1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
23 Oct
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>I spent last weekend at
<a href=
"http://www.makercon.no/
">Makercon
15 Nordic
</a
>, a great conference and workshop for makers in Norway and
16 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
17 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
18 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
19 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
20 regular video equipment for NUUG, with a
21 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">dvswitch
</a
>, a
22 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
25 <p
>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
26 around
180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
27 <a href=
"https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/
">now becoming
28 public
</a
> on the MakerConNordic account. The videos have the license
29 NUUG always use on our recordings, which is
30 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
31 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Many great
32 talks available. Check it out! :)
</p
>
37 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
38 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
39 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
40 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
41 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
42 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
43 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
44 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
45 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
47 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
48 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
49 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
50 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
51 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
52 mySociety
</a
> har laget tjenesten
53 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
54 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
55 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
56 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
57 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
58 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
59 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
60 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
61 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
62 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
63 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
64 oversettelsen.
</p
>
66 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
67 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
68 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
69 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
70 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
71 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
72 sette opp tjenesten) på maskinen
73 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
74 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
75 Når tjenesten lanseres vil den hete
76 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
77 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
78 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
80 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
81 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
82 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
83 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
88 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
89 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
90 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
91 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
92 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
93 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
94 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
95 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
96 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
97 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
98 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
100 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
101 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
102 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
103 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
104 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
105 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
106 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
107 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
108 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
109 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
111 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
112 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
113 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
114 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
115 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
116 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
117 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
118 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
119 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
120 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
121 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
127 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape
</title>
128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</link>
129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</guid>
130 <pubDate>Sat,
30 Nov
2013 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
131 <description><p
>If you want the ability to electronically communicate directly with
132 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
133 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
134 experiment with interesting network technology, the
135 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnasnett for alle i Oslo
</a
>
136 might be project for you.
39 mesh nodes are currently being planned,
137 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
138 wireless community network. The work is inspired by
139 <a href=
"http://freifunk.net/
">Freifunk
</a
>,
140 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan
141 Network
</a
>,
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet
">Roofnet
</a
>
142 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
143 held a workshop to try to get people started on setting up their own
144 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
145 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
146 (at) nuug.no
</a
> and IRC channel
147 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">#dugnadsnett.no
</a
> to
148 coordinate the work. See also the NUUG blog post
149 <a href=
"http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">announcing
150 the mailing list and IRC channel
</a
>.
</p
>
155 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
156 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
157 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
158 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
159 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
160 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
161 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
162 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
163 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
164 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
165 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
166 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
167 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
168 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
169 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
170 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
171 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
172 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
173 prioritert med det første.
</p
>
175 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
176 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
177 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
178 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
179 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
180 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
181 "query in SQL
":
</p
>
184 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
185 publishdate as pubDate from
'swdata
'
186 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
187 order by seq desc limit
20
188 </pre
></p
>
190 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
191 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
192 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
193 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
194 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
195 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
196 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
198 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
199 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
200 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
202 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
203 programvare
</a
>"
205 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
206 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
207 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
208 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
209 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
214 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!
</title>
215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</link>
216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</guid>
217 <pubDate>Wed,
13 Nov
2013 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
218 <description><p
>Today NUUG and Hackeriet announced
219 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">our
220 plans to join forces and create a wireless community network in
221 Oslo
</a
>. The workshop to help people get started will take place
222 Thursday
2013-
11-
28, but we already are collecting the geolocation of
223 people joining forces to make this happen. We have
224 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson
">9
225 locations plotted on the map
</a
>, but we will need more before we have
226 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
227 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
228 15 days, please join us on the IRC channel
229 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net
</a
>
230 right away. :)
</p
>
235 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt
</title>
236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</link>
237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</guid>
238 <pubDate>Sun,
10 Nov
2013 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
239 <description><p
>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
240 use TP-Link
3040 and
3600 access points as mesh nodes, and the pair I
241 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
242 MR3040 as a mesh node using
243 <a href=
"http://www.openwrt.org/
">OpenWrt
</a
>.
</p
>
245 <p
>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
246 <a href=
"http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040
">TL-MR3040
</a
>,
248 <a href=
"http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin
">the
249 recommended firmware image
</a
>
250 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
251 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
252 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
253 logging in and setting the root password, ssh was available and I
254 could start to set it up as a batman-adv mesh node.
</p
>
256 <p
>I started off by reading the instructions from
257 <a href=
"http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine
's_Research
">Wireless
258 Africa
</a
>, which had quite a lot of useful information, but
259 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
260 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config
">using
261 batman-adv on OpenWrt
</a
>. A small snag was the fact that the
262 <tt
>opkg install kmod-batman-adv
</tt
> command did not work as it
263 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
264 dependency crc16 was not already loaded. I
265 <a href=
"https://dev.openwrt.org/ticket/
14452">reported the bug
</a
> to
266 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
267 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
268 seem to work when booting from scratch.
</p
>
270 <p
>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
271 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
272 box on my local network and log into it for configuration updates.
273 The following files were changed and look like this after modifying
276 <p
><tt
>/etc/config/network
</tt
></p
>
280 config interface
'loopback
'
281 option ifname
'lo
'
282 option proto
'static
'
283 option ipaddr
'127.0.0.1'
284 option netmask
'255.0.0.0'
286 config globals
'globals
'
287 option ula_prefix
'fdbf:
4c12:
3fed::/
48'
289 config interface
'lan
'
290 option ifname
'eth0
'
291 option type
'bridge
'
292 option proto
'dhcp
'
293 option ipaddr
'192.168.1.1'
294 option netmask
'255.255.255.0'
295 option hostname
'tl-mr3040
'
296 option ip6assign
'60'
298 config interface
'mesh
'
299 option ifname
'adhoc0
'
300 option mtu
'1528'
301 option proto
'batadv
'
302 option mesh
'bat0
'
305 <p
><tt
>/etc/config/wireless
</tt
></p
>
308 config wifi-device
'radio0
'
309 option type
'mac80211
'
310 option channel
'11'
311 option hwmode
'11ng
'
312 option path
'platform/ar933x_wmac
'
313 option htmode
'HT20
'
314 list ht_capab
'SHORT-GI-
20'
315 list ht_capab
'SHORT-GI-
40'
316 list ht_capab
'RX-STBC1
'
317 list ht_capab
'DSSS_CCK-
40'
318 option disabled
'0'
320 config wifi-iface
'wmesh
'
321 option device
'radio0
'
322 option ifname
'adhoc0
'
323 option network
'mesh
'
324 option encryption
'none
'
325 option mode
'adhoc
'
326 option bssid
'02:BA:
00:
00:
00:
01'
327 option ssid
'meshfx@hackeriet
'
329 <p
><tt
>/etc/config/batman-adv
</tt
></p
>
332 config
'mesh
' 'bat0
'
333 option interfaces
'adhoc0
'
334 option
'aggregated_ogms
'
335 option
'ap_isolation
'
336 option
'bonding
'
337 option
'fragmentation
'
338 option
'gw_bandwidth
'
339 option
'gw_mode
'
340 option
'gw_sel_class
'
341 option
'log_level
'
342 option
'orig_interval
'
343 option
'vis_mode
'
344 option
'bridge_loop_avoidance
'
345 option
'distributed_arp_table
'
346 option
'network_coding
'
347 option
'hop_penalty
'
349 # yet another batX instance
350 # config
'mesh
' 'bat5
'
351 # option
'interfaces
' 'second_mesh
'
354 <p
>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
355 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link
3600 box
356 still wrapped up in plastic.
</p
>
361 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node
</title>
362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</link>
363 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</guid>
364 <pubDate>Mon,
21 Oct
2013 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
365 <description><p
>The last few days I have been experimenting with
366 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki
">the
367 batman-adv mesh technology
</a
>. I want to gain some experience to see
368 if it will fit
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the
369 Freedombox project
</a
>, and together with my neighbors try to build a
370 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer
2
371 mesh system (
"ethernet
" in other words), where the mesh network appear
372 as if all the mesh clients are connected to the same switch.
</p
>
374 <p
>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
375 around, but I
've been unable to get them working with batman-adv. So
376 instead, I started playing with a
377 <a href=
"http://www.raspberrypi.org/
">Raspberry Pi
</a
>, and tried to
378 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
379 node which function as a switch port, where everything connected to
380 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
381 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
382 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
383 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
384 Android phones using
<a href=
"http://servalproject.org/
">the Serval
385 Project
</a
> voip client, allowing every one around the playground to
386 phone and message each other for free. The reason is that Android
387 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
388 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
389 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
390 every client on the local network.
</p
>
392 <p
>To get this working, I
've created a debian package
393 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node
">meshfx-node
</a
>
395 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node
">build-rpi-mesh-node
</a
>
396 to create the Raspberry Pi boot image. I
'm using Debian Jessie (and
397 not Raspbian), to get more control over the packages available.
398 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
399 image to get it booting, but I
'll ignore that for now. Also, as
400 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
401 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
402 the routing performance isn
't affected by the lack of hardware FPU
405 <p
>To create an image, run the following with a sudo enabled user
406 after inserting the target SD card into the build machine:
</p
>
409 % wget -O build-rpi-mesh-node \
410 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
411 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node
> build.log
2>&1
412 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=
1M
414 </pre
></p
>
416 <p
>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
417 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
418 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
419 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
420 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
">an
421 earlier blog post about this mesh testing
</a
>.
</p
>
423 <p
>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
424 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
425 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:
</p
>
427 <p
><table
>
429 <tr
><th
>Supplier
</th
><th
>Model
</th
><th
>NOK
</th
></tr
>
430 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi model B
</td
><td
>349.90</td
></tr
>
431 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi type B case
</td
><td
>99.90</td
></tr
>
432 <tr
><td
>Lefdal
</td
><td
>Jensen Air:Link
25150</td
><td
>295.-
</td
></tr
>
433 <tr
><td
>Clas Ohlson
</td
><td
>Kingston
16 GB SD card
</td
><td
>199.-
</td
></tr
>
434 <tr
><td
>Total cost
</td
><td
></td
><td
>943.80</td
></tr
>
436 </table
></p
>
438 <p
>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
439 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the
1th
440 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
441 play-node I use to develop the image building script. And some times
442 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
443 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
444 and how much packet loss we will experience around the park. :)
</p
>
449 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github
</title>
450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</link>
451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</guid>
452 <pubDate>Sat,
19 Oct
2013 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
453 <description><p
>Back in
2010, I created a Perl library to talk to
454 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">the Spykee robot
</a
>
455 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
456 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
457 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
458 you got a Spykee robot, you might want to check out
459 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl
">the
460 libspykee-perl github repository
</a
>.
</p
>
465 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania
</title>
466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</link>
467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</guid>
468 <pubDate>Fri,
11 Oct
2013 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
469 <description><p
>Wireless mesh networks are self organising and self healing
470 networks that can be used to connect computers across small and large
471 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
472 can be used to create home made radio networks, and there are several
473 successful examples like
474 <a href=
"http://www.freifunk.net/
">Freifunk
</a
> and
475 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan Network
</a
>
477 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece
">wikipedia
478 for a large list
</a
>) around the globe. To give you an idea how it
479 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
480 can be seen from their
481 <a href=
"http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html
">dynamically
482 updated node graph and map
</a
>, where one can see how the mesh nodes
483 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
484 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
485 and that is the main topic of this blog post.
</p
>
487 <p
>I
've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
488 to do it as part of my involvement with the
<a
489 href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG member organisation
</a
> community, and
490 my recent involvement in
491 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the Freedombox project
</a
>
492 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
493 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
494 when possible, given that most communication between people are
495 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
496 communication patterns). It also allow people to communicate without
497 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
498 private communication of citizens, which have become more and more
499 important over the years.
</p
>
501 <p
>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
502 working on community mesh networks, over at the hack space
503 <a href=
"http://hackeriet.no/
">Hackeriet
</a
> at Husmania. They seem to
504 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
505 <a href=
"http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page
">the Oslo
506 Freifunk project
</a
>, but that effort is now dead and the people
507 behind it have moved on to a batman-adv based system called
508 <a href=
"http://meshfx.org/trac
">meshfx
</a
>. Unfortunately the wiki
509 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
510 reflect this fact, so the old project page can
't be updated to point to
511 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
512 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
513 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
514 speakers about this talk (from
515 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY
">youtube
</a
>):
</p
>
517 <p
><iframe width=
"420" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
519 <p
>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
520 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
521 figure out which one would be
"best
" for some definitions of best, but
522 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
523 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
524 completely different setup, and thus I have decided to focus on
525 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
526 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project in Australia
</a
>
527 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
528 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
529 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
531 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
30qNfzJCQOA
">youtube
</a
>):
</p
>
533 <p
><iframe width=
"560" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/
30qNfzJCQOA
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
535 <p
>According to the wikipedia page on
536 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network
">Wireless
537 mesh network
</a
> there are around
70 competing schemes for routing
538 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
539 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
540 based community mesh networks.
</p
>
542 <p
>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer
2
543 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
544 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
545 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
546 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
547 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
548 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide
">good
549 introduction
</a
> is available from the Open Mesh project. These are
550 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:
</p
>
552 <p
><table
>
553 <tr
><th
>Setting
</th
><th
>Value
</th
></tr
>
554 <tr
><td
>Protocol / kernel module
</td
><td
>batman-adv
</td
></tr
>
555 <tr
><td
>ESSID
</td
><td
>meshfx@hackeriet
</td
></tr
>
556 <td
>Channel / Frequency
</td
><td
>11 /
2462</td
></tr
>
557 <td
>Cell ID
</td
><td
>02:BA:
00:
00:
00:
01</td
>
558 </table
></p
>
560 <p
>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
561 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
563 "<a href=
"http://tiebing.blogspot.no/
2009/
12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html
">Information
564 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!
</a
>
565 for details.) When these settings are activated and you have some
566 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
567 network and can communicate with any mesh node that is connected to
568 any of the nodes in your network of nodes. :)
</p
>
570 <p
>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
571 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
572 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
573 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.
</p
>
575 <p
>If you find this project interesting and want to join, please join
576 us on IRC, either channel
577 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace
">#oslohackerspace
</a
>
578 or
<a href=
"irc://irc.freenode.net/#nuug
">#nuug
</a
> on
579 irc.freenode.net.
</p
>
581 <p
>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
582 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
583 and Innovation called
584 <a href=
"http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-
2008.pdf
">The
585 reliability of wireless backhaul mesh networks
</a
> and elsewhere
586 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
587 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
588 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
589 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
590 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
591 be interested in a cooperation?
</p
>
593 <p
><strong
>Update
2013-
10-
12</strong
>: I was just
594 <a href=
"http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/
2013-October/
005900.html
">told
595 by the Serval project developers
</a
> that they no longer use
596 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
597 mesh system.
</p
>
602 <title>July
13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo
</title>
603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</link>
604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</guid>
605 <pubDate>Tue,
9 Jul
2013 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
606 <description><p
>The upcoming Saturday,
2013-
07-
13, we are organising a combined
607 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
608 party in Oslo. It is organised by
<a href=
"http://www.nuug.no/
">the
609 member assosiation NUUG
</a
> and
610 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">the Debian Edu / Skolelinux
611 project
</a
> together with
<a href=
"http://bitraf.no/
">the hack space
612 Bitraf
</a
>.
</p
>
614 <p
>It starts
10:
00 and continue until late evening. Everyone is
615 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
616 hand limited space, and only room for
30 people. Please put your name
617 on
<a href=
"http://wiki.debian.org/BSP/
2013/
07/
13/no/Oslo
">the event
618 wiki page
</a
> if you plan to join us.
</p
>
623 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
626 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
627 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
628 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
629 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
630 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
631 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
635 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
637 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
639 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
641 <p
><em
>Idéen
</em
>
643 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
644 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
645 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
646 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
648 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
649 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
650 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
651 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
652 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
653 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
654 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
655 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
656 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
657 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
658 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
659 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
660 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
661 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
663 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
664 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
665 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
667 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
670 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
671 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
672 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
673 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
674 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
677 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
679 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
680 av tannlege.
</p
>
682 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
683 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
685 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
686 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
689 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
690 brukere
</em
></p
>
693 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
694 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
697 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
699 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
700 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
702 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
704 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
706 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
707 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
708 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
709 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
710 hjemme eller jobb.
</p
>
712 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
714 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
718 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
719 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
720 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
723 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
724 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
726 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
727 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
728 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
730 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
731 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
733 <li
>Kollektivtrafikkkart,
734 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
736 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
737 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
739 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
740 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
743 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
746 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
749 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
751 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
752 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
753 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
754 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
755 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
756 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
757 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
758 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
761 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
763 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
764 <li
>Forbruker
</li
>
765 <li
>Økonomi
</li
>
768 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
770 <p
>Hele landet
</p
>
774 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
775 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
776 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
777 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
778 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
779 hjemmebanen.
</p
>
784 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
787 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
788 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
789 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
790 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
791 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
792 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
793 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
794 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
795 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
796 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
797 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
798 med Erik
</a
>.
</p
>
800 <p
><blockquote
>
801 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
803 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
804 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
805 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
806 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
807 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
808 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
809 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
810 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
811 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
813 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
814 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
815 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
816 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
817 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
818 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
819 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
820 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
821 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
822 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
823 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
824 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
825 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
826 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
827 avviklingen av deres innslag.
</p
>
829 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
830 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
831 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
832 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
833 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
834 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
835 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
836 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
837 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
838 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
839 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
840 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
841 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
842 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
843 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
844 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
845 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
846 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
847 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
849 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
850 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
851 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
852 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
854 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
855 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
856 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
857 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
859 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
860 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
861 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
862 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
863 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
865 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
866 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
867 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
869 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
870 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
871 dagsaktuelt innhold.
</p
>
873 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
874 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
875 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
876 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
877 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
878 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
879 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
881 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
882 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
883 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
884 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
885 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
886 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
887 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
888 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
889 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
890 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
891 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
892 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
894 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
895 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
896 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
897 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
899 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
900 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
901 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
903 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
904 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
905 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
906 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
907 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
908 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
909 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
911 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
912 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
913 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
915 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
916 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
917 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
918 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
919 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
920 søknad/spons innen det.
</p
>
922 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
923 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
924 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
926 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
928 <p
>Med vennlig hilsen
929 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
930 </blockquote
></p
>
932 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
933 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
934 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
935 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
936 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
937 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
938 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
939 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
941 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
942 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
943 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
944 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
949 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web
</title>
950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</link>
951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</guid>
952 <pubDate>Sun,
3 Mar
2013 07:
15:
00 +
0100</pubDate>
953 <description><p
>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
954 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
956 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
957 open standards
</a
>? Included a web based video stream as well? And
958 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
959 few years now the Norwegian public access TV-channel
960 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> have been building a
961 system to do just this. The source code for the solution is licensed
962 using the GNU LGPL, and
963 <a href=
"http://github.com/Frikanalen
">available from github
</a
>.
</p
>
965 <p
>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
966 attach meta information to the file. You select a time slot in the
967 program schedule, and when the time come it is played on the air and
968 in the web stream. It is also made available in a video on demand
969 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
970 you need to run a TV station - using your web browser.
</p
>
972 <p
>There are several parts to this web based solution. I
'll mention
973 the three most important ones. The first part is the database of
974 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
975 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
976 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
977 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/
">beta.frikanalen.tv
</a
>. The
978 second part is the video playout, taking the schedule information from
979 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
980 using
<a href=
"http://www.casparcg.com/
">CasparCG from SVT
</a
> and
981 <a href=
"http://www.mltframework.org/
">Media Lovin
' Toolkit
</a
>. Video
982 signal distribution is handled using
983 <a href=
"http://www.ob-encoder.com/
">Open Broadcast Encoder
</a
>. The
984 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
985 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
986 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
987 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
988 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
989 them up a bit more first.
</p
>
991 <p
>The development is coordinated on the
992 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23frikanalen
">#frikanalen IRC
993 channel
</a
> (irc.freenode.net), and discussed on
994 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen
">the
995 frikanalen mailing list
</a
>. The lead developer is Benjamin Bruheim
996 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
997 development.
</p
>
1002 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
1003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
1004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
1005 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1006 <description><p
>For et halvt år siden
1007 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
1008 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
1009 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
1010 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
1011 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1012 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
1013 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
1014 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
1016 <p
><table border=
"1">
1017 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1018 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1019 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
1020 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
1021 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
1022 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
1023 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
1024 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
1025 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
1026 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1027 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1028 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1029 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1030 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1031 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1032 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1033 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1034 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1035 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1036 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1037 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1038 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1039 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1040 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1041 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1042 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1043 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1044 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1045 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1046 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1047 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1048 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1049 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1050 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1051 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1052 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1053 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1054 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1055 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1056 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1057 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1058 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1059 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1060 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1061 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1062 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1063 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1064 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1065 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1066 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1067 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1068 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1069 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1070 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1071 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1072 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1073 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1074 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1075 </table
></p
>
1077 <p
>Her er tilsvarende
1078 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1079 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1081 <table border=
"1">
1082 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1083 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1084 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1085 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1086 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1087 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1088 </table
></p
>
1090 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1091 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1096 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</title>
1097 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</link>
1098 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</guid>
1099 <pubDate>Tue,
18 Dec
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1100 <description><p
>A few days ago I came across
1101 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/
">a blog post from Joey
1102 Hess
</a
> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/
">ledger
</a
> and
1103 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1104 interesting, as I am involved with several organizations where
1105 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1106 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1107 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1108 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1109 text files that can be stored in a version control system, and there
1111 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports
">five
1112 different implementations
</a
> able to read the format. An example
1113 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1114 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p
>
1116 <blockquote
><pre
>
1117 2004-
05-
27 Book Store
1118 Expenses:Books $
20.00
1120 </pre
></blockquote
>
1122 <p
>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1123 look for others using it. I found blog posts from
1124 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/
">Christine
1126 <a href=
"http://bugsplat.info/
2010-
05-
23-keeping-finances-with-ledger.html
">Pete
1128 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/
2010/
11/
06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/
">Andrew
1129 Cantino
</a
> and
1130 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/
2012/
11/
29/command-line-double-entry-accounting/
">Ronald
1131 Ip
</a
> describing how they use it, as well as a post from
1132 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo
">Bradley
1133 M. Kuhn
</a
> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1134 recommendations fitting my need.
</p
>
1136 <p
>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html
">ledger
</a
>
1137 package is available in Debian Squeeze, while the
1138 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html
">hledger
</a
>
1139 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1140 seemed the best choice to get started.
</p
>
1142 <p
>To get some real data to test on, I wrote a
1143 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger
">web scraper
</a
> for
1144 <a href=
"http://www.lodo.no/
">LODO
</a
>, the accounting system used by
1145 the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> association, and started to
1146 play with the data set. I
'm not really deeply into accounting, but I
1147 am able to get a simple balance and accounting status for example
1148 using the
"<tt
>ledger balance
</tt
>" command. But I will have to
1149 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1150 for the organisations I am involved in.
</p
>
1155 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
1156 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
1157 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
1158 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1159 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
1161 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1162 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
1163 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
1164 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1165 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1166 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1167 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1168 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1169 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1170 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1171 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1172 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1173 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1174 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
1175 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
1177 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1178 brukere av FiksGataMi? Se
1179 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
1180 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
1182 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
1183 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
1188 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
1189 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
1190 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
1191 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1192 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
1193 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
1194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
1195 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
1196 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1197 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1198 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1199 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1200 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1201 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1202 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1203 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1204 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1205 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1206 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1207 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1208 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1209 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1210 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1211 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1212 kanalens begrensede midler.
</p
>
1214 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1215 til Frikanalen. Mens det i
1216 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
1217 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
1221 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
1222 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1223 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1224 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1225 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1226 i forbindelse med valg.
1230 <p
>Så har kulturdepartementet
1231 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
1232 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
1236 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
1237 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
1239 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1240 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1241 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1242 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
1244 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1245 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1246 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1247 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
1251 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1252 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1253 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1254 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
1256 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1257 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
1258 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
1259 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
1260 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
1264 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1265 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1266 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1267 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1268 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1269 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1270 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1271 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1272 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1273 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1274 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1277 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1278 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1279 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
1280 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
1281 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1282 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
1287 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
1288 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
1289 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
1290 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1291 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
1292 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1293 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
1294 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
1295 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
1296 is an member organisation for us in Norway interested in free
1297 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1298 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
1299 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1300 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
1301 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
1302 it every time.
</p
>
1304 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1305 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
1306 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1307 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
1308 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
1309 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
1310 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
1311 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1312 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1313 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
1314 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1315 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
1317 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1318 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1319 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1320 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
1321 article: First the unplanned outage:
1323 <blockquote
><pre
>
1324 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
1325 Severity: Critical (Unplanned)
1326 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
1327 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
1328 Duration:
40 minutes
1329 Scope: Exchange
2003
1330 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1333 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1334 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1336 </pre
></blockquote
>
1338 Next the planned outage:
1340 <blockquote
><pre
>
1341 Subject: H Building Switch Upgrades
1342 Severity: Major (Planned)
1343 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
1344 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
1347 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
1348 stations. We will replace these with newer Catalyst
1350 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1351 this work. Afterward, they will have gigabit
1354 </pre
></blockquote
>
1356 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
1357 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1358 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
1359 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1360 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
1361 format listed above). There are also other issues with the format
1362 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
1364 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1365 good idea that I would like to get it implemented here at the
1366 university too. We do register
1367 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
1368 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
1369 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1370 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
1371 for other sites to consider too?
</p
>
1376 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1379 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1380 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1381 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1382 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1383 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1384 har endret seg siden da.
</p
>
1386 <p
>Alle kan delta.
1387 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1388 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1393 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1395 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1396 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1397 <description><p
>Som jeg
1398 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1399 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1400 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1401 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1402 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1404 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1405 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1406 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1407 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1408 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1414 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1417 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1418 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1420 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1421 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1422 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1423 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1424 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1425 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1426 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1427 kan ha valg over Internet.
</p
>
1429 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1430 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1431 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1432 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1433 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1434 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1436 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1437 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1438 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1441 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1442 stemmegivning
</strong
></p
>
1444 <p
>Petter Reinholdtsen
1445 <br
>Leder i foreningen NUUG
1446 <br
>2006-
09-
30</p
>
1448 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1449 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1450 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1451 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1452 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1454 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1455 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1456 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1457 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1458 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1462 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1463 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1464 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1465 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1466 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1467 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1468 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1469 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1471 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1472 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1475 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1476 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1477 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1478 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1479 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1482 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1483 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1487 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1488 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1490 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1491 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1492 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1493 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1494 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1495 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1496 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1497 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1498 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1499 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1500 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1501 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1502 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1503 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1504 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1505 kontrolleres på nytt.
</p
>
1507 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1508 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1509 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1510 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1511 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1512 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1513 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1514 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1515 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1516 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1517 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1518 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1519 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1520 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1521 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1522 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1523 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1524 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1525 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1526 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1527 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1528 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1530 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1532 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1533 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1534 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1535 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1536 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1537 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1538 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1539 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1540 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1541 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1542 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1543 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1545 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1546 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1547 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1548 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1549 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1551 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1553 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1554 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1555 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1556 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1557 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1558 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1559 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1560 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1561 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1564 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1565 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1566 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1567 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1568 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1569 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1570 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1571 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1572 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1573 problemene.
</p
>
1575 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1577 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1578 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1579 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1580 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1581 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1582 fri programvare.
</p
>
1584 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1585 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1586 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1587 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1588 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1589 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1590 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1591 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1592 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1593 et fri programvaresystem.
</p
>
1595 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1596 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1597 bør vurderes nøye.
</p
>
1599 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1600 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
1601 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1602 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1603 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1604 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1605 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1606 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1607 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1608 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1609 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1610 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1611 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1612 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1613 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1615 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1616 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1617 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1618 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1619 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1620 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
1622 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1623 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1624 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1625 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
1627 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1628 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1629 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1630 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1631 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1632 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1633 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1634 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1635 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1636 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1637 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1638 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1639 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1640 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
1642 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1646 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
1647 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
1648 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1649 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
1651 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1653 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
1655 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1656 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
1658 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1659 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
1661 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1662 elektroniske valgsystemer må være
1663 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
1665 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1666 elektronisk stemmegivingssystem
1667 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
1669 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1670 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
1672 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1673 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1674 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1675 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
1677 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1678 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
1680 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1681 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
1682 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
1683 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
1685 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1686 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1687 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
1689 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
1690 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
1692 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
1693 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
1698 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1699 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1700 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
1701 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
1702 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
1703 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
1708 <title>OOXML og standardisering
</title>
1709 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
1710 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
1711 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
1712 <description><p
>DIFI har
1713 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
1714 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1715 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1716 OOXML. I den anledning minnes jeg
1717 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
1718 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
1719 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1720 frie og åpne standarder.
</p
>
1722 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1723 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1724 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1725 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1726 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1727 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1728 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1729 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
1731 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1732 kommentaren er oppdatert) i følge
1733 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
1734 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1735 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1736 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1738 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
1739 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
1740 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1741 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
1742 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1743 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1744 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1745 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1746 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
1751 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
1752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
1753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
1754 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1755 <description><p
>I reported earlier that I am working on
1756 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
1757 norwegian version
</a
> of the book
1758 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
1759 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1760 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
1761 PDF and EPUB version of this book are available from
1762 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1764 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1765 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1766 completely translated. This completes
26 percent of the number of
1767 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
1768 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
1769 bottom of the github project page. There is still room for more
1770 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
1771 you got time and are willing to help make this book make it to
1774 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
1775 translations, if you want the book to be available in your
1781 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
1782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
1783 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
1784 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
1785 <description><p
>I am currently working on a
1786 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
1787 to translate
</a
> the book
1788 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
1789 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
1790 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
1791 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1792 this to work well the docbook source document need to be properly
1793 tagged. The source files of this project is available from
1794 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1796 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1797 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
1798 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1799 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1800 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
1801 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1802 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
1803 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1804 send pull requests with fixes. :)
</p
>
1809 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
1810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
1811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
1812 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1813 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1814 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
1815 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
1816 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1817 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1818 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
1819 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1820 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
1821 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
1822 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1823 oversettelse.
</p
>
1825 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1826 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
1827 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
1828 "fri bar
"».
</p
>
1830 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
1832 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1833 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1834 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
1835 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
1840 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
1841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
1842 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
1843 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
1844 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
1845 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1846 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1847 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1848 representanter fikk en norsk utgave av boken
1849 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
1850 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1851 prioritere utvikling i
1852 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
1853 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
1854 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1855 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1856 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1857 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1858 i debatten.
</p
>
1860 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1861 trykking med en av de mange
1862 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
1863 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1864 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1865 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1866 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
1867 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
1869 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
1870 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1871 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1872 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
1873 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
1875 <p
>Jeg har satt opp
1876 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
1877 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1878 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1879 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1880 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
1881 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1882 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
1883 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1884 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
1885 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1886 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
1887 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1888 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1889 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1890 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1891 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
1893 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
1894 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1895 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
1896 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1897 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
1898 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
1899 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1900 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
1901 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
1902 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
1904 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
1905 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1906 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
1911 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
1912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
1913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
1914 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
1915 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1916 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
1917 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
1918 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
1919 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
1920 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
1921 Postjournal
</a
>.
1922 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
1923 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
1924 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
1926 <table border=
"1">
1927 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
1928 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1929 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1930 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1931 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1932 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1933 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1934 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
1935 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
1936 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1937 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1940 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1941 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1942 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
1943 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1944 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
1946 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
1948 <p
><blockquote
>
1949 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1950 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
1952 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1953 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1954 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1955 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
1959 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1960 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
1962 <p
>Hei
</p
>
1964 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1965 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1966 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1967 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
1968 </blockquote
></p
>
1970 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
1971 <p
><blockquote
>
1972 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1973 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
1975 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1976 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1977 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1978 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
1979 leveringfrekvens?
</p
>
1982 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1983 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
1985 <p
>Hei!
</p
>
1987 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
1988 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
1989 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1990 leveringsfrekvens.
</p
>
1991 </blockquote
></p
>
1993 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
1994 <p
><blockquote
>
1995 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1996 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
1998 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1999 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2000 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2001 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2002 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2006 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2007 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2009 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2010 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2011 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2012 gikk tapt.
</p
>
2014 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2017 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2018 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2020 <p
>Hei!
</p
>
2022 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2023 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2024 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2025 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2026 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2027 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2028 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2029 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2030 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2031 plass de manglende journalene.
</p
>
2033 </blockquote
></p
>
2036 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2037 <p
><blockquote
>
2038 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2039 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2041 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2042 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2043 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2044 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2045 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2049 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2050 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2052 <p
>Hei,
</p
>
2054 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2055 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2056 </blockquote
></p
>
2058 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2059 <p
><blockquote
>
2060 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2061 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2064 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2065 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2066 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2067 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2068 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2069 leveringfrekvens?
</p
>
2073 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2074 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2076 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2078 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2080 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2081 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2082 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2084 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2085 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2086 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2087 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2088 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2090 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2091 </blockquote
></p
>
2093 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2094 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2095 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2096 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2101 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2102 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2103 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2104 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2105 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2106 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2107 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2109 <p
><blockquote
>
2110 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2111 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2112 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2113 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2114 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2115 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2117 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2118 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2119 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2121 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2122 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2123 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2124 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2125 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2126 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2127 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2128 konsesjonen.
</p
>
2130 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2131 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2132 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2133 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2135 <p
>Mvh
</p
>
2137 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2140 <br
>Medietilsynet
</p
>
2141 </blockquote
></p
>
2143 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2144 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2149 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
2150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
2151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
2152 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
2153 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
2154 project (Norwegian version of
2155 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
2156 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
2157 a problem with the municipalities using
2158 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
2159 problem report to the government, the email From: address is set to
2160 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2161 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
2162 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2163 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2164 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2165 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2166 send an automatic reply to report that the message has been received,
2167 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2168 the From: header.
</p
>
2170 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2171 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2172 problem. We can not really change the envelope sender address, as
2173 this would make it impossible for us to discover when there are
2174 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
2175 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2176 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2177 behaviour.
</p
>
2179 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2180 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
2181 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2182 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2183 differently. Anyone know? Please let us know at
2184 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
2185 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
2190 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2191 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2192 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2193 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2194 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2195 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2196 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2197 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2198 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2199 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2201 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2202 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2203 som er basert på Silverlight.
</p
>
2205 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2206 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2207 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2208 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2209 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2210 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2211 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2212 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2213 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2216 <p
><blockquote
>
2218 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2219 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2220 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2221 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2222 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2224 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2225 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2226 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2227 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2228 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2231 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2233 <p
><blockquote
>
2234 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2235 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2236 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2237 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2238 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2239 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2240 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2241 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2242 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2243 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2244 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2245 vil gjelde fram til midten av
2010.
2246 </blockquote
></p
>
2248 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2249 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2250 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2251 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2252 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2255 <br
>Vennlig hilsen
2256 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2257 </blockquote
></p
>
2259 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2260 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2262 <p
><blockquote
>
2263 <p
>From: post (at) rikstv.no
2264 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2265 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2266 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2268 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2270 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2271 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2272 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2273 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2275 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2276 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2277 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2278 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2280 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2281 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2283 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2285 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2287 <p
>Med vennlig hilsen
2288 <br
>Thomas Eikeland
2290 <br
>Kundeservice
2291 <br
>Telefonnummer:
09595
2292 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2293 </blockquote
></p
>
2295 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2296 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2298 <p
><blockquote
>
2299 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2300 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2301 <br
>To: post (at) rikstv.no
2302 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2304 <p
>[Thomas Eikeland]
2305 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2307 <p
>Takk for svaret.
</p
>
2309 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2310 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2311 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2312 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2313 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
2315 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2316 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
2320 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2321 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2322 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
2326 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2327 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2328 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2329 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2331 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2332 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
2334 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2335 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2336 etter
2010.
</p
>
2339 <br
>Vennlig hilsen
2340 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2341 </blockquote
></p
>
2343 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
2345 <p
><blockquote
>
2346 <p
>From: Arthur Garnes
2347 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2348 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2349 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
2351 <p
>Hei,
</p
>
2353 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2354 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
2356 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2357 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2358 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2359 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2360 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2361 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2362 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2363 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2364 kostnadene.
</p
>
2366 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2369 <p
>Med vennlig hilsen
2370 <br
>Arthur Garnes
2371 <br
>Product Manager
</p
>
2373 <p
>Mobil: +
47 98234224
2374 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2376 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2377 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
2379 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
2381 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2382 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2383 it contains is confidential and intended only for the right
2384 addressee.
</p
>
2385 </blockquote
></p
>
2387 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2393 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
2394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2395 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2396 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2397 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2398 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
2399 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
2400 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
2401 for hele teksten.
</p
>
2403 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
2405 <p
><blockquote
>
2406 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
2408 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
2409 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
2410 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2411 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2412 hele offentlig sektor i
2413 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
2414 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
2415 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2416 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2417 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2418 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
2420 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
2421 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2422 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2423 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
2424 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
2425 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2426 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2427 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2428 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2429 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2430 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2431 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2432 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2435 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
2436 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
2438 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2439 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2440 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2441 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2442 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2443 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2444 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2445 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2446 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
2447 </blockquote
></p
>
2449 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2450 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2451 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
2452 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
2454 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2455 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
2456 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
2457 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
2463 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
2464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
2465 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
2466 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2467 <description><p
>Den norske
2468 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
2469 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2470 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2471 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
2472 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2473 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2474 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2475 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2476 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2477 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2478 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
2479 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2480 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2481 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2482 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2483 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
2484 forespørsel.
</p
>
2486 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2487 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2488 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
2489 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2490 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
2491 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2492 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2493 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
2494 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
2495 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2496 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
2497 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
2498 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
2499 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2500 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2501 stor grad ikke skjer.
</p
>
2503 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
2504 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2505 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2506 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2507 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
2508 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2509 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
2510 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2511 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
2512 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2513 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2514 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
2515 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2516 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2517 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
2518 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2519 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
2520 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2521 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
2523 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2524 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2525 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2526 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
2527 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2528 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
2529 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2530 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
2532 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2533 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2534 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2535 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2536 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2537 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2538 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
2539 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2540 trengs det programører. :)
</p
>
2542 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2543 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2544 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
2545 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2546 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
2551 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
2552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
2553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
2554 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2555 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
2556 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2557 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2558 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
2559 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
2561 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
2562 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
2563 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
2564 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2565 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2566 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2567 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2568 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
2570 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2571 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2572 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
2573 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
2575 <p
><blockquote
>
2577 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
2579 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2580 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2581 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2582 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2583 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
2585 </blockquote
></p
>
2587 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2588 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2589 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2590 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2591 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2592 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2593 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
2598 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
2599 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
2600 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
2601 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2602 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2603 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2604 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2605 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2606 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
2607 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2610 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2611 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
2612 opp
</a
> ved hjelp av
2613 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
2614 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
2615 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
2617 <p
><table border=
"1">
2618 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
2619 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
2620 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
2621 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
2622 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
2623 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
2624 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
2625 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
2626 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
2627 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
2628 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
2629 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
2630 </table
></p
>
2632 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2633 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2634 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2635 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2636 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
2637 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
2639 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
2640 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
2642 <p
><table border=
"1">
2644 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
2645 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2646 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2647 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2648 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2649 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2650 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2651 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2652 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
2653 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2654 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2655 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2656 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2657 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2658 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2660 </table
></p
>
2662 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2663 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2664 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2665 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
2667 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2668 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2669 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2670 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
2675 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
2676 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
2677 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
2678 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
2679 <description><p
>A few days ago
2680 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
2681 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
2682 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2683 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
2684 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
2685 code for HP, Dell and IBM
2686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
2687 2009</a
>, I got inspired and wrote
2688 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
2689 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2690 support status and get a machine readable result back.
</p
>
2692 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2695 <blockquote
><pre
>
2696 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
2697 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
2699 </pre
></blockquote
>
2701 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2702 support for other vendors. The python source is available on
2703 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
2708 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
2709 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
2710 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
2711 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2712 <description><p
>A few years ago I wrote
2713 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
2714 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
2715 I have learned from colleges here at the
2716 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
2717 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2718 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2719 readable information about the support status. This perl code
2720 demonstrate how to do it:
</p
>
2722 <p
><pre
>
2727 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
2728 my $App =
'test
';
2729 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
2730 my ($deal, $latest, @dates);
2732 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
2733 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
2734 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
2736 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
2737 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
2738 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
2739 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
2741 print Dumper($a -
> result) ;
2742 </pre
></p
>
2744 <p
>The output can look like this:
</p
>
2746 <p
><pre
>
2748 'Asset
' =
> {
2749 'Entitlements
' =
> {
2750 'EntitlementData
' =
> [
2752 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2753 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2754 'Provider
' =
> '',
2755 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2756 'DaysLeft
' =
> '0'
2759 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2760 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2761 'Provider
' =
> '',
2762 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2763 'DaysLeft
' =
> '0'
2766 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2767 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
2768 'Provider
' =
> '',
2769 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2770 'DaysLeft
' =
> '0'
2774 'AssetHeaderData
' =
> {
2775 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
2776 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
2777 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
2778 'Buid
' =
> '2323',
2779 'Region
' =
> 'Europe
',
2780 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
2781 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
2785 </pre
></p
>
2787 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2789 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
2790 documentation
</a
>, and according to
2791 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
2792 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
2793 scraping HTML pages. :)
</p
>
2795 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2796 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
2801 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
2802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
2803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
2804 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2805 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2806 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2807 government. I just sent him an email to let him know that his
2808 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2809 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
2811 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
2812 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
2815 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
2816 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
2817 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
2818 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
2819 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
2820 </blockquote
></p
>
2822 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2823 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
2824 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2825 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2826 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2827 existing document need to be converted from one of the MS Office
2828 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2829 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2830 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2831 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2832 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2833 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
2834 of wasted effort.
</p
>
2836 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2837 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
2838 minutes converting to ODF. :)
</p
>
2841 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
2843 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
2844 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
2845 </blockquote
></p
>
2850 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
2851 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
2852 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
2853 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2854 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2855 standardkatalog v3.1 blitt
2856 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
2857 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
2858 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
2859 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2861 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
2862 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
2863 med sin blinde kone blant annet
2864 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
2865 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
2867 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
2868 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2871 <p
><blockquote
>
2872 <p
>Bruk av fri programvare
2874 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
2875 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
2876 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2877 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2878 universelt utformet.
"</p
>
2880 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2881 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2882 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2883 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2884 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2885 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
2887 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2888 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2889 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2890 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2891 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2892 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2893 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2894 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2895 programvareleverandør/produsent.
</p
>
2897 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2898 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2899 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
2901 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2902 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2903 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2904 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2905 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2906 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2907 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
2909 </blockquote
></p
>
2911 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2912 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2913 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2914 fungerer fint også for blinde.
</p
>
2916 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2917 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
2918 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
2919 utmerket for blinde.
</p
>
2924 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
2925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
2926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
2927 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2928 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2929 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
2930 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
2931 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2932 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
2933 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2934 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
2935 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
2937 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
2938 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2939 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2940 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2941 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
2943 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2944 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2945 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2946 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
2947 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
2948 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2949 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
2950 har i dag fokus på Linux.
</p
>
2955 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
2956 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
2957 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
2958 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
2959 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2960 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
2961 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
2962 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
2963 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2964 høringen. Anbefaler alle å lese våre
2965 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
2966 sider med innspill
</a
>.
</p
>
2971 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
2972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
2973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
2974 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
2975 <description><p
>I
2976 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
2977 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2978 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
2979 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
2980 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
2981 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
2983 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2984 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
2985 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
2986 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2987 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
2988 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
2989 git
</a
>.
</p
>
2992 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
2993 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
2994 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2995 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
2996 til å ta en sniktitt.
</p
>
3001 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
3002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
3003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
3004 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
3005 <description><p
>Here in Norway, the
3006 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
3007 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
3008 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
3009 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
3010 government. When the directory was created, the people behind it made
3011 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3012 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3013 to the government. Free software and non-free software could compete
3014 on the same level.
</p
>
3016 <p
>But recently, some standards with RAND
3017 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
3018 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
3019 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
3020 standard specifications with RAND terms often block free software from
3021 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
3022 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3023 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
3024 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3025 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
3026 definition, users of free software do not need to register their use.
3027 So counting users or units is not possible for free software projects.
3028 And given that people will use the software without handing any money
3029 to the author, it is not really economically possible for a free
3030 software author to pay a small amount of money to license the rights
3031 to implement a standard when the income available is zero. The result
3032 in these situations is that free software are locked out from
3033 implementing standards with RAND terms.
</p
>
3035 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3036 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3037 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3038 software developers are working in a global market, it does not really
3039 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3040 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3041 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3042 attention to these issues in the future.
</p
>
3044 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3046 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
3047 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
3049 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
3050 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
3051 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
3052 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3053 can only urge Norwegian users to do the same for
3054 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
3055 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
3056 It proposes to require video conferencing standards including
3057 specifications with RAND terms.
</p
>
3062 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
3063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
3064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
3065 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3066 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
3067 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
3068 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
3069 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
3070 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
3075 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3077 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3078 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3079 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3080 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3081 er tilgjengelige allerede og
3082 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3083 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3084 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3085 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3086 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3087 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3093 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
3094 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
3095 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
3096 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
3097 <description><p
>Via
3098 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
3099 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
3100 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
3101 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
3102 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3103 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
3104 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3105 en befinner seg.
</p
>
3107 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3109 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
3110 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
3115 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
3116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
3117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
3118 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
3119 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3120 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
3122 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
3123 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
3124 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
3125 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3126 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
3128 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
3129 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
3130 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3131 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
3132 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3133 datasettene kan brukes.
</p
>
3135 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
3136 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
3137 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
3138 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3139 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
3140 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3141 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
3142 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3143 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3144 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3145 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
3146 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
3148 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3149 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3150 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3151 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3152 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
3157 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
3158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
3159 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
3160 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3161 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3162 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
3163 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
3164 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3165 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3166 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3167 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3168 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3169 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3170 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3171 med FiksGataMi.
</p
>
3173 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3174 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3175 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3176 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3177 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3178 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3179 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3180 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
3182 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3183 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3185 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
3186 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3187 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3188 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3189 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3190 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3191 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3192 relevant informasjon er
3193 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
3194 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3195 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3196 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3197 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
3200 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
3201 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3202 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3203 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3204 forannevnte, eller den polske
3205 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
3207 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3208 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3209 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3210 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3211 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
3216 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
3217 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
3218 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
3219 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
3220 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
3221 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
3222 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3223 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3224 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3225 the Wikipedia article on
3226 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
3227 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3228 different browsers there. The format supported by most browsers is
3229 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3230 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3231 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3232 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3233 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3234 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3235 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3236 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3237 Safari can install plugins to get it.
</p
>
3239 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3240 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3241 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3242 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3243 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
3244 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3245 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3246 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
3247 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
3248 from last week
</a
>.
</p
>
3250 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
3251 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
3252 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3253 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
3254 was without royalties and license terms, check out
3255 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
3256 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
3258 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3260 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
3261 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
3262 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
3264 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
3265 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3266 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
3267 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
3272 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
3273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
3274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
3275 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
3276 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
3277 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3278 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
3279 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3280 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3281 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3282 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3283 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
3285 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
3286 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
3287 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3288 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3289 ansvarlig.
</p
>
3291 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3292 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3293 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
3295 <p
><blockquote
><pre
>
3296 Fra: Petter Reinholdtsen
3297 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
3298 Til: info (at) stortinget.no
3299 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3301 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3302 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3308 </pre
></blockquote
></p
>
3310 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
3312 <p
><blockquote
><pre
>
3313 From: Postmottak Informasjonshjornet
3314 To: Petter Reinholdtsen
3315 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3316 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
3319 Takk for henvendelsen.
3321 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3322 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3323 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3325 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
3327 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3328 har vært behandlet i Stortinget.
3330 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3331 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3335 Elin B. Relander Tømte
3336 Stortingets Informasjonsseksjon
3341 </pre
></blockquote
></p
>
3343 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3344 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3345 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3346 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3347 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3348 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
3353 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
3354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
3355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
3356 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
3357 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3358 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
3359 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
3360 really look forward to seeing all the good people working on the
3361 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
3362 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
3364 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3365 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3367 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
3368 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
3369 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
3370 the memberdb based election system. I hope more people find time to
3371 vote this year.
</p
>
3376 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
3377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
3378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
3379 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
3380 <description><p
>Answering
3381 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
3382 call from the Gnash project
</a
> for
3383 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
3384 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3385 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3386 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
3387 releases out more often.
</p
>
3389 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3390 I have considered setting up a
<a
3391 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
3392 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
3393 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
3394 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
3395 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3396 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3397 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3398 screen at random locations). Have not gotten very far with the
3399 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3400 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
3401 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
3402 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
3407 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
3408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
3409 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
3410 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
3411 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3412 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
3413 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
3414 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
3415 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
3416 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
3417 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3419 Selve teksten finner en på bloggen til
3420 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
3422 <p
><blockquote
>
3423 <p
>Copying is not theft.
3424 <br
>Stealing a thing leaves one less left
3425 <br
>Copying it makes one thing more;
3426 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
3428 <p
>Copying is not theft.
3429 <br
>If I copy yours you have it too
3430 <br
>One for me and one for you
3431 <br
>That
's what copies can do
</p
>
3433 <p
>If I steal your bicycle
3434 <br
>you have to take the bus,
3435 <br
>but if I just copy it
3436 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
3438 <p
>Making more of a thing,
3439 <br
>that is what we call
"copying
"
3440 <br
>Sharing ideas with everyone
3441 <br
>That
's why copying
3443 <br
>FUN!
</p
>
3444 </blockquote
></p
>
3446 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3447 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
3449 <p
><blockquote
>
3450 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3451 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3452 <br
>Kopier den og det er ting til.
3453 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
3455 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3456 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3457 <br
>En for meg og en for deg.
3458 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
3460 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3461 <br
>så må du ta bussen,
3462 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
3463 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
3465 <p
>Lage mer av en ting,
3466 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
3467 <br
>Deler ideer med enhver
3468 <br
>Det er derfor kopiering
3470 <br
>MORSOMT!
</p
>
3471 </blockquote
></p
>
3473 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3474 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3475 (at) nuug.no.
</p
>
3480 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
3481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
3482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
3483 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
3484 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
3485 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
3486 supposed provide a school with all the services and user applications
3487 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
3488 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3489 working using this DVD.
</p
>
3491 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3492 installing recommended packages by default. We want the same set of
3493 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3494 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
3495 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
3496 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
3497 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
3499 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3500 the default installation to save space on the DVD, believing that
3501 those needing these applications are few and can get them from the
3502 Debian archive.
</p
>
3504 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3505 were using most space. A few large packages are well know;
3506 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
3507 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
3508 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3509 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
3510 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3511 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3512 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3513 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3514 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3515 free X driver should work.
</p
>
3517 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3518 desktop packages as well as the language specific packages making the
3519 DVD more useful again.
</p
>
3524 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
3525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
3526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
3527 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3528 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
3529 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3530 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3531 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3532 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3533 AVM2 flash files.
</p
>
3535 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
3536 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
3537 following text:
</P
>
3539 <p
><blockquote
>
3541 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3542 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
3544 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
3546 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
3548 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3549 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3550 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3551 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3552 days. The project web page is available from
3553 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3554 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3555 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
3557 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
3558 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3559 to get this to happen.
</p
>
3561 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3562 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
3564 </blockquote
></p
>
3566 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
3567 people will participate to make this happen. The more money the
3568 project gets, the more features it can develop using these funds.
3574 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
3575 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
3576 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
3577 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3578 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3579 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3580 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3581 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3582 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3583 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3584 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3585 leveranser.
</p
>
3587 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3588 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3589 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3590 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3591 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3594 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3595 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3596 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3597 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3598 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3599 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3600 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3601 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3602 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3605 <p
><blockquote
>
3606 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3607 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3608 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3609 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3610 </blockquote
></p
>
3612 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3613 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
3615 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3616 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
3618 <p
><blockquote
>
3619 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3620 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3621 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3622 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3623 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3624 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3625 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3626 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3627 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
3629 </blockquote
></p
>
3631 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3632 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3633 nettlesere?
</p
>
3635 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3636 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3637 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3638 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3639 i anbudsutlysninger?
</p
>
3641 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
3642 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
3643 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
3644 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3645 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
3650 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
3651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
3652 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
3653 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3654 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3655 stemmer i debatten.
</p
>
3659 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
3660 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
3661 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3662 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
3664 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
3665 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3666 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
3668 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
3669 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
3670 Dagbladet
</li
>
3672 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
3673 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
3675 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
3676 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
3678 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
3679 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
3680 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3683 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
3684 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3685 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
3687 </ul
></p
>
3692 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
3693 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
3694 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
3695 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
3696 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3697 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3698 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3699 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3700 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
3701 programs using this perl library to allow one to control the
3704 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
3705 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3706 a few less important features too.
</p
>
3708 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3709 but I never got around to releasing the current source. I decided
3710 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3711 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
3713 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3714 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3715 source or binary package:
</p
>
3718 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
3719 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
3720 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
3721 </ul
></p
>
3723 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
3724 please let me know.
</p
>
3729 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
3730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
3731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
3732 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
3733 <description><p
><ul
>
3735 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
3736 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
3738 <li
>Scanner looking under clothes
3739 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
3740 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
3742 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
3743 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
3744 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
3747 </ul
></p
>
3752 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
3753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
3754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
3755 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
3756 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
3757 talks
</a
> kringkastet på
3758 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
3759 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3760 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3761 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3763 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
3764 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
3765 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3766 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3767 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3768 undertekster. Registrer deg på
3769 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
3772 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3773 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
3774 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3775 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3776 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3777 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
3778 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
3779 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3780 ser i dag ut til å være
3781 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
3782 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
3787 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
3788 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
3789 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
3790 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
3791 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3792 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
3793 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
3794 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
3795 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
3796 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3797 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
3799 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
3800 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
3801 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
3803 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3804 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
3805 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3806 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3807 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3808 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3809 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3810 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
3812 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3813 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3814 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3815 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3816 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3817 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3818 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3819 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
3824 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
3825 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
3826 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
3827 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
3828 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3829 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
3830 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3831 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3832 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3833 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3834 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
3835 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3836 without asking for permissions that is at risk.
3838 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
3842 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
3843 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
3844 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
3845 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
3846 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
3848 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
3852 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
3853 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
3854 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3855 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
3857 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3859 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
3860 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
3861 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
3862 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
3863 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
3864 the issue. The solution is to support the
3865 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
3866 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
3867 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
3872 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
3873 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
3874 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
3875 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
3876 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
3877 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
3878 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3879 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3880 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3881 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3882 som er tilgjengelig på
3883 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
3884 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3885 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
3887 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3888 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3889 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3890 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
3891 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
3892 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3893 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3894 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3895 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3896 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
3901 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
3902 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
3903 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
3904 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3905 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
3906 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3907 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3908 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3909 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3910 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
3911 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3912 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
3913 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3914 compiling it into a perl program using the puic program from
3915 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3916 drive around.
</p
>
3918 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
3919 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
3921 <p
><pre
>
3923 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
3924 my $host = (keys %robot)[
0];
3925 my $spykee = Spykee-
>new();
3926 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
3929 $spykee-
>right();
3931 $spykee-
>forward();
3936 </pre
></p
>
3938 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3939 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3940 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
3941 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3942 support to make it possible to control the robot from remote. First I
3943 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3944 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3945 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3946 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3947 going. :).
</p
>
3949 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3950 where to make it available first. I will add a link to
3951 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
3952 those that want to check back later to find it.
</p
>
3957 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
3958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
3959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
3960 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3961 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3962 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3963 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
3964 behandling
</a
> i Stortinget.
3965 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
3966 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
3968 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
3973 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
3974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
3975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
3976 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3977 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3978 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
3979 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
3980 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
3981 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
3982 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
3983 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
3987 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
3991 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3992 system test code, but believe having working hard links is useful to
3993 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
3994 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3995 nevertheless. :)
</p
>
3997 <p
>The latest version of the file system test code is available via
3999 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
4004 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
4005 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
4006 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
4007 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4008 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4009 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
4010 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
4012 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
4013 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
4014 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
4015 veldig sans for piloten omtalt i
<a
4016 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
4017 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
4018 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4019 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4020 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
4021 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4022 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4023 tiltakene.
</p
>
4025 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4026 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4027 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4028 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4029 problemet.
</p
>
4031 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4032 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4033 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4034 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4035 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4036 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
4041 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
4042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
4043 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
4044 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4045 <description><p
>My file system sematics program
4046 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
4047 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
4048 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
4049 looking into alternatives for home directory access here at the
4050 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4051 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4052 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4053 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4054 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4058 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4060 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4063 struct stat statbuf;
4064 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
4065 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
4072 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4073 int test_umask(void) {
4074 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
4076 mode_t orig_umask = umask(
000);
4078 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4079 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
4083 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4084 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
4092 int main(int argc, char **argv) {
4099 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
4102 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4103 info: testing symlink creation
4104 info: testing subdirectory creation
4105 info: testing fcntl locking
4106 Read-locking
1 byte from
1073741824
4107 Read-locking
510 byte from
1073741826
4108 Unlocking
1 byte from
1073741824
4109 Write-locking
1 byte from
1073741824
4110 Write-locking
510 byte from
1073741826
4111 Unlocking
2 byte from
1073741824
4112 info: testing umask effect on file creation
4115 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4119 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4120 info: testing symlink creation
4121 info: testing subdirectory creation
4122 info: testing fcntl locking
4123 Read-locking
1 byte from
1073741824
4124 Read-locking
510 byte from
1073741826
4125 Unlocking
1 byte from
1073741824
4126 Write-locking
1 byte from
1073741824
4127 Write-locking
510 byte from
1073741826
4128 Unlocking
2 byte from
1073741824
4129 info: testing umask effect on file creation
4130 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
4131 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
4134 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4135 Windows server, but not good enough to be used as a home
4136 directory.
</p
>
4138 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
4139 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
4141 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4142 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4143 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4148 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
4149 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
4150 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
4151 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4152 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
4153 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
4154 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4155 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4156 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4157 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
4158 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
4159 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4160 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4161 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4162 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4163 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4164 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4165 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
4167 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4168 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4169 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4171 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
4172 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4173 der valgkomisjonen har valgt
4174 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
4175 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
4176 valgsystemet.
</p
>
4178 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4179 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4180 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4181 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
4183 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4184 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
4185 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
4186 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4187 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4188 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4189 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
4194 <title>Robot, reis deg...
</title>
4195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
4196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
4197 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
4198 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4199 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4200 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4201 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
4202 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4203 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4204 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4205 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4206 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4207 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4208 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4209 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4210 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4211 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4212 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4213 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4214 utgangspunkt i den.
</p
>
4216 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4217 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4218 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4219 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4220 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4221 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4222 klienten om til en tjener.
</p
>
4224 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4225 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4226 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4227 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4228 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4229 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4230 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
4232 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4233 samle notater og referanser på
<a
4234 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
4235 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
4240 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
4241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
4242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
4243 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4244 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
4245 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
4246 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4247 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4248 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4249 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4250 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4251 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4252 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
4254 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4255 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4256 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4257 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4258 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4259 firmwaren. :)
</p
>
4262 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
4263 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
4264 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
4270 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
4271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
4272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
4273 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4274 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
4275 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
4276 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
4277 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4278 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4279 long time.
</p
>
4284 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
4285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
4286 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
4287 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
4288 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4289 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4290 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4291 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4292 generated configuration.
</p
>
4294 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4295 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4296 without any manual configuration.
</p
>
4298 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4299 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4300 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4301 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4302 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4303 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4304 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4305 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
4306 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4307 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4308 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4309 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4310 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
4311 this process did it ask for university specific settings, and all the
4312 required configuration was dynamically detected using information
4313 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4316 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4317 list of things that need to be configured on the client to get it
4318 working properly out of the box:
</p
>
4321 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
4322 <li
>Web proxy URL.
</li
>
4323 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
4324 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
4325 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
4326 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
4327 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
4330 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
4332 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
4333 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4334 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4335 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4336 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
4338 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4339 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4340 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4341 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4342 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4343 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4344 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4345 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
4347 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4348 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4349 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4350 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4351 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4352 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4353 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4354 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4355 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4356 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4357 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4358 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4359 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4360 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
4361 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4362 current DNS domain is used.
</p
>
4364 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4365 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4366 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4367 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4368 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4369 save these settings during installation, to make sure moving to a
4370 different network does not change the set of users being allowed to
4371 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4372 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4373 network, and will not change as the laptop move around. For a
4374 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4375 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4376 should switch those to use sssd too?
</p
>
4378 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
4379 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4380 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
4381 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
4382 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4383 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4384 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4385 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4386 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4387 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4388 do for now. :)
</p
>
4390 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4391 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4392 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4393 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4394 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4397 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4398 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4400 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4401 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4402 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4403 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
4408 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
4409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
4410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
4411 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4412 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4413 Windows file servers as home directory servers for Debian
4414 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4415 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4416 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4417 mount home directories without any problems. But, after months of
4418 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
4420 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
4421 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4422 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4423 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4424 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4425 and several programs will fail if the users home directory where they
4426 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
4428 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4429 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4430 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4431 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4432 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
4436 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4437 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4439 * License: GPL v2 or later
4441 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4442 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4445 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
4446 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
4447 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
4449 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4451 #include
&lt;errno.h
>
4452 #include
&lt;fcntl.h
>
4453 #include
&lt;stdio.h
>
4454 #include
&lt;string.h
>
4455 #include
&lt;stdlib.h
>
4456 #include
&lt;sys/file.h
>
4457 #include
&lt;sys/stat.h
>
4458 #include
&lt;sys/types.h
>
4459 #include
&lt;unistd.h
>
4463 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4464 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4466 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
4468 #include
&lt;sqlite3.h
>
4469 #define CREATE_TABLE_USERS \
4470 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
4471 int test_sqlite_open(void) {
4473 char *name =
"testsqlite.db
";
4476 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
4478 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
4484 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
4485 if( rc != SQLITE_OK ){
4486 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
4490 printf(
"info: sqlite worked\n
");
4494 #endif /* TEST_SQLITE */
4497 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4498 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
4499 * done in the sqlite3 library.
4501 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
4502 * POSIX specification
4503 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
4505 int test_gcompris_locking(void) {
4507 char *name =
"testsqlite.db
";
4509 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
4510 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
4512 fl.l_whence = SEEK_SET;
4513 fl.l_pid = getpid();
4514 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
4515 fl.l_start =
1073741824;
4517 fl.l_type = F_RDLCK;
4518 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4520 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
4521 fl.l_start =
1073741826;
4523 fl.l_type = F_RDLCK;
4524 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4526 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
4527 fl.l_start =
1073741824;
4529 fl.l_type = F_UNLCK;
4530 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4532 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
4533 fl.l_start =
1073741824;
4535 fl.l_type = F_WRLCK;
4536 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4538 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
4539 fl.l_start =
1073741826;
4541 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4543 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
4544 fl.l_start =
1073741824;
4546 fl.l_type = F_UNLCK;
4547 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4554 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4555 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4556 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
4557 * slowing down file operations.
4559 int test_subdirectory_creation(void) {
4561 char *path = strdup(
"test
");
4564 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
4565 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
4566 char *newpath = NULL;
4567 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
4568 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
4569 path, strerror(errno));
4572 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
4580 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4583 int test_symlinks(void) {
4584 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
4585 unlink(
"symlink
");
4586 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
4587 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
4591 int main(int argc, char **argv) {
4592 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
4594 test_subdirectory_creation();
4597 #endif /* TEST_SQLITE */
4598 test_gcompris_locking();
4603 <p
>When everything is working, it should print something like
4607 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4608 info: testing symlink creation
4609 info: testing subdirectory creation
4611 info: testing fcntl locking
4612 Read-locking
1 byte from
1073741824
4613 Read-locking
510 byte from
1073741826
4614 Unlocking
1 byte from
1073741824
4615 Write-locking
1 byte from
1073741824
4616 Write-locking
510 byte from
1073741826
4617 Unlocking
2 byte from
1073741824
4620 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4621 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4622 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4623 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4624 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4625 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4626 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4627 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
4629 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4632 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4633 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4634 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4639 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
4640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
4641 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
4642 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
4643 <description><p
>A few days ago, I
4644 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
4645 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4646 while on the university network here at the University of Oslo, and
4647 noticed how much had to change to get it operational using the
4648 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4649 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4650 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4651 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4652 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
4654 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4655 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4656 university LDAP server for user and group and our active directory
4657 servers for Kerberos authentication. All this without any
4658 configuration at all during installation. My users home directory got
4659 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4660 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4661 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4662 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4663 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4664 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4665 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4666 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4667 gave it a IP address.
</p
>
4669 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4670 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4671 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4672 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4673 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4674 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4675 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4676 uppercase version of $domain.
</p
>
4678 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4679 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4680 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4681 the cause. These are not properly configured during installation, and
4682 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4683 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
4685 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4686 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4687 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4688 authentication. It should also work out of the box in a Active
4689 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4690 with UID and GID values.
</p
>
4692 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4693 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4698 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
4699 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
4700 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
4701 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
4702 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4703 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4704 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4705 hard it would be to integrate that profile into the university
4706 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4707 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4710 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4711 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4712 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
4713 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4714 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4715 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4716 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4719 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4720 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4721 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4722 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4723 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4724 university servers.
</p
>
4726 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4727 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4728 allow them to be inserted also into environments where the default
4729 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4730 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4736 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
4737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
4738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
4739 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4740 <description><p
>I discovered this while doing
4741 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
4742 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
4743 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4744 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4745 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
4747 <p
>An example is from todays
4748 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
4749 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4750 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4751 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4752 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4753 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4754 because its dependencies are unavailable.
</p
>
4756 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
4758 <blockquote
><pre
>
4759 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4760 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
4761 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
4762 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4763 dependency problems - leaving unconfigured
4764 </pre
></blockquote
>
4766 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
4767 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
4768 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4769 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4770 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4771 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4772 the failure of one package causes the problem to become worse because
4773 of dependency loops.
</p
>
4776 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
4777 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
4779 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
4780 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
4782 <p
>Todays testing also exposed a bug in
4783 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
4784 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
4785 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4786 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4792 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
4793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
4794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
4795 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
4796 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
4797 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4798 completed.
</p
>
4801 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4802 release is to test the user application selection. To have a look,
4803 install the standalone profile and let the developers know if the set
4804 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4805 user application is missing, or if there are some applications that no
4806 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4807 Also, if a useful application is missing the translation for your
4808 language of choice, please let us know too.
</p
>
4810 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4811 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4812 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
4814 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4815 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4818 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
4821 <li
>Everything from Debian Squeeze
4823 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
4824 combination with some new artwork
4825 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
4826 <li
>OpenOffice.org
3.2
4827 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
4828 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
4829 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
4830 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
4831 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
4832 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
4833 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
4834 </ul
></li
>
4835 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4841 <li
>SMTP (sender verification)
4844 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
4845 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4846 fetched from LDAP.
</li
>
4847 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
4848 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
4850 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
4853 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
4854 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4855 for testing.
</li
>
4856 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4857 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4858 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
4859 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
4860 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
4861 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
4862 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4863 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
4864 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4865 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4866 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
4867 <li
>Some packages lack translations. See
4868 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4869 and help out with translations.
</li
>
4872 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
4875 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4876 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4877 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4879 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
4882 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4883 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4884 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4887 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4888 get closer to the final release.
</p
>
4890 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
4893 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4894 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4897 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
4899 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4900 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4902 <p
>How to report bugs:
4903 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
4905 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
4911 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
4912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
4913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
4914 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4915 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4916 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4917 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
4918 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4919 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
4921 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4922 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4923 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4924 to gain access to the users home directory on the file server. This
4925 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4926 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4927 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
4929 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4930 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4931 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
4932 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4935 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
4936 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4937 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
4939 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4940 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4941 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4942 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4943 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4944 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
4945 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4946 release another day.
</p
>
4948 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4949 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4954 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
4955 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
4956 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
4957 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4958 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4959 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4960 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4961 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4962 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4963 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4964 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
4966 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4967 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4968 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4969 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4972 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4973 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4974 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
4976 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4977 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4978 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4979 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4980 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
4985 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
4986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
4987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
4988 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
4989 <description><p
>This is a
4990 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
4992 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
4994 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
4995 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
4997 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4998 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4999 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5000 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
5002 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5003 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5004 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5006 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
5008 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
5009 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5012 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5013 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5014 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
5015 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5016 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5017 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
5019 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5020 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
5021 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
5022 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
5023 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
5024 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
5025 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5026 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5027 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5028 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5029 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5030 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5031 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5032 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5033 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5034 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
5036 <blockquote
><pre
>
5037 ldapsearch -h ldap \
5038 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5039 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5040 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5041 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5042 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5043 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5045 ldapsearch -h ldap \
5046 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5047 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
5048 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5049 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5050 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5051 </pre
></blockquote
>
5053 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5054 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5055 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5056 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5057 also exist.
</p
>
5059 <blockquote
><pre
>
5060 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5062 objectclass: dnsdomain
5063 objectclass: domainrelatedobject
5066 associateddomain: tjener.intern
5068 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5070 objectclass: dnsdomain2
5071 objectclass: domainrelatedobject
5073 ptrrecord: tjener.intern
5074 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
5075 </pre
></blockquote
>
5077 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5078 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
5079 same base as in the tree mode for a object with filter
5080 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
5081 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5082 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5083 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5084 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
5085 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5086 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5087 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5090 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5091 like this:
</p
>
5093 <blockquote
><pre
>
5094 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5095 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5096 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5097 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5098 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5099 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5101 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5102 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5103 </pre
></blockquote
>
5105 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5106 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5107 reverse lookups.
</p
>
5109 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5110 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5111 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5112 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
5114 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
5115 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5116 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
5118 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5119 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5120 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5121 of structural object classes make it impossible to combine these
5122 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
5124 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
5125 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5126 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5127 this case some unused attributes would have to be included as well
5128 (zonename and relativedomainname).
</p
>
5130 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5131 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5132 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5133 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5134 defined something like this (using the attributes defined for
5135 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
5137 <blockquote
><pre
>
5138 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
5141 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5142 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5143 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5144 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5145 A6Record $ DNAMERecord
5147 </pre
></blockquote
>
5149 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5150 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5151 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
5152 developers asking for their view on this schema and if they are
5153 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5154 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
5156 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
5158 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5159 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5160 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5161 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5162 what is needed without having to read the source code.
</p
>
5164 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5165 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5166 stored. These are the relevant entries from
5167 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
5169 <blockquote
><pre
>
5170 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
5171 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
5172 </pre
></blockquote
>
5174 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5175 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
5176 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
5177 search result is this entry:
</p
>
5179 <blockquote
><pre
>
5180 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5183 objectClass: dhcpServer
5184 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5185 </pre
></blockquote
>
5187 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5188 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5189 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
5190 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
5191 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
5192 The search result is this entry:
</p
>
5194 <blockquote
><pre
>
5195 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5198 objectClass: dhcpService
5199 objectClass: dhcpOptions
5200 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5201 dhcpStatements: ddns-update-style none
5202 dhcpStatements: authoritative
5203 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
5204 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
5205 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
5206 </pre
></blockquote
>
5208 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5209 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5210 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5211 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5212 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5213 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5214 details here because it is not relevant for the focus of my
5215 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5216 related computer objects.
</p
>
5218 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5219 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
5220 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
5221 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5222 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
5225 <blockquote
><pre
>
5226 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5229 objectClass: dhcpHost
5230 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5231 dhcpStatements: fixed-address hostname
5232 </pre
></blockquote
>
5234 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5235 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5236 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5237 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5238 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5239 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5240 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5241 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5242 structural object class.
5244 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
5246 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5247 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
5248 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
5249 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5250 in the configuration.
</p
>
5252 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5253 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5254 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5255 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5256 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5257 structure.
</p
>
5259 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5260 this might work for Debian Edu:
</p
>
5262 <blockquote
><pre
>
5264 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5265 cn=dhcp (dhcpServer)
5266 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5267 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5268 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5269 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5270 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5271 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5272 ou=machines - PowerDNS base points here
5273 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5274 </pre
></blockquote
>
5276 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5277 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5278 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5279 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
5281 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
5282 like this:
</p
>
5284 <blockquote
><pre
>
5285 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5288 objectClass: dhcpHost
5289 objectclass: domainrelatedobject
5290 objectclass: dnsDomainAux
5291 associateddomain: hostname.intern
5292 arecord:
10.11.12.13
5293 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5294 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5295 </pre
></blockquote
>
5297 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5298 machine, as long as the required attributes are available in a
5299 auxiliary object class.
</p
>
5304 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
5305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
5306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
5307 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5308 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5309 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5310 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5311 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5312 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
5314 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5315 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
5317 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5318 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5319 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5320 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5321 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5322 to a slave DNS server.
</p
>
5324 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
5325 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5326 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5327 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5328 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5329 seem to work.
</p
>
5331 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5332 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5333 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5336 <blockquote
><pre
>
5337 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5339 objectClass: dhcphost
5340 objectclass: domainrelatedobject
5341 objectclass: dnsdomainaux
5342 associateddomain: hostname.intern
5343 arecord:
10.11.12.13
5344 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5345 dhcpstatements: fixed-address hostname
5347 </pre
></blockquote
>
5349 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5350 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5351 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5352 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
5354 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5355 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5356 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
5357 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
5358 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5359 (which probably should be renamed to be more related to the new
5360 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5361 might be a good place to put it.
</p
>
5363 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5364 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5369 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
5370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
5371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
5372 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
5373 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5374 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5375 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5376 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
5378 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5379 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5380 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5381 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5382 LTSP clients.
</p
>
5384 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5385 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5386 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
5388 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5389 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5390 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
5392 <blockquote
><pre
>
5393 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5395 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5397 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5398 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5399 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5401 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5402 # existence of attribute names.
5404 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5405 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5406 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5408 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5409 # configuration settings. Something like this should work:
5411 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
5414 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5416 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5417 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
5418 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5419 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
5420 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
5421 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
5422 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
5423 # Remove prefix and convert to upper case
5424 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
5425 # bass value on to clients
5426 eval
"$attr=$value; export $attr
"
5430 </pre
></blockquote
>
5432 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5433 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5434 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5435 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5436 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
5438 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5439 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5441 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
5442 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
5443 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
5444 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
5445 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
5446 personal home page over at redhat.com.
</p
>
5451 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
5452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5454 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
5455 <description><p
>Since
5456 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
5457 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5458 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5459 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
5460 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5461 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5462 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5463 LDAP with my test user yet. It is
5464 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
5465 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
5466 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5467 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5468 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
5473 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
5474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
5475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
5476 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
5477 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5478 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5479 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5480 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5481 This is possible by caching passwords and directory information (user
5482 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5483 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5484 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5485 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
5487 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5489 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5490 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
5491 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5492 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5493 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5494 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5495 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5496 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5497 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5498 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5499 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
5500 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5501 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5502 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5503 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
5505 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
5507 <blockquote
><pre
>
5508 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5509 </pre
></blockquote
>
5511 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5512 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5513 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5514 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
5515 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5516 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5517 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5518 on how to get this working.
</p
>
5520 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5521 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
5522 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5523 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5524 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5525 instructions I found in the
5526 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
5527 instructions by Flyn Computing.
</p
>
5529 <blockquote
><pre
>
5531 reload-count unlimited
5534 enable-cache passwd yes
5535 positive-time-to-live passwd
2592000
5536 negative-time-to-live passwd
20
5537 suggested-size passwd
211
5538 check-files passwd yes
5539 persistent passwd yes
5541 max-db-size passwd
33554432
5542 auto-propagate passwd yes
5544 enable-cache group yes
5545 positive-time-to-live group
2592000
5546 negative-time-to-live group
20
5547 suggested-size group
211
5548 check-files group yes
5549 persistent group yes
5551 max-db-size group
33554432
5552 auto-propagate group yes
5554 enable-cache hosts no
5555 positive-time-to-live hosts
2592000
5556 negative-time-to-live hosts
20
5557 suggested-size hosts
211
5558 check-files hosts yes
5559 persistent hosts yes
5561 max-db-size hosts
33554432
5563 enable-cache services yes
5564 positive-time-to-live services
2592000
5565 negative-time-to-live services
20
5566 suggested-size services
211
5567 check-files services yes
5568 persistent services yes
5570 max-db-size services
33554432
5571 </pre
></blockquote
>
5573 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5574 automatically like the one provided in
5575 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
5576 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5577 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5578 look like this:
</p
>
5580 <blockquote
><pre
>
5584 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5590 netgroup: files ldap
5591 </pre
></blockquote
>
5593 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5594 shadow and netgroup.
</p
>
5596 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5597 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5598 directory created and have the password as well as user and group
5601 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5602 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5604 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5605 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
5606 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5607 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5608 discovered sssd.
</p
>
5610 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
5612 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5613 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5614 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
5615 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
5616 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5617 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5618 information into one package, and remove the need for nscd and
5619 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5620 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5621 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
5622 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
5623 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5624 version
1.2 is now in testing.
5626 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
5627 roaming setup I want
</p
>
5629 <blockquote
><pre
>
5630 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5631 </pre
></blockquote
>
5633 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5634 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
5636 <blockquote
><pre
>
5638 config_file_version =
2
5639 reconnection_retries =
3
5645 filter_groups = root
5647 reconnection_retries =
3
5650 reconnection_retries =
3
5654 cache_credentials = true
5657 auth_provider = ldap
5658 chpass_provider = ldap
5660 ldap_uri = ldap://ldap
5661 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5662 ldap_tls_reqcert = never
5663 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5664 </pre
></blockquote
>
5666 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5667 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
5669 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5670 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5671 modify it manually.
</p
>
5673 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5674 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5679 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
5680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5682 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
5683 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5684 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5685 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5686 Debian/Squeeze and Lenny is
5687 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
5688 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5689 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5690 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5691 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5692 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
5694 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5695 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5696 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5697 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5700 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5701 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5702 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5703 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
5705 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5706 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5708 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
5709 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
5710 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
5711 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
5712 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
5717 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
5718 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
5719 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
5720 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
5721 <description><p
>A while back, I
5722 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
5723 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
5724 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5725 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
5727 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5728 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5729 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5730 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
5732 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5733 without also changing the assigned number for the object class, and I
5734 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5735 Debian Edu.
</p
>
5737 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5739 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
5740 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5741 available today from IETF.
</p
>
5744 --- dhcp.schema (revision
65192)
5745 +++ dhcp.schema (working copy)
5747 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5748 NAME
'dhcpHost
'
5749 DESC
'This represents information about a particular client
'
5753 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5754 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
5757 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5758 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5759 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
5761 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5762 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5767 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
5768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
5769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
5770 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
5771 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5772 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
5773 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5774 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5775 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5778 <blockquote
><pre
>
5779 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5780 tasksel --new-install
5781 </pre
></blockquote
>
5783 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5784 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5785 any output what so ever.
5787 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5788 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5789 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5790 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5791 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5792 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
5795 <blockquote
><pre
>
5796 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5797 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
5799 </pre
></blockquote
>
5801 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
5802 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5803 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5804 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
5805 laptop task and all packages with priority standard , required and
5806 important, just like tasksel would have done it during
5807 installation.
</p
>
5809 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5810 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5811 like this.
</p
>
5816 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
5817 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
5818 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
5819 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
5820 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
5821 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
5822 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5823 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5824 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
5825 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5826 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5827 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5828 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5829 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5830 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5831 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5832 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
5833 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5834 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5835 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5836 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5837 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5838 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
5839 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
5844 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
5845 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
5846 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
5847 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
5848 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
5849 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5850 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
5851 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
5852 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
5855 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5856 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5857 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5858 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5859 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5860 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
5863 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
5864 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5865 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
5866 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5867 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
5868 nettet sendte meg til
5869 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
5870 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
5872 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5873 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5874 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5875 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5876 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
5878 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5879 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5880 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5881 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5882 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5883 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5884 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5885 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5886 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5889 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
5890 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5891 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5892 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5893 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5894 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5895 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
5896 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
5898 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5899 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5900 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
5901 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5902 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5903 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5904 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5905 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5906 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5907 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
5909 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5910 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5911 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5912 administrasjon av brukarar.
</p
>
5914 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5915 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5916 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5917 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5921 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5922 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
5923 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
5929 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
5930 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
5931 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
5932 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
5933 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5934 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
5935 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5936 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
5938 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5939 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5940 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
5943 Flytoget Airport Express Train
5945 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
5948 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
5950 Til - Fra : Oslo Lufthavn
5952 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
5953 Billetttype : Enkeltbillett
5955 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
5958 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
5959 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
5960 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5961 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5962 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5963 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
5965 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5966 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5967 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
5969 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
5977 Bookingno: SAX69
0742193
5979 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
5984 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
5985 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
5986 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
5991 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
5992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
5993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
5994 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
5995 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5996 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
5997 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
5998 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6000 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
6001 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6002 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
6003 passed NEW on Monday. In addition, the
6004 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6005 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
6006 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
6008 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
6009 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6010 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6011 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6012 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
6013 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6014 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6015 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
6017 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6018 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6019 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6020 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6021 find time to make sure the next release will include both the
6022 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6023 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
6025 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6026 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6027 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6028 cache the password for offline checking, as well as caching group
6029 memberhips and other relevant LDAP information. The
6030 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6031 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6032 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6033 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6034 to have users in a path that is used for the same users home directory
6035 on the home directory servers.
</p
>
6037 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6038 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6039 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6040 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6041 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6042 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
6044 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6045 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6050 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
6051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
6052 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
6053 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
6054 <description><p
>The last few days a new boot system called
6055 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
6057 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
6059 to the free software world. I have not yet had time to play around
6060 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6061 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
6062 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6063 based boot system. Tollef is
6064 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
6065 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6066 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6067 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6068 at the moment do not.
</p
>
6070 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6071 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6072 some new kernel features enabled to function properly. This means
6073 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6074 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6075 way forward.
</p
>
6077 <p
>In the mean time, based on the
6078 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
6079 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
6080 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6081 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6082 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6083 new version of the sysvinit package implementing this change is
6084 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6085 with parallel booting enabled by default.
</p
>
6090 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
6091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
6092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
6093 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
6094 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6095 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6096 change the password on the first login attempt.
</p
>
6098 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6099 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6100 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6101 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6102 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
6104 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
6105 settings in /etc/shadow:
</p
>
6107 <blockquote
><pre
>
6108 root@tjener:~# chage -l test
6109 Last password change : May
02,
2010
6110 Password expires : never
6111 Password inactive : never
6112 Account expires : never
6113 Minimum number of days between password change :
0
6114 Maximum number of days between password change :
99999
6115 Number of days of warning before password expires :
7
6117 </pre
></blockquote
>
6119 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
6120 account, is to change the date of the last password change to the
6121 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
6122 to the difference in days between that date and today. To make it
6123 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
6124 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
6126 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
6129 <blockquote
><pre
>
6130 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
6131 root@tjener:~# chage -l test
6132 Last password change : Jan
02,
1970
6133 Password expires : never
6134 Password inactive : never
6135 Account expires : never
6136 Minimum number of days between password change :
0
6137 Maximum number of days between password change :
10950
6138 Number of days of warning before password expires :
7
6140 </pre
></blockquote
>
6142 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6143 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6144 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
6146 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6147 sure only the user itself have the account password?
</p
>
6149 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
6150 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6152 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6153 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6154 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
6155 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6156 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6157 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
6158 tested it on Lenny yet.
</p
>
6160 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
6161 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
6162 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
6168 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
6169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
6170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
6171 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
6172 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6173 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6174 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6177 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6178 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6179 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6180 The setup would consist of the following:
</p
>
6184 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
6185 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6186 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6187 server. This allow the user to work also when offline. The
6188 central home directory can be available in a subdirectory on
6189 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6190 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6191 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6192 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6193 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6194 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6195 the fish protocol in KDE?
</li
>
6197 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6198 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6199 to cache the password for offline checking when the machine unable
6200 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6201 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6202 or the Fedora developed
6203 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
6204 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
6206 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
6207 using a shared directory in both the local and the central home
6208 directory, using unison.
</li
>
6210 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6211 their existence on the local network, and should then work out of
6212 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6213 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6214 implemented.
</li
>
6216 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
6217 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
6219 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
6220 cached on the client, but given that there are entries for the
6221 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
6225 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6226 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6227 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6228 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6229 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
6230 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6231 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6232 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6233 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
6235 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6236 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6241 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
6242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
6243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
6244 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
6245 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6246 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6247 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6248 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6249 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6250 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
6251 restrictions on the web, for example from
6252 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
6254 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
6255 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
6256 strongly recommend this book.
</p
>
6261 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
6262 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
6263 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
6264 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
6265 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
6266 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6267 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6268 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6269 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6270 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6271 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6272 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6273 users and cryptographic keys instead.
</p
>
6275 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
6276 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6277 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6278 school administration will have to maintain access control using flat
6279 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
6281 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6282 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
6284 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6285 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6286 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6287 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6288 to work properly.
</p
>
6290 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6291 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6292 configuration and integration. A natural starting point would be
6293 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6294 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6297 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6298 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6299 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6300 up in a few days.
</p
>
6305 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
6306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
6307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
6308 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
6309 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6310 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6311 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6312 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
6313 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6314 Today, this finally paid off.
</p
>
6316 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
6317 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6318 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6319 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
6321 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6322 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6323 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6324 a generic way that work with all display managers using this
6325 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6326 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
6331 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
6332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
6333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
6334 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
6335 <description><p
>Den norske bokbransjen har
6336 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
6337 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
6338 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
6339 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6340 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6342 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
6343 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6344 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6345 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6346 gjerne gjøre for min del.
</p
>
6348 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6349 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6350 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6351 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6352 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6353 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6354 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
6356 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6357 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6358 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6359 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6360 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6361 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
6362 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
6363 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6364 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
6365 der
</a
> for å se hva de har.
6370 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
6371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
6372 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
6373 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
6374 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6375 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
6376 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6377 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6378 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6379 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6380 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
6382 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
6384 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
6385 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6386 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6387 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
6392 <title>Danmark går for ODF?
</title>
6393 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
6394 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
6395 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6396 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6397 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
6398 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6399 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
6401 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6402 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6404 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
6405 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
6407 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6408 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6409 platforme.
</blockquote
></p
>
6411 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
6416 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
6417 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
6418 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
6419 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
6420 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6421 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6422 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6423 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6424 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6427 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6428 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6429 configured to be a server for the
6430 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
6431 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6432 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6433 work. In short, the system provide a centralised collector of
6434 information about the computers on the network, and a client on each
6435 computer submitting information to this collector. This allow for
6436 automatic information on which packages are installed on each machine,
6437 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6438 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6439 and Nagios configuration.
</p
>
6441 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6442 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6443 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6444 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
6446 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6447 automatically monitored for network presence (ping and any network
6448 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6449 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6450 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6451 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6452 the machine.
</p
>
6454 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6455 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6456 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6457 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
6459 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6460 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6461 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6462 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6463 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6464 everything is taken care of.
</p
>
6469 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
6470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
6471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
6472 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
6473 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
6474 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
6475 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
6476 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6477 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6478 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
6480 <p
>Oppdatering: Kom over
6481 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
6482 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6483 på flyplassene.
</p
>
6488 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
6489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
6490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
6491 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6492 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6493 av en avgjørelse på årsmøtet i
6494 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
6495 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6496 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
6497 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6498 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6499 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
6500 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
6501 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6502 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6503 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6505 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
6506 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
6507 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6508 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6509 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6510 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6511 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
6512 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6513 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6514 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
6515 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
6516 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
6517 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6518 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
6519 Resten er historie. :)
</p
>
6524 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
6525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
6526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
6527 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6528 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6530 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
6531 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6532 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6533 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
6535 <p
>NUUG har vært involvert i
6536 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
6537 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6538 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
6540 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6541 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6542 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
6543 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
6544 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
6549 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
6550 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
6551 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
6552 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
6553 <description><p
>Dagens
6554 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
6555 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6556 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6557 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6558 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6559 interesse.
</p
>
6561 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
6562 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
6563 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6564 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
6565 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6566 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6567 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6568 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
6569 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6570 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
6572 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6573 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6574 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
6575 nok fortsette å bruke data fra
6576 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
6577 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6578 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
6580 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6581 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
6582 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
6583 er ubrukelig til dette.
</p
>
6585 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6586 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
6587 nye i stedet
</a
>.
</p
>
6592 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
6593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
6594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
6595 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
6596 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
6597 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
6598 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
6599 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
6600 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6602 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
6603 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
6606 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6607 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6608 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
6609 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6610 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6611 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
6612 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
6613 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6614 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
6615 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6616 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
6618 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6619 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
6624 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
6625 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
6626 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
6627 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6628 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
6629 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6630 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6631 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
6632 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
6634 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6635 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
6636 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6637 sensur
". Jeg tok en titt på
6638 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
6639 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
6640 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6641 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
6642 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6643 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
6644 korrekt sitert.
</p
>
6646 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
6647 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6648 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6649 musikkbransjenes egne tall? De har
6650 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
6651 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6652 bruk av musikk.
</p
>
6657 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
6658 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
6659 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
6660 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6661 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6662 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
6663 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6664 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6665 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6667 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
6668 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6669 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
6670 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
6671 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
6672 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6673 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
6674 papirbøker.
</p
>
6676 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6677 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6678 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
6683 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
6684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
6685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
6686 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6687 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6688 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6689 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6690 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6691 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
6693 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6694 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6695 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6696 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
6698 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
6699 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6700 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6701 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6702 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6703 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
6704 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6705 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
6707 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6708 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6709 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6710 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6711 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
6712 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6713 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6714 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
6716 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6717 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6718 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6719 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6720 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
6721 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6722 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
6724 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6725 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6726 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
6727 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
6728 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
6730 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
6731 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6732 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
6734 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6735 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6736 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
6737 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
6738 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6739 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
6744 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
6745 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
6746 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
6747 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
6748 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6749 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6750 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
6751 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
6754 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6755 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6756 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
6757 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
6760 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
6761 got these numbers:
</p
>
6764 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6765 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
6766 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
6767 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
6770 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
6772 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
6773 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6774 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
6775 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6776 search done from a machine here in Norway.
</p
>
6780 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6781 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6782 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
6783 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
6786 <p
>And with
'site:no
':
6789 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6790 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
6791 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
6792 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
6795 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6801 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
6802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
6803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
6804 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
6805 <description><p
>According to
<a
6806 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
6807 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
6808 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
6809 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
6810 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6811 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
6812 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6813 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
6814 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6815 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
6817 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6818 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
6819 seminar this autumn.
</p
>
6824 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
6825 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
6826 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
6827 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
6828 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
6829 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
6830 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
6831 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6832 It feels great to see this finally part of the default Debian
6833 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
6834 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
6836 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6837 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6838 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
6843 <title>Taking over sysvinit development
</title>
6844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
6845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
6846 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
6847 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
6848 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6849 take over the package and become the new upstream. The number of
6850 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6851 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6852 the package up to date.
</p
>
6854 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6855 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
6856 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
6857 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6858 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6859 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
6860 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6861 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
6862 development there. The project is registered and currently waiting
6863 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6864 approved, we will import the old versions from svn and continue
6865 working on the future release.
</p
>
6867 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6868 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
6873 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
6874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6876 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
6877 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
6878 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6879 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
6880 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
6881 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
6882 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
6883 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
6884 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
6885 UTKAST
</a
>".
</p
>
6887 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6888 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
6889 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6890 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6891 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
6892 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6893 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
6894 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6895 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6896 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
6901 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
6902 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6903 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6904 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6905 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
6906 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
6908 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
6909 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
6910 faktisk var vedtatt etter
6911 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
6912 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6913 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6914 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6915 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6916 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
6917 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6918 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6919 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6920 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
6921 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
6922 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6923 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6926 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6927 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6928 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6929 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6930 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
6932 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
6933 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
6935 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
6936 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
6937 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
6938 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
6943 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
6944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
6945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
6946 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
6947 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
6948 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6949 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6950 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6951 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
6952 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
6953 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
6954 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6955 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6956 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6957 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6958 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
6960 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
6961 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
6962 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6963 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6964 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
6965 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6966 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6969 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6970 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6971 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
6972 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6973 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6974 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6975 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
6980 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
6981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
6982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
6983 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
6984 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6985 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
6986 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6987 uttalelsene som er kommet inn til
6988 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
6989 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
6990 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6991 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
6992 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6993 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6994 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6995 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6996 bidrar positivt.
</p
>
7001 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
7002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
7003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
7004 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
7005 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7006 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7007 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7008 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7010 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
7011 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7012 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7013 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
7014 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
7017 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
7018 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7019 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7020 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7023 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
7024 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
7025 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
7026 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
7027 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
7029 <p
>Fant lenkene via
<a
7030 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
7031 på Slashdot
</a
>.
</p
>
7036 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
7037 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
7038 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
7039 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7040 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
7042 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
7043 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7044 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7045 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7046 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7047 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7048 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7049 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7050 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7051 Osloområdet.
</p
>
7056 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
7057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
7058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
7059 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
7060 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
7061 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
7062 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7063 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7064 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7065 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7066 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7067 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7068 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7069 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7070 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7071 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7072 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
7073 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
7074 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
7076 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
7077 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7078 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7079 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7080 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7081 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
7082 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
7083 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7084 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7085 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7086 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
7087 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7088 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
7089 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
7090 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
7091 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7092 massemarkedet.
</p
>
7097 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
7098 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
7099 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
7100 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7101 <description><ul
>
7103 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
7104 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7105 offentligheten.
</li
>
7107 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
7108 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
7110 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7111 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7112 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
7114 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
7115 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7116 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
7123 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
7124 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
7125 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
7126 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
7127 <description><p
>Kom over
7128 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
7129 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7130 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7131 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
7132 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
7133 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7134 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
7139 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
7140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
7141 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
7142 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7143 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
7144 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7145 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7146 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7147 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7148 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7149 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7150 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7151 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7152 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7153 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7154 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7155 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7156 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7157 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7158 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7159 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7160 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7161 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7162 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
7164 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7165 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7166 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7167 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7168 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7169 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7170 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7171 betydelige.
</p
>
7176 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
7177 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
7178 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
7179 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7180 <description><p
>Julien Blache
7181 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
7182 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
7183 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7184 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7185 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7186 properties.
</p
>
7191 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
7192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
7193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
7194 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
7195 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7196 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
7197 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
7198 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7199 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7200 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7201 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7202 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7203 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7204 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7205 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
7206 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
7207 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7208 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7209 I dag er den
70 år.
</p
>
7211 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
7212 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
7213 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
7218 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
7219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
7220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
7221 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
7222 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7223 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7224 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7225 ting fra noen år tilbake.
</p
>
7227 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
7228 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7229 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7230 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7231 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
7232 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7233 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7234 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7235 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
7236 Norge AS
</a
> og
7237 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
7238 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
7240 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
7241 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7242 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
7243 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7244 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7245 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
7246 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
7251 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
7252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
7253 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
7254 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7255 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
7256 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7257 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7258 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7259 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7260 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
7262 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7263 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7264 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7265 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7266 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7267 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7268 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7269 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7270 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7271 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7272 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7273 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7274 som kunde.
</p
>
7276 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7277 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7278 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7279 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7280 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7281 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7282 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
7287 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
7288 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
7289 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
7290 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7291 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
7293 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
7294 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7295 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
7296 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
7297 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7298 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7299 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
7300 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
7301 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7302 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7303 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7304 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
7305 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
7306 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
7308 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7309 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7310 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7311 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
7313 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7314 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7315 fortløpende.
</p
>
7321 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
7322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
7323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
7324 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7325 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7326 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
7327 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
7328 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7329 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7330 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7331 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7332 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7333 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7334 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7335 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7336 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7337 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7338 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7339 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7340 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
7345 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
7346 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
7347 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
7348 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7349 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7350 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
7351 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7352 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7353 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
7354 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7355 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
7356 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7357 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7358 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
7359 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
7361 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7362 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7363 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7364 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
7365 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
7366 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
7367 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7368 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
7370 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
7371 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7372 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7373 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
7374 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
7375 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7376 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7377 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
7378 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
7379 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
7380 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
7381 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7382 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7383 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7384 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
7385 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
7386 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
7387 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7388 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
7389 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7390 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
7391 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7392 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
7393 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7394 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7395 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
7396 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7397 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7398 til neste gang. En reprap-variant ved navn
7399 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
7400 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7401 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
7406 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
7407 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
7408 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
7409 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
7410 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
7411 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7412 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
7413 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
7414 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7415 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
7416 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
7417 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
7418 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
7420 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7421 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
7422 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
7423 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
7424 rettet mot seg.
</p
>
7429 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
7430 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
7431 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
7432 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7433 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7434 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
7435 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7436 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7437 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
7438 searching the web for recipes and reading the documentation. The
7439 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7440 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
7442 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7444 DISPLAY= vlc -q $URL \
7445 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7446 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
7448 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7449 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
7450 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
7451 sure no X interface is needed.
</p
>
7453 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7454 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7455 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
7456 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
7458 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
7461 SAVEFILE=
"$
2"
7462 DURATION=
"$
3"
7463 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
7464 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7465 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
7469 wait $pid
</pre
></blockquote
>
7474 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
7475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
7476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
7477 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
7478 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7479 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
7480 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7481 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7482 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7483 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7484 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7485 application.
</p
>
7487 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
7488 independently of the server applications. One can even allow users to
7489 use several different applications as long as they handle the selected
7490 protocol and format. In the normal case, only one client application
7491 is recommended and users only get help if they choose to use this
7492 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7493 blocked from doing so.
</p
>
7495 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
7496 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7497 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7498 requirements change.
</p
>
7500 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7501 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7502 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
7507 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
7508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
7509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
7510 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
7511 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7512 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
7513 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7514 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
7515 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7516 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
7517 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7518 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
7519 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7520 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
7521 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
7522 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7523 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
7524 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
7530 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
7531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
7532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
7533 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
7534 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7535 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
7536 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
7537 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
7538 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7539 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
7541 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
7542 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7543 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7544 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
7545 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7546 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
7547 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7548 DNS information and another with DHCP information. The schemas
7549 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7550 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
7551 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7552 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
7553 specifications to cleam up this mess.
</p
>
7555 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7556 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7557 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7558 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
7560 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
7561 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
7563 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7564 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
7565 new IETF work group?
</p
>
7570 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
7571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
7572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
7573 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
7574 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7575 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7576 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7577 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7578 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7579 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7580 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7581 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7582 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7583 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7584 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7585 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7586 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7587 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7588 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7589 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7590 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
7591 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7592 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7593 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7594 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7595 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
7596 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7597 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
7598 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7599 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
7601 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
7602 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7603 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
7604 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
7605 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
7606 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7607 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7608 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
7609 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7610 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7611 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7612 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7613 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7614 unngå dette dumme.
</p
>
7616 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7617 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7618 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
7619 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7620 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7621 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
7622 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7623 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
7625 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7626 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7627 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7628 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7629 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
7630 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7631 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7632 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7633 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7634 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7635 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7636 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
7637 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7638 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7639 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7640 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7641 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
7642 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7643 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7644 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7645 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7646 den måten.
</p
>
7648 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7649 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
7650 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7651 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7652 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7653 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
7654 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7655 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
7656 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7657 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
7658 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
7659 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
7660 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
7661 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
7663 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7664 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7665 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
7666 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7667 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7668 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7669 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7670 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7671 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
7676 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
7677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
7678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
7679 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7680 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7681 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7682 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
7683 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7684 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
7685 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7686 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7687 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
7688 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
7689 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7690 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7691 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
7692 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
7693 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7694 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7695 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
7696 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
7697 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
7698 må strammes skikkelig til før første
7701 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
7702 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7704 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
7705 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
7706 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7707 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7708 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
7709 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
7710 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
7715 <title>Avisene i endring
</title>
7716 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
7717 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
7718 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7719 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
7720 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
7721 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
7722 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7723 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7724 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
7729 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
7730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
7731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
7732 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
7733 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
7734 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
7735 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
7736 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
7737 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
7738 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7739 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
7740 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7741 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
7742 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
7743 delen jeg mangler på denne.
</p
>
7745 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7746 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7747 enn meg. Jeg fikk i dag testet
7748 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
7749 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
7750 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7751 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7753 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
7754 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
7755 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
7756 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
7758 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
7759 meg
</A
> om at en nedgradering
7760 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
7761 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7762 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7763 reprap-en kvikner til.
</p
>
7768 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
7769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
7770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
7771 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
7772 <description><p
>I går
7773 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
7775 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
7776 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
7777 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7778 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7779 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7780 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
7781 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7782 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7783 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
7785 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7786 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7787 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
7788 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7789 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7790 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
7792 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7793 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
7794 religiøst sludder, fra
7795 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
7796 i jerusalem
</a
> via
7797 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
7798 vinklede nyheter
</a
> til
7800 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
7801 retorikk
</a
>, men også fine
7802 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
7803 om redningsselskapet
</a
> og
7804 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
7805 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7808 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
7809 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
7810 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
7815 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
7816 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
7817 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
7818 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7819 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7820 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7821 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
7822 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
7823 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
7824 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
7825 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7826 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7827 i denne sammenhengen.
</p
>
7832 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
7833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
7834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
7835 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
7836 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7837 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
7838 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
7839 å dømme blir det disse
9:
</p
>
7843 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
7844 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
7845 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
7846 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
7847 technology used
" med Andy Allan
</li
>
7848 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
7849 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
7850 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
7851 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
7852 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
7853 JavaBin-miljøet
</li
>
7854 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
7855 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
7856 Trachtenberg
</li
>
7860 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
7861 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
7862 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
7868 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
7869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
7870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
7871 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
7872 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
7873 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
7874 contract expire for each server. We have a machine (and service)
7875 register, which until recently did not contain much useful besides the
7876 machine room location and contact information for the system owner for
7877 each machine. To make it easier for us to track support contract
7878 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
7879 include information about when the support contract expire, and to tag
7880 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
7881 machines. I extended a perl script already being used to import
7882 information about machines into the register, to also do some screen
7883 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
7884 are from these vendors), and automatically check the support status
7885 for the relevant machines. This make the support status information
7886 easily available and I hope it will make it easier for the computer
7887 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
7888 The result of this work documented that
27% of the machines in the
7889 registry is without a support contract, and made it very easy to find
7890 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
7891 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
7892 last, to have test machines and a platform for less important
7893 services. After all, the machines without a contract are working fine
7894 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
7895 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
7896 parts from other machines or move the service to another old
7899 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
7900 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
7901 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
7902 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
7903 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
7904 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
7905 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
7913 sub get_support_info {
7914 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
7917 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
7918 # fetch website from Dell support
7919 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
7920 my $webpage = get($url);
7921 return undef unless ($webpage);
7924 my @lines = split(/\n/, $webpage);
7925 foreach my $line (@lines) {
7926 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
7927 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
7928 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
7930 my @f = split(/\;/, $line);
7932 my $lastend =
"";
7933 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
7934 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
7936 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7937 localtime(str2time($startstr)));
7938 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7939 localtime(str2time($endstr)));
7940 $str .=
"$type $start -
> $end
";
7942 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
7944 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
7945 tag_machine_unsupported($machine)
7946 if ($lastend lt $today);
7948 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
7949 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
7951 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
7952 $mech-
>get($url);
7954 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
7955 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
7956 'country
' =
> 'NO
',
7957 'productNumber
' =
> $productnumber,
7958 'serialNumber1
' =
> $serial,
7960 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
7961 fields =
> $fields );
7962 # Next step is screen scraping
7963 my $content = $mech-
>content();
7965 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
7966 $content =~ s/\s+/ /gm;
7967 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7968 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7970 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
7972 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
7973 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
7974 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
7975 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
7976 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7977 localtime(str2time($startstr)));
7978 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7979 localtime(str2time($stopstr)));
7981 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
7983 tag_machine_unsupported($machine)
7984 if ($end lt $today);
7986 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
7987 # This code ignore extended support contracts.
7988 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
7989 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
7991 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
7993 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
7994 $content =~ s/\s+/ /gm;
7995 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7996 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7998 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
7999 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8001 $str .=
"($status) -
> $end
";
8003 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8004 tag_machine_unsupported($machine)
8005 if ($end lt $today);
8013 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
8014 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8015 from dmidecode.
</p
>
8018 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
8019 "447707-B21
");
8020 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
8021 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
8022 "1234567");
8025 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8026 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
8028 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
8029 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8030 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8036 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
8037 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
8038 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
8039 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
8040 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8041 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8042 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8043 removed. Some times the location register is not updated when a
8044 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8045 the
"missing
" computer.
</p
>
8047 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8048 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
8049 code blocks as defined in the
8050 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
8051 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
8052 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8053 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8054 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
8055 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
8056 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
8057 but this was the first time I found a tool to read these bar
8060 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8061 machines in our computing center. If both racks and computers are
8062 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8063 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8064 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8065 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
8067 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8068 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8069 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8070 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8071 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8072 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8073 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8074 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8075 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8076 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
8078 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8079 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8080 easier automatic tracking of computers.
</p
>
8085 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
8086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
8087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
8088 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
8089 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
8090 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
8091 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8092 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8093 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8094 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8095 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8096 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8097 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8098 webserver og komprimert.
</p
>
8103 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
8104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
8105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
8106 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
8107 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8108 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8109 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8110 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8111 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8112 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8113 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8114 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
8116 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8117 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8118 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8119 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8120 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8121 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
8123 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8124 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8125 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
8127 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8128 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8129 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8130 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8131 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
8133 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8134 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8135 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8136 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8142 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
8143 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
8144 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
8145 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
8146 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8147 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8148 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8149 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8150 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8151 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8152 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8153 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
8155 <p
>I dag kom jeg over
8156 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
8157 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
8158 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8159 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8160 forteller videre at noen jobber med å skrive
8161 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
8162 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8163 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8164 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8165 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
8170 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
8171 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
8172 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
8173 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8174 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8175 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
8176 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
8177 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
8178 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
8179 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
8180 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
8182 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8183 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8184 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
8185 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8186 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8187 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
8189 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8190 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
8191 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
8192 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
8193 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8194 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8195 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8196 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
8199 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
8201 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8202 som følger:
</p
>
8204 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8205 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8206 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8208 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8209 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8210 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8212 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8213 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8214 bruke den uten begresninger.
</li
>
8215 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8216 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
8217 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
8219 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8220 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8221 produkter basert på standarden.
</p
>
8224 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
8229 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
8230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
8231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
8232 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8233 <description><p
>Kom over
8234 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
8235 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
8236 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8237 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8238 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
8239 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
8240 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8241 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
8243 <p
>Innlegget minner meg på
8244 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
8245 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
8246 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
8247 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8248 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
8250 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
8251 oppløsning.
</p
>
8256 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
8257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
8258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
8259 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8260 <description><p
>I går publiserte
8261 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
8262 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
8263 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
8264 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8265 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8266 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8267 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
8269 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8270 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8271 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8272 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
8277 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
8278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
8279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
8280 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
8281 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8282 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8283 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8284 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8286 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
8287 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8288 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
8289 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8290 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8291 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8292 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8293 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8294 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8295 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8296 opphavsrettsloven.
</p
>
8298 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8299 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8300 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8301 slike lesere.
</p
>
8303 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8304 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
8305 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8306 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8307 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8308 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8309 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8310 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8311 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8312 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8313 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8314 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8315 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
8317 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8318 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8319 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8320 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8321 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8322 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8323 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8324 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8325 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8326 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8327 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8328 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8329 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8330 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8331 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
8332 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8333 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
8335 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8336 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
8337 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
8338 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8339 innholdet hvis de endres):
</p
>
8341 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
8342 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8343 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8344 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8345 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8346 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8347 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8348 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8349 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8350 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8351 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8352 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8353 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8354 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8355 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8356 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
8358 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
8359 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8360 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
8361 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8362 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8363 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8364 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
8365 strid med kriteriene for Free Software
8366 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
8368 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
8369 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8371 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
8372 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8373 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
8374 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8375 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8376 og endrer på betingelsene.
</p
>
8378 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
8379 har siden jeg skrev denne teksten endret
8380 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
8381 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
8382 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
8383 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
8384 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
8385 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
8386 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
8387 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
8388 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
8389 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
8390 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
8396 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
8397 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
8398 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
8399 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
8400 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
8401 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8402 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
8403 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8404 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
8405 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
8406 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
8407 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
8408 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8409 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8410 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8411 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
8412 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
8413 finding the best options is a major challenge.
</p
>
8415 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
8416 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
8417 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8418 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
8419 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
8420 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
8421 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
8422 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
8423 for several minutes for the downloading to finish. When the download
8424 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
8425 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
8426 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
8427 to get a play button to pres to start the video. Adding
8428 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
8429 test version of Opera, and that future implementations of the
8430 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8431 playing when the download is done.
</p
>
8433 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8434 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
8435 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
8438 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
8439 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8440 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
8441 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
8446 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
8447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
8448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
8449 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
8450 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8451 med en norsk utgave av
8452 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
8453 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
8454 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8455 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
8456 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8457 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8458 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8459 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8460 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8461 til ny funksjonalitet.
8462 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
8463 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8464 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
8465 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8466 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8467 med dem. Dette blir bra.
</p
>
8472 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
8473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
8474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
8475 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
8476 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8477 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8480 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8481 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
8482 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
8483 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
8484 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8485 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
8486 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8487 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
8488 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8489 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
8490 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
8492 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8493 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8494 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
8495 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8496 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
8498 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8499 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8500 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
8501 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8502 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
8503 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8504 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8505 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
8506 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8507 når rammen begynner å ta form.
</p
>
8509 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
8510 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8511 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
8512 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8513 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
8514 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
8519 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
8520 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
8521 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
8522 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
8523 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
8524 recording our montly presentation on video, and recently we have
8525 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8526 directly with the video stream. For this, we use the
8527 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
8528 the Debian video team. As this require quite one computer per video
8529 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8530 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
8531 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8532 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
8533 source, sink and mixer applications and
8534 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
8535 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
8536 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
8537 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8538 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8539 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
8540 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8541 video mixer in a very short time frame. We will need it for
8542 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
8544 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
8545 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
8546 larger stick as well.
</p
>
8551 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
8552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
8553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
8554 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8555 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
8556 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
8557 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
8558 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8559 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8560 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8561 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
8562 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
8563 kildekoden er tilgjengelig fra
8564 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
8565 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8566 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8567 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8568 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8569 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
8571 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8572 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
8573 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8574 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8575 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
8576 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8577 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8578 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8579 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8580 <pre
><blockquote
>&lt;object
8581 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
8582 width=
"100%
"
8583 height=
"100%
"
8584 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
8586 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8587 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8588 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
8589 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8590 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
8591 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8592 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
8593 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
8594 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8595 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8596 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
8598 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8599 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8601 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
8602 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8603 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
8604 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8605 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8606 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8607 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
8608 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8609 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8610 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
8611 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
8612 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8613 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
8615 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8616 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8617 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8618 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
8619 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8620 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
8621 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8622 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8623 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8624 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8625 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
8626 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8627 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
8628 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8629 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
8630 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8631 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
8636 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
8637 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
8638 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
8639 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
8640 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8641 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
8642 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
8643 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8644 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8645 bedre denne gangen.
</p
>
8647 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8648 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8649 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
8650 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8651 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
8652 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8653 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
8654 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
8660 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
8661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
8662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
8663 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
8664 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
8665 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
8666 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
8667 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
8669 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
8670 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
8671 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
8672 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
8673 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
8674 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
8675 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
8676 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
8677 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
8678 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
8679 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
8680 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
8685 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
8686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
8687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
8688 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8689 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
8690 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
8691 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
8692 dager, hvis alt går bra.
</p
>
8694 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
8695 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
8696 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
8697 bort første pakke.
</p
>
8702 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
8703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
8704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
8705 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
8706 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
8707 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
8708 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
8709 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
8711 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
8712 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
8713 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
8714 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
8719 <title>Amigafolket holder ut
</title>
8720 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
8721 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
8722 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
8723 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
8724 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
8725 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
8726 minnet meg på prosjektet Aros.
8727 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
8728 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
8729 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
8730 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
8731 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
8736 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
8737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
8738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
8739 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8740 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
8741 å få min replikator på plass, har jeg som del av
8742 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
8743 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
8744 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
8745 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
8746 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
8747 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
8748 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
8749 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
8750 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
8752 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
8753 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
8754 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
8755 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
8756 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
8757 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
8758 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
8759 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
8760 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
projects / homepage.git / blob