blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         28th November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
  32 jeg har hatt glede av å lese.</p>
  33
  34 <p><ul>
  35
  36 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
  37 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
  38 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
  39 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
  40
  41 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
  42 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
  43 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
  44 "ekte navn" for å delta.</li>
  45
  46 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
  47 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
  48 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
  49 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
  50
  51 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
  52 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
  53 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
  54 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
  55
  56 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
  57 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
  58 har spart på sin overgang til Linux.</li>
  59
  60 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
  61 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
  62 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
  63 kvalitet.</li>
  64
  65 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
  66 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
  67 selvforsynt koloni på Mars.</li>
  68
  69 </ul></p>
  70
  71       </div>
  72       <div class="tags">
  73
  74
  75         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  76
  77
  78       </div>
  79     </div>
  80     <div class="padding"></div>
  81
  82     <div class="entry">
  83       <div class="title">
  84         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
  85       </div>
  86       <div class="date">
  87         27th November 2012
  88       </div>
  89       <div class="body">
  90         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
  91 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
  92 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
  93 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
  94 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
  95 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
  96 artikkelen at</p>
  97
  98 <blockquote>
  99 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 100 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 101 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 102 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 103 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 104 </blockquote>
 105
 106 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 107 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 108 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 109 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 110 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 111 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 112 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 113 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 114 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 115 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 116 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 117 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 118 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 119 (noe de kanskje angret på
 120 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
 121 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
 122 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 123 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 124 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 125 mediehus nå for tiden.</p>
 126
 127 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 128 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 129 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 130 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
 131
 132 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 133 problemstillingen i sin bok
 134 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
 135 kildevern</a> som ble lansert i år og
 136 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
 137 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 138 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 139 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 140 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 141 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 142 mange år nå.</p>
 143
 144       </div>
 145       <div class="tags">
 146
 147
 148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 149
 150
 151       </div>
 152     </div>
 153     <div class="padding"></div>
 154
 155     <div class="entry">
 156       <div class="title">
 157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
 158       </div>
 159       <div class="date">
 160         21st November 2012
 161       </div>
 162       <div class="body">
 163         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 164 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 165 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 166 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 167 beskjed om at min henvendelse har fått
 168 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 169 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 170 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 171
 172 <blockquote>
 173 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 174 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 175 <br>To: Petter Reinholdtsen
 176 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 177
 178 <p>Hei Petter,</p>
 179
 180 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 181 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 182 reservere seg på denne måten.</p>
 183
 184 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 185 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 186 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 187 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 188 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 189 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 190
 191 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 192 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 193 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 194 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 195 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 196 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 197 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 198 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 199
 200 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 201 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 202 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 203 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 204 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 205 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 206 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 207 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 208 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 209
 210 <p>Mvh
 211 <br>Stig Hornnes
 212 <br>Rådgiver - FAD</p>
 213 </blockquote>
 214
 215 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 216 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 217 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 218 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 219 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 220 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 221 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 222 steg.</p>
 223
 224 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 225 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 226 nøkkel-kryptering, eller
 227 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
 228 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
 229 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
 230 matematikk.org</a>:</p>
 231
 232 <blockquote>
 233 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 234 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 235 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 236 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 237 </blockquote>
 238
 239 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 240 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 241 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 242 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 243 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 244 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 245 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 246 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 247 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 248 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 249
 250       </div>
 251       <div class="tags">
 252
 253
 254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 255
 256
 257       </div>
 258     </div>
 259     <div class="padding"></div>
 260
 261     <div class="entry">
 262       <div class="title">
 263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
 264       </div>
 265       <div class="date">
 266         16th November 2012
 267       </div>
 268       <div class="body">
 269         <p>Onsdag i denne uka annonserte
 270 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
 271 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 272 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 273 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 274 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
 275 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 276 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 277 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
 278
 279 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
 280 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
 281 banker som ikke krever BankID, se
 282 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
 283 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 284 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 285 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 286 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 287 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 288 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 289 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 290 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 291 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
 292
 293 <p>Når en i tillegg fra
 294 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
 295 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 296 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 297 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 298 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 299 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 300 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 301 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 302
 303 <p><blockquote>
 304 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 305 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 306 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
 307 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
 308
 309 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 310 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 311 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 312 pressemelding[2].</p>
 313
 314 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
 315 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
 316
 317 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 318 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 319 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 320 innlogging med BankID.</p>
 321
 322 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 323 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 324 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 325 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 326 informasjon om meg.</p>
 327
 328 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 329 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 330 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 331 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 332 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 333 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
 334
 335 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
 336
 337 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 338 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 339 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 340 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 341 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 342
 343 <p>--
 344 <br>Vennlig hilsen
 345 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 346 </blockquote>
 347
 348 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 349 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 350
 351 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 352 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 353 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 354 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 355 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 356
 357       </div>
 358       <div class="tags">
 359
 360
 361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 362
 363
 364       </div>
 365     </div>
 366     <div class="padding"></div>
 367
 368     <div class="entry">
 369       <div class="title">
 370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 371       </div>
 372       <div class="date">
 373         11th November 2012
 374       </div>
 375       <div class="body">
 376         <p>Leste nettopp
 377 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 378 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 379 fingeravtrykksløsningen de lager:
 380
 381 <blockquote>
 382 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 383 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 384 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 385 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 386 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 387 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 388 </blockquote>
 389
 390 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 391 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 392 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 393 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 394 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 395 som har testet, f.eks.
 396 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
 397 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 398 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 399 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 400 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 401 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
 402 Arabiske Emirater</a> av at
 403 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
 404 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
 405 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 406 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 407 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 408 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
 409
 410 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 411 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 412 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
 413
 414       </div>
 415       <div class="tags">
 416
 417
 418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 419
 420
 421       </div>
 422     </div>
 423     <div class="padding"></div>
 424
 425     <div class="entry">
 426       <div class="title">
 427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 428       </div>
 429       <div class="date">
 430          5th November 2012
 431       </div>
 432       <div class="body">
 433         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 434
 435 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 436 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 437 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 438 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 439 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 440 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 441 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 442 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 443 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 444 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 445 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 446 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 447 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 448 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 449 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 450
 451 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 452 brukere av FiksGataMi?  Se
 453 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 454 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 455
 456 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 457 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 458
 459       </div>
 460       <div class="tags">
 461
 462
 463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 464
 465
 466       </div>
 467     </div>
 468     <div class="padding"></div>
 469
 470     <div class="entry">
 471       <div class="title">
 472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 473       </div>
 474       <div class="date">
 475          2nd November 2012
 476       </div>
 477       <div class="body">
 478         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 479 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 481 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 482 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 483 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 484 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 485 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 486 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 487 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 488 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 489 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 490 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 491 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 492 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 493 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 494 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 495 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 496 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 497 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 498 kanalens begrensede midler.</p>
 499
 500 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 501 til Frikanalen.  Mens det i
 502 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 503 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 504
 505 <blockquote>
 506
 507 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 508 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 509 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 510 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 511 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 512 i forbindelse med valg.
 513
 514 </blockquote>
 515
 516 <p>Så har kulturdepartementet
 517 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 518 all støtte for 2013</a>:</p>
 519
 520 <blockquote>
 521
 522 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 523 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 524
 525 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 526 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 527 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 528 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 529
 530 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 531 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 532 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 533 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 534
 535 </blockquote>
 536
 537 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 538 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 539 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 540 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 541
 542 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 543 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 544 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 545 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 546 annet om «åpne kanaler»:</p>
 547
 548 <blockquote>
 549
 550 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 551 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 552 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 553 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 554 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 555 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 556 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 557 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 558 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 559 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 560 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 561 </blockquote>
 562
 563 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 564 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 565 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 566 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 567 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 568 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 569
 570       </div>
 571       <div class="tags">
 572
 573
 574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 575
 576
 577       </div>
 578     </div>
 579     <div class="padding"></div>
 580
 581     <div class="entry">
 582       <div class="title">
 583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 584       </div>
 585       <div class="date">
 586         17th October 2012
 587       </div>
 588       <div class="body">
 589         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 590
 591 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 592 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 593 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 594 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 595 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 596 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 597 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 598 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 599 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 600 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 601 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 602 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 603 liste og kart er tilgjengelig fra
 604 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 605 wiki</a>.
 606
 607 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 608 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 609
 610       </div>
 611       <div class="tags">
 612
 613
 614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 615
 616
 617       </div>
 618     </div>
 619     <div class="padding"></div>
 620
 621     <div class="entry">
 622       <div class="title">
 623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 624       </div>
 625       <div class="date">
 626         17th October 2012
 627       </div>
 628       <div class="body">
 629         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 630 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 631 avsnitt nummer to i
 632 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 633 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 634 Avsnittet lyder slik:
 635
 636 <blockquote>
 637
 638 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 639 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 640 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 641 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 642 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 643 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 644 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 645 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 646 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 647 skal håndteres og vil avgjøres.»
 648
 649 </blockquote>
 650
 651 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 652 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 653 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 654 Norge).</p>
 655
 656 <blockquote>
 657 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 658 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 659 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 660 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 661 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 662 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 663 </blockquote>
 664
 665 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 666 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 667 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 668 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 669 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 670 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 671 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 672 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 673 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 674 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 675 sine kunder.</p>
 676
 677 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 678 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 679 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 680 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 681 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 682 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 683 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 684 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 685 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 686 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 687 dette.</p>
 688
 689       </div>
 690       <div class="tags">
 691
 692
 693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 694
 695
 696       </div>
 697     </div>
 698     <div class="padding"></div>
 699
 700     <div class="entry">
 701       <div class="title">
 702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 703       </div>
 704       <div class="date">
 705         16th October 2012
 706       </div>
 707       <div class="body">
 708         <p>NRKs program
 709 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 710 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 711 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 712 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 713 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 714 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 715 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 716
 717 <ul>
 718
 719 <li>
 720 2012-10-25
 721 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
 722
 723 <li>2012-10-18
 724 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
 725
 726 <li>2012-10-16
 727 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 728 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
 729
 730 <li>2012-10-15
 731 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 732 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 733
 734 <li>2012-10-14
 735 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 736
 737 <li>2012-10-12
 738 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 739 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 740
 741 <li>2012-10-12
 742 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 743 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 744
 745 <li>2012-10-12
 746 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 747 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 748
 749 <li>2012-10-12
 750 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 751 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 752 skepsis.no blogg</li>
 753
 754 <li>2012-10-12
 755 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 756
 757 <li>2012-10-09
 758 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 759 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 760
 761 <li>2012-10-09
 762 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 763 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 764
 765 <li>2012-10-06
 766 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 767 NRK-program</a> - rb.no</li>
 768
 769 <li>2012-10-05
 770 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 771 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 772
 773 <li>2012-10-05
 774 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 775 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 776
 777 <li>2012-10-04
 778 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 779 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 780
 781 <li>2012-10-04
 782 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 783 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 784
 785 <li>2012-10-03
 786 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 787 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 788
 789 <li>2012-10-01
 790 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 791 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 792
 793 <li>2012-09-29
 794 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 795 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 796
 797 <li>2012-09-27
 798 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 799
 800 <li>2012-09-27
 801 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 802 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 803
 804 <li>2012-09-27
 805 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 806 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 807
 808 <li>2012-09-26
 809 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 810 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 811
 812 <li>2012-09-24
 813 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 814 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 815
 816 <li>2012-09-24
 817 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 818 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 819
 820 <li>2012-09-24
 821 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 822 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 823
 824 <li>2012-09-22
 825 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 826 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 827
 828 <li>2012-09-22
 829 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 830 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 831
 832 <li>2012-09-21
 833 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 834
 835 <li>2012-09-17
 836 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 837 som ironi</a> - nrk.no</li>
 838
 839 <li>2012-09-11
 840 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 841 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 842
 843 <li>2012-09-06
 844 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 845
 846 <li>2012-09-03
 847 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 848 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 849
 850 </ul>
 851
 852 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 853 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 854 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 855
 856 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 857 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 858 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 859 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 860
 861 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 862 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 863 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 864
 865 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
 866 etter 2012-10-16.</p>
 867
 868       </div>
 869       <div class="tags">
 870
 871
 872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 873
 874
 875       </div>
 876     </div>
 877     <div class="padding"></div>
 878
 879     <div class="entry">
 880       <div class="title">
 881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 882       </div>
 883       <div class="date">
 884         15th October 2012
 885       </div>
 886       <div class="body">
 887         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 888 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 889 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 890 til advokater</a>" forteller at</p>
 891
 892 <p><blockquote>
 893 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 894 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 895 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 896 </blockquote></p>
 897
 898 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 899 opplever dette?  I følge NRK måtte
 900 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 901 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 902 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 903 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 904 fortelle.</p>
 905
 906       </div>
 907       <div class="tags">
 908
 909
 910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 911
 912
 913       </div>
 914     </div>
 915     <div class="padding"></div>
 916
 917     <div class="entry">
 918       <div class="title">
 919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 920       </div>
 921       <div class="date">
 922         14th October 2012
 923       </div>
 924       <div class="body">
 925         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 926 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 927 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 928 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 929 referert i blant annet
 930 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 931 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 932 valgkampstøtte.</p>
 933
 934 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 935 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 936 hos
 937 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 938 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 939 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 940 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 941 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 942 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 943 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 944 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 945 forslaget selv...</p>
 946
 947 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 948 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 949 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 950 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 951 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 952 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 953 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 954 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 955 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 956 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 957 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 958 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 959 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 960 systemet.</p>
 961
 962 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 963 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 964 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 965 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 966 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 967 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 968 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 969 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 970 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 971 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 972 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 973 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 974 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 975 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 976 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 977 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 978 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 979
 980 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 981 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 982 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 983 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 984 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 985
 986 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 987 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 988
 989       </div>
 990       <div class="tags">
 991
 992
 993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 994
 995
 996       </div>
 997     </div>
 998     <div class="padding"></div>
 999
1000     <div class="entry">
1001       <div class="title">
1002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
1003       </div>
1004       <div class="date">
1005         14th October 2012
1006       </div>
1007       <div class="body">
1008         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1009 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
1010 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1011 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1012 leserinnlegg på nett.</p>
1013
1014 <blockquote>
1015 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
1016 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
1017
1018 <p>Ærede redaktør</p>
1019
1020 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1021 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1022 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1023 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1024 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1025 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1026 billigere skolehverdag.</p>
1027
1028 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1029 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1030 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1031 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1032 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1033 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1034 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1035 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1036 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
1037
1038 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1039 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1040 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1041 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1042 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1043 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1044 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1045 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
1046
1047 <p>Vennlig hilsen
1048 <br>Petter Reinholdtsen
1049 <br>Fri programvareutvikler</p>
1050
1051 <p>Referanser:</p>
1052
1053 <ul>
1054
1055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
1056 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
1057
1058 </ul>
1059
1060 </blockquote>
1061
1062 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1063 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1064
1065       </div>
1066       <div class="tags">
1067
1068
1069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1070
1071
1072       </div>
1073     </div>
1074     <div class="padding"></div>
1075
1076     <div class="entry">
1077       <div class="title">
1078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1079       </div>
1080       <div class="date">
1081         13th October 2012
1082       </div>
1083       <div class="body">
1084         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1085 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1086 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1087 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1088 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1089 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1090
1091 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1092 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1093 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1094 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1095 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1096 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1097 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1098 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1099
1100 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1101 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1102
1103 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1104 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1105 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1106 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1107 krav!</p>
1108
1109       </div>
1110       <div class="tags">
1111
1112
1113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1114
1115
1116       </div>
1117     </div>
1118     <div class="padding"></div>
1119
1120     <div class="entry">
1121       <div class="title">
1122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1123       </div>
1124       <div class="date">
1125         11th October 2012
1126       </div>
1127       <div class="body">
1128         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1129 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1130 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1131 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1132 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1133 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1134 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1135 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1136 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1137 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1138 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1139 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1140 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1141
1142 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1143 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1144 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1145 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1146 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1147 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1148 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1149
1150 <p><blockquote>
1151 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1152 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1153 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1154 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1155 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1156
1157 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1158 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1159 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1160 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1161 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1162 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1163 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1164 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1165 kontanter måtte godtas.</p>
1166
1167 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1168 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1169 kontanter.  Se
1170 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1171 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1172
1173 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1174 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1175 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1176 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1177
1178 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1179 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1180 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1181 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1182 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1183
1184 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1185
1186 <p>--
1187 <br>Vennlig hilsen
1188 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1189 </blockquote></p>
1190
1191 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1192 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1193 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1194 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1195 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1196 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1197 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1198 raskt første dag etter ferien.</p>
1199
1200 <p><blockquote>
1201 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1202 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1203 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1204 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1205 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1206 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1207 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1208 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1209
1210 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1211
1212 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1213 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1214 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1215 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1216 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1217 z-strimler og lignende.</p>
1218
1219 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1220
1221 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1222
1223 <p>Svenn Ole Wiik
1224 <br>rådmann</p>
1225 </blockquote></p>
1226
1227 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1228 raskt opp med en klargjøring.</p>
1229
1230 <p><blockquote>
1231 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1232 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1233 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1234 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1235 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
1236 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1237 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1238 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1239 <br>  Ballangen?</p>
1240
1241 <p>[Svenn Ole Wiik]
1242 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1243
1244 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1245 ferie. :)</p>
1246
1247 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1248 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1249 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1250 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1251 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1252 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1253 <br>&gt;
1254 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1255
1256 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1257 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1258 spurte om.</p>
1259
1260 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1261 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1262 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1263 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1264 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1265
1266 <p>--
1267 <br>Vennlig hilsen
1268 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1269 </blockquote></p>
1270
1271 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1272 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1273
1274 <p><blockquote>
1275 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1276 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1277 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1278 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1279 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1280 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1281 <br>  ballangen-helseetat.no
1282 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1283 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1284
1285 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1286
1287 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1288 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1289
1290 <ol>
1291
1292 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1293     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1294     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1295
1296 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1297     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1298     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1299
1300 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1301     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1302     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1303 </ol>
1304
1305 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1306 purringen.</p>
1307
1308 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1309 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1310 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1311 om.</p>
1312
1313 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1314 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1315 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1316 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1317 ulempe.</p>
1318
1319 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1320
1321 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1322 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1323
1324 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1325
1326 <p>--
1327 <br>Vennlig hilsen
1328 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1329 </blockquote></p>
1330
1331 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1332 spurt om.</p>
1333
1334 <p><blockquote>
1335 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1336 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1337 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1338 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1339   hos legevakten i Ballangen</p>
1340
1341 <p>Hei!</p>
1342
1343 <p>Eposten er mottatt.</p>
1344
1345 <p>Mvh
1346 <br>Ballangen kommune
1347 <br>H. Pedersen</p>
1348 </blockquote></p>
1349
1350 <p><blockquote>
1351 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1352 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1353 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1354 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1355
1356 <p>Hei</p>
1357
1358 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1359 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1360
1361 <p>Med vennlig hilsen
1362 <br>Svenn Ole Wiik
1363 </blockquote></p>
1364
1365 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1366 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1367 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1368 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1369 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1370 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1371 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1372
1373 <p><blockquote>
1374 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1375 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1376 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1377 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1378 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1379 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1380 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1381 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1382         hos legevakten i Ballangen</p>
1383
1384 <p>Hei</p>
1385
1386 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1387 Madeira.</p>
1388
1389 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1390
1391 <ol>
1392
1393 <li>Saksreferansen er 11/71.
1394 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1395 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1396 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1397 imidlertid meget bra.
1398 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1399 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1400 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1401 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1402 forlanger å betale kontant).
1403
1404 </ol>
1405
1406 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1407
1408 <p>Svenn Ole Wiik
1409 <br>rådmann</p>
1410 </blockquote></p>
1411
1412 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1413 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1414
1415 <p><blockquote>
1416 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1417 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1418 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1419 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1420 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1421 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1422 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1423 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1424 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1425
1426 <p>[Svenn Ole Wiik]
1427 <br>&gt; Hei
1428 <br>&gt;
1429 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1430 <br>&gt;
1431 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1432 <br>&gt;
1433 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1434 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1435 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1436 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1437 <br>&gt;    meget bra.
1438
1439 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1440 opprinnelige henvendelse.</p>
1441
1442 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1443 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1444 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1445 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1446 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1447
1448 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1449 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1450
1451 <p>--
1452 <br>Vennlig hilsen
1453 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1454 </blockquote></p>
1455
1456 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1457 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1458 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1459 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1460 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1461 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1462 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1463
1464 <p><blockquote>
1465 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1466 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1467 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1468 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1469
1470 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1471 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1472
1473 <blockquote>
1474   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1475   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1476   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1477   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1478   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1479   z-strimler og lignende.
1480 </blockquote>
1481
1482 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1483 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1484 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1485
1486 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1487
1488 <p>--
1489 <br>Vennlig hilsen
1490 <br>Petter Reinholdtsen
1491 </blockquote></p>
1492
1493 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1494 purring.</p>
1495
1496 <p><blockquote>
1497
1498 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1499 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1500 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1501 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1502
1503 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1504 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1505 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1506 dokumentene?</p>
1507
1508 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1509
1510 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1511 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1512
1513 <p>--
1514 <br>Vennlig hilsen
1515 <br>Petter Reinholdtsen
1516 </blockquote></p>
1517
1518 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1519 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1520
1521 <p><blockquote>
1522 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1523 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1524 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1525 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1526
1527 <p>Hei!</p>
1528
1529 <p>Til orientering:</p>
1530
1531 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1532
1533 <p>Mvh
1534 <br>Ballangen kommune
1535 <br>H. Pedersen</p>
1536 </blockquote></p>
1537
1538 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1539 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1540
1541 <p><blockquote>
1542 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1543 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1544 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1545 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1546
1547 <p>[H. Pedersen]
1548 <br>&gt; Hei!
1549 <br>&gt;
1550 <br>&gt; Til orientering:
1551 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1552
1553 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1554 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1555
1556 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1557 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1558 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1559 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1560
1561 <p>--
1562 <br>Vennlig hilsen
1563 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1564 </blockquote></p>
1565
1566 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1567 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1568
1569 <p><blockquote>
1570 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1571 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1572 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1573 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1574 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1575         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1576
1577 <p>Hei!</p>
1578
1579 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1580
1581 <p>Mvh
1582 <br>H. Pedersen
1583 <br>Ballangen kommune</p>
1584 </blockquote></p>
1585
1586 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1587 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1588 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1589 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1590 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1591
1592 <p><blockquote>
1593 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1594 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1595 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1596 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1597 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1598
1599 <p>Hei.</p>
1600
1601 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1602
1603 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1604 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1605
1606 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1607 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1608 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1609 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1610 videre nedprioritert.</p>
1611
1612 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1613 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1614 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1615 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1616
1617 <p>Med vennlig hilsen</p>
1618
1619 <p>Lillian Sletteng
1620 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1621 </blockquote></p>
1622
1623 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1624 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1625
1626 <p><blockquote>
1627 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1628 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1629 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1630 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1631 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1632 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1633
1634 <p>[Lillian Sletteng]
1635 <br>&gt; Hei.
1636 <br>&gt;
1637 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1638 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1639 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1640 <br>&gt;
1641 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1642 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1643 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1644 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1645 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1646 <br>&gt;
1647 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1648 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1649 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1650 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1651
1652 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1653 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1654 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1655
1656 <ul>
1657
1658 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1659    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1660    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1661    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1662    skriftlig form.</p>
1663
1664 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1665    rutiner.</li>
1666
1667 </ul>
1668
1669 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1670 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1671 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1672 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1673 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1674 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1675 disse.</p>
1676
1677 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1678
1679 <ul>
1680
1681 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1682    betaling når den er utarbeidet.</p>
1683
1684 </ul>
1685
1686 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1687 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1688 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1689 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1690 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1691 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1692 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1693
1694 <p>--
1695 <br>Vennlig hilsen
1696 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1697 </blockquote></p>
1698
1699 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1700 spurt om.</p>
1701
1702 <p><blockquote>
1703 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1704 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1705 <br>To: pere (at) hungry.com
1706 <br>Subject: sak 11/71</p>
1707
1708 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1709 svar på din henvendelse</a></p>
1710
1711 <p>Med vennlig hilsen</p>
1712
1713 <p>Lillian Sletteng</p>
1714
1715 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1716 </blockquote></p>
1717
1718 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1719 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1720 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1721 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1722 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1723 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1724 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1725
1726 <p><blockquote>
1727 <p>Hei</p>
1728
1729 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1730
1731 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1732 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1733
1734 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1735 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1736 betaling.</p>
1737
1738 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1739 godkjenne dagens rutiner.</p>
1740
1741 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1742 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1743
1744 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1745 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1746 vedlegg)</p>
1747
1748 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1749 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1750 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1751
1752 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1753
1754 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1755
1756 <p>Med vennlig hilsen</p>
1757
1758 <p>Lillian Sletteng
1759 <br>lærling kontorfag</p>
1760 <hr>
1761 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1762
1763 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1764
1765 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1766 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1767 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1768 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1769 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1770 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1771 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1772 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1773 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1774 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1775 skal ikke slås sammen.</p>
1776
1777 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1778 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1779
1780 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1781
1782 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1783 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1784 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1785 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1786 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1787 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1788
1789 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1790
1791 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1792 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1793 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1794 ivaretar de økonomiske.</p>
1795 </blockquote></p>
1796
1797 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1798 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1799 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1800 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1801 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1802 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1803 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1804 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1805 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1806
1807 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1808
1809 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1810 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1811 var fortsatt oppslått samme
1812 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1813 som tidligere.</p>
1814
1815 <p><blockquote>
1816 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1817 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1818 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1819 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1820
1821 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1822 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1823 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1824
1825 <ul>
1826 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1827 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1828    legekontor"
1829 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1830 </ul>
1831
1832 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1833 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1834 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1835 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1836 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1837 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1838
1839 <p>--
1840 <br>Vennlig hilsen
1841 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1842 </blockquote></p>
1843
1844 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1845
1846 <p><blockquote>
1847 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1848 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1849 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1850 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1851
1852 <p>Hei!</p>
1853
1854 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1855 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1856
1857 Mvh
1858 Ballangen kommune
1859 H: Pedersen
1860 </blockquote></p>
1861
1862 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1863 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1864 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1865 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1866 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1867 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1868 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1869 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1870
1871 <p><blockquote>
1872 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1873 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1874 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1875 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1876 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1877 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1878 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1879 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1880 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1881 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1882
1883 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1884 kommunens sak 11/71.</p>
1885
1886 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1887 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1888 alle innbyggere.</p>
1889
1890 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1891 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1892 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1893 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1894 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1895 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1896 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1897 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1898 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1899
1900 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1901 sier følgende:</p>
1902 <p><blockquote>
1903   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1904
1905   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1906   kommunen.</p>
1907
1908   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1909   kontanter brukes.</p>
1910
1911   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1912 </blockquote></p>
1913
1914 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1915 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1916 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1917 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1918 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1919 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1920
1921 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1922 kommunen:</p>
1923
1924 <ul>
1925
1926 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1927     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1928
1929 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1930     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1931     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1932     likhetsprinsippet?</li>
1933
1934 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1935     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1936     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1937     ettermiddagen?</li>
1938
1939 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1940 regi?</li>
1941
1942 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1943     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1944     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1945     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1946
1947 </ul>
1948
1949 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1950
1951 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1952   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1953   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1954   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1955
1956 <p>--
1957 <br>Vennlig hilsen
1958 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1959 </blockquote></p>
1960
1961 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1962 følge opp med en ny epost.</p>
1963
1964 <p><blockquote>
1965 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1966 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1967 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1968 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1969 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1970 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1971 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1972 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1973 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1974 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1975
1976 <p>[Petter Reinholdtsen]
1977 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1978
1979 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1980 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1981
1982 <p>--
1983 <br>Vennlig hilsen
1984 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1985 </blockquote></p>
1986
1987 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1988 på mine spørsmål.</p>
1989
1990 <p><blockquote>
1991 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1992 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1993 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1994 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1995         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1996
1997 <p>Hei</p>
1998
1999 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2000 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2001 kan.</p>
2002
2003 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2004 fra oss.</p>
2005
2006 <p>Med vennlig hilsen
2007 <br>Anne Lundberg</p>
2008 </blockquote></p>
2009
2010 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2011 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
2012
2013 <p><blockquote>
2014 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2015 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2016 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2017 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2018 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2019 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2020 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2021 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2022 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2023 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2024         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2025
2026 <p>[Anne Lundberg]
2027 <br>&gt; Hei
2028 <br>&gt;
2029 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2030 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2031 <br>&gt; kan.
2032 <br>&gt;
2033 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2034 <br>&gt; fra oss.
2035 <br>&gt;
2036 <br>&gt; Med vennlig hilsen
2037 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
2038
2039 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2040 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
2041
2042 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
2043 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
2044
2045 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2046 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
2047
2048 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2049 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2050 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2051 postjournal.</p>
2052
2053 <p>--
2054 <br>Vennlig hilsen
2055 <br<Petter Reinholdtsen</p>
2056 </blockquote></p>
2057
2058
2059 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2060
2061 <p><blockquote>
2062 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2063 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2064 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2065 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2066 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2067 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2068 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2069 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2070 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2071 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2072 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2073         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2074
2075 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2076 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2077 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2078 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2079 opp.</p>
2080 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2081
2082 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2083
2084 <p>Anne-Rita Nicklasson
2085 <br>Ordfører</p>
2086 </blockquote></p>
2087
2088 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2089 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2090
2091       </div>
2092       <div class="tags">
2093
2094
2095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2096
2097
2098       </div>
2099     </div>
2100     <div class="padding"></div>
2101
2102     <div class="entry">
2103       <div class="title">
2104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2105       </div>
2106       <div class="date">
2107         10th October 2012
2108       </div>
2109       <div class="body">
2110         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2111 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2112 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2113 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2114 har endret seg siden da.</p>
2115
2116 <p>Alle kan delta.
2117 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2118 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2119
2120       </div>
2121       <div class="tags">
2122
2123
2124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2125
2126
2127       </div>
2128     </div>
2129     <div class="padding"></div>
2130
2131     <div class="entry">
2132       <div class="title">
2133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2134       </div>
2135       <div class="date">
2136          8th October 2012
2137       </div>
2138       <div class="body">
2139         <p>Et av grunnlagene for
2140 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2141 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2142 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2143 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2144 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2145 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2146 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2147 Vesterålen om at
2148 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2149 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2150 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2151 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2152 henvendelsen.</p>
2153
2154 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2155 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2156 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2157 journal-ID):
2158
2159 <table>
2160 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2161 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2162 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2163 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2164 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2165 </table>
2166
2167 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2168 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2169 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2170 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2171 med.</p>
2172
2173       </div>
2174       <div class="tags">
2175
2176
2177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2178
2179
2180       </div>
2181     </div>
2182     <div class="padding"></div>
2183
2184     <div class="entry">
2185       <div class="title">
2186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2187       </div>
2188       <div class="date">
2189          2nd October 2012
2190       </div>
2191       <div class="body">
2192         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2193 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2194 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2195 det vi sendte ut:</p>
2196
2197 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2198
2199 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2200 synonymordliste</strong></p>
2201
2202 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2203 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2204 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2205
2206 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2207 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2208 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2209 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2210 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2211 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2212 som kan bidra i prosjektet.</p>
2213
2214 <p><blockquote>
2215  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2216    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2217    Petter Reinholdtsen.
2218 </blockquote></p>
2219
2220 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2221 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2222 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2223 prøvestadiet og meget liten.</p>
2224
2225 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2226 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2227 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2228 BSD.</p>
2229
2230 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2231 fra prosjektsidene på
2232 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
2233 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
2234
2235 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2236 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2237 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2238 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2239 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2240 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2241
2242 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2243 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2244 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2245 også svært velkomne.</p>
2246
2247 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2248
2249 <p><blockquote>
2250 Axel Bojer, prosjektdeltager
2251 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2252 <br>Tlf: +47 954 32 417
2253 </blockquote></p>
2254
2255 <p><strong>Referanser</strong></p>
2256
2257 <ul>
2258
2259 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2260     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2261 <li>Samiske korrekturverktøy:
2262     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2263 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2264     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2265 <li>Last ned ordlistene:
2266     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2267     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2268 </ul>
2269
2270 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2271
2272 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2273
2274 <ul>
2275
2276 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2277     release often enough to justify three digits.</li>
2278 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2279     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2280 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2281     control where to install these.</li>
2282 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2283     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2284 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2285     updated script.</li>
2286 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2287 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2288     allowing words like e-post.</li>
2289 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2290     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2291 </ul>
2292
2293       </div>
2294       <div class="tags">
2295
2296
2297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2298
2299
2300       </div>
2301     </div>
2302     <div class="padding"></div>
2303
2304     <div class="entry">
2305       <div class="title">
2306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2307       </div>
2308       <div class="date">
2309          1st October 2012
2310       </div>
2311       <div class="body">
2312         <p>Som jeg
2313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2314 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2315 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2316 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2317 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2318
2319 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2320 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2321 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2322 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2323 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2324 dag.</p>
2325
2326       </div>
2327       <div class="tags">
2328
2329
2330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2331
2332
2333       </div>
2334     </div>
2335     <div class="padding"></div>
2336
2337     <div class="entry">
2338       <div class="title">
2339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2340       </div>
2341       <div class="date">
2342         24th September 2012
2343       </div>
2344       <div class="body">
2345         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2346 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2347 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2348 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2349 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2350 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2351 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2352 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2353 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2354
2355 <ul>
2356
2357 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2358 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2359 2012-09-21</li>
2360
2361 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2362 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2363 2012-09-22, basert på
2364 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2365
2366 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2367   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2368   2012-09-22.</li>
2369
2370 </ul>
2371
2372 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2373 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2374
2375       </div>
2376       <div class="tags">
2377
2378
2379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2380
2381
2382       </div>
2383     </div>
2384     <div class="padding"></div>
2385
2386     <div class="entry">
2387       <div class="title">
2388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2389       </div>
2390       <div class="date">
2391         20th September 2012
2392       </div>
2393       <div class="body">
2394         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2395 Cabinet Office i England ved navn
2396 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2397 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2398 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2399 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2400 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2401 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2402 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2403 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2404 fra starten av rapporten:</p>
2405
2406 <blockquote>
2407 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2408   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2409   international development, medicine, and business to identify which
2410   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2411   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2412
2413 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2414   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2415 </blockquote>
2416
2417 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2418 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2419 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2420 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2421 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2422
2423       </div>
2424       <div class="tags">
2425
2426
2427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2428
2429
2430       </div>
2431     </div>
2432     <div class="padding"></div>
2433
2434     <div class="entry">
2435       <div class="title">
2436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2437       </div>
2438       <div class="date">
2439         16th September 2012
2440       </div>
2441       <div class="body">
2442         <p>Veldig morsomt å se at
2443 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2444 Akershus</a> bruker kart fra
2445 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
2446 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2447 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2448 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2449 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2450 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2451 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2452 det.</p>
2453
2454 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2455 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2456 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2457 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2458
2459       </div>
2460       <div class="tags">
2461
2462
2463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2464
2465
2466       </div>
2467     </div>
2468     <div class="padding"></div>
2469
2470     <div class="entry">
2471       <div class="title">
2472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2473       </div>
2474       <div class="date">
2475         11th September 2012
2476       </div>
2477       <div class="body">
2478         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2479 ute på høring, og
2480 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2481 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2482 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2483 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2484 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2485 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2486 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2487 kan ha valg over Internet.</p>
2488
2489 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2490 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2491 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2492 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2493 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2494 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2495
2496 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2497 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2498 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2499
2500 <blockquote>
2501 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2502 stemmegivning</strong></p>
2503
2504 <p>Petter Reinholdtsen
2505 <br>Leder i foreningen NUUG
2506 <br>2006-09-30</p>
2507
2508 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2509 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2510 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2511 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2512 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2513
2514 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2515 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2516 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2517 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2518 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2519
2520 <ul>
2521
2522 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2523 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2524 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2525 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2526 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2527 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2528 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2529 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2530
2531 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2532 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2533 gang.</li>
2534
2535 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2536 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2537 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2538 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2539 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2540 måte.</li>
2541
2542 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2543 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2544
2545 </ul>
2546
2547 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2548 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2549
2550 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2551 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2552 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2553 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2554 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2555 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2556 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2557 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2558 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2559 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2560 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2561 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2562 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2563 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2564 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2565 kontrolleres på nytt.</p>
2566
2567 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2568 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2569 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2570 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2571 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2572 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2573 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2574 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2575 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2576 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2577 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2578 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2579 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2580 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2581 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2582 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2583 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2584 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2585 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2586 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2587 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2588 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2589
2590 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2591
2592 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2593 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2594 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2595 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2596 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2597 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2598 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2599 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2600 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2601 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2602 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2603 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2604
2605 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2606 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2607 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2608 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2609 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2610
2611 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2612
2613 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2614 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2615 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2616 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2617 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2618 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2619 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2620 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2621 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2622 USA.</p>
2623
2624 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2625 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2626 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2627 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2628 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2629 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2630 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2631 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2632 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2633 problemene.</p>
2634
2635 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2636
2637 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2638 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2639 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2640 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2641 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2642 fri programvare.</p>
2643
2644 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2645 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2646 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2647 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2648 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2649 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2650 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2651 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2652 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2653 et fri programvaresystem.</p>
2654
2655 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2656 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2657 bør vurderes nøye.</p>
2658
2659 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2660 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2661 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2662 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2663 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2664 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2665 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2666 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2667 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2668 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2669 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2670 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2671 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2672 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2673 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2674
2675 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2676 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2677 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2678 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2679 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2680 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2681
2682 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2683 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2684 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2685 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2686
2687 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2688 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2689 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2690 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2691 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2692 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2693 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2694 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2695 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2696 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2697 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2698 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2699 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2700 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2701
2702 <p><strong>Referanser</strong></p>
2703
2704 <ul>
2705
2706 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2707 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2708 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2709 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2710
2711 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2712 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2713
2714 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2715 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2716
2717 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2718 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2719
2720 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2721 elektroniske valgsystemer må være
2722 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2723
2724 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2725 elektronisk stemmegivingssystem
2726 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2727
2728 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2729 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2730
2731 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2732 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2733 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2734 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2735
2736 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2737 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2738
2739 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2740 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2741 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2742 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2743
2744 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2745 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2746 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2747
2748 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2749
2750 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2751
2752 </ul>
2753 </blockquote>
2754
2755 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2756 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2757 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2758 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2759 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2760 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2761
2762       </div>
2763       <div class="tags">
2764
2765
2766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2767
2768
2769       </div>
2770     </div>
2771     <div class="padding"></div>
2772
2773     <div class="entry">
2774       <div class="title">
2775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2776       </div>
2777       <div class="date">
2778         24th August 2012
2779       </div>
2780       <div class="body">
2781         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2782 Piratparti er
2783 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2784 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2785 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2786 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2787 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2788 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2789
2790 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2791 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2792 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2793 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2794 har laget og publisert
2795 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2796 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2797 i.</p>
2798
2799 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2800 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2801 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2802 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2803 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2804 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2805 haster med å få gjort.</p>
2806
2807 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2808 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2809 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2810 andre til å signere er det
2811 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2812 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2813 bare å sette igang!</p>
2814
2815       </div>
2816       <div class="tags">
2817
2818
2819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2820
2821
2822       </div>
2823     </div>
2824     <div class="padding"></div>
2825
2826     <div class="entry">
2827       <div class="title">
2828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2829       </div>
2830       <div class="date">
2831         16th August 2012
2832       </div>
2833       <div class="body">
2834         <p>I dag fyller
2835 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2836 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2837 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2838
2839       </div>
2840       <div class="tags">
2841
2842
2843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2844
2845
2846       </div>
2847     </div>
2848     <div class="padding"></div>
2849
2850     <div class="entry">
2851       <div class="title">
2852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2853       </div>
2854       <div class="date">
2855         15th August 2012
2856       </div>
2857       <div class="body">
2858         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2859 et flott oppslag om bruken av
2860 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2861 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2862 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2863 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2864 vært vellykket.</p>
2865
2866 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2867 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2868 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2869 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2870
2871 <blockquote>
2872 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2873   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2874   Fedreheim."
2875 </blockquote>
2876
2877 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2878 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2879 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2880
2881 <blockquote>
2882
2883 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2884 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2885 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2886 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2887 i nord."
2888
2889 </blockquote>
2890
2891 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2892
2893 <blockquote>
2894 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2895   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2896   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2897   grønn IT, miljøvennlig IT."
2898 </blockquote>
2899
2900 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2901 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2902 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2903 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2904 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2905 via
2906 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2907
2908 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2909 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2910 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2911 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2912
2913       </div>
2914       <div class="tags">
2915
2916
2917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2918
2919
2920       </div>
2921     </div>
2922     <div class="padding"></div>
2923
2924     <div class="entry">
2925       <div class="title">
2926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2927       </div>
2928       <div class="date">
2929         25th July 2012
2930       </div>
2931       <div class="body">
2932         <p>DIFI har
2933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2934 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2935 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2936 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2937 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2938 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2939 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2940 frie og åpne standarder.</p>
2941
2942 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2943 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2944 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2945 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2946 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2947 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2948 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2949 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2950
2951 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2952 kommentaren er oppdatert) i følge
2953 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2954 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2955 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2956 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2957 selv, men ser at
2958 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2959 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2960 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2961 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2962 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2963 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2964 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2965 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2966 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2967
2968       </div>
2969       <div class="tags">
2970
2971
2972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2973
2974
2975       </div>
2976     </div>
2977     <div class="padding"></div>
2978
2979     <div class="entry">
2980       <div class="title">
2981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2982       </div>
2983       <div class="date">
2984         19th July 2012
2985       </div>
2986       <div class="body">
2987         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2988 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2989 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2990 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2991
2992 <p><blockquote>
2993 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2994 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2995 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2996 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2997 medlemsforeningen
2998 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2999 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3000 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3001 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3002 epostlisten
3003 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
3004 (og debian-edu-announce) og
3005 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
3006 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3007 planlegges
3008 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
3009 i august</a> og utover høsten.</p>
3010
3011 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3012 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
3013
3014 <p>Jeg antar du har funnet
3015 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
3016 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
3017 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
3018 Skolelinux</a>.</p>
3019
3020 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3021 å finne...</p>
3022 </blockquote></p>
3023 <p>Herved gjort. :)</p>
3024
3025       </div>
3026       <div class="tags">
3027
3028
3029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3030
3031
3032       </div>
3033     </div>
3034     <div class="padding"></div>
3035
3036     <div class="entry">
3037       <div class="title">
3038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3039       </div>
3040       <div class="date">
3041         15th July 2012
3042       </div>
3043       <div class="body">
3044         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3045 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3046 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3047 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3048 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3049 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3050 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3051 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3052 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3053 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3054 oversettelse.</p>
3055
3056 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3057 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3058 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3059 "fri bar"».</p>
3060
3061 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3062
3063 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3064 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3065 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3066 lille folder om temaet</a>.</p>
3067
3068       </div>
3069       <div class="tags">
3070
3071
3072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3073
3074
3075       </div>
3076     </div>
3077     <div class="padding"></div>
3078
3079     <div class="entry">
3080       <div class="title">
3081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3082       </div>
3083       <div class="date">
3084         11th July 2012
3085       </div>
3086       <div class="body">
3087         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3088 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3089 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3090 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3091 representanter fikk en norsk utgave av boken
3092 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3093 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3094 prioritere utvikling i
3095 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3096 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3097 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3098 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3099 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3100 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3101 i debatten.</p>
3102
3103 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3104 trykking med en av de mange
3105 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3106 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3107 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3108 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3109 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3110 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3111 Newth</a> og
3112 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3113 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3114 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3115 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3116 trykketjenester til prosjektet.</p>
3117
3118 <p>Jeg har satt opp
3119 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3120 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3121 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3122 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3123 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3124 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3125 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3126 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3127 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3128 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3129 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3130 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3131 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3132 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3133 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3134 gjennomføre oversettelsen.</p>
3135
3136 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3137 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3138 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3139 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3140 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3141 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3142 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3143 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3144 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3145 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3146
3147 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3148 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3149 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3150
3151       </div>
3152       <div class="tags">
3153
3154
3155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3156
3157
3158       </div>
3159     </div>
3160     <div class="padding"></div>
3161
3162     <div class="entry">
3163       <div class="title">
3164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3165       </div>
3166       <div class="date">
3167          5th July 2012
3168       </div>
3169       <div class="body">
3170         <p>I føljetongen om H.264
3171 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3172 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3173 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3174 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3175 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3176
3177 <p><blockquote>
3178 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3179 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3180 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3181 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3182 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3183
3184 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3185
3186 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3187 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3188
3189 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3190 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3191 the License is provided as a convenience and for informational
3192 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3193 provided by MPEG LA may be used.</p>
3194
3195 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3196 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3197 is very easy to search.</p>
3198
3199 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3200 assistance, please let me know.</p>
3201
3202 <p>Kind regards,</p>
3203
3204 <p>Sidney A. Wolf
3205 <br>Manager, Global Licensing
3206 <br>MPEG LA</p>
3207 </blockquote></p>
3208
3209 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3210 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3211 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3212 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3213 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3214
3215 <p><blockquote>
3216 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3217 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3218 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3219 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3220 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3221
3222 <p>Thank you for your reply.</p>
3223
3224 <p>[Sidney Wolf]
3225 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3226 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3227 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3228 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3229 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3230
3231 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3232 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3233 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3234 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3235 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3236 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3237 others to read?</p>
3238
3239 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3240 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3241 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3242
3243 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3244 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3245 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3246 Norwegian ones on that list.</p>
3247
3248 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3249 <br>&gt; please let me know.</p>
3250
3251 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3252
3253 <p>--
3254 <br>Happy hacking
3255 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3256 </blockquote></p>
3257
3258 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3259 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3260 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3261
3262 <p><blockquote>
3263 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3264 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3265 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3266 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3267 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3268
3269 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3270
3271 <p>Thank you for your reply.</p>
3272
3273 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3274 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3275 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3276 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3277 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3278 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3279 their further reference.</p>
3280
3281 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3282 standing on our website according to each program. Due to the large
3283 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3284 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3285 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3286
3287 <p>Kind regards,</p>
3288
3289 <p>Sidney A. Wolf
3290 <br>Manager, Global Licensing
3291 <br>MPEG LA</p>
3292 </blockquote></p>
3293
3294 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3295 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3296 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3297 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3298 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3299 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3300 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3301 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3302 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3303
3304 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3305 MPEG-LA.</p>
3306
3307 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3308 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3309 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3310 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3311 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3312
3313       </div>
3314       <div class="tags">
3315
3316
3317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3318
3319
3320       </div>
3321     </div>
3322     <div class="padding"></div>
3323
3324     <div class="entry">
3325       <div class="title">
3326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3327       </div>
3328       <div class="date">
3329          5th July 2012
3330       </div>
3331       <div class="body">
3332         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3333 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3334 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3335 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3336 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3337 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3338 Postjournal</a>.
3339 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3340 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3341 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3342
3343 <table border="1">
3344 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3345 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3346 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3347 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3348 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3349 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3350 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3351 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3352 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3353 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3354 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3355 </table>
3356
3357 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3358 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3359 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3360 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3361 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3362
3363 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3364
3365 <p><blockquote>
3366 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3367 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3368
3369 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3370 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3371 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3372 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3373
3374 <hr/>
3375
3376 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3377 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3378
3379 <p>Hei</p>
3380
3381 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3382 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3383 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3384 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3385 </blockquote></p>
3386
3387 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3388 <p><blockquote>
3389 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3390 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3391
3392 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3393 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3394 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3395 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3396 leveringfrekvens?</p>
3397
3398 <hr>
3399 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3400 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3401
3402 <p>Hei!</p>
3403
3404 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3405 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3406 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3407 leveringsfrekvens.</p>
3408 </blockquote></p>
3409
3410 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3411 <p><blockquote>
3412 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3413 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3414
3415 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3416 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3417 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3418 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3419 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3420
3421 <hr/>
3422
3423 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3424 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3425
3426 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3427 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3428 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3429 gikk tapt.</p>
3430
3431 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3432
3433 <hr/>
3434 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3435 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3436
3437 <p>Hei!</p>
3438
3439 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3440 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3441 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3442 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3443 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3444 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3445 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3446 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3447 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3448 plass de manglende journalene.</p>
3449
3450 </blockquote></p>
3451
3452
3453 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3454 <p><blockquote>
3455 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3456 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3457
3458 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3459 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3460 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3461 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3462 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3463
3464 <hr/>
3465
3466 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3467 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3468
3469 <p>Hei,</p>
3470
3471 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3472 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3473 </blockquote></p>
3474
3475 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3476 <p><blockquote>
3477 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3478 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3479
3480
3481 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3482 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3483 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3484 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3485 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3486 leveringfrekvens?</p>
3487
3488 <hr>
3489
3490 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3491 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3492
3493 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3494
3495 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3496
3497 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3498 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3499 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3500
3501 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3502 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3503 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3504 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3505 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3506
3507 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3508 </blockquote></p>
3509
3510 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3511 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3512 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3513 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3514
3515       </div>
3516       <div class="tags">
3517
3518
3519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3520
3521
3522       </div>
3523     </div>
3524     <div class="padding"></div>
3525
3526     <div class="entry">
3527       <div class="title">
3528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3529       </div>
3530       <div class="date">
3531          4th July 2012
3532       </div>
3533       <div class="body">
3534         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3535 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3536 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3537
3538 <p><blockquote>
3539 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3540 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3541 <br>To: Petter Reinholdtsen
3542 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3543    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3544 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3545
3546 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3547 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3548 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3549
3550 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3551 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3552 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3553 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3554 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3555 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3556 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3557 konsesjonen.</p>
3558
3559 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3560 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3561 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3562 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3563
3564 <p>Mvh</p>
3565
3566 <p>Arve Lindboe</p>
3567
3568 <p>rådgiver,
3569 <br>Medietilsynet</p>
3570 </blockquote></p>
3571
3572 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3573 krypteringen av Frikanalen.</p>
3574
3575       </div>
3576       <div class="tags">
3577
3578
3579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3580
3581
3582       </div>
3583     </div>
3584     <div class="padding"></div>
3585
3586     <div class="entry">
3587       <div class="title">
3588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3589       </div>
3590       <div class="date">
3591          3rd July 2012
3592       </div>
3593       <div class="body">
3594         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3595 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3596 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3597 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3598 forteller historien:</p>
3599
3600 <p><ul>
3601
3602 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3603   sjokoladepåstander</a></li>
3604
3605 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3606   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3607
3608 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3609   det helse i hver bit?</a></li>
3610
3611 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3612   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3613
3614 </ul></p>
3615
3616 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3617 Streisand-effekten</p>
3618
3619       </div>
3620       <div class="tags">
3621
3622
3623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3624
3625
3626       </div>
3627     </div>
3628     <div class="padding"></div>
3629
3630     <div class="entry">
3631       <div class="title">
3632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3633       </div>
3634       <div class="date">
3635          2nd July 2012
3636       </div>
3637       <div class="body">
3638         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3639 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3640 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3641 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3642 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3643 Bitfactorys
3644 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3645 og Dinsides
3646 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3647 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3648 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3649 2012:</p>
3650
3651 <table border="1">
3652 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3653 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3654 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3655 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3656 <table>
3657
3658 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3659 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3660 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3661 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3662 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3663 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3664 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3665 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3666
3667 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3668 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3669 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3670 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3671 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3672 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3673 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3674 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3675 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3676 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3677 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3678
3679       </div>
3680       <div class="tags">
3681
3682
3683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3684
3685
3686       </div>
3687     </div>
3688     <div class="padding"></div>
3689
3690     <div class="entry">
3691       <div class="title">
3692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3693       </div>
3694       <div class="date">
3695          1st July 2012
3696       </div>
3697       <div class="body">
3698         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3699 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3700 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3701 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3702 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3703 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3704 til å lansere en
3705 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3706 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3707 som er basert på Silverlight.</p>
3708
3709 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3710 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3711 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3712 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3713 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3714 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3715 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3716 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3717 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3718 langt.</p>
3719
3720 <p><blockquote>
3721
3722 <p>From: Petter Reinholdtsen
3723 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3724 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3725 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3726 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3727
3728 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3729 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3730 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3731 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3732 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3733 gratis.</p>
3734
3735 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3736
3737 <p><blockquote>
3738   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3739   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3740   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3741   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3742   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3743   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3744   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3745   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3746   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3747   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3748   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3749   vil gjelde fram til midten av 2010.
3750 </blockquote></p>
3751
3752 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3753 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3754 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3755 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3756 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3757
3758 <p>--
3759 <br>Vennlig hilsen
3760 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3761 </blockquote></p>
3762
3763 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3764 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3765
3766 <p><blockquote>
3767 <p>From: post (at) rikstv.no
3768 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3769 <br>To: Petter Reinholdtsen
3770 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3771
3772 <p>Takk for din henvendelse</p>
3773
3774 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3775 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3776 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3777 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3778
3779 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3780 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3781 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3782 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3783
3784 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3785 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3786
3787 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3788
3789 <p>Ha en fin dag.</p>
3790
3791 <p>Med vennlig hilsen
3792 <br>Thomas Eikeland
3793 <br>RiksTV AS
3794 <br>Kundeservice
3795 <br>Telefonnummer: 09595
3796 <br>www.rikstv.no</p>
3797 </blockquote></p>
3798
3799 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3800 fulgte opp med en ny epost:</p>
3801
3802 <p><blockquote>
3803 <p>From: Petter Reinholdtsen
3804 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3805 <br>To: post (at) rikstv.no
3806 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3807
3808 <p>[Thomas Eikeland]
3809 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3810
3811 <p>Takk for svaret.</p>
3812
3813 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3814 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3815 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3816 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3817 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3818
3819 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3820 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3821
3822 <ul>
3823
3824 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3825    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3826    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3827
3828 </ul>
3829
3830 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3831 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3832 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3833 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3834 <br>&gt;
3835 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3836 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3837
3838 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3839 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3840 etter 2010.</p>
3841
3842 <p>--
3843 <br>Vennlig hilsen
3844 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3845 </blockquote></p>
3846
3847 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3848
3849 <p><blockquote>
3850 <p>From: Arthur Garnes
3851 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3852 <br>To: Petter Reinholdtsen
3853 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3854
3855 <p>Hei,</p>
3856
3857 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3858 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3859
3860 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3861 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3862 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3863 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3864 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3865 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3866 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3867 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3868 kostnadene.</p>
3869
3870 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3871 kontakt.</p>
3872
3873 <p>Med vennlig hilsen
3874 <br>Arthur Garnes
3875 <br>Product Manager</p>
3876
3877 <p>Mobil:     +47 98234224
3878 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3879 <br>RiksTV AS
3880 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3881 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3882
3883 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3884
3885 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3886 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3887 it contains is confidential and intended only for the right
3888 addressee.</p>
3889 </blockquote></p>
3890
3891 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3892 opp.</p>
3893
3894       </div>
3895       <div class="tags">
3896
3897
3898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3899
3900
3901       </div>
3902     </div>
3903     <div class="padding"></div>
3904
3905     <div class="entry">
3906       <div class="title">
3907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3908       </div>
3909       <div class="date">
3910         30th June 2012
3911       </div>
3912       <div class="body">
3913         <p>Tidligere leder av
3914 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3915 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3916 i media og
3917 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3918 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3919 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3920 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3921 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3922 noen måneder etter at
3923 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3924 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3925
3926 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3927
3928 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3929 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3930 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3931 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3932 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3933 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3934
3935 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3936
3937 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3938 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3939 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3940 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3941 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3942 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3943 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3944 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3945 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3946 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3947 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3948 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3949 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3950 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3951 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3952 Windows.</p>
3953
3954 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3955
3956 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3957 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3958 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3959 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3960 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3961 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3962 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3963 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3964 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3965 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3966
3967 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3968
3969 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3970 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3971 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3972 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3973
3974 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3975
3976 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3977 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3978 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3979 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3980 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3981 flere år finansiert et prosjekt som heter
3982 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3983 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3984 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3985
3986 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3987 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3988
3989 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3990 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3991 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3992 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3993 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3994 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3995 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3996 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3997
3998       </div>
3999       <div class="tags">
4000
4001
4002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4003
4004
4005       </div>
4006     </div>
4007     <div class="padding"></div>
4008
4009     <div class="entry">
4010       <div class="title">
4011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4012       </div>
4013       <div class="date">
4014         29th June 2012
4015       </div>
4016       <div class="body">
4017         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4018 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4019 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4020 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4021 for hele teksten.</p>
4022
4023 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4024
4025 <p><blockquote>
4026 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4027
4028 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4029 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4030 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4031 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4032 hele offentlig sektor i
4033 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4034 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4035 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4036 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4037 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4038 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4039
4040 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4041 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4042 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4043 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4044 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4045 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4046 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4047 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4048 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4049 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4050 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4051 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4052 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4053 best.</p>
4054
4055 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4056 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4057
4058 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4059 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4060 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4061 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4062 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4063 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4064 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4065 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4066 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4067 </blockquote></p>
4068
4069 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4070 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4071 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4072 høringsuttalelser til høringen.</p>
4073
4074 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4075 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4076 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4077 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4078
4079
4080       </div>
4081       <div class="tags">
4082
4083
4084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4085
4086
4087       </div>
4088     </div>
4089     <div class="padding"></div>
4090
4091     <div class="entry">
4092       <div class="title">
4093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4094       </div>
4095       <div class="date">
4096         29th June 2012
4097       </div>
4098       <div class="body">
4099         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4100 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4101 (DSS) på
4102 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4103 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4104 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4105
4106 <p><blockquote>
4107
4108 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4109 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4110 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4111 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4112 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4113
4114 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4115 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4116 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4117 vår avtale med Smartcom.</p>
4118
4119 <p>Vennlig hilsen</p>
4120
4121 <p>Mette Haga Nielsen
4122 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4123
4124 <p>Departementenes servicesenter</p>
4125
4126 <p>Informasjonsforvaltning
4127
4128 <p>Mobil 93 09 83 51
4129 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4130 </blockquote></p>
4131
4132 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4133 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4134 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4135 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4136 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4137
4138 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4139 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4140 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4141 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4142 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4143
4144       </div>
4145       <div class="tags">
4146
4147
4148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4149
4150
4151       </div>
4152     </div>
4153     <div class="padding"></div>
4154
4155     <div class="entry">
4156       <div class="title">
4157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4158       </div>
4159       <div class="date">
4160         28th June 2012
4161       </div>
4162       <div class="body">
4163         <p>Etter at NRK
4164 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4165 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4166 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4167 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4168 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4169 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4170 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4171 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4172 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4173 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4174 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4175 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4176 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4177 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4178 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4179 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4180 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4181 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4182 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4183
4184 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4185 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4186 MPEG-LA.</p>
4187
4188 <p><blockquote>
4189 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4190 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4191 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4192 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4193
4194 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4195 ask.</p>
4196
4197 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4198 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4199 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4200 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4201
4202 <p>The postal address is</p>
4203
4204 <p><blockquote>
4205   NRK
4206   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4207   <br>0340 Oslo
4208   <br>Norway
4209 </blockquote></p>
4210
4211 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4212
4213 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4214 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4215
4216 <p>--
4217 <br>Happy hacking
4218 <br>Petter Reinholdtsen
4219 </blockquote></p>
4220
4221 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4222
4223 <p><blockquote>
4224 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4225 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4226 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4227 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4228 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4229
4230 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4231
4232 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4233 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4234
4235 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4236 technology in your message below, as this technology is commonly used
4237 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4238 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4239 License.</p>
4240
4241 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4242 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4243 party offering such end products and video to End Users concludes the
4244 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4245 associated with the end products/video they offer.</p>
4246
4247 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4248 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4249 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4250 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4251 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4252 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4253 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4254
4255 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4256 License for your review.  You should receive the License document
4257 within the next few days.</p>
4258
4259 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4260 can be found under the "Licensees" header within the respective
4261 portion of our website.  For example, you may find our list of
4262 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4263 our website,
4264 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4265
4266 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4267 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4268 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4269 soon.</p>
4270
4271 <p>Best regards,</p>
4272
4273 <p>Ryan</p>
4274
4275 <p>Ryan M. Rodriguez
4276 <br>Licensing Associate
4277 <br>MPEG LA
4278 <br>5425 Wisconsin Avenue
4279 <br>Suite 801
4280 <br>Chevy Chase, MD 20815
4281 <br>U.S.A.
4282 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4283 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4284 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4285
4286 </blockquote></p>
4287
4288 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4289 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4290 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4291
4292 <p><blockquote>
4293
4294 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4295 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4296 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4297 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4298 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4299
4300 <p>[Ryan Rodriguez]
4301 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4302
4303 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4304
4305 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4306 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4307 <br>&gt; within the next few days.</p>
4308
4309 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4310 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4311 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4312 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4313 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4314
4315 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4316 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4317 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4318 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4319 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4320
4321 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4322
4323 <p>--
4324 <br>Happy hacking
4325 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4326 </blockquote></p>
4327
4328 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4329 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4330 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4331 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4332 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4333 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4334 min epost tidsnok.</p>
4335
4336 <p><blockquote>
4337
4338 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4339 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4340 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4341 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4342
4343 <p>Thank you for your message.</p>
4344
4345 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4346 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4347 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4348 mpegla.com)</p>
4349
4350 <p>Best regards,</p>
4351
4352 <p>Ryan</p>
4353
4354 <p>Ryan M. Rodriguez
4355 <br>Licensing Associate
4356 <br>MPEG LA</p>
4357
4358 </blockquote></p>
4359
4360 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4361 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4362 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4363
4364       </div>
4365       <div class="tags">
4366
4367
4368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4369
4370
4371       </div>
4372     </div>
4373     <div class="padding"></div>
4374
4375     <div class="entry">
4376       <div class="title">
4377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4378       </div>
4379       <div class="date">
4380         27th June 2012
4381       </div>
4382       <div class="body">
4383         <p>Den norske
4384 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4385 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4386 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4387 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4388 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4389 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4390 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4391 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4392 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4393 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4394 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4395 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4396 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4397 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4398 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4399 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4400 forespørsel.</p>
4401
4402 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4403 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4404 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4405 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4406 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4407 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4408 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4409 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4410 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4411 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4412 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4413 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4414 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4415 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4416 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4417 stor grad ikke skjer.</p>
4418
4419 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4420 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4421 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4422 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4423 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4424 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4425 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4426 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4427 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4428 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4429 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4430 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4431 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4432 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4433 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4434 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4435 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4436 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4437 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4438
4439 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4440 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4441 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4442 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4443 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4444 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4445 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4446 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4447
4448 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4449 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4450 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4451 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4452 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4453 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4454 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4455 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4456 trengs det programører. :)</p>
4457
4458 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4459 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4460 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4461 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4462 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4463
4464       </div>
4465       <div class="tags">
4466
4467
4468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4469
4470
4471       </div>
4472     </div>
4473     <div class="padding"></div>
4474
4475     <div class="entry">
4476       <div class="title">
4477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4478       </div>
4479       <div class="date">
4480         25th June 2012
4481       </div>
4482       <div class="body">
4483         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4484 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4485 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4486 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4487 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4488
4489 <p><blockquote>
4490
4491 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4492 avtaler</strong></p>
4493
4494 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4495 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4496 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4497 H.264».</p>
4498
4499 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4500 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4501 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4502 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4503 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4504 står følgende:</p>
4505
4506 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4507 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4508 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4509 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4510 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4511 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4512 til dato, partar eller liknande.»</p>
4513
4514 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4515 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4516
4517 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4518 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4519 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4520 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4521
4522 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4523
4524 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4525 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4526 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4527 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4528 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4529 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4530 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4531 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4532 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4533 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4534
4535 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4536 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4537 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4538 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4539 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4540 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4541 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4542 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4543 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4544
4545 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4546 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4547 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4548 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4549
4550 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4551 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4552 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4553 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4554 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4555
4556 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4557 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4558 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4559 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4560 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4561 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4562
4563 <p>Med hilsen
4564 <br>Dokumentarkivet i NRK
4565 <br>v/ Elin Brandsrud
4566 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4567 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4568 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4569
4570 </blockquote></p>
4571
4572 <p>Svaret kom
4573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4574 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4575 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4576 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4577 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4578 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4579 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4580 MPEG-LA eller ikke...</p>
4581
4582 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4583 sendte meg til postjournalen for
4584 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4585 og
4586 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4587 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4588 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4589 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4590 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4591 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4592 Sourcing Service, også omtalt på
4593 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4594 Tenders</a> og
4595 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4596 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4597 forespørsel.</p>
4598
4599 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4600 miljøet rundt
4601 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4602 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4603 MPEG-LA er
4604 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4605 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4606 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4607 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4608 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4609
4610       </div>
4611       <div class="tags">
4612
4613
4614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4615
4616
4617       </div>
4618     </div>
4619     <div class="padding"></div>
4620
4621     <div class="entry">
4622       <div class="title">
4623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4624       </div>
4625       <div class="date">
4626         23rd June 2012
4627       </div>
4628       <div class="body">
4629         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4630 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4631 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4632 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4633 De siste dagene har
4634 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4635 (16. juni),
4636 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4637 Utenriks</a> (11. juni),
4638 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4639 Reise</a> (22. juni),
4640 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4641 (22. juni) og
4642 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4643 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4644 en kopi av den Østeriske
4645 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4646 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4647 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4648 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4649 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4650 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4651 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4652
4653 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4654 Norges del er hus i en by beskyttet i
4655 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4656 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4657 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4658 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4659 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4660 åndsverkloven.</p>
4661
4662 <p>Hallstatt står på
4663 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4664 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4665 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4666 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4667 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4668 vil.</p>
4669
4670       </div>
4671       <div class="tags">
4672
4673
4674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4675
4676
4677       </div>
4678     </div>
4679     <div class="padding"></div>
4680
4681     <div class="entry">
4682       <div class="title">
4683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4684       </div>
4685       <div class="date">
4686         21st June 2012
4687       </div>
4688       <div class="body">
4689         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4690 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4691 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4692 fri og åpen standard</a> i henhold til
4693 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4694 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4695 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4696 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4697 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4698 nødvendig, så har store aktører som
4699 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4700 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4701 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4702 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4703 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4704 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4705 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4706 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4707 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4708
4709 <p><blockquote>
4710
4711 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4712 <br>From: Petter Reinholdtsen
4713 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4714 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4715
4716 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4717 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4718 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4719 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4720
4721 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4722 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4723 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4724 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4725 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4726 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4727 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4728
4729 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4730 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4731 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4732
4733 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4734 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4735 &gt;:</p>
4736
4737 <p><blockquote>
4738
4739   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4740   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4741   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4742   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4743   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4744   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4745   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4746   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4747   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4748   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4749   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4750
4751 </blockquote></p>
4752
4753 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4754 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4755
4756 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4757 følgende klausul i følge &lt;URL:
4758 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4759 &gt;:</p>
4760
4761 <p><blockquote>
4762
4763   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4764   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4765   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4766   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4767   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4768   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4769   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4770   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4771   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4772   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4773   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4774 </blockquote></p>
4775
4776 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4777 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4778 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4779 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4780
4781 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4782 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4783 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4784 </blockquote></p>
4785
4786 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4787 her.</p>
4788
4789       </div>
4790       <div class="tags">
4791
4792
4793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4794
4795
4796       </div>
4797     </div>
4798     <div class="padding"></div>
4799
4800     <div class="entry">
4801       <div class="title">
4802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4803       </div>
4804       <div class="date">
4805         19th June 2012
4806       </div>
4807       <div class="body">
4808         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4809 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4810 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4811 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4812 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4813 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4814 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4815 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4816 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4817 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4818 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4819 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4820 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4821 artikkel om at selgerne av
4822 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4823 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4824 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4825 utenlandske selgere</a>.</p>
4826
4827 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4828 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4829 referanser om temaet, fant jeg et
4830 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4831 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4832 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4833 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4834 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4835 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4836 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4837 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4838 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4839 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4840 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4841 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4842 Norge ekskluderes.</p>
4843
4844 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4845 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4846 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4847 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4848 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4849
4850       </div>
4851       <div class="tags">
4852
4853
4854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4855
4856
4857       </div>
4858     </div>
4859     <div class="padding"></div>
4860
4861     <div class="entry">
4862       <div class="title">
4863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4864       </div>
4865       <div class="date">
4866         15th June 2012
4867       </div>
4868       <div class="body">
4869         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4870 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4871 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4872 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4873 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4874 lager en
4875 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4876 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4877 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4878 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4879 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4880 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4881 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4882 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4883
4884 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4885 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4886 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4887 Doffin</a> følgende:</p>
4888
4889 <p><blockquote>
4890
4891 <p>Opphavsrett mv</p>
4892
4893 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4894 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4895 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4896 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4897 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4898
4899 </blockquote></p>
4900
4901 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4902 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4903 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4904 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4905 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4906 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4907 informasjonen allerede er publisert.</p>
4908
4909       </div>
4910       <div class="tags">
4911
4912
4913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4914
4915
4916       </div>
4917     </div>
4918     <div class="padding"></div>
4919
4920     <div class="entry">
4921       <div class="title">
4922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4923       </div>
4924       <div class="date">
4925         10th June 2012
4926       </div>
4927       <div class="body">
4928         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4929 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4930 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4931 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4932 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4933 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4934 etater.</p>
4935
4936 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4937 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4938 opp</a> ved hjelp av
4939 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4940 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4941 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4942
4943 <p><table border="1">
4944 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4945 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4946 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4947 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4948 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4949 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4950 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4951 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4952 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4953 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4954 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4955 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4956 </table></p>
4957
4958 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4959 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4960 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4961 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4962 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4963 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4964 dag beregnet fra
4965 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4966 Scraperwiki-database</a>:</p>
4967
4968 <p><table border="1">
4969
4970 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4971 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4972 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4973 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4974 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4975 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4976 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4977 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4978 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4979 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4980 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4981 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4982 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4983 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4984 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4985
4986 </table></p>
4987
4988 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4989 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4990 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4991 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4992
4993 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4994 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4995 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4996 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4997
4998       </div>
4999       <div class="tags">
5000
5001
5002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5003
5004
5005       </div>
5006     </div>
5007     <div class="padding"></div>
5008
5009     <div class="entry">
5010       <div class="title">
5011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
5012       </div>
5013       <div class="date">
5014          2nd June 2012
5015       </div>
5016       <div class="body">
5017         <p>Jeg oppdaget nylig en
5018 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
5019 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
5020 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
5021 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
5022 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
5023
5024 <p><blockquote>
5025
5026 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
5027 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
5028
5029 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
5030 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
5031 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
5032 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
5033 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
5034 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
5035 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
5036 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
5037 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
5038 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
5039 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
5040 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
5041 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
5042 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
5043 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
5044 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
5045 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
5046 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
5047 forvaltningslovens krav.</p>
5048
5049 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
5050 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
5051 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
5052 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
5053 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
5054
5055 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
5056
5057 </blockquote></p>
5058
5059 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5060 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5061
5062       </div>
5063       <div class="tags">
5064
5065
5066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5067
5068
5069       </div>
5070     </div>
5071     <div class="padding"></div>
5072
5073     <div class="entry">
5074       <div class="title">
5075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5076       </div>
5077       <div class="date">
5078          1st June 2012
5079       </div>
5080       <div class="body">
5081         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5082 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5083 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5084 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5085 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5086 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5087 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5088
5089 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5090 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5091 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5092 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5093 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5094 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5095 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5096 det).</p>
5097
5098 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5099 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5100 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5101 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5102 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5103 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5104 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5105
5106 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5107 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5108 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5109 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5110 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5111 med får en kopi.</p>
5112
5113       </div>
5114       <div class="tags">
5115
5116
5117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5118
5119
5120       </div>
5121     </div>
5122     <div class="padding"></div>
5123
5124     <div class="entry">
5125       <div class="title">
5126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5127       </div>
5128       <div class="date">
5129         31st May 2012
5130       </div>
5131       <div class="body">
5132         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5133 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5134 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5135 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5136 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5137 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5138 dag.</p>
5139
5140 <dl>
5141
5142 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5143
5144 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5145 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5146 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5147 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5148 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5149 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5150 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5151 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5152 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5153 området 10-35, og jeg har startet på
5154 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5155 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5156
5157 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5158
5159 <dd>I fjor lanserte
5160 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5161 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5162 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5163 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5164 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5165 kan hentes ut ved hjelp av et
5166 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5167 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5168 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5169 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5170
5171
5172
5173 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5174
5175 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5176 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5177 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5178 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5179 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5180 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5181
5182 <dt>bensinpris.net</dt>
5183
5184 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5185 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5186 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5187 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5188 tiden.</dd>
5189
5190 </dl>
5191
5192 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5193 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5194 inn driftstoffpriser hver måned og
5195 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5196 PDF-format</a>.</p>
5197
5198 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5199 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5200 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5201 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5202 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5203 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5204 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5205 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5206 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5207 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5208 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5209 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5210
5211 <table>
5212
5213 <tr>
5214 <th>Tjeneste</th>
5215 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5216 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5217 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5218 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5219 <th>Publisert alle priser</th>
5220 <th>Publisert database</th>
5221 <th>Lands-dekkende</th>
5222 </tr>
5223
5224 <tr>
5225 <td>Dinside</td>
5226 <td>(ja)</td>
5227 <td>nei</td>
5228 <td>nei</td>
5229 <td>nei</td>
5230 <td>ja</td>
5231 <td>(ja)</td>
5232 <td>ja</td>
5233 </tr>
5234
5235 <tr>
5236 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5237 <td>nei</td>
5238 <td>ja</td>
5239 <td>(ja)</td>
5240 <td>(ja)</td>
5241 <td>nei</td>
5242 <td>nei</td>
5243 <td>ja</td>
5244 </tr>
5245
5246 <tr>
5247 <td>drivstoffpriser.no</td>
5248 <td>ja</td>
5249 <td>ja</td>
5250 <td>nei</td>
5251 <td>nei</td>
5252 <td>nei</td>
5253 <td>nei</td>
5254 <td>ja</td>
5255 </tr>
5256
5257 <tr>
5258 <td>bensinpris.net</td>
5259 <td>ja</td>
5260 <td>nei</td>
5261 <td>nei</td>
5262 <td>nei</td>
5263 <td>nei</td>
5264 <td>nei</td>
5265 <td>nei</td>
5266 </tr>
5267
5268 </table>
5269
5270 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5271 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5272 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5273 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5274 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5275 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5276 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5277
5278 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5279 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5280 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5281 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5282
5283       </div>
5284       <div class="tags">
5285
5286
5287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5288
5289
5290       </div>
5291     </div>
5292     <div class="padding"></div>
5293
5294     <div class="entry">
5295       <div class="title">
5296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5297       </div>
5298       <div class="date">
5299         30th May 2012
5300       </div>
5301       <div class="body">
5302         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5303 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5304 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5305 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5306 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5307 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5308 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5309 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5310 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5311 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5312 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5313 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5314 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5315 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5316 titt på
5317 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5318 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5319 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5320 bensinprisene i Norge
5321 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5322 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5323 bensinstasjoner.</p>
5324
5325 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5326 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5327 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5328 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5329 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5330 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5331 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5332 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5333 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5334
5335       </div>
5336       <div class="tags">
5337
5338
5339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5340
5341
5342       </div>
5343     </div>
5344     <div class="padding"></div>
5345
5346     <div class="entry">
5347       <div class="title">
5348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5349       </div>
5350       <div class="date">
5351         28th May 2012
5352       </div>
5353       <div class="body">
5354         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5355 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5356 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5357 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5358 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5359 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5360 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5361 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5362 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5363 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5364 API-dokumentasjon.</p>
5365
5366 <p>Utrolig nok er det i følge
5367 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5368 Næringsliv</a> og
5369 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5370 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5371 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5372 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5373 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5374 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5375 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5376 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5377 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5378
5379 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5380 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5381 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5382 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5383 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5384 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5385 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5386
5387 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5388
5389 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5390
5391 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5392 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5393 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5394 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5395 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5396 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5397 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5398 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5399 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5400
5401 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5402
5403 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5404
5405 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5406 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5407 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5408 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5409 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5410 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5411
5412 <p><pre>
5413 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5414 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5415 &lt;STASJON&gt;
5416 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5417 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5418 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5419 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5420 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5421 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5422 &lt;/STASJON&gt;
5423 &lt;STASJON&gt;
5424 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5425 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5426 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5427 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5428 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5429 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5430 &lt;/STASJON&gt;
5431 [...]
5432 &lt;STASJON&gt;
5433 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5434 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5435 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5436 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5437 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5438 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
5439 &lt;/STASJON&gt;
5440 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
5441 </pre></p>
5442
5443 <p><b>GetBanStatus</b></p>
5444
5445 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
5446
5447 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5448 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5449 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5450 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5451 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5452 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5453 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5454 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5455
5456 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5457
5458 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5459
5460 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5461 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5462 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5463 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5464 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5465 det skal hentes ut informasjon.</p>
5466
5467 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5468 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5469 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5470
5471 <p><table>
5472 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5473 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5474 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5475 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5476 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5477 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5478 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5479 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5480 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5481 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5482 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5483 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5484 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5485 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5486 </table></p>
5487
5488 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5489 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5490 disel.</p>
5491
5492 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5493
5494 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5495
5496 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5497 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5498 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5499 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5500
5501 <p><b>AllePriser</b></p>
5502
5503 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5504
5505 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5506 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5507 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5508 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5509 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5510
5511       </div>
5512       <div class="tags">
5513
5514
5515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5516
5517
5518       </div>
5519     </div>
5520     <div class="padding"></div>
5521
5522     <div class="entry">
5523       <div class="title">
5524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5525       </div>
5526       <div class="date">
5527         21st May 2012
5528       </div>
5529       <div class="body">
5530         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5531 standardkatalog v3.1 blitt
5532 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5533 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5534 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5535 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5536 er
5537 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5538 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5539 med sin blinde kone blant annet
5540 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5541 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5542
5543 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5544 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5545 grunnlag:</p>
5546
5547 <p><blockquote>
5548 <p>Bruk av fri programvare
5549
5550 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5551 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5552 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5553 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5554 universelt utformet."</p>
5555
5556 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5557 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5558 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5559 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5560 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5561 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5562
5563 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5564 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5565 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5566 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5567 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5568 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5569 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5570 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5571 programvareleverandør/produsent.</p>
5572
5573 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5574 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5575 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5576
5577 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5578 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5579 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5580 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5581 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5582 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5583 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5584
5585 </blockquote></p>
5586
5587 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5588 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5589 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5590 fungerer fint også for blinde.</p>
5591
5592 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5593 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5594 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5595 utmerket for blinde.</p>
5596
5597       </div>
5598       <div class="tags">
5599
5600
5601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5602
5603
5604       </div>
5605     </div>
5606     <div class="padding"></div>
5607
5608     <div class="entry">
5609       <div class="title">
5610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5611       </div>
5612       <div class="date">
5613         20th May 2012
5614       </div>
5615       <div class="body">
5616         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5617 musiker og mannen bak
5618 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5619 i Rosegarden</a>
5620 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5621 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5622 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5623 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5624 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5625 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5626
5627 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5628
5629 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5630 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5631 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5632 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5633 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5634 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5635 musikkundervisning.</p>
5636
5637 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5638 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5639
5640 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5641 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5642 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5643 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5644 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5645 dette operativsystemet.</p>
5646
5647 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5648
5649 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5650 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5651 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5652 Skolelinuxprosjektet.</p>
5653
5654 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5655
5656 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5657 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5658 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5659 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5660 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5661
5662 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5663
5664 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5665 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5666 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5667
5668 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5669 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5670 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5671 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5672 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5673 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5674 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5675 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5676 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5677 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5678 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5679 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5680
5681 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5682 fullført en ønsket oppgave.</p>
5683
5684 <p>Eksempel:</p>
5685
5686 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5687 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5688 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5689 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5690 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5691 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5692
5693 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5694 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5695 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5696
5697 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5698 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5699 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5700
5701 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5702 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5703 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5704 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5705 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5706 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5707 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5708 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5709
5710 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5711
5712 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5713 k3b, openttd og libreoffice.
5714
5715 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5716 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5717
5718 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5719 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5720 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5721 alternativer.
5722
5723       </div>
5724       <div class="tags">
5725
5726
5727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5728
5729
5730       </div>
5731     </div>
5732     <div class="padding"></div>
5733
5734     <div class="entry">
5735       <div class="title">
5736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5737       </div>
5738       <div class="date">
5739         15th May 2012
5740       </div>
5741       <div class="body">
5742         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5743 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5744 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5745 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5746 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5747 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5748 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5749 = uinteressant"</a>.</p>
5750
5751 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5752 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5753 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5754 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5755 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5756
5757 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5758 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5759 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5760 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5761 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5762 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5763 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5764 har i dag fokus på Linux.</p>
5765
5766       </div>
5767       <div class="tags">
5768
5769
5770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5771
5772
5773       </div>
5774     </div>
5775     <div class="padding"></div>
5776
5777     <div class="entry">
5778       <div class="title">
5779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5780       </div>
5781       <div class="date">
5782         11th May 2012
5783       </div>
5784       <div class="body">
5785         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5786 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5787 jeg hadde noen kommentarer til
5788 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5789 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5790 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5791 sitater i
5792 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5793 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5794
5795 <p><blockquote>
5796 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5797
5798 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5799 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5800 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5801 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5802 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5803
5804 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5805 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5806 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5807 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5808 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5809 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5810 tillatelse fra det offentlige.</p>
5811
5812 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5813 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5814 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5815 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5816 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5817 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5818 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5819 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5820 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5821 </blockquote></p>
5822
5823       </div>
5824       <div class="tags">
5825
5826
5827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5828
5829
5830       </div>
5831     </div>
5832     <div class="padding"></div>
5833
5834     <div class="entry">
5835       <div class="title">
5836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5837       </div>
5838       <div class="date">
5839         27th April 2012
5840       </div>
5841       <div class="body">
5842         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5843 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5844 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5845 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5846 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5847 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5848 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5849 sider med innspill</a>.</p>
5850
5851       </div>
5852       <div class="tags">
5853
5854
5855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5856
5857
5858       </div>
5859     </div>
5860     <div class="padding"></div>
5861
5862     <div class="entry">
5863       <div class="title">
5864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5865       </div>
5866       <div class="date">
5867         22nd April 2012
5868       </div>
5869       <div class="body">
5870         <p>I
5871 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5872 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5873 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5874 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5875 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5876 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5877
5878 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5879 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5880 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5881 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5882 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5883 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5884 git</a>.</p>
5885
5886 <p>På
5887 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5888 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5889 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5890 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5891 til å ta en sniktitt.</p>
5892
5893       </div>
5894       <div class="tags">
5895
5896
5897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5898
5899
5900       </div>
5901     </div>
5902     <div class="padding"></div>
5903
5904     <div class="entry">
5905       <div class="title">
5906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5907       </div>
5908       <div class="date">
5909         15th April 2012
5910       </div>
5911       <div class="body">
5912         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5913 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5914 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5915 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5916 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5917
5918 <p><blockquote>
5919
5920 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5921 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5922 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5923 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5924 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5925 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5926 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5927
5928 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5929 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5930 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5931 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5932 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5933 er:</p>
5934
5935 <ul>
5936 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5937 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5938 </ul>
5939
5940 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5941 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5942 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5943 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5944 dialog med informantene.</p>
5945
5946 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5947 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5948 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5949 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5950 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5951 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5952 OpenOffice.org.</p>
5953
5954 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5955 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5956 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5957 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5958 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5959 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5960 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5961 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5962 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5963 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5964 formater.</p>
5965
5966 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5967 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5968 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5969 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5970 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5971 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5972 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5973 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5974 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5975 </blockquote></p>
5976
5977 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5978 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5979 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5980 til DUO...</p>
5981
5982
5983       </div>
5984       <div class="tags">
5985
5986
5987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5988
5989
5990       </div>
5991     </div>
5992     <div class="padding"></div>
5993
5994     <div class="entry">
5995       <div class="title">
5996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5997       </div>
5998       <div class="date">
5999         13th April 2012
6000       </div>
6001       <div class="body">
6002         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
6003 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
6004 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
6005 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
6006 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
6007
6008       </div>
6009       <div class="tags">
6010
6011
6012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6013
6014
6015       </div>
6016     </div>
6017     <div class="padding"></div>
6018
6019     <div class="entry">
6020       <div class="title">
6021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
6022       </div>
6023       <div class="date">
6024         30th March 2012
6025       </div>
6026       <div class="body">
6027         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
6028 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
6029 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6030 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
6031 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
6032 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
6033 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
6034 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
6035 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
6036 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
6037 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
6038 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
6039
6040 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
6041 FiksGataMi.</p>
6042
6043       </div>
6044       <div class="tags">
6045
6046
6047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6048
6049
6050       </div>
6051     </div>
6052     <div class="padding"></div>
6053
6054     <div class="entry">
6055       <div class="title">
6056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
6057       </div>
6058       <div class="date">
6059         30th March 2012
6060       </div>
6061       <div class="body">
6062         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6063 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6064 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6065
6066 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6067 landsgjennomsnittet</strong></p>
6068
6069 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6070
6071 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6072 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6073 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6074 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6075 dårligere enn snittet i landet.</p>
6076
6077 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6078 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6079 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6080 Nord-Odal:</p>
6081
6082 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6083 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6084 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6085 pengene."</blockquote></p>
6086
6087 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6088 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6089 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6090 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6091 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6092 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6093 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6094 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6095
6096 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6097
6098 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6099 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6100 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6101 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6102 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6103 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6104 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6105 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6106
6107 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6108 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6109 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6110 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6111 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6112 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6113 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6114 Norge og verden.</p>
6115
6116 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6117
6118 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6119 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6120
6121 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6122
6123 <p>Knut Yrvin</p>
6124
6125 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6126
6127 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6128 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6129
6130 <p><strong>Referanser</strong></p>
6131
6132 <p><ul>
6133
6134  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6135  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6136  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6137  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6138  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6139  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6140  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6141
6142 </ul></p>
6143
6144       </div>
6145       <div class="tags">
6146
6147
6148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6149
6150
6151       </div>
6152     </div>
6153     <div class="padding"></div>
6154
6155     <div class="entry">
6156       <div class="title">
6157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6158       </div>
6159       <div class="date">
6160         28th March 2012
6161       </div>
6162       <div class="body">
6163         <p>I serien med intervjuer av folk i
6164 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6165 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6166 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6167
6168 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6169
6170 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6171 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6172 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6173 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6174
6175 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6176 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6177 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6178 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6179 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6180 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6181 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6182 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6183
6184 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6185 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6186
6187 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6188 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6189 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6190 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6191 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6192 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6193 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6194 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6195 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6196 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6197 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6198 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6199 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6200 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6201 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6202 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6203 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6204 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6205 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6206 logistikkproblemer.</p>
6207
6208 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6209
6210 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6211 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6212 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6213 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6214 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6215 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6216 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6217 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6218 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6219 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6220 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6221 samarbeid med andre.
6222
6223 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6224 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6225 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6226
6227 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6228
6229 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6230 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6231 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6232 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6233 dette for enhver pris.</p>
6234
6235 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6236 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6237 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6238 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6239 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6240 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6241 sliter med uansett OS.</p>
6242
6243 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6244 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6245 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6246 skrivere og annen daglig drift.</p>
6247
6248 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6249 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6250 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6251 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6252 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6253 mer som krydder å regne.</p>
6254
6255 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6256 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6257 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6258 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6259 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6260 en jungel å bevege seg i.</p>
6261
6262 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6263 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6264 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6265 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6266 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6267 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6268 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6269 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6270 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6271 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6272
6273 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6274
6275 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6276 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6277 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6278 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6279 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6280 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6281 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6282 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6283 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6284 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6285 Bill G sine produkter.
6286
6287 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6288 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6289
6290 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6291 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6292 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6293 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6294 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6295 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6296 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6297 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6298 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6299
6300       </div>
6301       <div class="tags">
6302
6303
6304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6305
6306
6307       </div>
6308     </div>
6309     <div class="padding"></div>
6310
6311     <div class="entry">
6312       <div class="title">
6313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6314       </div>
6315       <div class="date">
6316         27th March 2012
6317       </div>
6318       <div class="body">
6319         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6320 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6321 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6322
6323 <p><blockquote>
6324 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6325 større hest”
6326 </blockquote></p>
6327
6328 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6329 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6330 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6331 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6332 men raskere hester.</p>
6333
6334 <p>I følge
6335 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6336 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6337 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6338 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6339 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6340 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6341 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6342
6343 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6344 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6345 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6346
6347       </div>
6348       <div class="tags">
6349
6350
6351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6352
6353
6354       </div>
6355     </div>
6356     <div class="padding"></div>
6357
6358     <div class="entry">
6359       <div class="title">
6360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6361       </div>
6362       <div class="date">
6363         19th March 2012
6364       </div>
6365       <div class="body">
6366         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6367 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6368 Et eksempel er
6369 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6370 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6371 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6372 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6373 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6374 2011</a>, som bruker informasjon fra
6375 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6376 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6377 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6378 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6379 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6380 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6381 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6382
6383 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6384 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6385 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6386 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6387 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6388
6389 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6390 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6391 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6392 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6393 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6394 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6395 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6396 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6397
6398 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6399 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6400 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6401
6402 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6403 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6404 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6405 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6406
6407 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6408 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6409
6410       </div>
6411       <div class="tags">
6412
6413
6414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6415
6416
6417       </div>
6418     </div>
6419     <div class="padding"></div>
6420
6421     <div class="entry">
6422       <div class="title">
6423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6424       </div>
6425       <div class="date">
6426         13th March 2012
6427       </div>
6428       <div class="body">
6429         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6430 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6431 er tilgjengelige allerede og
6432 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6433 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6434 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6435 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6436 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6437 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6438 likevel.</p>
6439
6440       </div>
6441       <div class="tags">
6442
6443
6444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6445
6446
6447       </div>
6448     </div>
6449     <div class="padding"></div>
6450
6451     <div class="entry">
6452       <div class="title">
6453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6454       </div>
6455       <div class="date">
6456         12th March 2012
6457       </div>
6458       <div class="body">
6459         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6460 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6461 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6462 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6463 styremedlem i foreningen
6464 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6465 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6466 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6467 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6468 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6469 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6470 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6471 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6472 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6473 veien.</p>
6474
6475 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6476
6477 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6478 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6479 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6480 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6481 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6482 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6483 slutten.</p>
6484
6485 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6486
6487 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6488 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6489 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6490 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6491 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6492 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6493 admin-siden).</p>
6494
6495 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6496
6497 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6498 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6499 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6500 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6501 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6502 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6503
6504 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6505
6506 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6507 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6508 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6509 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6510 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6511 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6512 sette slike krav til leverandørene.</p>
6513
6514 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6515
6516 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6517 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6518 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6519 alle programarkivene som finnes.</p>
6520
6521 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6522 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6523
6524 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6525 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6526 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6527 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6528 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6529 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6530 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6531 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6532 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6533 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6534 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6535 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6536 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6537 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6538 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6539 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6540 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6541 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6542
6543       </div>
6544       <div class="tags">
6545
6546
6547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6548
6549
6550       </div>
6551     </div>
6552     <div class="padding"></div>
6553
6554     <div class="entry">
6555       <div class="title">
6556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6557       </div>
6558       <div class="date">
6559          5th March 2012
6560       </div>
6561       <div class="body">
6562         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6563 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6564 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6565 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6566 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6567 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6568 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6569 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6570 for folkene i Hamar kommune!</p>
6571
6572 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6573 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6574
6575 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6576 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6577
6578 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6579 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6580 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6581 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6582 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6583
6584       </div>
6585       <div class="tags">
6586
6587
6588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6589
6590
6591       </div>
6592     </div>
6593     <div class="padding"></div>
6594
6595     <div class="entry">
6596       <div class="title">
6597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6598       </div>
6599       <div class="date">
6600          2nd March 2012
6601       </div>
6602       <div class="body">
6603         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6604 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6605 overraske over at den så ut til å kjøre
6606 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6607 Professional</a>.</p>
6608
6609 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6610
6611 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6612 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6613 I følge Wikipedia og
6614 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6615 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6616 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6617 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6618
6619 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6620 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6621 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6622
6623       </div>
6624       <div class="tags">
6625
6626
6627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6628
6629
6630       </div>
6631     </div>
6632     <div class="padding"></div>
6633
6634     <div class="entry">
6635       <div class="title">
6636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6637       </div>
6638       <div class="date">
6639         27th February 2012
6640       </div>
6641       <div class="body">
6642         <p>I serien med intervjuer av folk i
6643 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6644 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6645 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6646 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6647
6648 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6649
6650 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6651 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6652 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6653
6654 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6655
6656 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6657 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6658 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6659 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6660
6661 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6662 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6663
6664 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6665 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6666
6667 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6668
6669 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6670 løsninger.</p>
6671
6672 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6673 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6674
6675 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6676 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6677 under dette.</p>
6678
6679       </div>
6680       <div class="tags">
6681
6682
6683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6684
6685
6686       </div>
6687     </div>
6688     <div class="padding"></div>
6689
6690     <div class="entry">
6691       <div class="title">
6692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6693       </div>
6694       <div class="date">
6695         21st February 2012
6696       </div>
6697       <div class="body">
6698         <p>I serien med intervjuer av folk i
6699 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6700 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6701 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6702 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6703
6704 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6705
6706 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6707 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6708 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6709 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6710 på like vilkår.  Nå er det
6711 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6712 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6713 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6714
6715 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6716
6717 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6718 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6719 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6720 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6721 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6722 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6723 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6724 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6725 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6726
6727 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6728 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6729 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6730 en periode på 5-6 år.</p>
6731
6732 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6733 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6734 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6735 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6736 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6737 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6738 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6739 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6740 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6741 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6742
6743 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6744
6745 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6746 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6747 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6748 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6749
6750 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6751 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6752 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6753 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6754 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6755 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6756 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6757 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6758
6759 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6760 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6761 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6762 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6763 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6764 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6765 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6766 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6767 PC-er.</p>
6768
6769 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6770
6771 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6772 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6773 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6774 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6775 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6776 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6777 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6778 Foundation.</p>
6779
6780 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6781 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6782 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6783 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6784 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6785 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6786 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6787 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6788
6789 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6790 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6791 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6792 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6793 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6794 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6795 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6796 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6797
6798 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6799 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6800 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6801 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6802 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6803 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6804 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6805 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6806 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6807 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6808
6809 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6810
6811 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6812 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6813 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6814 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6815 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6816 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6817
6818 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6819 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6820
6821 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6822 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6823 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6824 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6825 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6826 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6827 støttetjenester.</p>
6828
6829 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6830 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6831 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6832 selges til kommuner.</p>
6833
6834       </div>
6835       <div class="tags">
6836
6837
6838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6839
6840
6841       </div>
6842     </div>
6843     <div class="padding"></div>
6844
6845     <div class="entry">
6846       <div class="title">
6847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6848       </div>
6849       <div class="date">
6850         18th February 2012
6851       </div>
6852       <div class="body">
6853         <p>I serien med intervjuer av folk i
6854 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6855 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6856 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6857 Skolen</a>.</p>
6858
6859 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6860
6861 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6862 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6863 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6864
6865 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6866
6867 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6868 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6869 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6870 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6871 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6872 familien.</p>
6873
6874 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6875
6876 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6877 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6878 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6879 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6880 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6881
6882 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6883
6884 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6885 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6886 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6887 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6888
6889 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6890
6891 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6892 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6893 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6894 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6895 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6896 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6897 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6898 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6899
6900 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6901 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6902
6903 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6904 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6905 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6906 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6907 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6908 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6909 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6910 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6911 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6912 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6913
6914       </div>
6915       <div class="tags">
6916
6917
6918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6919
6920
6921       </div>
6922     </div>
6923     <div class="padding"></div>
6924
6925     <div class="entry">
6926       <div class="title">
6927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6928       </div>
6929       <div class="date">
6930          7th February 2012
6931       </div>
6932       <div class="body">
6933         <p>I serien med intervjuer av folk i
6934 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6935 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6936
6937 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6938
6939 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6940 mere.</p>
6941
6942 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6943
6944 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6945 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6946 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6947 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6948
6949 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6950 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6951 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6952 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6953 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6954 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6955
6956 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6957
6958 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6959 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6960 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6961 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6962 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6963
6964 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6965
6966 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6967 versjoner.</p>
6968
6969 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6970 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6971 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6972 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6973 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6974 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6975 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6976
6977 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6978
6979 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6980 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6981 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6982
6983 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6984 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6985 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6986 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6987 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6988 også.</p>
6989
6990 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6991 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6992
6993 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6994 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6995 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6996 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6997 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6998 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6999 bruker.</p>
7000
7001 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7002 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
7003 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
7004 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
7005 vil ha det.</p>
7006
7007       </div>
7008       <div class="tags">
7009
7010
7011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7012
7013
7014       </div>
7015     </div>
7016     <div class="padding"></div>
7017
7018     <div class="entry">
7019       <div class="title">
7020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
7021       </div>
7022       <div class="date">
7023         26th January 2012
7024       </div>
7025       <div class="body">
7026         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
7027 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
7028 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
7029
7030 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
7031 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
7032 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
7033 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
7034 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
7035 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
7036
7037 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
7038 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
7039 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
7040 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
7041
7042 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
7043 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
7044 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
7045 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
7046 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
7047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
7048 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
7049 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
7050 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
7051 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
7052 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
7053 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
7054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
7055 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
7056 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
7057 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7058 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7060 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7062 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7064
7065       </div>
7066       <div class="tags">
7067
7068
7069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7070
7071
7072       </div>
7073     </div>
7074     <div class="padding"></div>
7075
7076     <div class="entry">
7077       <div class="title">
7078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7079       </div>
7080       <div class="date">
7081         18th January 2012
7082       </div>
7083       <div class="body">
7084         <p>I serien med intervjuer av folk i
7085 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7086 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7087 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7088 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7089 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7090
7091 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7092
7093 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7094 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7095 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7096 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7097 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7098 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7099 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7100 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7101 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7102 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7103
7104 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7105
7106 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7107 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7108 dette ble levert.</p>
7109
7110 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7111
7112 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7113 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7114 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7115 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7116 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7117
7118 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7119 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7120 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7121 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7122 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7123 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7124 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7125
7126 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7127 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7128 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7129 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7130 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7131 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7132 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7133
7134 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7135 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7136 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7137 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7138 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7139 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7140 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7141 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7142 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7143 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7144 nå.</p>
7145
7146 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7147 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7148 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7149 oss.</p>
7150
7151 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7152 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7153 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7154 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7155
7156 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7157
7158 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7159 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7160 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7161 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7162 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7163 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7164
7165 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7166 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7167 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7168 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7169 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7170 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7171 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7172 på hvilket OS man bruker.</p>
7173
7174 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7175 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7176
7177 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7178
7179 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7180 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7181 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7182 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7183 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7184
7185 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7186 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7187
7188 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7189 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7190 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7191 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7192 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7193 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7194 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7195 hjemme.</p>
7196
7197       </div>
7198       <div class="tags">
7199
7200
7201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7202
7203
7204       </div>
7205     </div>
7206     <div class="padding"></div>
7207
7208     <div class="entry">
7209       <div class="title">
7210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7211       </div>
7212       <div class="date">
7213         11th December 2011
7214       </div>
7215       <div class="body">
7216         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7217 intervjuer av
7218 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7219
7220 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7221 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
7222 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
7223
7224 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7225
7226 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7227 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
7228 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
7229 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7230 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
7231
7232 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7233
7234 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7235 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7236 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
7237 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7238 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7239
7240 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7241
7242 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7243 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7244 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7245 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7246 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7247 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7248 og foreldre.</p>
7249
7250 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7251
7252 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7253 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7254 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7255 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7256
7257 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7258
7259 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7260 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7261 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7262 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7263 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7264 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7265 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7266 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7267 på
7268 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7269
7270 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7271 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7272 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7273 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7274
7275 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7276 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7277
7278 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7279 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7280
7281 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7282 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7283 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7284 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7285 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7286 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7287 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7288 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7289 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7290 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7291 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7292 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7293 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7294 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7295
7296       </div>
7297       <div class="tags">
7298
7299
7300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7301
7302
7303       </div>
7304     </div>
7305     <div class="padding"></div>
7306
7307     <div class="entry">
7308       <div class="title">
7309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7310       </div>
7311       <div class="date">
7312          9th November 2011
7313       </div>
7314       <div class="body">
7315         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7316 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7317 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7318 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7319 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7320 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7321 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7322 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7323 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7324 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7325
7326 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7327 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7328 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7329 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7330 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7331
7332 <p>Besøk
7333 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7334 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7335 bidra.</p>
7336
7337 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7338 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7339 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7340
7341 <ul>
7342
7343 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7344   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7345   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7346
7347 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7348   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7349
7350 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7351   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7352
7353 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7354   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7355   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7356
7357 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7358   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7359
7360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7361   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7362   blogg</li>
7363
7364 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7365   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7366
7367 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7368   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7369
7370 </ul>
7371
7372       </div>
7373       <div class="tags">
7374
7375
7376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7377
7378
7379       </div>
7380     </div>
7381     <div class="padding"></div>
7382
7383     <div class="entry">
7384       <div class="title">
7385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7386       </div>
7387       <div class="date">
7388          5th November 2011
7389       </div>
7390       <div class="body">
7391         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7392 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7393 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7394 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7395 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7396
7397 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7398 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7399 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7400 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7401 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7402 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7403 episodene i en serie.</p>
7404
7405 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7406 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7407 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7408 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7409 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7410 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7411 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7412 meningsløs.</p>
7413
7414       </div>
7415       <div class="tags">
7416
7417
7418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7419
7420
7421       </div>
7422     </div>
7423     <div class="padding"></div>
7424
7425     <div class="entry">
7426       <div class="title">
7427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7428       </div>
7429       <div class="date">
7430         28th October 2011
7431       </div>
7432       <div class="body">
7433         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7434 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7435 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7436 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7437 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7438 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
7439 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7440 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7441 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7442 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
7443
7444 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7445 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7446 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7447 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7448 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7449 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7450 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7451 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7452 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7453 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7454 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7455 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7456
7457 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7458 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7459 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7460
7461 <p><blockquote>
7462 <pre>
7463 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7464 To: kontakt@min.kommune.no
7465
7466 Hei,
7467
7468 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7469 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7470 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7471 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7472 kommune-siden.
7473
7474 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7475 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7476 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7477
7478 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7479 andre kommuner og fiksgatami.
7480 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7481 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7482 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7483
7484 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7485 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7486
7487 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7488 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7489
7490    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7491    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7492    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7493    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7494    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7495    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7496    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7497    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7498    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7499   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7500   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7501   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7502   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7503   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7504   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7505   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7506   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7507   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7508   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7509   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7510   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7511   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7512   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7513   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7514   25. Nissedal kommune,
7515       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7516   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7517   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7518   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7519   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7520   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7521   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7522   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7523   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7524   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7525   35. Ullensvang Herad,
7526       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7527   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7528   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7529   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7530   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7531   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7532 </pre>
7533 </blockquote></p>
7534
7535 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7536 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7537 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7538 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7539 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7540 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7541 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7542 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7543 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7544 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7545
7546       </div>
7547       <div class="tags">
7548
7549
7550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7551
7552
7553       </div>
7554     </div>
7555     <div class="padding"></div>
7556
7557     <div class="entry">
7558       <div class="title">
7559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7560       </div>
7561       <div class="date">
7562         14th September 2011
7563       </div>
7564       <div class="body">
7565         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7566 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7567 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7568 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7569 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7570 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7571 valgsystemet.</p>
7572
7573       </div>
7574       <div class="tags">
7575
7576
7577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7578
7579
7580       </div>
7581     </div>
7582     <div class="padding"></div>
7583
7584     <div class="entry">
7585       <div class="title">
7586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7587       </div>
7588       <div class="date">
7589         13th September 2011
7590       </div>
7591       <div class="body">
7592         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7593 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7594 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7595 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7596 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7597 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7598 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7599 hemmelige valg.</p>
7600
7601 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7602 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7603 meg:</p>
7604
7605 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7606 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7607 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7608 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7609 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7610 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7611 stemmer.</p>
7612
7613 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7614 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7615 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7616 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7617 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7618 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7619 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7620 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7621 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7622 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7623 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7624 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7625 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7626
7627 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7628 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7629 hindre dette.</p>
7630
7631 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7632 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7633 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7634 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7635
7636 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7637 County, California hvordan
7638 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7639 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7640 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7641 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7642 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7643 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7644 programvare, og tilgjengelig fra
7645 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7646
7647       </div>
7648       <div class="tags">
7649
7650
7651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7652
7653
7654       </div>
7655     </div>
7656     <div class="padding"></div>
7657
7658     <div class="entry">
7659       <div class="title">
7660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7661       </div>
7662       <div class="date">
7663          9th September 2011
7664       </div>
7665       <div class="body">
7666         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7667 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7668 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7669 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7670 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7671 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7672 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7673 nettsted</a>.</p>
7674
7675 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7676 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7677 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7678 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7679 og
7680 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7681
7682 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7683 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7684 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7685
7686 <p><ul>
7687
7688 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7689   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7690
7691 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7692 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7693
7694 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7695   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7696
7697 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7698
7699 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7700   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7701
7702 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7703   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7704   2006.</li>
7705
7706 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7707   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7708
7709 </ul></p>
7710
7711 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7712 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7713 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7714 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7715 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7716
7717       </div>
7718       <div class="tags">
7719
7720
7721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7722
7723
7724       </div>
7725     </div>
7726     <div class="padding"></div>
7727
7728     <div class="entry">
7729       <div class="title">
7730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7731       </div>
7732       <div class="date">
7733         23rd August 2011
7734       </div>
7735       <div class="body">
7736         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7737 vi ble brått eier av et hus og skal
7738 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7739 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7740 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7741 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7742 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7743 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7744 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7745
7746       </div>
7747       <div class="tags">
7748
7749
7750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7751
7752
7753       </div>
7754     </div>
7755     <div class="padding"></div>
7756
7757     <div class="entry">
7758       <div class="title">
7759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7760       </div>
7761       <div class="date">
7762          7th August 2011
7763       </div>
7764       <div class="body">
7765         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7766 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7767 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7768
7769 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7770 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7771 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7772 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7773 nettleser over Internet.  Slike valg
7774 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7775 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7776 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7777 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7778
7779 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7780 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7781 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7782 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7783 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7784 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7785 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7786 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7787 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7788 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7789 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7790 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7791 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7792 kunde/husstand.</p>
7793
7794 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7795 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7796 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7797 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7798 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7799 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7800 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7801 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7802 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7803 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7804 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7805 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7806
7807 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7808 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7809 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7810 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7811 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7812 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7813 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7814 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7815 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7816 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7817 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7818 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7819 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7820 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7821 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7822 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7823
7824       </div>
7825       <div class="tags">
7826
7827
7828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7829
7830
7831       </div>
7832     </div>
7833     <div class="padding"></div>
7834
7835     <div class="entry">
7836       <div class="title">
7837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7838       </div>
7839       <div class="date">
7840          6th August 2011
7841       </div>
7842       <div class="body">
7843         <p>Via
7844 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7845 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7846 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7847 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7848 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7849 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7850 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7851 en befinner seg.</p>
7852
7853 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7854 NUUG en
7855 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7856 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7857
7858       </div>
7859       <div class="tags">
7860
7861
7862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7863
7864
7865       </div>
7866     </div>
7867     <div class="padding"></div>
7868
7869     <div class="entry">
7870       <div class="title">
7871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7872       </div>
7873       <div class="date">
7874          2nd August 2011
7875       </div>
7876       <div class="body">
7877         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7878 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7879 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7880 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7881 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7882 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7883 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7884 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7885 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7886 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7887
7888 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7889 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7890 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7891 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7892 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7893
7894       </div>
7895       <div class="tags">
7896
7897
7898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7899
7900
7901       </div>
7902     </div>
7903     <div class="padding"></div>
7904
7905     <div class="entry">
7906       <div class="title">
7907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7908       </div>
7909       <div class="date">
7910          1st August 2011
7911       </div>
7912       <div class="body">
7913         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7914 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7915 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7916 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7917 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7918 registrerer at det i Danmark
7919 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7920 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7921 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7922 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7923 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7924 innføres.</p>
7925
7926 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7927 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7928 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7929 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7930 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7931 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7932 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7933 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7934 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7935 og bør aldri glemmes.</p>
7936
7937       </div>
7938       <div class="tags">
7939
7940
7941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7942
7943
7944       </div>
7945     </div>
7946     <div class="padding"></div>
7947
7948     <div class="entry">
7949       <div class="title">
7950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7951       </div>
7952       <div class="date">
7953         27th July 2011
7954       </div>
7955       <div class="body">
7956         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7957 personer er en tidligere styreleder i
7958 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7959 fra starten av
7960 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7961
7962 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7963
7964 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7965 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7966 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7967 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7968 helhet.</p>
7969
7970 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7971
7972 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7973 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7974 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7975
7976 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7977
7978 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7979 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7980 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7981 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7982 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7983 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7984
7985 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7986
7987 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7988 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7989 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7990 utfordringer.</p>
7991
7992 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7993 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7994 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7995 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7996 løsningen.</p>
7997
7998 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7999 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8000 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8001 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8002 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
8003 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8004 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
8005
8006 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8007 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8008 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8009 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8010 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8011 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8012 utfordring også for andre plattformer.</p>
8013
8014 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8015 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8016 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8017 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8018 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8019 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8020 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
8021 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8022 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8023 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8024 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8025 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8026 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8027 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8028 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8029 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
8030
8031 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8032
8033 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8034 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
8035 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8036 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8037 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8038 Kontact, Kopete, Amarok,
8039 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
8040 rsync, backuppc m.m.</p>
8041
8042 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8043 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8044
8045 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
8046
8047 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8048 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8049 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8050 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8051 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8052 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
8053
8054 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8055 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8056 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
8057
8058 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8059 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8060 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8061 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8062 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8063 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8064 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8065 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8066 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8067 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8068 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8069 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8070 sidelinjen.</p>
8071
8072       </div>
8073       <div class="tags">
8074
8075
8076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8077
8078
8079       </div>
8080     </div>
8081     <div class="padding"></div>
8082
8083     <div class="entry">
8084       <div class="title">
8085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8086       </div>
8087       <div class="date">
8088         23rd July 2011
8089       </div>
8090       <div class="body">
8091         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8092 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8093 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8094 jeg kjenner har klart seg.</p>
8095
8096 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8097 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8098 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8099 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8100 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8101 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8102 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8103 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8104 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8105 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8106 kriminelt).</p>
8107
8108 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8109 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8110 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8111 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8112 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8113 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8114 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8115 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8116 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8117 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8118
8119       </div>
8120       <div class="tags">
8121
8122
8123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8124
8125
8126       </div>
8127     </div>
8128     <div class="padding"></div>
8129
8130     <div class="entry">
8131       <div class="title">
8132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8133       </div>
8134       <div class="date">
8135         22nd July 2011
8136       </div>
8137       <div class="body">
8138         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8139 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8140 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8141 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8142 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8143 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8144 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8145 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8146 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8147
8148       </div>
8149       <div class="tags">
8150
8151
8152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8153
8154
8155       </div>
8156     </div>
8157     <div class="padding"></div>
8158
8159     <div class="entry">
8160       <div class="title">
8161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8162       </div>
8163       <div class="date">
8164         21st July 2011
8165       </div>
8166       <div class="body">
8167         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8168 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8169 siden
8170 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8171 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8172 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8173 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8174 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8175
8176 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8177 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8178 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8179 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8180 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8181 datasettene kan brukes.</p>
8182
8183 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8184 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8185 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8186 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8187 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8188 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8189 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8190 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8191 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8192 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8193 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8194 men har ikke funnet tid til det.</p>
8195
8196 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8197 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8198 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8199 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8200 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8201
8202       </div>
8203       <div class="tags">
8204
8205
8206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8207
8208
8209       </div>
8210     </div>
8211     <div class="padding"></div>
8212
8213     <div class="entry">
8214       <div class="title">
8215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8216       </div>
8217       <div class="date">
8218         18th June 2011
8219       </div>
8220       <div class="body">
8221         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8222 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
8223 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8224 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
8225 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8226 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8227 eiendommen.</p>
8228
8229 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8230 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8231 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8232 å gjøre et geometrisk søk.
8233
8234 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8235 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
8236
8237 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8238 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8239
8240 <blockquote><pre>
8241 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8242 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8243 %
8244 </pre></blockquote>
8245
8246 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8247 eiendom basert på koordinat:</p>
8248
8249 <blockquote><pre>
8250 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8251 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8252 %
8253 </pre></blockquote>
8254
8255 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8256 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8257 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8258 en HTML-side med informasjon:</p>
8259
8260 <blockquote><pre>
8261 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8262 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8263 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8264     &lt;head>
8265         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8266 [...]
8267 </pre></blockquote>
8268
8269 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8270 dokumentert og tilgjengelig på
8271 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8272 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8273 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8274 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8275
8276 <blockquote><pre>
8277 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8278   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8279 [...]
8280 %
8281 </pre></blockquote>
8282
8283 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8284 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8285 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8286 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8287 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8288 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8289 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8290 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8291 form.</p>
8292
8293 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8294 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8295 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8296
8297 <blockquote><pre>
8298 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8299 [...]
8300 %
8301 </pre></blockquote>
8302
8303 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8304 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8305 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8306 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8307
8308
8309       </div>
8310       <div class="tags">
8311
8312
8313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8314
8315
8316       </div>
8317     </div>
8318     <div class="padding"></div>
8319
8320     <div class="entry">
8321       <div class="title">
8322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8323       </div>
8324       <div class="date">
8325         21st May 2011
8326       </div>
8327       <div class="body">
8328         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8329 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8330 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8331 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8332 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8333 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8334 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8335 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8336 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8337 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8338 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8339 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8340 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8341 kortene.</p>
8342
8343 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8344 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8345 offentlige bør skrinlegges.</p>
8346
8347       </div>
8348       <div class="tags">
8349
8350
8351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8352
8353
8354       </div>
8355     </div>
8356     <div class="padding"></div>
8357
8358     <div class="entry">
8359       <div class="title">
8360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8361       </div>
8362       <div class="date">
8363         20th May 2011
8364       </div>
8365       <div class="body">
8366         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8367 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8368 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8369 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8370 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8371 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8372 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8373 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8374 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8375 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8376 med FiksGataMi.</p>
8377
8378 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8379 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8380 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8381 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8382 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8383 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8384 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8385 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8386
8387 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8388 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8389 skrapeprosjektet
8390 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8391 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8392 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8393 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8394 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8395 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8396 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8397 relevant informasjon er
8398 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8399 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8400 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8401 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8402 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8403
8404 <p>Første
8405 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8406 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8407 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8408 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8409 forannevnte, eller den polske
8410 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8411
8412 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8413 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8414 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8415 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8416 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8417
8418       </div>
8419       <div class="tags">
8420
8421
8422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8423
8424
8425       </div>
8426     </div>
8427     <div class="padding"></div>
8428
8429     <div class="entry">
8430       <div class="title">
8431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8432       </div>
8433       <div class="date">
8434          4th May 2011
8435       </div>
8436       <div class="body">
8437         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8438 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8439 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8440 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8441 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8442 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
8443
8444 <p><blockquote>
8445 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
8446 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8447 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8448 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8449 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8450 ikke ble varslet.</p>
8451 </blockquote>
8452
8453 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8454 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8455 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8456 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8457 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8458 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8459 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8460 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8461 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8462 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8463 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8464 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8465 trenger den.</p>
8466
8467 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8468 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8469 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8470 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8471 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8472 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8473 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8474 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8475 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8476 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8477
8478 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8479 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8480 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8481 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8482 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8483 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8484 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8485 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8486
8487       </div>
8488       <div class="tags">
8489
8490
8491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8492
8493
8494       </div>
8495     </div>
8496     <div class="padding"></div>
8497
8498     <div class="entry">
8499       <div class="title">
8500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8501       </div>
8502       <div class="date">
8503         15th April 2011
8504       </div>
8505       <div class="body">
8506         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8507 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8508 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8509 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8510 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8511
8512 <ul>
8513
8514   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8515   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8516   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8517   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8518   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8519   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8520   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8521   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8522   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8523   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8524   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8525   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8526   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8527   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8528   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8529   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8530   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8531   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8532   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8533
8534 </ul>
8535
8536 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8537 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8538 tjenesten.</p>
8539
8540 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8541 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8542
8543       </div>
8544       <div class="tags">
8545
8546
8547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8548
8549
8550       </div>
8551     </div>
8552     <div class="padding"></div>
8553
8554     <div class="entry">
8555       <div class="title">
8556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8557       </div>
8558       <div class="date">
8559         10th April 2011
8560       </div>
8561       <div class="body">
8562         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8563 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8564 bidragsyter i
8565 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8566
8567 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8568
8569 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8570 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8571 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8572 jeg har noe å bidra med.</p>
8573
8574 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8575
8576 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8577 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8578 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8579 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8580 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8581 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8582 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8583 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8584
8585 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8586
8587 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8588 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8589 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8590 maskinvare for god ytelse.</p>
8591
8592 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8593
8594 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8595 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8596 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8597 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8598 distribusjoner i tillegg?</p>
8599
8600 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8601
8602 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8603 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8604 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8605 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8606 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8607 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8608 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8609
8610 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8611 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8612
8613 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8614 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8615 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8616 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8617 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8618 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8619 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8620 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8621 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8622 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8623 av.</p>
8624
8625       </div>
8626       <div class="tags">
8627
8628
8629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8630
8631
8632       </div>
8633     </div>
8634     <div class="padding"></div>
8635
8636     <div class="entry">
8637       <div class="title">
8638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8639       </div>
8640       <div class="date">
8641          4th April 2011
8642       </div>
8643       <div class="body">
8644         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8645 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8646 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8647 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8648 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8649 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8650 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8651
8652 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8653 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8654 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8655 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8656 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8657
8658 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8659 likegodt
8660 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8661 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8662
8663 <p><blockquote>
8664
8665 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8666 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8667 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8668
8669 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8670 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8671 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8672 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8673 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8674 lommen.</p>
8675
8676 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8677 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8678
8679 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8680 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8681 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8682 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8683
8684 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8685 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8686 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8687 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8688 noe galt.</p>
8689
8690 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8691 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8692 som følger etter og overvåker oss.</p>
8693
8694 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8695 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8696 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8697 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8698 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8699 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8700 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8701 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8702 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8703
8704 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8705 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8706 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8707 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8708 i disse dager.</p>
8709 </blockquote></p>
8710
8711 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8712 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8713
8714 <p><ul>
8715
8716 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8717   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8718   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8719   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8720   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8721   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8722   uten offentlige debatt.</li>
8723
8724 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8725   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8726   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8727   datalagringsarkiv.</li>
8728
8729 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8730   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8731   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8732   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8733   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8734
8735 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8736   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8737   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8738   datalagringsdirektivet.</li>
8739
8740 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8741   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8742   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8743   personvernet.</li>
8744
8745 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8746   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8747   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8748   innføre datalagringdirektivet.</li>
8749
8750 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8751   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8752   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8753   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8754   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8755   snakkes om konsekvensen.
8756
8757 </ul></p>
8758
8759       </div>
8760       <div class="tags">
8761
8762
8763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8764
8765
8766       </div>
8767     </div>
8768     <div class="padding"></div>
8769
8770     <div class="entry">
8771       <div class="title">
8772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8773       </div>
8774       <div class="date">
8775         30th March 2011
8776       </div>
8777       <div class="body">
8778         <p>I 2005 fortalte
8779 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8780 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8781 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8782 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8783 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8784 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8785 2005 enn i dag.</p>
8786
8787 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8788 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8789 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8790 samfunnet.</p>
8791
8792 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8793 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8794
8795 <ul>
8796
8797 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8798    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8799    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8800
8801 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8802   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8803   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8804   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8805   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8806
8807 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8808   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8809   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8810
8811 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8812   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8813   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8814   dag.</li>
8815
8816 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8817   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8818   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8819   situasjon.</li>
8820
8821 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8822   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8823   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8824   demokratiet.</li>
8825
8826 </ul>
8827
8828 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8829 i dag.  Ta en titt på
8830 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8831 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8832
8833       </div>
8834       <div class="tags">
8835
8836
8837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8838
8839
8840       </div>
8841     </div>
8842     <div class="padding"></div>
8843
8844     <div class="entry">
8845       <div class="title">
8846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8847       </div>
8848       <div class="date">
8849         28th March 2011
8850       </div>
8851       <div class="body">
8852         <p>Høyre har i dag annonsert at
8853 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8854 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8855 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8856 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8857 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8858 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8859 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8860 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8861
8862 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8863 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8864 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8865 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8866 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8867 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8868 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8869
8870 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8871 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8872 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8873 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8874 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8875 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8876 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8877
8878 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8879 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8880 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8881 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8882 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8883 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8884 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8885
8886 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8887 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8888 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8889 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8890 offentlige rom.</p>
8891
8892 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8893 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8894 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8895 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8896 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8897 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8898
8899       </div>
8900       <div class="tags">
8901
8902
8903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8904
8905
8906       </div>
8907     </div>
8908     <div class="padding"></div>
8909
8910     <div class="entry">
8911       <div class="title">
8912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8913       </div>
8914       <div class="date">
8915         28th March 2011
8916       </div>
8917       <div class="body">
8918         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8919 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8920 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8921 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8922 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8923 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8924 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8925
8926 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8927
8928 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8929 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8930 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8931
8932 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8933
8934 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8935 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8936 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8937 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8938 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8939 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8940 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8941 klientsiden.</p>
8942
8943 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8944 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8945 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8946 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8947 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8948 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8949
8950 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8951 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8952
8953 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8954 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8955 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8956 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8957 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8958 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8959 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8960 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8961 fra ErgoGroup).</p>
8962
8963 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8964 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8965 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8966 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8967 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8968 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8969 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8970 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8971
8972 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8973
8974 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8975 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8976 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8977 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8978 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8979 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8980 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8981 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8982 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8983
8984 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8985 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8986 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8987 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8988 det!</p>
8989
8990 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8991 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8992 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8993 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8994 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8995 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8996 interessert i en liten del av den.</p>
8997
8998 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8999 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9000 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9001 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9002 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9003 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
9004
9005 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9006
9007 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9008 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9009 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9010 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9011 f.eks. AskiRaski.</p>
9012
9013 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9014 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9015 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
9016
9017 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9018
9019 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9020 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9021 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9022 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9023 sluttbrukerprogrammer.</p>
9024
9025 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9026 osv.</p>
9027
9028 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9029 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9030 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
9031
9032 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9033 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9034
9035 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9036 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9037 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9038 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9039 skvettbillig.</p>
9040
9041 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9042 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9043 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9044 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9045 Microsoft-løsning.</p>
9046
9047 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9048 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
9049 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9050 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9051 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
9052
9053 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9054 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9055 å gjøre det ;-)</p>
9056
9057       </div>
9058       <div class="tags">
9059
9060
9061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9062
9063
9064       </div>
9065     </div>
9066     <div class="padding"></div>
9067
9068     <div class="entry">
9069       <div class="title">
9070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9071       </div>
9072       <div class="date">
9073         24th March 2011
9074       </div>
9075       <div class="body">
9076         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9077 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9078 Jeg la inn to kommentarer på
9079 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9080 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9081
9082 <blockquote>
9083
9084 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9085 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9086 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9087 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9088 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9089
9090 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9091 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9092 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9093 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9094 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9095 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9096 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9097 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9098 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9099 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9100 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9101
9102 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9103 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9104 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9105 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9106 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9107 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9108 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9109 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9110 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9111 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9112 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9113 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9114 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9115
9116 </blockquote>
9117
9118 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9119 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9120 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9121 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9122 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9123 gjenbruk av offentlige data.</p>
9124
9125       </div>
9126       <div class="tags">
9127
9128
9129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9130
9131
9132       </div>
9133     </div>
9134     <div class="padding"></div>
9135
9136     <div class="entry">
9137       <div class="title">
9138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9139       </div>
9140       <div class="date">
9141          9th March 2011
9142       </div>
9143       <div class="body">
9144         <p>Etter mandagens lansering av
9145 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9146 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9147 saker er allerede løst, og responstiden til
9148 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9149 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9150 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9151
9152 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9153 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9154 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9155 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9156 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9157 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9158 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9159 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9160 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9161 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9162
9163 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9164 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9165 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9166 så vidt jeg kan se
9167 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9168 til dem!</p>
9169
9170 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9171 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9172 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9173 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9174 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9175 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9176 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9177 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9178 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9179 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9180
9181       </div>
9182       <div class="tags">
9183
9184
9185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9186
9187
9188       </div>
9189     </div>
9190     <div class="padding"></div>
9191
9192     <div class="entry">
9193       <div class="title">
9194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9195       </div>
9196       <div class="date">
9197          8th March 2011
9198       </div>
9199       <div class="body">
9200         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9201 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9202 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9203 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9204 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9205 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9206 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9207 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9208 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9209 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9210 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9211
9212 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9213 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9214 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9215 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9216 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9217 via FiksGatami så langt.</p>
9218
9219 <table>
9220 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
9221 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
9222 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
9223 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
9224 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
9225 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
9226 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
9227 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
9228 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
9229 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
9230 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
9231 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
9232 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
9233 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
9234 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
9235 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
9236 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
9237 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9238 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9239 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9240 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9241 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9242 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9243 </table>
9244
9245 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9246 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9247 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9248 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9249
9250 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9251 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9252 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9253 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9254
9255 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9256 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9257 ses kanskje der?</p>
9258
9259       </div>
9260       <div class="tags">
9261
9262
9263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9264
9265
9266       </div>
9267     </div>
9268     <div class="padding"></div>
9269
9270     <div class="entry">
9271       <div class="title">
9272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9273       </div>
9274       <div class="date">
9275         27th February 2011
9276       </div>
9277       <div class="body">
9278         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9279 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9280 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9281 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9282
9283 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9284
9285 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9286 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9287 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9288 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9289
9290 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9291 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9292 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9293 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9294
9295 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9296 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9297
9298 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9299
9300 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9301 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9302 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9303 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9304 etc.</p>
9305
9306 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9307
9308 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9309 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9310 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9311 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9312 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9313 Skolelinux.</p>
9314
9315 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9316
9317 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9318 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9319 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9320 Linux.</p>
9321
9322 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9323 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9324 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9325 departement en jobb å gjøre.</p>
9326
9327 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9328
9329 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9330 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9331 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9332 og Joomla som hjemmeside.<p>
9333
9334 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9335 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9336
9337 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9338 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9339
9340 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9341 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9342 er en god strategi å bruke.</p>
9343
9344       </div>
9345       <div class="tags">
9346
9347
9348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9349
9350
9351       </div>
9352     </div>
9353     <div class="padding"></div>
9354
9355     <div class="entry">
9356       <div class="title">
9357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9358       </div>
9359       <div class="date">
9360         27th February 2011
9361       </div>
9362       <div class="body">
9363         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9364 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9365 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9366 med at ideen om
9367 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9368 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9369 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9370 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9371 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9372 kategoriarbeidet.</p>
9373
9374 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9375 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9376 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9377 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9378 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9379 (at) nuug.no</a>.</p>
9380
9381 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9382 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9383 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9384 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9385 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9386
9387 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9388 med:</p>
9389
9390 <ul>
9391
9392   <li>Hull i veien</li>
9393   <li>Gater/Veier</li>
9394   <li>Fortau/gangstier</li>
9395   <li>Veinavn-skilt</li>
9396   <li>Sykkelvei</li>
9397   <li>Glatt vei</li>
9398   <li>Snøbrøyting</li>
9399   <li>Gatelys</li>
9400   <li>Dumpet skrot</li>
9401   <li>Forsøpling</li>
9402   <li>Parkering</li>
9403   <li>Grafitti/tagging</li>
9404   <li>Hundedritt</li>
9405   <li>Gaterydding</li>
9406   <li>Trafikkskilter</li>
9407   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9408   <li>Trær</li>
9409   <li>Trafikklys</li>
9410   <li>Park/landskap</li>
9411   <li>Ulovlige oppslag</li>
9412   <li>Buss- og togstopp</li>
9413   <li>Offentlige toalett</li>
9414   <li>Vannforsyning</li>
9415   <li>Tett avløpsrist</li>
9416   <li>Oljesøl</li>
9417   <li>Annet</li>
9418
9419 </ul>
9420
9421 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9422 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9423 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9424 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9425 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9426
9427
9428       </div>
9429       <div class="tags">
9430
9431
9432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9433
9434
9435       </div>
9436     </div>
9437     <div class="padding"></div>
9438
9439     <div class="entry">
9440       <div class="title">
9441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
9442       </div>
9443       <div class="date">
9444         22nd February 2011
9445       </div>
9446       <div class="body">
9447         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9448 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9449 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9450 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9451 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9452 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9453 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9454 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9455 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9456 hvor kommunegrensa går.</p>
9457
9458 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9459 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9460 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9461 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9462 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9463 stemmer.</p
9464
9465 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9466 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9467 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9468 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9469 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9470 informasjon til riktig kommune.<p>
9471
9472 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9473 og
9474 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9475 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9476 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9477 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9478 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9479 fortsettelsen.</p>
9480
9481       </div>
9482       <div class="tags">
9483
9484
9485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9486
9487
9488       </div>
9489     </div>
9490     <div class="padding"></div>
9491
9492     <div class="entry">
9493       <div class="title">
9494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9495       </div>
9496       <div class="date">
9497         16th February 2011
9498       </div>
9499       <div class="body">
9500         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9501 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9502 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9503 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9504
9505 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9506
9507 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9508 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9509 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9510 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9511 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9512 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9513 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9514 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9515 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9516 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9517
9518 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9519
9520 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9521 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9522 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9523 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9524
9525 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9526
9527 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9528 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9529 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9530 på.</p>
9531
9532 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9533 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9534 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9535 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9536 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9537 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9538 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9539 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9540 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9541 samhandling på tvers av grenser.</p>
9542
9543 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9544 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9545 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9546 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9547 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9548 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9549 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9550 som burde fokuseres mer på.</p>
9551
9552 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9553
9554 <p>De største ulempene er:</p>
9555
9556 <ul>
9557 <li>Mangel på kompetanse</li>
9558 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9559   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9560   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9561 </ul>
9562
9563 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9564 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9565 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9566 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9567 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9568 måte.</p>
9569
9570 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9571
9572 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9573 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9574 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9575 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9576
9577 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9578 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9579
9580 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9581 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9582 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9583 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9584
9585       </div>
9586       <div class="tags">
9587
9588
9589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9590
9591
9592       </div>
9593     </div>
9594     <div class="padding"></div>
9595
9596     <div class="entry">
9597       <div class="title">
9598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9599       </div>
9600       <div class="date">
9601         13th February 2011
9602       </div>
9603       <div class="body">
9604         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9605 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9606 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9607 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9608 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9609 testing.</p>
9610
9611 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9612 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9613 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9614 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9615 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9616 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9617 tittet også på
9618 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9619 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9620
9621 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9622 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9623 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9624 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9625 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9626
9627 <table>
9628 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9629 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9630 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9631 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9632 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9633 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9634 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9635 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9636 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9637 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9638 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9639 </table>
9640
9641 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9642 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9643 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9644 eller via post.</p>
9645
9646 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9647 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9648 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9649 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9650 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9651
9652       </div>
9653       <div class="tags">
9654
9655
9656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9657
9658
9659       </div>
9660     </div>
9661     <div class="padding"></div>
9662
9663     <div class="entry">
9664       <div class="title">
9665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9666       </div>
9667       <div class="date">
9668          7th February 2011
9669       </div>
9670       <div class="body">
9671         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9672 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9673 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9674 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9675 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9676 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9677 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9678 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9679 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9680 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9681 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9682 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9683 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9684 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9685
9686 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9687 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9688 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9689 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9690 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9691 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9692 for Oslogrensa.</p>
9693
9694 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9695 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9696 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9697 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9698 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9699 etc.</p>
9700
9701 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9702 kartet tilgjengelig fra
9703 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9704 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9705 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9706 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9707 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9708 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9709 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9710 gang.<p>
9711
9712 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9713 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9714 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9715 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9716 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9717 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9718 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9719
9720 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9721 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9722 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9723 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9724 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9725 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9726 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9727 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9728
9729 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9730 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9731 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9732 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9733 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9734 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9735 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9736 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9737 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9738 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9739 bedre. :)</p>
9740
9741 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9742 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9743 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9744 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9745 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9746 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9747 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9748 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9749 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9750 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9751 informasjon.</p>
9752
9753       </div>
9754       <div class="tags">
9755
9756
9757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9758
9759
9760       </div>
9761     </div>
9762     <div class="padding"></div>
9763
9764     <div class="entry">
9765       <div class="title">
9766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9767       </div>
9768       <div class="date">
9769         23rd January 2011
9770       </div>
9771       <div class="body">
9772         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9773 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9774 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9775 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9776
9777 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9778
9779 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9780 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9781 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9782 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9783 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9784 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9785 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9786 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9787
9788 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9789
9790 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9791 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9792
9793 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9794 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9795 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9796 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9797
9798 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9799
9800 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9801 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9802 elevene skal jobbe.</p>
9803
9804 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9805
9806 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9807 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9808 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9809 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9810 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9811 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9812 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9813 og det er synd.</p>
9814
9815 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9816
9817 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9818 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9819 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9820 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9821 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9822 av maskinvaren.</p>
9823
9824 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9825 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9826
9827 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9828 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9829 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9830 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9831 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9832
9833       </div>
9834       <div class="tags">
9835
9836
9837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9838
9839
9840       </div>
9841     </div>
9842     <div class="padding"></div>
9843
9844     <div class="entry">
9845       <div class="title">
9846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9847       </div>
9848       <div class="date">
9849         19th January 2011
9850       </div>
9851       <div class="body">
9852         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9853 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9854 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9855 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9856 Florø.</p>
9857
9858 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9859
9860 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9861 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9862 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9863 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9864 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9865 Universitetet i Oslo.</p>
9866
9867 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9868
9869 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9870 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9871 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9872 Skulelinux for alvor.</p>
9873
9874 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9875 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9876 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9877 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9878 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9879 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9880 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9881 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9882 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9883 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9884 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9885 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9886 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9887 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9888 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9889
9890 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9891 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9892 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9893
9894 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9895
9896 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9897
9898 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9899 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9900 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9901 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9902 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9903 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9904
9905 <ul>
9906
9907 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9908 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9909 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9910 og det er lett å utvide med fleire.
9911
9912 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9913 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9914 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9915 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9916 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9917 krav til kraftigare tenar heller.
9918
9919 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9920 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9921 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9922 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9923
9924 </ul>
9925
9926 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9927 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9928 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9929 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9930 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9931
9932 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9933
9934 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9935 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9936 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9937 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9938 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9939
9940 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9941
9942 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9943 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9944 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9945 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9946 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9947
9948 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9949 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9950
9951 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9952 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9953 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9954 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9955 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9956 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9957 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9958
9959 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9960 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9961 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9962 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9963 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9964 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9965 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9966 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9967 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9968 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9969 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9970 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9971 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9972 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9973 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9974 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9975 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9976
9977       </div>
9978       <div class="tags">
9979
9980
9981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9982
9983
9984       </div>
9985     </div>
9986     <div class="padding"></div>
9987
9988     <div class="entry">
9989       <div class="title">
9990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9991       </div>
9992       <div class="date">
9993         18th January 2011
9994       </div>
9995       <div class="body">
9996         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9997 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9998 med tittelen
9999 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
10000 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
10001 oppsummering:</p>
10002
10003 <blockquote>
10004 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10005 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10006 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10007 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10008 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10009 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10010 NFC. For example is
10011 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
10012 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10013 access cards. Another example is
10014 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
10015 passports</a> which uses a standard which is included in
10016 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10017 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
10018 </blockquote>
10019
10020 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10021 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10022 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10023 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10024 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
10025 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
10026
10027       </div>
10028       <div class="tags">
10029
10030
10031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10032
10033
10034       </div>
10035     </div>
10036     <div class="padding"></div>
10037
10038     <div class="entry">
10039       <div class="title">
10040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
10041       </div>
10042       <div class="date">
10043         16th January 2011
10044       </div>
10045       <div class="body">
10046         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10047 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
10048 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10049 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
10050
10051 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10052
10053 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
10054 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10055 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
10056 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10057 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10058 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10059 på skolen.</p>
10060
10061 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10062
10063 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10064 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10065 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10066 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10067 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10068 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10069
10070 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10071
10072 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10073 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10074 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10075 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10076 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10077 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10078 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10079 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10080 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10081 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10082 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10083 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10084
10085 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10086
10087 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10088 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10089 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10090 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10091 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10092 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10093 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10094 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10095 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10096 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10097 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10098 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10099
10100 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10101
10102 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10103 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10104 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10105 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10106 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10107 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10108 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10109 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10110 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10111 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10112 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10113 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10114
10115 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10116 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10117
10118 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10119 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10120 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10121 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10122 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10123 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10124 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10125 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10126 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10127 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10128 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10129 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10130 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10131 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10132 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10133 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10134
10135 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10136 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10137
10138       </div>
10139       <div class="tags">
10140
10141
10142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10143
10144
10145       </div>
10146     </div>
10147     <div class="padding"></div>
10148
10149     <div class="entry">
10150       <div class="title">
10151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10152       </div>
10153       <div class="date">
10154         16th January 2011
10155       </div>
10156       <div class="body">
10157         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10158 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10159 følge med på hvor de beveger seg.
10160 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10161 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10162 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10163 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10164 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10165 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10166 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10167 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10168 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10169 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10170
10171 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10172 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10173 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10174
10175 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10176 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10177 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10178 at Ruter sitt
10179 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10180 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10181 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10182 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10183 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10184 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10185 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10186 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10187 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10188 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10189
10190 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10191 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10192 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10193 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10194 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10195 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10196 avstand.</p>
10197
10198 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10199 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10200 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10201 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10202 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10203 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10204 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10205 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10206
10207       </div>
10208       <div class="tags">
10209
10210
10211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10212
10213
10214       </div>
10215     </div>
10216     <div class="padding"></div>
10217
10218     <div class="entry">
10219       <div class="title">
10220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
10221       </div>
10222       <div class="date">
10223         12th January 2011
10224       </div>
10225       <div class="body">
10226         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10227 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
10228 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10229 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10230 Han er styremedlem i
10231 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10232 FRISK</a>.</p>
10233
10234 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10235
10236 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10237 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10238 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10239 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10240 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10241 Joomla-installasjoner.</p>
10242
10243 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10244
10245 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10246 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10247
10248 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10249 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10250 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10251 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10252
10253 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10254 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10255 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10256 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10257 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10258 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10259 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10260 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10261 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10262 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10263 Kubuntu.</p>
10264
10265 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10266
10267 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10268 enn for andre systemer.</p>
10269
10270 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10271
10272 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10273 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10274 plasser.</p>
10275
10276 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10277 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10278
10279 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10280 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10281 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10282 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10283
10284 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10285
10286 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10287 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10288 servere.</p>
10289
10290       </div>
10291       <div class="tags">
10292
10293
10294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10295
10296
10297       </div>
10298     </div>
10299     <div class="padding"></div>
10300
10301     <div class="entry">
10302       <div class="title">
10303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10304       </div>
10305       <div class="date">
10306         11th January 2011
10307       </div>
10308       <div class="body">
10309         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10310 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10311 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10312 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10313 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10314 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10315 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10316 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10317
10318 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10319 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10320 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10321 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10322 ansvarlig.</p>
10323
10324 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10325 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10326 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10327
10328 <p><blockquote><pre>
10329 Fra: Petter Reinholdtsen
10330 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10331 Til: info (at) stortinget.no
10332 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10333
10334 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10335 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10336 Stortinget?
10337
10338 Vennlig hilsen,
10339 --
10340 Petter Reinholdtsen
10341 </pre></blockquote></p>
10342
10343 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10344
10345 <p><blockquote><pre>
10346 From: Postmottak Informasjonshjornet
10347 To: Petter Reinholdtsen
10348 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10349 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10350
10351 Hei.
10352 Takk for henvendelsen.
10353
10354 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10355 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10356 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10357 funksjon.
10358 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10359
10360 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10361 har vært behandlet i Stortinget.
10362
10363 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10364 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10365 utskrift.
10366
10367 Med vennlig hilsen
10368 Elin B. Relander Tømte
10369 Stortingets Informasjonsseksjon
10370 tlf 23313596
10371
10372 www.stortinget.no
10373 www.tinget.no
10374 </pre></blockquote></p>
10375
10376 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10377 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10378 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10379 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10380 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10381 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10382
10383       </div>
10384       <div class="tags">
10385
10386
10387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10388
10389
10390       </div>
10391     </div>
10392     <div class="padding"></div>
10393
10394     <div class="entry">
10395       <div class="title">
10396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10397       </div>
10398       <div class="date">
10399          9th January 2011
10400       </div>
10401       <div class="body">
10402         <p>Inspirert av
10403 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10404 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10405 lyst til å gjøre det samme med folk i
10406 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10407 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10408 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10409 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10410 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10411
10412 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10413 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10414 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10415 alltid flere medlemmer, så
10416 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10417 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10418
10419 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10420
10421 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10422 for tiden bor Trondheim. -->
10423 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10424
10425 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10426 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10427 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10428 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10429 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10430 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10431 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10432 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10433 FRISK sin hjemmeside.</p>
10434
10435 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10436
10437 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10438 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10439 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
10440 2003.</p>
10441
10442 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10443 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10444 det selv.</p>
10445
10446 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10447 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10448 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10449 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10450 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10451 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10452 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10453
10454 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10455
10456 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10457 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10458 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10459 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10460 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10461
10462 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10463
10464 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10465 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10466
10467 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10468
10469 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10470 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10471 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10472 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10473
10474 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10475 Thunderbird og Evolution til e-post,
10476
10477 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10478
10479 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10480 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10481 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10482 å bli hektet :)</p>
10483
10484       </div>
10485       <div class="tags">
10486
10487
10488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10489
10490
10491       </div>
10492     </div>
10493     <div class="padding"></div>
10494
10495     <div class="entry">
10496       <div class="title">
10497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10498       </div>
10499       <div class="date">
10500          9th January 2011
10501       </div>
10502       <div class="body">
10503         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10504 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10505 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10506 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10507 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10508 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10509 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10510
10511 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10512 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10513 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10514 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10515 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10516 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10517 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10518 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10519
10520 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10521 mer.</p>
10522
10523 <ul>
10524
10525 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10526   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10527   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10528   deg å gjøre det samme</li>
10529
10530 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10531   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10532   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10533   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10534   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10535   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10536
10537 <li>Stopp DLD har fått et
10538   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10539   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10540   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10541   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10542   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10543
10544 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10545   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10546   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10547   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10548   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10549   feil.</li>
10550
10551 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10552   grunnloven i Tyskland, og
10553   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10554   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10555   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10556   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10557   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10558   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10559
10560 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10561   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10562   liste</a> er tilgjengelig fra
10563   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10564   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10565
10566 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10567   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10568   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10569   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10570   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10571   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10572   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10573   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10574   datatilsynets sider</a>.
10575
10576 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10577   jeg at du tar en titt på
10578   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10579   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10580
10581 </ul>
10582
10583       </div>
10584       <div class="tags">
10585
10586
10587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10588
10589
10590       </div>
10591     </div>
10592     <div class="padding"></div>
10593
10594     <div class="entry">
10595       <div class="title">
10596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10597       </div>
10598       <div class="date">
10599          5th January 2011
10600       </div>
10601       <div class="body">
10602         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10603 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10604 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10605 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10606 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10607 kameraet tar opp. :)</p>
10608
10609 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10610 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10611 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10612 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10613 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10614 se hva det er som sendes ut.</p>
10615
10616 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10617
10618 <blockquote><pre>
10619 SupraLink
10620 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10621
10622 default channel [ ]
10623   identity code [ ]
10624
10625 VTQ Videotronik
10626 06268 Querfurt
10627 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10628 Made in Germany
10629
10630 AC 230V   [strekkode]
10631 max 10W   84230936
10632 </pre></blockquote>
10633
10634 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10635 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10636 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10637 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10638 kraftigere scanner. :)</p>
10639
10640       </div>
10641       <div class="tags">
10642
10643
10644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10645
10646
10647       </div>
10648     </div>
10649     <div class="padding"></div>
10650
10651     <div class="entry">
10652       <div class="title">
10653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10654       </div>
10655       <div class="date">
10656          4th January 2011
10657       </div>
10658       <div class="body">
10659         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10660 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10661 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10662 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10663 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10664 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10665
10666 <blockquote>
10667 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10668 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10669
10670 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10671 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10672 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10673 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10674
10675 <ul>
10676
10677 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10678 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10679 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10680 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10681 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10682 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10683 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10684 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10685 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10686 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10687 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10688 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10689 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10690 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10691
10692 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10693 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10694 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10695 som er mulig å fjernstyre.</li>
10696
10697 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10698 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10699 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10700
10701 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10702 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10703 om.</li>
10704
10705 </ul>
10706
10707 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10708 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10709 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10710 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10711 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10712 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10713 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10714
10715 <ul>
10716
10717 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10718 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10719 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10720
10721 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10722 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10723 dette.</li>
10724
10725 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10726 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10727 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10728 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10729
10730 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10731 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10732 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10733 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10734
10735 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10736
10737 </ul>
10738
10739 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10740 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10741 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10742 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10743 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10744 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10745
10746 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10747 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10748 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10749 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10750 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10751 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10752 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10753 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10754 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10755 tilsidesette. </p>
10756
10757 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10758 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10759 systematisk motarbeidet. </p>
10760
10761 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10762 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10763 her. </p>
10764
10765 <ul>
10766
10767 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10768 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10769 mulig.</li>
10770
10771 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10772 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10773 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10774 skolene.</li>
10775
10776 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10777 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10778 perioder.</li>
10779
10780 </ul>
10781
10782 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10783 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10784 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10785 rutine her nå. </p>
10786
10787 <ul>
10788
10789 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10790 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10791 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10792 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10793 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10794 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10795 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10796 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10797
10798 </ul>
10799
10800 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10801
10802 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10803 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10804 </blockquote>
10805
10806 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10807
10808 <blockquote>
10809 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10810 <br>av captain_obvious</p>
10811
10812 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10813 historien videre?</p>
10814
10815 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10816 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10817 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10818 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10819 </blockquote>
10820
10821 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10822
10823 <blockquote>
10824 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10825 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10826
10827 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10828 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10829 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10830 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10831 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10832 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10833 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10834 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10835
10836 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10837 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10838 det vil bare rote til igjen. </p>
10839
10840 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10841 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10842 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10843 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10844 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10845 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10846 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10847 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10848 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10849 utrolig hva som kommer fram. </p>
10850
10851 <ul>
10852
10853 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10854 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10855 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10856 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10857 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10858 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10859 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10860 bare en bonus. </li>
10861
10862 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10863 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10864 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10865 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10866 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10867 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10868 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10869 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10870 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10871 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10872 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10873 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10874 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10875 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10876 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10877 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10878 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10879 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10880 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10881 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10882 beste læremester. </li>
10883
10884 </ul>
10885
10886 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10887 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10888 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10889 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10890 ettertid.</p>
10891
10892 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10893 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10894 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10895 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10896 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10897 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10898 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10899 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10900 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10901 jeg da lære?"</p>
10902
10903 </blockquote>
10904
10905 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10906 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10907 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10908
10909       </div>
10910       <div class="tags">
10911
10912
10913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10914
10915
10916       </div>
10917     </div>
10918     <div class="padding"></div>
10919
10920     <div class="entry">
10921       <div class="title">
10922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10923       </div>
10924       <div class="date">
10925          2nd January 2011
10926       </div>
10927       <div class="body">
10928         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10929 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10930 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10931 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10932 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10934 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10935 totalt
10936 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10937 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10938 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10939 langt.</p>
10940
10941       </div>
10942       <div class="tags">
10943
10944
10945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10946
10947
10948       </div>
10949     </div>
10950     <div class="padding"></div>
10951
10952     <div class="entry">
10953       <div class="title">
10954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10955       </div>
10956       <div class="date">
10957         24th December 2010
10958       </div>
10959       <div class="body">
10960         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10961 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10962 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10963 i Norge som
10964 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10965 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10966 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10967 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10968 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10969
10970 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10971 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10972 legg inn ved å følge instruksene fra
10973 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10974 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10975 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10976
10977       </div>
10978       <div class="tags">
10979
10980
10981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10982
10983
10984       </div>
10985     </div>
10986     <div class="padding"></div>
10987
10988     <div class="entry">
10989       <div class="title">
10990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10991       </div>
10992       <div class="date">
10993         11th December 2010
10994       </div>
10995       <div class="body">
10996         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10997 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10998 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10999 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
11000 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11001 med tittelen
11002 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
11003 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11004 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
11005 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
11006 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11007 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11008 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11009 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
11010 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
11011 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11012 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11013 kan.</p>
11014
11015       </div>
11016       <div class="tags">
11017
11018
11019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11020
11021
11022       </div>
11023     </div>
11024     <div class="padding"></div>
11025
11026     <div class="entry">
11027       <div class="title">
11028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
11029       </div>
11030       <div class="date">
11031          9th December 2010
11032       </div>
11033       <div class="body">
11034         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
11035 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
11036 følgende
11037 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
11038 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11039 her.</p>
11040
11041 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11042 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
11043 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
11044 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11045 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
11046
11047 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11048 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
11049 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11050 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11051 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11052 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
11053
11054 <ul>
11055 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
11056 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
11057 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
11058 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11059 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11060 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11061 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11062 </ul>
11063
11064 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11065 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11066 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11067 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11068 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11069 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11070
11071 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11072 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11073
11074 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11075 hvis du har spørsmål om <acronym
11076 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11077 gjelde.</p>
11078
11079 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11080 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11081 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11082 den!</p>
11083 </blockquote></p>
11084
11085 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11086 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11087 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11088 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11089 får snart se om det stemmer.</p>
11090
11091       </div>
11092       <div class="tags">
11093
11094
11095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11096
11097
11098       </div>
11099     </div>
11100     <div class="padding"></div>
11101
11102     <div class="entry">
11103       <div class="title">
11104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11105       </div>
11106       <div class="date">
11107         23rd November 2010
11108       </div>
11109       <div class="body">
11110         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11111 <a
11112 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11113 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11114 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11115
11116 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11117 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11118 egne valg.</p>
11119
11120 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11121 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11122 med Computerworld Norge</A>:</p>
11123
11124 <p><blockquote>
11125 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11126 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11127 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11128 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11129 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11130 dette.
11131 </blockquote></p>
11132
11133 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11134 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11135 virtuell
11136 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11137 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11138 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11139
11140 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11141 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11142 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11143 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11144 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11145 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11146 lese alle de tre bøkene.</p>
11147
11148       </div>
11149       <div class="tags">
11150
11151
11152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11153
11154
11155       </div>
11156     </div>
11157     <div class="padding"></div>
11158
11159     <div class="entry">
11160       <div class="title">
11161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11162       </div>
11163       <div class="date">
11164         18th November 2010
11165       </div>
11166       <div class="body">
11167         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11168 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11169 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11170 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11171 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11172 nå ikke lenger er gyldig (se
11173 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11174 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11175 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11176 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11177 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11178 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11179
11180 <p>Det er dukket opp kamera på
11181 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11182 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11183 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11184 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11185 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11186 kamera finnes på websiden for kartet hos
11187 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11188
11189       </div>
11190       <div class="tags">
11191
11192
11193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11194
11195
11196       </div>
11197     </div>
11198     <div class="padding"></div>
11199
11200     <div class="entry">
11201       <div class="title">
11202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11203       </div>
11204       <div class="date">
11205         10th November 2010
11206       </div>
11207       <div class="body">
11208         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11209 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11210 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11211 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11212 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11213 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11214 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11215
11216 Selve teksten finner en på bloggen til
11217 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11218
11219 <p><blockquote>
11220 <p>Copying is not theft.
11221 <br>Stealing a thing leaves one less left
11222 <br>Copying it makes one thing more;
11223 <br>that's what copying's for.</p>
11224
11225 <p>Copying is not theft.
11226 <br>If I copy yours you have it too
11227 <br>One for me and one for you
11228 <br>That's what copies can do</p>
11229
11230 <p>If I steal your bicycle
11231 <br>you have to take the bus,
11232 <br>but if I just copy it
11233 <br>there's one for each of us!</p>
11234
11235 <p>Making more of a thing,
11236 <br>that is what we call "copying"
11237 <br>Sharing ideas with everyone
11238 <br>That's why copying
11239 <br>is
11240 <br>FUN!</p>
11241 </blockquote></p>
11242
11243 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11244 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11245
11246 <p><blockquote>
11247 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11248 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11249 <br>Kopier den og det er ting til.
11250 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11251
11252 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11253 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11254 <br>En for meg og en for deg.
11255 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11256
11257 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11258 <br>så må du ta bussen,
11259 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11260 <br>så får vi hver vår!</p>
11261
11262 <p>Lage mer av en ting,
11263 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11264 <br>Deler ideer med enhver
11265 <br>Det er derfor kopiering
11266 <br>er
11267 <br>MORSOMT!</p>
11268 </blockquote></p>
11269
11270 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11271 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11272 (at) nuug.no.</p>
11273
11274       </div>
11275       <div class="tags">
11276
11277
11278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11279
11280
11281       </div>
11282     </div>
11283     <div class="padding"></div>
11284
11285     <div class="entry">
11286       <div class="title">
11287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11288       </div>
11289       <div class="date">
11290          9th November 2010
11291       </div>
11292       <div class="body">
11293         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11294 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11295 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11296 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11297 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11298 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11299 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11300 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11301
11302 <p><blockquote>
11303 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11304 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11305 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11306 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11307
11308 <p>Hei.</p>
11309
11310 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11311 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11312 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11313
11314 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11315 søke på i &lt;URL:
11316 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11317 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11318 &lt;URL:
11319 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11320
11321 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11322 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11323
11324 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11325 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11326 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11327 gjøre egne søk.</p>
11328
11329 <p>Vennlig hilsen,
11330 <br>--
11331 <br>Petter Reinholdtsen
11332 </blockquote></p>
11333
11334 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11335
11336 <p><blockquote>
11337 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11338 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11339 <br>To: Petter Reinholdtsen
11340 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11341
11342 <p>Viser til e-post av 2. november.
11343
11344 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11345 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11346 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11347 personopplysninger.</p>
11348
11349 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11350 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11351
11352 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11353 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11354 finner her:
11355 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11356
11357 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11358 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11359 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11360 opp.</p>
11361
11362 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11363 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11364 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11365 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11366 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11367 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11368
11369 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11370 overvåke med kamera, se lenke:
11371 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11372
11373 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11374 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11375 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11376 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11377 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11378
11379 <p>Med vennlig hilsen</p>
11380
11381 <p>Maria Bakke
11382 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11383 <br>Datatilsynet</p>
11384 </blockquote></p>
11385
11386 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11387 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11388 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11389 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11390 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11391 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11392 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11393 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11394 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11395 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11396 konsekvenser.</p>
11397
11398 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11399 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11400 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11401 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11402 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11403 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11404 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11405
11406       </div>
11407       <div class="tags">
11408
11409
11410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11411
11412
11413       </div>
11414     </div>
11415     <div class="padding"></div>
11416
11417     <div class="entry">
11418       <div class="title">
11419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11420       </div>
11421       <div class="date">
11422          1st November 2010
11423       </div>
11424       <div class="body">
11425         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11426 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11427 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11428 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11429
11430 <p><ul>
11431
11432 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11433 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11434 XML feature extracts via
11435 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11436 nedlastingssider</a>.</li>
11437
11438 <li>Geofabric tilbyr
11439 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11440 XML</a>,
11441 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11442 protobuf binærformat</a> og
11443 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11444 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
11445
11446 <li>Frikart.no tilbyr
11447 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11448 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11449
11450 </ul></p>
11451
11452 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11453 dermed være noe for enhver smak.</p>
11454
11455       </div>
11456       <div class="tags">
11457
11458
11459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11460
11461
11462       </div>
11463     </div>
11464     <div class="padding"></div>
11465
11466     <div class="entry">
11467       <div class="title">
11468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11469       </div>
11470       <div class="date">
11471         30th October 2010
11472       </div>
11473       <div class="body">
11474         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11475 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11476 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11477 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11478 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11479 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11480
11481 <p><blockquote>
11482 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11483 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11484 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11485 nødvendige forkunnskapen."</p>
11486
11487 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11488 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11489 er å forlede leseren.</p>
11490
11491 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11492 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11493
11494 <p>Anbefaler forresten å lese
11495 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11496 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11497 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11498 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11499 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11500 opp under.</p>
11501 </blockquote></p>
11502
11503 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11504 NRKBeta:</p>
11505
11506 <p><blockquote>
11507 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11508 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11509 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11510 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11511 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11512
11513 <p>Hei Petter.
11514 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11515 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11516 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11517 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11518
11519 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11520 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11521 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11522
11523 <p>Med hilsen,
11524 <br>-anders</p>
11525
11526 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11527 </blockquote></p>
11528
11529 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11530 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11531 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11532 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11533 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11534
11535 <p><blockquote>
11536 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11537 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11538 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11539 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11540 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11541 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11542 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11543
11544 <p>[Anders Hofseth]
11545 <br>> Hei Petter.</p>
11546
11547 <p>Hei.</p>
11548
11549 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11550 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11551 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11552 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11553
11554 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11555 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11556
11557 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11558 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11559 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11560
11561 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11562 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11563 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11564 det.</p>
11565
11566 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11567 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11568 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11569
11570 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11571 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11572 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11573
11574 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11575 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11576 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11577 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11578 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11579 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11580 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11581
11582 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11583 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11584 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11585
11586 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11587 titt på
11588 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11589 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11590
11591 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11592 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11593 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11594 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11595 langt på overtid.</p>
11596
11597 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11598
11599 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11600 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11601 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11602 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11603 ryggraden på plass.</p>
11604
11605 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11606
11607 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11608 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11609 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11610 NRK1. :)</p>
11611
11612 <p>Vennlig hilsen,
11613 <br>--
11614 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11615
11616       </div>
11617       <div class="tags">
11618
11619
11620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11621
11622
11623       </div>
11624     </div>
11625     <div class="padding"></div>
11626
11627     <div class="entry">
11628       <div class="title">
11629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11630       </div>
11631       <div class="date">
11632         17th October 2010
11633       </div>
11634       <div class="body">
11635         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11636 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11637 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11638 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11639 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11640 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11641 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11642 leveranser.</p>
11643
11644 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11645 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11646 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11647 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11648 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11649 støtter.</p>
11650
11651 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11652 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11653 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11654 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11655 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11656 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11657 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11658 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11659 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11660 fungere:</p>
11661
11662 <p><blockquote>
11663 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11664 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11665 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11666 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11667 </blockquote></p>
11668
11669 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11670 VT100-spesifikasjonen.</p>
11671
11672 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11673 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11674
11675 <p><blockquote>
11676 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11677 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11678 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11679 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11680 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11681 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11682 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11683 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11684 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11685 Opera 9, etc.
11686 </blockquote></p>
11687
11688 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11689 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11690 nettlesere?</p>
11691
11692 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11693 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11694 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11695 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11696 i anbudsutlysninger?</p>
11697
11698 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11699 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11700 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11701 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11702 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11703
11704       </div>
11705       <div class="tags">
11706
11707
11708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11709
11710
11711       </div>
11712     </div>
11713     <div class="padding"></div>
11714
11715     <div class="entry">
11716       <div class="title">
11717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11718       </div>
11719       <div class="date">
11720         14th October 2010
11721       </div>
11722       <div class="body">
11723         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11724 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11725 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11726 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11727 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11728 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11729 så langt.</p>
11730
11731 <p><blockquote>
11732 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11733 <br>From: Petter Reinholdtsen
11734 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11735 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11736
11737 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11738 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11739 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11740 bruksvilkårene[2]:</p>
11741
11742 <p><blockquote>
11743   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11744   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11745   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11746 </blockquote></p>
11747
11748 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11749 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11750 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11751
11752 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11753 bil?</p>
11754
11755 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11756 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11757 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11758 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11759 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11760 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11761 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11762 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11763
11764 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11765 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11766 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11767
11768 <p>Vennlig hilsen,
11769 <br>--
11770 <br>Petter Reinholdtsen
11771 </blockquote></p>
11772
11773 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11774
11775 <p><blockquote>
11776 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11777 <br>From: Henok Tesfazghi
11778 <br>To: Petter Reinholdtsen
11779 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11780
11781 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11782
11783 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11784 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11785 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11786 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11787 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11788 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11789 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11790 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11791 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11792
11793 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11794 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11795 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11796 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11797 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11798
11799 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11800 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11801 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11802 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11803 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11804 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11805 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11806
11807 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11808 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11809 se lenke:
11810 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11811 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11812
11813
11814 <p>Vennlig hilsen
11815 <br>Henok Tesfazghi
11816 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11817 </blockquote></p>
11818
11819 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11820 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11821 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11822
11823       </div>
11824       <div class="tags">
11825
11826
11827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11828
11829
11830       </div>
11831     </div>
11832     <div class="padding"></div>
11833
11834     <div class="entry">
11835       <div class="title">
11836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11837       </div>
11838       <div class="date">
11839         14th October 2010
11840       </div>
11841       <div class="body">
11842         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11843 stemmer i debatten.</p>
11844
11845 <p><ul>
11846
11847 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11848   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11849   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11850   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11851
11852 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11853   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11854   oppdagelsen fra EFN.</li>
11855
11856 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11857   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11858   Dagbladet</li>
11859
11860 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11861   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11862
11863 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11864 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11865
11866 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11867   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11868   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11869   årene.</li>
11870
11871 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11872   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11873   Bjørn Remseth i EFN</li>
11874
11875 </ul></p>
11876
11877       </div>
11878       <div class="tags">
11879
11880
11881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11882
11883
11884       </div>
11885     </div>
11886     <div class="padding"></div>
11887
11888     <div class="entry">
11889       <div class="title">
11890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11891       </div>
11892       <div class="date">
11893          1st October 2010
11894       </div>
11895       <div class="body">
11896         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11897 talks</a> kringkastet på
11898 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11899 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11900 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11901 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11902 mine favoritter er
11903 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11904 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11905 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11906 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11907 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11908 undertekster.  Registrer deg på
11909 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11910 dag!</p>
11911
11912 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11913 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11914 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11915 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11916 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11917 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11918 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11919 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11920 ser i dag ut til å være
11921 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11922 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11923
11924       </div>
11925       <div class="tags">
11926
11927
11928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11929
11930
11931       </div>
11932     </div>
11933     <div class="padding"></div>
11934
11935     <div class="entry">
11936       <div class="title">
11937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11938       </div>
11939       <div class="date">
11940         23rd September 2010
11941       </div>
11942       <div class="body">
11943         <p>Jeg er med i
11944 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11945 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11946 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11947 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11948 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11949 lese.</p>
11950
11951 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11952 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11953 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11954 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11955 Bilkollektivet.
11956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11957 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11958 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11959 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11960 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11961 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11962 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11963 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11964 2010-08-26:</p>
11965
11966 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11967 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11968 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11969
11970 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11971 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11972 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11973 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11974 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11975
11976       </div>
11977       <div class="tags">
11978
11979
11980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11981
11982
11983       </div>
11984     </div>
11985     <div class="padding"></div>
11986
11987     <div class="entry">
11988       <div class="title">
11989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11990       </div>
11991       <div class="date">
11992         22nd September 2010
11993       </div>
11994       <div class="body">
11995         <p>For ca. et og et halvt år siden
11996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11997 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11998 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11999 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12000 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12001 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12002 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
12003
12004 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12005 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
12006 automatisk over i
12007 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
12008 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12009 OSM-dumpen for Norge.</p>
12010
12011       </div>
12012       <div class="tags">
12013
12014
12015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12016
12017
12018       </div>
12019     </div>
12020     <div class="padding"></div>
12021
12022     <div class="entry">
12023       <div class="title">
12024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
12025       </div>
12026       <div class="date">
12027         15th September 2010
12028       </div>
12029       <div class="body">
12030         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12031 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
12032 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
12033 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
12034 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
12035 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12036 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
12037
12038 <p>Fant en grei kilde for dette i et
12039 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
12040 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
12041
12042 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12043 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12044 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12045 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12046 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12047 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12048 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12049 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
12050
12051 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12052 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12053 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12054 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12055 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12056 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12057 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12058 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12059
12060       </div>
12061       <div class="tags">
12062
12063
12064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12065
12066
12067       </div>
12068     </div>
12069     <div class="padding"></div>
12070
12071     <div class="entry">
12072       <div class="title">
12073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12074       </div>
12075       <div class="date">
12076          7th September 2010
12077       </div>
12078       <div class="body">
12079         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12080 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12081 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12082 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12083 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12084 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12085 som er tilgjengelig på
12086 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12087 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12088 kan kjøpe for penger får til.</p>
12089
12090 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12091 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12092 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12093 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12094 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12095 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12096 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12097 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12098 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12099 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12100
12101       </div>
12102       <div class="tags">
12103
12104
12105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12106
12107
12108       </div>
12109     </div>
12110     <div class="padding"></div>
12111
12112     <div class="entry">
12113       <div class="title">
12114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12115       </div>
12116       <div class="date">
12117         31st August 2010
12118       </div>
12119       <div class="body">
12120         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12121 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12122 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12123 behandling</a> i Stortinget.
12124 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12125 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12126
12127 <p>Håper det får flertall.</p>
12128
12129       </div>
12130       <div class="tags">
12131
12132
12133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12134
12135
12136       </div>
12137     </div>
12138     <div class="padding"></div>
12139
12140     <div class="entry">
12141       <div class="title">
12142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12143       </div>
12144       <div class="date">
12145         28th August 2010
12146       </div>
12147       <div class="body">
12148         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12149 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12150 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12151 nettopp over en
12152 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12153 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12154 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12155 veldig sans for piloten omtalt i <a
12156 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12157 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12158 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12159 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12160 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12161 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12162 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12163 tiltakene.</p>
12164
12165 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12166 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12167 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12168 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12169 problemet.</p>
12170
12171 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12172 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12173 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12174 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12175 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12176 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12177
12178       </div>
12179       <div class="tags">
12180
12181
12182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12183
12184
12185       </div>
12186     </div>
12187     <div class="padding"></div>
12188
12189     <div class="entry">
12190       <div class="title">
12191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12192       </div>
12193       <div class="date">
12194         26th August 2010
12195       </div>
12196       <div class="body">
12197         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12198 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12199 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12200 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12201 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12202 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12203 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12204 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12205 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12206 Løsningen leveres av
12207 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12208 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12209 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12210 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12211 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12212 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12213 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12214 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12215 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12216
12217       </div>
12218       <div class="tags">
12219
12220
12221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12222
12223
12224       </div>
12225     </div>
12226     <div class="padding"></div>
12227
12228     <div class="entry">
12229       <div class="title">
12230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
12231       </div>
12232       <div class="date">
12233         23rd August 2010
12234       </div>
12235       <div class="body">
12236         <p>I Norge pågår en prosess for å
12237 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12238 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12239 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12240 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12241 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12242 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12243 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12244 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12245 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12246 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12247 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12248 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12249 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12250
12251 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12252 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12253 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12254 etter land.  En
12255 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12256 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12257 der valgkomisjonen har valgt
12258 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12259 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12260 valgsystemet.</p>
12261
12262 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12263 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12264 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12265 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12266
12267 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12268 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12269 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12270 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12271 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12272 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12273 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12274
12275       </div>
12276       <div class="tags">
12277
12278
12279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12280
12281
12282       </div>
12283     </div>
12284     <div class="padding"></div>
12285
12286     <div class="entry">
12287       <div class="title">
12288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12289       </div>
12290       <div class="date">
12291         21st August 2010
12292       </div>
12293       <div class="body">
12294         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12295 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12296 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12297 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12298 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12299 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12300 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12301 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12302 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12303 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12304 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12305 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12306 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12307 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12308 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12309 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12310 utgangspunkt i den.</p>
12311
12312 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12313 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12314 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12315 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12316 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12317 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12318 klienten om til en tjener.</p>
12319
12320 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12321 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12322 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12323 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12324 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12325 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12326 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12327
12328 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12329 samle notater og referanser på <a
12330 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12331 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12332
12333       </div>
12334       <div class="tags">
12335
12336
12337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12338
12339
12340       </div>
12341     </div>
12342     <div class="padding"></div>
12343
12344     <div class="entry">
12345       <div class="title">
12346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12347       </div>
12348       <div class="date">
12349         18th August 2010
12350       </div>
12351       <div class="body">
12352         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12353 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12354 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12355 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12356 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12357 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12358 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12359 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12360 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12361
12362 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12363 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12364 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12365 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12366 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12367 firmwaren. :)</p>
12368
12369 <ul>
12370 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12371 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12372 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12373 </ul>
12374
12375       </div>
12376       <div class="tags">
12377
12378
12379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12380
12381
12382       </div>
12383     </div>
12384     <div class="padding"></div>
12385
12386     <div class="entry">
12387       <div class="title">
12388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12389       </div>
12390       <div class="date">
12391         22nd July 2010
12392       </div>
12393       <div class="body">
12394         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12395 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12396 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12397 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12398 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12399 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12400 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12401
12402 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12403 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12404 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12405 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12406 fornøyd.</p>
12407
12408 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12409 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12410 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12411
12412 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12413 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12414 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12415 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12416 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12417
12418       </div>
12419       <div class="tags">
12420
12421
12422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12423
12424
12425       </div>
12426     </div>
12427     <div class="padding"></div>
12428
12429     <div class="entry">
12430       <div class="title">
12431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12432       </div>
12433       <div class="date">
12434          8th July 2010
12435       </div>
12436       <div class="body">
12437         <p>De siste dagene har Aftenposten
12438 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
12439 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
12440 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12441 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12442 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12443 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12444 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12445 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12446 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12447 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12448 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12449 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12450 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12451 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12452 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12453 Office.</p>
12454
12455 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12456 offentlig myndighet?</p>
12457
12458       </div>
12459       <div class="tags">
12460
12461
12462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12463
12464
12465       </div>
12466     </div>
12467     <div class="padding"></div>
12468
12469     <div class="entry">
12470       <div class="title">
12471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12472       </div>
12473       <div class="date">
12474         16th June 2010
12475       </div>
12476       <div class="body">
12477         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12478 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12479 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12480 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12481 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12482 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12483 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12484 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12485 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12486 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12487 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12488
12489 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12490 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12491
12492 <blockquote>
12493 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12494
12495 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12496 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12497 hver enhet.</p>
12498
12499 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12500 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12501 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12502
12503 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12504 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12505 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12506 </blockquote>
12507
12508 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12509 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12510 håndheves strengt.</p>
12511
12512       </div>
12513       <div class="tags">
12514
12515
12516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12517
12518
12519       </div>
12520     </div>
12521     <div class="padding"></div>
12522
12523     <div class="entry">
12524       <div class="title">
12525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12526       </div>
12527       <div class="date">
12528         12th June 2010
12529       </div>
12530       <div class="body">
12531         <p>Veldig glad for å oppdage via
12532 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12533 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12534 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12535 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12536 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12537 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12538 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12539 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12540 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12541 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12542 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12543 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12544 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12545 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12546 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12547 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12548 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12549 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12550 anstrenge oss for å beholde.</p>
12551
12552       </div>
12553       <div class="tags">
12554
12555
12556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12557
12558
12559       </div>
12560     </div>
12561     <div class="padding"></div>
12562
12563     <div class="entry">
12564       <div class="title">
12565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12566       </div>
12567       <div class="date">
12568          9th June 2010
12569       </div>
12570       <div class="body">
12571         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12572 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12573 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12574 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12575 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12576 blygsel:</p>
12577
12578 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12579 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12580 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12581 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12582 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12583 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12584
12585 <p>En <a
12586 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12587 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12588 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12589 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12590 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12591 nettet sendte meg til
12592 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12593 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12594
12595 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12596 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12597 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12598 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12599 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12600
12601 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12602 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12603 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12604 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12605 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12606 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12607 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12608 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12609 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12610
12611 <blockquote>
12612 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12613 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12614 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12615 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12616 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12617 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12618 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12619 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12620
12621 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12622 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12623 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12624 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12625 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12626 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12627 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12628 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12629 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12630 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12631
12632 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12633 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12634 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12635 administrasjon av brukarar.</p>
12636
12637 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12638 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12639 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12640 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12641 arbeid.</p>
12642 </blockquote>
12643
12644 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12645 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12646 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12647 minner.</p>
12648
12649       </div>
12650       <div class="tags">
12651
12652
12653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12654
12655
12656       </div>
12657     </div>
12658     <div class="padding"></div>
12659
12660     <div class="entry">
12661       <div class="title">
12662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12663       </div>
12664       <div class="date">
12665          2nd June 2010
12666       </div>
12667       <div class="body">
12668         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12669 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12670 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12671 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12672
12673 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12674 effekt på området der?</p>
12675
12676       </div>
12677       <div class="tags">
12678
12679
12680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12681
12682
12683       </div>
12684     </div>
12685     <div class="padding"></div>
12686
12687     <div class="entry">
12688       <div class="title">
12689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12690       </div>
12691       <div class="date">
12692         21st May 2010
12693       </div>
12694       <div class="body">
12695         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12696 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12697 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12698 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12699
12700 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12701 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12702 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12703
12704 <pre>
12705 Flytoget Airport Express Train
12706
12707 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12708 Kategori         : Voksen
12709 Pris             : Nok 170,00
12710 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12711 Betaling         : Kontant
12712 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12713 Utstedt:         : 08.05.10
12714 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12715 Billetttype      : Enkeltbillett
12716
12717 102-1015-100508-48382-01-08
12718 </pre>
12719
12720 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12721 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12722 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12723 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12724 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12725 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12726
12727 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12728 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12729 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12730
12731 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12732
12733 <pre>
12734 Romnummer 727
12735 Hurtigruten
12736 Midnatsol
12737 Reinholdtsen
12738 Petter
12739 Bookingno: SAX69   0742193
12740 Harstad-Bergen
12741 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12742 Lugar fra Risøyhamn
12743 Kost: FRO=4
12744 </pre>
12745
12746 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12747 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12748 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12749
12750       </div>
12751       <div class="tags">
12752
12753
12754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12755
12756
12757       </div>
12758     </div>
12759     <div class="padding"></div>
12760
12761     <div class="entry">
12762       <div class="title">
12763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12764       </div>
12765       <div class="date">
12766          6th March 2010
12767       </div>
12768       <div class="body">
12769         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12770 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12771 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12772 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12773 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12774 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12775 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12776 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12777
12778 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12779
12780       </div>
12781       <div class="tags">
12782
12783
12784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12785
12786
12787       </div>
12788     </div>
12789     <div class="padding"></div>
12790
12791     <div class="entry">
12792       <div class="title">
12793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12794       </div>
12795       <div class="date">
12796          3rd March 2010
12797       </div>
12798       <div class="body">
12799         <p>Den norske bokbransjen har
12800 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12801 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12802 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12803 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12804 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12805 eller nei.
12806 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12807 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12808 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12809 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12810 gjerne gjøre for min del.</p>
12811
12812 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12813 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12814 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12815 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12816 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12817 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12818 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12819
12820 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12821 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12822 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12823 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12824 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12825 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12826 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12827 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12828 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12829 der</a> for å se hva de har.
12830
12831       </div>
12832       <div class="tags">
12833
12834
12835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12836
12837
12838       </div>
12839     </div>
12840     <div class="padding"></div>
12841
12842     <div class="entry">
12843       <div class="title">
12844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12845       </div>
12846       <div class="date">
12847         29th January 2010
12848       </div>
12849       <div class="body">
12850         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12851 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12852 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12853 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12854
12855 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12856 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12857 til artikkelen og
12858 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12859 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12860
12861 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12862 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12863 platforme.</blockquote></p>
12864
12865 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12866
12867       </div>
12868       <div class="tags">
12869
12870
12871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12872
12873
12874       </div>
12875     </div>
12876     <div class="padding"></div>
12877
12878     <div class="entry">
12879       <div class="title">
12880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12881       </div>
12882       <div class="date">
12883         30th December 2009
12884       </div>
12885       <div class="body">
12886         <p>Via Slashdot fant jeg en
12887 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12888 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12889 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12890 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12891 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12892
12893 <p>Oppdatering: Kom over
12894 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12895 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12896 på flyplassene.</p>
12897
12898       </div>
12899       <div class="tags">
12900
12901
12902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12903
12904
12905       </div>
12906     </div>
12907     <div class="padding"></div>
12908
12909     <div class="entry">
12910       <div class="title">
12911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12912       </div>
12913       <div class="date">
12914         17th December 2009
12915       </div>
12916       <div class="body">
12917         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12918 av en avgjørelse på årsmøtet i
12919 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12920 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12921 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12922 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12923 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12924 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12925 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12926 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12927 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12928 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12929 til å arrangere
12930 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12931 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12932 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12933 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12934 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12935 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12936 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12937 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12938 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12939 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12940 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12941 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12942 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12943 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12944 Resten er historie. :)</p>
12945
12946       </div>
12947       <div class="tags">
12948
12949
12950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12951
12952
12953       </div>
12954     </div>
12955     <div class="padding"></div>
12956
12957     <div class="entry">
12958       <div class="title">
12959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12960       </div>
12961       <div class="date">
12962          8th December 2009
12963       </div>
12964       <div class="body">
12965         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12966 TV.  Foredraget om
12967 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12968 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12969 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12970 teksting av video skulle gjøres.</p>
12971
12972 <p>NUUG har vært involvert i
12973 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12974 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12975 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12976
12977 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12978 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12979 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12980 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12981 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12982
12983       </div>
12984       <div class="tags">
12985
12986
12987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12988
12989
12990       </div>
12991     </div>
12992     <div class="padding"></div>
12993
12994     <div class="entry">
12995       <div class="title">
12996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12997       </div>
12998       <div class="date">
12999         12th November 2009
13000       </div>
13001       <div class="body">
13002         <p>Dagens
13003 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
13004 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13005 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13006 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13007 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13008 interesse.</p>
13009
13010 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
13011 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
13012 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13013 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13014 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13015 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13016 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13017 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13018 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13019 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
13020
13021 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13022 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13023 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13024 nok fortsette å bruke data fra
13025 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
13026 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13027 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
13028
13029 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13030 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
13031 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13032 er ubrukelig til dette.</p>
13033
13034 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13035 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
13036 nye i stedet</a>.</p>
13037
13038       </div>
13039       <div class="tags">
13040
13041
13042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13043
13044
13045       </div>
13046     </div>
13047     <div class="padding"></div>
13048
13049     <div class="entry">
13050       <div class="title">
13051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
13052       </div>
13053       <div class="date">
13054          6th November 2009
13055       </div>
13056       <div class="body">
13057         <p>Det er svært gledelig å se at
13058 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13059 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13060 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13061 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13062 behandlet, som har
13063 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13064 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13065 Polen.</p>
13066
13067 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13068 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13069 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13070 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13071 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13072 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13073 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13074 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13075 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13076 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13077 publiserer, ikke noen andre.</p>
13078
13079 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13080 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13081
13082       </div>
13083       <div class="tags">
13084
13085
13086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13087
13088
13089       </div>
13090     </div>
13091     <div class="padding"></div>
13092
13093     <div class="entry">
13094       <div class="title">
13095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13096       </div>
13097       <div class="date">
13098          2nd November 2009
13099       </div>
13100       <div class="body">
13101         <p>Under helgens utviklersamling i
13102 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13103 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13104 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13105 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13106 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13107 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13108 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13109 hjertelig velkommen til
13110 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13111 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13112
13113 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13114 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13115 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13116 GNU.</blockquote>
13117
13118       </div>
13119       <div class="tags">
13120
13121
13122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13123
13124
13125       </div>
13126     </div>
13127     <div class="padding"></div>
13128
13129     <div class="entry">
13130       <div class="title">
13131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13132       </div>
13133       <div class="date">
13134         30th October 2009
13135       </div>
13136       <div class="body">
13137         <p>Min hovedbankforbindelse,
13138 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13139 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13140 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13141 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13142 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13143 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13144 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13145 BankID-avtalen.</p>
13146
13147 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13148 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13149 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13150 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13151 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13152 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13153 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13154 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13155 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13156 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13157 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13158 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13159 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13160
13161 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13162 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13163 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13164 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13165 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13166 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13167 passord.</p>
13168
13169
13170 <p>I postbankens
13171 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13172 for BankID</a> står følgende:</p>
13173
13174 <blockquote>
13175   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13176
13177   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13178   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13179   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13180   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13181   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13182   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13183   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13184 </blockquote>
13185
13186 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13187 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13188 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13189 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13190 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13191 for å få BankID.</p>
13192
13193 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13194 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13195 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13196 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13197 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13198 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13199
13200 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13201 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13202 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13203 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13204 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13205 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13206 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13207 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13208 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13209
13210 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13211 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13212 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13213 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13214 begrensing.</p>
13215
13216 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13217 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13218 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13219 nettbankkontroll over egne midler. :(
13220
13221 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13222 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13223 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13224 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13225 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13226 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13227 til BankID-modellen.</p>
13228
13229       </div>
13230       <div class="tags">
13231
13232
13233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13234
13235
13236       </div>
13237     </div>
13238     <div class="padding"></div>
13239
13240     <div class="entry">
13241       <div class="title">
13242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13243       </div>
13244       <div class="date">
13245         10th October 2009
13246       </div>
13247       <div class="body">
13248         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13249 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13250 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13251 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13252 resultatet fra den rettsaken.</p>
13253
13254 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13255 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13256 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13257 sensur".  Jeg tok en titt på
13258 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13259 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13260 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13261 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13262 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13263 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13264 korrekt sitert.</p>
13265
13266 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13267 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13268 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13269 musikkbransjenes egne tall?  De har
13270 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13271 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13272 bruk av musikk.</p>
13273
13274       </div>
13275       <div class="tags">
13276
13277
13278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13279
13280
13281       </div>
13282     </div>
13283     <div class="padding"></div>
13284
13285     <div class="entry">
13286       <div class="title">
13287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13288       </div>
13289       <div class="date">
13290         23rd September 2009
13291       </div>
13292       <div class="body">
13293         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13294 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13295 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13296 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13297 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13298 en
13299 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13300 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13301 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13302 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13303 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13304 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13305 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13306 papirbøker.</p>
13307
13308 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13309 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13310 DRM må anses som et kjøp.</p>
13311
13312       </div>
13313       <div class="tags">
13314
13315
13316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13317
13318
13319       </div>
13320     </div>
13321     <div class="padding"></div>
13322
13323     <div class="entry">
13324       <div class="title">
13325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13326       </div>
13327       <div class="date">
13328         23rd August 2009
13329       </div>
13330       <div class="body">
13331         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13332 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13333 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13334 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13335 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13336
13337 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13338 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13339 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13340 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13341
13342 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13343 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13344 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13345 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13346 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13347 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13348 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13349 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13350
13351 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13352 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13353 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13354 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13355 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13356 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13357 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13358 ikke har sjøkart i båten.</p>
13359
13360 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13361 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13362 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13363 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13364 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13365 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13366 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13367
13368 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13369 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13370 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13371 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13372 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13373
13374 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13375 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13376 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13377
13378 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13379 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13380 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13381 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13382 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13383 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13384
13385       </div>
13386       <div class="tags">
13387
13388
13389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13390
13391
13392       </div>
13393     </div>
13394     <div class="padding"></div>
13395
13396     <div class="entry">
13397       <div class="title">
13398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13399       </div>
13400       <div class="date">
13401          9th July 2009
13402       </div>
13403       <div class="body">
13404         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13405 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13406 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13407 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13408 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13409 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13410 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13411 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13412 UTKAST</a>".</p>
13413
13414 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13415 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13416 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13417 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13418 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13419 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13420 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13421 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13422 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13423 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13424
13425       </div>
13426       <div class="tags">
13427
13428
13429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13430
13431
13432       </div>
13433     </div>
13434     <div class="padding"></div>
13435
13436     <div class="entry">
13437       <div class="title">
13438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13439       </div>
13440       <div class="date">
13441          6th July 2009
13442       </div>
13443       <div class="body">
13444         <p>Jeg ble glad da regjeringen
13445 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
13446 versjon 2 av
13447 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13448 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13449 faktisk var vedtatt etter
13450 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13451 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13452 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13453 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13454 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13455 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13456 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13457 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13458 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13459 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13460 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13461 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13462 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13463 lyden.</p>
13464
13465 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13466 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13467 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13468 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13469 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13470 mot dette i
13471 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13472 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13473
13474 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13475 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13476 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13477 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13478
13479       </div>
13480       <div class="tags">
13481
13482
13483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13484
13485
13486       </div>
13487     </div>
13488     <div class="padding"></div>
13489
13490     <div class="entry">
13491       <div class="title">
13492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13493       </div>
13494       <div class="date">
13495         26th June 2009
13496       </div>
13497       <div class="body">
13498         <p>I
13499 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13500 sin høringsuttalelse</a> til
13501 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13502 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13503 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13504
13505 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13506   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13507   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13508   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13509   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13510   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13511   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13512   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13513   standarder."</blockquote></p>
13514
13515 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13516 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13517 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13518 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13519 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13520 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13521 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13522
13523 under standardisering via IETF, med
13524 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13525 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13526 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13527 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13528 jeg ikke finner tegn til at <a
13529 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13530 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13531 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13532 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13533 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13534 til FLAC.</p>
13535
13536 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13537 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13538 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13539
13540       </div>
13541       <div class="tags">
13542
13543
13544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13545
13546
13547       </div>
13548     </div>
13549     <div class="padding"></div>
13550
13551     <div class="entry">
13552       <div class="title">
13553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13554       </div>
13555       <div class="date">
13556         17th June 2009
13557       </div>
13558       <div class="body">
13559         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13560 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13561 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13562 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13563 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13564 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13565 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13566 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13567 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13568 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13569 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13570 stemmene har vært oppbevart.</p>
13571
13572 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13573 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13574 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13575 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13576 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13577 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13578 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13579 innført.</p>
13580
13581 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13582 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13583 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13584 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13585 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13586 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13587 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13588
13589       </div>
13590       <div class="tags">
13591
13592
13593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13594
13595
13596       </div>
13597     </div>
13598     <div class="padding"></div>
13599
13600     <div class="entry">
13601       <div class="title">
13602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13603       </div>
13604       <div class="date">
13605         19th May 2009
13606       </div>
13607       <div class="body">
13608         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13609 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13610 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13611 uttalelsene som er kommet inn til
13612 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13613 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13614 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13615 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13616 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13617 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13618 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13619 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13620 bidrar positivt.</p>
13621
13622       </div>
13623       <div class="tags">
13624
13625
13626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13627
13628
13629       </div>
13630     </div>
13631     <div class="padding"></div>
13632
13633     <div class="entry">
13634       <div class="title">
13635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13636       </div>
13637       <div class="date">
13638         17th May 2009
13639       </div>
13640       <div class="body">
13641         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13642 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13643 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13644 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13645 dager siden kom
13646 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13647 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13648 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13649 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13650 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13651
13652 <blockquote>
13653 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13654 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13655 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13656 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13657 </blockquote>
13658
13659 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13660 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13661 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13662 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13663 Copyright Treaty Work?</a></p>
13664
13665 <p>Fant lenkene via <a
13666 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13667 på Slashdot</a>.</p>
13668
13669       </div>
13670       <div class="tags">
13671
13672
13673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13674
13675
13676       </div>
13677     </div>
13678     <div class="padding"></div>
13679
13680     <div class="entry">
13681       <div class="title">
13682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13683       </div>
13684       <div class="date">
13685         16th May 2009
13686       </div>
13687       <div class="body">
13688         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13689 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13690 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13691 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13692 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13693 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13694 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13695 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13696 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13697 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13698 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13699 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13700 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13701 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13702
13703 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13704 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13705 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13706 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13707 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13708 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13709 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13710 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13711 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13712 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13713 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13714 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13715 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13716 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13717
13718 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13719 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13720 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13721 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13722 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13723
13724 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13725 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13726 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13727 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13728 ham.</p>
13729
13730 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13731 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13732 titt.</p>
13733
13734       </div>
13735       <div class="tags">
13736
13737
13738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13739
13740
13741       </div>
13742     </div>
13743     <div class="padding"></div>
13744
13745     <div class="entry">
13746       <div class="title">
13747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13748       </div>
13749       <div class="date">
13750         16th May 2009
13751       </div>
13752       <div class="body">
13753         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13754 og
13755 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13756 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13757 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13758 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13759 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13760 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13761 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13762 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13763 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13764 Osloområdet.</p>
13765
13766       </div>
13767       <div class="tags">
13768
13769
13770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13771
13772
13773       </div>
13774     </div>
13775     <div class="padding"></div>
13776
13777     <div class="entry">
13778       <div class="title">
13779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13780       </div>
13781       <div class="date">
13782         10th May 2009
13783       </div>
13784       <div class="body">
13785         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13786 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13787 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13788 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13789 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13790 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13791 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13792 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13793 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13794 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13795 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13796 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13797 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13798 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13799 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13800
13801 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13802 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13803 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13804 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13805 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13806 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13807 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13808 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13809 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13810 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13811 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13812 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13813 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13814 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13815 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13816 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13817 massemarkedet.</p>
13818
13819       </div>
13820       <div class="tags">
13821
13822
13823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13824
13825
13826       </div>
13827     </div>
13828     <div class="padding"></div>
13829
13830     <div class="entry">
13831       <div class="title">
13832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13833       </div>
13834       <div class="date">
13835          9th May 2009
13836       </div>
13837       <div class="body">
13838         <ul>
13839
13840 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13841 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13842 offentligheten.</li>
13843
13844 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13845 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13846
13847 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13848 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13849 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13850
13851 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13852 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13853 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13854
13855 </ul>
13856
13857       </div>
13858       <div class="tags">
13859
13860
13861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13862
13863
13864       </div>
13865     </div>
13866     <div class="padding"></div>
13867
13868     <div class="entry">
13869       <div class="title">
13870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13871       </div>
13872       <div class="date">
13873          7th May 2009
13874       </div>
13875       <div class="body">
13876         <p>Kom over
13877 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13878 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13879 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13880 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13881 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13882 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13883 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13884
13885       </div>
13886       <div class="tags">
13887
13888
13889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13890
13891
13892       </div>
13893     </div>
13894     <div class="padding"></div>
13895
13896     <div class="entry">
13897       <div class="title">
13898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13899       </div>
13900       <div class="date">
13901          2nd May 2009
13902       </div>
13903       <div class="body">
13904         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13905 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13906 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13907 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13908 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13909 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13910 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13911 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13912 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13913 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13914 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13915 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13916 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13917 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13918 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13919 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13920 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13921 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13922 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13923 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13924
13925 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13926 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13927 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13928 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13929 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13930 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13931 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13932 betydelige.</p>
13933
13934       </div>
13935       <div class="tags">
13936
13937
13938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13939
13940
13941       </div>
13942     </div>
13943     <div class="padding"></div>
13944
13945     <div class="entry">
13946       <div class="title">
13947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13948       </div>
13949       <div class="date">
13950         26th April 2009
13951       </div>
13952       <div class="body">
13953         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13954 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13955 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13956 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13957 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13958 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13959 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13960 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13961 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13962 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13963 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13964 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13965 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13966 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13967 I dag er den 70 år.</p>
13968
13969 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13970 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13971 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13972
13973       </div>
13974       <div class="tags">
13975
13976
13977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13978
13979
13980       </div>
13981     </div>
13982     <div class="padding"></div>
13983
13984     <div class="entry">
13985       <div class="title">
13986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13987       </div>
13988       <div class="date">
13989         24th April 2009
13990       </div>
13991       <div class="body">
13992         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13993 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13994 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13995 ting fra noen år tilbake.</p>
13996
13997 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13998 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13999 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14000 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14001 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
14002 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14003 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14004 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14005 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
14006 Norge AS</a> og
14007 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
14008 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
14009
14010 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
14011 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14012 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
14013 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14014 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14015 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
14016 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
14017
14018       </div>
14019       <div class="tags">
14020
14021
14022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14023
14024
14025       </div>
14026     </div>
14027     <div class="padding"></div>
14028
14029     <div class="entry">
14030       <div class="title">
14031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
14032       </div>
14033       <div class="date">
14034         23rd April 2009
14035       </div>
14036       <div class="body">
14037         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14038 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14039 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14040 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14041 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14042 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
14043
14044 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14045 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14046 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14047 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14048 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14049 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14050 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14051 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14052 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14053 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14054 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14055 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14056 som kunde.</p>
14057
14058 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14059 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14060 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14061 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14062 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14063 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14064 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14065
14066       </div>
14067       <div class="tags">
14068
14069
14070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14071
14072
14073       </div>
14074     </div>
14075     <div class="padding"></div>
14076
14077     <div class="entry">
14078       <div class="title">
14079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14080       </div>
14081       <div class="date">
14082         23rd April 2009
14083       </div>
14084       <div class="body">
14085         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14086 melder</a> at
14087 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14088 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14089 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14090 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14091 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14092 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14093 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14094 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14095 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14096 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14097 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14098 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14099 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14100 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14101
14102 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14103 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14104 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14105 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14106
14107 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14108 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14109 fortløpende.</p>
14110
14111
14112       </div>
14113       <div class="tags">
14114
14115
14116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14117
14118
14119       </div>
14120     </div>
14121     <div class="padding"></div>
14122
14123     <div class="entry">
14124       <div class="title">
14125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14126       </div>
14127       <div class="date">
14128         21st April 2009
14129       </div>
14130       <div class="body">
14131         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14132 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14133 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14134 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14135 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14136 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14137 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14138 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14139 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14140 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14141 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14142 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14143 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14144 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14145 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14146 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14147
14148       </div>
14149       <div class="tags">
14150
14151
14152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14153
14154
14155       </div>
14156     </div>
14157     <div class="padding"></div>
14158
14159     <div class="entry">
14160       <div class="title">
14161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14162       </div>
14163       <div class="date">
14164         17th April 2009
14165       </div>
14166       <div class="body">
14167         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14168 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14169 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14170 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14171 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14172 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14173 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14174 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14175 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14176 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14177 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14178 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14179 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14180 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14181 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14182 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14183
14184       </div>
14185       <div class="tags">
14186
14187
14188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14189
14190
14191       </div>
14192     </div>
14193     <div class="padding"></div>
14194
14195     <div class="entry">
14196       <div class="title">
14197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14198       </div>
14199       <div class="date">
14200         12th April 2009
14201       </div>
14202       <div class="body">
14203         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14204 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14205 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14206 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14207 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14208 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14209 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14210 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14211 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14212 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14213 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14214
14215 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14216 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14217 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14218 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14219 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14220 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14221 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14222 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
14223
14224 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14225 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14226 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14227 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14228 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14229 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14230 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14231 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14232 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14233 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
14234 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14235 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14236 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14237 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14238 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14239 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14240 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14241 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14242 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14243 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14244 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14245 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14246 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14247 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14248 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14249 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14250 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14251 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14252 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14253 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14254 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14255 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14256
14257       </div>
14258       <div class="tags">
14259
14260
14261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14262
14263
14264       </div>
14265     </div>
14266     <div class="padding"></div>
14267
14268     <div class="entry">
14269       <div class="title">
14270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14271       </div>
14272       <div class="date">
14273         10th April 2009
14274       </div>
14275       <div class="body">
14276         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14277 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14278 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14279 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14280 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14281 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14282 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14283 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14284 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14285
14286 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14287 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14288 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14289 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14290 rettet mot seg.</p>
14291
14292       </div>
14293       <div class="tags">
14294
14295
14296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14297
14298
14299       </div>
14300     </div>
14301     <div class="padding"></div>
14302
14303     <div class="entry">
14304       <div class="title">
14305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14306       </div>
14307       <div class="date">
14308         28th March 2009
14309       </div>
14310       <div class="body">
14311         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14312 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14313 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14314 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14315 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14316 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14317 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14318 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14319 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14320 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14321 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14322 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14323 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14324 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14325 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14326 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14327 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14328 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14329 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14330 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14331 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14332 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14333 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14334 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14335 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14336 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14337
14338 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14339 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14340 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14341 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14342 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14343 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14344 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14345 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14346 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14347 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14348 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14349 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14350 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14351 unngå dette dumme.</p>
14352
14353 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14354 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14355 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14356 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14357 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14358 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14359 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14360 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14361
14362 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14363 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14364 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14365 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14366 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14367 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14368 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14369 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14370 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14371 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14372 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14373 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14374 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14375 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14376 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14377 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14378 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14379 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14380 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14381 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14382 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14383 den måten.</p>
14384
14385 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14386 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14387 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14388 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14389 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14390 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14391 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14392 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14393 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14394 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14395 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14396 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14397 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14398 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14399
14400 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14401 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14402 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14403 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14404 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14405 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14406 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14407 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14408 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14409
14410       </div>
14411       <div class="tags">
14412
14413
14414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14415
14416
14417       </div>
14418     </div>
14419     <div class="padding"></div>
14420
14421     <div class="entry">
14422       <div class="title">
14423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14424       </div>
14425       <div class="date">
14426         27th March 2009
14427       </div>
14428       <div class="body">
14429         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14430 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14431 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14432 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14433 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14434 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14435 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14436 antagelsene som legges til grunn.</p>
14437
14438 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14439 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14440 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14441 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14442 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14443 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14444 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14445 middelalderen.</p>
14446
14447 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14448 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14449 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14450 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14451 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14452 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14453 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14454 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14455 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14456 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14457 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14458 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14459 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14460 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14461 dag.</p>
14462
14463 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14464 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14465 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14466 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14467 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14468 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14469 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14470 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14471 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14472 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14473 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14474 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14475 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14476 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14477 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14478 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14479 og matematikk.</p>
14480
14481 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14482 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14483 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14484 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14485 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14486 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14487 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14488 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14489 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14490 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14491 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14492 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14493 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14494 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14495 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14496 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14497
14498       </div>
14499       <div class="tags">
14500
14501
14502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14503
14504
14505       </div>
14506     </div>
14507     <div class="padding"></div>
14508
14509     <div class="entry">
14510       <div class="title">
14511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14512       </div>
14513       <div class="date">
14514         19th March 2009
14515       </div>
14516       <div class="body">
14517         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14518 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14519 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14520 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14521 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14522 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14523 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14524 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14525 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14526 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14527 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14528 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14529 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14530 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14531 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14532 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14533 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14534 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14535 må strammes skikkelig til før første
14536 utskrift.</p>
14537
14538 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14539 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14540 limingen, som
14541 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14542 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14543 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14544 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14545 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14546 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14547 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14548
14549       </div>
14550       <div class="tags">
14551
14552
14553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14554
14555
14556       </div>
14557     </div>
14558     <div class="padding"></div>
14559
14560     <div class="entry">
14561       <div class="title">
14562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14563       </div>
14564       <div class="date">
14565         15th March 2009
14566       </div>
14567       <div class="body">
14568         <p>Jeg kom over bloggposten
14569 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14570 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14571 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14572 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14573 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14574
14575       </div>
14576       <div class="tags">
14577
14578
14579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14580
14581
14582       </div>
14583     </div>
14584     <div class="padding"></div>
14585
14586     <div class="entry">
14587       <div class="title">
14588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14589       </div>
14590       <div class="date">
14591         13th March 2009
14592       </div>
14593       <div class="body">
14594         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14595 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14596 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14597
14598 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14599 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14600 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14601 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14602 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14603 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14604 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14605 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14606 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14607 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14608 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14609 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14610 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14611 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14612
14613 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14614 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14615 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14616 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14617 publisert offentlig på web.</p>
14618
14619       </div>
14620       <div class="tags">
14621
14622
14623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14624
14625
14626       </div>
14627     </div>
14628     <div class="padding"></div>
14629
14630     <div class="entry">
14631       <div class="title">
14632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14633       </div>
14634       <div class="date">
14635         12th March 2009
14636       </div>
14637       <div class="body">
14638         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14639 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14640 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14641 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14642 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14643 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14644 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14645 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14646 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14647 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14648 delen jeg mangler på denne.</p>
14649
14650 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14651 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14652 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14653 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14654 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14655 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14656 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14657 beskrevet på
14658 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14659 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14660 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14661 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14662 vha. et Google-søk
14663 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14664 meg</A> om at en nedgradering
14665 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14666 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14667 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14668 reprap-en kvikner til.</p>
14669
14670       </div>
14671       <div class="tags">
14672
14673
14674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14675
14676
14677       </div>
14678     </div>
14679     <div class="padding"></div>
14680
14681     <div class="entry">
14682       <div class="title">
14683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14684       </div>
14685       <div class="date">
14686         11th March 2009
14687       </div>
14688       <div class="body">
14689         <p>I går
14690 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14691 NUUGs videogruppe
14692 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14693 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14694 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14695 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14696 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14697 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14698 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14699 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14700 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14701
14702 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14703 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14704 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14705 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14706 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14707 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14708
14709 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14710 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14711 religiøst sludder, fra
14712 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14713 i jerusalem</a> via
14714 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14715 vinklede nyheter</a> til
14716 <a
14717 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14718 retorikk</a>, men også fine
14719 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14720 om redningsselskapet</a> og
14721 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14722 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14723 er
14724
14725 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14726 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14727 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14728
14729       </div>
14730       <div class="tags">
14731
14732
14733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14734
14735
14736       </div>
14737     </div>
14738     <div class="padding"></div>
14739
14740     <div class="entry">
14741       <div class="title">
14742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14743       </div>
14744       <div class="date">
14745          6th March 2009
14746       </div>
14747       <div class="body">
14748         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14749 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14750 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14751 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14752 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14753 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14754 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14755 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14756 i denne sammenhengen.</p>
14757
14758       </div>
14759       <div class="tags">
14760
14761
14762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14763
14764
14765       </div>
14766     </div>
14767     <div class="padding"></div>
14768
14769     <div class="entry">
14770       <div class="title">
14771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14772       </div>
14773       <div class="date">
14774          5th March 2009
14775       </div>
14776       <div class="body">
14777         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14778 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14779 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14780 å dømme blir det disse 9:</p>
14781
14782 <ul>
14783
14784 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14785   Jon "maddog" Hall</li>
14786 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14787 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14788   technology used" med Andy Allan </li>
14789 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14790 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14791 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14792 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14793   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14794   JavaBin-miljøet</li>
14795 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14796 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14797   Trachtenberg</li>
14798
14799 </ul>
14800
14801 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14802 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14803 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14804 stort.</p>
14805
14806       </div>
14807       <div class="tags">
14808
14809
14810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14811
14812
14813       </div>
14814     </div>
14815     <div class="padding"></div>
14816
14817     <div class="entry">
14818       <div class="title">
14819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14820       </div>
14821       <div class="date">
14822         15th February 2009
14823       </div>
14824       <div class="body">
14825         <p>I regi av
14826 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14827 startet på
14828 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14829 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14830 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14831 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14832 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14833 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14834 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14835 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14836 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14837 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14838 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14839 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14840 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14841 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14842 automatisk over i spesialkartet.</p>
14843
14844       </div>
14845       <div class="tags">
14846
14847
14848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14849
14850
14851       </div>
14852     </div>
14853     <div class="padding"></div>
14854
14855     <div class="entry">
14856       <div class="title">
14857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14858       </div>
14859       <div class="date">
14860         15th February 2009
14861       </div>
14862       <div class="body">
14863         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14864 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14865 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14866 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14867 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14868 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14869 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14870 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14871 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14872 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14873 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14874 <tt>insserv</tt>.</p>
14875
14876       </div>
14877       <div class="tags">
14878
14879
14880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14881
14882
14883       </div>
14884     </div>
14885     <div class="padding"></div>
14886
14887     <div class="entry">
14888       <div class="title">
14889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14890       </div>
14891       <div class="date">
14892         11th February 2009
14893       </div>
14894       <div class="body">
14895         <p>Jeg ble glad for å se under
14896 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14897 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14898 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14899 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14900 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14901 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14902 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14903 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14904 webserver og komprimert.</p>
14905
14906       </div>
14907       <div class="tags">
14908
14909
14910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14911
14912
14913       </div>
14914     </div>
14915     <div class="padding"></div>
14916
14917     <div class="entry">
14918       <div class="title">
14919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14920       </div>
14921       <div class="date">
14922          3rd February 2009
14923       </div>
14924       <div class="body">
14925         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14926 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14927 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14928 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14929 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14930 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14931 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14932 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14933
14934 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14935 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14936 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14937 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14938 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14939 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14940
14941 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14942 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14943 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14944
14945 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14946 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14947 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14948 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14949 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14950
14951 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14952 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14953 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14954 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14955 arbeidet.</p>
14956
14957       </div>
14958       <div class="tags">
14959
14960
14961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14962
14963
14964       </div>
14965     </div>
14966     <div class="padding"></div>
14967
14968     <div class="entry">
14969       <div class="title">
14970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14971       </div>
14972       <div class="date">
14973          1st February 2009
14974       </div>
14975       <div class="body">
14976         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14977 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14978 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14979 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14980 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14981 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14982 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14983 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14984 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14985 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14986 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14987 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14988 nå får vi se om noen er enig.</p>
14989
14990       </div>
14991       <div class="tags">
14992
14993
14994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14995
14996
14997       </div>
14998     </div>
14999     <div class="padding"></div>
15000
15001     <div class="entry">
15002       <div class="title">
15003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
15004       </div>
15005       <div class="date">
15006          1st February 2009
15007       </div>
15008       <div class="body">
15009         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15010 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
15011 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
15012 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15013 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15014 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15015 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
15016 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
15017
15018 <p>I dag kom jeg over
15019 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
15020 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
15021 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15022 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
15023 forteller videre at noen jobber med å skrive
15024 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
15025 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
15026 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15027 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15028 forretningshemmeligheter framover.</p>
15029
15030       </div>
15031       <div class="tags">
15032
15033
15034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15035
15036
15037       </div>
15038     </div>
15039     <div class="padding"></div>
15040
15041     <div class="entry">
15042       <div class="title">
15043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
15044       </div>
15045       <div class="date">
15046         31st January 2009
15047       </div>
15048       <div class="body">
15049         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15050 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
15051 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
15052 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
15053 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
15054 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
15055 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
15056
15057 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15058 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15059 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15060 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15061 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15062 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15063
15064 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15065 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15066 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15067 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15068 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15069 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15070 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15071 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15072
15073 <blockquote>
15074 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15075
15076 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15077 som følger:</p>
15078 <ul>
15079 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15080 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15081 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15082 tid.</li>
15083 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15084 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15085 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15086 å delta.</li>
15087 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15088 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15089 bruke den uten begresninger.</li>
15090 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15091 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15092 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15093 </ul>
15094 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15095 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15096 produkter basert på standarden.</p>
15097 </blockquote>
15098
15099 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15100
15101       </div>
15102       <div class="tags">
15103
15104
15105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15106
15107
15108       </div>
15109     </div>
15110     <div class="padding"></div>
15111
15112     <div class="entry">
15113       <div class="title">
15114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15115       </div>
15116       <div class="date">
15117         24th January 2009
15118       </div>
15119       <div class="body">
15120         <p>Kom over
15121 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15122 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15123 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15124 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15125 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15126 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15127 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15128 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15129
15130 <p>Innlegget minner meg på
15131 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15132 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15133 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15134 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15135 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15136 og
15137 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15138 oppløsning.</p>
15139
15140       </div>
15141       <div class="tags">
15142
15143
15144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15145
15146
15147       </div>
15148     </div>
15149     <div class="padding"></div>
15150
15151     <div class="entry">
15152       <div class="title">
15153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15154       </div>
15155       <div class="date">
15156         22nd January 2009
15157       </div>
15158       <div class="body">
15159         <p>I går publiserte
15160 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15161 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15162 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15163 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15164 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15165 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15166 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15167
15168 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15169 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15170 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15171 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15172
15173       </div>
15174       <div class="tags">
15175
15176
15177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15178
15179
15180       </div>
15181     </div>
15182     <div class="padding"></div>
15183
15184     <div class="entry">
15185       <div class="title">
15186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15187       </div>
15188       <div class="date">
15189         22nd January 2009
15190       </div>
15191       <div class="body">
15192         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15193 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15194 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15195 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15196 var involvert i
15197 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15198 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15199 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15200 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15201 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15202 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15203 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15204 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15205 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15206 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15207 opphavsrettsloven.</p>
15208
15209 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15210 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15211 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15212 slike lesere.</p>
15213
15214 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15215 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15216 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15217 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15218 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15219 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15220 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15221 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15222 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15223 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15224 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15225 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15226 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
15227
15228 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15229 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15230 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15231 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15232 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15233 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15234 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15235 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15236 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15237 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15238 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15239 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15240 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15241 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15242 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15243 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15244 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15245
15246 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15247 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15248 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15249 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15250 innholdet hvis de endres):</p>
15251
15252 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15253 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15254 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15255 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15256 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15257 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15258 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15259 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15260 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15261 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15262 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15263 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15264 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15265 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15266 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15267 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15268
15269 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15270 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15271 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15272 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15273 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15274 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15275 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15276 strid med kriteriene for Free Software
15277 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15278 av FSF</a>,
15279 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15280 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15281 publisert i
15282 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15283 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15284 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15285 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15286 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15287 og endrer på betingelsene.</p>
15288
15289       </div>
15290       <div class="tags">
15291
15292
15293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15294
15295
15296       </div>
15297     </div>
15298     <div class="padding"></div>
15299
15300     <div class="entry">
15301       <div class="title">
15302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15303       </div>
15304       <div class="date">
15305         15th January 2009
15306       </div>
15307       <div class="body">
15308         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15309 med en norsk utgave av
15310 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15311 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15312 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15313 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15314 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15315 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15316 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15317 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15318 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15319 til ny funksjonalitet.
15320 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15321 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15322 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15323 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15324 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15325 med dem.  Dette blir bra.</p>
15326
15327       </div>
15328       <div class="tags">
15329
15330
15331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15332
15333
15334       </div>
15335     </div>
15336     <div class="padding"></div>
15337
15338     <div class="entry">
15339       <div class="title">
15340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15341       </div>
15342       <div class="date">
15343          8th January 2009
15344       </div>
15345       <div class="body">
15346         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15347 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15348 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15349 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15350 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15351 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15352 er skammelig.</p>
15353
15354 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15355 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15356 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15357 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15358 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15359 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15360 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15361 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15362 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15363 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15364 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15365 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15366 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15367 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15368
15369 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15370 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15371 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15372 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15373 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15374 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15375 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15376 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15377 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15378 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15379 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15380 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15381 motsatte er bevist.</p>
15382
15383 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15384 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15385 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15386 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15387 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15388 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15389 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15390 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15391 gangen.</p>
15392
15393 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15394 kontanter for noen dager siden.</p>
15395
15396       </div>
15397       <div class="tags">
15398
15399
15400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15401
15402
15403       </div>
15404     </div>
15405     <div class="padding"></div>
15406
15407     <div class="entry">
15408       <div class="title">
15409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15410       </div>
15411       <div class="date">
15412          2nd January 2009
15413       </div>
15414       <div class="body">
15415         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15416 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15417 i dag.</p>
15418
15419 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15420 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15421 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15422 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15423 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15424 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15425 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15426 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15427 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15428 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15429 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15430
15431 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15432 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15433 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15434 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15435 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15436
15437 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15438 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15439 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15440 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15441 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
15442 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15443 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15444 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15445 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15446 når rammen begynner å ta form.</p>
15447
15448 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15449 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15450 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15451 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15452 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15453 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15454
15455       </div>
15456       <div class="tags">
15457
15458
15459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15460
15461
15462       </div>
15463     </div>
15464     <div class="padding"></div>
15465
15466     <div class="entry">
15467       <div class="title">
15468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15469       </div>
15470       <div class="date">
15471         26th December 2008
15472       </div>
15473       <div class="body">
15474         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15475 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15476 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15477 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15478 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15479 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15480 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15481 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15482 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15483 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15484 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15485 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15486 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15487 Kleveland laget i sin tid.</p>
15488
15489 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15490 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15491 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15492 og
15493 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15494 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15495 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15496 stavekontrollen.</p>
15497
15498       </div>
15499       <div class="tags">
15500
15501
15502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15503
15504
15505       </div>
15506     </div>
15507     <div class="padding"></div>
15508
15509     <div class="entry">
15510       <div class="title">
15511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15512       </div>
15513       <div class="date">
15514         17th December 2008
15515       </div>
15516       <div class="body">
15517         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15518 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15519 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15520 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15521 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15522 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15523 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15524 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15525 kildekoden er tilgjengelig fra
15526 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15527 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15528 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15529 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15530 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15531 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15532
15533 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15534 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15535 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15536 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15537 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15538 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15539 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15540 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15541 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15542 <pre><blockquote>&lt;object
15543   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15544   width="100%"
15545   height="100%"
15546 &gt;</blockquote></pre></p>
15547
15548 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15549 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15550 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15551 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15552 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15553 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15554 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15555 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15556 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15557 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15558 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15559
15560 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15561 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15562 Eclipse-utvidelse i
15563 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15564 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15565 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15566 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15567 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15568 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15569 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15570 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15571 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15572 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15573 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15574 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15575 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15576
15577 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15578 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15579 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15580 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15581 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15582 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15583 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15584 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15585 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15586 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15587 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15588 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15589 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15590 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15591 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15592 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15593 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15594
15595       </div>
15596       <div class="tags">
15597
15598
15599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15600
15601
15602       </div>
15603     </div>
15604     <div class="padding"></div>
15605
15606     <div class="entry">
15607       <div class="title">
15608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15609       </div>
15610       <div class="date">
15611         16th December 2008
15612       </div>
15613       <div class="body">
15614         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15615 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15616 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15617 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15618 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15619 bedre denne gangen.</p>
15620
15621 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15622 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15623 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15624 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15625 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15626 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15627 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15628 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15629 jul.</p>
15630
15631       </div>
15632       <div class="tags">
15633
15634
15635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15636
15637
15638       </div>
15639     </div>
15640     <div class="padding"></div>
15641
15642     <div class="entry">
15643       <div class="title">
15644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15645       </div>
15646       <div class="date">
15647          9th December 2008
15648       </div>
15649       <div class="body">
15650         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15651 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15652 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15653 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15654
15655 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15656 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15657 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15658 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15659 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15660 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15661 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15662 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15663 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15664 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15665 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15666 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15667
15668       </div>
15669       <div class="tags">
15670
15671
15672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15673
15674
15675       </div>
15676     </div>
15677     <div class="padding"></div>
15678
15679     <div class="entry">
15680       <div class="title">
15681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15682       </div>
15683       <div class="date">
15684          2nd December 2008
15685       </div>
15686       <div class="body">
15687         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15688 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15689 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15690 dager, hvis alt går bra.</p>
15691
15692 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15693 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15694 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15695 bort første pakke.</p>
15696
15697       </div>
15698       <div class="tags">
15699
15700
15701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15702
15703
15704       </div>
15705     </div>
15706     <div class="padding"></div>
15707
15708     <div class="entry">
15709       <div class="title">
15710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15711       </div>
15712       <div class="date">
15713         27th November 2008
15714       </div>
15715       <div class="body">
15716         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15717 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15718 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15719 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15720
15721 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15722 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15723 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15724 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15725
15726       </div>
15727       <div class="tags">
15728
15729
15730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15731
15732
15733       </div>
15734     </div>
15735     <div class="padding"></div>
15736
15737     <div class="entry">
15738       <div class="title">
15739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15740       </div>
15741       <div class="date">
15742         26th November 2008
15743       </div>
15744       <div class="body">
15745         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15746 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15747 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15748 minnet meg på prosjektet Aros.
15749 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15750 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15751 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15752 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15753 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15754
15755       </div>
15756       <div class="tags">
15757
15758
15759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15760
15761
15762       </div>
15763     </div>
15764     <div class="padding"></div>
15765
15766     <div class="entry">
15767       <div class="title">
15768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15769       </div>
15770       <div class="date">
15771         24th November 2008
15772       </div>
15773       <div class="body">
15774         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15775 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15776 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15777 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15778 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15779 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15780 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15781 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15782 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15783 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15784 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15785
15786 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15787 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15788 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15789 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15790 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15791 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15792 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15793 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15794 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15795
15796       </div>
15797       <div class="tags">
15798
15799
15800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15801
15802
15803       </div>
15804     </div>
15805     <div class="padding"></div>
15806
15807     <div class="entry">
15808       <div class="title">
15809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15810       </div>
15811       <div class="date">
15812          4th November 2008
15813       </div>
15814       <div class="body">
15815         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15816 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15817 forsøk.</p>
15818
15819       </div>
15820       <div class="tags">
15821
15822
15823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15824
15825
15826       </div>
15827     </div>
15828     <div class="padding"></div>
15829
15830     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15831     <div id="sidebar">
15832
15833
15834
15835 <h2>Archive</h2>
15836 <ul>
15837
15838 <li>2012
15839 <ul>
15840
15841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15842
15843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15844
15845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15846
15847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15848
15849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15850
15851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15852
15853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15854
15855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15856
15857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15858
15859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
15860
15861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
15862
15863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (1)</a></li>
15864
15865 </ul></li>
15866
15867 <li>2011
15868 <ul>
15869
15870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15871
15872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15873
15874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15875
15876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15877
15878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15879
15880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15881
15882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15883
15884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15885
15886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15887
15888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15889
15890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15891
15892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15893
15894 </ul></li>
15895
15896 <li>2010
15897 <ul>
15898
15899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15900
15901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15902
15903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15904
15905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15906
15907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15908
15909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15910
15911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15912
15913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15914
15915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15916
15917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15918
15919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15920
15921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15922
15923 </ul></li>
15924
15925 <li>2009
15926 <ul>
15927
15928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15929
15930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15931
15932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15933
15934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15935
15936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15937
15938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15939
15940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15941
15942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15943
15944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15945
15946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15947
15948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15949
15950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15951
15952 </ul></li>
15953
15954 <li>2008
15955 <ul>
15956
15957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15958
15959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15960
15961 </ul></li>
15962
15963 </ul>
15964
15965
15966
15967 <h2>Tags</h2>
15968 <ul>
15969
15970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15971
15972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15973
15974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15975
15976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
15977
15978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15979
15980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15981
15982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15983
15984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
15985
15986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15987
15988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15989
15990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15991
15992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (161)</a></li>
15993
15994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (20)</a></li>
15995
15996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15997
15998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (9)</a></li>
15999
16000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
16001
16002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
16003
16004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
16005
16006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
16007
16008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (5)</a></li>
16009
16010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
16011
16012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
16013
16014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (216)</a></li>
16015
16016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
16017
16018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
16019
16020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
16021
16022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (39)</a></li>
16023
16024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (60)</a></li>
16025
16026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
16027
16028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
16029
16030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
16031
16032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
16033
16034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
16035
16036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
16037
16038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
16039
16040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
16041
16042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
16043
16044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
16045
16046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
16047
16048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
16049
16050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
16051
16052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
16053
16054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
16055
16056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
16057
16058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
16059
16060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
16061
16062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16063
16064 </ul>
16065
16066
16067     </div>
16068     <p style="text-align: right">
16069  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
16070 </p>
16071
16072   </body>
16073 </html>