blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a></div>
  24       <div class="date">24th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
  26 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
  27 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
  28 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
  29 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
  30 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
  31 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
  32 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
  33 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
  34
  35 <ul>
  36
  37 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
  38 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
  39 2012-09-21</li>
  40
  41 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
  42 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet 2012-09-22</li>
  43
  44 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
  45   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
  46   2012-09-22.</li>
  47
  48 </ul>
  49
  50 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
  51 vi vet hvor vi skal fly.</p>
  52 </div>
  53       <div class="tags">
  54
  55
  56         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
  57
  58
  59       </div>
  60     </div>
  61     <div class="padding"></div>
  62
  63     <div class="entry">
  64       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
  65       <div class="date">23rd September 2012</div>
  66       <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
  67 href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
  68 href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
  69 The reason is that this book is a great primer on what problems exist
  70 in the current copyright laws, and I want it to be available also for
  71 those that are reluctant do read an English book.
  72
  73 When I started, I
  74 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
  75 for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
  76 and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
  77 mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
  78 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
  79 my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
  80 complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
  81
  82 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
  83
  84 <p>Progress have slowed down lately due to family and work
  85 commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
  86 the project files currently available from
  87 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
  88
  89 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
  90 the updated
  91 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
  92 and
  93 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
  94 are published on github.  The HTML version is published as well, but
  95 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
  96 saw no point in linking to that version.</p>
  97 </div>
  98       <div class="tags">
  99
 100
 101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 102
 103
 104       </div>
 105     </div>
 106     <div class="padding"></div>
 107
 108     <div class="entry">
 109       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
 110       <div class="date">20th September 2012</div>
 111       <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 112 Cabinet Office i England ved navn
 113 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 114 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 115 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 116 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 117 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 118 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 119 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 120 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 121 fra starten av rapporten:</p>
 122
 123 <blockquote>
 124 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 125   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 126   international development, medicine, and business to identify which
 127   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 128   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 129
 130 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 131   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 132 </blockquote>
 133
 134 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 135 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 136 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 137 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 138 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 139 </div>
 140       <div class="tags">
 141
 142
 143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 144
 145
 146       </div>
 147     </div>
 148     <div class="padding"></div>
 149
 150     <div class="entry">
 151       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
 152       <div class="date">17th September 2012</div>
 153       <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
 154 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 155 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 156 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 157 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 158 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 159 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 160
 161 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 162
 163 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 164 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 165 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 166 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 167 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 168 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 169 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 170 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 171 training is anyway very important</p>
 172
 173 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 174 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 175 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 176 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 177 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 178
 179 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 180 project?</strong></p>
 181
 182 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 183 already several years ago. But since the system was still not
 184 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 185 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 186 next school year, since the squeeze release solved this security
 187 hole.</p>
 188
 189 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 190 Edu?</strong></p>
 191
 192 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 193 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 194 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 195 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 196 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 197 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 198 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 199 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 200 hassle.</p>
 201
 202 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 203 Edu?</strong></p>
 204
 205 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 206 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 207 there are many reasons that force for another choice. For example the
 208 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 209 devices that have specific software packages for another specific
 210 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 211 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 212 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 213
 214 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 215
 216 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 217 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 218 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 219 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 220 has the same...</p>
 221
 222 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 223 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 224 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 225 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 226
 227 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 228 get schools to use free software?</strong></p>
 229
 230 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 231 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 232 just because they are normally not open to change.</p>
 233
 234 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 235 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 236 don't.</p>
 237
 238 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 239 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 240 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 241 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 242 reduced to zero, since people installs almost only from official
 243 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 244 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 245 </div>
 246       <div class="tags">
 247
 248
 249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 250
 251
 252       </div>
 253     </div>
 254     <div class="padding"></div>
 255
 256     <div class="entry">
 257       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
 258       <div class="date">16th September 2012</div>
 259       <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
 260 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 261 Akershus</a> bruker kart fra
 262 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 263 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 264 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 265 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 266 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 267 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 268 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 269 det.</p>
 270
 271 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 272 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 273 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 274 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 275 </div>
 276       <div class="tags">
 277
 278
 279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 280
 281
 282       </div>
 283     </div>
 284     <div class="padding"></div>
 285
 286     <div class="entry">
 287       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
 288       <div class="date">15th September 2012</div>
 289       <div class="body"><p>After the
 290 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 291 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 292 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 293 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 294 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 295 area.  A non-"working group" mailing list
 296 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 297 was
 298 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 299 formal working group should be formed.</p>
 300
 301 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 302 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 303 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 304 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 305 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 306 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 307 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 308 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 309
 310 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 311 join this work to standardise a royalty free video codec within
 312 IETF.</p>
 313 </div>
 314       <div class="tags">
 315
 316
 317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 318
 319
 320       </div>
 321     </div>
 322     <div class="padding"></div>
 323
 324     <div class="entry">
 325       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
 326       <div class="date">12th September 2012</div>
 327       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 328 publication of of
 329 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 330 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 331 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 332 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 333 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 334 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 335 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 336 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 337 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 338 multimedia content on the Internet.</p>
 339
 340 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 341 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 342 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 343 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 344
 345 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 346 you want to learn more about the solution.</p>
 347 </div>
 348       <div class="tags">
 349
 350
 351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 352
 353
 354       </div>
 355     </div>
 356     <div class="padding"></div>
 357
 358     <div class="entry">
 359       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
 360       <div class="date">11th September 2012</div>
 361       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 362 ute på høring, og
 363 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 364 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 365 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 366 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 367 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 368 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 369 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 370 kan ha valg over Internet.</p>
 371
 372 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 373 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 374 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 375 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 376 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 377 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 378
 379 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 380 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 381 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 382
 383 <blockquote>
 384 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 385 stemmegivning</strong></p>
 386
 387 <p>Petter Reinholdtsen
 388 <br>Leder i foreningen NUUG
 389 <br>2006-09-30</p>
 390
 391 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 392 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 393 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 394 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 395 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 396
 397 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 398 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 399 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 400 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 401 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 402
 403 <ul>
 404
 405 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 406 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 407 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 408 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 409 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 410 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 411 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 412 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 413
 414 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 415 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 416 gang.</li>
 417
 418 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 419 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 420 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 421 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 422 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 423 måte.</li>
 424
 425 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 426 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 427
 428 </ul>
 429
 430 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 431 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 432
 433 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 434 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 435 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 436 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 437 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 438 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 439 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 440 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 441 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 442 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 443 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 444 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 445 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 446 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 447 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 448 kontrolleres på nytt.</p>
 449
 450 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 451 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 452 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 453 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 454 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 455 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 456 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 457 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 458 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 459 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 460 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 461 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 462 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 463 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 464 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 465 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 466 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 467 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 468 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 469 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 470 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 471 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 472
 473 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 474
 475 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 476 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 477 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 478 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 479 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 480 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 481 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 482 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 483 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 484 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 485 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 486 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 487
 488 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 489 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 490 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 491 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 492 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 493
 494 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 495
 496 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 497 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 498 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 499 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 500 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 501 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 502 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 503 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 504 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 505 USA.</p>
 506
 507 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 508 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 509 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 510 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 511 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 512 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 513 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 514 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 515 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 516 problemene.</p>
 517
 518 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 519
 520 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 521 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 522 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 523 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 524 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 525 fri programvare.</p>
 526
 527 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 528 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 529 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 530 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 531 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 532 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 533 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 534 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 535 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 536 et fri programvaresystem.</p>
 537
 538 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 539 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 540 bør vurderes nøye.</p>
 541
 542 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 543 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 544 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 545 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 546 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 547 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 548 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 549 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 550 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 551 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 552 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 553 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 554 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 555 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 556 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 557
 558 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 559 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 560 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 561 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 562 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 563 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 564
 565 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 566 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 567 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 568 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 569
 570 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 571 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 572 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 573 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 574 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 575 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 576 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 577 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 578 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 579 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 580 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 581 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 582 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 583 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 584
 585 <p><strong>Referanser</strong></p>
 586
 587 <ul>
 588
 589 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 590 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 591 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 592 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 593
 594 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 595 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 596
 597 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 598 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 599
 600 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 601 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 602
 603 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 604 elektroniske valgsystemer må være
 605 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 606
 607 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 608 elektronisk stemmegivingssystem
 609 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 610
 611 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 612 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 613
 614 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 615 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 616 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 617 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 618
 619 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 620 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 621
 622 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 623 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 624 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 625 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 626
 627 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 628 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 629 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 630
 631 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 632
 633 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 634
 635 </ul>
 636 </blockquote>
 637
 638 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 639 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 640 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 641 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 642 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 643 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 644 </div>
 645       <div class="tags">
 646
 647
 648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 649
 650
 651       </div>
 652     </div>
 653     <div class="padding"></div>
 654
 655     <div class="entry">
 656       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 657       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 658       <div class="body"><p>As I
 659 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 660 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 661 years ago, and today I finally found time to create a public
 662 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 663 repository for the project</a>.</p>
 664
 665 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 666 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 667 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 668 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 669
 670 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 671 PostScript formats at
 672 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 673 Science Songbook</a>.</p>
 674 </div>
 675       <div class="tags">
 676
 677
 678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 679
 680
 681       </div>
 682     </div>
 683     <div class="padding"></div>
 684
 685     <div class="entry">
 686       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 687       <div class="date">24th August 2012</div>
 688       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 689 Piratparti er
 690 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 691 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 692 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 693 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 694 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 695 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 696
 697 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 698 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 699 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 700 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 701 har laget og publisert
 702 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 703 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 704 i.</p>
 705
 706 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 707 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 708 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 709 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 710 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 711 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 712 haster med å få gjort.</p>
 713
 714 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 715 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 716 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 717 andre til å signere er det
 718 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 719 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 720 bare å sette igang!</p>
 721 </div>
 722       <div class="tags">
 723
 724
 725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 726
 727
 728       </div>
 729     </div>
 730     <div class="padding"></div>
 731
 732     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 733     <div id="sidebar">
 734
 735
 736
 737 <h2>Archive</h2>
 738 <ul>
 739
 740 <li>2012
 741 <ul>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 754
 755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 758
 759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 760
 761 </ul></li>
 762
 763 <li>2011
 764 <ul>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 773
 774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 777
 778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 781
 782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 783
 784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 785
 786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 787
 788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 789
 790 </ul></li>
 791
 792 <li>2010
 793 <ul>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 798
 799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 800
 801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 802
 803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 804
 805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 806
 807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 810
 811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 812
 813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 814
 815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 816
 817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 818
 819 </ul></li>
 820
 821 <li>2009
 822 <ul>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 829
 830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 831
 832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 833
 834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 835
 836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 837
 838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 839
 840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 841
 842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 843
 844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 845
 846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 847
 848 </ul></li>
 849
 850 <li>2008
 851 <ul>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 856
 857 </ul></li>
 858
 859 </ul>
 860
 861
 862
 863 <h2>Tags</h2>
 864 <ul>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (197)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 957
 958 </ul>
 959
 960
 961     </div>
 962     <p style="text-align: right">
 963  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 964 </p>
 965
 966   </body>
 967 </html>