquote>
3428
3429 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3430 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3431
3432 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3433 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3434 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3435 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3436
3437 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3438 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3439 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3440 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3441
3442 </blockquote>
3443
3444 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3445 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3446 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3447 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3448
3449 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3450 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
3451 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
3452 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
3453 annet om «åpne kanaler»:</p>
3454
3455 <blockquote>
3456
3457 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3458 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3459 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3460 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3461 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3462 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3463 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3464 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3465 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3466 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3467 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3468 </blockquote>
3469
3470 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3471 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3472 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3473 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3474 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3475 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3476
3477       </div>
3478       <div class="tags">
3479
3480
3481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3482
3483
3484       </div>
3485     </div>
3486     <div class="padding"></div>
3487
3488     <div class="entry">
3489       <div class="title">
3490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3491       </div>
3492       <div class="date">
3493         17th October 2012
3494       </div>
3495       <div class="body">
3496         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3497
3498 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3499 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3500 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3501 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3502 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3503 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3504 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3505 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3506 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3507 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3508 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3509 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3510 liste og kart er tilgjengelig fra
3511 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3512 wiki</a>.
3513
3514 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3515 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3516
3517       </div>
3518       <div class="tags">
3519
3520
3521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3522
3523
3524       </div>
3525     </div>
3526     <div class="padding"></div>
3527
3528     <div class="entry">
3529       <div class="title">
3530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
3531       </div>
3532       <div class="date">
3533         17th October 2012
3534       </div>
3535       <div class="body">
3536         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3537 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3538 avsnitt nummer to i
3539 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3540 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3541 Avsnittet lyder slik:
3542
3543 <blockquote>
3544
3545 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3546 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3547 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3548 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3549 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3550 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3551 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3552 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3553 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3554 skal håndteres og vil avgjøres.»
3555
3556 </blockquote>
3557
3558 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3559 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3560 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3561 Norge).</p>
3562
3563 <blockquote>
3564 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3565 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3566 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3567 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3568 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3569 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3570 </blockquote>
3571
3572 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3573 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3574 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3575 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3576 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3577 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3578 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3579 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3580 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3581 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3582 sine kunder.</p>
3583
3584 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3585 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3586 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3587 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3588 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3589 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3590 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3591 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3592 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3593 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3594 dette.</p>
3595
3596       </div>
3597       <div class="tags">
3598
3599
3600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3601
3602
3603       </div>
3604     </div>
3605     <div class="padding"></div>
3606
3607     <div class="entry">
3608       <div class="title">
3609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3610       </div>
3611       <div class="date">
3612         16th October 2012
3613       </div>
3614       <div class="body">
3615         <p>NRKs program
3616 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3617 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3618 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3619 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3620 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3621 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3622 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3623
3624 <ul>
3625
3626 <li>
3627 2012-10-25
3628 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3629
3630 <li>2012-10-18
3631 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3632
3633 <li>2012-10-16
3634 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3635 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3636
3637 <li>2012-10-15
3638 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3639 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3640
3641 <li>2012-10-14
3642 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3643
3644 <li>2012-10-12
3645 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3646 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3647
3648 <li>2012-10-12
3649 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
3650 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
3651
3652 <li>2012-10-12
3653 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
3654 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
3655
3656 <li>2012-10-12
3657 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
3658 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
3659 skepsis.no blogg</li>
3660
3661 <li>2012-10-12
3662 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
3663
3664 <li>2012-10-09
3665 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
3666 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
3667
3668 <li>2012-10-09
3669 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
3670 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
3671
3672 <li>2012-10-06
3673 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
3674 NRK-program</a> - rb.no</li>
3675
3676 <li>2012-10-05
3677 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
3678 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
3679
3680 <li>2012-10-05
3681 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
3682 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
3683
3684 <li>2012-10-04
3685 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
3686 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
3687
3688 <li>2012-10-04
3689 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
3690 harselas</a> - aftenposten.no</li>
3691
3692 <li>2012-10-03
3693 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
3694 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
3695
3696 <li>2012-10-01
3697 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
3698 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
3699
3700 <li>2012-09-29
3701 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
3702 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
3703
3704 <li>2012-09-27
3705 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
3706
3707 <li>2012-09-27
3708 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
3709 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
3710
3711 <li>2012-09-27
3712 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
3713 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
3714
3715 <li>2012-09-26
3716 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
3717 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
3718
3719 <li>2012-09-24
3720 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
3721 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
3722
3723 <li>2012-09-24
3724 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
3725 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
3726
3727 <li>2012-09-24
3728 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
3729 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
3730
3731 <li>2012-09-22
3732 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3733 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
3734
3735 <li>2012-09-22
3736 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
3737 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
3738
3739 <li>2012-09-21
3740 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
3741
3742 <li>2012-09-17
3743 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
3744 som ironi</a> - nrk.no</li>
3745
3746 <li>2012-09-11
3747 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
3748 på helse</a> - dagbladet.no</li>
3749
3750 <li>2012-09-06
3751 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
3752
3753 <li>2012-09-03
3754 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
3755 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3756
3757 </ul>
3758
3759 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3760 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3761 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3762
3763 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3764 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3765 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3766 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3767
3768 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3769 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3770 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3771
3772 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3773 etter 2012-10-16.</p>
3774
3775       </div>
3776       <div class="tags">
3777
3778
3779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3780
3781
3782       </div>
3783     </div>
3784     <div class="padding"></div>
3785
3786     <div class="entry">
3787       <div class="title">
3788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3789       </div>
3790       <div class="date">
3791         15th October 2012
3792       </div>
3793       <div class="body">
3794         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3795 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3796 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3797 til advokater</a>" forteller at</p>
3798
3799 <p><blockquote>
3800 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3801 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3802 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3803 </blockquote></p>
3804
3805 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3806 opplever dette?  I følge NRK måtte
3807 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3808 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3809 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3810 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3811 fortelle.</p>
3812
3813       </div>
3814       <div class="tags">
3815
3816
3817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3818
3819
3820       </div>
3821     </div>
3822     <div class="padding"></div>
3823
3824     <div class="entry">
3825       <div class="title">
3826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3827       </div>
3828       <div class="date">
3829         14th October 2012
3830       </div>
3831       <div class="body">
3832         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3833 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3834 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3835 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3836 referert i blant annet
3837 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3838 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3839 valgkampstøtte.</p>
3840
3841 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3842 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3843 hos
3844 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3845 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3846 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3847 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3848 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3849 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3850 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3851 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3852 forslaget selv...</p>
3853
3854 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3855 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3856 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3857 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3858 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3859 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3860 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3861 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3862 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3863 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3864 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3865 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3866 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3867 systemet.</p>
3868
3869 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3870 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3871 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3872 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3873 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3874 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3875 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3876 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3877 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3878 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3879 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3880 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3881 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3882 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3883 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3884 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3885 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3886
3887 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3888 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3889 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3890 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3891 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3892
3893 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3894 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3895
3896       </div>
3897       <div class="tags">
3898
3899
3900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3901
3902
3903       </div>
3904     </div>
3905     <div class="padding"></div>
3906
3907     <div class="entry">
3908       <div class="title">
3909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3910       </div>
3911       <div class="date">
3912         14th October 2012
3913       </div>
3914       <div class="body">
3915         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3916 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3917 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3918 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3919 leserinnlegg på nett.</p>
3920
3921 <blockquote>
3922 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3923 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3924
3925 <p>Ærede redaktør</p>
3926
3927 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3928 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3929 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3930 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3931 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3932 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3933 billigere skolehverdag.</p>
3934
3935 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3936 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3937 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3938 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3939 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3940 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3941 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3942 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3943 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3944
3945 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3946 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3947 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3948 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3949 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3950 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3951 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3952 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3953
3954 <p>Vennlig hilsen
3955 <br>Petter Reinholdtsen
3956 <br>Fri programvareutvikler</p>
3957
3958 <p>Referanser:</p>
3959
3960 <ul>
3961
3962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3963 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3964
3965 </ul>
3966
3967 </blockquote>
3968
3969 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3970 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3971
3972       </div>
3973       <div class="tags">
3974
3975
3976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3977
3978
3979       </div>
3980     </div>
3981     <div class="padding"></div>
3982
3983     <div class="entry">
3984       <div class="title">
3985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3986       </div>
3987       <div class="date">
3988         13th October 2012
3989       </div>
3990       <div class="body">
3991         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3992 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3993 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3994 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3995 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3996 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3997
3998 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3999 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4000 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4001 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4002 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4003 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4004 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4005 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
4006
4007 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4008 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
4009
4010 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4011 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
4012 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4013 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
4014 krav!</p>
4015
4016       </div>
4017       <div class="tags">
4018
4019
4020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4021
4022
4023       </div>
4024     </div>
4025     <div class="padding"></div>
4026
4027     <div class="entry">
4028       <div class="title">
4029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
4030       </div>
4031       <div class="date">
4032         11th October 2012
4033       </div>
4034       <div class="body">
4035         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4036 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4037 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4038 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4039 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4040 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4041 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4042 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
4043 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4044 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4045 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4046 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4047 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
4048
4049 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4050 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4051 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4052 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4053 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
4054 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
4055 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
4056
4057 <p><blockquote>
4058 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
4059 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4060 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4061 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
4062 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4063
4064 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
4065 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
4066 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
4067 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
4068 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
4069 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
4070 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
4071 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
4072 kontanter måtte godtas.</p>
4073
4074 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
4075 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
4076 kontanter.  Se
4077 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
4078 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
4079
4080 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
4081 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
4082 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4083 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4084
4085 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
4086 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
4087 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
4088 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
4089 jeg slipper å ta saken videre.</p>
4090
4091 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4092
4093 <p>--
4094 <br>Vennlig hilsen
4095 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4096 </blockquote></p>
4097
4098 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
4099 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
4100 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
4101 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
4102 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
4103 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
4104 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
4105 raskt første dag etter ferien.</p>
4106
4107 <p><blockquote>
4108 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
4109 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4110 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4111 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4112 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4113 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4114 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4115 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4116
4117 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4118
4119 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4120 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4121 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4122 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4123 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4124 z-strimler og lignende.</p>
4125
4126 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4127
4128 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4129
4130 <p>Svenn Ole Wiik
4131 <br>rådmann</p>
4132 </blockquote></p>
4133
4134 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
4135 raskt opp med en klargjøring.</p>
4136
4137 <p><blockquote>
4138 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
4139 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4140 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4141 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4142 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
4143 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4144 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4145 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
4146 <br>  Ballangen?</p>
4147
4148 <p>[Svenn Ole Wiik]
4149 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4150
4151 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
4152 ferie. :)</p>
4153
4154 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4155 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4156 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4157 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4158 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4159 <br>&gt; z-strimler og lignende.
4160 <br>&gt;
4161 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4162
4163 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
4164 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
4165 spurte om.</p>
4166
4167 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
4168 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
4169 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
4170 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4171 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4172
4173 <p>--
4174 <br>Vennlig hilsen
4175 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4176 </blockquote></p>
4177
4178 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4179 etter at min originale frist var overskredet.</p>
4180
4181 <p><blockquote>
4182 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4183 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4184 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4185 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4186 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4187 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4188 <br>  ballangen-helseetat.no
4189 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4190 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4191
4192 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4193
4194 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4195 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4196
4197 <ol>
4198
4199 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4200     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4201     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4202
4203 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4204     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4205     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4206
4207 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4208     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4209     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4210 </ol>
4211
4212 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4213 purringen.</p>
4214
4215 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4216 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4217 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4218 om.</p>
4219
4220 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4221 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4222 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4223 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4224 ulempe.</p>
4225
4226 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4227
4228 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4229 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4230
4231 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4232
4233 <p>--
4234 <br>Vennlig hilsen
4235 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4236 </blockquote></p>
4237
4238 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4239 spurt om.</p>
4240
4241 <p><blockquote>
4242 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4243 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4244 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4245 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4246   hos legevakten i Ballangen</p>
4247
4248 <p>Hei!</p>
4249
4250 <p>Eposten er mottatt.</p>
4251
4252 <p>Mvh
4253 <br>Ballangen kommune
4254 <br>H. Pedersen</p>
4255 </blockquote></p>
4256
4257 <p><blockquote>
4258 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4259 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4260 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4261 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4262
4263 <p>Hei</p>
4264
4265 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4266 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4267
4268 <p>Med vennlig hilsen
4269 <br>Svenn Ole Wiik
4270 </blockquote></p>
4271
4272 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4273 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4274 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4275 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4276 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4277 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4278 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4279
4280 <p><blockquote>
4281 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4282 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4283 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4284 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4285 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4286 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4287 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4288 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4289         hos legevakten i Ballangen</p>
4290
4291 <p>Hei</p>
4292
4293 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4294 Madeira.</p>
4295
4296 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4297
4298 <ol>
4299
4300 <li>Saksreferansen er 11/71.
4301 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4302 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4303 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4304 imidlertid meget bra.
4305 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4306 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4307 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4308 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4309 forlanger å betale kontant).
4310
4311 </ol>
4312
4313 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4314
4315 <p>Svenn Ole Wiik
4316 <br>rådmann</p>
4317 </blockquote></p>
4318
4319 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4320 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4321
4322 <p><blockquote>
4323 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4324 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4325 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4326 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4327 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4328 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4329 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4330 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4331 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4332
4333 <p>[Svenn Ole Wiik]
4334 <br>&gt; Hei
4335 <br>&gt;
4336 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4337 <br>&gt;
4338 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4339 <br>&gt;
4340 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4341 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4342 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4343 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4344 <br>&gt;    meget bra.
4345
4346 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4347 opprinnelige henvendelse.</p>
4348
4349 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4350 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4351 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4352 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4353 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4354
4355 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4356 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4357
4358 <p>--
4359 <br>Vennlig hilsen
4360 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4361 </blockquote></p>
4362
4363 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4364 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4365 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4366 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4367 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4368 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4369 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4370
4371 <p><blockquote>
4372 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4373 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4374 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4375 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4376
4377 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4378 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4379
4380 <blockquote>
4381   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4382   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4383   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4384   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4385   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4386   z-strimler og lignende.
4387 </blockquote>
4388
4389 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4390 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4391 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4392
4393 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4394
4395 <p>--
4396 <br>Vennlig hilsen
4397 <br>Petter Reinholdtsen
4398 </blockquote></p>
4399
4400 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4401 purring.</p>
4402
4403 <p><blockquote>
4404
4405 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4406 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4407 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4408 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4409
4410 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4411 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4412 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4413 dokumentene?</p>
4414
4415 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4416
4417 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4418 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4419
4420 <p>--
4421 <br>Vennlig hilsen
4422 <br>Petter Reinholdtsen
4423 </blockquote></p>
4424
4425 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4426 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4427
4428 <p><blockquote>
4429 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4430 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4431 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4432 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4433
4434 <p>Hei!</p>
4435
4436 <p>Til orientering:</p>
4437
4438 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4439
4440 <p>Mvh
4441 <br>Ballangen kommune
4442 <br>H. Pedersen</p>
4443 </blockquote></p>
4444
4445 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4446 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4447
4448 <p><blockquote>
4449 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4450 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4451 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4452 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4453
4454 <p>[H. Pedersen]
4455 <br>&gt; Hei!
4456 <br>&gt;
4457 <br>&gt; Til orientering:
4458 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4459
4460 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4461 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
4462
4463 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4464 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4465 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4466 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
4467
4468 <p>--
4469 <br>Vennlig hilsen
4470 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4471 </blockquote></p>
4472
4473 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4474 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4475
4476 <p><blockquote>
4477 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4478 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4479 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4480 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4481 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4482         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4483
4484 <p>Hei!</p>
4485
4486 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4487
4488 <p>Mvh
4489 <br>H. Pedersen
4490 <br>Ballangen kommune</p>
4491 </blockquote></p>
4492
4493 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4494 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4495 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4496 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4497 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4498
4499 <p><blockquote>
4500 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4501 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4502 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4503 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4504 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4505
4506 <p>Hei.</p>
4507
4508 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4509
4510 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4511 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4512
4513 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4514 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4515 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4516 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4517 videre nedprioritert.</p>
4518
4519 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4520 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4521 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4522 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4523
4524 <p>Med vennlig hilsen</p>
4525
4526 <p>Lillian Sletteng
4527 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4528 </blockquote></p>
4529
4530 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4531 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
4532
4533 <p><blockquote>
4534 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4535 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4536 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4537 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4538 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4539 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4540
4541 <p>[Lillian Sletteng]
4542 <br>&gt; Hei.
4543 <br>&gt;
4544 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4545 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4546 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4547 <br>&gt;
4548 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4549 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4550 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4551 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4552 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4553 <br>&gt;
4554 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4555 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4556 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4557 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4558
4559 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4560 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4561 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4562
4563 <ul>
4564
4565 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4566    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4567    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4568    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4569    skriftlig form.</p>
4570
4571 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4572    rutiner.</li>
4573
4574 </ul>
4575
4576 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4577 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4578 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4579 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4580 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4581 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4582 disse.</p>
4583
4584 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4585
4586 <ul>
4587
4588 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4589    betaling når den er utarbeidet.</p>
4590
4591 </ul>
4592
4593 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4594 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4595 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4596 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4597 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4598 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4599 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4600
4601 <p>--
4602 <br>Vennlig hilsen
4603 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4604 </blockquote></p>
4605
4606 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4607 spurt om.</p>
4608
4609 <p><blockquote>
4610 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4611 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4612 <br>To: pere (at) hungry.com
4613 <br>Subject: sak 11/71</p>
4614
4615 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4616 svar på din henvendelse</a></p>
4617
4618 <p>Med vennlig hilsen</p>
4619
4620 <p>Lillian Sletteng</p>
4621
4622 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4623 </blockquote></p>
4624
4625 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4626 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4627 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4628 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4629 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4630 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4631 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4632
4633 <p><blockquote>
4634 <p>Hei</p>
4635
4636 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4637
4638 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4639 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4640
4641 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4642 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4643 betaling.</p>
4644
4645 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4646 godkjenne dagens rutiner.</p>
4647
4648 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4649 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
4650
4651 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4652 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4653 vedlegg)</p>
4654
4655 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4656 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4657 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
4658
4659 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
4660
4661 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
4662
4663 <p>Med vennlig hilsen</p>
4664
4665 <p>Lillian Sletteng
4666 <br>lærling kontorfag</p>
4667 <hr>
4668 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
4669
4670 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
4671
4672 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4673 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
4674 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4675 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4676 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4677 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4678 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4679 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4680 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4681 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4682 skal ikke slås sammen.</p>
4683
4684 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4685 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
4686
4687 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
4688
4689 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
4690 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4691 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4692 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4693 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4694 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4695
4696 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
4697
4698 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4699 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
4700 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4701 ivaretar de økonomiske.</p>
4702 </blockquote></p>
4703
4704 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
4705 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4706 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4707 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4708 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4709 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4710 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
4711 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4712 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
4713
4714 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
4715
4716 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4717 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
4718 var fortsatt oppslått samme
4719 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
4720 som tidligere.</p>
4721
4722 <p><blockquote>
4723 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4724 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4725 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4726 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4727
4728 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4729 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4730 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
4731
4732 <ul>
4733 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
4734 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
4735    legekontor"
4736 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
4737 </ul>
4738
4739 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4740 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4741 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4742 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4743 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4744 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
4745
4746 <p>--
4747 <br>Vennlig hilsen
4748 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4749 </blockquote></p>
4750
4751 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
4752
4753 <p><blockquote>
4754 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4755 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4756 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4757 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4758
4759 <p>Hei!</p>
4760
4761 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4762 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4763
4764 Mvh
4765 Ballangen kommune
4766 H: Pedersen
4767 </blockquote></p>
4768
4769 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4770 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4771 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4772 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4773 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4774 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4775 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4776 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4777
4778 <p><blockquote>
4779 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4780 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4781 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4782 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4783 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4784 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4785 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4786 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4787 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4788 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4789
4790 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4791 kommunens sak 11/71.</p>
4792
4793 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4794 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4795 alle innbyggere.</p>
4796
4797 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4798 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4799 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4800 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4801 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4802 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4803 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4804 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4805 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4806
4807 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4808 sier følgende:</p>
4809 <p><blockquote>
4810   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4811
4812   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4813   kommunen.</p>
4814
4815   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4816   kontanter brukes.</p>
4817
4818   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4819 </blockquote></p>
4820
4821 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4822 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4823 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4824 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4825 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4826 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4827
4828 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4829 kommunen:</p>
4830
4831 <ul>
4832
4833 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4834     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4835
4836 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4837     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4838     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4839     likhetsprinsippet?</li>
4840
4841 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4842     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4843     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4844     ettermiddagen?</li>
4845
4846 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4847 regi?</li>
4848
4849 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4850     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4851     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4852     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4853
4854 </ul>
4855
4856 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4857
4858 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4859   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4860   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4861   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4862
4863 <p>--
4864 <br>Vennlig hilsen
4865 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4866 </blockquote></p>
4867
4868 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4869 følge opp med en ny epost.</p>
4870
4871 <p><blockquote>
4872 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4873 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4874 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4875 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4876 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4877 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4878 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4879 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4880 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4881 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4882
4883 <p>[Petter Reinholdtsen]
4884 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4885
4886 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4887 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4888
4889 <p>--
4890 <br>Vennlig hilsen
4891 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4892 </blockquote></p>
4893
4894 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4895 på mine spørsmål.</p>
4896
4897 <p><blockquote>
4898 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4899 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4900 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4901 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4902         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4903
4904 <p>Hei</p>
4905
4906 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4907 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4908 kan.</p>
4909
4910 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4911 fra oss.</p>
4912
4913 <p>Med vennlig hilsen
4914 <br>Anne Lundberg</p>
4915 </blockquote></p>
4916
4917 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4918 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4919
4920 <p><blockquote>
4921 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4922 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4923 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4924 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4925 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4926 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4927 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4928 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4929 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4930 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4931         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4932
4933 <p>[Anne Lundberg]
4934 <br>&gt; Hei
4935 <br>&gt;
4936 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4937 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4938 <br>&gt; kan.
4939 <br>&gt;
4940 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4941 <br>&gt; fra oss.
4942 <br>&gt;
4943 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4944 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4945
4946 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4947 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4948
4949 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4950 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4951
4952 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4953 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4954
4955 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4956 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4957 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4958 postjournal.</p>
4959
4960 <p>--
4961 <br>Vennlig hilsen
4962 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4963 </blockquote></p>
4964
4965
4966 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4967
4968 <p><blockquote>
4969 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4970 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4971 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4972 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4973 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4974 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4975 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4976 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4977 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4978 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4979 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4980         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4981
4982 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4983 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4984 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4985 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4986 opp.</p>
4987 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4988
4989 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4990
4991 <p>Anne-Rita Nicklasson
4992 <br>Ordfører</p>
4993 </blockquote></p>
4994
4995 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4996 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4997
4998       </div>
4999       <div class="tags">
5000
5001
5002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5003
5004
5005       </div>
5006     </div>
5007     <div class="padding"></div>
5008
5009     <div class="entry">
5010       <div class="title">
5011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
5012       </div>
5013       <div class="date">
5014         10th October 2012
5015       </div>
5016       <div class="body">
5017         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5018 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
5019 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5020 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5021 har endret seg siden da.</p>
5022
5023 <p>Alle kan delta.
5024 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
5025 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
5026
5027       </div>
5028       <div class="tags">
5029
5030
5031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5032
5033
5034       </div>
5035     </div>
5036     <div class="padding"></div>
5037
5038     <div class="entry">
5039       <div class="title">
5040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
5041       </div>
5042       <div class="date">
5043          8th October 2012
5044       </div>
5045       <div class="body">
5046         <p>Et av grunnlagene for
5047 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
5048 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5049 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5050 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5051 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5052 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5053 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
5054 Vesterålen om at
5055 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
5056 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
5057 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
5058 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
5059 henvendelsen.</p>
5060
5061 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
5062 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
5063 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
5064 journal-ID):
5065
5066 <table>
5067 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
5068 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
5069 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
5070 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
5071 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
5072 </table>
5073
5074 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
5075 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
5076 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
5077 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
5078 med.</p>
5079
5080       </div>
5081       <div class="tags">
5082
5083
5084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5085
5086
5087       </div>
5088     </div>
5089     <div class="padding"></div>
5090
5091     <div class="entry">
5092       <div class="title">
5093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
5094       </div>
5095       <div class="date">
5096          2nd October 2012
5097       </div>
5098       <div class="body">
5099         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
5100 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
5101 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
5102 det vi sendte ut:</p>
5103
5104 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
5105
5106 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
5107 synonymordliste</strong></p>
5108
5109 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
5110 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
5111 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
5112
5113 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
5114 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
5115 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
5116 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
5117 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
5118 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
5119 som kan bidra i prosjektet.</p>
5120
5121 <p><blockquote>
5122  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
5123    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
5124    Petter Reinholdtsen.
5125 </blockquote></p>
5126
5127 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
5128 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
5129 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
5130 prøvestadiet og meget liten.</p>
5131
5132 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
5133 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
5134 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
5135 BSD.</p>
5136
5137 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
5138 fra prosjektsidene på
5139 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
5140 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
5141
5142 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
5143 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
5144 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
5145 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
5146 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
5147 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
5148
5149 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
5150 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
5151 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
5152 også svært velkomne.</p>
5153
5154 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5155
5156 <p><blockquote>
5157 Axel Bojer, prosjektdeltager
5158 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
5159 <br>Tlf: +47 954 32 417
5160 </blockquote></p>
5161
5162 <p><strong>Referanser</strong></p>
5163
5164 <ul>
5165
5166 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
5167     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
5168 <li>Samiske korrekturverktøy:
5169     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
5170 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
5171     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
5172 <li>Last ned ordlistene:
5173     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
5174     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
5175 </ul>
5176
5177 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
5178
5179 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
5180
5181 <ul>
5182
5183 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5184     release often enough to justify three digits.</li>
5185 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5186     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5187 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5188     control where to install these.</li>
5189 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5190     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5191 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5192     updated script.</li>
5193 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5194 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5195     allowing words like e-post.</li>
5196 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5197     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5198 </ul>
5199
5200       </div>
5201       <div class="tags">
5202
5203
5204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5205
5206
5207       </div>
5208     </div>
5209     <div class="padding"></div>
5210
5211     <div class="entry">
5212       <div class="title">
5213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5214       </div>
5215       <div class="date">
5216          1st October 2012
5217       </div>
5218       <div class="body">
5219         <p>Som jeg
5220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5221 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5222 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5223 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5224 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5225
5226 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5227 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5228 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5229 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5230 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5231 dag.</p>
5232
5233       </div>
5234       <div class="tags">
5235
5236
5237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5238
5239
5240       </div>
5241     </div>
5242     <div class="padding"></div>
5243
5244     <div class="entry">
5245       <div class="title">
5246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5247       </div>
5248       <div class="date">
5249         24th September 2012
5250       </div>
5251       <div class="body">
5252         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5253 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5254 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5255 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5256 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5257 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5258 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5259 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5260 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5261
5262 <ul>
5263
5264 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5265 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5266 2012-09-21</li>
5267
5268 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5269 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5270 2012-09-22, basert på
5271 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5272
5273 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5274   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5275   2012-09-22.</li>
5276
5277 </ul>
5278
5279 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5280 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5281
5282       </div>
5283       <div class="tags">
5284
5285
5286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5287
5288
5289       </div>
5290     </div>
5291     <div class="padding"></div>
5292
5293     <div class="entry">
5294       <div class="title">
5295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5296       </div>
5297       <div class="date">
5298         20th September 2012
5299       </div>
5300       <div class="body">
5301         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5302 Cabinet Office i England ved navn
5303 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5304 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5305 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5306 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5307 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5308 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5309 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5310 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5311 fra starten av rapporten:</p>
5312
5313 <blockquote>
5314 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5315   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5316   international development, medicine, and business to identify which
5317   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5318   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5319
5320 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5321   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5322 </blockquote>
5323
5324 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5325 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5326 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5327 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5328 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
5329
5330       </div>
5331       <div class="tags">
5332
5333
5334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5335
5336
5337       </div>
5338     </div>
5339     <div class="padding"></div>
5340
5341     <div class="entry">
5342       <div class="title">
5343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5344       </div>
5345       <div class="date">
5346         16th September 2012
5347       </div>
5348       <div class="body">
5349         <p>Veldig morsomt å se at
5350 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5351 Akershus</a> bruker kart fra
5352 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5353 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5354 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5355 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5356 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5357 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5358 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5359 det.</p>
5360
5361 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5362 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5363 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5364 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5365
5366       </div>
5367       <div class="tags">
5368
5369
5370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5371
5372
5373       </div>
5374     </div>
5375     <div class="padding"></div>
5376
5377     <div class="entry">
5378       <div class="title">
5379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5380       </div>
5381       <div class="date">
5382         11th September 2012
5383       </div>
5384       <div class="body">
5385         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5386 ute på høring, og
5387 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5388 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5389 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5390 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5391 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5392 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5393 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5394 kan ha valg over Internet.</p>
5395
5396 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5397 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5398 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5399 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5400 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5401 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5402
5403 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5404 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5405 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5406
5407 <blockquote>
5408 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5409 stemmegivning</strong></p>
5410
5411 <p>Petter Reinholdtsen
5412 <br>Leder i foreningen NUUG
5413 <br>2006-09-30</p>
5414
5415 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5416 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5417 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5418 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5419 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5420
5421 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5422 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5423 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5424 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5425 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5426
5427 <ul>
5428
5429 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5430 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5431 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5432 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5433 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5434 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5435 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5436 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5437
5438 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5439 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5440 gang.</li>
5441
5442 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5443 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5444 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5445 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5446 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5447 måte.</li>
5448
5449 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5450 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
5451
5452 </ul>
5453
5454 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5455 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
5456
5457 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5458 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5459 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5460 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5461 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5462 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5463 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5464 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5465 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5466 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5467 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5468 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5469 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5470 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5471 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5472 kontrolleres på nytt.</p>
5473
5474 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5475 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5476 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5477 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5478 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5479 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5480 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5481 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5482 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5483 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5484 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5485 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5486 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5487 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5488 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5489 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5490 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5491 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5492 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5493 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5494 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5495 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5496
5497 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5498
5499 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5500 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5501 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5502 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5503 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5504 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5505 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5506 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5507 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5508 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5509 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5510 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5511
5512 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5513 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5514 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5515 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5516 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5517
5518 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5519
5520 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5521 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5522 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5523 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5524 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5525 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5526 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5527 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5528 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5529 USA.</p>
5530
5531 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5532 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5533 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5534 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5535 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5536 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5537 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5538 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5539 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5540 problemene.</p>
5541
5542 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5543
5544 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5545 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5546 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5547 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5548 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5549 fri programvare.</p>
5550
5551 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5552 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5553 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5554 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5555 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5556 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5557 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5558 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5559 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5560 et fri programvaresystem.</p>
5561
5562 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5563 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5564 bør vurderes nøye.</p>
5565
5566 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5567 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5568 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5569 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5570 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5571 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5572 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5573 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5574 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5575 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5576 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5577 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5578 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5579 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5580 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5581
5582 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5583 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5584 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5585 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5586 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5587 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5588
5589 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5590 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5591 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5592 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5593
5594 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5595 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5596 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5597 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5598 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5599 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5600 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5601 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5602 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5603 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5604 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5605 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5606 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5607 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5608
5609 <p><strong>Referanser</strong></p>
5610
5611 <ul>
5612
5613 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5614 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5615 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5616 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5617
5618 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5619 fri programvare
5620 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5621
5622 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5623 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5624
5625 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5626 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5627
5628 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5629 elektroniske valgsystemer må være
5630 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5631
5632 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5633 elektronisk stemmegivingssystem
5634 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5635
5636 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5637 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5638
5639 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5640 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5641 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5642 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5643
5644 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5645 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5646
5647 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5648 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
5649 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
5650 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
5651
5652 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5653 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5654 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
5655
5656 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
5657 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
5658
5659 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
5660 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
5661
5662 </ul>
5663 </blockquote>
5664
5665 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5666 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
5667 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5668 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
5669 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
5670 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
5671
5672       </div>
5673       <div class="tags">
5674
5675
5676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5677
5678
5679       </div>
5680     </div>
5681     <div class="padding"></div>
5682
5683     <div class="entry">
5684       <div class="title">
5685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
5686       </div>
5687       <div class="date">
5688         24th August 2012
5689       </div>
5690       <div class="body">
5691         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5692 Piratparti er
5693 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
5694 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
5695 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
5696 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
5697 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5698 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
5699
5700 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5701 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5702 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5703 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
5704 har laget og publisert
5705 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
5706 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5707 i.</p>
5708
5709 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5710 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5711 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
5712 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
5713 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5714 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
5715 haster med å få gjort.</p>
5716
5717 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5718 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
5719 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
5720 andre til å signere er det
5721 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
5722 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5723 bare å sette igang!</p>
5724
5725       </div>
5726       <div class="tags">
5727
5728
5729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5730
5731
5732       </div>
5733     </div>
5734     <div class="padding"></div>
5735
5736     <div class="entry">
5737       <div class="title">
5738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
5739       </div>
5740       <div class="date">
5741         16th August 2012
5742       </div>
5743       <div class="body">
5744         <p>I dag fyller
5745 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
5746 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5747 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
5748
5749       </div>
5750       <div class="tags">
5751
5752
5753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5754
5755
5756       </div>
5757     </div>
5758     <div class="padding"></div>
5759
5760     <div class="entry">
5761       <div class="title">
5762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5763       </div>
5764       <div class="date">
5765         15th August 2012
5766       </div>
5767       <div class="body">
5768         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5769 et flott oppslag om bruken av
5770 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5771 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5772 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5773 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5774 vært vellykket.</p>
5775
5776 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5777 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5778 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5779 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5780
5781 <blockquote>
5782 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5783   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5784   Fedreheim."
5785 </blockquote>
5786
5787 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5788 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5789 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5790
5791 <blockquote>
5792
5793 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5794 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5795 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5796 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5797 i nord."
5798
5799 </blockquote>
5800
5801 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5802
5803 <blockquote>
5804 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5805   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5806   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5807   grønn IT, miljøvennlig IT."
5808 </blockquote>
5809
5810 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5811 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5812 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5813 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5814 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5815 via
5816 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5817
5818 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5819 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5820 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5821 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5822
5823       </div>
5824       <div class="tags">
5825
5826
5827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5828
5829
5830       </div>
5831     </div>
5832     <div class="padding"></div>
5833
5834     <div class="entry">
5835       <div class="title">
5836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5837       </div>
5838       <div class="date">
5839         25th July 2012
5840       </div>
5841       <div class="body">
5842         <p>DIFI har
5843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5844 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5845 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5846 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5847 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5848 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5849 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5850 frie og åpne standarder.</p>
5851
5852 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5853 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5854 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5855 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5856 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5857 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5858 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5859 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5860
5861 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5862 kommentaren er oppdatert) i følge
5863 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5864 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5865 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5866 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5867 selv, men ser at
5868 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5869 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5870 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5871 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5872 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5873 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5874 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5875 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5876 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5877
5878       </div>
5879       <div class="tags">
5880
5881
5882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5883
5884
5885       </div>
5886     </div>
5887     <div class="padding"></div>
5888
5889     <div class="entry">
5890       <div class="title">
5891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5892       </div>
5893       <div class="date">
5894         19th July 2012
5895       </div>
5896       <div class="body">
5897         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5898 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5899 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5900 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5901
5902 <p><blockquote>
5903 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5904 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5905 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5906 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5907 medlemsforeningen
5908 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5909 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5910 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5911 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5912 epostlisten
5913 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5914 (og debian-edu-announce) og
5915 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5916 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5917 planlegges
5918 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5919 i august</a> og utover høsten.</p>
5920
5921 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5922 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5923
5924 <p>Jeg antar du har funnet
5925 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5926 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5927 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5928 Skolelinux</a>.</p>
5929
5930 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5931 å finne...</p>
5932 </blockquote></p>
5933 <p>Herved gjort. :)</p>
5934
5935       </div>
5936       <div class="tags">
5937
5938
5939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5940
5941
5942       </div>
5943     </div>
5944     <div class="padding"></div>
5945
5946     <div class="entry">
5947       <div class="title">
5948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5949       </div>
5950       <div class="date">
5951         15th July 2012
5952       </div>
5953       <div class="body">
5954         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5955 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5956 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5957 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5958 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5959 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5960 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5961 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5962 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5963 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5964 oversettelse.</p>
5965
5966 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5967 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5968 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5969 "fri bar"».</p>
5970
5971 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5972
5973 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5974 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5975 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5976 lille folder om temaet</a>.</p>
5977
5978       </div>
5979       <div class="tags">
5980
5981
5982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5983
5984
5985       </div>
5986     </div>
5987     <div class="padding"></div>
5988
5989     <div class="entry">
5990       <div class="title">
5991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5992       </div>
5993       <div class="date">
5994         11th July 2012
5995       </div>
5996       <div class="body">
5997         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5998 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5999 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6000 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6001 representanter fikk en norsk utgave av boken
6002 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
6003 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6004 prioritere utvikling i
6005 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
6006 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6007 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6008 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6009 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6010 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6011 i debatten.</p>
6012
6013 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6014 trykking med en av de mange
6015 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
6016 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6017 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6018 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6019 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6020 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
6021 Newth</a> og
6022 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
6023 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6024 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6025 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
6026 trykketjenester til prosjektet.</p>
6027
6028 <p>Jeg har satt opp
6029 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
6030 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6031 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6032 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6033 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6034 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6035 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6036 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6037 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6038 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6039 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6040 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6041 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6042 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6043 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6044 gjennomføre oversettelsen.</p>
6045
6046 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6047 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6048 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6049 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6050 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
6051 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6052 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6053 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
6054 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
6055 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
6056
6057 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
6058 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
6059 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
6060
6061       </div>
6062       <div class="tags">
6063
6064
6065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6066
6067
6068       </div>
6069     </div>
6070     <div class="padding"></div>
6071
6072     <div class="entry">
6073       <div class="title">
6074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6075       </div>
6076       <div class="date">
6077          5th July 2012
6078       </div>
6079       <div class="body">
6080         <p>I føljetongen om H.264
6081 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
6082 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
6083 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
6084 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
6085 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
6086
6087 <p><blockquote>
6088 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
6089 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6090 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6091 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6092 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6093
6094 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6095
6096 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
6097 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
6098
6099 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
6100 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6101 the License is provided as a convenience and for informational
6102 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6103 provided by MPEG LA may be used.</p>
6104
6105 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6106 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
6107 is very easy to search.</p>
6108
6109 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
6110 assistance, please let me know.</p>
6111
6112 <p>Kind regards,</p>
6113
6114 <p>Sidney A. Wolf
6115 <br>Manager, Global Licensing
6116 <br>MPEG LA</p>
6117 </blockquote></p>
6118
6119 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
6120 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
6121 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
6122 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
6123 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
6124
6125 <p><blockquote>
6126 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
6127 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6128 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6129 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6130 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6131
6132 <p>Thank you for your reply.</p>
6133
6134 <p>[Sidney Wolf]
6135 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
6136 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6137 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
6138 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6139 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
6140
6141 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
6142 Internet address of the licensing document was to ensure I could
6143 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
6144 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
6145 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
6146 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
6147 others to read?</p>
6148
6149 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6150 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
6151 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
6152
6153 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
6154 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
6155 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
6156 Norwegian ones on that list.</p>
6157
6158 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
6159 <br>&gt; please let me know.</p>
6160
6161 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
6162
6163 <p>--
6164 <br>Happy hacking
6165 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6166 </blockquote></p>
6167
6168 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
6169 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
6170 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
6171
6172 <p><blockquote>
6173 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6174 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6175 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6176 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6177 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6178
6179 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6180
6181 <p>Thank you for your reply.</p>
6182
6183 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
6184 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6185 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6186 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6187 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6188 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6189 their further reference.</p>
6190
6191 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6192 standing on our website according to each program. Due to the large
6193 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6194 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6195 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6196
6197 <p>Kind regards,</p>
6198
6199 <p>Sidney A. Wolf
6200 <br>Manager, Global Licensing
6201 <br>MPEG LA</p>
6202 </blockquote></p>
6203
6204 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6205 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6206 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6207 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6208 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6209 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6210 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6211 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6212 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6213
6214 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6215 MPEG-LA.</p>
6216
6217 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6218 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6219 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6220 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6221 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6222
6223       </div>
6224       <div class="tags">
6225
6226
6227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6228
6229
6230       </div>
6231     </div>
6232     <div class="padding"></div>
6233
6234     <div class="entry">
6235       <div class="title">
6236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6237       </div>
6238       <div class="date">
6239          5th July 2012
6240       </div>
6241       <div class="body">
6242         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6243 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6244 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6245 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6246 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6247 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6248 Postjournal</a>.
6249 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6250 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6251 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6252
6253 <table border="1">
6254 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6255 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6256 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6257 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6258 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6259 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6260 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6261 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6262 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6263 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6264 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6265 </table>
6266
6267 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6268 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6269 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6270 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6271 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6272
6273 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6274
6275 <p><blockquote>
6276 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6277 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6278
6279 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6280 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6281 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6282 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6283
6284 <hr/>
6285
6286 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6287 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6288
6289 <p>Hei</p>
6290
6291 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6292 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6293 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6294 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6295 </blockquote></p>
6296
6297 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6298 <p><blockquote>
6299 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6300 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6301
6302 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6303 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6304 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6305 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6306 leveringfrekvens?</p>
6307
6308 <hr>
6309 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6310 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6311
6312 <p>Hei!</p>
6313
6314 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6315 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6316 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6317 leveringsfrekvens.</p>
6318 </blockquote></p>
6319
6320 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6321 <p><blockquote>
6322 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6323 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6324
6325 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6326 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6327 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6328 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6329 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6330
6331 <hr/>
6332
6333 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6334 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6335
6336 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6337 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6338 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6339 gikk tapt.</p>
6340
6341 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6342
6343 <hr/>
6344 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6345 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6346
6347 <p>Hei!</p>
6348
6349 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6350 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6351 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6352 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6353 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6354 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6355 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6356 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6357 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6358 plass de manglende journalene.</p>
6359
6360 </blockquote></p>
6361
6362
6363 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6364 <p><blockquote>
6365 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6366 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6367
6368 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6369 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6370 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6371 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6372 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6373
6374 <hr/>
6375
6376 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6377 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6378
6379 <p>Hei,</p>
6380
6381 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6382 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6383 </blockquote></p>
6384
6385 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6386 <p><blockquote>
6387 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6388 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6389
6390
6391 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6392 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6393 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6394 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6395 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6396 leveringfrekvens?</p>
6397
6398 <hr>
6399
6400 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6401 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6402
6403 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6404
6405 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6406
6407 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6408 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6409 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6410
6411 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6412 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6413 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6414 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6415 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6416
6417 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6418 </blockquote></p>
6419
6420 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6421 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6422 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6423 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6424
6425       </div>
6426       <div class="tags">
6427
6428
6429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6430
6431
6432       </div>
6433     </div>
6434     <div class="padding"></div>
6435
6436     <div class="entry">
6437       <div class="title">
6438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6439       </div>
6440       <div class="date">
6441          4th July 2012
6442       </div>
6443       <div class="body">
6444         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6445 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6446 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6447
6448 <p><blockquote>
6449 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6450 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
6451 <br>To: Petter Reinholdtsen
6452 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
6453    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6454 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
6455
6456 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6457 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6458 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
6459
6460 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6461 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6462 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6463 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6464 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6465 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6466 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6467 konsesjonen.</p>
6468
6469 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6470 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6471 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6472 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6473
6474 <p>Mvh</p>
6475
6476 <p>Arve Lindboe</p>
6477
6478 <p>rådgiver,
6479 <br>Medietilsynet</p>
6480 </blockquote></p>
6481
6482 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6483 krypteringen av Frikanalen.</p>
6484
6485       </div>
6486       <div class="tags">
6487
6488
6489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6490
6491
6492       </div>
6493     </div>
6494     <div class="padding"></div>
6495
6496     <div class="entry">
6497       <div class="title">
6498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6499       </div>
6500       <div class="date">
6501          3rd July 2012
6502       </div>
6503       <div class="body">
6504         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6505 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6506 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6507 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6508 forteller historien:</p>
6509
6510 <p><ul>
6511
6512 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6513   sjokoladepåstander</a></li>
6514
6515 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6516   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6517
6518 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6519   det helse i hver bit?</a></li>
6520
6521 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6522   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6523
6524 </ul></p>
6525
6526 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6527 Streisand-effekten</p>
6528
6529       </div>
6530       <div class="tags">
6531
6532
6533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
6534
6535
6536       </div>
6537     </div>
6538     <div class="padding"></div>
6539
6540     <div class="entry">
6541       <div class="title">
6542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6543       </div>
6544       <div class="date">
6545          2nd July 2012
6546       </div>
6547       <div class="body">
6548         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6549 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6550 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6551 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6552 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6553 Bitfactorys
6554 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6555 og Dinsides
6556 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6557 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6558 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6559 2012:</p>
6560
6561 <table border="1">
6562 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6563 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6564 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6565 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6566 <table>
6567
6568 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6569 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6570 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6571 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6572 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6573 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6574 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6575 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6576
6577 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6578 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6579 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6580 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6581 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6582 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6583 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6584 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6585 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6586 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6587 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6588
6589       </div>
6590       <div class="tags">
6591
6592
6593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6594
6595
6596       </div>
6597     </div>
6598     <div class="padding"></div>
6599
6600     <div class="entry">
6601       <div class="title">
6602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6603       </div>
6604       <div class="date">
6605          1st July 2012
6606       </div>
6607       <div class="body">
6608         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6609 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6610 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6611 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6612 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6613 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6614 til å lansere en
6615 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6616 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6617 som er basert på Silverlight.</p>
6618
6619 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6620 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6621 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6622 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6623 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6624 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6625 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6626 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6627 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6628 langt.</p>
6629
6630 <p><blockquote>
6631
6632 <p>From: Petter Reinholdtsen
6633 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6634 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6635 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6636 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6637
6638 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6639 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6640 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6641 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6642 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6643 gratis.</p>
6644
6645 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6646
6647 <p><blockquote>
6648   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6649   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6650   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6651   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6652   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6653   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6654   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6655   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6656   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6657   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6658   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6659   vil gjelde fram til midten av 2010.
6660 </blockquote></p>
6661
6662 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6663 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6664 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6665 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6666 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
6667
6668 <p>--
6669 <br>Vennlig hilsen
6670 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6671 </blockquote></p>
6672
6673 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6674 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
6675
6676 <p><blockquote>
6677 <p>From: post (at) rikstv.no
6678 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6679 <br>To: Petter Reinholdtsen
6680 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
6681
6682 <p>Takk for din henvendelse</p>
6683
6684 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6685 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6686 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6687 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
6688
6689 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6690 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6691 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6692 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
6693
6694 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6695 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
6696
6697 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
6698
6699 <p>Ha en fin dag.</p>
6700
6701 <p>Med vennlig hilsen
6702 <br>Thomas Eikeland
6703 <br>RiksTV AS
6704 <br>Kundeservice
6705 <br>Telefonnummer: 09595
6706 <br>www.rikstv.no</p>
6707 </blockquote></p>
6708
6709 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6710 fulgte opp med en ny epost:</p>
6711
6712 <p><blockquote>
6713 <p>From: Petter Reinholdtsen
6714 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6715 <br>To: post (at) rikstv.no
6716 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
6717
6718 <p>[Thomas Eikeland]
6719 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
6720
6721 <p>Takk for svaret.</p>
6722
6723 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6724 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6725 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
6726 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6727 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
6728
6729 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6730 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
6731
6732 <ul>
6733
6734 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6735    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6736    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
6737
6738 </ul>
6739
6740 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6741 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6742 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6743 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6744 <br>&gt;
6745 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6746 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
6747
6748 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6749 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6750 etter 2010.</p>
6751
6752 <p>--
6753 <br>Vennlig hilsen
6754 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6755 </blockquote></p>
6756
6757 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6758
6759 <p><blockquote>
6760 <p>From: Arthur Garnes
6761 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6762 <br>To: Petter Reinholdtsen
6763 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6764
6765 <p>Hei,</p>
6766
6767 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6768 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6769
6770 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6771 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6772 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6773 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6774 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6775 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6776 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6777 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6778 kostnadene.</p>
6779
6780 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6781 kontakt.</p>
6782
6783 <p>Med vennlig hilsen
6784 <br>Arthur Garnes
6785 <br>Product Manager</p>
6786
6787 <p>Mobil:     +47 98234224
6788 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6789 <br>RiksTV AS
6790 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6791 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6792
6793 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6794
6795 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6796 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6797 it contains is confidential and intended only for the right
6798 addressee.</p>
6799 </blockquote></p>
6800
6801 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6802 opp.</p>
6803
6804       </div>
6805       <div class="tags">
6806
6807
6808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6809
6810
6811       </div>
6812     </div>
6813     <div class="padding"></div>
6814
6815     <div class="entry">
6816       <div class="title">
6817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6818       </div>
6819       <div class="date">
6820         30th June 2012
6821       </div>
6822       <div class="body">
6823         <p>Tidligere leder av
6824 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6825 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6826 i media og
6827 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6828 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6829 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6830 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6831 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6832 noen måneder etter at
6833 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6834 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6835
6836 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6837
6838 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6839 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6840 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6841 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6842 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6843 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6844
6845 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6846
6847 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6848 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6849 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6850 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6851 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6852 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6853 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6854 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6855 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6856 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6857 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6858 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6859 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6860 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6861 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6862 Windows.</p>
6863
6864 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6865
6866 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6867 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6868 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6869 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6870 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6871 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6872 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6873 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6874 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6875 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6876
6877 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6878
6879 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6880 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6881 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6882 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6883
6884 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6885
6886 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6887 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6888 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6889 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6890 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6891 flere år finansiert et prosjekt som heter
6892 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6893 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6894 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6895
6896 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6897 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6898
6899 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6900 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6901 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6902 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6903 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6904 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6905 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6906 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6907
6908       </div>
6909       <div class="tags">
6910
6911
6912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6913
6914
6915       </div>
6916     </div>
6917     <div class="padding"></div>
6918
6919     <div class="entry">
6920       <div class="title">
6921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6922       </div>
6923       <div class="date">
6924         29th June 2012
6925       </div>
6926       <div class="body">
6927         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6928 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6929 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6930 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6931 for hele teksten.</p>
6932
6933 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6934
6935 <p><blockquote>
6936 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6937
6938 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6939 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6940 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6941 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6942 hele offentlig sektor i
6943 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6944 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6945 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6946 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6947 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6948 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6949
6950 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6951 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6952 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6953 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6954 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6955 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6956 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6957 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6958 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6959 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6960 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6961 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6962 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6963 best.</p>
6964
6965 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6966 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6967
6968 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6969 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6970 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6971 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6972 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6973 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6974 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6975 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6976 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6977 </blockquote></p>
6978
6979 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6980 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6981 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6982 høringsuttalelser til høringen.</p>
6983
6984 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6986 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6987 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6988
6989
6990       </div>
6991       <div class="tags">
6992
6993
6994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6995
6996
6997       </div>
6998     </div>
6999     <div class="padding"></div>
7000
7001     <div class="entry">
7002       <div class="title">
7003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
7004       </div>
7005       <div class="date">
7006         29th June 2012
7007       </div>
7008       <div class="body">
7009         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
7010 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
7011 (DSS) på
7012 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
7013 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
7014 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7015
7016 <p><blockquote>
7017
7018 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7019 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
7020 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
7021 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
7022 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
7023
7024 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7025 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7026 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7027 vår avtale med Smartcom.</p>
7028
7029 <p>Vennlig hilsen</p>
7030
7031 <p>Mette Haga Nielsen
7032 <br>Fung. seksjonssjef</p>
7033
7034 <p>Departementenes servicesenter</p>
7035
7036 <p>Informasjonsforvaltning
7037
7038 <p>Mobil 93 09 83 51
7039 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
7040 </blockquote></p>
7041
7042 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7043 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7044 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7045 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7046 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
7047
7048 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7049 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7050 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7051 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7052 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
7053
7054       </div>
7055       <div class="tags">
7056
7057
7058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7059
7060
7061       </div>
7062     </div>
7063     <div class="padding"></div>
7064
7065     <div class="entry">
7066       <div class="title">
7067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7068       </div>
7069       <div class="date">
7070         28th June 2012
7071       </div>
7072       <div class="body">
7073         <p>Etter at NRK
7074 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
7075 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
7076 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
7077 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
7078 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
7079 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
7080 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
7081 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
7082 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
7083 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
7084 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
7085 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
7086 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
7087 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
7088 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
7089 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
7090 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
7091 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
7092 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
7093
7094 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
7095 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
7096 MPEG-LA.</p>
7097
7098 <p><blockquote>
7099 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
7100 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7101 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
7102 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7103
7104 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
7105 ask.</p>
7106
7107 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
7108 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
7109 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
7110 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
7111
7112 <p>The postal address is</p>
7113
7114 <p><blockquote>
7115   NRK
7116   <br>Postbox 8500, Majorstuen
7117   <br>0340 Oslo
7118   <br>Norway
7119 </blockquote></p>
7120
7121 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
7122
7123 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
7124 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
7125
7126 <p>--
7127 <br>Happy hacking
7128 <br>Petter Reinholdtsen
7129 </blockquote></p>
7130
7131 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
7132
7133 <p><blockquote>
7134 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
7135 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
7136 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
7137 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
7138 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7139
7140 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7141
7142 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
7143 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
7144
7145 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
7146 technology in your message below, as this technology is commonly used
7147 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
7148 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
7149 License.</p>
7150
7151 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
7152 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
7153 party offering such end products and video to End Users concludes the
7154 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
7155 associated with the end products/video they offer.</p>
7156
7157 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
7158 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
7159 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
7160 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
7161 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
7162 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
7163 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
7164
7165 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7166 License for your review.  You should receive the License document
7167 within the next few days.</p>
7168
7169 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
7170 can be found under the "Licensees" header within the respective
7171 portion of our website.  For example, you may find our list of
7172 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
7173 our website,
7174 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
7175
7176 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
7177 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7178 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7179 soon.</p>
7180
7181 <p>Best regards,</p>
7182
7183 <p>Ryan</p>
7184
7185 <p>Ryan M. Rodriguez
7186 <br>Licensing Associate
7187 <br>MPEG LA
7188 <br>5425 Wisconsin Avenue
7189 <br>Suite 801
7190 <br>Chevy Chase, MD 20815
7191 <br>U.S.A.
7192 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7193 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7194 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7195
7196 </blockquote></p>
7197
7198 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7199 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7200 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7201
7202 <p><blockquote>
7203
7204 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7205 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7206 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7207 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7208 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7209
7210 <p>[Ryan Rodriguez]
7211 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7212
7213 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7214
7215 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7216 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7217 <br>&gt; within the next few days.</p>
7218
7219 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7220 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7221 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7222 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7223 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7224
7225 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7226 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7227 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7228 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7229 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7230
7231 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7232
7233 <p>--
7234 <br>Happy hacking
7235 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7236 </blockquote></p>
7237
7238 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7239 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7240 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7241 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7242 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7243 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7244 min epost tidsnok.</p>
7245
7246 <p><blockquote>
7247
7248 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7249 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7250 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7251 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7252
7253 <p>Thank you for your message.</p>
7254
7255 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7256 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7257 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7258 mpegla.com)</p>
7259
7260 <p>Best regards,</p>
7261
7262 <p>Ryan</p>
7263
7264 <p>Ryan M. Rodriguez
7265 <br>Licensing Associate
7266 <br>MPEG LA</p>
7267
7268 </blockquote></p>
7269
7270 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7271 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7272 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7273
7274       </div>
7275       <div class="tags">
7276
7277
7278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7279
7280
7281       </div>
7282     </div>
7283     <div class="padding"></div>
7284
7285     <div class="entry">
7286       <div class="title">
7287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7288       </div>
7289       <div class="date">
7290         27th June 2012
7291       </div>
7292       <div class="body">
7293         <p>Den norske
7294 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7295 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7296 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7297 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7298 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7299 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7300 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7301 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7302 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7303 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7304 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7305 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7306 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7307 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7308 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7309 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7310 forespørsel.</p>
7311
7312 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7313 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7314 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7315 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7316 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7317 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7318 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7319 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7320 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7321 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7322 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7323 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7324 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7325 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7326 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7327 stor grad ikke skjer.</p>
7328
7329 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7330 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7331 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7332 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7333 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7334 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7335 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7336 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7337 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7338 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7339 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7340 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7341 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7342 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7343 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7344 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7345 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7346 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7347 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7348
7349 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7350 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7351 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7352 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7353 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7354 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7355 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7356 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7357
7358 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7359 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7360 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7361 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7362 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7363 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7364 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7365 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7366 trengs det programører. :)</p>
7367
7368 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7369 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7370 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7371 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7372 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7373
7374       </div>
7375       <div class="tags">
7376
7377
7378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7379
7380
7381       </div>
7382     </div>
7383     <div class="padding"></div>
7384
7385     <div class="entry">
7386       <div class="title">
7387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7388       </div>
7389       <div class="date">
7390         25th June 2012
7391       </div>
7392       <div class="body">
7393         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7394 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7395 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7396 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7397 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7398
7399 <p><blockquote>
7400
7401 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7402 avtaler</strong></p>
7403
7404 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7405 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7406 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7407 H.264».</p>
7408
7409 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7410 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7411 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7412 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7413 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7414 står følgende:</p>
7415
7416 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7417 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7418 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7419 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7420 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7421 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7422 til dato, partar eller liknande.»</p>
7423
7424 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7425 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7426
7427 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7428 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7429 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7430 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7431
7432 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7433
7434 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7435 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7436 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7437 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7438 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7439 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7440 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7441 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7442 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7443 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7444
7445 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7446 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7447 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7448 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7449 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7450 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7451 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7452 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7453 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
7454
7455 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7456 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7457 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7458 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
7459
7460 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7461 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7462 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7463 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7464 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
7465
7466 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7467 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7468 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7469 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7470 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7471 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7472
7473 <p>Med hilsen
7474 <br>Dokumentarkivet i NRK
7475 <br>v/ Elin Brandsrud
7476 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7477 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7478 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7479
7480 </blockquote></p>
7481
7482 <p>Svaret kom
7483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7484 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7485 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7486 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7487 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7488 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7489 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7490 MPEG-LA eller ikke...</p>
7491
7492 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7493 sendte meg til postjournalen for
7494 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7495 og
7496 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7497 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7498 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7499 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7500 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7501 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7502 Sourcing Service, også omtalt på
7503 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7504 Tenders</a> og
7505 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7506 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7507 forespørsel.</p>
7508
7509 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7510 miljøet rundt
7511 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7512 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7513 MPEG-LA er
7514 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7515 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7516 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7517 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7518 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7519
7520       </div>
7521       <div class="tags">
7522
7523
7524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7525
7526
7527       </div>
7528     </div>
7529     <div class="padding"></div>
7530
7531     <div class="entry">
7532       <div class="title">
7533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
7534       </div>
7535       <div class="date">
7536         23rd June 2012
7537       </div>
7538       <div class="body">
7539         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7540 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7541 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7542 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7543 De siste dagene har
7544 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7545 (16. juni),
7546 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7547 Utenriks</a> (11. juni),
7548 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7549 Reise</a> (22. juni),
7550 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7551 (22. juni) og
7552 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7553 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7554 en kopi av den Østeriske
7555 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7556 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7557 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7558 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7559 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7560 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7561 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7562
7563 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7564 Norges del er hus i en by beskyttet i
7565 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7566 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7567 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7568 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7569 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7570 åndsverkloven.</p>
7571
7572 <p>Hallstatt står på
7573 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7574 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7575 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7576 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7577 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7578 vil.</p>
7579
7580       </div>
7581       <div class="tags">
7582
7583
7584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7585
7586
7587       </div>
7588     </div>
7589     <div class="padding"></div>
7590
7591     <div class="entry">
7592       <div class="title">
7593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7594       </div>
7595       <div class="date">
7596         21st June 2012
7597       </div>
7598       <div class="body">
7599         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7600 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7601 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7602 fri og åpen standard</a> i henhold til
7603 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7604 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7605 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7606 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7607 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7608 nødvendig, så har store aktører som
7609 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7610 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7611 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7612 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7613 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7614 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7615 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7616 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7617 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7618
7619 <p><blockquote>
7620
7621 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7622 <br>From: Petter Reinholdtsen
7623 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7624 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7625
7626 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7627 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7628 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7629 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7630
7631 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7632 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7633 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7634 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7635 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7636 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7637 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7638
7639 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7640 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7641 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7642
7643 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7644 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7645 &gt;:</p>
7646
7647 <p><blockquote>
7648
7649   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7650   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7651   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7652   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7653   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7654   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7655   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7656   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7657   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7658   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7659   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
7660
7661 </blockquote></p>
7662
7663 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
7664 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
7665
7666 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7667 følgende klausul i følge &lt;URL:
7668 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
7669 &gt;:</p>
7670
7671 <p><blockquote>
7672
7673   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7674   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7675   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7676   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7677   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7678   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
7679   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7680   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7681   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7682   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7683   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
7684 </blockquote></p>
7685
7686 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7687 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7688 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7689 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
7690
7691 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7692 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7693 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
7694 </blockquote></p>
7695
7696 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7697 her.</p>
7698
7699       </div>
7700       <div class="tags">
7701
7702
7703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7704
7705
7706       </div>
7707     </div>
7708     <div class="padding"></div>
7709
7710     <div class="entry">
7711       <div class="title">
7712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
7713       </div>
7714       <div class="date">
7715         19th June 2012
7716       </div>
7717       <div class="body">
7718         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
7719 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
7720 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
7721 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
7722 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
7723 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7724 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7725 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
7726 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7727 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
7728 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
7729 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
7730 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7731 artikkel om at selgerne av
7732 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
7733 Sorgenfri</a> i Trondheim også
7734 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
7735 utenlandske selgere</a>.</p>
7736
7737 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7738 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7739 referanser om temaet, fant jeg et
7740 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
7741 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
7742 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
7743 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
7744 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7745 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
7746 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7747 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7748 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7749 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7750 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7751 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7752 Norge ekskluderes.</p>
7753
7754 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7755 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7756 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7757 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7758 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7759
7760       </div>
7761       <div class="tags">
7762
7763
7764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7765
7766
7767       </div>
7768     </div>
7769     <div class="padding"></div>
7770
7771     <div class="entry">
7772       <div class="title">
7773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7774       </div>
7775       <div class="date">
7776         15th June 2012
7777       </div>
7778       <div class="body">
7779         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7780 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7781 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7782 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7783 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7784 lager en
7785 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7786 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7787 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7788 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7789 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7790 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7791 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7792 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7793
7794 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7795 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7796 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7797 Doffin</a> følgende:</p>
7798
7799 <p><blockquote>
7800
7801 <p>Opphavsrett mv</p>
7802
7803 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7804 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7805 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7806 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7807 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7808
7809 </blockquote></p>
7810
7811 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7812 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7813 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7814 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7815 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7816 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7817 informasjonen allerede er publisert.</p>
7818
7819       </div>
7820       <div class="tags">
7821
7822
7823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7824
7825
7826       </div>
7827     </div>
7828     <div class="padding"></div>
7829
7830     <div class="entry">
7831       <div class="title">
7832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7833       </div>
7834       <div class="date">
7835         10th June 2012
7836       </div>
7837       <div class="body">
7838         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7839 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7840 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7841 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7842 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7843 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7844 etater.</p>
7845
7846 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7847 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7848 opp</a> ved hjelp av
7849 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7850 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7851 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7852
7853 <p><table border="1">
7854 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7855 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7856 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7857 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7858 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7859 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7860 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7861 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7862 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7863 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7864 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7865 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7866 </table></p>
7867
7868 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7869 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7870 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7871 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7872 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7873 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7874 dag beregnet fra
7875 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7876 Scraperwiki-database</a>:</p>
7877
7878 <p><table border="1">
7879
7880 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7881 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7882 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7883 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7884 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7885 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7886 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7887 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7888 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7889 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7890 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7891 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7892 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7893 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7894 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7895
7896 </table></p>
7897
7898 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7899 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7900 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7901 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7902
7903 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7904 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7905 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7906 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7907
7908       </div>
7909       <div class="tags">
7910
7911
7912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7913
7914
7915       </div>
7916     </div>
7917     <div class="padding"></div>
7918
7919     <div class="entry">
7920       <div class="title">
7921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7922       </div>
7923       <div class="date">
7924          2nd June 2012
7925       </div>
7926       <div class="body">
7927         <p>Jeg oppdaget nylig en
7928 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7929 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7930 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7931 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7932 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7933
7934 <p><blockquote>
7935
7936 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7937 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7938
7939 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7940 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7941 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7942 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7943 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7944 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7945 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7946 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7947 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7948 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7949 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7950 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7951 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7952 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7953 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7954 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7955 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7956 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7957 forvaltningslovens krav.</p>
7958
7959 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7960 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7961 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7962 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7963 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7964
7965 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7966
7967 </blockquote></p>
7968
7969 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7970 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7971
7972       </div>
7973       <div class="tags">
7974
7975
7976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7977
7978
7979       </div>
7980     </div>
7981     <div class="padding"></div>
7982
7983     <div class="entry">
7984       <div class="title">
7985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7986       </div>
7987       <div class="date">
7988          1st June 2012
7989       </div>
7990       <div class="body">
7991         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7992 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7993 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7994 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7995 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7996 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7997 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7998
7999 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8000 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8001 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8002 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8003 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
8004 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8005 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8006 det).</p>
8007
8008 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8009 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
8010 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8011 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8012 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8013 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
8014 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
8015
8016 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8017 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8018 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8019 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8020 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8021 med får en kopi.</p>
8022
8023       </div>
8024       <div class="tags">
8025
8026
8027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8028
8029
8030       </div>
8031     </div>
8032     <div class="padding"></div>
8033
8034     <div class="entry">
8035       <div class="title">
8036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
8037       </div>
8038       <div class="date">
8039         31st May 2012
8040       </div>
8041       <div class="body">
8042         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8043 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8044 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8045 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8046 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8047 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8048 dag.</p>
8049
8050 <dl>
8051
8052 <dt>Dinside.no nettside</dt>
8053
8054 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
8055 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
8056 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
8057 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
8058 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
8059 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
8060 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
8061 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
8062 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
8063 området 10-35, og jeg har startet på
8064 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
8065 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
8066
8067 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
8068
8069 <dd>I fjor lanserte
8070 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
8071 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
8072 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
8073 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
8074 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
8075 kan hentes ut ved hjelp av et
8076 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
8077 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
8078 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
8079 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
8080
8081
8082
8083 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
8084
8085 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
8086 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
8087 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
8088 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
8089 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
8090 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
8091
8092 <dt>bensinpris.net</dt>
8093
8094 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
8095 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
8096 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
8097 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
8098 tiden.</dd>
8099
8100 </dl>
8101
8102 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
8103 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
8104 inn driftstoffpriser hver måned og
8105 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
8106 PDF-format</a>.</p>
8107
8108 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
8109 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
8110 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
8111 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
8112 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
8113 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
8114 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
8115 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
8116 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
8117 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
8118 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
8119 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
8120
8121 <table>
8122
8123 <tr>
8124 <th>Tjeneste</th>
8125 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
8126 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
8127 <th>Publisert API for inn-legging</th>
8128 <th>Publisert API for ut-henting</th>
8129 <th>Publisert alle priser</th>
8130 <th>Publisert database</th>
8131 <th>Lands-dekkende</th>
8132 </tr>
8133
8134 <tr>
8135 <td>Dinside</td>
8136 <td>(ja)</td>
8137 <td>nei</td>
8138 <td>nei</td>
8139 <td>nei</td>
8140 <td>ja</td>
8141 <td>(ja)</td>
8142 <td>ja</td>
8143 </tr>
8144
8145 <tr>
8146 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
8147 <td>nei</td>
8148 <td>ja</td>
8149 <td>(ja)</td>
8150 <td>(ja)</td>
8151 <td>nei</td>
8152 <td>nei</td>
8153 <td>ja</td>
8154 </tr>
8155
8156 <tr>
8157 <td>drivstoffpriser.no</td>
8158 <td>ja</td>
8159 <td>ja</td>
8160 <td>nei</td>
8161 <td>nei</td>
8162 <td>nei</td>
8163 <td>nei</td>
8164 <td>ja</td>
8165 </tr>
8166
8167 <tr>
8168 <td>bensinpris.net</td>
8169 <td>ja</td>
8170 <td>nei</td>
8171 <td>nei</td>
8172 <td>nei</td>
8173 <td>nei</td>
8174 <td>nei</td>
8175 <td>nei</td>
8176 </tr>
8177
8178 </table>
8179
8180 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8181 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8182 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8183 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8184 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8185 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8186 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8187
8188 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8189 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8190 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8191 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8192
8193       </div>
8194       <div class="tags">
8195
8196
8197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8198
8199
8200       </div>
8201     </div>
8202     <div class="padding"></div>
8203
8204     <div class="entry">
8205       <div class="title">
8206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8207       </div>
8208       <div class="date">
8209         30th May 2012
8210       </div>
8211       <div class="body">
8212         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8213 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8214 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8215 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8216 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8217 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8218 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8219 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8220 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8221 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8222 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8223 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8224 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8225 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8226 titt på
8227 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8228 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8229 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8230 bensinprisene i Norge
8231 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8232 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8233 bensinstasjoner.</p>
8234
8235 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8236 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8237 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8238 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8239 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8240 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8241 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8242 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8243 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8244
8245       </div>
8246       <div class="tags">
8247
8248
8249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8250
8251
8252       </div>
8253     </div>
8254     <div class="padding"></div>
8255
8256     <div class="entry">
8257       <div class="title">
8258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8259       </div>
8260       <div class="date">
8261         28th May 2012
8262       </div>
8263       <div class="body">
8264         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8265 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8266 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8267 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8268 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8269 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8270 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8271 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8272 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8273 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8274 API-dokumentasjon.</p>
8275
8276 <p>Utrolig nok er det i følge
8277 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8278 Næringsliv</a> og
8279 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8280 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8281 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8282 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8283 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8284 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8285 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8286 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8287 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8288
8289 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8290 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8291 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8292 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8293 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8294 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8295 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8296
8297 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8298
8299 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8300
8301 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8302 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8303 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8304 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8305 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8306 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8307 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8308 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8309 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8310
8311 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8312
8313 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8314
8315 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8316 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8317 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8318 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8319 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8320 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8321
8322 <p><pre>
8323 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8324 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8325 &lt;STASJON&gt;
8326 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8327 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
8328 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
8329 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
8330 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
8331 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
8332 &lt;/STASJON&gt;
8333 &lt;STASJON&gt;
8334 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8335 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8336 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8337 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8338 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8339 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8340 &lt;/STASJON&gt;
8341 [...]
8342 &lt;STASJON&gt;
8343 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8344 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8345 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8346 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8347 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8348 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8349 &lt;/STASJON&gt;
8350 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8351 </pre></p>
8352
8353 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8354
8355 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8356
8357 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8358 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8359 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8360 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8361 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8362 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8363 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8364 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8365
8366 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8367
8368 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8369
8370 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8371 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8372 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8373 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8374 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8375 det skal hentes ut informasjon.</p>
8376
8377 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8378 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8379 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8380
8381 <p><table>
8382 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8383 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8384 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8385 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8386 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8387 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8388 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8389 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8390 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8391 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8392 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8393 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8394 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8395 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8396 </table></p>
8397
8398 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8399 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8400 disel.</p>
8401
8402 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8403
8404 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8405
8406 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8407 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8408 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8409 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8410
8411 <p><b>AllePriser</b></p>
8412
8413 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8414
8415 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8416 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8417 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8418 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8419 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8420
8421       </div>
8422       <div class="tags">
8423
8424
8425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8426
8427
8428       </div>
8429     </div>
8430     <div class="padding"></div>
8431
8432     <div class="entry">
8433       <div class="title">
8434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8435       </div>
8436       <div class="date">
8437         21st May 2012
8438       </div>
8439       <div class="body">
8440         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8441 standardkatalog v3.1 blitt
8442 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8443 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8444 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8445 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8446 er
8447 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8448 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8449 med sin blinde kone blant annet
8450 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
8451 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
8452
8453 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
8454 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8455 grunnlag:</p>
8456
8457 <p><blockquote>
8458 <p>Bruk av fri programvare
8459
8460 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8461 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
8462 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8463 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8464 universelt utformet."</p>
8465
8466 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8467 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8468 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8469 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8470 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8471 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8472
8473 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8474 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8475 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8476 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8477 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8478 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8479 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8480 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8481 programvareleverandør/produsent.</p>
8482
8483 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8484 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8485 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8486
8487 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8488 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8489 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8490 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8491 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8492 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8493 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8494
8495 </blockquote></p>
8496
8497 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8498 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8499 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8500 fungerer fint også for blinde.</p>
8501
8502 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8503 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8504 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8505 utmerket for blinde.</p>
8506
8507       </div>
8508       <div class="tags">
8509
8510
8511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8512
8513
8514       </div>
8515     </div>
8516     <div class="padding"></div>
8517
8518     <div class="entry">
8519       <div class="title">
8520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8521       </div>
8522       <div class="date">
8523         20th May 2012
8524       </div>
8525       <div class="body">
8526         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8527 musiker og mannen bak
8528 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
8529 i Rosegarden</a>
8530 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
8531 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8532 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8533 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8534 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8535 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8536
8537 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8538
8539 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8540 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8541 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8542 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8543 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8544 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8545 musikkundervisning.</p>
8546
8547 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8548 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8549
8550 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8551 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8552 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8553 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8554 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8555 dette operativsystemet.</p>
8556
8557 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8558
8559 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8560 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8561 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8562 Skolelinuxprosjektet.</p>
8563
8564 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8565
8566 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8567 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8568 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8569 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8570 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8571
8572 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8573
8574 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8575 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8576 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8577
8578 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8579 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8580 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8581 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8582 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8583 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8584 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8585 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8586 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8587 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8588 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8589 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8590
8591 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8592 fullført en ønsket oppgave.</p>
8593
8594 <p>Eksempel:</p>
8595
8596 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8597 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8598 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8599 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8600 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8601 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8602
8603 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8604 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8605 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8606
8607 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8608 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8609 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8610
8611 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8612 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8613 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8614 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8615 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8616 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8617 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8618 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8619
8620 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8621
8622 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8623 k3b, openttd og libreoffice.
8624
8625 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8626 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8627
8628 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8629 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8630 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8631 alternativer.
8632
8633       </div>
8634       <div class="tags">
8635
8636
8637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8638
8639
8640       </div>
8641     </div>
8642     <div class="padding"></div>
8643
8644     <div class="entry">
8645       <div class="title">
8646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8647       </div>
8648       <div class="date">
8649         15th May 2012
8650       </div>
8651       <div class="body">
8652         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8653 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
8654 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
8655 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8656 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8657 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8658 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
8659 = uinteressant"</a>.</p>
8660
8661 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
8662 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8663 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8664 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8665 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
8666
8667 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8668 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8669 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8670 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8671 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8672 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8673 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8674 har i dag fokus på Linux.</p>
8675
8676       </div>
8677       <div class="tags">
8678
8679
8680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8681
8682
8683       </div>
8684     </div>
8685     <div class="padding"></div>
8686
8687     <div class="entry">
8688       <div class="title">
8689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
8690       </div>
8691       <div class="date">
8692         11th May 2012
8693       </div>
8694       <div class="body">
8695         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
8696 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
8697 jeg hadde noen kommentarer til
8698 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
8699 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
8700 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8701 sitater i
8702 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
8703 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
8704
8705 <p><blockquote>
8706 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
8707
8708 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8709 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8710 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8711 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8712 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
8713
8714 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8715 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8716 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8717 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8718 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8719 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8720 tillatelse fra det offentlige.</p>
8721
8722 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8723 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8724 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8725 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8726 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8727 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8728 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8729 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8730 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
8731 </blockquote></p>
8732
8733       </div>
8734       <div class="tags">
8735
8736
8737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8738
8739
8740       </div>
8741     </div>
8742     <div class="padding"></div>
8743
8744     <div class="entry">
8745       <div class="title">
8746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
8747       </div>
8748       <div class="date">
8749         27th April 2012
8750       </div>
8751       <div class="body">
8752         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8753 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
8754 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8755 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8756 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8757 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8758 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8759 sider med innspill</a>.</p>
8760
8761       </div>
8762       <div class="tags">
8763
8764
8765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8766
8767
8768       </div>
8769     </div>
8770     <div class="padding"></div>
8771
8772     <div class="entry">
8773       <div class="title">
8774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8775       </div>
8776       <div class="date">
8777         22nd April 2012
8778       </div>
8779       <div class="body">
8780         <p>I
8781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8782 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8783 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8784 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8785 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8786 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8787
8788 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8789 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8790 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8791 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8792 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8793 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8794 git</a>.</p>
8795
8796 <p>På
8797 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8798 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8799 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8800 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8801 til å ta en sniktitt.</p>
8802
8803       </div>
8804       <div class="tags">
8805
8806
8807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8808
8809
8810       </div>
8811     </div>
8812     <div class="padding"></div>
8813
8814     <div class="entry">
8815       <div class="title">
8816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8817       </div>
8818       <div class="date">
8819         15th April 2012
8820       </div>
8821       <div class="body">
8822         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8823 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8824 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8825 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8826 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8827
8828 <p><blockquote>
8829
8830 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8831 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8832 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8833 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8834 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8835 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8836 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8837
8838 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8839 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8840 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8841 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8842 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8843 er:</p>
8844
8845 <ul>
8846 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8847 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8848 </ul>
8849
8850 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8851 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8852 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8853 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8854 dialog med informantene.</p>
8855
8856 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8857 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8858 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8859 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8860 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8861 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8862 OpenOffice.org.</p>
8863
8864 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8865 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8866 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8867 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8868 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8869 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8870 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8871 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8872 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8873 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8874 formater.</p>
8875
8876 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8877 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8878 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8879 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8880 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8881 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8882 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8883 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8884 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8885 </blockquote></p>
8886
8887 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8888 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8889 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8890 til DUO...</p>
8891
8892
8893       </div>
8894       <div class="tags">
8895
8896
8897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8898
8899
8900       </div>
8901     </div>
8902     <div class="padding"></div>
8903
8904     <div class="entry">
8905       <div class="title">
8906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8907       </div>
8908       <div class="date">
8909         13th April 2012
8910       </div>
8911       <div class="body">
8912         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8913 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8914 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8915 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8916 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8917
8918       </div>
8919       <div class="tags">
8920
8921
8922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8923
8924
8925       </div>
8926     </div>
8927     <div class="padding"></div>
8928
8929     <div class="entry">
8930       <div class="title">
8931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8932       </div>
8933       <div class="date">
8934         30th March 2012
8935       </div>
8936       <div class="body">
8937         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8938 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8939 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8940 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8941 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8942 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8943 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8944 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8945 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8946 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8947 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8948 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8949
8950 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8951 FiksGataMi.</p>
8952
8953       </div>
8954       <div class="tags">
8955
8956
8957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8958
8959
8960       </div>
8961     </div>
8962     <div class="padding"></div>
8963
8964     <div class="entry">
8965       <div class="title">
8966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8967       </div>
8968       <div class="date">
8969         30th March 2012
8970       </div>
8971       <div class="body">
8972         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8973 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8974 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8975
8976 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8977 landsgjennomsnittet</strong></p>
8978
8979 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8980
8981 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8982 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8983 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8984 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8985 dårligere enn snittet i landet.</p>
8986
8987 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8988 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8989 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8990 Nord-Odal:</p>
8991
8992 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8993 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8994 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8995 pengene."</blockquote></p>
8996
8997 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8998 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8999 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9000 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9001 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9002 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9003 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9004 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9005
9006 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9007
9008 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9009 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9010 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9011 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9012 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9013 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9014 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9015 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9016
9017 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9018 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9019 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9020 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9021 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9022 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9023 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9024 Norge og verden.</p>
9025
9026 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9027
9028 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9029 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9030
9031 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9032
9033 <p>Knut Yrvin</p>
9034
9035 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9036
9037 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9038 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9039
9040 <p><strong>Referanser</strong></p>
9041
9042 <p><ul>
9043
9044  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9045  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9046  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9047  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9048  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9050  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9051
9052 </ul></p>
9053
9054       </div>
9055       <div class="tags">
9056
9057
9058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9059
9060
9061       </div>
9062     </div>
9063     <div class="padding"></div>
9064
9065     <div class="entry">
9066       <div class="title">
9067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9068       </div>
9069       <div class="date">
9070         28th March 2012
9071       </div>
9072       <div class="body">
9073         <p>I serien med intervjuer av folk i
9074 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9075 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9076 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9077
9078 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9079
9080 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9081 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9082 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9083 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9084
9085 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9086 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9087 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9088 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9089 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9090 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9091 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9092 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9093
9094 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9095 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9096
9097 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9098 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9099 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9100 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9101 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9102 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9103 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9104 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9105 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9106 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9107 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9108 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9109 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9110 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9111 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9112 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9113 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9114 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9115 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9116 logistikkproblemer.</p>
9117
9118 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9119
9120 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9121 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9122 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9123 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9124 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9125 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9126 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9127 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9128 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9129 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9130 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9131 samarbeid med andre.
9132
9133 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9134 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9135 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9136
9137 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9138
9139 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9140 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9141 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9142 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9143 dette for enhver pris.</p>
9144
9145 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9146 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9147 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9148 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9149 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9150 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9151 sliter med uansett OS.</p>
9152
9153 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9154 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9155 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9156 skrivere og annen daglig drift.</p>
9157
9158 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9159 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9160 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9161 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9162 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9163 mer som krydder å regne.</p>
9164
9165 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9166 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9167 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9168 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9169 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9170 en jungel å bevege seg i.</p>
9171
9172 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9173 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9174 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9175 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9176 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9177 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9178 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9179 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9180 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9181 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9182
9183 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9184
9185 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9186 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9187 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9188 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9189 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9190 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9191 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9192 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9193 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9194 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9195 Bill G sine produkter.
9196
9197 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9198 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9199
9200 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9201 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9202 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9203 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9204 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9205 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9206 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9207 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9208 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9209
9210       </div>
9211       <div class="tags">
9212
9213
9214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9215
9216
9217       </div>
9218     </div>
9219     <div class="padding"></div>
9220
9221     <div class="entry">
9222       <div class="title">
9223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9224       </div>
9225       <div class="date">
9226         27th March 2012
9227       </div>
9228       <div class="body">
9229         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9230 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9231 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9232
9233 <p><blockquote>
9234 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9235 større hest”
9236 </blockquote></p>
9237
9238 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9239 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9240 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9241 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9242 men raskere hester.</p>
9243
9244 <p>I følge
9245 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9246 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9247 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9248 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9249 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9250 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9251 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9252
9253 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9254 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9255 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9256
9257       </div>
9258       <div class="tags">
9259
9260
9261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9262
9263
9264       </div>
9265     </div>
9266     <div class="padding"></div>
9267
9268     <div class="entry">
9269       <div class="title">
9270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9271       </div>
9272       <div class="date">
9273         19th March 2012
9274       </div>
9275       <div class="body">
9276         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9277 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9278 Et eksempel er
9279 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9280 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9281 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9282 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9283 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9284 2011</a>, som bruker informasjon fra
9285 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9286 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9287 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9288 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9289 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9290 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9291 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9292
9293 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9294 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9295 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9296 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9297 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9298
9299 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9300 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9301 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9302 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9303 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9304 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9305 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9306 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9307
9308 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9309 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9310 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9311
9312 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9313 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9314 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9315 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9316
9317 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9318 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9319
9320       </div>
9321       <div class="tags">
9322
9323
9324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9325
9326
9327       </div>
9328     </div>
9329     <div class="padding"></div>
9330
9331     <div class="entry">
9332       <div class="title">
9333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9334       </div>
9335       <div class="date">
9336         13th March 2012
9337       </div>
9338       <div class="body">
9339         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9340 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9341 er tilgjengelige allerede og
9342 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9343 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9344 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9345 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9346 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9347 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9348 likevel.</p>
9349
9350       </div>
9351       <div class="tags">
9352
9353
9354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9355
9356
9357       </div>
9358     </div>
9359     <div class="padding"></div>
9360
9361     <div class="entry">
9362       <div class="title">
9363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9364       </div>
9365       <div class="date">
9366         12th March 2012
9367       </div>
9368       <div class="body">
9369         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9370 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9371 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9372 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9373 styremedlem i foreningen
9374 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9375 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9376 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9377 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9378 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9379 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9380 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9381 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9382 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9383 veien.</p>
9384
9385 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9386
9387 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9388 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9389 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9390 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9391 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9392 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9393 slutten.</p>
9394
9395 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9396
9397 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9398 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9399 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9400 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9401 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9402 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9403 admin-siden).</p>
9404
9405 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9406
9407 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9408 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9409 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9410 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9411 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9412 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9413
9414 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9415
9416 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9417 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9418 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9419 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9420 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9421 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9422 sette slike krav til leverandørene.</p>
9423
9424 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9425
9426 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9427 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9428 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9429 alle programarkivene som finnes.</p>
9430
9431 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9432 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9433
9434 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9435 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9436 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9437 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9438 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9439 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9440 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9441 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9442 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9443 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9444 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9445 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9446 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9447 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9448 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9449 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9450 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9451 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9452
9453       </div>
9454       <div class="tags">
9455
9456
9457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9458
9459
9460       </div>
9461     </div>
9462     <div class="padding"></div>
9463
9464     <div class="entry">
9465       <div class="title">
9466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9467       </div>
9468       <div class="date">
9469          5th March 2012
9470       </div>
9471       <div class="body">
9472         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9473 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9474 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9475 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9476 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9477 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9478 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9479 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9480 for folkene i Hamar kommune!</p>
9481
9482 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9483 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9484
9485 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9486 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9487
9488 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9489 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9490 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9491 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9492 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9493
9494       </div>
9495       <div class="tags">
9496
9497
9498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9499
9500
9501       </div>
9502     </div>
9503     <div class="padding"></div>
9504
9505     <div class="entry">
9506       <div class="title">
9507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9508       </div>
9509       <div class="date">
9510          2nd March 2012
9511       </div>
9512       <div class="body">
9513         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9514 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9515 overraske over at den så ut til å kjøre
9516 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9517 Professional</a>.</p>
9518
9519 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9520
9521 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9522 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9523 I følge Wikipedia og
9524 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9525 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9526 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9527 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9528
9529 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9530 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9531 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9532
9533       </div>
9534       <div class="tags">
9535
9536
9537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9538
9539
9540       </div>
9541     </div>
9542     <div class="padding"></div>
9543
9544     <div class="entry">
9545       <div class="title">
9546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9547       </div>
9548       <div class="date">
9549         27th February 2012
9550       </div>
9551       <div class="body">
9552         <p>I serien med intervjuer av folk i
9553 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9554 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9555 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9556 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9557
9558 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9559
9560 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9561 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9562 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9563
9564 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9565
9566 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9567 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9568 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9569 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9570
9571 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9572 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9573
9574 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9575 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9576
9577 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9578
9579 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9580 løsninger.</p>
9581
9582 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9583 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9584
9585 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9586 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9587 under dette.</p>
9588
9589       </div>
9590       <div class="tags">
9591
9592
9593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9594
9595
9596       </div>
9597     </div>
9598     <div class="padding"></div>
9599
9600     <div class="entry">
9601       <div class="title">
9602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9603       </div>
9604       <div class="date">
9605         21st February 2012
9606       </div>
9607       <div class="body">
9608         <p>I serien med intervjuer av folk i
9609 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9610 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9611 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9612 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9613
9614 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9615
9616 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9617 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9618 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9619 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9620 på like vilkår.  Nå er det
9621 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9622 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9623 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9624
9625 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9626
9627 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9628 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9629 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9630 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9631 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9632 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9633 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9634 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9635 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9636
9637 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9638 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9639 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9640 en periode på 5-6 år.</p>
9641
9642 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9643 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9644 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9645 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9646 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9647 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9648 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9649 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9650 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9651 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9652
9653 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9654
9655 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9656 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9657 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9658 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9659
9660 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9661 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9662 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9663 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9664 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9665 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9666 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9667 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9668
9669 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9670 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9671 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9672 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9673 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9674 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9675 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9676 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9677 PC-er.</p>
9678
9679 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9680
9681 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9682 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9683 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9684 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9685 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9686 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9687 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9688 Foundation.</p>
9689
9690 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9691 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9692 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9693 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9694 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9695 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9696 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9697 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9698
9699 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9700 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9701 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9702 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9703 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9704 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9705 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9706 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9707
9708 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9709 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9710 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9711 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9712 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9713 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9714 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9715 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9716 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9717 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9718
9719 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9720
9721 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9722 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9723 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9724 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9725 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9726 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9727
9728 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9729 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9730
9731 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9732 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9733 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9734 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9735 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9736 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9737 støttetjenester.</p>
9738
9739 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9740 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9741 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9742 selges til kommuner.</p>
9743
9744       </div>
9745       <div class="tags">
9746
9747
9748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9749
9750
9751       </div>
9752     </div>
9753     <div class="padding"></div>
9754
9755     <div class="entry">
9756       <div class="title">
9757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9758       </div>
9759       <div class="date">
9760         18th February 2012
9761       </div>
9762       <div class="body">
9763         <p>I serien med intervjuer av folk i
9764 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9765 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9766 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9767 Skolen</a>.</p>
9768
9769 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9770
9771 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9772 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9773 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9774
9775 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9776
9777 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9778 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9779 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9780 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9781 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9782 familien.</p>
9783
9784 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9785
9786 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9787 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9788 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9789 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9790 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9791
9792 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9793
9794 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9795 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9796 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9797 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9798
9799 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9800
9801 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9802 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9803 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9804 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9805 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9806 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9807 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9808 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9809
9810 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9811 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9812
9813 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9814 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9815 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9816 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9817 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9818 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9819 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9820 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9821 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9822 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9823
9824       </div>
9825       <div class="tags">
9826
9827
9828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9829
9830
9831       </div>
9832     </div>
9833     <div class="padding"></div>
9834
9835     <div class="entry">
9836       <div class="title">
9837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9838       </div>
9839       <div class="date">
9840          7th February 2012
9841       </div>
9842       <div class="body">
9843         <p>I serien med intervjuer av folk i
9844 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9845 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9846
9847 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9848
9849 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9850 mere.</p>
9851
9852 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9853
9854 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9855 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9856 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9857 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9858
9859 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9860 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9861 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9862 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9863 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9864 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9865
9866 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9867
9868 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9869 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9870 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9871 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9872 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9873
9874 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9875
9876 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9877 versjoner.</p>
9878
9879 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9880 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9881 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9882 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9883 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9884 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9885 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9886
9887 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9888
9889 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9890 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9891 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9892
9893 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9894 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9895 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9896 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9897 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9898 også.</p>
9899
9900 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9901 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9902
9903 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9904 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9905 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9906 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9907 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9908 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9909 bruker.</p>
9910
9911 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9912 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9913 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9914 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9915 vil ha det.</p>
9916
9917       </div>
9918       <div class="tags">
9919
9920
9921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9922
9923
9924       </div>
9925     </div>
9926     <div class="padding"></div>
9927
9928     <div class="entry">
9929       <div class="title">
9930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9931       </div>
9932       <div class="date">
9933         26th January 2012
9934       </div>
9935       <div class="body">
9936         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9937 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9938 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9939
9940 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9941 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9942 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9943 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9944 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9945 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9946
9947 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9948 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9949 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9950 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9951
9952 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9957 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9959 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9961 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9962 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9963 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9964 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9965 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9966 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9967 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9968 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9969 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9970 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9971 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9972 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9973 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9974
9975       </div>
9976       <div class="tags">
9977
9978
9979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9980
9981
9982       </div>
9983     </div>
9984     <div class="padding"></div>
9985
9986     <div class="entry">
9987       <div class="title">
9988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9989       </div>
9990       <div class="date">
9991         18th January 2012
9992       </div>
9993       <div class="body">
9994         <p>I serien med intervjuer av folk i
9995 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9996 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9997 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9998 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9999 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
10000
10001 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10002
10003 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
10004 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
10005 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
10006 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
10007 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
10008 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
10009 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
10010 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
10011 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
10012 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
10013
10014 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10015
10016 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
10017 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
10018 dette ble levert.</p>
10019
10020 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10021
10022 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
10023 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
10024 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
10025 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
10026 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
10027
10028 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
10029 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
10030 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
10031 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
10032 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
10033 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
10034 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
10035
10036 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
10037 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
10038 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
10039 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
10040 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
10041 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
10042 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
10043
10044 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
10045 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
10046 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
10047 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
10048 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
10049 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
10050 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
10051 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
10052 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
10053 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
10054 nå.</p>
10055
10056 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
10057 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
10058 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
10059 oss.</p>
10060
10061 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
10062 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
10063 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
10064 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
10065
10066 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10067
10068 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
10069 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
10070 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
10071 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
10072 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
10073 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
10074
10075 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
10076 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
10077 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
10078 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
10079 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
10080 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
10081 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
10082 på hvilket OS man bruker.</p>
10083
10084 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
10085 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
10086
10087 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10088
10089 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
10090 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
10091 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
10092 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
10093 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
10094
10095 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10096 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10097
10098 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
10099 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
10100 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
10101 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
10102 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
10103 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
10104 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
10105 hjemme.</p>
10106
10107       </div>
10108       <div class="tags">
10109
10110
10111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10112
10113
10114       </div>
10115     </div>
10116     <div class="padding"></div>
10117
10118     <div class="entry">
10119       <div class="title">
10120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
10121       </div>
10122       <div class="date">
10123         11th December 2011
10124       </div>
10125       <div class="body">
10126         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
10127 intervjuer av
10128 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
10129
10130 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
10131 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
10132 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
10133
10134 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10135
10136 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
10137 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
10138 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
10139 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
10140 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
10141
10142 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10143
10144 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
10145 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
10146 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
10147 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
10148 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
10149
10150 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10151
10152 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
10153 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
10154 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
10155 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
10156 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
10157 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
10158 og foreldre.</p>
10159
10160 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10161
10162 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
10163 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
10164 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
10165 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
10166
10167 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10168
10169 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
10170 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
10171 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
10172 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
10173 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
10174 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
10175 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
10176 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
10177 på
10178 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
10179
10180 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
10181 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
10182 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
10183 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
10184
10185 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10186 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10187
10188 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10189 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10190
10191 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10192 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10193 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10194 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10195 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10196 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10197 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10198 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10199 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10200 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10201 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10202 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10203 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10204 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10205
10206       </div>
10207       <div class="tags">
10208
10209
10210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10211
10212
10213       </div>
10214     </div>
10215     <div class="padding"></div>
10216
10217     <div class="entry">
10218       <div class="title">
10219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10220       </div>
10221       <div class="date">
10222          9th November 2011
10223       </div>
10224       <div class="body">
10225         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10226 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10227 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10228 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10229 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10230 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10231 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10232 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10233 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10234 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10235
10236 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10237 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10238 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10239 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10240 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10241
10242 <p>Besøk
10243 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10244 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10245 bidra.</p>
10246
10247 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10248 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10249 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10250
10251 <ul>
10252
10253 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10254   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10255   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10256
10257 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10258   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10259
10260 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10261   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10262
10263 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10264   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10265   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10266
10267 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10268   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10269
10270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10271   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10272   blogg</li>
10273
10274 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10275   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10276
10277 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10278   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10279
10280 </ul>
10281
10282       </div>
10283       <div class="tags">
10284
10285
10286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10287
10288
10289       </div>
10290     </div>
10291     <div class="padding"></div>
10292
10293     <div class="entry">
10294       <div class="title">
10295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10296       </div>
10297       <div class="date">
10298          5th November 2011
10299       </div>
10300       <div class="body">
10301         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10302 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10303 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10304 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10305 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10306
10307 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10308 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10309 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10310 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10311 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10312 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10313 episodene i en serie.</p>
10314
10315 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10316 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10317 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10318 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10319 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10320 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10321 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10322 meningsløs.</p>
10323
10324       </div>
10325       <div class="tags">
10326
10327
10328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10329
10330
10331       </div>
10332     </div>
10333     <div class="padding"></div>
10334
10335     <div class="entry">
10336       <div class="title">
10337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10338       </div>
10339       <div class="date">
10340         28th October 2011
10341       </div>
10342       <div class="body">
10343         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10344 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10345 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10346 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10347 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10348 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10349 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10350 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10351 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10352 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10353
10354 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10355 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10356 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10357 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10358 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10359 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10360 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10361 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10362 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10363 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10364 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10365 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10366
10367 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10368 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10369 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10370
10371 <p><blockquote>
10372 <pre>
10373 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10374 To: kontakt@min.kommune.no
10375
10376 Hei,
10377
10378 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10379 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10380 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10381 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10382 kommune-siden.
10383
10384 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10385 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10386 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10387
10388 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10389 andre kommuner og fiksgatami.
10390 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10391 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10392 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10393
10394 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10395 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10396
10397 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10398 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10399
10400    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10401    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10402    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10403    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10404    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10405    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10406    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10407    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10408    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10409   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10410   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10411   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10412   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10413   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10414   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10415   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10416   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10417   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10418   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10419   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10420   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10421   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10422   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10423   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10424   25. Nissedal kommune,
10425       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10426   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10427   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10428   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10429   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10430   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10431   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10432   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10433   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10434   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10435   35. Ullensvang Herad,
10436       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10437   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10438   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10439   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10440   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10441   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10442 </pre>
10443 </blockquote></p>
10444
10445 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10446 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10447 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10448 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10449 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10450 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10451 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10452 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
10453 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10454 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
10455
10456       </div>
10457       <div class="tags">
10458
10459
10460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10461
10462
10463       </div>
10464     </div>
10465     <div class="padding"></div>
10466
10467     <div class="entry">
10468       <div class="title">
10469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
10470       </div>
10471       <div class="date">
10472         14th September 2011
10473       </div>
10474       <div class="body">
10475         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10476 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10477 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10478 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10479 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10480 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10481 valgsystemet.</p>
10482
10483       </div>
10484       <div class="tags">
10485
10486
10487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10488
10489
10490       </div>
10491     </div>
10492     <div class="padding"></div>
10493
10494     <div class="entry">
10495       <div class="title">
10496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10497       </div>
10498       <div class="date">
10499         13th September 2011
10500       </div>
10501       <div class="body">
10502         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10503 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10504 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10505 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10506 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10507 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10508 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10509 hemmelige valg.</p>
10510
10511 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10512 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10513 meg:</p>
10514
10515 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10516 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10517 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10518 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10519 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10520 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10521 stemmer.</p>
10522
10523 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10524 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10525 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10526 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10527 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10528 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10529 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10530 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10531 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10532 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10533 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10534 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10535 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10536
10537 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10538 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10539 hindre dette.</p>
10540
10541 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10542 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10543 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10544 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10545
10546 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10547 County, California hvordan
10548 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10549 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10550 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10551 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10552 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10553 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10554 programvare, og tilgjengelig fra
10555 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10556
10557       </div>
10558       <div class="tags">
10559
10560
10561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10562
10563
10564       </div>
10565     </div>
10566     <div class="padding"></div>
10567
10568     <div class="entry">
10569       <div class="title">
10570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10571       </div>
10572       <div class="date">
10573          9th September 2011
10574       </div>
10575       <div class="body">
10576         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10577 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10578 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10579 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10580 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10581 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10582 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10583 nettsted</a>.</p>
10584
10585 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10586 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10587 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10588 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10589 og
10590 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10591
10592 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10593 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10594 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10595
10596 <p><ul>
10597
10598 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10599   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10600
10601 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10602 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10603
10604 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10605   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10606
10607 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10608
10609 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10610   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10611
10612 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10613   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10614   2006.</li>
10615
10616 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10617   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10618
10619 </ul></p>
10620
10621 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10622 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10623 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10624 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10625 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10626
10627       </div>
10628       <div class="tags">
10629
10630
10631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10632
10633
10634       </div>
10635     </div>
10636     <div class="padding"></div>
10637
10638     <div class="entry">
10639       <div class="title">
10640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10641       </div>
10642       <div class="date">
10643         23rd August 2011
10644       </div>
10645       <div class="body">
10646         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10647 vi ble brått eier av et hus og skal
10648 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
10649 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
10650 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10651 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10652 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10653 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10654 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
10655
10656       </div>
10657       <div class="tags">
10658
10659
10660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10661
10662
10663       </div>
10664     </div>
10665     <div class="padding"></div>
10666
10667     <div class="entry">
10668       <div class="title">
10669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
10670       </div>
10671       <div class="date">
10672          7th August 2011
10673       </div>
10674       <div class="body">
10675         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10676 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10677 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
10678
10679 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10680 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
10681 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
10682 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10683 nettleser over Internet.  Slike valg
10684 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
10685 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10686 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10687 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
10688
10689 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
10690 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
10691 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
10692 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10693 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10694 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10695 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10696 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10697 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10698 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10699 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10700 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10701 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10702 kunde/husstand.</p>
10703
10704 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10705 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10706 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10707 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10708 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10709 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10710 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10711 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10712 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10713 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10714 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10715 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
10716
10717 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10718 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10719 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10720 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10721 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10722 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10723 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10724 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10725 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10726 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10727 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10728 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10729 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10730 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10731 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10732 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
10733
10734       </div>
10735       <div class="tags">
10736
10737
10738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10739
10740
10741       </div>
10742     </div>
10743     <div class="padding"></div>
10744
10745     <div class="entry">
10746       <div class="title">
10747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
10748       </div>
10749       <div class="date">
10750          6th August 2011
10751       </div>
10752       <div class="body">
10753         <p>Via
10754 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
10755 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10756 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10757 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10758 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10759 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10760 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10761 en befinner seg.</p>
10762
10763 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10764 NUUG en
10765 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10766 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10767
10768       </div>
10769       <div class="tags">
10770
10771
10772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10773
10774
10775       </div>
10776     </div>
10777     <div class="padding"></div>
10778
10779     <div class="entry">
10780       <div class="title">
10781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10782       </div>
10783       <div class="date">
10784          2nd August 2011
10785       </div>
10786       <div class="body">
10787         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10788 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10789 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10790 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10791 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10792 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10793 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10794 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10795 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10796 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10797
10798 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10799 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10800 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10801 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10802 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10803
10804       </div>
10805       <div class="tags">
10806
10807
10808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10809
10810
10811       </div>
10812     </div>
10813     <div class="padding"></div>
10814
10815     <div class="entry">
10816       <div class="title">
10817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10818       </div>
10819       <div class="date">
10820          1st August 2011
10821       </div>
10822       <div class="body">
10823         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10824 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10825 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10826 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10827 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10828 registrerer at det i Danmark
10829 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10830 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10831 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10832 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10833 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10834 innføres.</p>
10835
10836 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10837 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10838 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10839 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10840 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10841 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10842 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10843 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10844 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10845 og bør aldri glemmes.</p>
10846
10847       </div>
10848       <div class="tags">
10849
10850
10851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10852
10853
10854       </div>
10855     </div>
10856     <div class="padding"></div>
10857
10858     <div class="entry">
10859       <div class="title">
10860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10861       </div>
10862       <div class="date">
10863         27th July 2011
10864       </div>
10865       <div class="body">
10866         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10867 personer er en tidligere styreleder i
10868 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10869 fra starten av
10870 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10871
10872 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10873
10874 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10875 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10876 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10877 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10878 helhet.</p>
10879
10880 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10881
10882 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10883 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10884 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10885
10886 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10887
10888 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10889 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10890 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10891 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10892 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10893 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10894
10895 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10896
10897 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10898 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10899 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10900 utfordringer.</p>
10901
10902 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10903 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10904 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10905 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10906 løsningen.</p>
10907
10908 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10909 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10910 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10911 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10912 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10913 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10914 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10915
10916 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10917 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10918 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10919 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10920 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10921 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10922 utfordring også for andre plattformer.</p>
10923
10924 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10925 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10926 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10927 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10928 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10929 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10930 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10931 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10932 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10933 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10934 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10935 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10936 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10937 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10938 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10939 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10940
10941 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10942
10943 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10944 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10945 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10946 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10947 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10948 Kontact, Kopete, Amarok,
10949 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10950 rsync, backuppc m.m.</p>
10951
10952 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10953 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10954
10955 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10956
10957 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10958 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10959 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10960 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10961 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10962 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10963
10964 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10965 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10966 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10967
10968 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10969 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10970 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10971 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10972 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10973 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10974 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10975 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10976 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10977 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10978 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10979 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10980 sidelinjen.</p>
10981
10982       </div>
10983       <div class="tags">
10984
10985
10986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10987
10988
10989       </div>
10990     </div>
10991     <div class="padding"></div>
10992
10993     <div class="entry">
10994       <div class="title">
10995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10996       </div>
10997       <div class="date">
10998         23rd July 2011
10999       </div>
11000       <div class="body">
11001         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
11002 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
11003 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
11004 jeg kjenner har klart seg.</p>
11005
11006 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
11007 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
11008 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
11009 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
11010 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
11011 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
11012 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
11013 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
11014 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
11015 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
11016 kriminelt).</p>
11017
11018 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
11019 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
11020 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
11021 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
11022 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
11023 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
11024 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
11025 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
11026 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
11027 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
11028
11029       </div>
11030       <div class="tags">
11031
11032
11033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11034
11035
11036       </div>
11037     </div>
11038     <div class="padding"></div>
11039
11040     <div class="entry">
11041       <div class="title">
11042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
11043       </div>
11044       <div class="date">
11045         22nd July 2011
11046       </div>
11047       <div class="body">
11048         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
11049 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
11050 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
11051 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
11052 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
11053 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
11054 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
11055 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
11056 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
11057
11058       </div>
11059       <div class="tags">
11060
11061
11062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11063
11064
11065       </div>
11066     </div>
11067     <div class="padding"></div>
11068
11069     <div class="entry">
11070       <div class="title">
11071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
11072       </div>
11073       <div class="date">
11074         21st July 2011
11075       </div>
11076       <div class="body">
11077         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
11078 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
11079 siden
11080 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
11081 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
11082 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
11083 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
11084 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
11085
11086 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
11087 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
11088 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
11089 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
11090 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
11091 datasettene kan brukes.</p>
11092
11093 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
11094 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
11095 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
11096 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
11097 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
11098 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
11099 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
11100 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
11101 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
11102 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
11103 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
11104 men har ikke funnet tid til det.</p>
11105
11106 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11107 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11108 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11109 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11110 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
11111
11112       </div>
11113       <div class="tags">
11114
11115
11116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11117
11118
11119       </div>
11120     </div>
11121     <div class="padding"></div>
11122
11123     <div class="entry">
11124       <div class="title">
11125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
11126       </div>
11127       <div class="date">
11128         18th June 2011
11129       </div>
11130       <div class="body">
11131         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
11132 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
11133 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
11134 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
11135 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
11136 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
11137 eiendommen.</p>
11138
11139 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
11140 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
11141 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
11142 å gjøre et geometrisk søk.
11143
11144 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
11145 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
11146
11147 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
11148 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
11149
11150 <blockquote><pre>
11151 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
11152 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
11153 %
11154 </pre></blockquote>
11155
11156 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
11157 eiendom basert på koordinat:</p>
11158
11159 <blockquote><pre>
11160 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
11161 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
11162 %
11163 </pre></blockquote>
11164
11165 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
11166 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
11167 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
11168 en HTML-side med informasjon:</p>
11169
11170 <blockquote><pre>
11171 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
11172 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
11173 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
11174     &lt;head>
11175         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
11176 [...]
11177 </pre></blockquote>
11178
11179 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
11180 dokumentert og tilgjengelig på
11181 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
11182 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
11183 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
11184 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11185
11186 <blockquote><pre>
11187 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11188   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11189 [...]
11190 %
11191 </pre></blockquote>
11192
11193 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11194 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11195 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11196 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11197 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11198 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11199 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11200 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11201 form.</p>
11202
11203 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11204 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11205 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11206
11207 <blockquote><pre>
11208 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11209 [...]
11210 %
11211 </pre></blockquote>
11212
11213 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11214 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11215 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11216 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11217
11218
11219       </div>
11220       <div class="tags">
11221
11222
11223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11224
11225
11226       </div>
11227     </div>
11228     <div class="padding"></div>
11229
11230     <div class="entry">
11231       <div class="title">
11232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11233       </div>
11234       <div class="date">
11235         21st May 2011
11236       </div>
11237       <div class="body">
11238         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11239 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11240 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11241 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11242 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11243 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11244 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11245 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11246 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11247 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11248 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11249 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11250 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11251 kortene.</p>
11252
11253 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11254 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11255 offentlige bør skrinlegges.</p>
11256
11257       </div>
11258       <div class="tags">
11259
11260
11261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11262
11263
11264       </div>
11265     </div>
11266     <div class="padding"></div>
11267
11268     <div class="entry">
11269       <div class="title">
11270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11271       </div>
11272       <div class="date">
11273         20th May 2011
11274       </div>
11275       <div class="body">
11276         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11277 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11278 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11279 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11280 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11281 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11282 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11283 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11284 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11285 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11286 med FiksGataMi.</p>
11287
11288 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11289 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11290 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11291 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11292 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11293 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11294 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11295 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11296
11297 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11298 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11299 skrapeprosjektet
11300 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11301 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11302 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11303 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11304 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11305 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11306 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11307 relevant informasjon er
11308 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11309 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11310 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11311 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11312 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11313
11314 <p>Første
11315 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11316 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11317 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11318 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11319 forannevnte, eller den polske
11320 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11321
11322 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11323 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11324 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11325 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11326 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11327
11328       </div>
11329       <div class="tags">
11330
11331
11332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11333
11334
11335       </div>
11336     </div>
11337     <div class="padding"></div>
11338
11339     <div class="entry">
11340       <div class="title">
11341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11342       </div>
11343       <div class="date">
11344          4th May 2011
11345       </div>
11346       <div class="body">
11347         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11348 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11349 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11350 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11351 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11352 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11353
11354 <p><blockquote>
11355 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11356 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11357 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11358 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11359 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11360 ikke ble varslet.</p>
11361 </blockquote>
11362
11363 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11364 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11365 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11366 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11367 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11368 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11369 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11370 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11371 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11372 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11373 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11374 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11375 trenger den.</p>
11376
11377 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11378 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11379 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11380 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11381 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11382 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11383 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11384 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11385 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11386 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11387
11388 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11389 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11390 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11391 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11392 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11393 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11394 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11395 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11396
11397       </div>
11398       <div class="tags">
11399
11400
11401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11402
11403
11404       </div>
11405     </div>
11406     <div class="padding"></div>
11407
11408     <div class="entry">
11409       <div class="title">
11410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11411       </div>
11412       <div class="date">
11413         15th April 2011
11414       </div>
11415       <div class="body">
11416         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11417 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11418 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11419 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11420 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11421
11422 <ul>
11423
11424   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11425   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11426   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11427   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11428   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11429   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11430   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11431   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11432   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11433   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11434   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11435   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11436   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11437   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11438   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11439   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11440   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11441   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11442   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11443
11444 </ul>
11445
11446 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11447 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11448 tjenesten.</p>
11449
11450 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
11451 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
11452
11453       </div>
11454       <div class="tags">
11455
11456
11457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11458
11459
11460       </div>
11461     </div>
11462     <div class="padding"></div>
11463
11464     <div class="entry">
11465       <div class="title">
11466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
11467       </div>
11468       <div class="date">
11469         10th April 2011
11470       </div>
11471       <div class="body">
11472         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11473 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11474 bidragsyter i
11475 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11476
11477 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11478
11479 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11480 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11481 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11482 jeg har noe å bidra med.</p>
11483
11484 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11485
11486 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11487 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11488 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11489 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11490 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11491 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11492 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11493 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11494
11495 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11496
11497 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11498 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11499 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11500 maskinvare for god ytelse.</p>
11501
11502 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11503
11504 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11505 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11506 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11507 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11508 distribusjoner i tillegg?</p>
11509
11510 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11511
11512 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11513 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11514 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11515 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11516 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11517 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11518 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11519
11520 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11521 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11522
11523 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11524 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11525 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11526 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11527 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11528 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11529 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11530 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11531 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11532 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11533 av.</p>
11534
11535       </div>
11536       <div class="tags">
11537
11538
11539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11540
11541
11542       </div>
11543     </div>
11544     <div class="padding"></div>
11545
11546     <div class="entry">
11547       <div class="title">
11548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11549       </div>
11550       <div class="date">
11551          4th April 2011
11552       </div>
11553       <div class="body">
11554         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11555 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11556 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11557 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11558 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11559 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11560 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11561
11562 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11563 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11564 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11565 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11566 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11567
11568 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11569 likegodt
11570 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11571 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11572
11573 <p><blockquote>
11574
11575 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11576 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11577 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11578
11579 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11580 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11581 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11582 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11583 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11584 lommen.</p>
11585
11586 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11587 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11588
11589 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11590 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11591 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11592 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11593
11594 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11595 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11596 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11597 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11598 noe galt.</p>
11599
11600 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11601 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11602 som følger etter og overvåker oss.</p>
11603
11604 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11605 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11606 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11607 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11608 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11609 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11610 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11611 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11612 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11613
11614 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11615 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11616 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11617 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11618 i disse dager.</p>
11619 </blockquote></p>
11620
11621 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11622 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11623
11624 <p><ul>
11625
11626 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11627   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11628   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11629   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11630   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11631   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11632   uten offentlige debatt.</li>
11633
11634 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11635   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11636   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11637   datalagringsarkiv.</li>
11638
11639 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11640   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11641   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11642   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11643   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11644
11645 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11646   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11647   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11648   datalagringsdirektivet.</li>
11649
11650 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
11651   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11652   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11653   personvernet.</li>
11654
11655 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
11656   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11657   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11658   innføre datalagringdirektivet.</li>
11659
11660 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
11661   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
11662   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11663   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11664   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11665   snakkes om konsekvensen.
11666
11667 </ul></p>
11668
11669       </div>
11670       <div class="tags">
11671
11672
11673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11674
11675
11676       </div>
11677     </div>
11678     <div class="padding"></div>
11679
11680     <div class="entry">
11681       <div class="title">
11682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
11683       </div>
11684       <div class="date">
11685         30th March 2011
11686       </div>
11687       <div class="body">
11688         <p>I 2005 fortalte
11689 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
11690 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11691 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11692 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11693 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11694 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11695 2005 enn i dag.</p>
11696
11697 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11698 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11699 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11700 samfunnet.</p>
11701
11702 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11703 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
11704
11705 <ul>
11706
11707 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
11708    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
11709    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
11710
11711 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11712   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11713   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11714   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11715   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
11716
11717 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
11718   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11719   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
11720
11721 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
11722   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
11723   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11724   dag.</li>
11725
11726 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
11727   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
11728   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11729   situasjon.</li>
11730
11731 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
11732   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11733   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11734   demokratiet.</li>
11735
11736 </ul>
11737
11738 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11739 i dag.  Ta en titt på
11740 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
11741 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
11742
11743       </div>
11744       <div class="tags">
11745
11746
11747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11748
11749
11750       </div>
11751     </div>
11752     <div class="padding"></div>
11753
11754     <div class="entry">
11755       <div class="title">
11756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11757       </div>
11758       <div class="date">
11759         28th March 2011
11760       </div>
11761       <div class="body">
11762         <p>Høyre har i dag annonsert at
11763 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11764 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11765 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11766 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11767 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11768 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11769 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11770 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11771
11772 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11773 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11774 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11775 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11776 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11777 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11778 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11779
11780 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11781 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11782 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11783 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11784 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11785 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11786 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11787
11788 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11789 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11790 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11791 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11792 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11793 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11794 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11795
11796 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11797 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11798 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11799 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11800 offentlige rom.</p>
11801
11802 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11803 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11804 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11805 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11806 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11807 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11808
11809       </div>
11810       <div class="tags">
11811
11812
11813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11814
11815
11816       </div>
11817     </div>
11818     <div class="padding"></div>
11819
11820     <div class="entry">
11821       <div class="title">
11822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11823       </div>
11824       <div class="date">
11825         28th March 2011
11826       </div>
11827       <div class="body">
11828         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11829 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11830 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11831 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11832 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11833 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11834 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11835
11836 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11837
11838 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11839 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11840 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11841
11842 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11843
11844 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11845 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11846 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11847 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11848 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11849 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11850 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11851 klientsiden.</p>
11852
11853 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11854 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11855 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11856 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11857 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11858 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11859
11860 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11861 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11862
11863 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11864 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11865 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11866 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11867 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11868 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11869 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11870 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11871 fra ErgoGroup).</p>
11872
11873 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11874 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11875 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11876 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11877 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11878 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11879 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11880 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11881
11882 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11883
11884 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11885 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11886 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11887 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11888 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11889 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11890 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11891 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11892 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11893
11894 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11895 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11896 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11897 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11898 det!</p>
11899
11900 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11901 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11902 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11903 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11904 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11905 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11906 interessert i en liten del av den.</p>
11907
11908 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11909 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11910 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11911 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11912 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11913 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11914
11915 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11916
11917 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11918 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11919 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11920 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11921 f.eks. AskiRaski.</p>
11922
11923 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11924 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11925 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11926
11927 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11928
11929 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11930 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11931 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11932 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11933 sluttbrukerprogrammer.</p>
11934
11935 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11936 osv.</p>
11937
11938 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11939 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11940 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11941
11942 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11943 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11944
11945 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11946 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11947 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11948 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11949 skvettbillig.</p>
11950
11951 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11952 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11953 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11954 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11955 Microsoft-løsning.</p>
11956
11957 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11958 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11959 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11960 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11961 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11962
11963 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11964 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11965 å gjøre det ;-)</p>
11966
11967       </div>
11968       <div class="tags">
11969
11970
11971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11972
11973
11974       </div>
11975     </div>
11976     <div class="padding"></div>
11977
11978     <div class="entry">
11979       <div class="title">
11980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11981       </div>
11982       <div class="date">
11983         24th March 2011
11984       </div>
11985       <div class="body">
11986         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11987 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11988 Jeg la inn to kommentarer på
11989 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11990 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11991
11992 <blockquote>
11993
11994 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11995 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11996 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11997 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11998 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11999
12000 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
12001 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
12002 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
12003 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
12004 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
12005 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
12006 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
12007 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
12008 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
12009 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
12010 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
12011
12012 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
12013 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
12014 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
12015 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
12016 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
12017 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
12018 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
12019 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
12020 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
12021 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
12022 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
12023 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
12024 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
12025
12026 </blockquote>
12027
12028 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
12029 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
12030 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
12031 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
12032 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
12033 gjenbruk av offentlige data.</p>
12034
12035       </div>
12036       <div class="tags">
12037
12038
12039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12040
12041
12042       </div>
12043     </div>
12044     <div class="padding"></div>
12045
12046     <div class="entry">
12047       <div class="title">
12048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
12049       </div>
12050       <div class="date">
12051          9th March 2011
12052       </div>
12053       <div class="body">
12054         <p>Etter mandagens lansering av
12055 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
12056 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
12057 saker er allerede løst, og responstiden til
12058 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
12059 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
12060 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
12061
12062 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
12063 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
12064 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
12065 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
12066 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
12067 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
12068 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
12069 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
12070 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
12071 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
12072
12073 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
12074 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
12075 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
12076 så vidt jeg kan se
12077 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
12078 til dem!</p>
12079
12080 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
12081 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
12082 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
12083 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
12084 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
12085 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
12086 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
12087 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
12088 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
12089 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
12090
12091       </div>
12092       <div class="tags">
12093
12094
12095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12096
12097
12098       </div>
12099     </div>
12100     <div class="padding"></div>
12101
12102     <div class="entry">
12103       <div class="title">
12104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
12105       </div>
12106       <div class="date">
12107          8th March 2011
12108       </div>
12109       <div class="body">
12110         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
12111 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
12112 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
12113 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
12114 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
12115 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
12116 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
12117 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
12118 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
12119 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
12120 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
12121
12122 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
12123 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
12124 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
12125 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
12126 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
12127 via FiksGatami så langt.</p>
12128
12129 <table>
12130 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
12131 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
12132 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
12133 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
12134 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
12135 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
12136 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
12137 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
12138 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
12139 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
12140 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
12141 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
12142 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
12143 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
12144 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
12145 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
12146 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
12147 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
12148 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
12149 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
12150 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
12151 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
12152 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
12153 </table>
12154
12155 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
12156 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
12157 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
12158 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
12159
12160 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
12161 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
12162 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
12163 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
12164
12165 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
12166 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
12167 ses kanskje der?</p>
12168
12169       </div>
12170       <div class="tags">
12171
12172
12173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12174
12175
12176       </div>
12177     </div>
12178     <div class="padding"></div>
12179
12180     <div class="entry">
12181       <div class="title">
12182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
12183       </div>
12184       <div class="date">
12185         27th February 2011
12186       </div>
12187       <div class="body">
12188         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12189 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12190 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12191 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12192
12193 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12194
12195 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12196 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12197 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12198 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12199
12200 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12201 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12202 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12203 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12204
12205 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12206 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12207
12208 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12209
12210 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12211 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12212 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12213 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12214 etc.</p>
12215
12216 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12217
12218 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12219 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12220 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12221 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12222 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12223 Skolelinux.</p>
12224
12225 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12226
12227 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12228 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12229 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12230 Linux.</p>
12231
12232 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12233 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12234 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12235 departement en jobb å gjøre.</p>
12236
12237 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12238
12239 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12240 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12241 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12242 og Joomla som hjemmeside.<p>
12243
12244 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12245 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12246
12247 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12248 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12249
12250 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12251 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12252 er en god strategi å bruke.</p>
12253
12254       </div>
12255       <div class="tags">
12256
12257
12258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12259
12260
12261       </div>
12262     </div>
12263     <div class="padding"></div>
12264
12265     <div class="entry">
12266       <div class="title">
12267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12268       </div>
12269       <div class="date">
12270         27th February 2011
12271       </div>
12272       <div class="body">
12273         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12274 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12275 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12276 med at ideen om
12277 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12278 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12279 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12280 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12281 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12282 kategoriarbeidet.</p>
12283
12284 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12285 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12286 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12287 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12288 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12289 (at) nuug.no</a>.</p>
12290
12291 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12292 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12293 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12294 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12295 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12296
12297 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12298 med:</p>
12299
12300 <ul>
12301
12302   <li>Hull i veien</li>
12303   <li>Gater/Veier</li>
12304   <li>Fortau/gangstier</li>
12305   <li>Veinavn-skilt</li>
12306   <li>Sykkelvei</li>
12307   <li>Glatt vei</li>
12308   <li>Snøbrøyting</li>
12309   <li>Gatelys</li>
12310   <li>Dumpet skrot</li>
12311   <li>Forsøpling</li>
12312   <li>Parkering</li>
12313   <li>Grafitti/tagging</li>
12314   <li>Hundedritt</li>
12315   <li>Gaterydding</li>
12316   <li>Trafikkskilter</li>
12317   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12318   <li>Trær</li>
12319   <li>Trafikklys</li>
12320   <li>Park/landskap</li>
12321   <li>Ulovlige oppslag</li>
12322   <li>Buss- og togstopp</li>
12323   <li>Offentlige toalett</li>
12324   <li>Vannforsyning</li>
12325   <li>Tett avløpsrist</li>
12326   <li>Oljesøl</li>
12327   <li>Annet</li>
12328
12329 </ul>
12330
12331 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
12332 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12333 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12334 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12335 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12336
12337
12338       </div>
12339       <div class="tags">
12340
12341
12342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12343
12344
12345       </div>
12346     </div>
12347     <div class="padding"></div>
12348
12349     <div class="entry">
12350       <div class="title">
12351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12352       </div>
12353       <div class="date">
12354         22nd February 2011
12355       </div>
12356       <div class="body">
12357         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12358 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12359 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12360 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12361 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12362 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12363 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12364 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12365 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12366 hvor kommunegrensa går.</p>
12367
12368 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12369 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12370 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12371 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12372 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12373 stemmer.</p
12374
12375 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12376 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12377 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12378 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12379 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12380 informasjon til riktig kommune.<p>
12381
12382 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12383 og
12384 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12385 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12386 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12387 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12388 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12389 fortsettelsen.</p>
12390
12391       </div>
12392       <div class="tags">
12393
12394
12395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12396
12397
12398       </div>
12399     </div>
12400     <div class="padding"></div>
12401
12402     <div class="entry">
12403       <div class="title">
12404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12405       </div>
12406       <div class="date">
12407         16th February 2011
12408       </div>
12409       <div class="body">
12410         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12411 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12412 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12413 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12414
12415 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12416
12417 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12418 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12419 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12420 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12421 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12422 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12423 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12424 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12425 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12426 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12427
12428 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12429
12430 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12431 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12432 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12433 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12434
12435 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12436
12437 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12438 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12439 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12440 på.</p>
12441
12442 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12443 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12444 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12445 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12446 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12447 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12448 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12449 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
12450 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
12451 samhandling på tvers av grenser.</p>
12452
12453 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
12454 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
12455 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
12456 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
12457 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
12458 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
12459 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
12460 som burde fokuseres mer på.</p>
12461
12462 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12463
12464 <p>De største ulempene er:</p>
12465
12466 <ul>
12467 <li>Mangel på kompetanse</li>
12468 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
12469   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
12470   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
12471 </ul>
12472
12473 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12474 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12475 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12476 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12477 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12478 måte.</p>
12479
12480 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12481
12482 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12483 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12484 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12485 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12486
12487 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12488 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12489
12490 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12491 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12492 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12493 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12494
12495       </div>
12496       <div class="tags">
12497
12498
12499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12500
12501
12502       </div>
12503     </div>
12504     <div class="padding"></div>
12505
12506     <div class="entry">
12507       <div class="title">
12508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12509       </div>
12510       <div class="date">
12511         13th February 2011
12512       </div>
12513       <div class="body">
12514         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12515 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12516 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12517 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12518 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12519 testing.</p>
12520
12521 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12522 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12523 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12524 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12525 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12526 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12527 tittet også på
12528 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
12529 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
12530
12531 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
12532 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
12533 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
12534 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12535 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12536
12537 <table>
12538 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12539 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12540 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12541 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12542 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12543 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12544 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12545 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12546 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12547 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12548 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12549 </table>
12550
12551 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12552 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12553 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12554 eller via post.</p>
12555
12556 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12557 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12558 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12559 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12560 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12561
12562       </div>
12563       <div class="tags">
12564
12565
12566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12567
12568
12569       </div>
12570     </div>
12571     <div class="padding"></div>
12572
12573     <div class="entry">
12574       <div class="title">
12575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12576       </div>
12577       <div class="date">
12578          7th February 2011
12579       </div>
12580       <div class="body">
12581         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12582 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12583 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12584 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12585 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12586 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12587 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12588 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12589 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12590 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12591 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12592 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12593 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12594 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12595
12596 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12597 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12598 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12599 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12600 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12601 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12602 for Oslogrensa.</p>
12603
12604 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12605 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12606 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12607 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12608 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12609 etc.</p>
12610
12611 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12612 kartet tilgjengelig fra
12613 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12614 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12615 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12616 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12617 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12618 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12619 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12620 gang.<p>
12621
12622 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12623 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12624 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12625 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12626 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12627 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12628 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12629
12630 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12631 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12632 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12633 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12634 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12635 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12636 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12637 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12638
12639 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12640 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12641 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12642 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12643 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12644 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12645 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12646 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12647 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12648 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
12649 bedre. :)</p>
12650
12651 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
12652 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
12653 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
12654 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
12655 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
12656 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
12657 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
12658 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
12659 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
12660 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
12661 informasjon.</p>
12662
12663       </div>
12664       <div class="tags">
12665
12666
12667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12668
12669
12670       </div>
12671     </div>
12672     <div class="padding"></div>
12673
12674     <div class="entry">
12675       <div class="title">
12676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
12677       </div>
12678       <div class="date">
12679         23rd January 2011
12680       </div>
12681       <div class="body">
12682         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
12683 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12684 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
12685 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
12686
12687 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12688
12689 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
12690 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
12691 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
12692 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
12693 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
12694 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
12695 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12696 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
12697
12698 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12699
12700 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12701 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
12702
12703 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12704 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12705 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12706 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
12707
12708 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12709
12710 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12711 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12712 elevene skal jobbe.</p>
12713
12714 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12715
12716 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12717 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12718 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12719 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12720 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12721 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12722 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12723 og det er synd.</p>
12724
12725 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12726
12727 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12728 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12729 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12730 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12731 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12732 av maskinvaren.</p>
12733
12734 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12735 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12736
12737 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12738 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12739 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12740 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12741 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
12742
12743       </div>
12744       <div class="tags">
12745
12746
12747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12748
12749
12750       </div>
12751     </div>
12752     <div class="padding"></div>
12753
12754     <div class="entry">
12755       <div class="title">
12756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12757       </div>
12758       <div class="date">
12759         19th January 2011
12760       </div>
12761       <div class="body">
12762         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12763 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12764 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12765 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12766 Florø.</p>
12767
12768 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12769
12770 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12771 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12772 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12773 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12774 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12775 Universitetet i Oslo.</p>
12776
12777 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12778
12779 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12780 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12781 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12782 Skulelinux for alvor.</p>
12783
12784 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12785 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12786 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12787 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12788 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12789 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12790 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12791 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12792 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12793 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12794 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12795 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12796 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12797 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12798 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12799
12800 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12801 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12802 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12803
12804 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12805
12806 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12807
12808 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12809 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12810 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12811 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12812 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12813 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12814
12815 <ul>
12816
12817 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12818 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12819 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12820 og det er lett å utvide med fleire.
12821
12822 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12823 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12824 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12825 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12826 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12827 krav til kraftigare tenar heller.
12828
12829 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12830 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12831 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12832 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12833
12834 </ul>
12835
12836 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12837 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12838 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12839 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12840 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12841
12842 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12843
12844 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12845 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12846 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12847 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12848 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12849
12850 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12851
12852 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12853 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12854 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12855 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12856 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12857
12858 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12859 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12860
12861 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12862 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12863 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12864 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12865 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12866 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12867 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12868
12869 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12870 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12871 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12872 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12873 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12874 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12875 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12876 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12877 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12878 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12879 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12880 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12881 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12882 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12883 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12884 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12885 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12886
12887       </div>
12888       <div class="tags">
12889
12890
12891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12892
12893
12894       </div>
12895     </div>
12896     <div class="padding"></div>
12897
12898     <div class="entry">
12899       <div class="title">
12900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12901       </div>
12902       <div class="date">
12903         18th January 2011
12904       </div>
12905       <div class="body">
12906         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12907 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12908 med tittelen
12909 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12910 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12911 oppsummering:</p>
12912
12913 <blockquote>
12914 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12915 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12916 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12917 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12918 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12919 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12920 NFC. For example is
12921 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12922 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12923 access cards. Another example is
12924 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12925 passports</a> which uses a standard which is included in
12926 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12927 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12928 </blockquote>
12929
12930 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12931 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12932 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12933 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12934 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12935 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12936
12937       </div>
12938       <div class="tags">
12939
12940
12941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12942
12943
12944       </div>
12945     </div>
12946     <div class="padding"></div>
12947
12948     <div class="entry">
12949       <div class="title">
12950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12951       </div>
12952       <div class="date">
12953         16th January 2011
12954       </div>
12955       <div class="body">
12956         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12957 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12958 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12959 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12960
12961 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12962
12963 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12964 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12965 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12966 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12967 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12968 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12969 på skolen.</p>
12970
12971 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12972
12973 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12974 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12975 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12976 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12977 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12978 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12979
12980 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12981
12982 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12983 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12984 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12985 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12986 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12987 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12988 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12989 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12990 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12991 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12992 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12993 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12994
12995 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12996
12997 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12998 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12999 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
13000 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
13001 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
13002 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
13003 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
13004 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
13005 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
13006 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
13007 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
13008 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
13009
13010 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13011
13012 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
13013 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
13014 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
13015 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
13016 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
13017 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
13018 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
13019 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
13020 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
13021 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
13022 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
13023 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
13024
13025 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13026 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13027
13028 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
13029 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
13030 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
13031 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
13032 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
13033 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
13034 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
13035 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
13036 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
13037 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
13038 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
13039 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
13040 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
13041 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
13042 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
13043 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
13044
13045 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
13046 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
13047
13048       </div>
13049       <div class="tags">
13050
13051
13052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13053
13054
13055       </div>
13056     </div>
13057     <div class="padding"></div>
13058
13059     <div class="entry">
13060       <div class="title">
13061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
13062       </div>
13063       <div class="date">
13064         16th January 2011
13065       </div>
13066       <div class="body">
13067         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
13068 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
13069 følge med på hvor de beveger seg.
13070 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
13071 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
13072 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
13073 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
13074 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
13075 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
13076 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
13077 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
13078 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
13079 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
13080
13081 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
13082 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
13083 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
13084
13085 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
13086 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
13087 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
13088 at Ruter sitt
13089 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
13090 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
13091 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
13092 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
13093 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
13094 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
13095 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
13096 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
13097 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
13098 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
13099
13100 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
13101 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
13102 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
13103 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
13104 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
13105 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
13106 avstand.</p>
13107
13108 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
13109 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
13110 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
13111 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
13112 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
13113 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
13114 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
13115 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
13116
13117       </div>
13118       <div class="tags">
13119
13120
13121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13122
13123
13124       </div>
13125     </div>
13126     <div class="padding"></div>
13127
13128     <div class="entry">
13129       <div class="title">
13130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
13131       </div>
13132       <div class="date">
13133         12th January 2011
13134       </div>
13135       <div class="body">
13136         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
13137 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
13138 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
13139 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
13140 Han er styremedlem i
13141 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13142 FRISK</a>.</p>
13143
13144 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13145
13146 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
13147 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
13148 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
13149 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
13150 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
13151 Joomla-installasjoner.</p>
13152
13153 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13154
13155 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
13156 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
13157
13158 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
13159 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
13160 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
13161 ny jobb i Narvik kommune.</p>
13162
13163 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
13164 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
13165 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
13166 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
13167 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
13168 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
13169 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
13170 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
13171 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
13172 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
13173 Kubuntu.</p>
13174
13175 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13176
13177 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
13178 enn for andre systemer.</p>
13179
13180 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13181
13182 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
13183 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
13184 plasser.</p>
13185
13186 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13187 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13188
13189 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13190 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13191 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13192 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13193
13194 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13195
13196 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13197 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13198 servere.</p>
13199
13200       </div>
13201       <div class="tags">
13202
13203
13204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13205
13206
13207       </div>
13208     </div>
13209     <div class="padding"></div>
13210
13211     <div class="entry">
13212       <div class="title">
13213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13214       </div>
13215       <div class="date">
13216         11th January 2011
13217       </div>
13218       <div class="body">
13219         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13220 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13221 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13222 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13223 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13224 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13225 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13226 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13227
13228 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13229 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13230 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13231 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13232 ansvarlig.</p>
13233
13234 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13235 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13236 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13237
13238 <p><blockquote><pre>
13239 Fra: Petter Reinholdtsen
13240 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13241 Til: info (at) stortinget.no
13242 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13243
13244 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13245 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13246 Stortinget?
13247
13248 Vennlig hilsen,
13249 --
13250 Petter Reinholdtsen
13251 </pre></blockquote></p>
13252
13253 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13254
13255 <p><blockquote><pre>
13256 From: Postmottak Informasjonshjornet
13257 To: Petter Reinholdtsen
13258 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13259 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13260
13261 Hei.
13262 Takk for henvendelsen.
13263
13264 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13265 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13266 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13267 funksjon.
13268 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13269
13270 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13271 har vært behandlet i Stortinget.
13272
13273 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13274 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13275 utskrift.
13276
13277 Med vennlig hilsen
13278 Elin B. Relander Tømte
13279 Stortingets Informasjonsseksjon
13280 tlf 23313596
13281
13282 www.stortinget.no
13283 www.tinget.no
13284 </pre></blockquote></p>
13285
13286 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13287 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13288 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13289 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13290 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13291 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13292
13293       </div>
13294       <div class="tags">
13295
13296
13297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13298
13299
13300       </div>
13301     </div>
13302     <div class="padding"></div>
13303
13304     <div class="entry">
13305       <div class="title">
13306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13307       </div>
13308       <div class="date">
13309          9th January 2011
13310       </div>
13311       <div class="body">
13312         <p>Inspirert av
13313 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13314 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13315 lyst til å gjøre det samme med folk i
13316 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13317 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13318 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13319 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13320 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13321
13322 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13323 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13324 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13325 alltid flere medlemmer, så
13326 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13327 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
13328
13329 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13330
13331 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
13332 for tiden bor Trondheim. -->
13333 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13334
13335 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13336 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13337 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13338 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13339 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13340 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13341 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13342 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13343 FRISK sin hjemmeside.</p>
13344
13345 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13346
13347 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13348 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13349 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13350 2003.</p>
13351
13352 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13353 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13354 det selv.</p>
13355
13356 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13357 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13358 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13359 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13360 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13361 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13362 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13363
13364 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13365
13366 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13367 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13368 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13369 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13370 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13371
13372 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13373
13374 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13375 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13376
13377 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13378
13379 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13380 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13381 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13382 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13383
13384 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13385 Thunderbird og Evolution til e-post,
13386
13387 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13388
13389 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13390 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13391 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13392 å bli hektet :)</p>
13393
13394       </div>
13395       <div class="tags">
13396
13397
13398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13399
13400
13401       </div>
13402     </div>
13403     <div class="padding"></div>
13404
13405     <div class="entry">
13406       <div class="title">
13407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13408       </div>
13409       <div class="date">
13410          9th January 2011
13411       </div>
13412       <div class="body">
13413         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13414 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13415 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13416 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13417 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13418 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13419 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13420
13421 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13422 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13423 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13424 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13425 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13426 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13427 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13428 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13429
13430 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13431 mer.</p>
13432
13433 <ul>
13434
13435 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13436   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13437   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13438   deg å gjøre det samme</li>
13439
13440 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13441   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13442   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13443   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13444   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13445   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13446
13447 <li>Stopp DLD har fått et
13448   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13449   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
13450   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
13451   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
13452   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
13453
13454 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
13455   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
13456   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
13457   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
13458   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
13459   feil.</li>
13460
13461 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
13462   grunnloven i Tyskland, og
13463   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
13464   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
13465   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
13466   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
13467   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
13468   tyske grunnloven, men ikke den norske.
13469
13470 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
13471   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13472   liste</a> er tilgjengelig fra
13473   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13474   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13475
13476 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13477   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13478   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13479   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13480   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13481   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13482   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13483   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13484   datatilsynets sider</a>.
13485
13486 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13487   jeg at du tar en titt på
13488   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13489   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13490
13491 </ul>
13492
13493       </div>
13494       <div class="tags">
13495
13496
13497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13498
13499
13500       </div>
13501     </div>
13502     <div class="padding"></div>
13503
13504     <div class="entry">
13505       <div class="title">
13506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13507       </div>
13508       <div class="date">
13509          5th January 2011
13510       </div>
13511       <div class="body">
13512         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13513 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13514 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13515 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13516 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13517 kameraet tar opp. :)</p>
13518
13519 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13520 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13521 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13522 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13523 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13524 se hva det er som sendes ut.</p>
13525
13526 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13527
13528 <blockquote><pre>
13529 SupraLink
13530 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
13531
13532 default channel [ ]
13533   identity code [ ]
13534
13535 VTQ Videotronik
13536 06268 Querfurt
13537 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13538 Made in Germany
13539
13540 AC 230V   [strekkode]
13541 max 10W   84230936
13542 </pre></blockquote>
13543
13544 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13545 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13546 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13547 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13548 kraftigere scanner. :)</p>
13549
13550       </div>
13551       <div class="tags">
13552
13553
13554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13555
13556
13557       </div>
13558     </div>
13559     <div class="padding"></div>
13560
13561     <div class="entry">
13562       <div class="title">
13563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13564       </div>
13565       <div class="date">
13566          4th January 2011
13567       </div>
13568       <div class="body">
13569         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13570 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13571 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13572 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13573 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13574 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13575
13576 <blockquote>
13577 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13578 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13579
13580 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13581 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13582 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13583 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13584
13585 <ul>
13586
13587 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13588 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13589 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13590 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13591 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13592 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13593 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13594 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13595 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13596 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13597 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13598 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13599 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13600 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13601
13602 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13603 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13604 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13605 som er mulig å fjernstyre.</li>
13606
13607 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13608 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13609 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13610
13611 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13612 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13613 om.</li>
13614
13615 </ul>
13616
13617 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13618 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13619 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13620 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13621 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13622 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13623 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13624
13625 <ul>
13626
13627 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13628 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13629 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13630
13631 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13632 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13633 dette.</li>
13634
13635 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13636 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13637 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13638 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13639
13640 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13641 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13642 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13643 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13644
13645 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13646
13647 </ul>
13648
13649 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
13650 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
13651 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
13652 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
13653 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
13654 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
13655
13656 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
13657 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
13658 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
13659 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
13660 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
13661 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
13662 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
13663 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
13664 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
13665 tilsidesette. </p>
13666
13667 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
13668 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
13669 systematisk motarbeidet. </p>
13670
13671 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
13672 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
13673 her. </p>
13674
13675 <ul>
13676
13677 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
13678 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
13679 mulig.</li>
13680
13681 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
13682 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
13683 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
13684 skolene.</li>
13685
13686 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
13687 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
13688 perioder.</li>
13689
13690 </ul>
13691
13692 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
13693 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
13694 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
13695 rutine her nå. </p>
13696
13697 <ul>
13698
13699 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
13700 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
13701 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
13702 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
13703 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
13704 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
13705 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
13706 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
13707
13708 </ul>
13709
13710 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
13711
13712 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
13713 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
13714 </blockquote>
13715
13716 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
13717
13718 <blockquote>
13719 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13720 <br>av captain_obvious</p>
13721
13722 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
13723 historien videre?</p>
13724
13725 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
13726 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
13727 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
13728 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
13729 </blockquote>
13730
13731 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
13732
13733 <blockquote>
13734 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13735 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13736
13737 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
13738 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
13739 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
13740 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
13741 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
13742 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
13743 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
13744 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
13745
13746 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
13747 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
13748 det vil bare rote til igjen. </p>
13749
13750 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
13751 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
13752 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
13753 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
13754 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
13755 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13756 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13757 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13758 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13759 utrolig hva som kommer fram. </p>
13760
13761 <ul>
13762
13763 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13764 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13765 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13766 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13767 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13768 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13769 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13770 bare en bonus. </li>
13771
13772 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13773 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13774 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13775 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13776 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13777 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13778 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13779 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13780 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13781 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13782 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13783 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13784 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13785 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13786 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13787 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13788 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13789 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13790 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13791 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13792 beste læremester. </li>
13793
13794 </ul>
13795
13796 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13797 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13798 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13799 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13800 ettertid.</p>
13801
13802 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13803 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13804 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13805 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13806 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13807 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13808 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13809 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13810 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13811 jeg da lære?"</p>
13812
13813 </blockquote>
13814
13815 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13816 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13817 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13818
13819       </div>
13820       <div class="tags">
13821
13822
13823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13824
13825
13826       </div>
13827     </div>
13828     <div class="padding"></div>
13829
13830     <div class="entry">
13831       <div class="title">
13832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13833       </div>
13834       <div class="date">
13835          2nd January 2011
13836       </div>
13837       <div class="body">
13838         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13839 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13840 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13841 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13842 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13844 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13845 totalt
13846 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13847 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13848 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13849 langt.</p>
13850
13851       </div>
13852       <div class="tags">
13853
13854
13855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13856
13857
13858       </div>
13859     </div>
13860     <div class="padding"></div>
13861
13862     <div class="entry">
13863       <div class="title">
13864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13865       </div>
13866       <div class="date">
13867         24th December 2010
13868       </div>
13869       <div class="body">
13870         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13871 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13872 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13873 i Norge som
13874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13875 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13876 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13877 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13878 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13879
13880 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13881 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13882 legg inn ved å følge instruksene fra
13883 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13884 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13885 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13886
13887       </div>
13888       <div class="tags">
13889
13890
13891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13892
13893
13894       </div>
13895     </div>
13896     <div class="padding"></div>
13897
13898     <div class="entry">
13899       <div class="title">
13900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13901       </div>
13902       <div class="date">
13903         11th December 2010
13904       </div>
13905       <div class="body">
13906         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13907 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13908 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13909 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13910 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13911 med tittelen
13912 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13913 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13914 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13915 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13916 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13917 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13918 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13919 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13920 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13921 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13922 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13923 kan.</p>
13924
13925       </div>
13926       <div class="tags">
13927
13928
13929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13930
13931
13932       </div>
13933     </div>
13934     <div class="padding"></div>
13935
13936     <div class="entry">
13937       <div class="title">
13938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13939       </div>
13940       <div class="date">
13941          9th December 2010
13942       </div>
13943       <div class="body">
13944         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13945 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13946 følgende
13947 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13948 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13949 her.</p>
13950
13951 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13952 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13953 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13954 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13955 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13956
13957 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13958 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13959 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13960 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13961 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13962 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13963
13964 <ul>
13965 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13966 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13967 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13968 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13969 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13970 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13971 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13972 </ul>
13973
13974 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13975 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13976 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13977 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13978 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13979 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13980
13981 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13982 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13983
13984 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13985 hvis du har spørsmål om <acronym
13986 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13987 gjelde.</p>
13988
13989 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13990 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13991 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13992 den!</p>
13993 </blockquote></p>
13994
13995 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13996 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13997 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13998 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13999 får snart se om det stemmer.</p>
14000
14001       </div>
14002       <div class="tags">
14003
14004
14005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14006
14007
14008       </div>
14009     </div>
14010     <div class="padding"></div>
14011
14012     <div class="entry">
14013       <div class="title">
14014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
14015       </div>
14016       <div class="date">
14017         23rd November 2010
14018       </div>
14019       <div class="body">
14020         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
14021 <a
14022 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
14023 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
14024 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
14025
14026 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
14027 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
14028 egne valg.</p>
14029
14030 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
14031 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
14032 med Computerworld Norge</A>:</p>
14033
14034 <p><blockquote>
14035 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
14036 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
14037 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
14038 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
14039 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
14040 dette.
14041 </blockquote></p>
14042
14043 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
14044 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
14045 virtuell
14046 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
14047 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
14048 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
14049
14050 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
14051 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
14052 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
14053 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
14054 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
14055 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
14056 lese alle de tre bøkene.</p>
14057
14058       </div>
14059       <div class="tags">
14060
14061
14062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14063
14064
14065       </div>
14066     </div>
14067     <div class="padding"></div>
14068
14069     <div class="entry">
14070       <div class="title">
14071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
14072       </div>
14073       <div class="date">
14074         18th November 2010
14075       </div>
14076       <div class="body">
14077         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
14078 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14079 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
14080 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
14081 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
14082 nå ikke lenger er gyldig (se
14083 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
14084 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
14085 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
14086 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
14087 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
14088 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
14089
14090 <p>Det er dukket opp kamera på
14091 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
14092 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
14093 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
14094 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
14095 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
14096 kamera finnes på websiden for kartet hos
14097 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
14098
14099       </div>
14100       <div class="tags">
14101
14102
14103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14104
14105
14106       </div>
14107     </div>
14108     <div class="padding"></div>
14109
14110     <div class="entry">
14111       <div class="title">
14112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
14113       </div>
14114       <div class="date">
14115         10th November 2010
14116       </div>
14117       <div class="body">
14118         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
14119 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
14120 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
14121 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
14122 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
14123 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
14124 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
14125
14126 Selve teksten finner en på bloggen til
14127 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
14128
14129 <p><blockquote>
14130 <p>Copying is not theft.
14131 <br>Stealing a thing leaves one less left
14132 <br>Copying it makes one thing more;
14133 <br>that's what copying's for.</p>
14134
14135 <p>Copying is not theft.
14136 <br>If I copy yours you have it too
14137 <br>One for me and one for you
14138 <br>That's what copies can do</p>
14139
14140 <p>If I steal your bicycle
14141 <br>you have to take the bus,
14142 <br>but if I just copy it
14143 <br>there's one for each of us!</p>
14144
14145 <p>Making more of a thing,
14146 <br>that is what we call "copying"
14147 <br>Sharing ideas with everyone
14148 <br>That's why copying
14149 <br>is
14150 <br>FUN!</p>
14151 </blockquote></p>
14152
14153 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
14154 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
14155
14156 <p><blockquote>
14157 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14158 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
14159 <br>Kopier den og det er ting til.
14160 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
14161
14162 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14163 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
14164 <br>En for meg og en for deg.
14165 <br>Det er det kopier gir oss</p>
14166
14167 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
14168 <br>så må du ta bussen,
14169 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
14170 <br>så får vi hver vår!</p>
14171
14172 <p>Lage mer av en ting,
14173 <br>det er det vi kaller "kopiering".
14174 <br>Deler ideer med enhver
14175 <br>Det er derfor kopiering
14176 <br>er
14177 <br>MORSOMT!</p>
14178 </blockquote></p>
14179
14180 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
14181 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
14182 (at) nuug.no.</p>
14183
14184       </div>
14185       <div class="tags">
14186
14187
14188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14189
14190
14191       </div>
14192     </div>
14193     <div class="padding"></div>
14194
14195     <div class="entry">
14196       <div class="title">
14197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14198       </div>
14199       <div class="date">
14200          9th November 2010
14201       </div>
14202       <div class="body">
14203         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14204 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14205 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14206 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14207 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14208 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14209 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14210 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14211
14212 <p><blockquote>
14213 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14214 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14215 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14216 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14217
14218 <p>Hei.</p>
14219
14220 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14221 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14222 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14223
14224 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14225 søke på i &lt;URL:
14226 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14227 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14228 &lt;URL:
14229 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14230
14231 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14232 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14233
14234 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14235 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14236 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14237 gjøre egne søk.</p>
14238
14239 <p>Vennlig hilsen,
14240 <br>--
14241 <br>Petter Reinholdtsen
14242 </blockquote></p>
14243
14244 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14245
14246 <p><blockquote>
14247 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14248 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14249 <br>To: Petter Reinholdtsen
14250 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14251
14252 <p>Viser til e-post av 2. november.
14253
14254 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14255 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14256 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14257 personopplysninger.</p>
14258
14259 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14260 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14261
14262 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14263 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14264 finner her:
14265 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14266
14267 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14268 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14269 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14270 opp.</p>
14271
14272 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14273 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14274 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14275 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14276 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14277 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14278
14279 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14280 overvåke med kamera, se lenke:
14281 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14282
14283 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14284 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14285 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14286 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14287 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14288
14289 <p>Med vennlig hilsen</p>
14290
14291 <p>Maria Bakke
14292 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14293 <br>Datatilsynet</p>
14294 </blockquote></p>
14295
14296 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14297 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14298 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14299 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14300 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14301 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14302 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14303 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14304 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14305 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14306 konsekvenser.</p>
14307
14308 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14309 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14310 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14311 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14312 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14313 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14314 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14315
14316       </div>
14317       <div class="tags">
14318
14319
14320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14321
14322
14323       </div>
14324     </div>
14325     <div class="padding"></div>
14326
14327     <div class="entry">
14328       <div class="title">
14329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
14330       </div>
14331       <div class="date">
14332          1st November 2010
14333       </div>
14334       <div class="body">
14335         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14336 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14337 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14338 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14339
14340 <p><ul>
14341
14342 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14343 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14344 XML feature extracts via
14345 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14346 nedlastingssider</a>.</li>
14347
14348 <li>Geofabric tilbyr
14349 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14350 XML</a>,
14351 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14352 protobuf binærformat</a> og
14353 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14354 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14355
14356 <li>Frikart.no tilbyr
14357 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14358 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14359
14360 </ul></p>
14361
14362 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14363 dermed være noe for enhver smak.</p>
14364
14365       </div>
14366       <div class="tags">
14367
14368
14369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14370
14371
14372       </div>
14373     </div>
14374     <div class="padding"></div>
14375
14376     <div class="entry">
14377       <div class="title">
14378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14379       </div>
14380       <div class="date">
14381         30th October 2010
14382       </div>
14383       <div class="body">
14384         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14385 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14386 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14387 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14388 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14389 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14390
14391 <p><blockquote>
14392 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14393 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14394 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14395 nødvendige forkunnskapen."</p>
14396
14397 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14398 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14399 er å forlede leseren.</p>
14400
14401 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14402 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14403
14404 <p>Anbefaler forresten å lese
14405 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14406 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14407 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14408 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14409 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14410 opp under.</p>
14411 </blockquote></p>
14412
14413 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14414 NRKBeta:</p>
14415
14416 <p><blockquote>
14417 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14418 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14419 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14420 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14421 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14422
14423 <p>Hei Petter.
14424 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14425 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14426 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14427 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14428
14429 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14430 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14431 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14432
14433 <p>Med hilsen,
14434 <br>-anders</p>
14435
14436 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14437 </blockquote></p>
14438
14439 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14440 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14441 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14442 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14443 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14444
14445 <p><blockquote>
14446 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14447 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14448 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14449 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
14450 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14451 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14452 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
14453
14454 <p>[Anders Hofseth]
14455 <br>> Hei Petter.</p>
14456
14457 <p>Hei.</p>
14458
14459 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
14460 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
14461 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14462 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14463
14464 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
14465 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
14466
14467 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
14468 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
14469 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
14470
14471 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14472 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14473 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14474 det.</p>
14475
14476 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14477 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14478 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14479
14480 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14481 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14482 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14483
14484 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14485 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14486 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14487 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14488 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14489 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14490 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14491
14492 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14493 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14494 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14495
14496 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14497 titt på
14498 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14499 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14500
14501 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14502 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14503 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14504 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14505 langt på overtid.</p>
14506
14507 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14508
14509 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14510 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14511 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14512 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14513 ryggraden på plass.</p>
14514
14515 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14516
14517 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14518 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14519 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14520 NRK1. :)</p>
14521
14522 <p>Vennlig hilsen,
14523 <br>--
14524 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14525
14526       </div>
14527       <div class="tags">
14528
14529
14530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14531
14532
14533       </div>
14534     </div>
14535     <div class="padding"></div>
14536
14537     <div class="entry">
14538       <div class="title">
14539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14540       </div>
14541       <div class="date">
14542         17th October 2010
14543       </div>
14544       <div class="body">
14545         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14546 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14547 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14548 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14549 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14550 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14551 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14552 leveranser.</p>
14553
14554 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14555 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14556 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14557 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14558 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14559 støtter.</p>
14560
14561 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14562 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14563 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14564 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14565 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14566 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14567 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14568 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14569 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14570 fungere:</p>
14571
14572 <p><blockquote>
14573 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14574 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14575 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14576 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14577 </blockquote></p>
14578
14579 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14580 VT100-spesifikasjonen.</p>
14581
14582 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14583 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14584
14585 <p><blockquote>
14586 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14587 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14588 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14589 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14590 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14591 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14592 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14593 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14594 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14595 Opera 9, etc.
14596 </blockquote></p>
14597
14598 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14599 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14600 nettlesere?</p>
14601
14602 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14603 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14604 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14605 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14606 i anbudsutlysninger?</p>
14607
14608 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14609 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14610 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14611 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14612 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14613
14614       </div>
14615       <div class="tags">
14616
14617
14618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14619
14620
14621       </div>
14622     </div>
14623     <div class="padding"></div>
14624
14625     <div class="entry">
14626       <div class="title">
14627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14628       </div>
14629       <div class="date">
14630         14th October 2010
14631       </div>
14632       <div class="body">
14633         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14634 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14635 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14636 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14637 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14638 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14639 så langt.</p>
14640
14641 <p><blockquote>
14642 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14643 <br>From: Petter Reinholdtsen
14644 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14645 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14646
14647 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14648 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
14649 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
14650 bruksvilkårene[2]:</p>
14651
14652 <p><blockquote>
14653   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
14654   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
14655   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
14656 </blockquote></p>
14657
14658 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
14659 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
14660 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
14661
14662 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
14663 bil?</p>
14664
14665 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
14666 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
14667 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
14668 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
14669 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
14670 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
14671 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
14672 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
14673
14674 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
14675 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
14676 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
14677
14678 <p>Vennlig hilsen,
14679 <br>--
14680 <br>Petter Reinholdtsen
14681 </blockquote></p>
14682
14683 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
14684
14685 <p><blockquote>
14686 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
14687 <br>From: Henok Tesfazghi
14688 <br>To: Petter Reinholdtsen
14689 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14690
14691 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
14692
14693 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14694 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14695 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14696 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
14697 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
14698 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
14699 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
14700 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
14701 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
14702
14703 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
14704 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
14705 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
14706 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
14707 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
14708
14709 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
14710 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
14711 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
14712 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
14713 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
14714 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
14715 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
14716
14717 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
14718 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
14719 se lenke:
14720 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
14721 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
14722
14723
14724 <p>Vennlig hilsen
14725 <br>Henok Tesfazghi
14726 <br>Rådgiver, Datatilsynet
14727 </blockquote></p>
14728
14729 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
14730 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
14731 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
14732
14733       </div>
14734       <div class="tags">
14735
14736
14737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14738
14739
14740       </div>
14741     </div>
14742     <div class="padding"></div>
14743
14744     <div class="entry">
14745       <div class="title">
14746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
14747       </div>
14748       <div class="date">
14749         14th October 2010
14750       </div>
14751       <div class="body">
14752         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
14753 stemmer i debatten.</p>
14754
14755 <p><ul>
14756
14757 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14758   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14759   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14760   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14761
14762 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14763   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14764   oppdagelsen fra EFN.</li>
14765
14766 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14767   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14768   Dagbladet</li>
14769
14770 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14771   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14772
14773 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14774 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14775
14776 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14777   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14778   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14779   årene.</li>
14780
14781 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14782   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14783   Bjørn Remseth i EFN</li>
14784
14785 </ul></p>
14786
14787       </div>
14788       <div class="tags">
14789
14790
14791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14792
14793
14794       </div>
14795     </div>
14796     <div class="padding"></div>
14797
14798     <div class="entry">
14799       <div class="title">
14800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14801       </div>
14802       <div class="date">
14803          1st October 2010
14804       </div>
14805       <div class="body">
14806         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14807 talks</a> kringkastet på
14808 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14809 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14810 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14811 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14812 mine favoritter er
14813 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14814 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14815 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14816 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14817 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14818 undertekster.  Registrer deg på
14819 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14820 dag!</p>
14821
14822 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14823 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14824 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14825 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14826 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14827 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14828 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14829 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14830 ser i dag ut til å være
14831 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14832 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14833
14834       </div>
14835       <div class="tags">
14836
14837
14838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14839
14840
14841       </div>
14842     </div>
14843     <div class="padding"></div>
14844
14845     <div class="entry">
14846       <div class="title">
14847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14848       </div>
14849       <div class="date">
14850         23rd September 2010
14851       </div>
14852       <div class="body">
14853         <p>Jeg er med i
14854 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14855 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14856 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14857 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14858 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14859 lese.</p>
14860
14861 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14862 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14863 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14864 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14865 Bilkollektivet.
14866 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14867 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14868 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14869 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14870 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14871 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14872 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14873 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14874 2010-08-26:</p>
14875
14876 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14877 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14878 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14879
14880 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14881 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14882 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14883 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14884 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14885
14886       </div>
14887       <div class="tags">
14888
14889
14890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14891
14892
14893       </div>
14894     </div>
14895     <div class="padding"></div>
14896
14897     <div class="entry">
14898       <div class="title">
14899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14900       </div>
14901       <div class="date">
14902         22nd September 2010
14903       </div>
14904       <div class="body">
14905         <p>For ca. et og et halvt år siden
14906 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14907 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14908 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14909 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14910 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14911 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14912 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14913
14914 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14915 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14916 automatisk over i
14917 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14918 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14919 OSM-dumpen for Norge.</p>
14920
14921       </div>
14922       <div class="tags">
14923
14924
14925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14926
14927
14928       </div>
14929     </div>
14930     <div class="padding"></div>
14931
14932     <div class="entry">
14933       <div class="title">
14934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14935       </div>
14936       <div class="date">
14937         15th September 2010
14938       </div>
14939       <div class="body">
14940         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14941 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14942 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14943 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14944 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14945 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14946 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14947
14948 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14949 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14950 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14951
14952 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14953 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14954 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14955 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14956 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14957 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14958 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14959 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14960
14961 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14962 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14963 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14964 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14965 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14966 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14967 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14968 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14969
14970       </div>
14971       <div class="tags">
14972
14973
14974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14975
14976
14977       </div>
14978     </div>
14979     <div class="padding"></div>
14980
14981     <div class="entry">
14982       <div class="title">
14983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14984       </div>
14985       <div class="date">
14986          7th September 2010
14987       </div>
14988       <div class="body">
14989         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14990 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14991 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14992 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14993 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14994 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14995 som er tilgjengelig på
14996 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14997 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14998 kan kjøpe for penger får til.</p>
14999
15000 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15001 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15002 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15003 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
15004 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
15005 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15006 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15007 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15008 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15009 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
15010
15011       </div>
15012       <div class="tags">
15013
15014
15015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15016
15017
15018       </div>
15019     </div>
15020     <div class="padding"></div>
15021
15022     <div class="entry">
15023       <div class="title">
15024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
15025       </div>
15026       <div class="date">
15027         31st August 2010
15028       </div>
15029       <div class="body">
15030         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15031 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15032 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
15033 behandling</a> i Stortinget.
15034 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
15035 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
15036
15037 <p>Håper det får flertall.</p>
15038
15039       </div>
15040       <div class="tags">
15041
15042
15043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15044
15045
15046       </div>
15047     </div>
15048     <div class="padding"></div>
15049
15050     <div class="entry">
15051       <div class="title">
15052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
15053       </div>
15054       <div class="date">
15055         28th August 2010
15056       </div>
15057       <div class="body">
15058         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
15059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
15060 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
15061 nettopp over en
15062 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
15063 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
15064 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
15065 veldig sans for piloten omtalt i <a
15066 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
15067 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
15068 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
15069 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
15070 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
15071 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
15072 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
15073 tiltakene.</p>
15074
15075 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
15076 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
15077 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
15078 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
15079 problemet.</p>
15080
15081 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
15082 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
15083 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
15084 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
15085 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
15086 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
15087
15088       </div>
15089       <div class="tags">
15090
15091
15092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15093
15094
15095       </div>
15096     </div>
15097     <div class="padding"></div>
15098
15099     <div class="entry">
15100       <div class="title">
15101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
15102       </div>
15103       <div class="date">
15104         26th August 2010
15105       </div>
15106       <div class="body">
15107         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
15108 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
15109 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
15110 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
15111 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
15112 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
15113 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
15114 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
15115 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
15116 Løsningen leveres av
15117 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
15118 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
15119 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
15120 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
15121 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
15122 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
15123 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
15124 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
15125 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
15126
15127       </div>
15128       <div class="tags">
15129
15130
15131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15132
15133
15134       </div>
15135     </div>
15136     <div class="padding"></div>
15137
15138     <div class="entry">
15139       <div class="title">
15140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
15141       </div>
15142       <div class="date">
15143         23rd August 2010
15144       </div>
15145       <div class="body">
15146         <p>I Norge pågår en prosess for å
15147 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
15148 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
15149 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
15150 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
15151 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
15152 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
15153 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
15154 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
15155 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
15156 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
15157 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
15158 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
15159 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
15160
15161 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
15162 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
15163 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
15164 etter land.  En
15165 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
15166 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
15167 der valgkomisjonen har valgt
15168 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
15169 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
15170 valgsystemet.</p>
15171
15172 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
15173 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
15174 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
15175 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
15176
15177 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
15178 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
15179 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
15180 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
15181 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
15182 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
15183 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
15184
15185       </div>
15186       <div class="tags">
15187
15188
15189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15190
15191
15192       </div>
15193     </div>
15194     <div class="padding"></div>
15195
15196     <div class="entry">
15197       <div class="title">
15198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15199       </div>
15200       <div class="date">
15201         21st August 2010
15202       </div>
15203       <div class="body">
15204         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15205 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15206 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15207 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15208 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15209 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15210 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15211 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15212 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15213 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15214 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15215 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15216 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15217 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15218 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15219 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15220 utgangspunkt i den.</p>
15221
15222 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15223 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15224 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15225 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15226 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15227 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15228 klienten om til en tjener.</p>
15229
15230 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15231 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15232 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15233 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15234 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15235 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15236 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15237
15238 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15239 samle notater og referanser på <a
15240 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15241 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15242
15243       </div>
15244       <div class="tags">
15245
15246
15247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15248
15249
15250       </div>
15251     </div>
15252     <div class="padding"></div>
15253
15254     <div class="entry">
15255       <div class="title">
15256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15257       </div>
15258       <div class="date">
15259         18th August 2010
15260       </div>
15261       <div class="body">
15262         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15263 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15264 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15265 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15266 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15267 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15268 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15269 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15270 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15271
15272 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15273 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15274 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15275 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15276 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15277 firmwaren. :)</p>
15278
15279 <ul>
15280 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15281 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15282 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15283 </ul>
15284
15285       </div>
15286       <div class="tags">
15287
15288
15289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15290
15291
15292       </div>
15293     </div>
15294     <div class="padding"></div>
15295
15296     <div class="entry">
15297       <div class="title">
15298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15299       </div>
15300       <div class="date">
15301         22nd July 2010
15302       </div>
15303       <div class="body">
15304         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15305 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15306 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15307 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15308 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15309 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15310 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15311
15312 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15313 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15314 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15315 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15316 fornøyd.</p>
15317
15318 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15319 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15320 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15321
15322 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15323 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15324 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15325 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15326 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15327
15328       </div>
15329       <div class="tags">
15330
15331
15332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15333
15334
15335       </div>
15336     </div>
15337     <div class="padding"></div>
15338
15339     <div class="entry">
15340       <div class="title">
15341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15342       </div>
15343       <div class="date">
15344          8th July 2010
15345       </div>
15346       <div class="body">
15347         <p>De siste dagene har Aftenposten
15348 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15349 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15350 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15351 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15352 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15353 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15354 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15355 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15356 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15357 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15358 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15359 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15360 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15361 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15362 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15363 Office.</p>
15364
15365 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15366 offentlig myndighet?</p>
15367
15368       </div>
15369       <div class="tags">
15370
15371
15372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15373
15374
15375       </div>
15376     </div>
15377     <div class="padding"></div>
15378
15379     <div class="entry">
15380       <div class="title">
15381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15382       </div>
15383       <div class="date">
15384         16th June 2010
15385       </div>
15386       <div class="body">
15387         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15388 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15389 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15390 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15391 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15392 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15393 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15394 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15395 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15396 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15397 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15398
15399 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15400 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15401
15402 <blockquote>
15403 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15404
15405 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15406 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15407 hver enhet.</p>
15408
15409 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15410 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15411 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15412
15413 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15414 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15415 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15416 </blockquote>
15417
15418 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15419 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15420 håndheves strengt.</p>
15421
15422       </div>
15423       <div class="tags">
15424
15425
15426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15427
15428
15429       </div>
15430     </div>
15431     <div class="padding"></div>
15432
15433     <div class="entry">
15434       <div class="title">
15435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15436       </div>
15437       <div class="date">
15438         12th June 2010
15439       </div>
15440       <div class="body">
15441         <p>Veldig glad for å oppdage via
15442 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15443 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15444 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15445 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15446 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15447 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15448 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15449 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
15450 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
15451 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
15452 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
15453 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
15454 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
15455 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
15456 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
15457 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
15458 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
15459 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
15460 anstrenge oss for å beholde.</p>
15461
15462       </div>
15463       <div class="tags">
15464
15465
15466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15467
15468
15469       </div>
15470     </div>
15471     <div class="padding"></div>
15472
15473     <div class="entry">
15474       <div class="title">
15475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15476       </div>
15477       <div class="date">
15478          9th June 2010
15479       </div>
15480       <div class="body">
15481         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15482 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15483 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15484 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15485 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15486 blygsel:</p>
15487
15488 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15489 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15490 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15491 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15492 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15493 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15494
15495 <p>En <a
15496 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15497 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15498 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15499 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15500 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15501 nettet sendte meg til
15502 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15503 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15504
15505 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15506 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15507 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15508 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15509 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15510
15511 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15512 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15513 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15514 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15515 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15516 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15517 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15518 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15519 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15520
15521 <blockquote>
15522 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15523 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15524 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15525 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15526 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15527 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15528 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
15529 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
15530
15531 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
15532 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
15533 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
15534 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15535 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15536 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15537 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15538 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15539 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15540 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15541
15542 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15543 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15544 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15545 administrasjon av brukarar.</p>
15546
15547 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15548 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15549 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15550 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15551 arbeid.</p>
15552 </blockquote>
15553
15554 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15555 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15556 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15557 minner.</p>
15558
15559       </div>
15560       <div class="tags">
15561
15562
15563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15564
15565
15566       </div>
15567     </div>
15568     <div class="padding"></div>
15569
15570     <div class="entry">
15571       <div class="title">
15572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15573       </div>
15574       <div class="date">
15575          2nd June 2010
15576       </div>
15577       <div class="body">
15578         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15579 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15580 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15581 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15582
15583 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15584 effekt på området der?</p>
15585
15586       </div>
15587       <div class="tags">
15588
15589
15590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15591
15592
15593       </div>
15594     </div>
15595     <div class="padding"></div>
15596
15597     <div class="entry">
15598       <div class="title">
15599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15600       </div>
15601       <div class="date">
15602         21st May 2010
15603       </div>
15604       <div class="body">
15605         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15606 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15607 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15608 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15609
15610 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15611 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15612 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15613
15614 <pre>
15615 Flytoget Airport Express Train
15616
15617 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15618 Kategori         : Voksen
15619 Pris             : Nok 170,00
15620 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15621 Betaling         : Kontant
15622 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15623 Utstedt:         : 08.05.10
15624 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15625 Billetttype      : Enkeltbillett
15626
15627 102-1015-100508-48382-01-08
15628 </pre>
15629
15630 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15631 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15632 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15633 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15634 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15635 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15636
15637 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15638 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15639 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15640
15641 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15642
15643 <pre>
15644 Romnummer 727
15645 Hurtigruten
15646 Midnatsol
15647 Reinholdtsen
15648 Petter
15649 Bookingno: SAX69   0742193
15650 Harstad-Bergen
15651 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
15652 Lugar fra Risøyhamn
15653 Kost: FRO=4
15654 </pre>
15655
15656 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15657 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
15658 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
15659
15660       </div>
15661       <div class="tags">
15662
15663
15664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15665
15666
15667       </div>
15668     </div>
15669     <div class="padding"></div>
15670
15671     <div class="entry">
15672       <div class="title">
15673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
15674       </div>
15675       <div class="date">
15676          6th March 2010
15677       </div>
15678       <div class="body">
15679         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
15680 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
15681 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
15682 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
15683 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
15684 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
15685 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
15686 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
15687
15688 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
15689
15690       </div>
15691       <div class="tags">
15692
15693
15694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15695
15696
15697       </div>
15698     </div>
15699     <div class="padding"></div>
15700
15701     <div class="entry">
15702       <div class="title">
15703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
15704       </div>
15705       <div class="date">
15706          3rd March 2010
15707       </div>
15708       <div class="body">
15709         <p>Den norske bokbransjen har
15710 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
15711 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
15712 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
15713 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
15714 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
15715 eller nei.
15716 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
15717 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
15718 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
15719 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
15720 gjerne gjøre for min del.</p>
15721
15722 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
15723 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
15724 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
15725 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
15726 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
15727 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
15728 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
15729
15730 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
15731 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
15732 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
15733 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
15734 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
15735 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
15736 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
15737 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
15738 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
15739 der</a> for å se hva de har.
15740
15741       </div>
15742       <div class="tags">
15743
15744
15745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15746
15747
15748       </div>
15749     </div>
15750     <div class="padding"></div>
15751
15752     <div class="entry">
15753       <div class="title">
15754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
15755       </div>
15756       <div class="date">
15757         29th January 2010
15758       </div>
15759       <div class="body">
15760         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15761 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15762 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15763 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15764
15765 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15766 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15767 til artikkelen og
15768 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15769 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15770
15771 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15772 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15773 platforme.</blockquote></p>
15774
15775 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15776
15777       </div>
15778       <div class="tags">
15779
15780
15781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15782
15783
15784       </div>
15785     </div>
15786     <div class="padding"></div>
15787
15788     <div class="entry">
15789       <div class="title">
15790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15791       </div>
15792       <div class="date">
15793         30th December 2009
15794       </div>
15795       <div class="body">
15796         <p>Via Slashdot fant jeg en
15797 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15798 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15799 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15800 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15801 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15802
15803 <p>Oppdatering: Kom over
15804 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15805 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15806 på flyplassene.</p>
15807
15808       </div>
15809       <div class="tags">
15810
15811
15812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15813
15814
15815       </div>
15816     </div>
15817     <div class="padding"></div>
15818
15819     <div class="entry">
15820       <div class="title">
15821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15822       </div>
15823       <div class="date">
15824         17th December 2009
15825       </div>
15826       <div class="body">
15827         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15828 av en avgjørelse på årsmøtet i
15829 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15830 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15831 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15832 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15833 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15834 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15835 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15836 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15837 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15838 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15839 til å arrangere
15840 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15841 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15842 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15843 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15844 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15845 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15846 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15847 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15848 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15849 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15850 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15851 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15852 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15853 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15854 Resten er historie. :)</p>
15855
15856       </div>
15857       <div class="tags">
15858
15859
15860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15861
15862
15863       </div>
15864     </div>
15865     <div class="padding"></div>
15866
15867     <div class="entry">
15868       <div class="title">
15869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15870       </div>
15871       <div class="date">
15872          8th December 2009
15873       </div>
15874       <div class="body">
15875         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15876 TV.  Foredraget om
15877 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15878 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15879 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15880 teksting av video skulle gjøres.</p>
15881
15882 <p>NUUG har vært involvert i
15883 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15884 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15885 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15886
15887 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15888 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15889 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15890 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15891 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15892
15893       </div>
15894       <div class="tags">
15895
15896
15897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15898
15899
15900       </div>
15901     </div>
15902     <div class="padding"></div>
15903
15904     <div class="entry">
15905       <div class="title">
15906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15907       </div>
15908       <div class="date">
15909         12th November 2009
15910       </div>
15911       <div class="body">
15912         <p>Dagens
15913 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15914 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15915 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15916 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15917 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15918 interesse.</p>
15919
15920 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15921 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15922 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15923 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15924 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15925 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15926 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15927 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15928 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15929 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15930
15931 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15932 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15933 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15934 nok fortsette å bruke data fra
15935 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15936 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15937 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15938
15939 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15940 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15941 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15942 er ubrukelig til dette.</p>
15943
15944 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15945 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15946 nye i stedet</a>.</p>
15947
15948       </div>
15949       <div class="tags">
15950
15951
15952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15953
15954
15955       </div>
15956     </div>
15957     <div class="padding"></div>
15958
15959     <div class="entry">
15960       <div class="title">
15961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15962       </div>
15963       <div class="date">
15964          6th November 2009
15965       </div>
15966       <div class="body">
15967         <p>Det er svært gledelig å se at
15968 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15969 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15970 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15971 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15972 behandlet, som har
15973 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15974 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15975 Polen.</p>
15976
15977 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15978 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15979 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15980 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15981 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15982 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15983 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15984 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15985 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15986 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15987 publiserer, ikke noen andre.</p>
15988
15989 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15990 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15991
15992       </div>
15993       <div class="tags">
15994
15995
15996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15997
15998
15999       </div>
16000     </div>
16001     <div class="padding"></div>
16002
16003     <div class="entry">
16004       <div class="title">
16005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
16006       </div>
16007       <div class="date">
16008          2nd November 2009
16009       </div>
16010       <div class="body">
16011         <p>Under helgens utviklersamling i
16012 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
16013 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16014 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16015 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
16016 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
16017 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16018 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16019 hjertelig velkommen til
16020 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
16021 inn</a>. Formålet lyder:</p>
16022
16023 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16024 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16025 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16026 GNU.</blockquote>
16027
16028       </div>
16029       <div class="tags">
16030
16031
16032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16033
16034
16035       </div>
16036     </div>
16037     <div class="padding"></div>
16038
16039     <div class="entry">
16040       <div class="title">
16041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
16042       </div>
16043       <div class="date">
16044         30th October 2009
16045       </div>
16046       <div class="body">
16047         <p>Min hovedbankforbindelse,
16048 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
16049 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16050 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
16051 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
16052 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16053 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16054 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16055 BankID-avtalen.</p>
16056
16057 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16058 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16059 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
16060 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16061 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16062 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16063 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16064 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16065 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16066 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16067 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16068 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
16069 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
16070
16071 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16072 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16073 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16074 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
16075 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16076 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16077 passord.</p>
16078
16079
16080 <p>I postbankens
16081 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
16082 for BankID</a> står følgende:</p>
16083
16084 <blockquote>
16085   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
16086
16087   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16088   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16089   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16090   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16091   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16092   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16093   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
16094 </blockquote>
16095
16096 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
16097 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16098 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16099 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
16100 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16101 for å få BankID.</p>
16102
16103 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16104 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16105 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16106 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
16107 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16108 signere avtaler på vegne av meg.</p>
16109
16110 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
16111 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16112 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16113 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16114 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
16115 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
16116 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16117 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16118 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
16119
16120 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16121 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16122 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16123 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16124 begrensing.</p>
16125
16126 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
16127 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
16128 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16129 nettbankkontroll over egne midler. :(
16130
16131 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
16132 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
16133 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16134 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
16135 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16136 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
16137 til BankID-modellen.</p>
16138
16139       </div>
16140       <div class="tags">
16141
16142
16143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16144
16145
16146       </div>
16147     </div>
16148     <div class="padding"></div>
16149
16150     <div class="entry">
16151       <div class="title">
16152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
16153       </div>
16154       <div class="date">
16155         10th October 2009
16156       </div>
16157       <div class="body">
16158         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
16159 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16160 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16161 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
16162 resultatet fra den rettsaken.</p>
16163
16164 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16165 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
16166 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16167 sensur".  Jeg tok en titt på
16168 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
16169 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
16170 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16171 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
16172 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16173 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
16174 korrekt sitert.</p>
16175
16176 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
16177 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16178 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16179 musikkbransjenes egne tall?  De har
16180 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
16181 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16182 bruk av musikk.</p>
16183
16184       </div>
16185       <div class="tags">
16186
16187
16188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16189
16190
16191       </div>
16192     </div>
16193     <div class="padding"></div>
16194
16195     <div class="entry">
16196       <div class="title">
16197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16198       </div>
16199       <div class="date">
16200         23rd September 2009
16201       </div>
16202       <div class="body">
16203         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16204 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16205 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16206 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16207 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16208 en
16209 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16210 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16211 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16212 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16213 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16214 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16215 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16216 papirbøker.</p>
16217
16218 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16219 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16220 DRM må anses som et kjøp.</p>
16221
16222       </div>
16223       <div class="tags">
16224
16225
16226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16227
16228
16229       </div>
16230     </div>
16231     <div class="padding"></div>
16232
16233     <div class="entry">
16234       <div class="title">
16235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16236       </div>
16237       <div class="date">
16238         23rd August 2009
16239       </div>
16240       <div class="body">
16241         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16242 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16243 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16244 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16245 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16246
16247 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16248 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16249 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16250 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16251
16252 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16253 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16254 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16255 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16256 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16257 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16258 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16259 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16260
16261 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16262 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16263 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16264 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16265 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16266 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16267 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16268 ikke har sjøkart i båten.</p>
16269
16270 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16271 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16272 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16273 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16274 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16275 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16276 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16277
16278 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16279 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16280 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16281 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16282 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16283
16284 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16285 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16286 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16287
16288 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16289 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16290 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16291 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16292 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16293 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16294
16295       </div>
16296       <div class="tags">
16297
16298
16299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16300
16301
16302       </div>
16303     </div>
16304     <div class="padding"></div>
16305
16306     <div class="entry">
16307       <div class="title">
16308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16309       </div>
16310       <div class="date">
16311          9th July 2009
16312       </div>
16313       <div class="body">
16314         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16315 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16316 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16317 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16318 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16319 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16320 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16321 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16322 UTKAST</a>".</p>
16323
16324 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16325 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16326 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16327 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16328 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
16329 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16330 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
16331 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16332 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16333 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16334
16335       </div>
16336       <div class="tags">
16337
16338
16339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16340
16341
16342       </div>
16343     </div>
16344     <div class="padding"></div>
16345
16346     <div class="entry">
16347       <div class="title">
16348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16349       </div>
16350       <div class="date">
16351          6th July 2009
16352       </div>
16353       <div class="body">
16354         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16355 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16356 versjon 2 av
16357 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16358 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16359 faktisk var vedtatt etter
16360 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16361 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16362 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16363 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16364 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16365 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16366 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16367 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16368 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16369 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16370 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16371 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16372 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16373 lyden.</p>
16374
16375 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16376 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16377 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16378 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16379 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16380 mot dette i
16381 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16382 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16383
16384 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16385 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16386 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16387 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16388
16389       </div>
16390       <div class="tags">
16391
16392
16393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16394
16395
16396       </div>
16397     </div>
16398     <div class="padding"></div>
16399
16400     <div class="entry">
16401       <div class="title">
16402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16403       </div>
16404       <div class="date">
16405         26th June 2009
16406       </div>
16407       <div class="body">
16408         <p>I
16409 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16410 sin høringsuttalelse</a> til
16411 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16412 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16413 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16414
16415 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16416   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16417   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16418   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16419   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16420   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16421   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16422   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16423   standarder."</blockquote></p>
16424
16425 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16426 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16427 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16428 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16429 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16430 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16431 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16432
16433 under standardisering via IETF, med
16434 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16435 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16436 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16437 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16438 jeg ikke finner tegn til at <a
16439 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16440 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16441 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16442 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16443 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16444 til FLAC.</p>
16445
16446 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16447 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16448 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16449
16450       </div>
16451       <div class="tags">
16452
16453
16454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16455
16456
16457       </div>
16458     </div>
16459     <div class="padding"></div>
16460
16461     <div class="entry">
16462       <div class="title">
16463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
16464       </div>
16465       <div class="date">
16466         17th June 2009
16467       </div>
16468       <div class="body">
16469         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
16470 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16471 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16472 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16473 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16474 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16475 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16476 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16477 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16478 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16479 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16480 stemmene har vært oppbevart.</p>
16481
16482 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16483 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16484 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16485 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16486 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16487 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16488 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16489 innført.</p>
16490
16491 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16492 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16493 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16494 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16495 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16496 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16497 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16498
16499       </div>
16500       <div class="tags">
16501
16502
16503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16504
16505
16506       </div>
16507     </div>
16508     <div class="padding"></div>
16509
16510     <div class="entry">
16511       <div class="title">
16512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16513       </div>
16514       <div class="date">
16515         19th May 2009
16516       </div>
16517       <div class="body">
16518         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16519 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16520 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16521 uttalelsene som er kommet inn til
16522 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16523 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16524 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16525 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16526 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16527 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16528 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
16529 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
16530 bidrar positivt.</p>
16531
16532       </div>
16533       <div class="tags">
16534
16535
16536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16537
16538
16539       </div>
16540     </div>
16541     <div class="padding"></div>
16542
16543     <div class="entry">
16544       <div class="title">
16545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16546       </div>
16547       <div class="date">
16548         17th May 2009
16549       </div>
16550       <div class="body">
16551         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16552 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16553 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16554 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16555 dager siden kom
16556 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16557 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16558 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16559 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16560 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16561
16562 <blockquote>
16563 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16564 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16565 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16566 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16567 </blockquote>
16568
16569 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16570 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16571 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16572 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16573 Copyright Treaty Work?</a></p>
16574
16575 <p>Fant lenkene via <a
16576 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16577 på Slashdot</a>.</p>
16578
16579       </div>
16580       <div class="tags">
16581
16582
16583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16584
16585
16586       </div>
16587     </div>
16588     <div class="padding"></div>
16589
16590     <div class="entry">
16591       <div class="title">
16592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16593       </div>
16594       <div class="date">
16595         16th May 2009
16596       </div>
16597       <div class="body">
16598         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16599 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16600 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16601 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16602 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16603 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16604 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16605 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16606 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16607 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16608 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16609 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16610 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16611 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16612
16613 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16614 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16615 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16616 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16617 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16618 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16619 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16620 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16621 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16622 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16623 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16624 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16625 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16626 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16627
16628 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16629 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16630 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16631 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16632 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16633
16634 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16635 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16636 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16637 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16638 ham.</p>
16639
16640 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16641 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16642 titt.</p>
16643
16644       </div>
16645       <div class="tags">
16646
16647
16648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16649
16650
16651       </div>
16652     </div>
16653     <div class="padding"></div>
16654
16655     <div class="entry">
16656       <div class="title">
16657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
16658       </div>
16659       <div class="date">
16660         16th May 2009
16661       </div>
16662       <div class="body">
16663         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
16664 og
16665 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
16666 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
16667 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
16668 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
16669 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
16670 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
16671 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
16672 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
16673 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
16674 Osloområdet.</p>
16675
16676       </div>
16677       <div class="tags">
16678
16679
16680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
16681
16682
16683       </div>
16684     </div>
16685     <div class="padding"></div>
16686
16687     <div class="entry">
16688       <div class="title">
16689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
16690       </div>
16691       <div class="date">
16692         10th May 2009
16693       </div>
16694       <div class="body">
16695         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
16696 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
16697 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
16698 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
16699 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
16700 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
16701 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
16702 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
16703 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
16704 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
16705 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
16706 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
16707 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
16708 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
16709 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
16710
16711 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
16712 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
16713 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
16714 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
16715 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
16716 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
16717 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
16718 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
16719 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
16720 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
16721 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
16722 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
16723 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
16724 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
16725 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
16726 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
16727 massemarkedet.</p>
16728
16729       </div>
16730       <div class="tags">
16731
16732
16733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16734
16735
16736       </div>
16737     </div>
16738     <div class="padding"></div>
16739
16740     <div class="entry">
16741       <div class="title">
16742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
16743       </div>
16744       <div class="date">
16745          9th May 2009
16746       </div>
16747       <div class="body">
16748         <ul>
16749
16750 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
16751 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
16752 offentligheten.</li>
16753
16754 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
16755 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16756
16757 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16758 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16759 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16760
16761 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16762 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16763 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16764
16765 </ul>
16766
16767       </div>
16768       <div class="tags">
16769
16770
16771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16772
16773
16774       </div>
16775     </div>
16776     <div class="padding"></div>
16777
16778     <div class="entry">
16779       <div class="title">
16780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16781       </div>
16782       <div class="date">
16783          7th May 2009
16784       </div>
16785       <div class="body">
16786         <p>Kom over
16787 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16788 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16789 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16790 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16791 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16792 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16793 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16794
16795       </div>
16796       <div class="tags">
16797
16798
16799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16800
16801
16802       </div>
16803     </div>
16804     <div class="padding"></div>
16805
16806     <div class="entry">
16807       <div class="title">
16808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16809       </div>
16810       <div class="date">
16811          2nd May 2009
16812       </div>
16813       <div class="body">
16814         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16815 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16816 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16817 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16818 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16819 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16820 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16821 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16822 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16823 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16824 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16825 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16826 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16827 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16828 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16829 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16830 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16831 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16832 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16833 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16834
16835 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16836 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16837 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16838 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16839 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16840 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16841 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16842 betydelige.</p>
16843
16844       </div>
16845       <div class="tags">
16846
16847
16848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16849
16850
16851       </div>
16852     </div>
16853     <div class="padding"></div>
16854
16855     <div class="entry">
16856       <div class="title">
16857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16858       </div>
16859       <div class="date">
16860         26th April 2009
16861       </div>
16862       <div class="body">
16863         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16864 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16865 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16866 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16867 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16868 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16869 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16870 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16871 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16872 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16873 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16874 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16875 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16876 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16877 I dag er den 70 år.</p>
16878
16879 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16880 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16881 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16882
16883       </div>
16884       <div class="tags">
16885
16886
16887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16888
16889
16890       </div>
16891     </div>
16892     <div class="padding"></div>
16893
16894     <div class="entry">
16895       <div class="title">
16896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16897       </div>
16898       <div class="date">
16899         24th April 2009
16900       </div>
16901       <div class="body">
16902         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16903 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16904 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16905 ting fra noen år tilbake.</p>
16906
16907 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16908 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16909 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16910 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16911 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16912 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16913 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16914 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16915 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16916 Norge AS</a> og
16917 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16918 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16919
16920 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16921 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16922 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16923 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16924 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16925 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16926 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16927
16928       </div>
16929       <div class="tags">
16930
16931
16932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16933
16934
16935       </div>
16936     </div>
16937     <div class="padding"></div>
16938
16939     <div class="entry">
16940       <div class="title">
16941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16942       </div>
16943       <div class="date">
16944         23rd April 2009
16945       </div>
16946       <div class="body">
16947         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16948 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16949 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16950 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16951 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16952 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16953
16954 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16955 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16956 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16957 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16958 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16959 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16960 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16961 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16962 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16963 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16964 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16965 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16966 som kunde.</p>
16967
16968 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16969 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16970 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16971 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16972 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16973 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16974 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16975
16976       </div>
16977       <div class="tags">
16978
16979
16980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16981
16982
16983       </div>
16984     </div>
16985     <div class="padding"></div>
16986
16987     <div class="entry">
16988       <div class="title">
16989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16990       </div>
16991       <div class="date">
16992         23rd April 2009
16993       </div>
16994       <div class="body">
16995         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16996 melder</a> at
16997 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16998 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16999 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
17000 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
17001 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17002 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17003 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
17004 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
17005 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17006 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
17007 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
17008 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
17009 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
17010 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
17011
17012 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17013 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17014 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
17015 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
17016
17017 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17018 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17019 fortløpende.</p>
17020
17021
17022       </div>
17023       <div class="tags">
17024
17025
17026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17027
17028
17029       </div>
17030     </div>
17031     <div class="padding"></div>
17032
17033     <div class="entry">
17034       <div class="title">
17035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
17036       </div>
17037       <div class="date">
17038         21st April 2009
17039       </div>
17040       <div class="body">
17041         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
17042 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
17043 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17044 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17045 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
17046 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17047 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
17048 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17049 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
17050 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17051 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17052 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17053 i Bush-regjeringen.  Les mer i
17054 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
17055 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
17056 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
17057
17058       </div>
17059       <div class="tags">
17060
17061
17062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17063
17064
17065       </div>
17066     </div>
17067     <div class="padding"></div>
17068
17069     <div class="entry">
17070       <div class="title">
17071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
17072       </div>
17073       <div class="date">
17074         17th April 2009
17075       </div>
17076       <div class="body">
17077         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17078 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
17079 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
17080 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
17081 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17082 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17083 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
17084 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17085 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
17086 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17087 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17088 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
17089 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17090 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
17091 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17092 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
17093
17094       </div>
17095       <div class="tags">
17096
17097
17098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17099
17100
17101       </div>
17102     </div>
17103     <div class="padding"></div>
17104
17105     <div class="entry">
17106       <div class="title">
17107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
17108       </div>
17109       <div class="date">
17110         12th April 2009
17111       </div>
17112       <div class="body">
17113         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17114 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
17115 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17116 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17117 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
17118 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17119 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
17120 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17121 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17122 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
17123 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
17124
17125 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17126 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17127 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17128 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
17129 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
17130 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
17131 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17132 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
17133
17134 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
17135 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17136 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17137 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
17138 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
17139 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17140 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17141 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
17142 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
17143 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
17144 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
17145 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17146 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17147 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17148 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
17149 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
17150 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
17151 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17152 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
17153 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17154 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
17155 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17156 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
17157 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17158 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17159 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
17160 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17161 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17162 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
17163 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
17164 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17165 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
17166
17167       </div>
17168       <div class="tags">
17169
17170
17171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17172
17173
17174       </div>
17175     </div>
17176     <div class="padding"></div>
17177
17178     <div class="entry">
17179       <div class="title">
17180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
17181       </div>
17182       <div class="date">
17183         10th April 2009
17184       </div>
17185       <div class="body">
17186         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17187 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17188 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17189 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17190 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17191 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17192 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17193 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17194 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17195
17196 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17197 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17198 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17199 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17200 rettet mot seg.</p>
17201
17202       </div>
17203       <div class="tags">
17204
17205
17206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17207
17208
17209       </div>
17210     </div>
17211     <div class="padding"></div>
17212
17213     <div class="entry">
17214       <div class="title">
17215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17216       </div>
17217       <div class="date">
17218         28th March 2009
17219       </div>
17220       <div class="body">
17221         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17222 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17223 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17224 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17225 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17226 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17227 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17228 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17229 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17230 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17231 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17232 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17233 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17234 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17235 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17236 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17237 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17238 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17239 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17240 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17241 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17242 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17243 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17244 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17245 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17246 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17247
17248 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17249 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17250 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17251 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17252 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17253 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17254 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17255 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17256 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17257 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17258 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17259 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17260 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17261 unngå dette dumme.</p>
17262
17263 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17264 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17265 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17266 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17267 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17268 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17269 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17270 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17271
17272 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17273 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17274 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17275 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17276 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17277 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17278 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17279 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17280 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17281 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17282 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17283 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17284 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17285 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17286 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17287 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17288 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17289 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17290 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17291 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17292 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17293 den måten.</p>
17294
17295 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17296 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17297 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17298 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17299 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17300 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17301 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17302 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17303 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17304 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17305 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17306 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17307 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17308 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17309
17310 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17311 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17312 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17313 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17314 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17315 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17316 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17317 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17318 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17319
17320       </div>
17321       <div class="tags">
17322
17323
17324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17325
17326
17327       </div>
17328     </div>
17329     <div class="padding"></div>
17330
17331     <div class="entry">
17332       <div class="title">
17333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17334       </div>
17335       <div class="date">
17336         27th March 2009
17337       </div>
17338       <div class="body">
17339         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17340 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17341 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17342 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17343 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17344 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17345 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17346 antagelsene som legges til grunn.</p>
17347
17348 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17349 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17350 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17351 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17352 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17353 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17354 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17355 middelalderen.</p>
17356
17357 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17358 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17359 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17360 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17361 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17362 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17363 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17364 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17365 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17366 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17367 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17368 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17369 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17370 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17371 dag.</p>
17372
17373 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17374 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17375 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17376 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17377 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17378 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17379 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17380 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17381 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17382 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17383 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17384 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17385 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17386 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17387 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17388 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17389 og matematikk.</p>
17390
17391 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17392 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17393 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17394 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17395 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17396 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17397 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17398 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17399 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17400 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17401 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17402 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17403 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17404 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17405 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17406 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17407
17408       </div>
17409       <div class="tags">
17410
17411
17412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17413
17414
17415       </div>
17416     </div>
17417     <div class="padding"></div>
17418
17419     <div class="entry">
17420       <div class="title">
17421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17422       </div>
17423       <div class="date">
17424         19th March 2009
17425       </div>
17426       <div class="body">
17427         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17428 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17429 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17430 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17431 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17432 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17433 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17434 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17435 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17436 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17437 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17438 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17439 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17440 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17441 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17442 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17443 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17444 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17445 må strammes skikkelig til før første
17446 utskrift.</p>
17447
17448 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17449 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17450 limingen, som
17451 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
17452 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
17453 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17454 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17455 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
17456 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
17457 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
17458
17459       </div>
17460       <div class="tags">
17461
17462
17463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17464
17465
17466       </div>
17467     </div>
17468     <div class="padding"></div>
17469
17470     <div class="entry">
17471       <div class="title">
17472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17473       </div>
17474       <div class="date">
17475         15th March 2009
17476       </div>
17477       <div class="body">
17478         <p>Jeg kom over bloggposten
17479 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17480 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17481 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17482 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17483 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17484
17485       </div>
17486       <div class="tags">
17487
17488
17489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17490
17491
17492       </div>
17493     </div>
17494     <div class="padding"></div>
17495
17496     <div class="entry">
17497       <div class="title">
17498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17499       </div>
17500       <div class="date">
17501         13th March 2009
17502       </div>
17503       <div class="body">
17504         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17505 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17506 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17507
17508 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17509 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17510 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17511 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17512 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17513 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17514 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17515 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17516 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17517 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17518 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17519 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17520 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17521 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17522
17523 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17524 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17525 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17526 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17527 publisert offentlig på web.</p>
17528
17529       </div>
17530       <div class="tags">
17531
17532
17533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17534
17535
17536       </div>
17537     </div>
17538     <div class="padding"></div>
17539
17540     <div class="entry">
17541       <div class="title">
17542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17543       </div>
17544       <div class="date">
17545         12th March 2009
17546       </div>
17547       <div class="body">
17548         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17549 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17550 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17551 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17552 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17553 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17554 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17555 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17556 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17557 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17558 delen jeg mangler på denne.</p>
17559
17560 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17561 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17562 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17563 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17564 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17565 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17566 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17567 beskrevet på
17568 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17569 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17570 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17571 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17572 vha. et Google-søk
17573 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17574 meg</A> om at en nedgradering
17575 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17576 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17577 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17578 reprap-en kvikner til.</p>
17579
17580       </div>
17581       <div class="tags">
17582
17583
17584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17585
17586
17587       </div>
17588     </div>
17589     <div class="padding"></div>
17590
17591     <div class="entry">
17592       <div class="title">
17593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17594       </div>
17595       <div class="date">
17596         11th March 2009
17597       </div>
17598       <div class="body">
17599         <p>I går
17600 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17601 NUUGs videogruppe
17602 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17603 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17604 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17605 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17606 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17607 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17608 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17609 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17610 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17611
17612 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17613 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17614 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17615 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17616 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17617 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17618
17619 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17620 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17621 religiøst sludder, fra
17622 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17623 i jerusalem</a> via
17624 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17625 vinklede nyheter</a> til
17626 <a
17627 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17628 retorikk</a>, men også fine
17629 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17630 om redningsselskapet</a> og
17631 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17632 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17633 er
17634
17635 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17636 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17637 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17638
17639       </div>
17640       <div class="tags">
17641
17642
17643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17644
17645
17646       </div>
17647     </div>
17648     <div class="padding"></div>
17649
17650     <div class="entry">
17651       <div class="title">
17652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
17653       </div>
17654       <div class="date">
17655          6th March 2009
17656       </div>
17657       <div class="body">
17658         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17659 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17660 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
17661 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
17662 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
17663 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
17664 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17665 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17666 i denne sammenhengen.</p>
17667
17668       </div>
17669       <div class="tags">
17670
17671
17672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17673
17674
17675       </div>
17676     </div>
17677     <div class="padding"></div>
17678
17679     <div class="entry">
17680       <div class="title">
17681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
17682       </div>
17683       <div class="date">
17684          5th March 2009
17685       </div>
17686       <div class="body">
17687         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17688 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17689 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
17690 å dømme blir det disse 9:</p>
17691
17692 <ul>
17693
17694 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
17695   Jon "maddog" Hall</li>
17696 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
17697 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17698   technology used" med Andy Allan </li>
17699 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
17700 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
17701 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
17702 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17703   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
17704   JavaBin-miljøet</li>
17705 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
17706 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17707   Trachtenberg</li>
17708
17709 </ul>
17710
17711 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
17712 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
17713 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
17714 stort.</p>
17715
17716       </div>
17717       <div class="tags">
17718
17719
17720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17721
17722
17723       </div>
17724     </div>
17725     <div class="padding"></div>
17726
17727     <div class="entry">
17728       <div class="title">
17729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
17730       </div>
17731       <div class="date">
17732         15th February 2009
17733       </div>
17734       <div class="body">
17735         <p>I regi av
17736 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
17737 startet på
17738 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
17739 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
17740 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
17741 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
17742 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
17743 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
17744 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
17745 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
17746 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
17747 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
17748 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
17749 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
17750 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
17751 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
17752 automatisk over i spesialkartet.</p>
17753
17754       </div>
17755       <div class="tags">
17756
17757
17758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17759
17760
17761       </div>
17762     </div>
17763     <div class="padding"></div>
17764
17765     <div class="entry">
17766       <div class="title">
17767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17768       </div>
17769       <div class="date">
17770         15th February 2009
17771       </div>
17772       <div class="body">
17773         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17774 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17775 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17776 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17777 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17778 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17779 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17780 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17781 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17782 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17783 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17784 <tt>insserv</tt>.</p>
17785
17786       </div>
17787       <div class="tags">
17788
17789
17790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17791
17792
17793       </div>
17794     </div>
17795     <div class="padding"></div>
17796
17797     <div class="entry">
17798       <div class="title">
17799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17800       </div>
17801       <div class="date">
17802         11th February 2009
17803       </div>
17804       <div class="body">
17805         <p>Jeg ble glad for å se under
17806 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17807 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17808 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17809 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17810 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17811 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17812 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17813 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17814 webserver og komprimert.</p>
17815
17816       </div>
17817       <div class="tags">
17818
17819
17820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17821
17822
17823       </div>
17824     </div>
17825     <div class="padding"></div>
17826
17827     <div class="entry">
17828       <div class="title">
17829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17830       </div>
17831       <div class="date">
17832          3rd February 2009
17833       </div>
17834       <div class="body">
17835         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17836 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17837 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17838 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17839 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17840 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17841 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17842 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17843
17844 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17845 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17846 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17847 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17848 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17849 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17850
17851 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17852 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17853 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17854
17855 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17856 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17857 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17858 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17859 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17860
17861 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17862 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17863 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17864 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17865 arbeidet.</p>
17866
17867       </div>
17868       <div class="tags">
17869
17870
17871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17872
17873
17874       </div>
17875     </div>
17876     <div class="padding"></div>
17877
17878     <div class="entry">
17879       <div class="title">
17880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17881       </div>
17882       <div class="date">
17883          1st February 2009
17884       </div>
17885       <div class="body">
17886         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17887 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17888 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17889 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17890 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17891 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17892 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17893 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17894 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17895 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17896 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17897 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17898 nå får vi se om noen er enig.</p>
17899
17900       </div>
17901       <div class="tags">
17902
17903
17904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17905
17906
17907       </div>
17908     </div>
17909     <div class="padding"></div>
17910
17911     <div class="entry">
17912       <div class="title">
17913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17914       </div>
17915       <div class="date">
17916          1st February 2009
17917       </div>
17918       <div class="body">
17919         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17920 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17921 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17922 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17923 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17924 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17925 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17926 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17927
17928 <p>I dag kom jeg over
17929 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17930 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17931 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17932 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17933 forteller videre at noen jobber med å skrive
17934 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17935 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17936 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17937 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17938 forretningshemmeligheter framover.</p>
17939
17940       </div>
17941       <div class="tags">
17942
17943
17944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17945
17946
17947       </div>
17948     </div>
17949     <div class="padding"></div>
17950
17951     <div class="entry">
17952       <div class="title">
17953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17954       </div>
17955       <div class="date">
17956         31st January 2009
17957       </div>
17958       <div class="body">
17959         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17960 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17961 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17962 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17963 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17964 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17965 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17966
17967 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17968 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17969 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17970 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17971 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17972 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17973
17974 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17975 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17976 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17977 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17978 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17979 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17980 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17981 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17982
17983 <blockquote>
17984 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17985
17986 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17987 som følger:</p>
17988 <ul>
17989 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17990 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17991 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17992 tid.</li>
17993 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17994 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17995 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17996 å delta.</li>
17997 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17998 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17999 bruke den uten begresninger.</li>
18000 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18001 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
18002 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
18003 </ul>
18004 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18005 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18006 produkter basert på standarden.</p>
18007 </blockquote>
18008
18009 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
18010
18011       </div>
18012       <div class="tags">
18013
18014
18015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18016
18017
18018       </div>
18019     </div>
18020     <div class="padding"></div>
18021
18022     <div class="entry">
18023       <div class="title">
18024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
18025       </div>
18026       <div class="date">
18027         24th January 2009
18028       </div>
18029       <div class="body">
18030         <p>Kom over
18031 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
18032 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
18033 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18034 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18035 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
18036 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
18037 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18038 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
18039
18040 <p>Innlegget minner meg på
18041 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
18042 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
18043 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
18044 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18045 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
18046 og
18047 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
18048 oppløsning.</p>
18049
18050       </div>
18051       <div class="tags">
18052
18053
18054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18055
18056
18057       </div>
18058     </div>
18059     <div class="padding"></div>
18060
18061     <div class="entry">
18062       <div class="title">
18063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
18064       </div>
18065       <div class="date">
18066         22nd January 2009
18067       </div>
18068       <div class="body">
18069         <p>I går publiserte
18070 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
18071 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
18072 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
18073 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18074 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
18075 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18076 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
18077
18078 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18079 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18080 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18081 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
18082
18083       </div>
18084       <div class="tags">
18085
18086
18087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18088
18089
18090       </div>
18091     </div>
18092     <div class="padding"></div>
18093
18094     <div class="entry">
18095       <div class="title">
18096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
18097       </div>
18098       <div class="date">
18099         22nd January 2009
18100       </div>
18101       <div class="body">
18102         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
18103 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18104 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18105 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
18106 var involvert i
18107 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
18108 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18109 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
18110 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18111 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
18112 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18113 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18114 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18115 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18116 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18117 opphavsrettsloven.</p>
18118
18119 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18120 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18121 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
18122 slike lesere.</p>
18123
18124 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18125 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
18126 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18127 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18128 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18129 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
18130 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18131 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18132 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
18133 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18134 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18135 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
18136 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
18137
18138 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18139 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18140 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18141 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18142 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18143 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18144 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18145 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
18146 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18147 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18148 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18149 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
18150 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18151 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18152 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
18153 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18154 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
18155
18156 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18157 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
18158 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
18159 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18160 innholdet hvis de endres):</p>
18161
18162 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
18163 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18164 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18165 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18166 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18167 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18168 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18169 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18170 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18171 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18172 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18173 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18174 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18175 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18176 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18177 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
18178
18179 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
18180 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18181 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
18182 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18183 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18184 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18185 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18186 strid med kriteriene for Free Software
18187 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18188 av FSF</a>,
18189 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18190 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18191 publisert i
18192 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18193 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18194 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18195 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18196 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18197 og endrer på betingelsene.</p>
18198
18199 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18200 har siden jeg skrev denne teksten endret
18201 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18202 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18203 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18204 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18205 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18206 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18207 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18208 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18209 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18210 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18211 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18212 database.</p>
18213
18214       </div>
18215       <div class="tags">
18216
18217
18218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18219
18220
18221       </div>
18222     </div>
18223     <div class="padding"></div>
18224
18225     <div class="entry">
18226       <div class="title">
18227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18228       </div>
18229       <div class="date">
18230         15th January 2009
18231       </div>
18232       <div class="body">
18233         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18234 med en norsk utgave av
18235 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18236 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18237 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18238 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18239 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18240 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18241 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18242 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18243 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18244 til ny funksjonalitet.
18245 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18246 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18247 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18248 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18249 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18250 med dem.  Dette blir bra.</p>
18251
18252       </div>
18253       <div class="tags">
18254
18255
18256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18257
18258
18259       </div>
18260     </div>
18261     <div class="padding"></div>
18262
18263     <div class="entry">
18264       <div class="title">
18265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18266       </div>
18267       <div class="date">
18268          8th January 2009
18269       </div>
18270       <div class="body">
18271         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18272 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18273 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18274 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18275 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18276 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18277 er skammelig.</p>
18278
18279 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18280 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18281 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18282 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18283 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18284 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18285 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18286 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18287 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18288 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18289 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18290 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18291 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18292 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18293
18294 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18295 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18296 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18297 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18298 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18299 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18300 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18301 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18302 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18303 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18304 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18305 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18306 motsatte er bevist.</p>
18307
18308 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18309 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18310 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18311 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18312 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18313 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18314 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18315 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18316 gangen.</p>
18317
18318 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18319 kontanter for noen dager siden.</p>
18320
18321       </div>
18322       <div class="tags">
18323
18324
18325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18326
18327
18328       </div>
18329     </div>
18330     <div class="padding"></div>
18331
18332     <div class="entry">
18333       <div class="title">
18334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
18335       </div>
18336       <div class="date">
18337          2nd January 2009
18338       </div>
18339       <div class="body">
18340         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18341 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18342 i dag.</p>
18343
18344 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18345 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
18346 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
18347 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18348 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18349 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18350 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18351 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18352 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18353 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18354 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18355
18356 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18357 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18358 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18359 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18360 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18361
18362 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18363 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18364 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18365 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18366 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18367 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18368 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18369 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18370 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18371 når rammen begynner å ta form.</p>
18372
18373 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18374 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18375 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18376 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18377 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18378 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18379
18380       </div>
18381       <div class="tags">
18382
18383
18384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18385
18386
18387       </div>
18388     </div>
18389     <div class="padding"></div>
18390
18391     <div class="entry">
18392       <div class="title">
18393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18394       </div>
18395       <div class="date">
18396         26th December 2008
18397       </div>
18398       <div class="body">
18399         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18400 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18401 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18402 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18403 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18404 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18405 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18406 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18407 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18408 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18409 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18410 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18411 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18412 Kleveland laget i sin tid.</p>
18413
18414 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18415 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18416 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18417 og
18418 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18419 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18420 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18421 stavekontrollen.</p>
18422
18423       </div>
18424       <div class="tags">
18425
18426
18427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18428
18429
18430       </div>
18431     </div>
18432     <div class="padding"></div>
18433
18434     <div class="entry">
18435       <div class="title">
18436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18437       </div>
18438       <div class="date">
18439         17th December 2008
18440       </div>
18441       <div class="body">
18442         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18443 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18444 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18445 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18446 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18447 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18448 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18449 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
18450 kildekoden er tilgjengelig fra
18451 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
18452 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18453 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18454 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18455 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18456 "egenutviklet" prosjekt.</p>
18457
18458 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18459 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
18460 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18461 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18462 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
18463 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18464 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18465 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18466 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18467 <pre><blockquote>&lt;object
18468   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
18469   width="100%"
18470   height="100%"
18471 &gt;</blockquote></pre></p>
18472
18473 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18474 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18475 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
18476 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18477 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
18478 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18479 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
18480 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
18481 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18482 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18483 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
18484
18485 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18486 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18487 Eclipse-utvidelse i
18488 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18489 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18490 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18491 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18492 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18493 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18494 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18495 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18496 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18497 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18498 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18499 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18500 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18501
18502 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18503 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18504 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18505 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18506 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18507 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18508 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18509 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18510 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18511 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18512 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18513 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18514 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18515 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18516 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18517 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18518 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18519
18520       </div>
18521       <div class="tags">
18522
18523
18524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18525
18526
18527       </div>
18528     </div>
18529     <div class="padding"></div>
18530
18531     <div class="entry">
18532       <div class="title">
18533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
18534       </div>
18535       <div class="date">
18536         16th December 2008
18537       </div>
18538       <div class="body">
18539         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18540 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
18541 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
18542 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18543 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18544 bedre denne gangen.</p>
18545
18546 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18547 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18548 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
18549 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18550 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18551 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18552 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18553 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18554 jul.</p>
18555
18556       </div>
18557       <div class="tags">
18558
18559
18560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18561
18562
18563       </div>
18564     </div>
18565     <div class="padding"></div>
18566
18567     <div class="entry">
18568       <div class="title">
18569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18570       </div>
18571       <div class="date">
18572          9th December 2008
18573       </div>
18574       <div class="body">
18575         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18576 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18577 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18578 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18579
18580 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18581 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18582 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18583 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18584 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18585 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18586 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18587 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18588 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18589 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18590 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18591 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18592
18593       </div>
18594       <div class="tags">
18595
18596
18597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18598
18599
18600       </div>
18601     </div>
18602     <div class="padding"></div>
18603
18604     <div class="entry">
18605       <div class="title">
18606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18607       </div>
18608       <div class="date">
18609          2nd December 2008
18610       </div>
18611       <div class="body">
18612         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18613 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18614 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18615 dager, hvis alt går bra.</p>
18616
18617 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18618 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18619 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18620 bort første pakke.</p>
18621
18622       </div>
18623       <div class="tags">
18624
18625
18626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18627
18628
18629       </div>
18630     </div>
18631     <div class="padding"></div>
18632
18633     <div class="entry">
18634       <div class="title">
18635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18636       </div>
18637       <div class="date">
18638         27th November 2008
18639       </div>
18640       <div class="body">
18641         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18642 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18643 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18644 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18645
18646 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18647 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18648 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18649 2009</a> i april, så er det greit.</p>
18650
18651       </div>
18652       <div class="tags">
18653
18654
18655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18656
18657
18658       </div>
18659     </div>
18660     <div class="padding"></div>
18661
18662     <div class="entry">
18663       <div class="title">
18664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
18665       </div>
18666       <div class="date">
18667         26th November 2008
18668       </div>
18669       <div class="body">
18670         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
18671 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
18672 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18673 minnet meg på prosjektet Aros.
18674 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
18675 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18676 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
18677 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18678 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
18679
18680       </div>
18681       <div class="tags">
18682
18683
18684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18685
18686
18687       </div>
18688     </div>
18689     <div class="padding"></div>
18690
18691     <div class="entry">
18692       <div class="title">
18693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
18694       </div>
18695       <div class="date">
18696         24th November 2008
18697       </div>
18698       <div class="body">
18699         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
18700 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18701 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
18702 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
18703 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
18704 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
18705 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18706 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
18707 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
18708 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18709 hjemmelagede utgaven. :)</p>
18710
18711 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18712 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
18713 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
18714 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18715 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
18716 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
18717 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18718 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18719 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
18720
18721       </div>
18722       <div class="tags">
18723
18724
18725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18726
18727
18728       </div>
18729     </div>
18730     <div class="padding"></div>
18731
18732     <div class="entry">
18733       <div class="title">
18734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
18735       </div>
18736       <div class="date">
18737          4th November 2008
18738       </div>
18739       <div class="body">
18740         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
18741 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
18742 forsøk.</p>
18743
18744       </div>
18745       <div class="tags">
18746
18747
18748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
18749
18750
18751       </div>
18752     </div>
18753     <div class="padding"></div>
18754
18755     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
18756     <div id="sidebar">
18757
18758
18759
18760 <h2>Archive</h2>
18761 <ul>
18762
18763 <li>2014
18764 <ul>
18765
18766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
18767
18768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
18769
18770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
18771
18772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
18773
18774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
18775
18776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
18777
18778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
18779
18780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
18781
18782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (1)</a></li>
18783
18784 </ul></li>
18785
18786 <li>2013
18787 <ul>
18788
18789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
18790
18791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
18792
18793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18794
18795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18796
18797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18798
18799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18800
18801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18802
18803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18804
18805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18806
18807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18808
18809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18810
18811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18812
18813 </ul></li>
18814
18815 <li>2012
18816 <ul>
18817
18818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18819
18820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18821
18822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18823
18824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18825
18826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18827
18828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18829
18830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18831
18832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18833
18834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18835
18836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18837
18838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18839
18840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18841
18842 </ul></li>
18843
18844 <li>2011
18845 <ul>
18846
18847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18848
18849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18850
18851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18852
18853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18854
18855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18856
18857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18858
18859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18860
18861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18862
18863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18864
18865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18866
18867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18868
18869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18870
18871 </ul></li>
18872
18873 <li>2010
18874 <ul>
18875
18876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18877
18878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18879
18880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18881
18882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18883
18884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18885
18886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18887
18888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18889
18890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18891
18892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18893
18894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18895
18896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18897
18898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18899
18900 </ul></li>
18901
18902 <li>2009
18903 <ul>
18904
18905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18906
18907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18908
18909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18910
18911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18912
18913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18914
18915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18916
18917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18918
18919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18920
18921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18922
18923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18924
18925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18926
18927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18928
18929 </ul></li>
18930
18931 <li>2008
18932 <ul>
18933
18934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18935
18936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18937
18938 </ul></li>
18939
18940 </ul>
18941
18942
18943
18944 <h2>Tags</h2>
18945 <ul>
18946
18947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18948
18949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18950
18951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18952
18953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18954
18955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
18956
18957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
18958
18959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18960
18961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
18962
18963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (100)</a></li>
18964
18965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (148)</a></li>
18966
18967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18968
18969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
18970
18971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
18972
18973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18974
18975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (252)</a></li>
18976
18977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18978
18979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18980
18981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (13)</a></li>
18982
18983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (8)</a></li>
18984
18985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18986
18987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
18988
18989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (9)</a></li>
18990
18991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18992
18993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
18994
18995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
18996
18997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18998
18999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
19000
19001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (29)</a></li>
19002
19003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (247)</a></li>
19004
19005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
19006
19007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
19008
19009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
19010
19011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (48)</a></li>
19012
19013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (74)</a></li>
19014
19015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
19016
19017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
19018
19019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
19020
19021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
19022
19023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
19024
19025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
19026
19027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
19028
19029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
19030
19031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
19032
19033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
19034
19035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
19036
19037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (45)</a></li>
19038
19039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
19040
19041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
19042
19043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (25)</a></li>
19044
19045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
19046
19047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
19048
19049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (43)</a></li>
19050
19051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
19052
19053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (33)</a></li>
19054
19055 </ul>
19056
19057
19058     </div>
19059     <p style="text-align: right">
19060  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
19061 </p>
19062
19063   </body>
19064 </html>