blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         10th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
  32 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
  33 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
  34 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
  35 har endret seg siden da.</p>
  36
  37 <p>Alle kan delta.
  38 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
  39 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
  40
  41       </div>
  42       <div class="tags">
  43
  44
  45         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  46
  47
  48       </div>
  49     </div>
  50     <div class="padding"></div>
  51
  52     <div class="entry">
  53       <div class="title">
  54         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
  55       </div>
  56       <div class="date">
  57          1st October 2012
  58       </div>
  59       <div class="body">
  60         <p>Som jeg
  61 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
  62 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
  63 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
  64 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
  65 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
  66
  67 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
  68 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
  69 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
  70 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
  71 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
  72 dag.</p>
  73
  74       </div>
  75       <div class="tags">
  76
  77
  78         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  79
  80
  81       </div>
  82     </div>
  83     <div class="padding"></div>
  84
  85     <div class="entry">
  86       <div class="title">
  87         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  88       </div>
  89       <div class="date">
  90         11th September 2012
  91       </div>
  92       <div class="body">
  93         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  94 ute på høring, og
  95 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  96 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  97 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  98 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  99 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 100 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 101 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 102 kan ha valg over Internet.</p>
 103
 104 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 105 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 106 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 107 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 108 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 109 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 110
 111 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 112 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 113 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 114
 115 <blockquote>
 116 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 117 stemmegivning</strong></p>
 118
 119 <p>Petter Reinholdtsen
 120 <br>Leder i foreningen NUUG
 121 <br>2006-09-30</p>
 122
 123 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 124 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 125 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 126 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 127 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 128
 129 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 130 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 131 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 132 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 133 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 134
 135 <ul>
 136
 137 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 138 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 139 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 140 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 141 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 142 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 143 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 144 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 145
 146 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 147 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 148 gang.</li>
 149
 150 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 151 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 152 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 153 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 154 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 155 måte.</li>
 156
 157 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 158 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 159
 160 </ul>
 161
 162 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 163 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 164
 165 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 166 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 167 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 168 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 169 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 170 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 171 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 172 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 173 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 174 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 175 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 176 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 177 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 178 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 179 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 180 kontrolleres på nytt.</p>
 181
 182 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 183 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 184 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 185 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 186 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 187 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 188 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 189 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 190 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 191 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 192 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 193 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 194 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 195 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 196 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 197 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 198 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 199 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 200 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 201 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 202 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 203 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 204
 205 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 206
 207 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 208 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 209 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 210 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 211 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 212 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 213 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 214 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 215 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 216 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 217 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 218 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 219
 220 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 221 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 222 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 223 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 224 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 225
 226 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 227
 228 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 229 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 230 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 231 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 232 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 233 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 234 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 235 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 236 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 237 USA.</p>
 238
 239 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 240 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 241 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 242 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 243 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 244 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 245 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 246 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 247 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 248 problemene.</p>
 249
 250 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 251
 252 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 253 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 254 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 255 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 256 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 257 fri programvare.</p>
 258
 259 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 260 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 261 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 262 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 263 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 264 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 265 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 266 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 267 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 268 et fri programvaresystem.</p>
 269
 270 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 271 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 272 bør vurderes nøye.</p>
 273
 274 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 275 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 276 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 277 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 278 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 279 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 280 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 281 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 282 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 283 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 284 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 285 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 286 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 287 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 288 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 289
 290 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 291 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 292 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 293 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 294 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 295 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 296
 297 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 298 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 299 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 300 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 301
 302 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 303 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 304 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 305 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 306 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 307 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 308 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 309 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 310 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 311 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 312 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 313 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 314 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 315 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 316
 317 <p><strong>Referanser</strong></p>
 318
 319 <ul>
 320
 321 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 322 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 323 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 324 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 325
 326 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 327 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 328
 329 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 330 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 331
 332 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 333 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 334
 335 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 336 elektroniske valgsystemer må være
 337 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 338
 339 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 340 elektronisk stemmegivingssystem
 341 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 342
 343 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 344 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 345
 346 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 347 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 348 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 349 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 350
 351 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 352 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 353
 354 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 355 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 356 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 357 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 358
 359 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 360 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 361 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 362
 363 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 364
 365 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 366
 367 </ul>
 368 </blockquote>
 369
 370 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 371 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 372 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 373 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 374 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 375 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 376
 377       </div>
 378       <div class="tags">
 379
 380
 381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 382
 383
 384       </div>
 385     </div>
 386     <div class="padding"></div>
 387
 388     <div class="entry">
 389       <div class="title">
 390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 391       </div>
 392       <div class="date">
 393         25th July 2012
 394       </div>
 395       <div class="body">
 396         <p>DIFI har
 397 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 398 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 399 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 400 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 401 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 402 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 403 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 404 frie og åpne standarder.</p>
 405
 406 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 407 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 408 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 409 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 410 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 411 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 412 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 413 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 414
 415 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 416 kommentaren er oppdatert) i følge
 417 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 418 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 419 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 420 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 421 selv, men ser at
 422 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 423 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 424 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 425 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 426 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 427 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 428 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 429 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 430 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 431
 432       </div>
 433       <div class="tags">
 434
 435
 436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 437
 438
 439       </div>
 440     </div>
 441     <div class="padding"></div>
 442
 443     <div class="entry">
 444       <div class="title">
 445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
 446       </div>
 447       <div class="date">
 448         21st July 2012
 449       </div>
 450       <div class="body">
 451         <p>I reported earlier that I am working on
 452 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
 453 norwegian version</a> of the book
 454 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
 455 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 456 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 457 PDF and EPUB version of this book are available from
 458 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 459
 460 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
 461 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 462 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 463 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 464 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 465 bottom of the github project page.  There is still room for more
 466 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 467 you got time and are willing to help make this book make it to
 468 print. :)</p>
 469
 470 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
 471 translations, if you want the book to be available in your
 472 language.</p>
 473
 474       </div>
 475       <div class="tags">
 476
 477
 478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 479
 480
 481       </div>
 482     </div>
 483     <div class="padding"></div>
 484
 485     <div class="entry">
 486       <div class="title">
 487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
 488       </div>
 489       <div class="date">
 490         16th July 2012
 491       </div>
 492       <div class="body">
 493         <p>I am currently working on a
 494 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
 495 to translate</a> the book
 496 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
 497 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 498 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
 499 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 500 this to work well the docbook source document need to be properly
 501 tagged.  The source files of this project is available from
 502 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 503
 504 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 505 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 506 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 507 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 508 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 509 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 510 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 511 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 512 send pull requests with fixes. :)</p>
 513
 514       </div>
 515       <div class="tags">
 516
 517
 518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 519
 520
 521       </div>
 522     </div>
 523     <div class="padding"></div>
 524
 525     <div class="entry">
 526       <div class="title">
 527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 528       </div>
 529       <div class="date">
 530         15th July 2012
 531       </div>
 532       <div class="body">
 533         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 534 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 535 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 536 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 537 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 538 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 539 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 540 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 541 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 542 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 543 oversettelse.</p>
 544
 545 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 546 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 547 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 548 "fri bar"».</p>
 549
 550 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 551
 552 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 553 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 554 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 555 lille folder om temaet</a>.</p>
 556
 557       </div>
 558       <div class="tags">
 559
 560
 561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 562
 563
 564       </div>
 565     </div>
 566     <div class="padding"></div>
 567
 568     <div class="entry">
 569       <div class="title">
 570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 571       </div>
 572       <div class="date">
 573         11th July 2012
 574       </div>
 575       <div class="body">
 576         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 577 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 578 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 579 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 580 representanter fikk en norsk utgave av boken
 581 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 582 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 583 prioritere utvikling i
 584 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 585 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 586 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 587 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 588 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 589 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 590 i debatten.</p>
 591
 592 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 593 trykking med en av de mange
 594 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 595 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 596 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 597 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 598 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 599 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 600 Newth</a> og
 601 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 602 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 603 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 604 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 605 trykketjenester til prosjektet.</p>
 606
 607 <p>Jeg har satt opp
 608 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 609 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 610 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 611 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 612 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 613 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 614 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 615 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 616 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 617 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 618 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 619 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 620 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 621 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 622 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 623 gjennomføre oversettelsen.</p>
 624
 625 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 626 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 627 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 628 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 629 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 630 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 631 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 632 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 633 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 634 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 635
 636 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 637 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 638 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 639
 640       </div>
 641       <div class="tags">
 642
 643
 644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 645
 646
 647       </div>
 648     </div>
 649     <div class="padding"></div>
 650
 651     <div class="entry">
 652       <div class="title">
 653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 654       </div>
 655       <div class="date">
 656          5th July 2012
 657       </div>
 658       <div class="body">
 659         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 660 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 661 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 662 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 663 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 664 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 665 Postjournal</a>.
 666 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 667 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 668 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 669
 670 <table border="1">
 671 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 672 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 673 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 674 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 675 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 676 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 677 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 678 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 679 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 680 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 681 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 682 </table>
 683
 684 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 685 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 686 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 687 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 688 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 689
 690 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 691
 692 <p><blockquote>
 693 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 694 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 695
 696 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 697 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 698 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 699 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 700
 701 <hr/>
 702
 703 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 704 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 705
 706 <p>Hei</p>
 707
 708 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 709 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 710 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 711 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 712 </blockquote></p>
 713
 714 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 715 <p><blockquote>
 716 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 717 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 718
 719 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 720 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 721 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 722 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 723 leveringfrekvens?</p>
 724
 725 <hr>
 726 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 727 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 728
 729 <p>Hei!</p>
 730
 731 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 732 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 733 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 734 leveringsfrekvens.</p>
 735 </blockquote></p>
 736
 737 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 738 <p><blockquote>
 739 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 740 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 741
 742 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 743 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 744 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 745 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 746 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 747
 748 <hr/>
 749
 750 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 751 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 752
 753 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 754 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 755 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 756 gikk tapt.</p>
 757
 758 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 759
 760 <hr/>
 761 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 762 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 763
 764 <p>Hei!</p>
 765
 766 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 767 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 768 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 769 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 770 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 771 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 772 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 773 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 774 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 775 plass de manglende journalene.</p>
 776
 777 </blockquote></p>
 778
 779
 780 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 781 <p><blockquote>
 782 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 783 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 784
 785 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 786 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 787 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 788 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 789 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 790
 791 <hr/>
 792
 793 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 794 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
 795
 796 <p>Hei,</p>
 797
 798 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 799 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
 800 </blockquote></p>
 801
 802 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 803 <p><blockquote>
 804 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 805 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 806
 807
 808 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 809 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 810 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 811 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 812 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 813 leveringfrekvens?</p>
 814
 815 <hr>
 816
 817 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 818 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 819
 820 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 821
 822 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
 823
 824 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 825 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 826 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 827
 828 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 829 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 830 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 831 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 832 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
 833
 834 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 835 </blockquote></p>
 836
 837 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 838 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 839 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 840 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 841
 842       </div>
 843       <div class="tags">
 844
 845
 846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 847
 848
 849       </div>
 850     </div>
 851     <div class="padding"></div>
 852
 853     <div class="entry">
 854       <div class="title">
 855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 856       </div>
 857       <div class="date">
 858          4th July 2012
 859       </div>
 860       <div class="body">
 861         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 862 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
 863 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 864
 865 <p><blockquote>
 866 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 867 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
 868 <br>To: Petter Reinholdtsen
 869 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
 870    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 871 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
 872
 873 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 874 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 875 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
 876
 877 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 878 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 879 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 880 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 881 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 882 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 883 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 884 konsesjonen.</p>
 885
 886 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 887 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 888 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 889 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
 890
 891 <p>Mvh</p>
 892
 893 <p>Arve Lindboe</p>
 894
 895 <p>rådgiver,
 896 <br>Medietilsynet</p>
 897 </blockquote></p>
 898
 899 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 900 krypteringen av Frikanalen.</p>
 901
 902       </div>
 903       <div class="tags">
 904
 905
 906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 907
 908
 909       </div>
 910     </div>
 911     <div class="padding"></div>
 912
 913     <div class="entry">
 914       <div class="title">
 915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
 916       </div>
 917       <div class="date">
 918          3rd July 2012
 919       </div>
 920       <div class="body">
 921         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
 922 project (Norwegian version of
 923 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
 924 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
 925 a problem with the municipalities using
 926 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
 927 problem report to the government, the email From: address is set to
 928 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 929 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 930 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 931 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 932 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 933 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 934 send an automatic reply to report that the message has been received,
 935 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 936 the From: header.</p>
 937
 938 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 939 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 940 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 941 this would make it impossible for us to discover when there are
 942 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 943 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 944 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 945 behaviour.</p>
 946
 947 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 948 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 949 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 950 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 951 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 952 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 953 (at) nuug.no</a>.</p>
 954
 955       </div>
 956       <div class="tags">
 957
 958
 959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 960
 961
 962       </div>
 963     </div>
 964     <div class="padding"></div>
 965
 966     <div class="entry">
 967       <div class="title">
 968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 969       </div>
 970       <div class="date">
 971          1st July 2012
 972       </div>
 973       <div class="body">
 974         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
 975 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
 976 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 977 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 978 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 979 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 980 til å lansere en
 981 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
 982 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
 983 som er basert på Silverlight.</p>
 984
 985 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 986 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 987 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 988 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 989 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 990 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 991 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 992 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 993 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 994 langt.</p>
 995
 996 <p><blockquote>
 997
 998 <p>From: Petter Reinholdtsen
 999 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1000 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1001 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1002 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1003
1004 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1005 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1006 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1007 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1008 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1009 gratis.</p>
1010
1011 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1012
1013 <p><blockquote>
1014   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1015   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1016   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1017   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1018   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1019   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1020   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1021   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1022   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1023   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1024   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1025   vil gjelde fram til midten av 2010.
1026 </blockquote></p>
1027
1028 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1029 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1030 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1031 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1032 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1033
1034 <p>--
1035 <br>Vennlig hilsen
1036 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1037 </blockquote></p>
1038
1039 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1040 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1041
1042 <p><blockquote>
1043 <p>From: post (at) rikstv.no
1044 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1045 <br>To: Petter Reinholdtsen
1046 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1047
1048 <p>Takk for din henvendelse</p>
1049
1050 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1051 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1052 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1053 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1054
1055 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1056 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1057 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1058 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1059
1060 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1061 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1062
1063 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1064
1065 <p>Ha en fin dag.</p>
1066
1067 <p>Med vennlig hilsen
1068 <br>Thomas Eikeland
1069 <br>RiksTV AS
1070 <br>Kundeservice
1071 <br>Telefonnummer: 09595
1072 <br>www.rikstv.no</p>
1073 </blockquote></p>
1074
1075 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1076 fulgte opp med en ny epost:</p>
1077
1078 <p><blockquote>
1079 <p>From: Petter Reinholdtsen
1080 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1081 <br>To: post (at) rikstv.no
1082 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1083
1084 <p>[Thomas Eikeland]
1085 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1086
1087 <p>Takk for svaret.</p>
1088
1089 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1090 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1091 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1092 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1093 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1094
1095 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1096 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1097
1098 <ul>
1099
1100 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1101    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1102    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1103
1104 </ul>
1105
1106 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1107 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1108 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1109 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1110 <br>&gt;
1111 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1112 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1113
1114 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1115 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1116 etter 2010.</p>
1117
1118 <p>--
1119 <br>Vennlig hilsen
1120 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1121 </blockquote></p>
1122
1123 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1124
1125 <p><blockquote>
1126 <p>From: Arthur Garnes
1127 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1128 <br>To: Petter Reinholdtsen
1129 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1130
1131 <p>Hei,</p>
1132
1133 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1134 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1135
1136 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1137 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1138 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1139 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1140 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1141 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1142 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1143 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1144 kostnadene.</p>
1145
1146 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1147 kontakt.</p>
1148
1149 <p>Med vennlig hilsen
1150 <br>Arthur Garnes
1151 <br>Product Manager</p>
1152
1153 <p>Mobil:     +47 98234224
1154 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1155 <br>RiksTV AS
1156 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1157 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1158
1159 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1160
1161 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1162 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1163 it contains is confidential and intended only for the right
1164 addressee.</p>
1165 </blockquote></p>
1166
1167 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1168 opp.</p>
1169
1170       </div>
1171       <div class="tags">
1172
1173
1174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1175
1176
1177       </div>
1178     </div>
1179     <div class="padding"></div>
1180
1181     <div class="entry">
1182       <div class="title">
1183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1184       </div>
1185       <div class="date">
1186         29th June 2012
1187       </div>
1188       <div class="body">
1189         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1190 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1191 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1192 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1193 for hele teksten.</p>
1194
1195 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1196
1197 <p><blockquote>
1198 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1199
1200 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1201 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1202 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1203 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1204 hele offentlig sektor i
1205 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1206 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1207 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1208 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1209 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1210 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1211
1212 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1213 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1214 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1215 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1216 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1217 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1218 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1219 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1220 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1221 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1222 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1223 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1224 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1225 best.</p>
1226
1227 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1228 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1229
1230 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1231 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1232 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1233 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1234 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1235 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1236 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1237 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1238 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1239 </blockquote></p>
1240
1241 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1242 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1243 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1244 høringsuttalelser til høringen.</p>
1245
1246 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1248 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1249 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1250
1251
1252       </div>
1253       <div class="tags">
1254
1255
1256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1257
1258
1259       </div>
1260     </div>
1261     <div class="padding"></div>
1262
1263     <div class="entry">
1264       <div class="title">
1265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1266       </div>
1267       <div class="date">
1268         27th June 2012
1269       </div>
1270       <div class="body">
1271         <p>Den norske
1272 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1273 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1274 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1275 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1276 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1277 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1278 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1279 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1280 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1281 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1282 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1283 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1284 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1285 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1286 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1287 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1288 forespørsel.</p>
1289
1290 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1291 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1292 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1293 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1294 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1295 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1296 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1297 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1298 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1299 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1300 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1301 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1302 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1303 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1304 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1305 stor grad ikke skjer.</p>
1306
1307 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1308 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1309 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1310 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1311 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1312 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1313 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1314 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1315 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1316 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1317 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1318 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1319 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1320 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1321 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1322 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1323 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1324 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1325 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1326
1327 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1328 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1329 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1330 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1331 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1332 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1333 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1334 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1335
1336 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1337 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1338 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1339 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1340 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1341 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1342 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1343 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1344 trengs det programører. :)</p>
1345
1346 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1347 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1348 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1349 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1350 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1351
1352       </div>
1353       <div class="tags">
1354
1355
1356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1357
1358
1359       </div>
1360     </div>
1361     <div class="padding"></div>
1362
1363     <div class="entry">
1364       <div class="title">
1365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1366       </div>
1367       <div class="date">
1368         15th June 2012
1369       </div>
1370       <div class="body">
1371         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1372 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1373 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1374 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1375 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1376 lager en
1377 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1378 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1379 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1380 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1381 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1382 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1383 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1384 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1385
1386 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1387 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1388 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1389 Doffin</a> følgende:</p>
1390
1391 <p><blockquote>
1392
1393 <p>Opphavsrett mv</p>
1394
1395 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1396 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1397 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1398 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1399 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1400
1401 </blockquote></p>
1402
1403 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1404 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1405 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1406 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1407 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1408 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1409 informasjonen allerede er publisert.</p>
1410
1411       </div>
1412       <div class="tags">
1413
1414
1415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1416
1417
1418       </div>
1419     </div>
1420     <div class="padding"></div>
1421
1422     <div class="entry">
1423       <div class="title">
1424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1425       </div>
1426       <div class="date">
1427         10th June 2012
1428       </div>
1429       <div class="body">
1430         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1431 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1432 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1433 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1434 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1435 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1436 etater.</p>
1437
1438 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1439 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1440 opp</a> ved hjelp av
1441 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1442 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
1443 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1444
1445 <p><table border="1">
1446 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1447 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1448 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1449 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1450 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1451 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1452 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1453 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1454 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1455 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1456 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1457 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
1458 </table></p>
1459
1460 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1461 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1462 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1463 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1464 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
1465 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1466 dag beregnet fra
1467 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
1468 Scraperwiki-database</a>:</p>
1469
1470 <p><table border="1">
1471
1472 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
1473 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1474 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1475 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1476 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1477 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1478 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1479 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1480 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
1481 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1482 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1483 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1484 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1485 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1486 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1487
1488 </table></p>
1489
1490 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1491 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1492 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1493 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
1494
1495 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1496 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1497 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1498 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
1499
1500       </div>
1501       <div class="tags">
1502
1503
1504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1505
1506
1507       </div>
1508     </div>
1509     <div class="padding"></div>
1510
1511     <div class="entry">
1512       <div class="title">
1513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
1514       </div>
1515       <div class="date">
1516          6th June 2012
1517       </div>
1518       <div class="body">
1519         <p>A few days ago
1520 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
1521 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
1522 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1523 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
1524 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
1525 code for HP, Dell and IBM
1526 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
1527 2009</a>, I got inspired and wrote
1528 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
1529 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1530 support status and get a machine readable result back.</p>
1531
1532 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1533 output:
1534
1535 <blockquote><pre>
1536 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
1537 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
1538 %
1539 </pre></blockquote>
1540
1541 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1542 support for other vendors.  The python source is available on
1543 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
1544
1545       </div>
1546       <div class="tags">
1547
1548
1549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1550
1551
1552       </div>
1553     </div>
1554     <div class="padding"></div>
1555
1556     <div class="entry">
1557       <div class="title">
1558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
1559       </div>
1560       <div class="date">
1561          1st June 2012
1562       </div>
1563       <div class="body">
1564         <p>A few years ago I wrote
1565 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
1566 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
1567 I have learned from colleges here at the
1568 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
1569 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1570 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1571 readable information about the support status.  This perl code
1572 demonstrate how to do it:</p>
1573
1574 <p><pre>
1575 use strict;
1576 use warnings;
1577 use SOAP::Lite;
1578 use Data::Dumper;
1579 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
1580 my $App = 'test';
1581 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
1582 my ($deal, $latest, @dates);
1583 my $s = SOAP::Lite
1584     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
1585     -> on_action( sub { join '', @_ } )
1586     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
1587     ;
1588 my $a = $s->GetAssetInformation(
1589     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
1590     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
1591     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
1592 );
1593 print Dumper($a -> result) ;
1594 </pre></p>
1595
1596 <p>The output can look like this:</p>
1597
1598 <p><pre>
1599 $VAR1 = {
1600           'Asset' => {
1601                      'Entitlements' => {
1602                                        'EntitlementData' => [
1603                                                             {
1604                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1605                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1606                                                               'Provider' => '',
1607                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1608                                                               'DaysLeft' => '0'
1609                                                             },
1610                                                             {
1611                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1612                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1613                                                               'Provider' => '',
1614                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1615                                                               'DaysLeft' => '0'
1616                                                             },
1617                                                             {
1618                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1619                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
1620                                                               'Provider' => '',
1621                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1622                                                               'DaysLeft' => '0'
1623                                                             }
1624                                                           ]
1625                                      },
1626                      'AssetHeaderData' => {
1627                                           'SystemModel' => 'GX620',
1628                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
1629                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
1630                                           'Buid' => '2323',
1631                                           'Region' => 'Europe',
1632                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
1633                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
1634                                         }
1635                    }
1636         };
1637 </pre></p>
1638
1639 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1640 service outside the
1641 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
1642 documentation</a>, and according to
1643 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
1644 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
1645 scraping HTML pages. :)</p>
1646
1647 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1648 you know of one, drop me an email. :)</p>
1649
1650       </div>
1651       <div class="tags">
1652
1653
1654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1655
1656
1657       </div>
1658     </div>
1659     <div class="padding"></div>
1660
1661     <div class="entry">
1662       <div class="title">
1663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1664       </div>
1665       <div class="date">
1666         26th May 2012
1667       </div>
1668       <div class="body">
1669         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1670 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1671 government.  I just sent him an email to let him know that his
1672 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1673 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1674
1675 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1676 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1677 comment:</p>
1678
1679 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1680 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1681 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1682 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1683 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1684 </blockquote></p>
1685
1686 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1687 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1688 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1689 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1690 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1691 existing document need to be converted from one of the MS Office
1692 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1693 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1694 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1695 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1696 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1697 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1698 of wasted effort.</p>
1699
1700 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1701 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1702 minutes converting to ODF. :)</p>
1703
1704 <p>See
1705 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1706 and
1707 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1708 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1709 </blockquote></p>
1710
1711       </div>
1712       <div class="tags">
1713
1714
1715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1716
1717
1718       </div>
1719     </div>
1720     <div class="padding"></div>
1721
1722     <div class="entry">
1723       <div class="title">
1724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1725       </div>
1726       <div class="date">
1727         21st May 2012
1728       </div>
1729       <div class="body">
1730         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1731 standardkatalog v3.1 blitt
1732 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1733 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1734 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1735 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1736 er
1737 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1738 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1739 med sin blinde kone blant annet
1740 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1741 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1742
1743 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1744 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1745 grunnlag:</p>
1746
1747 <p><blockquote>
1748 <p>Bruk av fri programvare
1749
1750 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1751 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1752 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1753 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1754 universelt utformet."</p>
1755
1756 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1757 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1758 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1759 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1760 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1761 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1762
1763 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1764 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1765 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1766 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1767 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1768 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1769 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1770 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1771 programvareleverandør/produsent.</p>
1772
1773 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1774 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1775 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1776
1777 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1778 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1779 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1780 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1781 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1782 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1783 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1784
1785 </blockquote></p>
1786
1787 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1788 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1789 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1790 fungerer fint også for blinde.</p>
1791
1792 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1793 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1794 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1795 utmerket for blinde.</p>
1796
1797       </div>
1798       <div class="tags">
1799
1800
1801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1802
1803
1804       </div>
1805     </div>
1806     <div class="padding"></div>
1807
1808     <div class="entry">
1809       <div class="title">
1810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
1811       </div>
1812       <div class="date">
1813         15th May 2012
1814       </div>
1815       <div class="body">
1816         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1817 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
1818 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
1819 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1820 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1821 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1822 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
1823 = uinteressant"</a>.</p>
1824
1825 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
1826 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1827 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1828 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1829 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
1830
1831 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1832 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1833 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1834 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1835 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1836 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1837 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1838 har i dag fokus på Linux.</p>
1839
1840       </div>
1841       <div class="tags">
1842
1843
1844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1845
1846
1847       </div>
1848     </div>
1849     <div class="padding"></div>
1850
1851     <div class="entry">
1852       <div class="title">
1853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1854       </div>
1855       <div class="date">
1856         27th April 2012
1857       </div>
1858       <div class="body">
1859         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1860 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1861 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1862 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1863 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1864 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1865 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1866 sider med innspill</a>.</p>
1867
1868       </div>
1869       <div class="tags">
1870
1871
1872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1873
1874
1875       </div>
1876     </div>
1877     <div class="padding"></div>
1878
1879     <div class="entry">
1880       <div class="title">
1881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
1882       </div>
1883       <div class="date">
1884         22nd April 2012
1885       </div>
1886       <div class="body">
1887         <p>I
1888 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
1889 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1890 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
1891 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1892 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
1893 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
1894
1895 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1896 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1897 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1898 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1899 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1900 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
1901 git</a>.</p>
1902
1903 <p>På
1904 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
1905 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
1906 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1907 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1908 til å ta en sniktitt.</p>
1909
1910       </div>
1911       <div class="tags">
1912
1913
1914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1915
1916
1917       </div>
1918     </div>
1919     <div class="padding"></div>
1920
1921     <div class="entry">
1922       <div class="title">
1923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1924       </div>
1925       <div class="date">
1926         19th April 2012
1927       </div>
1928       <div class="body">
1929         <p>Here in Norway, the
1930 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1931 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1932 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1933 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1934 government.  When the directory was created, the people behind it made
1935 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1936 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1937 to the government.  Free software and non-free software could compete
1938 on the same level.</p>
1939
1940 <p>But recently, some standards with RAND
1941 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1942 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1943 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1944 standard specifications with RAND terms often block free software from
1945 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1946 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1947 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1948 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1949 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1950 definition, users of free software do not need to register their use.
1951 So counting users or units is not possible for free software projects.
1952 And given that people will use the software without handing any money
1953 to the author, it is not really economically possible for a free
1954 software author to pay a small amount of money to license the rights
1955 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1956 in these situations is that free software are locked out from
1957 implementing standards with RAND terms.</p>
1958
1959 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1960 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1961 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1962 software developers are working in a global market, it does not really
1963 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1964 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1965 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1966 attention to these issues in the future.</p>
1967
1968 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1969 from Simon Phipps
1970 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1971 Not So Reasonable?</a>).</p>
1972
1973 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1974 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1975 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1976 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1977 can only urge Norwegian users to do the same for
1978 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1979 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1980 It proposes to require video conferencing standards including
1981 specifications with RAND terms.</p>
1982
1983       </div>
1984       <div class="tags">
1985
1986
1987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1988
1989
1990       </div>
1991     </div>
1992     <div class="padding"></div>
1993
1994     <div class="entry">
1995       <div class="title">
1996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
1997       </div>
1998       <div class="date">
1999         13th April 2012
2000       </div>
2001       <div class="body">
2002         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2003 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2004 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2005 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2006 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
2007
2008       </div>
2009       <div class="tags">
2010
2011
2012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2013
2014
2015       </div>
2016     </div>
2017     <div class="padding"></div>
2018
2019     <div class="entry">
2020       <div class="title">
2021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2022       </div>
2023       <div class="date">
2024         13th March 2012
2025       </div>
2026       <div class="body">
2027         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2028 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2029 er tilgjengelige allerede og
2030 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2031 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2032 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2033 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2034 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2035 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2036 likevel.</p>
2037
2038       </div>
2039       <div class="tags">
2040
2041
2042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2043
2044
2045       </div>
2046     </div>
2047     <div class="padding"></div>
2048
2049     <div class="entry">
2050       <div class="title">
2051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2052       </div>
2053       <div class="date">
2054          6th August 2011
2055       </div>
2056       <div class="body">
2057         <p>Via
2058 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2059 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2060 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2061 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2062 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2063 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2064 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2065 en befinner seg.</p>
2066
2067 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2068 NUUG en
2069 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2070 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2071
2072       </div>
2073       <div class="tags">
2074
2075
2076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2077
2078
2079       </div>
2080     </div>
2081     <div class="padding"></div>
2082
2083     <div class="entry">
2084       <div class="title">
2085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2086       </div>
2087       <div class="date">
2088         21st July 2011
2089       </div>
2090       <div class="body">
2091         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2092 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2093 siden
2094 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2095 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2096 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2097 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2098 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2099
2100 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2101 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2102 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2103 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2104 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2105 datasettene kan brukes.</p>
2106
2107 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2108 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2109 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2110 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2111 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2112 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2113 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2114 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2115 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2116 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2117 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2118 men har ikke funnet tid til det.</p>
2119
2120 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2121 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2122 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2123 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2124 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2125
2126       </div>
2127       <div class="tags">
2128
2129
2130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2131
2132
2133       </div>
2134     </div>
2135     <div class="padding"></div>
2136
2137     <div class="entry">
2138       <div class="title">
2139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2140       </div>
2141       <div class="date">
2142         20th May 2011
2143       </div>
2144       <div class="body">
2145         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2146 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2147 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2148 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2149 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2150 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2151 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2152 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2153 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2154 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2155 med FiksGataMi.</p>
2156
2157 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2158 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2159 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2160 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2161 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2162 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2163 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2164 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2165
2166 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2167 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2168 skrapeprosjektet
2169 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2170 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2171 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2172 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2173 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2174 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2175 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2176 relevant informasjon er
2177 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2178 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2179 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2180 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2181 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2182
2183 <p>Første
2184 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2185 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2186 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2187 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2188 forannevnte, eller den polske
2189 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2190
2191 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2192 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2193 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2194 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2195 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2196
2197       </div>
2198       <div class="tags">
2199
2200
2201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2202
2203
2204       </div>
2205     </div>
2206     <div class="padding"></div>
2207
2208     <div class="entry">
2209       <div class="title">
2210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2211       </div>
2212       <div class="date">
2213         16th January 2011
2214       </div>
2215       <div class="body">
2216         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2217 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2218 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2219 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2220 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2221 the Wikipedia article on
2222 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2223 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2224 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2225 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2226 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2227 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2228 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2229 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2230 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2231 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2232 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2233 Safari can install plugins to get it.</p>
2234
2235 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2236 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2237 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2238 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2239 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2240 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2241 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2242 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2243 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2244 from last week</a>.</p>
2245
2246 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2247 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2248 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2249 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2250 was without royalties and license terms, check out
2251 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2252 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2253
2254 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2255 available from
2256 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2257 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2258 similar list for WebM nor H.264.</p>
2259
2260 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2261 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2262 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2263 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2264
2265       </div>
2266       <div class="tags">
2267
2268
2269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2270
2271
2272       </div>
2273     </div>
2274     <div class="padding"></div>
2275
2276     <div class="entry">
2277       <div class="title">
2278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2279       </div>
2280       <div class="date">
2281         11th January 2011
2282       </div>
2283       <div class="body">
2284         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2285 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2286 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2287 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2288 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2289 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2290 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2291 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2292
2293 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2294 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2295 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2296 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2297 ansvarlig.</p>
2298
2299 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2300 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2301 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2302
2303 <p><blockquote><pre>
2304 Fra: Petter Reinholdtsen
2305 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2306 Til: info (at) stortinget.no
2307 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2308
2309 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2310 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2311 Stortinget?
2312
2313 Vennlig hilsen,
2314 --
2315 Petter Reinholdtsen
2316 </pre></blockquote></p>
2317
2318 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2319
2320 <p><blockquote><pre>
2321 From: Postmottak Informasjonshjornet
2322 To: Petter Reinholdtsen
2323 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2324 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2325
2326 Hei.
2327 Takk for henvendelsen.
2328
2329 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2330 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2331 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2332 funksjon.
2333 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
2334
2335 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2336 har vært behandlet i Stortinget.
2337
2338 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2339 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2340 utskrift.
2341
2342 Med vennlig hilsen
2343 Elin B. Relander Tømte
2344 Stortingets Informasjonsseksjon
2345 tlf 23313596
2346
2347 www.stortinget.no
2348 www.tinget.no
2349 </pre></blockquote></p>
2350
2351 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2352 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2353 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2354 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2355 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2356 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
2357
2358       </div>
2359       <div class="tags">
2360
2361
2362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2363
2364
2365       </div>
2366     </div>
2367     <div class="padding"></div>
2368
2369     <div class="entry">
2370       <div class="title">
2371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
2372       </div>
2373       <div class="date">
2374         29th November 2010
2375       </div>
2376       <div class="body">
2377         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2378 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
2379 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2380 really look forward to seeing all the good people working on the
2381 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2382 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
2383
2384 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2385 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2386 will hold its
2387 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
2388 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
2389 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2390 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2391 vote this year.</p>
2392
2393       </div>
2394       <div class="tags">
2395
2396
2397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2398
2399
2400       </div>
2401     </div>
2402     <div class="padding"></div>
2403
2404     <div class="entry">
2405       <div class="title">
2406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
2407       </div>
2408       <div class="date">
2409         20th November 2010
2410       </div>
2411       <div class="body">
2412         <p>Answering
2413 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
2414 call from the Gnash project</a> for
2415 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
2416 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2417 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2418 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2419 releases out more often.</p>
2420
2421 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2422 I have considered setting up a <a
2423 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
2424 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2425 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2426 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2427 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2428 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2429 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2430 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2431 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2432 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2433 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2434 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
2435
2436       </div>
2437       <div class="tags">
2438
2439
2440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2441
2442
2443       </div>
2444     </div>
2445     <div class="padding"></div>
2446
2447     <div class="entry">
2448       <div class="title">
2449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
2450       </div>
2451       <div class="date">
2452         10th November 2010
2453       </div>
2454       <div class="body">
2455         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2456 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
2457 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
2458 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
2459 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
2460 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2461 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2462
2463 Selve teksten finner en på bloggen til
2464 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
2465
2466 <p><blockquote>
2467 <p>Copying is not theft.
2468 <br>Stealing a thing leaves one less left
2469 <br>Copying it makes one thing more;
2470 <br>that's what copying's for.</p>
2471
2472 <p>Copying is not theft.
2473 <br>If I copy yours you have it too
2474 <br>One for me and one for you
2475 <br>That's what copies can do</p>
2476
2477 <p>If I steal your bicycle
2478 <br>you have to take the bus,
2479 <br>but if I just copy it
2480 <br>there's one for each of us!</p>
2481
2482 <p>Making more of a thing,
2483 <br>that is what we call "copying"
2484 <br>Sharing ideas with everyone
2485 <br>That's why copying
2486 <br>is
2487 <br>FUN!</p>
2488 </blockquote></p>
2489
2490 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2491 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
2492
2493 <p><blockquote>
2494 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2495 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2496 <br>Kopier den og det er ting til.
2497 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
2498
2499 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2500 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2501 <br>En for meg og en for deg.
2502 <br>Det er det kopier gir oss</p>
2503
2504 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2505 <br>så må du ta bussen,
2506 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
2507 <br>så får vi hver vår!</p>
2508
2509 <p>Lage mer av en ting,
2510 <br>det er det vi kaller "kopiering".
2511 <br>Deler ideer med enhver
2512 <br>Det er derfor kopiering
2513 <br>er
2514 <br>MORSOMT!</p>
2515 </blockquote></p>
2516
2517 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2518 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2519 (at) nuug.no.</p>
2520
2521       </div>
2522       <div class="tags">
2523
2524
2525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2526
2527
2528       </div>
2529     </div>
2530     <div class="padding"></div>
2531
2532     <div class="entry">
2533       <div class="title">
2534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
2535       </div>
2536       <div class="date">
2537          7th November 2010
2538       </div>
2539       <div class="body">
2540         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
2541 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
2542 supposed provide a school with all the services and user applications
2543 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2544 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2545 working using this DVD.</p>
2546
2547 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2548 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2549 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2550 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2551 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
2552 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
2553 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
2554
2555 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2556 the default installation to save space on the DVD, believing that
2557 those needing these applications are few and can get them from the
2558 Debian archive.</p>
2559
2560 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2561 were using most space.  A few large packages are well know;
2562 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2563 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2564 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2565 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2566 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2567 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2568 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2569 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2570 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2571 free X driver should work.</p>
2572
2573 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2574 desktop packages as well as the language specific packages making the
2575 DVD more useful again.</p>
2576
2577       </div>
2578       <div class="tags">
2579
2580
2581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2582
2583
2584       </div>
2585     </div>
2586     <div class="padding"></div>
2587
2588     <div class="entry">
2589       <div class="title">
2590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
2591       </div>
2592       <div class="date">
2593         19th October 2010
2594       </div>
2595       <div class="body">
2596         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
2597 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2598 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2599 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2600 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2601 AVM2 flash files.</p>
2602
2603 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
2604 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
2605 following text:</P>
2606
2607 <p><blockquote>
2608
2609   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2610   only if 10 other people will do the same."</p>
2611
2612   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
2613
2614   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
2615
2616   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2617   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2618   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2619   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2620   days. The project web page is available from
2621   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2622   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2623   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
2624
2625   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
2626   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2627   to get this to happen.</p>
2628
2629   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2630   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
2631
2632 </blockquote></p>
2633
2634 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2635 people will participate to make this happen.  The more money the
2636 project gets, the more features it can develop using these funds.
2637 :)</p>
2638
2639       </div>
2640       <div class="tags">
2641
2642
2643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2644
2645
2646       </div>
2647     </div>
2648     <div class="padding"></div>
2649
2650     <div class="entry">
2651       <div class="title">
2652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2653       </div>
2654       <div class="date">
2655         17th October 2010
2656       </div>
2657       <div class="body">
2658         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2659 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2660 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2661 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2662 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2663 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2664 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2665 leveranser.</p>
2666
2667 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2668 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2669 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2670 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2671 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2672 støtter.</p>
2673
2674 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2675 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2676 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2677 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2678 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2679 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2680 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2681 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2682 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2683 fungere:</p>
2684
2685 <p><blockquote>
2686 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2687 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2688 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2689 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2690 </blockquote></p>
2691
2692 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2693 VT100-spesifikasjonen.</p>
2694
2695 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2696 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2697
2698 <p><blockquote>
2699 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2700 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2701 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2702 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2703 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2704 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2705 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2706 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2707 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2708 Opera 9, etc.
2709 </blockquote></p>
2710
2711 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2712 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2713 nettlesere?</p>
2714
2715 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2716 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2717 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2718 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2719 i anbudsutlysninger?</p>
2720
2721 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2722 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2723 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2724 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2725 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2726
2727       </div>
2728       <div class="tags">
2729
2730
2731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2732
2733
2734       </div>
2735     </div>
2736     <div class="padding"></div>
2737
2738     <div class="entry">
2739       <div class="title">
2740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
2741       </div>
2742       <div class="date">
2743         14th October 2010
2744       </div>
2745       <div class="body">
2746         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2747 stemmer i debatten.</p>
2748
2749 <p><ul>
2750
2751 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
2752   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
2753   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2754   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
2755
2756 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
2757   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2758   oppdagelsen fra EFN.</li>
2759
2760 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
2761   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
2762   Dagbladet</li>
2763
2764 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
2765   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
2766
2767 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
2768 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
2769
2770 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
2771   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
2772   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2773   årene.</li>
2774
2775 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
2776   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2777   Bjørn Remseth i EFN</li>
2778
2779 </ul></p>
2780
2781       </div>
2782       <div class="tags">
2783
2784
2785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2786
2787
2788       </div>
2789     </div>
2790     <div class="padding"></div>
2791
2792     <div class="entry">
2793       <div class="title">
2794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
2795       </div>
2796       <div class="date">
2797          9th October 2010
2798       </div>
2799       <div class="body">
2800         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2801 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2802 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2803 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2804 I've started on a perl library to control it, and made some demo
2805 programs using this perl library to allow one to control the
2806 robots.</p>
2807
2808 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
2809 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2810 a few less important features too.</p>
2811
2812 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2813 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2814 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2815 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
2816
2817 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2818 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2819 source or binary package:</p>
2820
2821 <p><ul>
2822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
2823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
2824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
2825 </ul></p>
2826
2827 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
2828 please let me know.</p>
2829
2830       </div>
2831       <div class="tags">
2832
2833
2834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
2835
2836
2837       </div>
2838     </div>
2839     <div class="padding"></div>
2840
2841     <div class="entry">
2842       <div class="title">
2843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
2844       </div>
2845       <div class="date">
2846          3rd October 2010
2847       </div>
2848       <div class="body">
2849         <p><ul>
2850
2851 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
2852 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
2853
2854 <li>Scanner looking under clothes
2855 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
2856 already been misused at Heathrow</a>.</li>
2857
2858 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
2859 Webcasting</a> - interesting alternative for
2860 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
2861 simple setup.
2862
2863 </ul></p>
2864
2865       </div>
2866       <div class="tags">
2867
2868
2869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2870
2871
2872       </div>
2873     </div>
2874     <div class="padding"></div>
2875
2876     <div class="entry">
2877       <div class="title">
2878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
2879       </div>
2880       <div class="date">
2881          1st October 2010
2882       </div>
2883       <div class="body">
2884         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
2885 talks</a> kringkastet på
2886 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
2887 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2888 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2889 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2890 mine favoritter er
2891 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
2892 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
2893 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2894 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2895 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2896 undertekster.  Registrer deg på
2897 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
2898 dag!</p>
2899
2900 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2901 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
2902 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2903 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2904 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2905 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
2906 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
2907 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2908 ser i dag ut til å være
2909 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
2910 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
2911
2912       </div>
2913       <div class="tags">
2914
2915
2916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2917
2918
2919       </div>
2920     </div>
2921     <div class="padding"></div>
2922
2923     <div class="entry">
2924       <div class="title">
2925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
2926       </div>
2927       <div class="date">
2928         15th September 2010
2929       </div>
2930       <div class="body">
2931         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2932 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
2933 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
2934 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
2935 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
2936 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2937 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
2938
2939 <p>Fant en grei kilde for dette i et
2940 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
2941 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
2942
2943 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2944 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2945 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2946 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2947 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2948 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2949 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2950 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
2951
2952 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2953 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2954 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2955 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2956 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2957 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2958 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2959 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
2960
2961       </div>
2962       <div class="tags">
2963
2964
2965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2966
2967
2968       </div>
2969     </div>
2970     <div class="padding"></div>
2971
2972     <div class="entry">
2973       <div class="title">
2974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
2975       </div>
2976       <div class="date">
2977          9th September 2010
2978       </div>
2979       <div class="body">
2980         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2981 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2982 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2983 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2984 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2985 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2986 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2987 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2988 without asking for permissions that is at risk.
2989
2990 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2991 written:</p>
2992
2993 <blockquote>
2994 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
2995 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2996 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2997 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2998 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
2999
3000 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3001 standard.</p>
3002 </blockquote>
3003
3004 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3005 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3006 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3007 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3008
3009 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3010 read
3011 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3012 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3013 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3014 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3015 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3016 the issue.  The solution is to support the
3017 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3018 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3019 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3020
3021       </div>
3022       <div class="tags">
3023
3024
3025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3026
3027
3028       </div>
3029     </div>
3030     <div class="padding"></div>
3031
3032     <div class="entry">
3033       <div class="title">
3034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3035       </div>
3036       <div class="date">
3037          7th September 2010
3038       </div>
3039       <div class="body">
3040         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3041 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3042 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3043 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3044 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3045 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3046 som er tilgjengelig på
3047 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3048 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3049 kan kjøpe for penger får til.</p>
3050
3051 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3052 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3053 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3054 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3055 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3056 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3057 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3058 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3059 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3060 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3061
3062       </div>
3063       <div class="tags">
3064
3065
3066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3067
3068
3069       </div>
3070     </div>
3071     <div class="padding"></div>
3072
3073     <div class="entry">
3074       <div class="title">
3075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3076       </div>
3077       <div class="date">
3078          1st September 2010
3079       </div>
3080       <div class="body">
3081         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3082 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3083 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3084 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3085 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3086 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3087 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3088 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3089 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3090 compiling it into a perl program using the puic program from
3091 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3092 drive around.</p>
3093
3094 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3095 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3096
3097 <p><pre>
3098 use Spykee;
3099 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3100 my $host = (keys %robot)[0];
3101 my $spykee = Spykee->new();
3102 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3103 $spykee->left();
3104 sleep 2;
3105 $spykee->right();
3106 sleep 2;
3107 $spykee->forward();
3108 sleep 2;
3109 $spykee->back();
3110 sleep 2;
3111 $spykee->stop();
3112 </pre></p>
3113
3114 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3115 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3116 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
3117 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3118 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3119 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3120 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3121 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3122 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3123 going. :).</p>
3124
3125 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3126 where to make it available first.  I will add a link to
3127 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3128 those that want to check back later to find it.</p>
3129
3130       </div>
3131       <div class="tags">
3132
3133
3134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3135
3136
3137       </div>
3138     </div>
3139     <div class="padding"></div>
3140
3141     <div class="entry">
3142       <div class="title">
3143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3144       </div>
3145       <div class="date">
3146         31st August 2010
3147       </div>
3148       <div class="body">
3149         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3150 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3151 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3152 behandling</a> i Stortinget.
3153 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3154 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3155
3156 <p>Håper det får flertall.</p>
3157
3158       </div>
3159       <div class="tags">
3160
3161
3162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3163
3164
3165       </div>
3166     </div>
3167     <div class="padding"></div>
3168
3169     <div class="entry">
3170       <div class="title">
3171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3172       </div>
3173       <div class="date">
3174         30th August 2010
3175       </div>
3176       <div class="body">
3177         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3178 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3179 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
3180 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3181 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3182 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3183 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3184
3185 <pre>
3186 % ln foo bar
3187 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3188 %
3189 </pre>
3190
3191 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3192 system test code, but believe having working hard links is useful to
3193 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3194 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3195 nevertheless. :)</p>
3196
3197 <p>The latest version of the file system test code is available via
3198 git from
3199 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3200
3201       </div>
3202       <div class="tags">
3203
3204
3205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3206
3207
3208       </div>
3209     </div>
3210     <div class="padding"></div>
3211
3212     <div class="entry">
3213       <div class="title">
3214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3215       </div>
3216       <div class="date">
3217         28th August 2010
3218       </div>
3219       <div class="body">
3220         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3221 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3222 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3223 nettopp over en
3224 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3225 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3226 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3227 veldig sans for piloten omtalt i <a
3228 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3229 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3230 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3231 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3232 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3233 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3234 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3235 tiltakene.</p>
3236
3237 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3238 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3239 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3240 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3241 problemet.</p>
3242
3243 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3244 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3245 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3246 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3247 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3248 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3249
3250       </div>
3251       <div class="tags">
3252
3253
3254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3255
3256
3257       </div>
3258     </div>
3259     <div class="padding"></div>
3260
3261     <div class="entry">
3262       <div class="title">
3263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3264       </div>
3265       <div class="date">
3266         26th August 2010
3267       </div>
3268       <div class="body">
3269         <p>My file system sematics program
3270 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3271 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3272 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
3273 looking into alternatives for home directory access here at the
3274 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3275 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3276 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3277 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3278 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3279 script:</p>
3280
3281 <pre>
3282 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3283   mode_t retval = 0;
3284   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3285   if (-1 != fd) {
3286     unlink(name);
3287     struct stat statbuf;
3288     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3289       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3290     }
3291     close(fd);
3292   }
3293   return retval;
3294 }
3295
3296 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3297 int test_umask(void) {
3298   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3299
3300   mode_t orig_umask = umask(000);
3301   mode_t newmode;
3302   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3303     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3304            newmode);
3305   }
3306   umask(007);
3307   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3308     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3309            newmode);
3310   }
3311
3312   umask (orig_umask);
3313   return 0;
3314 }
3315
3316 int main(int argc, char **argv) {
3317   [...]
3318   test_umask();
3319   return 0;
3320 }
3321 </pre>
3322
3323 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
3324
3325 <pre>
3326 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3327 info: testing symlink creation
3328 info: testing subdirectory creation
3329 info: testing fcntl locking
3330   Read-locking 1 byte from 1073741824
3331   Read-locking 510 byte from 1073741826
3332   Unlocking 1 byte from 1073741824
3333   Write-locking 1 byte from 1073741824
3334   Write-locking 510 byte from 1073741826
3335   Unlocking 2 byte from 1073741824
3336 info: testing umask effect on file creation
3337 </pre>
3338
3339 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3340 result:</p>
3341
3342 <pre>
3343 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3344 info: testing symlink creation
3345 info: testing subdirectory creation
3346 info: testing fcntl locking
3347   Read-locking 1 byte from 1073741824
3348   Read-locking 510 byte from 1073741826
3349   Unlocking 1 byte from 1073741824
3350   Write-locking 1 byte from 1073741824
3351   Write-locking 510 byte from 1073741826
3352   Unlocking 2 byte from 1073741824
3353 info: testing umask effect on file creation
3354   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3355   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3356 </pre>
3357
3358 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3359 Windows server, but not good enough to be used as a home
3360 directory.</p>
3361
3362 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
3363 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
3364
3365 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3366 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3367 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3368
3369       </div>
3370       <div class="tags">
3371
3372
3373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3374
3375
3376       </div>
3377     </div>
3378     <div class="padding"></div>
3379
3380     <div class="entry">
3381       <div class="title">
3382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3383       </div>
3384       <div class="date">
3385         23rd August 2010
3386       </div>
3387       <div class="body">
3388         <p>I Norge pågår en prosess for å
3389 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3390 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3391 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3392 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3393 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3394 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3395 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3396 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3397 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3398 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3399 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3400 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3401 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3402
3403 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3404 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3405 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3406 etter land.  En
3407 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3408 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3409 der valgkomisjonen har valgt
3410 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3411 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3412 valgsystemet.</p>
3413
3414 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3415 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3416 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3417 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3418
3419 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3420 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3421 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3422 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3423 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3424 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3425 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3426
3427       </div>
3428       <div class="tags">
3429
3430
3431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3432
3433
3434       </div>
3435     </div>
3436     <div class="padding"></div>
3437
3438     <div class="entry">
3439       <div class="title">
3440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3441       </div>
3442       <div class="date">
3443         21st August 2010
3444       </div>
3445       <div class="body">
3446         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3447 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3448 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3449 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3450 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3451 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3452 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3453 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3454 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3455 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3456 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3457 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3458 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3459 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3460 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3461 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3462 utgangspunkt i den.</p>
3463
3464 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3465 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3466 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3467 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3468 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3469 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3470 klienten om til en tjener.</p>
3471
3472 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3473 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3474 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3475 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3476 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3477 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3478 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3479
3480 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3481 samle notater og referanser på <a
3482 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3483 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3484
3485       </div>
3486       <div class="tags">
3487
3488
3489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3490
3491
3492       </div>
3493     </div>
3494     <div class="padding"></div>
3495
3496     <div class="entry">
3497       <div class="title">
3498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3499       </div>
3500       <div class="date">
3501         18th August 2010
3502       </div>
3503       <div class="body">
3504         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3505 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3506 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3507 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3508 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3509 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3510 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3511 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3512 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3513
3514 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3515 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3516 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3517 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3518 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3519 firmwaren. :)</p>
3520
3521 <ul>
3522 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3523 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3524 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3525 </ul>
3526
3527       </div>
3528       <div class="tags">
3529
3530
3531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3532
3533
3534       </div>
3535     </div>
3536     <div class="padding"></div>
3537
3538     <div class="entry">
3539       <div class="title">
3540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
3541       </div>
3542       <div class="date">
3543         15th August 2010
3544       </div>
3545       <div class="body">
3546         <p>I found the notes from Rob Weir on
3547 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
3548 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
3549 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3550 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3551 long time.</p>
3552
3553       </div>
3554       <div class="tags">
3555
3556
3557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3558
3559
3560       </div>
3561     </div>
3562     <div class="padding"></div>
3563
3564     <div class="entry">
3565       <div class="title">
3566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
3567       </div>
3568       <div class="date">
3569          9th August 2010
3570       </div>
3571       <div class="body">
3572         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3573 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3574 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3575 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3576 generated configuration.</p>
3577
3578 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3579 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3580 without any manual configuration.</p>
3581
3582 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3583 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3584 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3585 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3586 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3587 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3588 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3589 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3590 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3591 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3592 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3593 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3594 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3595 this process did it ask for university specific settings, and all the
3596 required configuration was dynamically detected using information
3597 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3598 use.</p>
3599
3600 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3601 list of things that need to be configured on the client to get it
3602 working properly out of the box:</p>
3603
3604 <ul>
3605 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
3606 <li>Web proxy URL.</li>
3607 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
3608 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
3609 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
3610 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
3611 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
3612 </ul>
3613
3614 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
3615
3616 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
3617 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3618 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3619 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3620 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
3621
3622 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3623 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3624 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3625 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3626 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3627 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3628 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3629 proxy present on the new network when it moves around.</p>
3630
3631 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3632 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3633 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3634 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3635 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3636 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3637 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3638 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3639 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3640 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3641 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3642 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3643 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3644 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
3645 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3646 current DNS domain is used.</p>
3647
3648 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3649 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3650 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3651 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3652 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3653 save these settings during installation, to make sure moving to a
3654 different network does not change the set of users being allowed to
3655 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3656 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3657 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3658 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3659 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3660 should switch those to use sssd too?</p>
3661
3662 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
3663 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3664 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
3665 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
3666 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3667 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3668 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3669 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3670 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3671 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3672 do for now. :)</p>
3673
3674 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3675 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3676 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3677 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3678 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3679 yet.</p>
3680
3681 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3682 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3683
3684 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3685 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3686 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3687 implement it for Debian Edu. :)</p>
3688
3689       </div>
3690       <div class="tags">
3691
3692
3693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3694
3695
3696       </div>
3697     </div>
3698     <div class="padding"></div>
3699
3700     <div class="entry">
3701       <div class="title">
3702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
3703       </div>
3704       <div class="date">
3705          8th August 2010
3706       </div>
3707       <div class="body">
3708         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
3709 Windows file servers as home directory servers for Debian
3710 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3711 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3712 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3713 mount home directories without any problems.  But, after months of
3714 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
3715
3716 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
3717 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3718 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3719 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3720 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3721 and several programs will fail if the users home directory where they
3722 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
3723
3724 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3725 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3726 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3727 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3728 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
3729
3730 <pre>
3731 /*
3732  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3733  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3734  * directory.
3735  * License: GPL v2 or later
3736  *
3737  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3738  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3739 */
3740
3741 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3742 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3743 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3744
3745 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3746
3747 #include &lt;errno.h>
3748 #include &lt;fcntl.h>
3749 #include &lt;stdio.h>
3750 #include &lt;string.h>
3751 #include &lt;stdlib.h>
3752 #include &lt;sys/file.h>
3753 #include &lt;sys/stat.h>
3754 #include &lt;sys/types.h>
3755 #include &lt;unistd.h>
3756
3757 #ifdef TEST_SQLITE
3758 /*
3759  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3760  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3761  * below.
3762  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
3763  */
3764 #include &lt;sqlite3.h>
3765 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3766   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
3767 int test_sqlite_open(void) {
3768   char *zErrMsg;
3769   char *name = "testsqlite.db";
3770   sqlite3 *db=NULL;
3771   unlink(name);
3772   int rc = sqlite3_open(name, &db);
3773   if( rc ){
3774     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
3775     sqlite3_close(db);
3776     return -1;
3777   }
3778
3779   /* create tables */
3780   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
3781   if( rc != SQLITE_OK ){
3782     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
3783     sqlite3_close(db);
3784     return -1;
3785   }
3786   printf("info: sqlite worked\n");
3787   sqlite3_close(db);
3788   return 0;
3789 }
3790 #endif /* TEST_SQLITE */
3791
3792 /*
3793  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3794  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3795  * done in the sqlite3 library.
3796  * See also
3797  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
3798  * POSIX specification
3799  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
3800  */
3801 int test_gcompris_locking(void) {
3802   struct flock fl;
3803   char *name = "testsqlite.db";
3804   unlink(name);
3805   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3806   printf("info: testing fcntl locking\n");
3807
3808   fl.l_whence = SEEK_SET;
3809   fl.l_pid    = getpid();
3810   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
3811   fl.l_start  = 1073741824;
3812   fl.l_len    = 1;
3813   fl.l_type   = F_RDLCK;
3814   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3815
3816   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
3817   fl.l_start  = 1073741826;
3818   fl.l_len    = 510;
3819   fl.l_type   = F_RDLCK;
3820   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3821
3822   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
3823   fl.l_start  = 1073741824;
3824   fl.l_len    = 1;
3825   fl.l_type   = F_UNLCK;
3826   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3827
3828   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
3829   fl.l_start  = 1073741824;
3830   fl.l_len    = 1;
3831   fl.l_type   = F_WRLCK;
3832   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3833
3834   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
3835   fl.l_start  = 1073741826;
3836   fl.l_len    = 510;
3837   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3838
3839   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
3840   fl.l_start  = 1073741824;
3841   fl.l_len    = 2;
3842   fl.l_type   = F_UNLCK;
3843   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3844
3845   close(fd);
3846   return 0;
3847 }
3848
3849 /*
3850  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3851  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3852  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
3853  * slowing down file operations.
3854  */
3855 int test_subdirectory_creation(void) {
3856 #define LEVELS 5
3857   char *path = strdup("test");
3858   char *dirs[LEVELS];
3859   int level;
3860   printf("info: testing subdirectory creation\n");
3861   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
3862     char *newpath = NULL;
3863     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3864       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
3865              path, strerror(errno));
3866       break;
3867     }
3868     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
3869     free(path);
3870     path = newpath;
3871   }
3872   return 0;
3873 }
3874
3875 /*
3876  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3877  * KDE.
3878  */
3879 int test_symlinks(void) {
3880   printf("info: testing symlink creation\n");
3881   unlink("symlink");
3882   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
3883     printf("  error: Unable to create symlink\n");
3884   return 0;
3885 }
3886
3887 int main(int argc, char **argv) {
3888   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
3889   test_symlinks();
3890   test_subdirectory_creation();
3891 #ifdef TEST_SQLITE
3892   test_sqlite_open();
3893 #endif /* TEST_SQLITE */
3894   test_gcompris_locking();
3895   return 0;
3896 }
3897 </pre>
3898
3899 <p>When everything is working, it should print something like
3900 this:</p>
3901
3902 <pre>
3903 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3904 info: testing symlink creation
3905 info: testing subdirectory creation
3906 info: sqlite worked
3907 info: testing fcntl locking
3908   Read-locking 1 byte from 1073741824
3909   Read-locking 510 byte from 1073741826
3910   Unlocking 1 byte from 1073741824
3911   Write-locking 1 byte from 1073741824
3912   Write-locking 510 byte from 1073741826
3913   Unlocking 2 byte from 1073741824
3914 </pre>
3915
3916 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3917 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3918 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3919 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3920 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3921 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3922 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3923 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
3924
3925 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3926 it. :)</p>
3927
3928 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3929 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3930 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3931
3932       </div>
3933       <div class="tags">
3934
3935
3936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3937
3938
3939       </div>
3940     </div>
3941     <div class="padding"></div>
3942
3943     <div class="entry">
3944       <div class="title">
3945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
3946       </div>
3947       <div class="date">
3948          7th August 2010
3949       </div>
3950       <div class="body">
3951         <p>A few days ago, I
3952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
3953 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3954 while on the university network here at the University of Oslo, and
3955 noticed how much had to change to get it operational using the
3956 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3957 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3958 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3959 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3960 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
3961
3962 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3963 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3964 university LDAP server for user and group and our active directory
3965 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3966 configuration at all during installation.  My users home directory got
3967 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3968 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3969 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3970 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3971 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3972 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3973 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3974 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3975 gave it a IP address.</p>
3976
3977 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3978 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3979 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3980 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3981 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3982 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3983 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3984 uppercase version of $domain.</p>
3985
3986 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3987 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3988 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3989 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3990 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3991 but SMB mounting still do not work. :(</p>
3992
3993 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3994 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3995 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3996 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3997 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3998 with UID and GID values.</p>
3999
4000 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4001 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4002
4003       </div>
4004       <div class="tags">
4005
4006
4007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4008
4009
4010       </div>
4011     </div>
4012     <div class="padding"></div>
4013
4014     <div class="entry">
4015       <div class="title">
4016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4017       </div>
4018       <div class="date">
4019          3rd August 2010
4020       </div>
4021       <div class="body">
4022         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4023 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4024 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4025 hard it would be to integrate that profile into the university
4026 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
4027 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4028 servers.</p>
4029
4030 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4031 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4032 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4033 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4034 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4035 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4036 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4037 .uio.no.</p>
4038
4039 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4040 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4041 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4042 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4043 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4044 university servers.</p>
4045
4046 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4047 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4048 allow them to be inserted also into environments where the default
4049 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4050 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4051 uses.</p>
4052
4053       </div>
4054       <div class="tags">
4055
4056
4057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4058
4059
4060       </div>
4061     </div>
4062     <div class="padding"></div>
4063
4064     <div class="entry">
4065       <div class="title">
4066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4067       </div>
4068       <div class="date">
4069         27th July 2010
4070       </div>
4071       <div class="body">
4072         <p>I discovered this while doing
4073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4074 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4075 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4076 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4077 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4078
4079 <p>An example is from todays
4080 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4081 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4082 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4083 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4084 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4085 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4086 because its dependencies are unavailable.</p>
4087
4088 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4089
4090 <blockquote><pre>
4091 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4092  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4093   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4094 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4095  dependency problems - leaving unconfigured
4096 </pre></blockquote>
4097
4098 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4099 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4100 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4101 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4102 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4103 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4104 the failure of one package causes the problem to become worse because
4105 of dependency loops.</p>
4106
4107 <p>Thanks to
4108 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4109 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4110 dependencies
4111 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4112 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4113
4114 <p>Todays testing also exposed a bug in
4115 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4116 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4117 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4118 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4119 it.</p>
4120
4121       </div>
4122       <div class="tags">
4123
4124
4125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4126
4127
4128       </div>
4129     </div>
4130     <div class="padding"></div>
4131
4132     <div class="entry">
4133       <div class="title">
4134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4135       </div>
4136       <div class="date">
4137         27th July 2010
4138       </div>
4139       <div class="body">
4140         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4141 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4142 completed.</p>
4143
4144 <blockquote>
4145 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4146 release is to test the user application selection. To have a look,
4147 install the standalone profile and let the developers know if the set
4148 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4149 user application is missing, or if there are some applications that no
4150 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4151 Also, if a useful application is missing the translation for your
4152 language of choice, please let us know too.</p>
4153
4154 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4155 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4156 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4157
4158 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4159 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4160 much.</p>
4161
4162 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4163
4164 <ul>
4165 <li>Everything from Debian Squeeze
4166 <ul>
4167   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4168          combination with some new artwork
4169   <li>Web browser Iceweasel 3.5
4170   <li>OpenOffice.org 3.2
4171   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4172   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4173   <li>Image editor Gimp 2.6.10
4174   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4175   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4176   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4177   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4178 </ul></li>
4179 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4180     Enabled for:
4181 <ul>
4182   <li>PAM
4183   <li>LDAP
4184   <li>IMAP
4185   <li>SMTP (sender verification)
4186 </ul>
4187 </li>
4188 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4189 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4190     fetched from LDAP.</li>
4191 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4192 <li>General cleanup (not finished)</li>
4193 </ul>
4194 <p>The following features are not working as they should</p>
4195
4196 <ul>
4197 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4198     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4199     for testing.</li>
4200 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4201     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4202     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4203 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4204 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4205 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4206 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4207     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4208 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4209     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4210     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4211 <li>Some packages lack translations. See
4212     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4213     and help out with translations.</li>
4214 </ul>
4215
4216 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4217
4218 <ul>
4219 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4220 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4221 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4222 </ul>
4223 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4224
4225 <ul>
4226 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4227 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4228 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4229 </ul>
4230
4231 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4232 get closer to the final release.</p>
4233
4234 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4235
4236 <ul>
4237 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4238 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4239 </ul>
4240
4241 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4242 <ul>
4243 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4244 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4245 </ul>
4246 <p>How to report bugs:
4247 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4248
4249 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4250 </blockquote>
4251
4252       </div>
4253       <div class="tags">
4254
4255
4256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4257
4258
4259       </div>
4260     </div>
4261     <div class="padding"></div>
4262
4263     <div class="entry">
4264       <div class="title">
4265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4266       </div>
4267       <div class="date">
4268         25th July 2010
4269       </div>
4270       <div class="body">
4271         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4272 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4273 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4274 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4275 getting rid of password questions one at the time.</p>
4276
4277 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4278 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4279 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4280 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4281 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4282 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4283 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4284
4285 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4286 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4287 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4288 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4289 up. :)</p>
4290
4291 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4292 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4293 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4294
4295 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4296 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4297 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4298 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4299 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4300 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4301 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4302 release another day.</p>
4303
4304 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4305 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4306
4307       </div>
4308       <div class="tags">
4309
4310
4311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4312
4313
4314       </div>
4315     </div>
4316     <div class="padding"></div>
4317
4318     <div class="entry">
4319       <div class="title">
4320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4321       </div>
4322       <div class="date">
4323         22nd July 2010
4324       </div>
4325       <div class="body">
4326         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4327 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4328 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4329 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4330 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4331 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4332 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
4333
4334 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4335 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4336 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4337 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4338 fornøyd.</p>
4339
4340 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4341 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4342 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
4343
4344 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4345 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4346 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4347 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4348 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
4349
4350       </div>
4351       <div class="tags">
4352
4353
4354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4355
4356
4357       </div>
4358     </div>
4359     <div class="padding"></div>
4360
4361     <div class="entry">
4362       <div class="title">
4363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
4364       </div>
4365       <div class="date">
4366         17th July 2010
4367       </div>
4368       <div class="body">
4369         <p>This is a
4370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
4371 on my
4372 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
4373 work</a> on
4374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
4375 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
4376
4377 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4378 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4379 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4380 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
4381
4382 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4383 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4384 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4385
4386 <p><strong>powerdns</strong></p>
4387
4388 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
4389 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4390 the web.
4391
4392 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4393 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4394 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
4395 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4396 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4397 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
4398
4399 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4400 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
4401 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
4402 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
4403 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
4404 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
4405 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4406 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4407 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4408 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4409 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4410 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4411 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4412 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4413 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4414 ldapsearch commands could look like this:</p>
4415
4416 <blockquote><pre>
4417 ldapsearch -h ldap \
4418   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4419   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4420   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4421   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4422   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4423   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4424
4425 ldapsearch -h ldap \
4426   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4427   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
4428   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4429   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4430   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4431 </pre></blockquote>
4432
4433 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4434 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4435 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4436 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4437 also exist.</p>
4438
4439 <blockquote><pre>
4440 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4441 objectclass: top
4442 objectclass: dnsdomain
4443 objectclass: domainrelatedobject
4444 dc: tjener
4445 arecord: 10.0.2.2
4446 associateddomain: tjener.intern
4447
4448 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4449 objectclass: top
4450 objectclass: dnsdomain2
4451 objectclass: domainrelatedobject
4452 dc: 2
4453 ptrrecord: tjener.intern
4454 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4455 </pre></blockquote>
4456
4457 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4458 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
4459 same base as in the tree mode for a object with filter
4460 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
4461 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4462 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4463 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4464 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
4465 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4466 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4467 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4468 instead.</p>
4469
4470 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4471 like this:</p>
4472
4473 <blockquote><pre>
4474 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4475   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4476   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4477   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4478   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4479   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4480
4481 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4482   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4483 </pre></blockquote>
4484
4485 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4486 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4487 reverse lookups.</p>
4488
4489 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4490 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4491 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4492 objectclass that provide the needed attributes.</p>
4493
4494 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4495 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4496 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
4497
4498 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4499 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4500 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4501 of structural object classes make it impossible to combine these
4502 classes with the object classes used by DHCP.</p>
4503
4504 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
4505 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4506 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4507 this case some unused attributes would have to be included as well
4508 (zonename and relativedomainname).</p>
4509
4510 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4511 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4512 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4513 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4514 defined something like this (using the attributes defined for
4515 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
4516
4517 <blockquote><pre>
4518 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
4519     SUP top
4520     AUXILIARY
4521     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4522           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4523           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4524           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4525           A6Record $ DNAMERecord
4526     ))
4527 </pre></blockquote>
4528
4529 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4530 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4531 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
4532 developers asking for their view on this schema and if they are
4533 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4534 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
4535
4536 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
4537
4538 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4539 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4540 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4541 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4542 what is needed without having to read the source code.</p>
4543
4544 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4545 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4546 stored.  These are the relevant entries from
4547 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
4548
4549 <blockquote><pre>
4550 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
4551 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
4552 </pre></blockquote>
4553
4554 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4555 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
4556 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
4557 search result is this entry:</p>
4558
4559 <blockquote><pre>
4560 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4561 cn: dhcp
4562 objectClass: top
4563 objectClass: dhcpServer
4564 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4565 </pre></blockquote>
4566
4567 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4568 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4569 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
4570 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
4571 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
4572 The search result is this entry:</p>
4573
4574 <blockquote><pre>
4575 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4576 cn: DHCP Config
4577 objectClass: top
4578 objectClass: dhcpService
4579 objectClass: dhcpOptions
4580 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4581 dhcpStatements: ddns-update-style none
4582 dhcpStatements: authoritative
4583 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4584 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4585 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4586 </pre></blockquote>
4587
4588 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4589 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4590 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4591 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4592 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4593 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4594 details here because it is not relevant for the focus of my
4595 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4596 related computer objects.</p>
4597
4598 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4599 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4600 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
4601 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4602 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
4603 like:</p>
4604
4605 <blockquote><pre>
4606 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4607 cn: hostname
4608 objectClass: top
4609 objectClass: dhcpHost
4610 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4611 dhcpStatements: fixed-address hostname
4612 </pre></blockquote>
4613
4614 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4615 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4616 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4617 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4618 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4619 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4620 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4621 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4622 structural object class.
4623
4624 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4625
4626 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4627 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
4628 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
4629 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4630 in the configuration.</p>
4631
4632 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4633 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4634 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4635 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4636 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4637 structure.</p>
4638
4639 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4640 this might work for Debian Edu:</p>
4641
4642 <blockquote><pre>
4643 ou=services
4644   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4645     cn=dhcp (dhcpServer)
4646     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4647       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4648         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4649     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4650       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4651         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4652     ou=machines - PowerDNS base points here
4653       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4654 </pre></blockquote>
4655
4656 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4657 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4658 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4659 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
4660
4661 <p>The combined object under the machines subtree would look something
4662 like this:</p>
4663
4664 <blockquote><pre>
4665 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4666 dc: hostname
4667 objectClass: top
4668 objectClass: dhcpHost
4669 objectclass: domainrelatedobject
4670 objectclass: dnsDomainAux
4671 associateddomain: hostname.intern
4672 arecord: 10.11.12.13
4673 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4674 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4675 </pre></blockquote>
4676
4677 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
4678 machine, as long as the required attributes are available in a
4679 auxiliary object class.</p>
4680
4681       </div>
4682       <div class="tags">
4683
4684
4685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4686
4687
4688       </div>
4689     </div>
4690     <div class="padding"></div>
4691
4692     <div class="entry">
4693       <div class="title">
4694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
4695       </div>
4696       <div class="date">
4697         14th July 2010
4698       </div>
4699       <div class="body">
4700         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4701 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4702 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4703 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4704 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
4705
4706 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4707 information finally found a solution that seem to work.</p>
4708
4709 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4710 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4711 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4712 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4713 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4714 to a slave DNS server.</p>
4715
4716 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
4717 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4718 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4719 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4720 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4721 seem to work.</p>
4722
4723 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4724 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4725 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4726 this:</p>
4727
4728 <blockquote><pre>
4729   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4730   cn: hostname
4731   objectClass: dhcphost
4732   objectclass: domainrelatedobject
4733   objectclass: dnsdomainaux
4734   associateddomain: hostname.intern
4735   arecord: 10.11.12.13
4736   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4737   dhcpstatements: fixed-address hostname
4738   ldapconfigsound: Y
4739 </pre></blockquote>
4740
4741 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4742 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4743 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4744 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
4745
4746 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4747 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4748 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
4749 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
4750 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4751 (which probably should be renamed to be more related to the new
4752 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4753 might be a good place to put it.</p>
4754
4755 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4756 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4757
4758       </div>
4759       <div class="tags">
4760
4761
4762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4763
4764
4765       </div>
4766     </div>
4767     <div class="padding"></div>
4768
4769     <div class="entry">
4770       <div class="title">
4771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
4772       </div>
4773       <div class="date">
4774         11th July 2010
4775       </div>
4776       <div class="body">
4777         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4778 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4779 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4780 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
4781
4782 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4783 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4784 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4785 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4786 LTSP clients.</p>
4787
4788 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4789 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4790 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
4791
4792 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4793 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4794 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
4795
4796 <blockquote><pre>
4797 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4798 #
4799 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4800 #
4801 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4802 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4803 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4804 #
4805 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4806 # existence of attribute names.
4807 #
4808 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4809 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4810 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4811 #
4812 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4813 # configuration settings.  Something like this should work:
4814 #
4815 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
4816 #     SUP top
4817 #     AUXILIARY
4818 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4819
4820 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4821 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
4822     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4823     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
4824         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
4825         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
4826             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
4827             # Remove prefix and convert to upper case
4828             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
4829             # bass value on to clients
4830             eval "$attr=$value; export $attr"
4831         done
4832     done
4833 fi
4834 </pre></blockquote>
4835
4836 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
4837 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4838 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4839 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4840 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
4841
4842 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4843 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4844
4845 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4846 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4847 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
4848 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
4849 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
4850 personal home page over at redhat.com.</p>
4851
4852       </div>
4853       <div class="tags">
4854
4855
4856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4857
4858
4859       </div>
4860     </div>
4861     <div class="padding"></div>
4862
4863     <div class="entry">
4864       <div class="title">
4865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
4866       </div>
4867       <div class="date">
4868          9th July 2010
4869       </div>
4870       <div class="body">
4871         <p>Since
4872 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
4873 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4874 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4875 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
4876 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4877 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4878 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4879 LDAP with my test user yet.  It is
4880 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
4881 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
4882 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4883 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4884 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
4885
4886       </div>
4887       <div class="tags">
4888
4889
4890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4891
4892
4893       </div>
4894     </div>
4895     <div class="padding"></div>
4896
4897     <div class="entry">
4898       <div class="title">
4899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
4900       </div>
4901       <div class="date">
4902          1st July 2010
4903       </div>
4904       <div class="body">
4905         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
4906 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4907 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4908 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4909 This is possible by caching passwords and directory information (user
4910 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4911 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4912 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4913 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
4914
4915 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
4916
4917 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4918 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4919 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4920 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4921 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4922 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4923 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4924 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4925 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4926 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4927 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
4928 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4929 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4930 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4931 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
4932
4933 <p>These packages need to be installed and configured</p>
4934
4935 <blockquote><pre>
4936 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4937 </pre></blockquote>
4938
4939 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4940 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4941 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4942 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
4943 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4944 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4945 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4946 on how to get this working.</p>
4947
4948 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4949 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
4950 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4951 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4952 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4953 instructions I found in the
4954 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
4955 instructions by Flyn Computing.</p>
4956
4957 <blockquote><pre>
4958         debug-level             0
4959         reload-count            unlimited
4960         paranoia                no
4961
4962         enable-cache            passwd          yes
4963         positive-time-to-live   passwd          2592000
4964         negative-time-to-live   passwd          20
4965         suggested-size          passwd          211
4966         check-files             passwd          yes
4967         persistent              passwd          yes
4968         shared                  passwd          yes
4969         max-db-size             passwd          33554432
4970         auto-propagate          passwd          yes
4971
4972         enable-cache            group           yes
4973         positive-time-to-live   group           2592000
4974         negative-time-to-live   group           20
4975         suggested-size          group           211
4976         check-files             group           yes
4977         persistent              group           yes
4978         shared                  group           yes
4979         max-db-size             group           33554432
4980         auto-propagate          group           yes
4981
4982         enable-cache            hosts           no
4983         positive-time-to-live   hosts           2592000
4984         negative-time-to-live   hosts           20
4985         suggested-size          hosts           211
4986         check-files             hosts           yes
4987         persistent              hosts           yes
4988         shared                  hosts           yes
4989         max-db-size             hosts           33554432
4990
4991         enable-cache            services        yes
4992         positive-time-to-live   services        2592000
4993         negative-time-to-live   services        20
4994         suggested-size          services        211
4995         check-files             services        yes
4996         persistent              services        yes
4997         shared                  services        yes
4998         max-db-size             services        33554432
4999 </pre></blockquote>
5000
5001 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5002 automatically like the one provided in
5003 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5004 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5005 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
5006 look like this:</p>
5007
5008 <blockquote><pre>
5009 passwd:         files ldap
5010 group:          files ldap
5011 shadow:         files ldap
5012 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5013 networks:       files
5014 protocols:      files
5015 services:       files
5016 ethers:         files
5017 rpc:            files
5018 netgroup:       files ldap
5019 </pre></blockquote>
5020
5021 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5022 shadow and netgroup.</p>
5023
5024 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5025 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5026 directory created and have the password as well as user and group
5027 attributes cached.
5028
5029 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5030   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5031
5032 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5033 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5034 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5035 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
5036 discovered sssd.</p>
5037
5038 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5039
5040 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5041 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5042 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5043 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5044 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5045 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
5046 information into one package, and remove the need for nscd and
5047 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
5048 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5049 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
5050 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5051 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5052 version 1.2 is now in testing.
5053
5054 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5055 roaming setup I want</p>
5056
5057 <blockquote><pre>
5058 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5059 </pre></blockquote>
5060
5061 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5062 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5063
5064 <blockquote><pre>
5065 [sssd]
5066 config_file_version = 2
5067 reconnection_retries = 3
5068 sbus_timeout = 30
5069 services = nss, pam
5070 domains = INTERN
5071
5072 [nss]
5073 filter_groups = root
5074 filter_users = root
5075 reconnection_retries = 3
5076
5077 [pam]
5078 reconnection_retries = 3
5079
5080 [domain/INTERN]
5081 enumerate = false
5082 cache_credentials = true
5083
5084 id_provider = ldap
5085 auth_provider = ldap
5086 chpass_provider = ldap
5087
5088 ldap_uri = ldap://ldap
5089 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5090 ldap_tls_reqcert = never
5091 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5092 </pre></blockquote>
5093
5094 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5095 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5096
5097 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5098 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5099 modify it manually.</p>
5100
5101 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5102 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5103
5104       </div>
5105       <div class="tags">
5106
5107
5108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5109
5110
5111       </div>
5112     </div>
5113     <div class="padding"></div>
5114
5115     <div class="entry">
5116       <div class="title">
5117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5118       </div>
5119       <div class="date">
5120         28th June 2010
5121       </div>
5122       <div class="body">
5123         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5124 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5125 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
5126 Debian/Squeeze and Lenny is
5127 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5128 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5129 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
5130 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5131 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
5132 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5133
5134 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5135 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
5136 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5137 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
5138 released.</p>
5139
5140 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
5141 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5142 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
5143 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5144
5145 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5146 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5147
5148 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5149 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5150 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
5151 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
5152 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5153
5154       </div>
5155       <div class="tags">
5156
5157
5158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5159
5160
5161       </div>
5162     </div>
5163     <div class="padding"></div>
5164
5165     <div class="entry">
5166       <div class="title">
5167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5168       </div>
5169       <div class="date">
5170         24th June 2010
5171       </div>
5172       <div class="body">
5173         <p>A while back, I
5174 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5175 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5176 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5177 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5178
5179 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5180 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5181 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5182 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5183
5184 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5185 without also changing the assigned number for the object class, and I
5186 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5187 Debian Edu.</p>
5188
5189 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5190 the
5191 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5192 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5193 available today from IETF.</p>
5194
5195 <pre>
5196 --- dhcp.schema    (revision 65192)
5197 +++ dhcp.schema    (working copy)
5198 @@ -376,7 +376,7 @@
5199  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5200         NAME 'dhcpHost'
5201         DESC 'This represents information about a particular client'
5202 -       SUP top
5203 +       SUP top AUXILIARY
5204         MUST cn
5205         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5206         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5207 </pre>
5208
5209 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5210 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5211 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5212
5213 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5214 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5215
5216       </div>
5217       <div class="tags">
5218
5219
5220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5221
5222
5223       </div>
5224     </div>
5225     <div class="padding"></div>
5226
5227     <div class="entry">
5228       <div class="title">
5229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5230       </div>
5231       <div class="date">
5232         16th June 2010
5233       </div>
5234       <div class="body">
5235         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5236 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
5237 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5238 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5239 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5240 this:
5241
5242 <blockquote><pre>
5243 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5244 tasksel --new-install
5245 </pre></blockquote>
5246
5247 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5248 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5249 any output what so ever.
5250
5251 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5252 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5253 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5254 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5255 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5256 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5257 code like this:
5258
5259 <blockquote><pre>
5260 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5261 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5262 $cmd
5263 </pre></blockquote>
5264
5265 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5266 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5267 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5268 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5269 laptop task and all packages with priority standard , required and
5270 important, just like tasksel would have done it during
5271 installation.</p>
5272
5273 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5274 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5275 like this.</p>
5276
5277       </div>
5278       <div class="tags">
5279
5280
5281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5282
5283
5284       </div>
5285     </div>
5286     <div class="padding"></div>
5287
5288     <div class="entry">
5289       <div class="title">
5290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5291       </div>
5292       <div class="date">
5293         12th June 2010
5294       </div>
5295       <div class="body">
5296         <p>Veldig glad for å oppdage via
5297 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5298 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5299 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5300 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5301 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5302 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5303 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5304 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5305 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5306 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5307 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5308 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5309 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5310 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5311 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5312 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5313 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5314 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5315 anstrenge oss for å beholde.</p>
5316
5317       </div>
5318       <div class="tags">
5319
5320
5321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5322
5323
5324       </div>
5325     </div>
5326     <div class="padding"></div>
5327
5328     <div class="entry">
5329       <div class="title">
5330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
5331       </div>
5332       <div class="date">
5333          9th June 2010
5334       </div>
5335       <div class="body">
5336         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5337 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5338 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5339 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
5340 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
5341 blygsel:</p>
5342
5343 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5344 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5345 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5346 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5347 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5348 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
5349
5350 <p>En <a
5351 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
5352 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5353 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5354 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5355 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5356 nettet sendte meg til
5357 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
5358 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
5359
5360 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5361 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5362 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5363 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5364 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
5365
5366 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5367 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5368 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5369 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5370 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5371 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5372 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5373 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5374 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5375
5376 <blockquote>
5377 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5378 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5379 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5380 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5381 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5382 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5383 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5384 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
5385
5386 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5387 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5388 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5389 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5390 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5391 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5392 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5393 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5394 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5395 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
5396
5397 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5398 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5399 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5400 administrasjon av brukarar.</p>
5401
5402 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5403 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5404 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5405 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5406 arbeid.</p>
5407 </blockquote>
5408
5409 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5410 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5411 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5412 minner.</p>
5413
5414       </div>
5415       <div class="tags">
5416
5417
5418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5419
5420
5421       </div>
5422     </div>
5423     <div class="padding"></div>
5424
5425     <div class="entry">
5426       <div class="title">
5427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
5428       </div>
5429       <div class="date">
5430         21st May 2010
5431       </div>
5432       <div class="body">
5433         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5434 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5435 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5436 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
5437
5438 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5439 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5440 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
5441
5442 <pre>
5443 Flytoget Airport Express Train
5444
5445 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5446 Kategori         : Voksen
5447 Pris             : Nok 170,00
5448 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5449 Betaling         : Kontant
5450 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5451 Utstedt:         : 08.05.10
5452 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5453 Billetttype      : Enkeltbillett
5454
5455 102-1015-100508-48382-01-08
5456 </pre>
5457
5458 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5459 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
5460 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5461 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5462 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5463 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
5464
5465 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5466 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5467 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
5468
5469 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
5470
5471 <pre>
5472 Romnummer 727
5473 Hurtigruten
5474 Midnatsol
5475 Reinholdtsen
5476 Petter
5477 Bookingno: SAX69   0742193
5478 Harstad-Bergen
5479 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5480 Lugar fra Risøyhamn
5481 Kost: FRO=4
5482 </pre>
5483
5484 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5485 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
5486 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
5487
5488       </div>
5489       <div class="tags">
5490
5491
5492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5493
5494
5495       </div>
5496     </div>
5497     <div class="padding"></div>
5498
5499     <div class="entry">
5500       <div class="title">
5501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
5502       </div>
5503       <div class="date">
5504         19th May 2010
5505       </div>
5506       <div class="body">
5507         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5508 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5509 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
5510 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5511 into unstable.  The
5512 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
5513 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5514 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
5515 passed NEW on Monday.  In addition, the
5516 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5517 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5518 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
5519
5520 <p>This collection of packages allow for two different setups for
5521 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5522 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5523 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5524 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
5525 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5526 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5527 care of the caching of passwords and group information.</p>
5528
5529 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5530 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5531 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5532 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5533 find time to make sure the next release will include both the
5534 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5535 and I am sure we will find a good solution.</p>
5536
5537 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5538 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5539 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5540 cache the password for offline checking, as well as caching group
5541 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5542 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5543 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5544 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5545 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5546 to have users in a path that is used for the same users home directory
5547 on the home directory servers.</p>
5548
5549 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5550 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5551 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5552 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5553 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5554 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
5555
5556 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5557 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5558
5559       </div>
5560       <div class="tags">
5561
5562
5563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5564
5565
5566       </div>
5567     </div>
5568     <div class="padding"></div>
5569
5570     <div class="entry">
5571       <div class="title">
5572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
5573       </div>
5574       <div class="date">
5575         13th May 2010
5576       </div>
5577       <div class="body">
5578         <p>The last few days a new boot system called
5579 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
5580 has been
5581 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
5582
5583 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5584 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5585 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
5586 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5587 based boot system.  Tollef is
5588 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
5589 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5590 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5591 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5592 at the moment do not.</p>
5593
5594 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5595 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5596 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5597 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5598 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5599 way forward.</p>
5600
5601 <p>In the mean time, based on the
5602 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
5603 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
5604 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5605 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5606 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5607 new version of the sysvinit package implementing this change is
5608 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5609 with parallel booting enabled by default.</p>
5610
5611       </div>
5612       <div class="tags">
5613
5614
5615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5616
5617
5618       </div>
5619     </div>
5620     <div class="padding"></div>
5621
5622     <div class="entry">
5623       <div class="title">
5624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
5625       </div>
5626       <div class="date">
5627          2nd May 2010
5628       </div>
5629       <div class="body">
5630         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5631 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5632 change the password on the first login attempt.</p>
5633
5634 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5635 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5636 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5637 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5638 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
5639
5640 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
5641 settings in /etc/shadow:</p>
5642
5643 <blockquote><pre>
5644 root@tjener:~# chage -l test
5645 Last password change                                    : May 02, 2010
5646 Password expires                                        : never
5647 Password inactive                                       : never
5648 Account expires                                         : never
5649 Minimum number of days between password change          : 0
5650 Maximum number of days between password change          : 99999
5651 Number of days of warning before password expires       : 7
5652 root@tjener:~#
5653 </pre></blockquote>
5654
5655 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
5656 account, is to change the date of the last password change to the
5657 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5658 to the difference in days between that date and today.  To make it
5659 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5660 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
5661
5662 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
5663 intended:</p>
5664
5665 <blockquote><pre>
5666 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5667 root@tjener:~# chage -l test
5668 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5669 Password expires                                        : never
5670 Password inactive                                       : never
5671 Account expires                                         : never
5672 Minimum number of days between password change          : 0
5673 Maximum number of days between password change          : 10950
5674 Number of days of warning before password expires       : 7
5675 root@tjener:~#
5676 </pre></blockquote>
5677
5678 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5679 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5680 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
5681
5682 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5683 sure only the user itself have the account password?</p>
5684
5685 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
5686 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5687
5688 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5689 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5690 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5691 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5692 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5693 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
5694 tested it on Lenny yet.</p>
5695
5696 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5697 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
5698 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
5699 change.</p>
5700
5701       </div>
5702       <div class="tags">
5703
5704
5705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5706
5707
5708       </div>
5709     </div>
5710     <div class="padding"></div>
5711
5712     <div class="entry">
5713       <div class="title">
5714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
5715       </div>
5716       <div class="date">
5717         28th April 2010
5718       </div>
5719       <div class="body">
5720         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5721 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5722 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5723 and go.</p>
5724
5725 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5726 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5727 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5728 The setup would consist of the following:</p>
5729
5730 <ul>
5731
5732  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
5733    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5734    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5735    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5736    central home directory can be available in a subdirectory on
5737    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5738    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5739    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5740    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5741    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5742    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5743    the fish protocol in KDE?</li>
5744
5745  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5746    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5747    to cache the password for offline checking when the machine unable
5748    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5749    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5750    or the Fedora developed
5751    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
5752    Security Services Daemon</a> packages.</li>
5753
5754  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
5755    using a shared directory in both the local and the central home
5756    directory, using unison.</li>
5757
5758  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5759    their existence on the local network, and should then work out of
5760    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5761    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5762    implemented.</li>
5763
5764  <li>For users that should have local root access to their laptop,
5765    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
5766
5767  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
5768    cached on the client, but given that there are entries for the
5769    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
5770
5771 </ul>
5772
5773 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5774 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5775 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5776 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5777 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
5778 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5779 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5780 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5781 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
5782
5783 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5784 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5785
5786       </div>
5787       <div class="tags">
5788
5789
5790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5791
5792
5793       </div>
5794     </div>
5795     <div class="padding"></div>
5796
5797     <div class="entry">
5798       <div class="title">
5799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
5800       </div>
5801       <div class="date">
5802         19th April 2010
5803       </div>
5804       <div class="body">
5805         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5806 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5807 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5808 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5809 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5810 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
5811 restrictions on the web, for example from
5812 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
5813 epub-version from
5814 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
5815 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
5816 strongly recommend this book.</p>
5817
5818       </div>
5819       <div class="tags">
5820
5821
5822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5823
5824
5825       </div>
5826     </div>
5827     <div class="padding"></div>
5828
5829     <div class="entry">
5830       <div class="title">
5831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
5832       </div>
5833       <div class="date">
5834         14th April 2010
5835       </div>
5836       <div class="body">
5837         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
5838 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
5839 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5840 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5841 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5842 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5843 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5844 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5845 users and cryptographic keys instead.</p>
5846
5847 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
5848 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5849 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5850 school administration will have to maintain access control using flat
5851 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
5852
5853 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
5854 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
5855
5856 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5857 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5858 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5859 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5860 to work properly.</p>
5861
5862 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5863 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5864 configuration and integration.  A natural starting point would be
5865 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5866 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5867 time.</p>
5868
5869 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5870 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5871 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5872 up in a few days.</p>
5873
5874       </div>
5875       <div class="tags">
5876
5877
5878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5879
5880
5881       </div>
5882     </div>
5883     <div class="padding"></div>
5884
5885     <div class="entry">
5886       <div class="title">
5887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
5888       </div>
5889       <div class="date">
5890          6th March 2010
5891       </div>
5892       <div class="body">
5893         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5894 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5895 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5896 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
5897 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5898 Today, this finally paid off.</p>
5899
5900 <p>The framework for this feature was today commited to the git
5901 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5902 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5903 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
5904
5905 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5906 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5907 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5908 a generic way that work with all display managers using this
5909 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5910 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
5911
5912       </div>
5913       <div class="tags">
5914
5915
5916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5917
5918
5919       </div>
5920     </div>
5921     <div class="padding"></div>
5922
5923     <div class="entry">
5924       <div class="title">
5925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
5926       </div>
5927       <div class="date">
5928          3rd March 2010
5929       </div>
5930       <div class="body">
5931         <p>Den norske bokbransjen har
5932 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
5933 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
5934 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
5935 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5936 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5937 eller nei.
5938 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
5939 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5940 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5941 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5942 gjerne gjøre for min del.</p>
5943
5944 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5945 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5946 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5947 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5948 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5949 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5950 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
5951
5952 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5953 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5954 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5955 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5956 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5957 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
5958 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5959 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5960 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
5961 der</a> for å se hva de har.
5962
5963       </div>
5964       <div class="tags">
5965
5966
5967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5968
5969
5970       </div>
5971     </div>
5972     <div class="padding"></div>
5973
5974     <div class="entry">
5975       <div class="title">
5976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
5977       </div>
5978       <div class="date">
5979         11th February 2010
5980       </div>
5981       <div class="body">
5982         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5983 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
5984 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5985 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5986 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5987 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5988 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
5989
5990 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
5991
5992 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
5993 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5994 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5995 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
5996
5997       </div>
5998       <div class="tags">
5999
6000
6001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6002
6003
6004       </div>
6005     </div>
6006     <div class="padding"></div>
6007
6008     <div class="entry">
6009       <div class="title">
6010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6011       </div>
6012       <div class="date">
6013         29th January 2010
6014       </div>
6015       <div class="body">
6016         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6017 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6018 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6019 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6020
6021 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6022 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6023 til artikkelen og
6024 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6025 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6026
6027 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6028 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6029 platforme.</blockquote></p>
6030
6031 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6032
6033       </div>
6034       <div class="tags">
6035
6036
6037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6038
6039
6040       </div>
6041     </div>
6042     <div class="padding"></div>
6043
6044     <div class="entry">
6045       <div class="title">
6046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6047       </div>
6048       <div class="date">
6049         27th January 2010
6050       </div>
6051       <div class="body">
6052         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6053 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6054 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6055 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
6056 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6057 further.</p>
6058
6059 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6060 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
6061 configured to be a server for the
6062 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6063 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6064 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6065 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6066 information about the computers on the network, and a client on each
6067 computer submitting information to this collector.  This allow for
6068 automatic information on which packages are installed on each machine,
6069 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6070 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6071 and Nagios configuration.</p>
6072
6073 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6074 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6075 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6076 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6077
6078 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6079 automatically monitored for network presence (ping and any network
6080 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6081 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6082 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6083 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6084 the machine.</p>
6085
6086 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6087 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6088 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6089 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6090
6091 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6092 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6093 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6094 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6095 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6096 everything is taken care of.</p>
6097
6098       </div>
6099       <div class="tags">
6100
6101
6102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6103
6104
6105       </div>
6106     </div>
6107     <div class="padding"></div>
6108
6109     <div class="entry">
6110       <div class="title">
6111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6112       </div>
6113       <div class="date">
6114         30th December 2009
6115       </div>
6116       <div class="body">
6117         <p>Via Slashdot fant jeg en
6118 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6119 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
6120 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6121 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6122 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
6123
6124 <p>Oppdatering: Kom over
6125 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6126 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6127 på flyplassene.</p>
6128
6129       </div>
6130       <div class="tags">
6131
6132
6133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6134
6135
6136       </div>
6137     </div>
6138     <div class="padding"></div>
6139
6140     <div class="entry">
6141       <div class="title">
6142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6143       </div>
6144       <div class="date">
6145         17th December 2009
6146       </div>
6147       <div class="body">
6148         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6149 av en avgjørelse på årsmøtet i
6150 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6151 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6152 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6153 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6154 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6155 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
6156 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
6157 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6158 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6159 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6160 til å arrangere
6161 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6162 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
6163 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6164 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6165 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6166 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6167 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6168 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6169 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6170 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
6171 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
6172 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6173 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6174 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6175 Resten er historie. :)</p>
6176
6177       </div>
6178       <div class="tags">
6179
6180
6181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6182
6183
6184       </div>
6185     </div>
6186     <div class="padding"></div>
6187
6188     <div class="entry">
6189       <div class="title">
6190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6191       </div>
6192       <div class="date">
6193          8th December 2009
6194       </div>
6195       <div class="body">
6196         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6197 TV.  Foredraget om
6198 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6199 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6200 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6201 teksting av video skulle gjøres.</p>
6202
6203 <p>NUUG har vært involvert i
6204 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6205 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6206 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6207
6208 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6209 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6210 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6211 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6212 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6213
6214       </div>
6215       <div class="tags">
6216
6217
6218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6219
6220
6221       </div>
6222     </div>
6223     <div class="padding"></div>
6224
6225     <div class="entry">
6226       <div class="title">
6227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6228       </div>
6229       <div class="date">
6230         12th November 2009
6231       </div>
6232       <div class="body">
6233         <p>Dagens
6234 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6235 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6236 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6237 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6238 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6239 interesse.</p>
6240
6241 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6242 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6243 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6244 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
6245 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6246 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6247 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6248 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
6249 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6250 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6251
6252 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6253 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6254 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
6255 nok fortsette å bruke data fra
6256 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6257 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6258 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6259
6260 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6261 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6262 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
6263 er ubrukelig til dette.</p>
6264
6265 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6266 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6267 nye i stedet</a>.</p>
6268
6269       </div>
6270       <div class="tags">
6271
6272
6273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6274
6275
6276       </div>
6277     </div>
6278     <div class="padding"></div>
6279
6280     <div class="entry">
6281       <div class="title">
6282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6283       </div>
6284       <div class="date">
6285          6th November 2009
6286       </div>
6287       <div class="body">
6288         <p>Det er svært gledelig å se at
6289 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6290 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6291 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6292 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6293 behandlet, som har
6294 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6295 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6296 Polen.</p>
6297
6298 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6299 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6300 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
6301 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6302 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6303 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
6304 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
6305 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6306 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
6307 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6308 publiserer, ikke noen andre.</p>
6309
6310 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6311 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6312
6313       </div>
6314       <div class="tags">
6315
6316
6317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6318
6319
6320       </div>
6321     </div>
6322     <div class="padding"></div>
6323
6324     <div class="entry">
6325       <div class="title">
6326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
6327       </div>
6328       <div class="date">
6329         30th October 2009
6330       </div>
6331       <div class="body">
6332         <p>Min hovedbankforbindelse,
6333 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
6334 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
6335 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
6336 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
6337 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
6338 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
6339 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
6340 BankID-avtalen.</p>
6341
6342 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
6343 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
6344 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
6345 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
6346 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
6347 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
6348 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
6349 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
6350 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
6351 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
6352 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
6353 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
6354 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
6355
6356 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
6357 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
6358 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
6359 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
6360 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
6361 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
6362 passord.</p>
6363
6364
6365 <p>I postbankens
6366 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
6367 for BankID</a> står følgende:</p>
6368
6369 <blockquote>
6370   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
6371
6372   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
6373   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
6374   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
6375   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
6376   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
6377   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
6378   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
6379 </blockquote>
6380
6381 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
6382 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
6383 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
6384 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
6385 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
6386 for å få BankID.</p>
6387
6388 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
6389 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
6390 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
6391 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
6392 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
6393 signere avtaler på vegne av meg.</p>
6394
6395 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
6396 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
6397 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
6398 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
6399 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
6400 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
6401 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
6402 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
6403 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
6404
6405 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
6406 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
6407 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
6408 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
6409 begrensing.</p>
6410
6411 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
6412 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
6413 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
6414 nettbankkontroll over egne midler. :(
6415
6416 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
6417 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
6418 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
6419 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
6420 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
6421 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
6422 til BankID-modellen.</p>
6423
6424       </div>
6425       <div class="tags">
6426
6427
6428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6429
6430
6431       </div>
6432     </div>
6433     <div class="padding"></div>
6434
6435     <div class="entry">
6436       <div class="title">
6437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
6438       </div>
6439       <div class="date">
6440         10th October 2009
6441       </div>
6442       <div class="body">
6443         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
6444 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6445 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6446 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
6447 resultatet fra den rettsaken.</p>
6448
6449 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6450 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6451 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6452 sensur".  Jeg tok en titt på
6453 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
6454 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6455 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6456 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
6457 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6458 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
6459 korrekt sitert.</p>
6460
6461 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
6462 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6463 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6464 musikkbransjenes egne tall?  De har
6465 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
6466 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6467 bruk av musikk.</p>
6468
6469       </div>
6470       <div class="tags">
6471
6472
6473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6474
6475
6476       </div>
6477     </div>
6478     <div class="padding"></div>
6479
6480     <div class="entry">
6481       <div class="title">
6482         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
6483       </div>
6484       <div class="date">
6485         23rd September 2009
6486       </div>
6487       <div class="body">
6488         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6489 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
6490 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6491 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6492 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6493 en
6494 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
6495 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6496 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
6497 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
6498 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
6499 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6500 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
6501 papirbøker.</p>
6502
6503 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6504 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6505 DRM må anses som et kjøp.</p>
6506
6507       </div>
6508       <div class="tags">
6509
6510
6511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6512
6513
6514       </div>
6515     </div>
6516     <div class="padding"></div>
6517
6518     <div class="entry">
6519       <div class="title">
6520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
6521       </div>
6522       <div class="date">
6523         23rd August 2009
6524       </div>
6525       <div class="body">
6526         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6527 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6528 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6529 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6530 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
6531
6532 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6533 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6534 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6535 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
6536
6537 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6538 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6539 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6540 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6541 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6542 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
6543 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6544 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
6545
6546 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6547 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6548 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6549 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6550 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
6551 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6552 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6553 ikke har sjøkart i båten.</p>
6554
6555 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6556 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6557 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6558 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6559 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
6560 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6561 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
6562
6563 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6564 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6565 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
6566 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
6567 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
6568
6569 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
6570 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6571 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
6572
6573 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6574 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6575 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
6576 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
6577 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6578 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
6579
6580       </div>
6581       <div class="tags">
6582
6583
6584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6585
6586
6587       </div>
6588     </div>
6589     <div class="padding"></div>
6590
6591     <div class="entry">
6592       <div class="title">
6593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6594       </div>
6595       <div class="date">
6596         12th August 2009
6597       </div>
6598       <div class="body">
6599         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6600 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6601 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6602 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6603
6604 <table>
6605 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6606 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6607 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6608 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6609 </table>
6610
6611 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6612 got these numbers:</p>
6613
6614 <table>
6615 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6616 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6617 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6618 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6619 </table>
6620
6621 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6622
6623 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6624 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6625 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6626 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6627 search done from a machine here in Norway.</p>
6628
6629
6630 <table>
6631 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6632 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6633 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6634 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6635 </table>
6636
6637 <p>And with 'site:no':
6638
6639 <table>
6640 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6641 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6642 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6643 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6644 </table>
6645
6646 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6647 numbers.</p>
6648
6649       </div>
6650       <div class="tags">
6651
6652
6653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6654
6655
6656       </div>
6657     </div>
6658     <div class="padding"></div>
6659
6660     <div class="entry">
6661       <div class="title">
6662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6663       </div>
6664       <div class="date">
6665          8th August 2009
6666       </div>
6667       <div class="body">
6668         <p>According to <a
6669 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6670 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6671 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6672 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6673 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6674 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6675 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6676 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6677 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6678 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6679
6680 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6681 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6682 seminar this autumn.</p>
6683
6684       </div>
6685       <div class="tags">
6686
6687
6688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6689
6690
6691       </div>
6692     </div>
6693     <div class="padding"></div>
6694
6695     <div class="entry">
6696       <div class="title">
6697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
6698       </div>
6699       <div class="date">
6700         27th July 2009
6701       </div>
6702       <div class="body">
6703         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6704 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6705 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6706 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6707 It feels great to see this finally part of the default Debian
6708 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6709 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
6710
6711 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6712 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6713 non-predictable kernel in the early boot.</p>
6714
6715       </div>
6716       <div class="tags">
6717
6718
6719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6720
6721
6722       </div>
6723     </div>
6724     <div class="padding"></div>
6725
6726     <div class="entry">
6727       <div class="title">
6728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
6729       </div>
6730       <div class="date">
6731         22nd July 2009
6732       </div>
6733       <div class="body">
6734         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
6735 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6736 take over the package and become the new upstream.  The number of
6737 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6738 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6739 the package up to date.</p>
6740
6741 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6742 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6743 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6744 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6745 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6746 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6747 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6748 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
6749 development there.  The project is registered and currently waiting
6750 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6751 approved, we will import the old versions from svn and continue
6752 working on the future release.</p>
6753
6754 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6755 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
6756
6757       </div>
6758       <div class="tags">
6759
6760
6761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6762
6763
6764       </div>
6765     </div>
6766     <div class="padding"></div>
6767
6768     <div class="entry">
6769       <div class="title">
6770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6771       </div>
6772       <div class="date">
6773          9th July 2009
6774       </div>
6775       <div class="body">
6776         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6777 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6778 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6779 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6780 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6781 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6782 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6783 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6784 UTKAST</a>".</p>
6785
6786 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6787 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6788 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6789 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6790 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6791 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6792 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6793 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6794 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6795 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6796
6797       </div>
6798       <div class="tags">
6799
6800
6801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6802
6803
6804       </div>
6805     </div>
6806     <div class="padding"></div>
6807
6808     <div class="entry">
6809       <div class="title">
6810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6811       </div>
6812       <div class="date">
6813          6th July 2009
6814       </div>
6815       <div class="body">
6816         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6817 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6818 versjon 2 av
6819 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6820 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6821 faktisk var vedtatt etter
6822 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6823 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6824 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6825 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6826 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6827 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6828 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6829 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6830 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6831 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6832 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6833 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6834 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6835 lyden.</p>
6836
6837 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6838 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6839 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6840 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6841 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6842 mot dette i
6843 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6844 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6845
6846 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
6847 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6848 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6849 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6850
6851       </div>
6852       <div class="tags">
6853
6854
6855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6856
6857
6858       </div>
6859     </div>
6860     <div class="padding"></div>
6861
6862     <div class="entry">
6863       <div class="title">
6864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
6865       </div>
6866       <div class="date">
6867         17th June 2009
6868       </div>
6869       <div class="body">
6870         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
6871 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6872 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6873 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6874 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
6875 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
6876 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
6877 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6878 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6879 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6880 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6881 stemmene har vært oppbevart.</p>
6882
6883 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
6884 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
6885 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6886 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6887 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
6888 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6889 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6890 innført.</p>
6891
6892 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6893 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6894 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
6895 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6896 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6897 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6898 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
6899
6900       </div>
6901       <div class="tags">
6902
6903
6904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6905
6906
6907       </div>
6908     </div>
6909     <div class="padding"></div>
6910
6911     <div class="entry">
6912       <div class="title">
6913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
6914       </div>
6915       <div class="date">
6916         19th May 2009
6917       </div>
6918       <div class="body">
6919         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6920 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6921 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6922 uttalelsene som er kommet inn til
6923 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
6924 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
6925 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6926 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6927 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6928 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6929 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6930 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6931 bidrar positivt.</p>
6932
6933       </div>
6934       <div class="tags">
6935
6936
6937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6938
6939
6940       </div>
6941     </div>
6942     <div class="padding"></div>
6943
6944     <div class="entry">
6945       <div class="title">
6946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
6947       </div>
6948       <div class="date">
6949         17th May 2009
6950       </div>
6951       <div class="body">
6952         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6953 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6954 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6955 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6956 dager siden kom
6957 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
6958 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6959 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6960 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
6961 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
6962
6963 <blockquote>
6964 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6965 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6966 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6967 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6968 </blockquote>
6969
6970 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
6971 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
6972 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
6973 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
6974 Copyright Treaty Work?</a></p>
6975
6976 <p>Fant lenkene via <a
6977 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
6978 på Slashdot</a>.</p>
6979
6980       </div>
6981       <div class="tags">
6982
6983
6984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6985
6986
6987       </div>
6988     </div>
6989     <div class="padding"></div>
6990
6991     <div class="entry">
6992       <div class="title">
6993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
6994       </div>
6995       <div class="date">
6996         16th May 2009
6997       </div>
6998       <div class="body">
6999         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7000 og
7001 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7002 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7003 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7004 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7005 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7006 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7007 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7008 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7009 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7010 Osloområdet.</p>
7011
7012       </div>
7013       <div class="tags">
7014
7015
7016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7017
7018
7019       </div>
7020     </div>
7021     <div class="padding"></div>
7022
7023     <div class="entry">
7024       <div class="title">
7025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7026       </div>
7027       <div class="date">
7028         10th May 2009
7029       </div>
7030       <div class="body">
7031         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7032 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7033 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7034 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7035 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7036 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7037 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7038 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7039 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7040 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7041 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7042 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7043 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7044 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7045 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7046
7047 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7048 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7049 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7050 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7051 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7052 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7053 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7054 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7055 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7056 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7057 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7058 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7059 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7060 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7061 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7062 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7063 massemarkedet.</p>
7064
7065       </div>
7066       <div class="tags">
7067
7068
7069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7070
7071
7072       </div>
7073     </div>
7074     <div class="padding"></div>
7075
7076     <div class="entry">
7077       <div class="title">
7078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7079       </div>
7080       <div class="date">
7081          9th May 2009
7082       </div>
7083       <div class="body">
7084         <ul>
7085
7086 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7087 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7088 offentligheten.</li>
7089
7090 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7091 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7092
7093 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7094 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7095 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7096
7097 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7098 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7099 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7100
7101 </ul>
7102
7103       </div>
7104       <div class="tags">
7105
7106
7107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7108
7109
7110       </div>
7111     </div>
7112     <div class="padding"></div>
7113
7114     <div class="entry">
7115       <div class="title">
7116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7117       </div>
7118       <div class="date">
7119          7th May 2009
7120       </div>
7121       <div class="body">
7122         <p>Kom over
7123 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7124 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7125 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7126 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7127 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7128 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7129 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7130
7131       </div>
7132       <div class="tags">
7133
7134
7135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7136
7137
7138       </div>
7139     </div>
7140     <div class="padding"></div>
7141
7142     <div class="entry">
7143       <div class="title">
7144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7145       </div>
7146       <div class="date">
7147          2nd May 2009
7148       </div>
7149       <div class="body">
7150         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7151 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7152 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7153 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7154 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7155 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7156 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7157 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7158 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7159 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7160 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7161 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7162 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7163 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7164 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7165 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7166 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7167 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7168 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7169 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7170
7171 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7172 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7173 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7174 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7175 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7176 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7177 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7178 betydelige.</p>
7179
7180       </div>
7181       <div class="tags">
7182
7183
7184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7185
7186
7187       </div>
7188     </div>
7189     <div class="padding"></div>
7190
7191     <div class="entry">
7192       <div class="title">
7193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7194       </div>
7195       <div class="date">
7196         28th April 2009
7197       </div>
7198       <div class="body">
7199         <p>Julien Blache
7200 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7201 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7202 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7203 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7204 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7205 properties.</p>
7206
7207       </div>
7208       <div class="tags">
7209
7210
7211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7212
7213
7214       </div>
7215     </div>
7216     <div class="padding"></div>
7217
7218     <div class="entry">
7219       <div class="title">
7220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7221       </div>
7222       <div class="date">
7223         26th April 2009
7224       </div>
7225       <div class="body">
7226         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7227 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7228 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7229 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7230 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7231 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7232 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
7233 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7234 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7235 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7236 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7237 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
7238 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
7239 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7240 I dag er den 70 år.</p>
7241
7242 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7243 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7244 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7245
7246       </div>
7247       <div class="tags">
7248
7249
7250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7251
7252
7253       </div>
7254     </div>
7255     <div class="padding"></div>
7256
7257     <div class="entry">
7258       <div class="title">
7259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7260       </div>
7261       <div class="date">
7262         24th April 2009
7263       </div>
7264       <div class="body">
7265         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7266 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7267 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
7268 ting fra noen år tilbake.</p>
7269
7270 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7271 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7272 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7273 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7274 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7275 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7276 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7277 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7278 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7279 Norge AS</a> og
7280 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7281 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7282
7283 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7284 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7285 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
7286 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
7287 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
7288 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7289 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7290
7291       </div>
7292       <div class="tags">
7293
7294
7295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7296
7297
7298       </div>
7299     </div>
7300     <div class="padding"></div>
7301
7302     <div class="entry">
7303       <div class="title">
7304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7305       </div>
7306       <div class="date">
7307         23rd April 2009
7308       </div>
7309       <div class="body">
7310         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7311 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7312 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7313 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7314 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7315 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7316
7317 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7318 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7319 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7320 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7321 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7322 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7323 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7324 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7325 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7326 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7327 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7328 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7329 som kunde.</p>
7330
7331 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7332 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7333 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7334 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7335 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7336 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7337 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7338
7339       </div>
7340       <div class="tags">
7341
7342
7343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7344
7345
7346       </div>
7347     </div>
7348     <div class="padding"></div>
7349
7350     <div class="entry">
7351       <div class="title">
7352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7353       </div>
7354       <div class="date">
7355         23rd April 2009
7356       </div>
7357       <div class="body">
7358         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7359 melder</a> at
7360 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7361 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7362 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7363 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7364 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7365 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7366 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7367 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7368 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7369 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
7370 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
7371 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7372 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7373 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7374
7375 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7376 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7377 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
7378 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7379
7380 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7381 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7382 fortløpende.</p>
7383
7384
7385       </div>
7386       <div class="tags">
7387
7388
7389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7390
7391
7392       </div>
7393     </div>
7394     <div class="padding"></div>
7395
7396     <div class="entry">
7397       <div class="title">
7398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7399       </div>
7400       <div class="date">
7401         17th April 2009
7402       </div>
7403       <div class="body">
7404         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7405 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7406 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7407 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
7408 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7409 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7410 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
7411 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7412 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
7413 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7414 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7415 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
7416 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7417 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
7418 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7419 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7420
7421       </div>
7422       <div class="tags">
7423
7424
7425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7426
7427
7428       </div>
7429     </div>
7430     <div class="padding"></div>
7431
7432     <div class="entry">
7433       <div class="title">
7434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
7435       </div>
7436       <div class="date">
7437         12th April 2009
7438       </div>
7439       <div class="body">
7440         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7441 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
7442 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7443 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7444 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
7445 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7446 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
7447 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7448 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7449 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
7450 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
7451
7452 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7453 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7454 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7455 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7456 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7457 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
7458 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7459 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
7460
7461 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
7462 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7463 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7464 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
7465 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
7466 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7467 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7468 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
7469 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
7470 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
7471 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
7472 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7473 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7474 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7475 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7476 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
7477 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
7478 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7479 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
7480 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7481 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
7482 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7483 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
7484 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7485 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7486 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
7487 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7488 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7489 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
7490 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
7491 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7492 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
7493
7494       </div>
7495       <div class="tags">
7496
7497
7498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7499
7500
7501       </div>
7502     </div>
7503     <div class="padding"></div>
7504
7505     <div class="entry">
7506       <div class="title">
7507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
7508       </div>
7509       <div class="date">
7510         10th April 2009
7511       </div>
7512       <div class="body">
7513         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
7514 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7515 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
7516 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
7517 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7518 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7519 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
7520 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
7521 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
7522
7523 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7524 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
7525 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
7526 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7527 rettet mot seg.</p>
7528
7529       </div>
7530       <div class="tags">
7531
7532
7533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7534
7535
7536       </div>
7537     </div>
7538     <div class="padding"></div>
7539
7540     <div class="entry">
7541       <div class="title">
7542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
7543       </div>
7544       <div class="date">
7545          5th April 2009
7546       </div>
7547       <div class="body">
7548         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7549 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
7550 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7551 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7552 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
7553 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
7554 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7555 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
7556
7557 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7558 SAVEFILE=rms.ogg
7559 DISPLAY= vlc -q $URL \
7560   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7561   --intf=dummy</pre></blockquote>
7562
7563 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7564 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
7565 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
7566 sure no X interface is needed.</p>
7567
7568 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7569 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7570 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
7571 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
7572
7573 <blockquote><pre>#!/bin/sh
7574 set -e
7575 URL="$1"
7576 SAVEFILE="$2"
7577 DURATION="$3"
7578 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
7579   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7580   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
7581 pid=$!
7582 sleep $DURATION
7583 kill $pid
7584 wait $pid</pre></blockquote>
7585
7586       </div>
7587       <div class="tags">
7588
7589
7590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7591
7592
7593       </div>
7594     </div>
7595     <div class="padding"></div>
7596
7597     <div class="entry">
7598       <div class="title">
7599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7600       </div>
7601       <div class="date">
7602         30th March 2009
7603       </div>
7604       <div class="body">
7605         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7606 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7607 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7608 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7609 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7610 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7611 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7612 application.</p>
7613
7614 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7615 independently of the server applications.  One can even allow users to
7616 use several different applications as long as they handle the selected
7617 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7618 is recommended and users only get help if they choose to use this
7619 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7620 blocked from doing so.</p>
7621
7622 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7623 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7624 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7625 requirements change.</p>
7626
7627 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7628 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7629 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7630
7631       </div>
7632       <div class="tags">
7633
7634
7635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7636
7637
7638       </div>
7639     </div>
7640     <div class="padding"></div>
7641
7642     <div class="entry">
7643       <div class="title">
7644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
7645       </div>
7646       <div class="date">
7647         29th March 2009
7648       </div>
7649       <div class="body">
7650         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7651 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
7652 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7653 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
7654 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7655 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
7656 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7657 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
7658 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7659 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
7660 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
7661 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7662 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
7663 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
7664 now. :)</p>
7665
7666       </div>
7667       <div class="tags">
7668
7669
7670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7671
7672
7673       </div>
7674     </div>
7675     <div class="padding"></div>
7676
7677     <div class="entry">
7678       <div class="title">
7679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
7680       </div>
7681       <div class="date">
7682         29th March 2009
7683       </div>
7684       <div class="body">
7685         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7686 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
7687 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
7688 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
7689 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7690 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
7691
7692 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
7693 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7694 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7695 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
7696 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7697 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
7698 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7699 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
7700 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7701 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
7702 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7703 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
7704 specifications to cleam up this mess.</p>
7705
7706 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7707 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7708 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7709 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
7710
7711 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
7712 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
7713
7714 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7715 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
7716 new IETF work group?</p>
7717
7718       </div>
7719       <div class="tags">
7720
7721
7722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7723
7724
7725       </div>
7726     </div>
7727     <div class="padding"></div>
7728
7729     <div class="entry">
7730       <div class="title">
7731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
7732       </div>
7733       <div class="date">
7734         28th March 2009
7735       </div>
7736       <div class="body">
7737         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7738 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7739 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7740 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7741 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7742 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7743 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7744 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7745 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7746 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7747 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7748 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7749 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7750 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7751 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7752 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7753 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
7754 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7755 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7756 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7757 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7758 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
7759 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7760 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
7761 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7762 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
7763
7764 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
7765 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7766 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
7767 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
7768 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
7769 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7770 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7771 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
7772 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7773 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7774 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7775 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7776 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7777 unngå dette dumme.</p>
7778
7779 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7780 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7781 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7782 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7783 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7784 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
7785 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7786 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
7787
7788 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7789 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7790 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7791 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7792 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
7793 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7794 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7795 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7796 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7797 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7798 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7799 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
7800 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7801 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7802 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7803 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7804 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
7805 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7806 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7807 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7808 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7809 den måten.</p>
7810
7811 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7812 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
7813 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7814 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7815 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7816 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
7817 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7818 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
7819 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7820 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
7821 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
7822 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
7823 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
7824 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
7825
7826 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7827 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7828 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
7829 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7830 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7831 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7832 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7833 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7834 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
7835
7836       </div>
7837       <div class="tags">
7838
7839
7840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7841
7842
7843       </div>
7844     </div>
7845     <div class="padding"></div>
7846
7847     <div class="entry">
7848       <div class="title">
7849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
7850       </div>
7851       <div class="date">
7852         19th March 2009
7853       </div>
7854       <div class="body">
7855         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7856 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7857 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
7858 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7859 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
7860 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7861 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7862 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
7863 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
7864 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7865 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7866 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
7867 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
7868 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7869 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7870 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
7871 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
7872 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
7873 må strammes skikkelig til før første
7874 utskrift.</p>
7875
7876 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
7877 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7878 limingen, som
7879 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
7880 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
7881 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7882 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7883 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
7884 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
7885 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
7886
7887       </div>
7888       <div class="tags">
7889
7890
7891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7892
7893
7894       </div>
7895     </div>
7896     <div class="padding"></div>
7897
7898     <div class="entry">
7899       <div class="title">
7900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
7901       </div>
7902       <div class="date">
7903         15th March 2009
7904       </div>
7905       <div class="body">
7906         <p>Jeg kom over bloggposten
7907 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
7908 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
7909 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7910 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7911 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
7912
7913       </div>
7914       <div class="tags">
7915
7916
7917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7918
7919
7920       </div>
7921     </div>
7922     <div class="padding"></div>
7923
7924     <div class="entry">
7925       <div class="title">
7926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
7927       </div>
7928       <div class="date">
7929         12th March 2009
7930       </div>
7931       <div class="body">
7932         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
7933 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
7934 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
7935 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
7936 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
7937 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7938 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
7939 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7940 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
7941 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
7942 delen jeg mangler på denne.</p>
7943
7944 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7945 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7946 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
7947 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
7948 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
7949 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7950 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7951 beskrevet på
7952 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
7953 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
7954 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
7955 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
7956 vha. et Google-søk
7957 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
7958 meg</A> om at en nedgradering
7959 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
7960 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7961 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7962 reprap-en kvikner til.</p>
7963
7964       </div>
7965       <div class="tags">
7966
7967
7968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7969
7970
7971       </div>
7972     </div>
7973     <div class="padding"></div>
7974
7975     <div class="entry">
7976       <div class="title">
7977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
7978       </div>
7979       <div class="date">
7980         11th March 2009
7981       </div>
7982       <div class="body">
7983         <p>I går
7984 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
7985 NUUGs videogruppe
7986 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
7987 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
7988 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7989 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7990 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7991 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
7992 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7993 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7994 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
7995
7996 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7997 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7998 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
7999 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8000 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8001 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
8002
8003 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8004 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8005 religiøst sludder, fra
8006 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8007 i jerusalem</a> via
8008 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8009 vinklede nyheter</a> til
8010 <a
8011 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8012 retorikk</a>, men også fine
8013 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8014 om redningsselskapet</a> og
8015 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8016 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8017 er
8018
8019 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8020 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8021 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8022
8023       </div>
8024       <div class="tags">
8025
8026
8027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8028
8029
8030       </div>
8031     </div>
8032     <div class="padding"></div>
8033
8034     <div class="entry">
8035       <div class="title">
8036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8037       </div>
8038       <div class="date">
8039          6th March 2009
8040       </div>
8041       <div class="body">
8042         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8043 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8044 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8045 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8046 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8047 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8048 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8049 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8050 i denne sammenhengen.</p>
8051
8052       </div>
8053       <div class="tags">
8054
8055
8056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8057
8058
8059       </div>
8060     </div>
8061     <div class="padding"></div>
8062
8063     <div class="entry">
8064       <div class="title">
8065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8066       </div>
8067       <div class="date">
8068          5th March 2009
8069       </div>
8070       <div class="body">
8071         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8072 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8073 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8074 å dømme blir det disse 9:</p>
8075
8076 <ul>
8077
8078 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8079   Jon "maddog" Hall</li>
8080 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8081 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8082   technology used" med Andy Allan </li>
8083 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8084 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8085 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8086 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8087   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8088   JavaBin-miljøet</li>
8089 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8090 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8091   Trachtenberg</li>
8092
8093 </ul>
8094
8095 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8096 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8097 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8098 stort.</p>
8099
8100       </div>
8101       <div class="tags">
8102
8103
8104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8105
8106
8107       </div>
8108     </div>
8109     <div class="padding"></div>
8110
8111     <div class="entry">
8112       <div class="title">
8113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8114       </div>
8115       <div class="date">
8116         28th February 2009
8117       </div>
8118       <div class="body">
8119         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8120 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8121 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8122 register, which until recently did not contain much useful besides the
8123 machine room location and contact information for the system owner for
8124 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8125 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8126 include information about when the support contract expire, and to tag
8127 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8128 machines.  I extended a perl script already being used to import
8129 information about machines into the register, to also do some screen
8130 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8131 are from these vendors), and automatically check the support status
8132 for the relevant machines.  This make the support status information
8133 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8134 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8135 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8136 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8137 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8138 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8139 last, to have test machines and a platform for less important
8140 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8141 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8142 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8143 parts from other machines or move the service to another old
8144 machine.</p>
8145
8146 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8147 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8148 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8149 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8150 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8151 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8152 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8153
8154 <pre>
8155 use LWP::Simple;
8156 use POSIX;
8157 use WWW::Mechanize;
8158 use Date::Parse;
8159 [...]
8160 sub get_support_info {
8161     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8162     my $str;
8163
8164     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8165         # fetch website from Dell support
8166         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8167         my $webpage = get($url);
8168         return undef unless ($webpage);
8169
8170         my $daysleft = -1;
8171         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8172         foreach my $line (@lines) {
8173             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8174             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8175             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8176
8177             my @f = split(/\;/, $line);
8178             @f = @f[13 .. $#f];
8179             my $lastend = "";
8180             while ($f[3] eq "DELL") {
8181                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8182
8183                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8184                                             localtime(str2time($startstr)));
8185                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8186                                           localtime(str2time($endstr)));
8187                 $str .= "$type $start -> $end ";
8188                 @f = @f[14 .. $#f];
8189                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8190             }
8191             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8192             tag_machine_unsupported($machine)
8193                 if ($lastend lt $today);
8194         }
8195     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8196         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8197         my $url =
8198             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8199         $mech->get($url);
8200         my $fields = {
8201             'BODServiceID' => 'NA',
8202             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8203             'country' => 'NO',
8204             'productNumber' => $productnumber,
8205             'serialNumber1' => $serial,
8206         };
8207         $mech->submit_form( form_number => 2,
8208                             fields      => $fields );
8209         # Next step is screen scraping
8210         my $content = $mech->content();
8211
8212         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8213         $content =~ s/\s+/ /gm;
8214         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8215         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8216
8217         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8218
8219         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8220             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8221                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8222             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8223             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8224                                         localtime(str2time($startstr)));
8225             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8226                                       localtime(str2time($stopstr)));
8227
8228             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8229
8230             tag_machine_unsupported($machine)
8231                 if ($end lt $today);
8232         }
8233     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8234         # This code ignore extended support contracts.
8235         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8236         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8237             my $content =
8238                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8239             if ($content) {
8240                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8241                 $content =~ s/\s+/ /gm;
8242                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8243                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8244
8245                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8246                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8247
8248                 $str .= "($status) -> $end ";
8249
8250                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8251                 tag_machine_unsupported($machine)
8252                     if ($end lt $today);
8253             }
8254         }
8255     }
8256     return $str;
8257 }
8258 </pre>
8259
8260 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8261 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
8262 from dmidecode.</p>
8263
8264 <pre>
8265 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8266                        "447707-B21");
8267 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8268 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8269                        "1234567");
8270 </pre>
8271
8272 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8273 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8274
8275 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8276 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
8277 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8278 do so.</p>
8279
8280       </div>
8281       <div class="tags">
8282
8283
8284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8285
8286
8287       </div>
8288     </div>
8289     <div class="padding"></div>
8290
8291     <div class="entry">
8292       <div class="title">
8293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8294       </div>
8295       <div class="date">
8296         20th February 2009
8297       </div>
8298       <div class="body">
8299         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8300 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
8301 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8302 removed.  Some times the location register is not updated when a
8303 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8304 the "missing" computer.</p>
8305
8306 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8307 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8308 code blocks as defined in the
8309 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8310 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
8311 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8312 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
8313 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
8314 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8315 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8316 but this was the first time I found a tool to read these bar
8317 codes.</p>
8318
8319 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8320 machines in our computing center.  If both racks and computers are
8321 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8322 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8323 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8324 locations, and can detect movements and removals.</p>
8325
8326 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8327 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
8328 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8329 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
8330 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
8331 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
8332 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8333 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8334 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
8335 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8336
8337 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8338 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8339 easier automatic tracking of computers.</p>
8340
8341       </div>
8342       <div class="tags">
8343
8344
8345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8346
8347
8348       </div>
8349     </div>
8350     <div class="padding"></div>
8351
8352     <div class="entry">
8353       <div class="title">
8354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8355       </div>
8356       <div class="date">
8357         11th February 2009
8358       </div>
8359       <div class="body">
8360         <p>Jeg ble glad for å se under
8361 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8362 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8363 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8364 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8365 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8366 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
8367 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8368 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8369 webserver og komprimert.</p>
8370
8371       </div>
8372       <div class="tags">
8373
8374
8375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8376
8377
8378       </div>
8379     </div>
8380     <div class="padding"></div>
8381
8382     <div class="entry">
8383       <div class="title">
8384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8385       </div>
8386       <div class="date">
8387          3rd February 2009
8388       </div>
8389       <div class="body">
8390         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
8391 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8392 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
8393 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8394 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8395 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8396 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
8397 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
8398
8399 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8400 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8401 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8402 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8403 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
8404 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8405
8406 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8407 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8408 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8409
8410 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8411 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8412 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8413 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
8414 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8415
8416 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8417 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8418 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8419 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
8420 arbeidet.</p>
8421
8422       </div>
8423       <div class="tags">
8424
8425
8426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8427
8428
8429       </div>
8430     </div>
8431     <div class="padding"></div>
8432
8433     <div class="entry">
8434       <div class="title">
8435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
8436       </div>
8437       <div class="date">
8438          1st February 2009
8439       </div>
8440       <div class="body">
8441         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8442 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
8443 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
8444 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8445 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8446 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8447 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
8448 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
8449
8450 <p>I dag kom jeg over
8451 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
8452 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
8453 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8454 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
8455 forteller videre at noen jobber med å skrive
8456 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
8457 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8458 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8459 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8460 forretningshemmeligheter framover.</p>
8461
8462       </div>
8463       <div class="tags">
8464
8465
8466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8467
8468
8469       </div>
8470     </div>
8471     <div class="padding"></div>
8472
8473     <div class="entry">
8474       <div class="title">
8475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
8476       </div>
8477       <div class="date">
8478         31st January 2009
8479       </div>
8480       <div class="body">
8481         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8482 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
8483 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
8484 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
8485 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
8486 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
8487 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
8488
8489 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8490 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8491 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
8492 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
8493 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8494 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
8495
8496 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8497 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
8498 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
8499 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
8500 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8501 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8502 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
8503 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
8504
8505 <blockquote>
8506 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
8507
8508 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8509 som følger:</p>
8510 <ul>
8511 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8512 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8513 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8514 tid.</li>
8515 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8516 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8517 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8518 å delta.</li>
8519 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8520 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8521 bruke den uten begresninger.</li>
8522 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8523 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
8524 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
8525 </ul>
8526 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8527 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8528 produkter basert på standarden.</p>
8529 </blockquote>
8530
8531 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
8532
8533       </div>
8534       <div class="tags">
8535
8536
8537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8538
8539
8540       </div>
8541     </div>
8542     <div class="padding"></div>
8543
8544     <div class="entry">
8545       <div class="title">
8546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
8547       </div>
8548       <div class="date">
8549         24th January 2009
8550       </div>
8551       <div class="body">
8552         <p>Kom over
8553 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
8554 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
8555 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8556 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8557 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
8558 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
8559 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8560 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
8561
8562 <p>Innlegget minner meg på
8563 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
8564 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
8565 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
8566 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8567 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
8568 og
8569 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
8570 oppløsning.</p>
8571
8572       </div>
8573       <div class="tags">
8574
8575
8576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8577
8578
8579       </div>
8580     </div>
8581     <div class="padding"></div>
8582
8583     <div class="entry">
8584       <div class="title">
8585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
8586       </div>
8587       <div class="date">
8588         22nd January 2009
8589       </div>
8590       <div class="body">
8591         <p>I går publiserte
8592 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
8593 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
8594 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
8595 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8596 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
8597 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8598 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
8599
8600 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8601 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8602 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8603 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
8604
8605       </div>
8606       <div class="tags">
8607
8608
8609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8610
8611
8612       </div>
8613     </div>
8614     <div class="padding"></div>
8615
8616     <div class="entry">
8617       <div class="title">
8618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
8619       </div>
8620       <div class="date">
8621         22nd January 2009
8622       </div>
8623       <div class="body">
8624         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
8625 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8626 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8627 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
8628 var involvert i
8629 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
8630 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8631 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
8632 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8633 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
8634 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8635 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8636 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8637 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8638 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8639 opphavsrettsloven.</p>
8640
8641 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8642 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8643 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
8644 slike lesere.</p>
8645
8646 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8647 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
8648 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8649 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8650 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8651 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
8652 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8653 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8654 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
8655 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8656 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8657 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
8658 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
8659
8660 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8661 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8662 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8663 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8664 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8665 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8666 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8667 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
8668 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8669 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8670 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8671 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
8672 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8673 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8674 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
8675 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8676 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
8677
8678 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8679 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
8680 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
8681 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8682 innholdet hvis de endres):</p>
8683
8684 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
8685 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8686 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8687 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8688 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8689 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8690 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8691 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8692 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8693 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8694 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8695 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8696 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8697 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8698 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8699 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
8700
8701 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
8702 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8703 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
8704 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8705 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8706 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8707 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
8708 strid med kriteriene for Free Software
8709 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
8710 av FSF</a>,
8711 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
8712 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8713 publisert i
8714 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
8715 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8716 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
8717 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8718 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8719 og endrer på betingelsene.</p>
8720
8721       </div>
8722       <div class="tags">
8723
8724
8725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8726
8727
8728       </div>
8729     </div>
8730     <div class="padding"></div>
8731
8732     <div class="entry">
8733       <div class="title">
8734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
8735       </div>
8736       <div class="date">
8737         17th January 2009
8738       </div>
8739       <div class="body">
8740         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
8741 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8742 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
8743 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8744 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
8745 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
8746 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
8747 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
8748 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8749 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8750 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8751 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
8752 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
8753 finding the best options is a major challenge.</p>
8754
8755 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
8756 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
8757 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8758 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
8759 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
8760 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
8761 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
8762 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
8763 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
8764 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
8765 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
8766 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
8767 to get a play button to pres to start the video.  Adding
8768 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
8769 test version of Opera, and that future implementations of the
8770 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8771 playing when the download is done.</p>
8772
8773 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8774 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
8775 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
8776 too.</p>
8777
8778 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
8779 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8780 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
8781 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
8782
8783       </div>
8784       <div class="tags">
8785
8786
8787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8788
8789
8790       </div>
8791     </div>
8792     <div class="padding"></div>
8793
8794     <div class="entry">
8795       <div class="title">
8796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
8797       </div>
8798       <div class="date">
8799         15th January 2009
8800       </div>
8801       <div class="body">
8802         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8803 med en norsk utgave av
8804 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
8805 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
8806 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8807 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
8808 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8809 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8810 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8811 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8812 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8813 til ny funksjonalitet.
8814 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
8815 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8816 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
8817 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8818 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8819 med dem.  Dette blir bra.</p>
8820
8821       </div>
8822       <div class="tags">
8823
8824
8825         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8826
8827
8828       </div>
8829     </div>
8830     <div class="padding"></div>
8831
8832     <div class="entry">
8833       <div class="title">
8834         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
8835       </div>
8836       <div class="date">
8837          2nd January 2009
8838       </div>
8839       <div class="body">
8840         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8841 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
8842 i dag.</p>
8843
8844 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8845 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
8846 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
8847 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
8848 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8849 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
8850 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8851 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
8852 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8853 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
8854 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
8855
8856 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8857 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8858 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
8859 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8860 bidra med sin kompetanse. :)</p>
8861
8862 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8863 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8864 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
8865 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8866 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
8867 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8868 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8869 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
8870 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8871 når rammen begynner å ta form.</p>
8872
8873 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
8874 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8875 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
8876 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8877 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
8878 påstår det skulle skje i 2008.</p>
8879
8880       </div>
8881       <div class="tags">
8882
8883
8884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8885
8886
8887       </div>
8888     </div>
8889     <div class="padding"></div>
8890
8891     <div class="entry">
8892       <div class="title">
8893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
8894       </div>
8895       <div class="date">
8896         28th December 2008
8897       </div>
8898       <div class="body">
8899         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
8900 recording our montly presentation on video, and recently we have
8901 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8902 directly with the video stream.  For this, we use the
8903 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
8904 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
8905 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8906 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
8907 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8908 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
8909 source, sink and mixer applications and
8910 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
8911 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
8912 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
8913 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8914 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8915 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
8916 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8917 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
8918 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
8919
8920 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
8921 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
8922 larger stick as well.</p>
8923
8924       </div>
8925       <div class="tags">
8926
8927
8928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8929
8930
8931       </div>
8932     </div>
8933     <div class="padding"></div>
8934
8935     <div class="entry">
8936       <div class="title">
8937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
8938       </div>
8939       <div class="date">
8940         17th December 2008
8941       </div>
8942       <div class="body">
8943         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
8944 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
8945 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
8946 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8947 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8948 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8949 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
8950 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
8951 kildekoden er tilgjengelig fra
8952 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
8953 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8954 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8955 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8956 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8957 "egenutviklet" prosjekt.</p>
8958
8959 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8960 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
8961 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8962 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8963 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
8964 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8965 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8966 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8967 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8968 <pre><blockquote>&lt;object
8969   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
8970   width="100%"
8971   height="100%"
8972 &gt;</blockquote></pre></p>
8973
8974 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8975 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8976 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
8977 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8978 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
8979 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8980 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
8981 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
8982 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8983 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8984 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
8985
8986 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8987 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8988 Eclipse-utvidelse i
8989 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
8990 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8991 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
8992 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8993 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8994 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8995 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
8996 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8997 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8998 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
8999 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9000 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9001 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9002
9003 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9004 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9005 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9006 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9007 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9008 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9009 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9010 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9011 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9012 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9013 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9014 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9015 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9016 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9017 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9018 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9019 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9020
9021       </div>
9022       <div class="tags">
9023
9024
9025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9026
9027
9028       </div>
9029     </div>
9030     <div class="padding"></div>
9031
9032     <div class="entry">
9033       <div class="title">
9034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9035       </div>
9036       <div class="date">
9037         16th December 2008
9038       </div>
9039       <div class="body">
9040         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9041 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9042 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9043 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9044 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9045 bedre denne gangen.</p>
9046
9047 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9048 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9049 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9050 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9051 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9052 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9053 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9054 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9055 jul.</p>
9056
9057       </div>
9058       <div class="tags">
9059
9060
9061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9062
9063
9064       </div>
9065     </div>
9066     <div class="padding"></div>
9067
9068     <div class="entry">
9069       <div class="title">
9070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9071       </div>
9072       <div class="date">
9073          9th December 2008
9074       </div>
9075       <div class="body">
9076         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9077 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9078 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9079 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9080
9081 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9082 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9083 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9084 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9085 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9086 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9087 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9088 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9089 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9090 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9091 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9092 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9093
9094       </div>
9095       <div class="tags">
9096
9097
9098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9099
9100
9101       </div>
9102     </div>
9103     <div class="padding"></div>
9104
9105     <div class="entry">
9106       <div class="title">
9107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9108       </div>
9109       <div class="date">
9110          2nd December 2008
9111       </div>
9112       <div class="body">
9113         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9114 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9115 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9116 dager, hvis alt går bra.</p>
9117
9118 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9119 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9120 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9121 bort første pakke.</p>
9122
9123       </div>
9124       <div class="tags">
9125
9126
9127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9128
9129
9130       </div>
9131     </div>
9132     <div class="padding"></div>
9133
9134     <div class="entry">
9135       <div class="title">
9136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9137       </div>
9138       <div class="date">
9139         27th November 2008
9140       </div>
9141       <div class="body">
9142         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9143 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9144 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9145 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9146
9147 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9148 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9149 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9150 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9151
9152       </div>
9153       <div class="tags">
9154
9155
9156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9157
9158
9159       </div>
9160     </div>
9161     <div class="padding"></div>
9162
9163     <div class="entry">
9164       <div class="title">
9165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9166       </div>
9167       <div class="date">
9168         26th November 2008
9169       </div>
9170       <div class="body">
9171         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9172 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9173 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9174 minnet meg på prosjektet Aros.
9175 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9176 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9177 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9178 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9179 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9180
9181       </div>
9182       <div class="tags">
9183
9184
9185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9186
9187
9188       </div>
9189     </div>
9190     <div class="padding"></div>
9191
9192     <div class="entry">
9193       <div class="title">
9194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9195       </div>
9196       <div class="date">
9197         24th November 2008
9198       </div>
9199       <div class="body">
9200         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9201 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9202 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9203 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9204 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9205 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9206 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9207 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9208 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9209 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9210 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9211
9212 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9213 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9214 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9215 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9216 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9217 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9218 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9219 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9220 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9221
9222       </div>
9223       <div class="tags">
9224
9225
9226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9227
9228
9229       </div>
9230     </div>
9231     <div class="padding"></div>
9232
9233     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9234     <div id="sidebar">
9235
9236
9237
9238 <h2>Archive</h2>
9239 <ul>
9240
9241 <li>2012
9242 <ul>
9243
9244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9245
9246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9247
9248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9249
9250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9251
9252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9253
9254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9255
9256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9257
9258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9259
9260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
9261
9262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (13)</a></li>
9263
9264 </ul></li>
9265
9266 <li>2011
9267 <ul>
9268
9269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9270
9271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9272
9273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9274
9275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9276
9277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9278
9279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9280
9281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9282
9283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9284
9285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9286
9287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9288
9289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9290
9291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9292
9293 </ul></li>
9294
9295 <li>2010
9296 <ul>
9297
9298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9299
9300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9301
9302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9303
9304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9305
9306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9307
9308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9309
9310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9311
9312 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9313
9314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9315
9316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9317
9318 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9319
9320 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9321
9322 </ul></li>
9323
9324 <li>2009
9325 <ul>
9326
9327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9328
9329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9330
9331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9332
9333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9334
9335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9336
9337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9338
9339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9340
9341 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9342
9343 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9344
9345 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9346
9347 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9348
9349 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9350
9351 </ul></li>
9352
9353 <li>2008
9354 <ul>
9355
9356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9357
9358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9359
9360 </ul></li>
9361
9362 </ul>
9363
9364
9365
9366 <h2>Tags</h2>
9367 <ul>
9368
9369  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9370
9371  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9372
9373  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9374
9375  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
9376
9377  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9378
9379  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9380
9381  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
9382
9383  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
9384
9385  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9386
9387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
9388
9389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9390
9391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (154)</a></li>
9392
9393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (18)</a></li>
9394
9395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9396
9397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
9398
9399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
9400
9401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
9402
9403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
9404
9405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9406
9407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
9408
9409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9410
9411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
9412
9413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (208)</a></li>
9414
9415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
9416
9417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
9418
9419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9420
9421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (36)</a></li>
9422
9423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (52)</a></li>
9424
9425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9426
9427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9428
9429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9430
9431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
9432
9433  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
9434
9435  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
9436
9437  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
9438
9439  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
9440
9441  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
9442
9443  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
9444
9445  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
9446
9447  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
9448
9449  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
9450
9451  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
9452
9453  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
9454
9455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
9456
9457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
9458
9459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
9460
9461 </ul>
9462
9463
9464     </div>
9465     <p style="text-align: right">
9466  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
9467 </p>
9468
9469   </body>
9470 </html>