blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10
  11  <div class="title">
  12   <h1>
  13        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  14
  15   </h1>
  16
  17  </div>
  18
  19  <p>Entries tagged "norsk".</p>
  20
  21
  22
  23
  24 <div class="entry">
  25  <div class="title">
  26  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
  27  </div>
  28  <div class="date">
  29   2008-11-04 11:00
  30  </div>
  31
  32  <div class="body">
  33
  34 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
  35 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
  36 forsøk.</p>
  37
  38  </div>
  39  <div class="tags">
  40
  41
  42
  43   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
  44
  45  </div>
  46 </div>
  47 <div class="padding"></div>
  48
  49 <div class="entry">
  50  <div class="title">
  51  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
  52  </div>
  53  <div class="date">
  54   2008-11-24 20:00
  55  </div>
  56
  57  <div class="body">
  58
  59 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
  60 å få min replikator på plass, har jeg som del av
  61 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
  62 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
  63 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
  64 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
  65 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
  66 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
  67 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
  68 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
  69 hjemmelagede utgaven. :)</p>
  70
  71 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
  72 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
  73 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
  74 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
  75 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
  76 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
  77 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
  78 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
  79 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
  80
  81  </div>
  82  <div class="tags">
  83
  84
  85
  86   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
  87
  88  </div>
  89 </div>
  90 <div class="padding"></div>
  91
  92 <div class="entry">
  93  <div class="title">
  94  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
  95  </div>
  96  <div class="date">
  97   2008-11-26 06:05
  98  </div>
  99
 100  <div class="body">
 101
 102 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
 103 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
 104 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
 105 minnet meg på prosjektet Aros.
 106 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
 107 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
 108 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
 109 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
 110 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
 111
 112  </div>
 113  <div class="tags">
 114
 115
 116
 117   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 118
 119  </div>
 120 </div>
 121 <div class="padding"></div>
 122
 123 <div class="entry">
 124  <div class="title">
 125  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
 126  </div>
 127  <div class="date">
 128   2008-11-27 21:20
 129  </div>
 130
 131  <div class="body">
 132
 133 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
 134 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
 135 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
 136 håpe det går bedre denne gangen.</p>
 137
 138 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
 139 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
 140 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
 141 2009</a> i april, så er det greit.</p>
 142
 143  </div>
 144  <div class="tags">
 145
 146
 147
 148   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 149
 150  </div>
 151 </div>
 152 <div class="padding"></div>
 153
 154 <div class="entry">
 155  <div class="title">
 156  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
 157  </div>
 158  <div class="date">
 159   2008-12-02 12:00
 160  </div>
 161
 162  <div class="body">
 163
 164 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
 165 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
 166 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
 167 dager, hvis alt går bra.</p>
 168
 169 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
 170 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
 171 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
 172 bort første pakke.</p>
 173
 174  </div>
 175  <div class="tags">
 176
 177
 178
 179   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 180
 181  </div>
 182 </div>
 183 <div class="padding"></div>
 184
 185 <div class="entry">
 186  <div class="title">
 187  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
 188  </div>
 189  <div class="date">
 190   2008-12-09 12:30
 191  </div>
 192
 193  <div class="body">
 194
 195 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
 196 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
 197 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
 198 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
 199
 200 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
 201 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
 202 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
 203 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
 204 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
 205 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
 206 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
 207 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
 208 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
 209 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
 210 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
 211 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
 212
 213  </div>
 214  <div class="tags">
 215
 216
 217
 218   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 219
 220  </div>
 221 </div>
 222 <div class="padding"></div>
 223
 224 <div class="entry">
 225  <div class="title">
 226  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
 227  </div>
 228  <div class="date">
 229   2008-12-16 08:00
 230  </div>
 231
 232  <div class="body">
 233
 234 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
 235 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
 236 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
 237 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
 238 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
 239 bedre denne gangen.</p>
 240
 241 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 242 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 243 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
 244 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
 245 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
 246 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
 247 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
 248 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
 249 jul.</p>
 250
 251  </div>
 252  <div class="tags">
 253
 254
 255
 256   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 257
 258  </div>
 259 </div>
 260 <div class="padding"></div>
 261
 262 <div class="entry">
 263  <div class="title">
 264  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
 265  </div>
 266  <div class="date">
 267   2008-12-17 15:00
 268  </div>
 269
 270  <div class="body">
 271
 272 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
 273 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
 274 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
 275 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
 276 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
 277 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
 278 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
 279 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
 280 kildekoden er tilgjengelig fra
 281 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
 282 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
 283 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
 284 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
 285 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
 286 "egenutviklet" prosjekt.</p>
 287
 288 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
 289 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
 290 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
 291 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
 292 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
 293 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
 294 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
 295 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
 296 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
 297 <pre><blockquote>&lt;object
 298   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
 299   width="100%"
 300   height="100%"
 301 &gt;</blockquote></pre></p>
 302
 303 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
 304 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
 305 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
 306 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
 307 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
 308 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
 309 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
 310 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
 311 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
 312 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
 313 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
 314
 315 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
 316 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
 317 Eclipse-utvidelse i
 318 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
 319 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
 320 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
 321 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
 322 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
 323 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
 324 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
 325 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
 326 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
 327 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
 328 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
 329 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
 330 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
 331
 332 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
 333 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
 334 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
 335 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
 336 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
 337 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
 338 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
 339 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
 340 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
 341 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
 342 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
 343 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
 344 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
 345 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
 346 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
 347 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
 348 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
 349
 350  </div>
 351  <div class="tags">
 352
 353
 354
 355   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 356
 357  </div>
 358 </div>
 359 <div class="padding"></div>
 360
 361 <div class="entry">
 362  <div class="title">
 363  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
 364  </div>
 365  <div class="date">
 366   2008-12-26 11:00
 367  </div>
 368
 369  <div class="body">
 370
 371 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
 372 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
 373 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
 374 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
 375 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
 376 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
 377 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
 378 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
 379 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
 380 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
 381 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
 382 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
 383 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
 384 Kleveland laget i sin tid.</p>
 385
 386 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
 387 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
 388 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
 389 og
 390 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
 391 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
 392 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
 393 stavekontrollen.</p>
 394
 395  </div>
 396  <div class="tags">
 397
 398
 399
 400   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 401
 402  </div>
 403 </div>
 404 <div class="padding"></div>
 405
 406 <div class="entry">
 407  <div class="title">
 408  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
 409  </div>
 410  <div class="date">
 411   2009-01-02 13:55
 412  </div>
 413
 414  <div class="body">
 415
 416 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 417 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 418 i dag.</p>
 419
 420 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 421 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 422 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 423 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 424 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 425 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 426 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 427 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 428 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 429 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 430 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 431
 432 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 433 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 434 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 435 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 436 bidra med sin kompetanse. :)</p>
 437
 438 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 439 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 440 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 441 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 442 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
 443 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 444 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 445 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 446 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 447 når rammen begynner å ta form.</p>
 448
 449 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 450 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 451 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 452 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 453 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
 454 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 455
 456  </div>
 457  <div class="tags">
 458
 459
 460
 461   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 462
 463  </div>
 464 </div>
 465 <div class="padding"></div>
 466
 467 <div class="entry">
 468  <div class="title">
 469  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
 470  </div>
 471  <div class="date">
 472   2009-01-08 11:20
 473  </div>
 474
 475  <div class="body">
 476
 477 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 478 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 479 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 480 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 481 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 482 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 483 er skammelig.</p>
 484
 485 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 486 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 487 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 488 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 489 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 490 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 491 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 492 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 493 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 494 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 495 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 496 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 497 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 498 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 499
 500 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 501 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 502 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 503 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 504 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 505 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 506 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 507 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 508 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 509 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 510 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 511 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 512 motsatte er bevist.</p>
 513
 514 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 515 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 516 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 517 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 518 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 519 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 520 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 521 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 522 gangen.</p>
 523
 524 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 525 kontanter for noen dager siden.</p>
 526
 527  </div>
 528  <div class="tags">
 529
 530
 531
 532   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 533
 534  </div>
 535 </div>
 536 <div class="padding"></div>
 537
 538 <div class="entry">
 539  <div class="title">
 540  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
 541  </div>
 542  <div class="date">
 543   2009-01-15 23:15
 544  </div>
 545
 546  <div class="body">
 547
 548 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 549 med en norsk utgave av
 550 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 551 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 552 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 553 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 554 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 555 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 556 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 557 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 558 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 559 til ny funksjonalitet.
 560 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 561 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 562 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 563 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 564 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 565 med dem.  Dette blir bra.</p>
 566
 567  </div>
 568  <div class="tags">
 569
 570
 571
 572   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 573
 574  </div>
 575 </div>
 576 <div class="padding"></div>
 577
 578 <div class="entry">
 579  <div class="title">
 580  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
 581  </div>
 582  <div class="date">
 583   2009-01-22 22:15
 584  </div>
 585
 586  <div class="body">
 587
 588 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 589 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 590 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 591 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 592 var involvert i
 593 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 594 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 595 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 596 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 597 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 598 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 599 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 600 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 601 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 602 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 603 opphavsrettsloven.</p>
 604
 605 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 606 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 607 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 608 slike lesere.</p>
 609
 610 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 611 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 612 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 613 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 614 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 615 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 616 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 617 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 618 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 619 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 620 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 621 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 622 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 623
 624 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 625 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 626 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 627 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 628 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 629 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 630 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 631 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 632 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 633 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 634 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 635 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 636 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 637 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 638 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 639 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 640 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 641
 642 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 643 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 644 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 645 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 646 innholdet hvis de endres):</p>
 647
 648 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 649 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 650 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 651 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 652 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 653 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 654 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 655 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 656 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 657 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 658 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 659 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 660 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 661 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 662 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 663 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 664
 665 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 666 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 667 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 668 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 669 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 670 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 671 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 672 strid med kriteriene for Free Software
 673 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 674 av FSF</a>,
 675 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 676 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 677 publisert i
 678 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 679 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 680 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 681 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 682 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 683 og endrer på betingelsene.</p>
 684
 685  </div>
 686  <div class="tags">
 687
 688
 689
 690   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 691
 692  </div>
 693 </div>
 694 <div class="padding"></div>
 695
 696 <div class="entry">
 697  <div class="title">
 698  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
 699  </div>
 700  <div class="date">
 701   2009-01-22 23:00
 702  </div>
 703
 704  <div class="body">
 705
 706 <p>I går publiserte
 707 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 708 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 709 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 710 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 711 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 712 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 713 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 714
 715 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 716 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 717 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 718 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 719
 720  </div>
 721  <div class="tags">
 722
 723
 724
 725   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 726
 727  </div>
 728 </div>
 729 <div class="padding"></div>
 730
 731 <div class="entry">
 732  <div class="title">
 733  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
 734  </div>
 735  <div class="date">
 736   2009-01-24 15:00
 737  </div>
 738
 739  <div class="body">
 740
 741 <p>Kom over
 742 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 743 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 744 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 745 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 746 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 747 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 748 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 749 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 750
 751 <p>Innlegget minner meg på
 752 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 753 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 754 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 755 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 756 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 757 og
 758 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 759 oppløsning.</p>
 760
 761  </div>
 762  <div class="tags">
 763
 764
 765
 766   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 767
 768  </div>
 769 </div>
 770 <div class="padding"></div>
 771
 772 <div class="entry">
 773  <div class="title">
 774  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
 775  </div>
 776  <div class="date">
 777   2009-01-31 23:10
 778  </div>
 779
 780  <div class="body">
 781
 782 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 783 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
 784 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
 785 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
 786 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
 787 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
 788 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
 789
 790 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 791 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 792 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 793 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 794 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 795 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 796
 797 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 798 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 799 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 800 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 801 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 802 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 803 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 804 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 805
 806 <blockquote>
 807 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 808
 809 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 810 som følger:</p>
 811 <ul>
 812 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 813 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 814 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 815 tid.</li>
 816 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 817 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 818 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 819 å delta.</li>
 820 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 821 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 822 bruke den uten begresninger.</li>
 823 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 824 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 825 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 826 </ul>
 827 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 828 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 829 produkter basert på standarden.</p>
 830 </blockquote>
 831
 832 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 833
 834  </div>
 835  <div class="tags">
 836
 837
 838
 839   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 840
 841  </div>
 842 </div>
 843 <div class="padding"></div>
 844
 845 <div class="entry">
 846  <div class="title">
 847  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
 848  </div>
 849  <div class="date">
 850   2009-02-01 15:06
 851  </div>
 852
 853  <div class="body">
 854
 855 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 856 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 857 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 858 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 859 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 860 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 861 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 862 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
 863
 864 <p>I dag kom jeg over
 865 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
 866 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
 867 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 868 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 869 forteller videre at noen jobber med å skrive
 870 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
 871 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
 872 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 873 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 874 forretningshemmeligheter framover.</p>
 875
 876  </div>
 877  <div class="tags">
 878
 879
 880
 881   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 882
 883  </div>
 884 </div>
 885 <div class="padding"></div>
 886
 887 <div class="entry">
 888  <div class="title">
 889  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
 890  </div>
 891  <div class="date">
 892   2009-02-01 18:35
 893  </div>
 894
 895  <div class="body">
 896
 897 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 898 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
 899 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 900 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 901 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 902 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 903 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 904 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 905 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 906 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 907 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 908 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 909 nå får vi se om noen er enig.</p>
 910
 911  </div>
 912  <div class="tags">
 913
 914
 915
 916   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 917
 918  </div>
 919 </div>
 920 <div class="padding"></div>
 921
 922 <div class="entry">
 923  <div class="title">
 924  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
 925  </div>
 926  <div class="date">
 927   2009-02-03 13:30
 928  </div>
 929
 930  <div class="body">
 931
 932 <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
 933 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
 934 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
 935 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
 936 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
 937 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
 938 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
 939 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
 940
 941 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
 942 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
 943 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
 944 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
 945 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
 946 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
 947
 948 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
 949 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
 950 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
 951
 952 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
 953 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 954 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 955 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 956 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
 957
 958 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 959 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 960 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 961 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 962 arbeidet.</p>
 963
 964  </div>
 965  <div class="tags">
 966
 967
 968
 969   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 970
 971  </div>
 972 </div>
 973 <div class="padding"></div>
 974
 975 <div class="entry">
 976  <div class="title">
 977  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
 978  </div>
 979  <div class="date">
 980   2009-02-11 06:30
 981  </div>
 982
 983  <div class="body">
 984
 985 <p>Jeg ble glad for å se under
 986 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
 987 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
 988 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
 989 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
 990 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
 991 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
 992 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
 993 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
 994 webserver og komprimert.</p>
 995
 996  </div>
 997  <div class="tags">
 998
 999
1000
1001   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1002
1003  </div>
1004 </div>
1005 <div class="padding"></div>
1006
1007 <div class="entry">
1008  <div class="title">
1009  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
1010  </div>
1011  <div class="date">
1012   2009-02-15 11:50
1013  </div>
1014
1015  <div class="body">
1016
1017 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
1018 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
1019 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
1020 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
1021 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
1022 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
1023 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
1024 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
1025 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
1026 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
1027 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
1028 <tt>insserv</tt>.</p>
1029
1030  </div>
1031  <div class="tags">
1032
1033
1034
1035   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1036
1037  </div>
1038 </div>
1039 <div class="padding"></div>
1040
1041 <div class="entry">
1042  <div class="title">
1043  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
1044  </div>
1045  <div class="date">
1046   2009-02-15 22:30
1047  </div>
1048
1049  <div class="body">
1050
1051 <p>I regi av
1052 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
1053 startet på
1054 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
1055 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
1056 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
1057 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
1058 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
1059 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
1060 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
1061 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
1062 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
1063 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
1064 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
1065 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
1066 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
1067 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
1068 automatisk over i spesialkartet.</p>
1069
1070  </div>
1071  <div class="tags">
1072
1073
1074
1075   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1076
1077  </div>
1078 </div>
1079 <div class="padding"></div>
1080
1081 <div class="entry">
1082  <div class="title">
1083  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
1084  </div>
1085  <div class="date">
1086   2009-03-05 22:30
1087  </div>
1088
1089  <div class="body">
1090
1091 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
1092 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
1093 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
1094 å dømme blir det disse 9:</p>
1095
1096 <ul>
1097
1098 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
1099   Jon "maddog" Hall</li>
1100 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
1101 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
1102   technology used" med Andy Allan </li>
1103 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
1104 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
1105 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
1106 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
1107   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
1108   JavaBin-miljøet</li>
1109 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
1110 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
1111   Trachtenberg</li>
1112
1113 </ul>
1114
1115 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
1116 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
1117 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
1118 stort.</p>
1119
1120  </div>
1121  <div class="tags">
1122
1123
1124
1125   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1126
1127  </div>
1128 </div>
1129 <div class="padding"></div>
1130
1131 <div class="entry">
1132  <div class="title">
1133  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
1134  </div>
1135  <div class="date">
1136   2009-03-06 21:20
1137  </div>
1138
1139  <div class="body">
1140
1141 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
1142 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
1143 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
1144 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1145 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
1146 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
1147 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
1148 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
1149 i denne sammenhengen.</p>
1150
1151  </div>
1152  <div class="tags">
1153
1154
1155
1156   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1157
1158  </div>
1159 </div>
1160 <div class="padding"></div>
1161
1162 <div class="entry">
1163  <div class="title">
1164  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
1165  </div>
1166  <div class="date">
1167   2009-03-11 23:40
1168  </div>
1169
1170  <div class="body">
1171
1172 <p>I går
1173 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
1174 NUUGs videogruppe
1175 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
1176 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
1177 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
1178 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
1179 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
1180 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
1181 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
1182 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
1183 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
1184
1185 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
1186 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
1187 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
1188 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
1189 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
1190 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
1191
1192 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
1193 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
1194 religiøst sludder, fra
1195 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
1196 i jerusalem</a> via
1197 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
1198 vinklede nyheter</a> til
1199 <a
1200 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
1201 retorikk</a>, men også fine
1202 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
1203 om redningsselskapet</a> og
1204 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
1205 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
1206 er
1207
1208 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
1209 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
1210 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
1211
1212  </div>
1213  <div class="tags">
1214
1215
1216
1217   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1218
1219  </div>
1220 </div>
1221 <div class="padding"></div>
1222
1223 <div class="entry">
1224  <div class="title">
1225  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
1226  </div>
1227  <div class="date">
1228   2009-03-12 16:00
1229  </div>
1230
1231  <div class="body">
1232
1233 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
1234 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
1235 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
1236 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
1237 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
1238 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
1239 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
1240 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
1241 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
1242 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
1243 delen jeg mangler på denne.</p>
1244
1245 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
1246 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
1247 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
1248 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
1249 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
1250 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
1251 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
1252 beskrevet på
1253 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
1254 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
1255 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
1256 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
1257 vha. et Google-søk
1258 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
1259 meg</A> om at en nedgradering
1260 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
1261 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
1262 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
1263 reprap-en kvikner til.</p>
1264
1265  </div>
1266  <div class="tags">
1267
1268
1269
1270   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1271
1272  </div>
1273 </div>
1274 <div class="padding"></div>
1275
1276 <div class="entry">
1277  <div class="title">
1278  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
1279  </div>
1280  <div class="date">
1281   2009-03-13 18:00
1282  </div>
1283
1284  <div class="body">
1285
1286 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
1287 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
1288 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
1289
1290 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
1291 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
1292 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
1293 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
1294 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
1295 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
1296 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
1297 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
1298 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
1299 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
1300 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
1301 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
1302 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
1303 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
1304
1305 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
1306 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
1307 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
1308 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
1309 publisert offentlig på web.</p>
1310
1311  </div>
1312  <div class="tags">
1313
1314
1315
1316   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1317
1318  </div>
1319 </div>
1320 <div class="padding"></div>
1321
1322 <div class="entry">
1323  <div class="title">
1324  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
1325  </div>
1326  <div class="date">
1327   2009-03-15 22:15
1328  </div>
1329
1330  <div class="body">
1331
1332 <p>Jeg kom over bloggposten
1333 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
1334 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
1335 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
1336 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
1337 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
1338
1339  </div>
1340  <div class="tags">
1341
1342
1343
1344   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1345
1346  </div>
1347 </div>
1348 <div class="padding"></div>
1349
1350 <div class="entry">
1351  <div class="title">
1352  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
1353  </div>
1354  <div class="date">
1355   2009-03-19 22:15
1356  </div>
1357
1358  <div class="body">
1359
1360 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
1361 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
1362 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
1363 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
1364 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
1365 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
1366 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
1367 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
1368 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
1369 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
1370 har nok kraft til å få hele akslingen til å
1371 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
1372 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
1373 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
1374 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
1375 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
1376 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
1377 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
1378 må strammes skikkelig til før første
1379 utskrift.</p>
1380
1381 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
1382 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
1383 limingen, som
1384 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
1385 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
1386 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
1387 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
1388 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
1389 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
1390 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
1391
1392  </div>
1393  <div class="tags">
1394
1395
1396
1397   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1398
1399  </div>
1400 </div>
1401 <div class="padding"></div>
1402
1403 <div class="entry">
1404  <div class="title">
1405  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
1406  </div>
1407  <div class="date">
1408   2009-03-27 11:30
1409  </div>
1410
1411  <div class="body">
1412
1413 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
1414 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
1415 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
1416 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
1417 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
1418 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
1419 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
1420 antagelsene som legges til grunn.</p>
1421
1422 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
1423 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
1424 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
1425 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
1426 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
1427 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
1428 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
1429 middelalderen.</p>
1430
1431 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
1432 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
1433 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
1434 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
1435 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
1436 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
1437 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
1438 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
1439 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
1440 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
1441 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
1442 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
1443 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
1444 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
1445 dag.</p>
1446
1447 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
1448 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
1449 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
1450 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
1451 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
1452 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
1453 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
1454 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
1455 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
1456 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
1457 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
1458 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
1459 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
1460 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
1461 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
1462 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
1463 og matematikk.</p>
1464
1465 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
1466 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
1467 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
1468 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
1469 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
1470 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
1471 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
1472 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
1473 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
1474 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
1475 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
1476 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
1477 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
1478 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
1479 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
1480 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
1481
1482  </div>
1483  <div class="tags">
1484
1485
1486
1487   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1488
1489  </div>
1490 </div>
1491 <div class="padding"></div>
1492
1493 <div class="entry">
1494  <div class="title">
1495  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
1496  </div>
1497  <div class="date">
1498   2009-03-28 10:50
1499  </div>
1500
1501  <div class="body">
1502
1503 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
1504 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
1505 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
1506 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
1507 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
1508 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
1509 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
1510 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
1511 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
1512 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
1513 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
1514 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
1515 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
1516 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
1517 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
1518 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
1519 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
1520 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
1521 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
1522 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
1523 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
1524 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
1525 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
1526 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
1527 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
1528 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
1529
1530 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
1531 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
1532 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
1533 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
1534 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
1535 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
1536 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
1537 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
1538 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
1539 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
1540 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
1541 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
1542 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
1543 unngå dette dumme.</p>
1544
1545 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
1546 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
1547 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
1548 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
1549 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
1550 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
1551 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
1552 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
1553
1554 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
1555 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
1556 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
1557 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
1558 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
1559 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
1560 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
1561 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
1562 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
1563 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
1564 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
1565 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
1566 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
1567 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
1568 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
1569 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
1570 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
1571 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
1572 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
1573 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
1574 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
1575 den måten.</p>
1576
1577 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
1578 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
1579 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
1580 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
1581 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
1582 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
1583 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
1584 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
1585 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
1586 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
1587 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
1588 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
1589 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
1590 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
1591
1592 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
1593 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
1594 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
1595 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
1596 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
1597 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
1598 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
1599 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
1600 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
1601
1602  </div>
1603  <div class="tags">
1604
1605
1606
1607   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1608
1609  </div>
1610 </div>
1611 <div class="padding"></div>
1612
1613 <div class="entry">
1614  <div class="title">
1615  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
1616  </div>
1617  <div class="date">
1618   2009-04-10 00:10
1619  </div>
1620
1621  <div class="body">
1622
1623 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
1624 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
1625 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
1626 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
1627 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
1628 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
1629 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
1630 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
1631 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
1632
1633 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
1634 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
1635 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
1636 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
1637 rettet mot seg.</p>
1638
1639  </div>
1640  <div class="tags">
1641
1642
1643
1644   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1645
1646  </div>
1647 </div>
1648 <div class="padding"></div>
1649
1650 <div class="entry">
1651  <div class="title">
1652  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
1653  </div>
1654  <div class="date">
1655   2009-04-12 10:00
1656  </div>
1657
1658  <div class="body">
1659
1660 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
1661 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
1662 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
1663 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
1664 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
1665 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
1666 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
1667 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
1668 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
1669 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
1670 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
1671
1672 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
1673 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
1674 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
1675 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
1676 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
1677 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
1678 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
1679 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
1680
1681 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
1682 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
1683 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
1684 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
1685 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
1686 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
1687 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
1688 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
1689 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
1690 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
1691 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
1692 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
1693 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
1694 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
1695 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
1696 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
1697 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
1698 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
1699 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
1700 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
1701 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
1702 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
1703 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
1704 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
1705 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
1706 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
1707 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
1708 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
1709 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
1710 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
1711 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
1712 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
1713
1714  </div>
1715  <div class="tags">
1716
1717
1718
1719   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1720
1721  </div>
1722 </div>
1723 <div class="padding"></div>
1724
1725 <div class="entry">
1726  <div class="title">
1727  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
1728  </div>
1729  <div class="date">
1730   2009-04-17 20:00
1731  </div>
1732
1733  <div class="body">
1734
1735 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
1736 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
1737 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
1738 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
1739 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
1740 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
1741 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
1742 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
1743 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
1744 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
1745 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
1746 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
1747 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
1748 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
1749 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
1750 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
1751
1752  </div>
1753  <div class="tags">
1754
1755
1756
1757   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1758
1759  </div>
1760 </div>
1761 <div class="padding"></div>
1762
1763 <div class="entry">
1764  <div class="title">
1765  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
1766  </div>
1767  <div class="date">
1768   2009-04-21 10:00
1769  </div>
1770
1771  <div class="body">
1772
1773 <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
1774 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
1775 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
1776 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
1777 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
1778 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
1779 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
1780 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
1781 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
1782 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
1783 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
1784 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
1785 i Bush-regjeringen.  Les mer i
1786 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
1787 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
1788 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
1789
1790  </div>
1791  <div class="tags">
1792
1793
1794
1795   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1796
1797  </div>
1798 </div>
1799 <div class="padding"></div>
1800
1801 <div class="entry">
1802  <div class="title">
1803  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
1804  </div>
1805  <div class="date">
1806   2009-04-23 19:40
1807  </div>
1808
1809  <div class="body">
1810
1811 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
1812 melder</a> at
1813 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
1814 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
1815 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
1816 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1817 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
1818 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
1819 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
1820 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
1821 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
1822 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
1823 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
1824 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
1825 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
1826 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
1827
1828 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
1829 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
1830 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
1831 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
1832
1833 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
1834 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
1835 fortløpende.</p>
1836
1837
1838  </div>
1839  <div class="tags">
1840
1841
1842
1843   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1844
1845  </div>
1846 </div>
1847 <div class="padding"></div>
1848
1849 <div class="entry">
1850  <div class="title">
1851  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
1852  </div>
1853  <div class="date">
1854   2009-04-23 23:00
1855  </div>
1856
1857  <div class="body">
1858
1859 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
1860 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
1861 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
1862 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
1863 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
1864 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
1865
1866 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
1867 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
1868 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
1869 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
1870 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
1871 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
1872 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
1873 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
1874 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
1875 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
1876 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
1877 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
1878 som kunde.</p>
1879
1880 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
1881 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
1882 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
1883 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
1884 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
1885 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
1886 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
1887
1888  </div>
1889  <div class="tags">
1890
1891
1892
1893   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1894
1895  </div>
1896 </div>
1897 <div class="padding"></div>
1898
1899 <div class="entry">
1900  <div class="title">
1901  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
1902  </div>
1903  <div class="date">
1904   2009-04-24 11:10
1905  </div>
1906
1907  <div class="body">
1908
1909 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
1910 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
1911 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
1912 ting fra noen år tilbake.</p>
1913
1914 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
1915 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
1916 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
1917 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
1918 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
1919 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
1920 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
1921 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
1922 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
1923 Norge AS</a> og
1924 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
1925 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
1926
1927 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
1928 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
1929 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
1930 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
1931 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
1932 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
1933 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
1934
1935  </div>
1936  <div class="tags">
1937
1938
1939
1940   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1941
1942  </div>
1943 </div>
1944 <div class="padding"></div>
1945
1946 <div class="entry">
1947  <div class="title">
1948  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
1949  </div>
1950  <div class="date">
1951   2009-04-26 08:30
1952  </div>
1953
1954  <div class="body">
1955
1956 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
1957 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
1958 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
1959 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
1960 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
1961 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
1962 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
1963 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
1964 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
1965 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
1966 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
1967 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
1968 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
1969 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
1970 I dag er den 70 år.</p>
1971
1972 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
1973 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
1974 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
1975
1976  </div>
1977  <div class="tags">
1978
1979
1980
1981   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1982
1983  </div>
1984 </div>
1985 <div class="padding"></div>
1986
1987 <div class="entry">
1988  <div class="title">
1989  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
1990  </div>
1991  <div class="date">
1992   2009-05-02 15:30
1993  </div>
1994
1995  <div class="body">
1996
1997 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
1998 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
1999 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
2000 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
2001 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
2002 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
2003 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
2004 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
2005 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
2006 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
2007 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
2008 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
2009 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
2010 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
2011 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
2012 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
2013 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
2014 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
2015 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
2016 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
2017
2018 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
2019 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
2020 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
2021 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
2022 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
2023 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
2024 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
2025 betydelige.</p>
2026
2027  </div>
2028  <div class="tags">
2029
2030
2031
2032   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2033
2034  </div>
2035 </div>
2036 <div class="padding"></div>
2037
2038 <div class="entry">
2039  <div class="title">
2040  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
2041  </div>
2042  <div class="date">
2043   2009-05-07 22:30
2044  </div>
2045
2046  <div class="body">
2047
2048 <p>Kom over
2049 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
2050 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
2051 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
2052 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
2053 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
2054 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
2055 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
2056
2057  </div>
2058  <div class="tags">
2059
2060
2061
2062   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2063
2064  </div>
2065 </div>
2066 <div class="padding"></div>
2067
2068 <div class="entry">
2069  <div class="title">
2070  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
2071  </div>
2072  <div class="date">
2073   2009-05-09 22:40
2074  </div>
2075
2076  <div class="body">
2077
2078 <ul>
2079
2080 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
2081 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
2082 offentligheten.</li>
2083
2084 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
2085 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
2086
2087 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2088 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
2089 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
2090
2091 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
2092 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2093 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
2094
2095 </ul>
2096
2097  </div>
2098  <div class="tags">
2099
2100
2101
2102   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2103
2104  </div>
2105 </div>
2106 <div class="padding"></div>
2107
2108 <div class="entry">
2109  <div class="title">
2110  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
2111  </div>
2112  <div class="date">
2113   2009-05-10 16:50
2114  </div>
2115
2116  <div class="body">
2117
2118 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
2119 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
2120 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
2121 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
2122 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
2123 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
2124 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
2125 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
2126 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
2127 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
2128 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
2129 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
2130 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
2131 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
2132 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
2133
2134 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
2135 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
2136 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
2137 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
2138 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
2139 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
2140 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
2141 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
2142 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
2143 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
2144 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
2145 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
2146 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
2147 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
2148 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
2149 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
2150 massemarkedet.</p>
2151
2152  </div>
2153  <div class="tags">
2154
2155
2156
2157   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2158
2159  </div>
2160 </div>
2161 <div class="padding"></div>
2162
2163 <div class="entry">
2164  <div class="title">
2165  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
2166  </div>
2167  <div class="date">
2168   2009-05-16 09:30
2169  </div>
2170
2171  <div class="body">
2172
2173 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
2174 og
2175 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
2176 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
2177 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
2178 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
2179 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
2180 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
2181 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
2182 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
2183 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
2184 Osloområdet.</p>
2185
2186  </div>
2187  <div class="tags">
2188
2189
2190
2191   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2192
2193  </div>
2194 </div>
2195 <div class="padding"></div>
2196
2197 <div class="entry">
2198  <div class="title">
2199  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
2200  </div>
2201  <div class="date">
2202   2009-05-16 19:05
2203  </div>
2204
2205  <div class="body">
2206
2207 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
2208 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
2209 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
2210 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
2211 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
2212 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
2213 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
2214 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
2215 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
2216 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
2217 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
2218 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
2219 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
2220 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
2221
2222 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
2223 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
2224 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
2225 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
2226 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
2227 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
2228 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
2229 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
2230 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
2231 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
2232 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
2233 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
2234 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
2235 er tilgjengelig i eksporten.</p>
2236
2237 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
2238 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
2239 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
2240 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
2241 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
2242
2243 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
2244 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
2245 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
2246 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
2247 ham.</p>
2248
2249 <p>Høres dette interessant ut, besøk
2250 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
2251 titt.</p>
2252
2253  </div>
2254  <div class="tags">
2255
2256
2257
2258   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2259
2260  </div>
2261 </div>
2262 <div class="padding"></div>
2263
2264 <div class="entry">
2265  <div class="title">
2266  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
2267  </div>
2268  <div class="date">
2269   2009-05-17 23:05
2270  </div>
2271
2272  <div class="body">
2273
2274 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
2275 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
2276 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
2277 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
2278 dager siden kom
2279 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
2280 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
2281 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
2282 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
2283 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
2284
2285 <blockquote>
2286 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
2287 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
2288 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
2289 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
2290 </blockquote>
2291
2292 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
2293 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
2294 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
2295 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
2296 Copyright Treaty Work?</a></p>
2297
2298 <p>Fant lenkene via <a
2299 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
2300 på Slashdot</a>.</p>
2301
2302  </div>
2303  <div class="tags">
2304
2305
2306
2307   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2308
2309  </div>
2310 </div>
2311 <div class="padding"></div>
2312
2313 <div class="entry">
2314  <div class="title">
2315  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
2316  </div>
2317  <div class="date">
2318   2009-05-19 11:30
2319  </div>
2320
2321  <div class="body">
2322
2323 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
2324 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
2325 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
2326 uttalelsene som er kommet inn til
2327 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
2328 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
2329 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
2330 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
2331 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
2332 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
2333 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
2334 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
2335 bidrar positivt.</p>
2336
2337  </div>
2338  <div class="tags">
2339
2340
2341
2342   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2343
2344  </div>
2345 </div>
2346 <div class="padding"></div>
2347
2348 <div class="entry">
2349  <div class="title">
2350  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
2351  </div>
2352  <div class="date">
2353   2009-06-17 14:20
2354  </div>
2355
2356  <div class="body">
2357
2358 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
2359 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
2360 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
2361 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
2362 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
2363 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
2364 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
2365 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
2366 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
2367 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
2368 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
2369 stemmene har vært oppbevart.</p>
2370
2371 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
2372 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
2373 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
2374 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
2375 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
2376 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
2377 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
2378 innført.</p>
2379
2380 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
2381 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
2382 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
2383 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
2384 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
2385 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
2386 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
2387
2388  </div>
2389  <div class="tags">
2390
2391
2392
2393   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2394
2395  </div>
2396 </div>
2397 <div class="padding"></div>
2398
2399 <div class="entry">
2400  <div class="title">
2401  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
2402  </div>
2403  <div class="date">
2404   2009-06-26-13:30
2405  </div>
2406
2407  <div class="body">
2408
2409 <p>I
2410 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
2411 sin høringsuttalelse</a> til
2412 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
2413 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
2414 de av seg følgende FUD-perle:</p>
2415
2416 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
2417   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
2418   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
2419   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
2420   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
2421   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
2422   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
2423   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
2424   standarder."</blockquote></p>
2425
2426 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
2427 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
2428 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
2429 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
2430 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
2431 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
2432 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
2433
2434 under standardisering via IETF, med
2435 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
2436 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
2437 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
2438 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
2439 jeg ikke finner tegn til at <a
2440 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
2441 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
2442 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
2443 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
2444 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
2445 til FLAC.</p>
2446
2447 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
2448 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
2449 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
2450
2451  </div>
2452  <div class="tags">
2453
2454
2455
2456   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2457
2458  </div>
2459 </div>
2460 <div class="padding"></div>
2461
2462 <div class="entry">
2463  <div class="title">
2464  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
2465  </div>
2466  <div class="date">
2467   2009-07-06 21:00
2468  </div>
2469
2470  <div class="body">
2471
2472 <p>Jeg ble glad da regjeringen
2473 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
2474 versjon 2 av
2475 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
2476 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
2477 faktisk var vedtatt etter
2478 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
2479 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
2480 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
2481 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
2482 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
2483 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
2484 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
2485 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
2486 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
2487 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
2488 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
2489 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
2490 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
2491 lyden.</p>
2492
2493 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
2494 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
2495 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
2496 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
2497 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
2498 mot dette i
2499 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
2500 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
2501
2502  </div>
2503  <div class="tags">
2504
2505
2506
2507   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2508
2509  </div>
2510 </div>
2511 <div class="padding"></div>
2512
2513 <div class="entry">
2514  <div class="title">
2515  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
2516  </div>
2517  <div class="date">
2518   2009-07-09 14:40
2519  </div>
2520
2521  <div class="body">
2522
2523 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
2524 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
2525 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
2526 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
2527 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
2528 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
2529 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
2530 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
2531 UTKAST</a>".</p>
2532
2533 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
2534 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
2535 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
2536 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
2537 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
2538 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
2539 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
2540 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
2541 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
2542 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
2543
2544  </div>
2545  <div class="tags">
2546
2547
2548
2549   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2550
2551  </div>
2552 </div>
2553 <div class="padding"></div>
2554
2555 <div class="entry">
2556  <div class="title">
2557  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
2558  </div>
2559  <div class="date">
2560   2009-08-23 10:00
2561  </div>
2562
2563  <div class="body">
2564
2565 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
2566 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
2567 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
2568 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
2569 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
2570
2571 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
2572 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
2573 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
2574 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
2575
2576 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
2577 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
2578 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
2579 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
2580 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
2581 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
2582 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
2583 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
2584
2585 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
2586 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
2587 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
2588 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
2589 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
2590 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
2591 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
2592 ikke har sjøkart i båten.</p>
2593
2594 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
2595 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
2596 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
2597 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
2598 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
2599 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
2600 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
2601
2602 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
2603 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
2604 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
2605 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
2606 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
2607
2608 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
2609 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
2610 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
2611
2612 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
2613 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
2614 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
2615 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
2616 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
2617 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
2618
2619  </div>
2620  <div class="tags">
2621
2622
2623
2624   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2625
2626  </div>
2627 </div>
2628 <div class="padding"></div>
2629
2630 <div class="entry">
2631  <div class="title">
2632  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
2633  </div>
2634  <div class="date">
2635   2009-09-23 10:00
2636  </div>
2637
2638  <div class="body">
2639
2640 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
2641 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
2642 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
2643 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
2644 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
2645 en
2646 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
2647 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
2648 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
2649 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
2650 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
2651 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
2652 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
2653 papirbøker.</p>
2654
2655 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
2656 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
2657 DRM må anses som et kjøp.</p>
2658
2659  </div>
2660  <div class="tags">
2661
2662
2663
2664   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2665
2666  </div>
2667 </div>
2668 <div class="padding"></div>
2669
2670 <div class="entry">
2671  <div class="title">
2672  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
2673  </div>
2674  <div class="date">
2675   2009-10-10 22:00
2676  </div>
2677
2678  <div class="body">
2679
2680 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
2681 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
2682 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
2683 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
2684 resultatet fra den rettsaken.</p>
2685
2686 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
2687 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
2688 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
2689 sensur".  Jeg tok en titt på
2690 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
2691 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
2692 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
2693 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
2694 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
2695 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
2696 korrekt sitert.</p>
2697
2698 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
2699 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
2700 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
2701 musikkbransjenes egne tall?  De har
2702 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
2703 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
2704 bruk av musikk.</p>
2705
2706  </div>
2707  <div class="tags">
2708
2709
2710
2711   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2712
2713  </div>
2714 </div>
2715 <div class="padding"></div>
2716
2717 <div class="entry">
2718  <div class="title">
2719  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
2720  </div>
2721  <div class="date">
2722   2009-10-30 13:05
2723  </div>
2724
2725  <div class="body">
2726
2727 <p>Min hovedbankforbindelse,
2728 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
2729 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
2730 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
2731 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
2732 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
2733 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
2734 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
2735 BankID-avtalen.</p>
2736
2737 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
2738 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
2739 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
2740 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
2741 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
2742 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
2743 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
2744 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
2745 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
2746 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
2747 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
2748 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
2749 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
2750
2751 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
2752 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
2753 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
2754 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
2755 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
2756 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
2757 passord.</p>
2758
2759
2760 <p>I postbankens
2761 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
2762 for BankID</a> står følgende:</p>
2763
2764 <blockquote>
2765   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
2766
2767   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
2768   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
2769   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
2770   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
2771   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
2772   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
2773   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
2774 </blockquote>
2775
2776 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
2777 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
2778 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
2779 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
2780 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
2781 for å få BankID.</p>
2782
2783 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
2784 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
2785 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
2786 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
2787 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
2788 signere avtaler på vegne av meg.</p>
2789
2790 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
2791 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
2792 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
2793 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
2794 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
2795 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
2796 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
2797 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
2798 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
2799
2800 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
2801 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
2802 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
2803 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
2804 begrensing.</p>
2805
2806 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
2807 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
2808 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
2809 nettbankkontroll over egne midler. :(
2810
2811  </div>
2812  <div class="tags">
2813
2814
2815
2816   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2817
2818  </div>
2819 </div>
2820 <div class="padding"></div>
2821
2822 <div class="entry">
2823  <div class="title">
2824  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
2825  </div>
2826  <div class="date">
2827   2009-11-02 22:40
2828  </div>
2829
2830  <div class="body">
2831
2832 <p>Under helgens utviklersamling i
2833 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
2834 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
2835 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
2836 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
2837 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
2838 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
2839 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
2840 hjertelig velkommen til
2841 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
2842 inn</a>. Formålet lyder:</p>
2843
2844 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
2845 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
2846 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
2847 GNU.</blockquote>
2848
2849  </div>
2850  <div class="tags">
2851
2852
2853
2854   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2855
2856  </div>
2857 </div>
2858 <div class="padding"></div>
2859
2860 <div class="entry">
2861  <div class="title">
2862  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
2863  </div>
2864  <div class="date">
2865   2009-11-06 18:45
2866  </div>
2867
2868  <div class="body">
2869
2870 <p>Det er svært gledelig å se at
2871 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
2872 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
2873 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
2874 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
2875 behandlet, som har
2876 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
2877 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
2878 Polen.</p>
2879
2880 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
2881 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
2882 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
2883 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
2884 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
2885 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
2886 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
2887 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
2888 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
2889 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
2890 publiserer, ikke noen andre.</p>
2891
2892 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
2893 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
2894
2895  </div>
2896  <div class="tags">
2897
2898
2899
2900   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2901
2902  </div>
2903 </div>
2904 <div class="padding"></div>
2905
2906 <div class="entry">
2907  <div class="title">
2908  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
2909  </div>
2910  <div class="date">
2911   2009-11-12 10:10
2912  </div>
2913
2914  <div class="body">
2915
2916 <p>Dagens
2917 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
2918 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
2919 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
2920 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
2921 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
2922 interesse.</p>
2923
2924 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
2925 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
2926 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
2927 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
2928 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
2929 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
2930 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
2931 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
2932 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
2933 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
2934
2935 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
2936 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
2937 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
2938 nok fortsette å bruke data fra
2939 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
2940 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
2941 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
2942
2943 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
2944 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
2945 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
2946 er ubrukelig til dette.</p>
2947
2948  </div>
2949  <div class="tags">
2950
2951
2952
2953   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2954
2955  </div>
2956 </div>
2957 <div class="padding"></div>
2958
2959 <div class="entry">
2960  <div class="title">
2961  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
2962  </div>
2963  <div class="date">
2964   2009-12-08 12:00
2965  </div>
2966
2967  <div class="body">
2968
2969 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
2970 TV.  Foredraget om
2971 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
2972 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
2973 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
2974 teksting av video skulle gjøres.</p>
2975
2976 <p>NUUG har vært involvert i
2977 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
2978 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
2979 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
2980
2981 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
2982 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
2983 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
2984 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
2985 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
2986
2987  </div>
2988  <div class="tags">
2989
2990
2991
2992   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2993
2994  </div>
2995 </div>
2996 <div class="padding"></div>
2997
2998 <div class="entry">
2999  <div class="title">
3000  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
3001  </div>
3002  <div class="date">
3003   2009-12-17 10:50
3004  </div>
3005
3006  <div class="body">
3007
3008 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
3009 av en avgjørelse på årsmøtet i
3010 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
3011 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
3012 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
3013 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
3014 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
3015 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
3016 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
3017 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
3018 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
3019 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
3020 til å arrangere
3021 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
3022 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
3023 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
3024 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
3025 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
3026 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
3027 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
3028 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
3029 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
3030 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
3031 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
3032 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
3033 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
3034 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
3035 Resten er historie. :)</p>
3036
3037  </div>
3038  <div class="tags">
3039
3040
3041
3042   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3043
3044  </div>
3045 </div>
3046 <div class="padding"></div>
3047
3048 <div class="entry">
3049  <div class="title">
3050  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
3051  </div>
3052  <div class="date">
3053   2009-12-30 16:35
3054  </div>
3055
3056  <div class="body">
3057
3058 <p>Via Slashdot fant jeg en
3059 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
3060 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
3061 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
3062 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
3063 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
3064
3065 <p>Oppdatering: Kom over
3066 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
3067 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
3068 på flyplassene.</p>
3069
3070  </div>
3071  <div class="tags">
3072
3073
3074
3075   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3076
3077  </div>
3078 </div>
3079 <div class="padding"></div>
3080
3081 <div class="entry">
3082  <div class="title">
3083  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g__r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3084  </div>
3085  <div class="date">
3086   2010-01-29 12:00
3087  </div>
3088
3089  <div class="body">
3090
3091 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3092 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3093 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3094 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3095
3096 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3097 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3098 til artikkelen og
3099 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3100 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3101
3102 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3103 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3104 platforme.</blockquote></p>
3105
3106 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3107
3108  </div>
3109  <div class="tags">
3110
3111
3112
3113   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3114
3115  </div>
3116 </div>
3117 <div class="padding"></div>
3118
3119 <div class="entry">
3120  <div class="title">
3121  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
3122  </div>
3123  <div class="date">
3124   2010-03-03 19:00
3125  </div>
3126
3127  <div class="body">
3128
3129 <p>Den norske bokbransjen har
3130 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
3131 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
3132 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
3133 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
3134 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
3135 eller nei.
3136 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
3137 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
3138 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
3139 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
3140 gjerne gjøre for min del.</p>
3141
3142 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
3143 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
3144 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
3145 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
3146 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
3147 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
3148 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
3149
3150 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
3151 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
3152 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
3153 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
3154 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
3155 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
3156 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
3157 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
3158 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
3159 der</a> for å se hva de har.
3160
3161  </div>
3162  <div class="tags">
3163
3164
3165
3166   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3167
3168  </div>
3169 </div>
3170 <div class="padding"></div>
3171
3172 <div class="entry">
3173  <div class="title">
3174  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
3175  </div>
3176  <div class="date">
3177   2010-03-06 21:15
3178  </div>
3179
3180  <div class="body">
3181
3182 <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
3183 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
3184 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
3185 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
3186 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
3187 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
3188 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
3189 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
3190
3191 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
3192
3193  </div>
3194  <div class="tags">
3195
3196
3197
3198   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3199
3200  </div>
3201 </div>
3202 <div class="padding"></div>
3203
3204 <div class="entry">
3205  <div class="title">
3206  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
3207  </div>
3208  <div class="date">
3209   2010-05-21 16:00
3210  </div>
3211
3212  <div class="body">
3213
3214 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
3215 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
3216 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
3217 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
3218
3219 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
3220 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
3221 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
3222
3223 <pre>
3224 Flytoget Airport Express Train
3225
3226 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
3227 Kategori         : Voksen
3228 Pris             : Nok 170,00
3229 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
3230 Betaling         : Kontant
3231 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
3232 Utstedt:         : 08.05.10
3233 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
3234 Billetttype      : Enkeltbillett
3235
3236 102-1015-100508-48382-01-08
3237 </pre>
3238
3239 <p>På selve magnetstripen er innholdet
3240 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
3241 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
3242 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
3243 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
3244 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
3245
3246 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
3247 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
3248 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
3249
3250 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
3251
3252 <pre>
3253 Romnummer 727
3254 Hurtigruten
3255 Midnatsol
3256 Reinholdtsen
3257 Petter
3258 Bookingno: SAX69   0742193
3259 Harstad-Bergen
3260 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
3261 Lugar fra Risøyhamn
3262 Kost: FRO=4
3263 </pre>
3264
3265 <p>På selve magnetstripen er innholdet
3266 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
3267 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
3268
3269  </div>
3270  <div class="tags">
3271
3272
3273
3274   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3275
3276  </div>
3277 </div>
3278 <div class="padding"></div>
3279
3280 <div class="entry">
3281  <div class="title">
3282  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p___norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
3283  </div>
3284  <div class="date">
3285   2010-06-02 23:45
3286  </div>
3287
3288  <div class="body">
3289
3290 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
3291 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
3292 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
3293 fikset på togproblemene i Norge.</p>
3294
3295 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
3296 effekt på området der?</p>
3297
3298  </div>
3299  <div class="tags">
3300
3301
3302
3303   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3304
3305  </div>
3306 </div>
3307 <div class="padding"></div>
3308
3309 <div class="entry">
3310  <div class="title">
3311  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
3312  </div>
3313  <div class="date">
3314   2010-06-09 12:30
3315  </div>
3316
3317  <div class="body">
3318
3319 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
3320 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
3321 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
3322 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
3323 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
3324 blygsel:</p>
3325
3326 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
3327 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
3328 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
3329 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
3330 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
3331 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
3332
3333 <p>En <a
3334 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
3335 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
3336 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
3337 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
3338 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
3339 nettet sendte meg til
3340 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
3341 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
3342
3343 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
3344 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
3345 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
3346 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
3347 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
3348
3349 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
3350 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
3351 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
3352 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
3353 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
3354 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
3355 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
3356 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
3357 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
3358
3359 <blockquote>
3360 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
3361 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
3362 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
3363 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
3364 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
3365 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
3366 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
3367 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
3368
3369 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
3370 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
3371 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
3372 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
3373 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
3374 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
3375 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
3376 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
3377 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
3378 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
3379
3380 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
3381 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
3382 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
3383 administrasjon av brukarar.</p>
3384
3385 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
3386 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
3387 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
3388 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
3389 arbeid.</p>
3390 </blockquote>
3391
3392 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
3393 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
3394 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
3395 minner.</p>
3396
3397  </div>
3398  <div class="tags">
3399
3400
3401
3402   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3403
3404  </div>
3405 </div>
3406 <div class="padding"></div>
3407
3408 <div class="entry">
3409  <div class="title">
3410  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/__pne_tr__dl__snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
3411  </div>
3412  <div class="date">
3413   2010-06-12 12:45
3414  </div>
3415
3416  <div class="body">
3417
3418 <p>Veldig glad for å oppdage via
3419 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
3420 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
3421 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
3422 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
3423 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
3424 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
3425 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
3426 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
3427 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
3428 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
3429 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
3430 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
3431 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
3432 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
3433 forståelse for.  En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan
3434 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
3435 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
3436 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
3437 anstrenge oss for å beholde.</p>
3438
3439  </div>
3440  <div class="tags">
3441
3442
3443
3444   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3445
3446  </div>
3447 </div>
3448 <div class="padding"></div>
3449
3450 <div class="entry">
3451  <div class="title">
3452  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven___penlyst___og_flere_planlegger____gj__re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
3453  </div>
3454  <div class="date">
3455   2010-06-16 11:00
3456  </div>
3457
3458  <div class="body">
3459
3460 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
3461 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
3462 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
3463 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
3464 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
3465 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
3466 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
3467 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
3468 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
3469 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
3470 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3471
3472 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
3473 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
3474
3475 <blockquote>
3476 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
3477
3478 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
3479 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
3480 hver enhet.</p>
3481
3482 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
3483 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
3484 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
3485
3486 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
3487 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
3488 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
3489 </blockquote>
3490
3491 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
3492 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
3493 håndheves strengt.</p>
3494
3495  </div>
3496  <div class="tags">
3497
3498
3499
3500   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3501
3502  </div>
3503 </div>
3504 <div class="padding"></div>
3505
3506 <div class="entry">
3507  <div class="title">
3508  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr__ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
3509  </div>
3510  <div class="date">
3511   2010-07-08 14:00
3512  </div>
3513
3514  <div class="body">
3515
3516 <p>De siste dagene har Aftenposten
3517 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
3518 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
3519 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
3520 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
3521 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
3522 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
3523 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
3524 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
3525 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
3526 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
3527 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
3528 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
3529 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
3530 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
3531 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
3532 Office.</p>
3533
3534 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
3535 offentlig myndighet?</p>
3536
3537  </div>
3538  <div class="tags">
3539
3540
3541
3542   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3543
3544  </div>
3545 </div>
3546 <div class="padding"></div>
3547
3548 <div class="entry">
3549  <div class="title">
3550  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
3551  </div>
3552  <div class="date">
3553   2010-07-22 23:50
3554  </div>
3555
3556  <div class="body">
3557
3558 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3559 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3560 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3561 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3562 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3563 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3564 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
3565
3566 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3567 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3568 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3569 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3570 fornøyd.</p>
3571
3572 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3573 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3574 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
3575
3576 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3577 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3578 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3579 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3580 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
3581
3582  </div>
3583  <div class="tags">
3584
3585
3586
3587   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3588
3589  </div>
3590 </div>
3591 <div class="padding"></div>
3592
3593 <div class="entry">
3594  <div class="title">
3595  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3596  </div>
3597  <div class="date">
3598   2010-08-18 13:30
3599  </div>
3600
3601  <div class="body">
3602
3603 <p>Jeg kjøpte nettopp to
3604 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3605 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3606 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3607 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3608 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3609 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3610 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3611 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3612
3613 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3614 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3615 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3616 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3617 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3618 firmwaren. :)</p>
3619
3620 <ul>
3621 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3622 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3623 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3624 </ul>
3625
3626  </div>
3627  <div class="tags">
3628
3629
3630
3631   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3632
3633  </div>
3634 </div>
3635 <div class="padding"></div>
3636
3637 <div class="entry">
3638  <div class="title">
3639  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3640  </div>
3641  <div class="date">
3642   2010-08-21 22:10
3643  </div>
3644
3645  <div class="body">
3646
3647 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3648 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3649 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3650 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3651 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3652 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3653 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3654 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3655 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3656 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3657 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3658 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3659 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3660 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3661 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3662 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3663 utgangspunkt i den.</p>
3664
3665 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3666 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3667 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3668 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3669 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3670 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3671 klienten om til en tjener.</p>
3672
3673 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3674 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3675 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3676 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3677 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3678 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3679 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3680
3681 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3682 samle notater og referanser på <a
3683 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3684 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3685
3686  </div>
3687  <div class="tags">
3688
3689
3690
3691   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3692
3693  </div>
3694 </div>
3695 <div class="padding"></div>
3696
3697 <div class="entry">
3698  <div class="title">
3699  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3700  </div>
3701  <div class="date">
3702   2010-08-23 19:30
3703  </div>
3704
3705  <div class="body">
3706
3707 <p>I Norge pågår en prosess for å
3708 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3709 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3710 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3711 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3712 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3713 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3714 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3715 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3716 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3717 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3718 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3719 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3720 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3721
3722 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3723 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3724 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3725 etter land.  En
3726 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3727 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3728 der valgkomisjonen har valgt
3729 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3730 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3731 valgsystemet.</p>
3732
3733 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3734 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3735 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3736 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3737
3738 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3739 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3740 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3741 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3742 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3743 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3744 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3745
3746  </div>
3747  <div class="tags">
3748
3749
3750
3751   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3752
3753  </div>
3754 </div>
3755 <div class="padding"></div>
3756
3757 <div class="entry">
3758  <div class="title">
3759  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
3760  </div>
3761  <div class="date">
3762   2010-08-26 22:25
3763  </div>
3764
3765  <div class="body">
3766
3767 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
3768 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
3769 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
3770 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
3771 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
3772 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
3773 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
3774 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
3775 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
3776 Løsningen leveres av
3777 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
3778 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
3779 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
3780 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
3781 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
3782 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
3783 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
3784 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
3785 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
3786
3787  </div>
3788  <div class="tags">
3789
3790
3791
3792   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3793
3794  </div>
3795 </div>
3796 <div class="padding"></div>
3797
3798 <div class="entry">
3799  <div class="title">
3800  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3801  </div>
3802  <div class="date">
3803   2010-08-28 10:40
3804  </div>
3805
3806  <div class="body">
3807
3808 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3809 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3810 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3811 nettopp over en
3812 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3813 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3814 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3815 veldig sans for piloten omtalt i <a
3816 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3817 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3818 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3819 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3820 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3821 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3822 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3823 tiltakene.</p>
3824
3825 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3826 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3827 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3828 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3829 problemet.</p>
3830
3831 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3832 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3833 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3834 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3835 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3836 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3837
3838  </div>
3839  <div class="tags">
3840
3841
3842
3843   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3844
3845  </div>
3846 </div>
3847 <div class="padding"></div>
3848
3849 <div class="entry">
3850  <div class="title">
3851  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3852  </div>
3853  <div class="date">
3854   2010-08-31 21:00
3855  </div>
3856
3857  <div class="body">
3858
3859 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3860 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3861 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3862 behandling</a> i Stortinget.
3863 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3864 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3865
3866 <p>Håper det får flertall.</p>
3867
3868  </div>
3869  <div class="tags">
3870
3871
3872
3873   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3874
3875  </div>
3876 </div>
3877 <div class="padding"></div>
3878
3879 <div class="entry">
3880  <div class="title">
3881  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m__neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3882  </div>
3883  <div class="date">
3884   2010-09-07 21:40
3885  </div>
3886
3887  <div class="body">
3888
3889 <p>Jeg ble riktig fascinert av
3890 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3891 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3892 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3893 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3894 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3895 som er tilgjengelig på
3896 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3897 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3898 kan kjøpe for penger får til.</p>
3899
3900 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3901 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3902 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3903 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3904 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3905 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3906 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3907 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3908 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3909 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3910
3911  </div>
3912  <div class="tags">
3913
3914
3915
3916   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3917
3918  </div>
3919 </div>
3920 <div class="padding"></div>
3921
3922 <div class="entry">
3923  <div class="title">
3924  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3925  </div>
3926  <div class="date">
3927   2010-09-15 12:15
3928  </div>
3929
3930  <div class="body">
3931
3932 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3933 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3934 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3935 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registerere
3936 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3937 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3938 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3939
3940 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3941 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3942 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3943
3944 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3945 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3946 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3947 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3948 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3949 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3950 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3951 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3952
3953 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3954 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3955 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3956 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3957 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3958 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3959 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3960 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3961
3962  </div>
3963  <div class="tags">
3964
3965
3966
3967   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3968
3969  </div>
3970 </div>
3971 <div class="padding"></div>
3972
3973 <div class="entry">
3974  <div class="title">
3975  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
3976  </div>
3977  <div class="date">
3978   2010-09-22 20:50
3979  </div>
3980
3981  <div class="body">
3982
3983 <p>For ca. et og et halvt år siden
3984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
3985 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
3986 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
3987 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
3988 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
3989 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
3990 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
3991
3992 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
3993 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
3994 automatisk over i
3995 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
3996 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
3997 OSM-dumpen for Norge.</p>
3998
3999  </div>
4000  <div class="tags">
4001
4002
4003
4004   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4005
4006  </div>
4007 </div>
4008 <div class="padding"></div>
4009
4010 <div class="entry">
4011  <div class="title">
4012  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
4013  </div>
4014  <div class="date">
4015   2010-09-23 11:55
4016  </div>
4017
4018  <div class="body">
4019
4020 <p>Jeg er med i
4021 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
4022 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
4023 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
4024 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
4025 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
4026 lese.</p>
4027
4028 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
4029 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
4030 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
4031 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
4032 Bilkollektivet.
4033 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
4034 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
4035 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
4036 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
4037 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
4038 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
4039 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
4040 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
4041 2010-08-26:</p>
4042
4043 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
4044 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
4045 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
4046
4047 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
4048 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
4049 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
4050 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
4051 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
4052
4053  </div>
4054  <div class="tags">
4055
4056
4057
4058   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4059
4060  </div>
4061 </div>
4062 <div class="padding"></div>
4063
4064 <div class="entry">
4065  <div class="title">
4066  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4067  </div>
4068  <div class="date">
4069   2010-10-01 11:00
4070  </div>
4071
4072  <div class="body">
4073
4074 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4075 talks</a> kringkastet på
4076 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4077 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4078 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4079 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4080 mine favoritter er
4081 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4082 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4083 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4084 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4085 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4086 undertekster.  Registrer deg på
4087 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4088 dag!</p>
4089
4090 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4091 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4092 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4093 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4094 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4095 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4096 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4097 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4098 ser i dag ut til å være
4099 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4100 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4101
4102  </div>
4103  <div class="tags">
4104
4105
4106
4107   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4108
4109  </div>
4110 </div>
4111 <div class="padding"></div>
4112
4113  <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
4114
4115
4116
4117
4118 <div id="sidebar">
4119
4120 <h2>Archive</h2>
4121 <ul>
4122
4123 <li>2010
4124 <ul>
4125
4126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4127
4128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4129
4130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4131
4132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4133
4134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4135
4136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4137
4138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4139
4140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4141
4142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4143
4144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (1)</a></li>
4145
4146 </ul></li>
4147
4148 <li>2009
4149 <ul>
4150
4151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4152
4153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4154
4155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4156
4157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4158
4159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4160
4161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4162
4163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4164
4165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4166
4167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4168
4169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4170
4171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4172
4173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4174
4175 </ul></li>
4176
4177 <li>2008
4178 <ul>
4179
4180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4181
4182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4183
4184 </ul></li>
4185
4186 </ul>
4187
4188
4189
4190 <h2>Tags</h2>
4191 <ul>
4192
4193  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
4194
4195  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4196
4197  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4198
4199  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
4200
4201  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (36)</a></li>
4202
4203  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (44)</a></li>
4204
4205  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (61)</a></li>
4206
4207  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
4208
4209  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (9)</a></li>
4210
4211  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (4)</a></li>
4212
4213  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
4214
4215  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (2)</a></li>
4216
4217  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4218
4219  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (7)</a></li>
4220
4221  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (82)</a></li>
4222
4223  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (105)</a></li>
4224
4225  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (15)</a></li>
4226
4227  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (20)</a></li>
4228
4229  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (10)</a></li>
4230
4231  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (3)</a></li>
4232
4233  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4234
4235  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (16)</a></li>
4236
4237  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
4238
4239  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (14)</a></li>
4240
4241  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
4242
4243  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (13)</a></li>
4244
4245  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
4246
4247  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (9)</a></li>
4248
4249 </ul>
4250
4251 </div>
4252 </body>
4253 </html>