]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/index.html
ecfacf63fd2d536bcd2448d902e196b823faf72d
[homepage.git] / blog / tags / nuug / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html>
4 <head>
5 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
6 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="../../style.css">
7 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml">
8 </head>
9 <body>
10
11 <div class="title">
12 <h1>
13 <a href="../../">Petter Reinholdtsen</a>
14
15 </h1>
16
17 </div>
18
19 <p>Entries tagged "nuug".</p>
20
21
22
23
24 <div class="entry">
25 <div class="title">
26 <a href="../../Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
27 </div>
28 <div class="date">
29 2008-11-24 20:00
30 </div>
31
32 <div class="body">
33
34 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
35 å få min replikator på plass, har jeg som del av
36 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
37 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
38 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
39 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
40 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
41 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
42 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
43 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
44 hjemmelagede utgaven. :)</p>
45
46 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
47 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
48 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
49 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
50 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
51 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
52 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
53 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
54 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
55
56 </div>
57 <div class="tags">
58
59
60
61 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
62
63 </div>
64 </div>
65 <div class="padding"></div>
66
67 <div class="entry">
68 <div class="title">
69 <a href="../../Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
70 </div>
71 <div class="date">
72 2008-11-26 06:05
73 </div>
74
75 <div class="body">
76
77 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
78 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
79 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
80 minnet meg på prosjektet Aros.
81 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
82 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
83 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
84 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
85 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
86
87 </div>
88 <div class="tags">
89
90
91
92 Tags: <a href="../../tags/amiga">amiga</a>, <a href="../../tags/aros">aros</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
93
94 </div>
95 </div>
96 <div class="padding"></div>
97
98 <div class="entry">
99 <div class="title">
100 <a href="../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
101 </div>
102 <div class="date">
103 2008-11-27 21:20
104 </div>
105
106 <div class="body">
107
108 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
109 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
110 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
111 håpe det går bedre denne gangen.</p>
112
113 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
114 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
115 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
116 2009</a> i april, så er det greit.</p>
117
118 </div>
119 <div class="tags">
120
121
122
123 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
124
125 </div>
126 </div>
127 <div class="padding"></div>
128
129 <div class="entry">
130 <div class="title">
131 <a href="../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
132 </div>
133 <div class="date">
134 2008-12-02 12:00
135 </div>
136
137 <div class="body">
138
139 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
140 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
141 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
142 dager, hvis alt går bra.</p>
143
144 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
145 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
146 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
147 bort første pakke.</p>
148
149 </div>
150 <div class="tags">
151
152
153
154 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
155
156 </div>
157 </div>
158 <div class="padding"></div>
159
160 <div class="entry">
161 <div class="title">
162 <a href="../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
163 </div>
164 <div class="date">
165 2008-12-09 12:30
166 </div>
167
168 <div class="body">
169
170 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
171 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
172 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
173 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
174
175 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
176 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
177 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
178 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
179 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
180 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
181 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
182 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
183 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
184 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
185 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
186 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
187
188 </div>
189 <div class="tags">
190
191
192
193 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
194
195 </div>
196 </div>
197 <div class="padding"></div>
198
199 <div class="entry">
200 <div class="title">
201 <a href="../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
202 </div>
203 <div class="date">
204 2008-12-16 08:00
205 </div>
206
207 <div class="body">
208
209 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
210 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
211 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
212 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
213 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
214 bedre denne gangen.</p>
215
216 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
217 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
218 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
219 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
2203D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
221 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
222 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
223 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
224 jul.</p>
225
226 </div>
227 <div class="tags">
228
229
230
231 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
232
233 </div>
234 </div>
235 <div class="padding"></div>
236
237 <div class="entry">
238 <div class="title">
239 <a href="../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
240 </div>
241 <div class="date">
242 2008-12-17 15:00
243 </div>
244
245 <div class="body">
246
247 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
248 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
249 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
250 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
251 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
252 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
253 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
254 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
255 kildekoden er tilgjengelig fra
256 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
257 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
258 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
259 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
260 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
261 "egenutviklet" prosjekt.</p>
262
263 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
264 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
265 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
266 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
267 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
268 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
269 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
270 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
271 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
272 <pre><blockquote>&lt;object
273 data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
274 width="100%"
275 height="100%"
276 &gt;</blockquote></pre></p>
277
278 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
279 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
280 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
281 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
282 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
283 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
284 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
285 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
286 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
287 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
288 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
289
290 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
291 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
292 Eclipse-utvidelse i
293 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
294 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
295 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
296 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
297 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
298 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
299 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
300 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
301 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
302 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
303 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
304 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
305 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
306
307 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
308 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
309 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
310 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
311 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
312 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
313 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
314 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
315 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
316 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
317 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
318 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
319 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
320 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
321 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
322 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
323 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
324
325 </div>
326 <div class="tags">
327
328
329
330 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
331
332 </div>
333 </div>
334 <div class="padding"></div>
335
336 <div class="entry">
337 <div class="title">
338 <a href="../../Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
339 </div>
340 <div class="date">
341 2008-12-28 15:40
342 </div>
343
344 <div class="body">
345
346 <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
347 recording our montly presentation on video, and recently we have
348 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
349 directly with the video stream. For this, we use the
350 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
351 the Debian video team. As this require quite one computer per video
352 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
353 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
354 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
355 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
356 source, sink and mixer applications and
357 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to
358 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
359 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
360 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
361 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
362 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
363 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
364 video mixer in a very short time frame. We will need it for
365 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
366
367 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
368 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
369 larger stick as well.</p>
370
371 </div>
372 <div class="tags">
373
374
375
376 Tags: <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
377
378 </div>
379 </div>
380 <div class="padding"></div>
381
382 <div class="entry">
383 <div class="title">
384 <a href="../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
385 </div>
386 <div class="date">
387 2009-01-02 13:55
388 </div>
389
390 <div class="body">
391
392 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
393 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
394 i dag.</p>
395
396 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
397 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
398 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
399 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
400 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
401 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
402 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
403 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
404 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
405 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
406 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
407
408 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
409 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
410 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
411 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
412 bidra med sin kompetanse. :)</p>
413
414 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
415 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
416 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
417 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
418 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
419 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
420 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
421 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
422 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
423 når rammen begynner å ta form.</p>
424
425 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
426 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
427 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
428 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
429 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
430 påstår det skulle skje i 2008.</p>
431
432 </div>
433 <div class="tags">
434
435
436
437 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
438
439 </div>
440 </div>
441 <div class="padding"></div>
442
443 <div class="entry">
444 <div class="title">
445 <a href="../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
446 </div>
447 <div class="date">
448 2009-01-15 23:15
449 </div>
450
451 <div class="body">
452
453 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
454 med en norsk utgave av
455 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
456 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
457 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
458 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
459 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
460 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
461 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
462 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
463 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
464 til ny funksjonalitet.
465 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
466 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
467 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
468 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
469 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
470 med dem. Dette blir bra.</p>
471
472 </div>
473 <div class="tags">
474
475
476
477 Tags: <a href="../../tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
478
479 </div>
480 </div>
481 <div class="padding"></div>
482
483 <div class="entry">
484 <div class="title">
485 <a href="../../When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
486 </div>
487 <div class="date">
488 2009-01-17 18:50
489 </div>
490
491 <div class="body">
492
493 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
494 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
495 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
496 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
497 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
498 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
499 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
500 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
501 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
502 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
503 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
504 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
505 the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
506 finding the best options is a major challenge.</p>
507
508 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
509 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
510 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
511 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
512 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
513 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
514 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
515 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
516 for several minutes for the downloading to finish. When the download
517 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
518 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
519 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
520 to get a play button to pres to start the video. Adding
521 autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
522 test version of Opera, and that future implementations of the
523 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
524 playing when the download is done.</p>
525
526 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
527 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
528 from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
529 too.</p>
530
531 <p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
532 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
533 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
534 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
535
536 </div>
537 <div class="tags">
538
539
540
541 Tags: <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>, <a href="../../tags/web">web</a>.
542
543 </div>
544 </div>
545 <div class="padding"></div>
546
547 <div class="entry">
548 <div class="title">
549 <a href="../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
550 </div>
551 <div class="date">
552 2009-01-22 22:15
553 </div>
554
555 <div class="body">
556
557 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
558 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
559 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
560 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
561 var involvert i
562 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
563 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
564 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
565 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
566 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
567 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
568 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
569 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
570 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
571 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
572 opphavsrettsloven.</p>
573
574 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
575 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
576 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
577 slike lesere.</p>
578
579 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
580 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
581 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
582 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
583 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
584 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
585 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
586 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
587 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
588 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
589 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
590 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
591 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
592
593 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
594 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
595 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
596 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
597 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
598 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
599 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
600 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
601 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
602 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
603 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
604 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
605 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
606 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
607 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
608 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
609 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
610
611 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
612 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
613 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
614 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
615 innholdet hvis de endres):</p>
616
617 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
618 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
619 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
620 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
621 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
622 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
623 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
624 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
625 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
626 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
627 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
628 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
629 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
630 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
631 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
632 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
633
634 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
635 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
636 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
637 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
638 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
639 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
640 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
641 strid med kriteriene for Free Software
642 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
643 av FSF</a>,
644 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
645 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
646 publisert i
647 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
648 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
649 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
650 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
651 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
652 og endrer på betingelsene.</p>
653
654 </div>
655 <div class="tags">
656
657
658
659 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
660
661 </div>
662 </div>
663 <div class="padding"></div>
664
665 <div class="entry">
666 <div class="title">
667 <a href="../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
668 </div>
669 <div class="date">
670 2009-01-22 23:00
671 </div>
672
673 <div class="body">
674
675 <p>I går publiserte
676 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
677 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
678 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
679 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
680 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
681 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
682 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
683
684 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
685 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
686 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
687 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
688
689 </div>
690 <div class="tags">
691
692
693
694 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
695
696 </div>
697 </div>
698 <div class="padding"></div>
699
700 <div class="entry">
701 <div class="title">
702 <a href="../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
703 </div>
704 <div class="date">
705 2009-01-24 15:00
706 </div>
707
708 <div class="body">
709
710 <p>Kom over
711 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
712 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
713 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
714 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
715 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
716 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
717 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
718 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
719
720 <p>Innlegget minner meg på
721 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
722 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
723 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
724 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
725 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
726 og
727 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
728 oppløsning.</p>
729
730 </div>
731 <div class="tags">
732
733
734
735 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
736
737 </div>
738 </div>
739 <div class="padding"></div>
740
741 <div class="entry">
742 <div class="title">
743 <a href="../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
744 </div>
745 <div class="date">
746 2009-01-31 23:10
747 </div>
748
749 <div class="body">
750
751 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
752 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
753 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
754 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
755 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
756 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
757 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
758
759 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
760 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
761 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
762 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
763 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
764 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
765
766 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
767 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
768 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
769 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
770 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
771 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
772 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
773 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
774
775 <blockquote>
776 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
777
778 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
779 som følger:</p>
780 <ul>
781 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
782 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
783 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
784 tid.</li>
785 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
786 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
787 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
788 å delta.</li>
789 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
790 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
791 bruke den uten begresninger.</li>
792 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
793 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
794 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
795 </ul>
796 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
797 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
798 produkter basert på standarden.</p>
799 </blockquote>
800
801 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
802
803 </div>
804 <div class="tags">
805
806
807
808 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
809
810 </div>
811 </div>
812 <div class="padding"></div>
813
814 <div class="entry">
815 <div class="title">
816 <a href="../../Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
817 </div>
818 <div class="date">
819 2009-02-01 15:06
820 </div>
821
822 <div class="body">
823
824 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
825 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
826 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
827 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
828 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
829 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
830 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
831 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
832
833 <p>I dag kom jeg over
834 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
835 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
836 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
837 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
838 forteller videre at noen jobber med å skrive
839 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
840 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
841 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
842 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
843 forretningshemmeligheter framover.</p>
844
845 </div>
846 <div class="tags">
847
848
849
850 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
851
852 </div>
853 </div>
854 <div class="padding"></div>
855
856 <div class="entry">
857 <div class="title">
858 <a href="../../Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
859 </div>
860 <div class="date">
861 2009-02-03 13:30
862 </div>
863
864 <div class="body">
865
866 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
867 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
868 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
869 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
870 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
871 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
872 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
873 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
874
875 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
876 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
877 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
878 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
879 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
880 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
881
882 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
883 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
884 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
885
886 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
887 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
888 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
889 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
890 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
891
892 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
893 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
894 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
895 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
896 arbeidet.</p>
897
898 </div>
899 <div class="tags">
900
901
902
903 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
904
905 </div>
906 </div>
907 <div class="padding"></div>
908
909 <div class="entry">
910 <div class="title">
911 <a href="../../F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
912 </div>
913 <div class="date">
914 2009-02-11 06:30
915 </div>
916
917 <div class="body">
918
919 <p>Jeg ble glad for å se under
920 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
921 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
922 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
923 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
924 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
925 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
926 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
927 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
928 webserver og komprimert.</p>
929
930 </div>
931 <div class="tags">
932
933
934
935 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
936
937 </div>
938 </div>
939 <div class="padding"></div>
940
941 <div class="entry">
942 <div class="title">
943 <a href="../../Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
944 </div>
945 <div class="date">
946 2009-02-20 08:50
947 </div>
948
949 <div class="body">
950
951 <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
952 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
953 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
954 removed. Some times the location register is not updated when a
955 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
956 the "missing" computer.</p>
957
958 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
959 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
960 code blocks as defined in the
961 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
962 Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal
963 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
964 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
965 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
966 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
967 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
968 but this was the first time I found a tool to read these bar
969 codes.</p>
970
971 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
972 machines in our computing center. If both racks and computers are
973 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
974 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
975 If we do this regularly for the entire room, we will find all
976 locations, and can detect movements and removals.</p>
977
978 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
979 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
980 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
981 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
982 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
983 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
984 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
985 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
986 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
987 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
988
989 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
990 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
991 easier automatic tracking of computers.</p>
992
993 </div>
994 <div class="tags">
995
996
997
998 Tags: <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
999
1000 </div>
1001 </div>
1002 <div class="padding"></div>
1003
1004 <div class="entry">
1005 <div class="title">
1006 <a href="../../Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
1007 </div>
1008 <div class="date">
1009 2009-02-28 23:50
1010 </div>
1011
1012 <div class="body">
1013
1014 <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
1015 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
1016 contract expire for each server. We have a machine (and service)
1017 register, which until recently did not contain much useful besides the
1018 machine room location and contact information for the system owner for
1019 each machine. To make it easier for us to track support contract
1020 status, I've recently spent time on extending the machine register to
1021 include information about when the support contract expire, and to tag
1022 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
1023 machines. I extended a perl script already being used to import
1024 information about machines into the register, to also do some screen
1025 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
1026 are from these vendors), and automatically check the support status
1027 for the relevant machines. This make the support status information
1028 easily available and I hope it will make it easier for the computer
1029 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
1030 The result of this work documented that 27% of the machines in the
1031 registry is without a support contract, and made it very easy to find
1032 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
1033 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
1034 last, to have test machines and a platform for less important
1035 services. After all, the machines without a contract are working fine
1036 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
1037 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
1038 parts from other machines or move the service to another old
1039 machine.</p>
1040
1041 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
1042 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
1043 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
1044 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
1045 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
1046 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
1047 introduce more dependencies. This is the current incarnation:</p>
1048
1049 <pre>
1050 use LWP::Simple;
1051 use POSIX;
1052 use WWW::Mechanize;
1053 use Date::Parse;
1054 [...]
1055 sub get_support_info {
1056 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
1057 my $str;
1058
1059 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
1060 # fetch website from Dell support
1061 my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
1062 my $webpage = get($url);
1063 return undef unless ($webpage);
1064
1065 my $daysleft = -1;
1066 my @lines = split(/\n/, $webpage);
1067 foreach my $line (@lines) {
1068 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
1069 $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
1070 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
1071
1072 my @f = split(/\;/, $line);
1073 @f = @f[13 .. $#f];
1074 my $lastend = "";
1075 while ($f[3] eq "DELL") {
1076 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
1077
1078 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
1079 localtime(str2time($startstr)));
1080 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
1081 localtime(str2time($endstr)));
1082 $str .= "$type $start -> $end ";
1083 @f = @f[14 .. $#f];
1084 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
1085 }
1086 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
1087 tag_machine_unsupported($machine)
1088 if ($lastend lt $today);
1089 }
1090 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
1091 my $mech = WWW::Mechanize->new();
1092 my $url =
1093 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
1094 $mech->get($url);
1095 my $fields = {
1096 'BODServiceID' => 'NA',
1097 'RegisteredPurchaseDate' => '',
1098 'country' => 'NO',
1099 'productNumber' => $productnumber,
1100 'serialNumber1' => $serial,
1101 };
1102 $mech->submit_form( form_number => 2,
1103 fields => $fields );
1104 # Next step is screen scraping
1105 my $content = $mech->content();
1106
1107 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
1108 $content =~ s/\s+/ /gm;
1109 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
1110 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
1111
1112 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
1113
1114 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
1115 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
1116 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
1117 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
1118 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
1119 localtime(str2time($startstr)));
1120 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
1121 localtime(str2time($stopstr)));
1122
1123 $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
1124
1125 tag_machine_unsupported($machine)
1126 if ($end lt $today);
1127 }
1128 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
1129 # This code ignore extended support contracts.
1130 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
1131 if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
1132 my $content =
1133 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
1134 if ($content) {
1135 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
1136 $content =~ s/\s+/ /gm;
1137 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
1138 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
1139
1140 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
1141 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
1142
1143 $str .= "($status) -> $end ";
1144
1145 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
1146 tag_machine_unsupported($machine)
1147 if ($end lt $today);
1148 }
1149 }
1150 }
1151 return $str;
1152 }
1153 </pre>
1154
1155 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
1156 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
1157 from dmidecode.</p>
1158
1159 <pre>
1160 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
1161 "447707-B21");
1162 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
1163 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
1164 "1234567");
1165 </pre>
1166
1167 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
1168 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
1169
1170 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
1171 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
1172 not handle extended support contracts either, but has been updated to
1173 do so.</p>
1174
1175 </div>
1176 <div class="tags">
1177
1178
1179
1180 Tags: <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
1181
1182 </div>
1183 </div>
1184 <div class="padding"></div>
1185
1186 <div class="entry">
1187 <div class="title">
1188 <a href="../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
1189 </div>
1190 <div class="date">
1191 2009-03-05 22:30
1192 </div>
1193
1194 <div class="body">
1195
1196 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
1197 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
1198 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
1199 å dømme blir det disse 9:</p>
1200
1201 <ul>
1202
1203 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
1204 Jon "maddog" Hall</li>
1205 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
1206 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
1207 technology used" med Andy Allan </li>
1208 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
1209 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
1210 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
1211 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
1212 source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
1213 JavaBin-miljøet</li>
1214 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
1215 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
1216 Trachtenberg</li>
1217
1218 </ul>
1219
1220 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
1221 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
1222 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
1223 stort.</p>
1224
1225 </div>
1226 <div class="tags">
1227
1228
1229
1230 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
1231
1232 </div>
1233 </div>
1234 <div class="padding"></div>
1235
1236 <div class="entry">
1237 <div class="title">
1238 <a href="../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
1239 </div>
1240 <div class="date">
1241 2009-03-06 21:20
1242 </div>
1243
1244 <div class="body">
1245
1246 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
1247 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
1248 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
1249 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1250 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
1251 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
1252 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
1253 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
1254 i denne sammenhengen.</p>
1255
1256 </div>
1257 <div class="tags">
1258
1259
1260
1261 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
1262
1263 </div>
1264 </div>
1265 <div class="padding"></div>
1266
1267 <div class="entry">
1268 <div class="title">
1269 <a href="../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
1270 </div>
1271 <div class="date">
1272 2009-03-11 23:40
1273 </div>
1274
1275 <div class="body">
1276
1277 <p>I går
1278 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
1279 NUUGs videogruppe
1280 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
1281 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
1282 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
1283 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
1284 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
1285 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
1286 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
1287 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
1288 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
1289
1290 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
1291 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
1292 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
1293 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
1294 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
1295 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
1296
1297 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
1298 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
1299 religiøst sludder, fra
1300 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
1301 i jerusalem</a> via
1302 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
1303 vinklede nyheter</a> til
1304 <a
1305 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
1306 retorikk</a>, men også fine
1307 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
1308 om redningsselskapet</a> og
1309 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
1310 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
1311 er
1312
1313 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
1314 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
1315 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
1316
1317 </div>
1318 <div class="tags">
1319
1320
1321
1322 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
1323
1324 </div>
1325 </div>
1326 <div class="padding"></div>
1327
1328 <div class="entry">
1329 <div class="title">
1330 <a href="../../Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
1331 </div>
1332 <div class="date">
1333 2009-03-12 16:00
1334 </div>
1335
1336 <div class="body">
1337
1338 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
1339 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
1340 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
1341 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
1342 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
1343 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
1344 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
1345 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
1346 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
1347 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
1348 delen jeg mangler på denne.</p>
1349
1350 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
1351 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
1352 enn meg. Jeg fikk i dag testet
1353 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
1354 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
1355 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
1356 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
1357 beskrevet på
1358 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
1359 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
1360 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
1361 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
1362 vha. et Google-søk
1363 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
1364 meg</A> om at en nedgradering
1365 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
1366 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
1367 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
1368 reprap-en kvikner til.</p>
1369
1370 </div>
1371 <div class="tags">
1372
1373
1374
1375 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
1376
1377 </div>
1378 </div>
1379 <div class="padding"></div>
1380
1381 <div class="entry">
1382 <div class="title">
1383 <a href="../../Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
1384 </div>
1385 <div class="date">
1386 2009-03-15 22:15
1387 </div>
1388
1389 <div class="body">
1390
1391 <p>Jeg kom over bloggposten
1392 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
1393 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
1394 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
1395 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
1396 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
1397
1398 </div>
1399 <div class="tags">
1400
1401
1402
1403 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
1404
1405 </div>
1406 </div>
1407 <div class="padding"></div>
1408
1409 <div class="entry">
1410 <div class="title">
1411 <a href="../../F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
1412 </div>
1413 <div class="date">
1414 2009-03-19 22:15
1415 </div>
1416
1417 <div class="body">
1418
1419 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
1420 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
1421 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
1422 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
1423 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
1424 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
1425 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
1426 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
1427 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
1428 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
1429 har nok kraft til å få hele akslingen til å
1430 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
1431 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
1432 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
1433 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
1434 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
1435 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
1436 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
1437 må strammes skikkelig til før første
1438 utskrift.</p>
1439
1440 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
1441 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
1442 limingen, som
1443 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
1444 på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
1445 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
1446 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
1447 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
1448 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
1449 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
1450
1451 </div>
1452 <div class="tags">
1453
1454
1455
1456 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
1457
1458 </div>
1459 </div>
1460 <div class="padding"></div>
1461
1462 <div class="entry">
1463 <div class="title">
1464 <a href="../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
1465 </div>
1466 <div class="date">
1467 2009-03-28 10:50
1468 </div>
1469
1470 <div class="body">
1471
1472 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
1473 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
1474 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
1475 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
1476 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
1477 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
1478 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
1479 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
1480 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
1481 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
1482 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
1483 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
1484 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
1485 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
1486 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
1487 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
1488 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
1489 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
1490 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
1491 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
1492 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
1493 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
1494 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
1495 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
1496 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
1497 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
1498
1499 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
1500 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
1501 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
1502 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
1503 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
1504 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
1505 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
1506 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
1507 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
1508 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
1509 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
1510 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
1511 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
1512 unngå dette dumme.</p>
1513
1514 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
1515 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
1516 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
1517 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
1518 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
1519 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
1520 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
1521 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
1522
1523 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
1524 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
1525 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
1526 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
1527 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
1528 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
1529 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
1530 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
1531 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
1532 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
1533 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
1534 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
1535 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
1536 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
1537 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
1538 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
1539 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
1540 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
1541 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
1542 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
1543 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
1544 den måten.</p>
1545
1546 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
1547 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
1548 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
1549 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
1550 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
1551 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
1552 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
1553 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
1554 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
1555 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
1556 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
1557 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
1558 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
1559 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
1560
1561 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
1562 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
1563 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
1564 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
1565 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
1566 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
1567 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
1568 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
1569 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
1570
1571 </div>
1572 <div class="tags">
1573
1574
1575
1576 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>.
1577
1578 </div>
1579 </div>
1580 <div class="padding"></div>
1581
1582 <div class="entry">
1583 <div class="title">
1584 <a href="../../Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
1585 </div>
1586 <div class="date">
1587 2009-03-29 20:30
1588 </div>
1589
1590 <div class="body">
1591
1592 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
1593 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
1594 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
1595 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
1596 specification handle the content of a lot of system databases, but do
1597 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
1598
1599 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
1600 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
1601 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
1602 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
1603 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
1604 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
1605 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
1606 DNS information and another with DHCP information. The schemas
1607 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
1608 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
1609 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
1610 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
1611 specifications to cleam up this mess.</p>
1612
1613 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
1614 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
1615 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
1616 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
1617
1618 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
1619 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
1620
1621 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
1622 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
1623 new IETF work group?</p>
1624
1625 </div>
1626 <div class="tags">
1627
1628
1629
1630 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
1631
1632 </div>
1633 </div>
1634 <div class="padding"></div>
1635
1636 <div class="entry">
1637 <div class="title">
1638 <a href="../../Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
1639 </div>
1640 <div class="date">
1641 2009-03-29 21:00
1642 </div>
1643
1644 <div class="body">
1645
1646 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
1647 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
1648 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
1649 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
1650 30 people participated, and I believe it was a great environment to
1651 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
1652 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
1653 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
1654 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
1655 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
1656 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
1657 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
1658 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
1659 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
1660 now. :)</p>
1661
1662 </div>
1663 <div class="tags">
1664
1665
1666
1667 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
1668
1669 </div>
1670 </div>
1671 <div class="padding"></div>
1672
1673 <div class="entry">
1674 <div class="title">
1675 <a href="../../Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
1676 </div>
1677 <div class="date">
1678 2009-03-30 11:50
1679 </div>
1680
1681 <div class="body">
1682
1683 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
1684 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
1685 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
1686 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
1687 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
1688 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
1689 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
1690 application.</p>
1691
1692 <p>This approach make it possible to replace the client applications
1693 independently of the server applications. One can even allow users to
1694 use several different applications as long as they handle the selected
1695 protocol and format. In the normal case, only one client application
1696 is recommended and users only get help if they choose to use this
1697 application, but those that want to deviate from the easy path are not
1698 blocked from doing so.</p>
1699
1700 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
1701 users to replace their applications, and thus allow us to select the
1702 best server implementation at any moment, when scale and resouce
1703 requirements change.</p>
1704
1705 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
1706 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
1707 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
1708
1709 </div>
1710 <div class="tags">
1711
1712
1713
1714 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>.
1715
1716 </div>
1717 </div>
1718 <div class="padding"></div>
1719
1720 <div class="entry">
1721 <div class="title">
1722 <a href="../../Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
1723 </div>
1724 <div class="date">
1725 2009-04-05 10:00
1726 </div>
1727
1728 <div class="body">
1729
1730 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
1731 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
1732 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
1733 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
1734 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
1735 searching the web for recipes and reading the documentation. The
1736 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
1737 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
1738
1739 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
1740 SAVEFILE=rms.ogg
1741 DISPLAY= vlc -q $URL \
1742 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
1743 --intf=dummy</pre></blockquote>
1744
1745 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
1746 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
1747 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
1748 sure no X interface is needed.</p>
1749
1750 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
1751 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
1752 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
1753 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
1754
1755 <blockquote><pre>#!/bin/sh
1756 set -e
1757 URL="$1"
1758 SAVEFILE="$2"
1759 DURATION="$3"
1760 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
1761 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
1762 --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
1763 pid=$!
1764 sleep $DURATION
1765 kill $pid
1766 wait $pid</pre></blockquote>
1767
1768 </div>
1769 <div class="tags">
1770
1771
1772
1773 Tags: <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
1774
1775 </div>
1776 </div>
1777 <div class="padding"></div>
1778
1779 <div class="entry">
1780 <div class="title">
1781 <a href="../../Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
1782 </div>
1783 <div class="date">
1784 2009-04-10 00:10
1785 </div>
1786
1787 <div class="body">
1788
1789 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
1790 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
1791 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
1792 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
1793 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
1794 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
1795 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
1796 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
1797 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
1798
1799 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
1800 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
1801 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
1802 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
1803 rettet mot seg.</p>
1804
1805 </div>
1806 <div class="tags">
1807
1808
1809
1810 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
1811
1812 </div>
1813 </div>
1814 <div class="padding"></div>
1815
1816 <div class="entry">
1817 <div class="title">
1818 <a href="../../Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
1819 </div>
1820 <div class="date">
1821 2009-04-12 10:00
1822 </div>
1823
1824 <div class="body">
1825
1826 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
1827 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
1828 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
1829 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
1830 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
1831 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
1832 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
1833 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
1834 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
1835 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
1836 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
1837
1838 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
1839 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
1840 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
1841 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
1842 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
1843 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
1844 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
1845 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
1846
1847 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
1848 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
1849 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
1850 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
1851 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
1852 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
1853 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
1854 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
1855 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
1856 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
1857 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
1858 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
1859 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
1860 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
1861 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
1862 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
1863 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
1864 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
1865 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
1866 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
1867 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
1868 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
1869 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
1870 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
1871 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
1872 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
1873 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
1874 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
1875 til neste gang. En reprap-variant ved navn
1876 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
1877 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
1878 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
1879
1880 </div>
1881 <div class="tags">
1882
1883
1884
1885 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
1886
1887 </div>
1888 </div>
1889 <div class="padding"></div>
1890
1891 <div class="entry">
1892 <div class="title">
1893 <a href="../../Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
1894 </div>
1895 <div class="date">
1896 2009-04-17 20:00
1897 </div>
1898
1899 <div class="body">
1900
1901 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
1902 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
1903 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
1904 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
1905 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
1906 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
1907 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
1908 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
1909 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
1910 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
1911 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
1912 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
1913 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
1914 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
1915 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
1916 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
1917
1918 </div>
1919 <div class="tags">
1920
1921
1922
1923 Tags: <a href="../../tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="../../tags/web">web</a>.
1924
1925 </div>
1926 </div>
1927 <div class="padding"></div>
1928
1929 <div class="entry">
1930 <div class="title">
1931 <a href="../../Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
1932 </div>
1933 <div class="date">
1934 2009-04-23 19:40
1935 </div>
1936
1937 <div class="body">
1938
1939 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
1940 melder</a> at
1941 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
1942 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
1943 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
1944 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1945 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
1946 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
1947 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
1948 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
1949 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
1950 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
1951 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
1952 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
1953 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
1954 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
1955
1956 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
1957 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
1958 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
1959 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
1960
1961 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
1962 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
1963 fortløpende.</p>
1964
1965
1966 </div>
1967 <div class="tags">
1968
1969
1970
1971 Tags: <a href="../../tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="../../tags/web">web</a>.
1972
1973 </div>
1974 </div>
1975 <div class="padding"></div>
1976
1977 <div class="entry">
1978 <div class="title">
1979 <a href="../../Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
1980 </div>
1981 <div class="date">
1982 2009-04-23 23:00
1983 </div>
1984
1985 <div class="body">
1986
1987 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
1988 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
1989 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
1990 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
1991 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
1992 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
1993
1994 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
1995 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
1996 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
1997 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
1998 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
1999 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
2000 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
2001 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
2002 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
2003 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
2004 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
2005 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
2006 som kunde.</p>
2007
2008 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
2009 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
2010 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
2011 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
2012 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
2013 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
2014 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
2015
2016 </div>
2017 <div class="tags">
2018
2019
2020
2021 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>.
2022
2023 </div>
2024 </div>
2025 <div class="padding"></div>
2026
2027 <div class="entry">
2028 <div class="title">
2029 <a href="../../Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
2030 </div>
2031 <div class="date">
2032 2009-04-24 11:10
2033 </div>
2034
2035 <div class="body">
2036
2037 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
2038 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
2039 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
2040 ting fra noen år tilbake.</p>
2041
2042 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
2043 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
2044 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
2045 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
2046 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
2047 Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
2048 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
2049 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
2050 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
2051 Norge AS</a> og
2052 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
2053 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
2054
2055 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
2056 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
2057 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
2058 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
2059 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
2060 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
2061 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
2062
2063 </div>
2064 <div class="tags">
2065
2066
2067
2068 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
2069
2070 </div>
2071 </div>
2072 <div class="padding"></div>
2073
2074 <div class="entry">
2075 <div class="title">
2076 <a href="../../EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
2077 </div>
2078 <div class="date">
2079 2009-04-26 08:30
2080 </div>
2081
2082 <div class="body">
2083
2084 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
2085 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
2086 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
2087 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
2088 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
2089 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
2090 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
2091 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
2092 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
2093 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
2094 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
2095 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
2096 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
2097 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
2098 I dag er den 70 år.</p>
2099
2100 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
2101 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
2102 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
2103
2104 </div>
2105 <div class="tags">
2106
2107
2108
2109 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2110
2111 </div>
2112 </div>
2113 <div class="padding"></div>
2114
2115 <div class="entry">
2116 <div class="title">
2117 <a href="../../No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
2118 </div>
2119 <div class="date">
2120 2009-04-28 09:30
2121 </div>
2122
2123 <div class="body">
2124
2125 <p>Julien Blache
2126 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
2127 patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
2128 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
2129 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
2130 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
2131 properties.</p>
2132
2133 </div>
2134 <div class="tags">
2135
2136
2137
2138 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
2139
2140 </div>
2141 </div>
2142 <div class="padding"></div>
2143
2144 <div class="entry">
2145 <div class="title">
2146 <a href="../../Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
2147 </div>
2148 <div class="date">
2149 2009-05-02 15:30
2150 </div>
2151
2152 <div class="body">
2153
2154 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
2155 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
2156 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
2157 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
2158 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
2159 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
2160 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
2161 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
2162 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
2163 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
2164 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
2165 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
2166 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
2167 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
2168 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
2169 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
2170 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
2171 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
2172 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
2173 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
2174
2175 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
2176 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
2177 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
2178 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
2179 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
2180 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
2181 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
2182 betydelige.</p>
2183
2184 </div>
2185 <div class="tags">
2186
2187
2188
2189 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2190
2191 </div>
2192 </div>
2193 <div class="padding"></div>
2194
2195 <div class="entry">
2196 <div class="title">
2197 <a href="../../IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
2198 </div>
2199 <div class="date">
2200 2009-05-07 22:30
2201 </div>
2202
2203 <div class="body">
2204
2205 <p>Kom over
2206 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
2207 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
2208 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
2209 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
2210 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
2211 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
2212 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
2213
2214 </div>
2215 <div class="tags">
2216
2217
2218
2219 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
2220
2221 </div>
2222 </div>
2223 <div class="padding"></div>
2224
2225 <div class="entry">
2226 <div class="title">
2227 <a href="../../Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
2228 </div>
2229 <div class="date">
2230 2009-05-09 22:40
2231 </div>
2232
2233 <div class="body">
2234
2235 <ul>
2236
2237 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
2238 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
2239 offentligheten.</li>
2240
2241 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
2242 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
2243
2244 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2245 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
2246 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
2247
2248 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
2249 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2250 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
2251
2252 </ul>
2253
2254 </div>
2255 <div class="tags">
2256
2257
2258
2259 Tags: <a href="../../tags/lenker">lenker</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
2260
2261 </div>
2262 </div>
2263 <div class="padding"></div>
2264
2265 <div class="entry">
2266 <div class="title">
2267 <a href="../../3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
2268 </div>
2269 <div class="date">
2270 2009-05-10 16:50
2271 </div>
2272
2273 <div class="body">
2274
2275 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
2276 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
2277 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
2278 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
2279 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
2280 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
2281 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
2282 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
2283 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
2284 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
2285 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
2286 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
2287 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
2288 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
2289 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
2290
2291 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
2292 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
2293 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
2294 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
2295 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
2296 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
2297 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
2298 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
2299 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
2300 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
2301 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
2302 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
2303 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
2304 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
2305 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
2306 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
2307 massemarkedet.</p>
2308
2309 </div>
2310 <div class="tags">
2311
2312
2313
2314 Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
2315
2316 </div>
2317 </div>
2318 <div class="padding"></div>
2319
2320 <div class="entry">
2321 <div class="title">
2322 <a href="../../Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
2323 </div>
2324 <div class="date">
2325 2009-05-16 09:30
2326 </div>
2327
2328 <div class="body">
2329
2330 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
2331 og
2332 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
2333 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
2334 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
2335 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
2336 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
2337 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
2338 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
2339 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
2340 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
2341 Osloområdet.</p>
2342
2343 </div>
2344 <div class="tags">
2345
2346
2347
2348 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
2349
2350 </div>
2351 </div>
2352 <div class="padding"></div>
2353
2354 <div class="entry">
2355 <div class="title">
2356 <a href="../../BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
2357 </div>
2358 <div class="date">
2359 2009-05-17 23:05
2360 </div>
2361
2362 <div class="body">
2363
2364 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
2365 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
2366 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
2367 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
2368 dager siden kom
2369 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
2370 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
2371 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
2372 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
2373 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
2374
2375 <blockquote>
2376 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
2377 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
2378 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
2379 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
2380 </blockquote>
2381
2382 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
2383 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
2384 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
2385 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
2386 Copyright Treaty Work?</a></p>
2387
2388 <p>Fant lenkene via <a
2389 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
2390 på Slashdot</a>.</p>
2391
2392 </div>
2393 <div class="tags">
2394
2395
2396
2397 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
2398
2399 </div>
2400 </div>
2401 <div class="padding"></div>
2402
2403 <div class="entry">
2404 <div class="title">
2405 <a href="../../Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
2406 </div>
2407 <div class="date">
2408 2009-05-19 11:30
2409 </div>
2410
2411 <div class="body">
2412
2413 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
2414 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
2415 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
2416 uttalelsene som er kommet inn til
2417 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
2418 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
2419 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
2420 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
2421 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
2422 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
2423 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
2424 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
2425 bidrar positivt.</p>
2426
2427 </div>
2428 <div class="tags">
2429
2430
2431
2432 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>.
2433
2434 </div>
2435 </div>
2436 <div class="padding"></div>
2437
2438 <div class="entry">
2439 <div class="title">
2440 <a href="../../Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
2441 </div>
2442 <div class="date">
2443 2009-06-17 14:20
2444 </div>
2445
2446 <div class="body">
2447
2448 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
2449 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
2450 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
2451 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
2452 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
2453 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
2454 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
2455 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
2456 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
2457 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
2458 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
2459 stemmene har vært oppbevart.</p>
2460
2461 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
2462 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
2463 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
2464 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
2465 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
2466 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
2467 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
2468 innført.</p>
2469
2470 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
2471 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
2472 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
2473 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
2474 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
2475 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
2476 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
2477
2478 </div>
2479 <div class="tags">
2480
2481
2482
2483 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>, <a href="../../tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2484
2485 </div>
2486 </div>
2487 <div class="padding"></div>
2488
2489 <div class="entry">
2490 <div class="title">
2491 <a href="../../Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
2492 </div>
2493 <div class="date">
2494 2009-07-06 21:00
2495 </div>
2496
2497 <div class="body">
2498
2499 <p>Jeg ble glad da regjeringen
2500 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
2501 versjon 2 av
2502 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
2503 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
2504 faktisk var vedtatt etter
2505 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
2506 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
2507 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
2508 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
2509 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
2510 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
2511 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
2512 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
2513 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
2514 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
2515 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
2516 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
2517 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
2518 lyden.</p>
2519
2520 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
2521 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
2522 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
2523 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
2524 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
2525 mot dette i
2526 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
2527 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
2528
2529 </div>
2530 <div class="tags">
2531
2532
2533
2534 Tags: <a href="../../tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
2535
2536 </div>
2537 </div>
2538 <div class="padding"></div>
2539
2540 <div class="entry">
2541 <div class="title">
2542 <a href="../../Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
2543 </div>
2544 <div class="date">
2545 2009-07-09 14:40
2546 </div>
2547
2548 <div class="body">
2549
2550 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
2551 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
2552 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
2553 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
2554 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
2555 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
2556 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
2557 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
2558 UTKAST</a>".</p>
2559
2560 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
2561 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
2562 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
2563 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
2564 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
2565 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
2566 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
2567 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
2568 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
2569 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
2570
2571 </div>
2572 <div class="tags">
2573
2574
2575
2576 Tags: <a href="../../tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
2577
2578 </div>
2579 </div>
2580 <div class="padding"></div>
2581
2582 <div class="entry">
2583 <div class="title">
2584 <a href="../../Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
2585 </div>
2586 <div class="date">
2587 2009-07-22 23:00
2588 </div>
2589
2590 <div class="body">
2591
2592 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
2593 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
2594 take over the package and become the new upstream. The number of
2595 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
2596 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
2597 the package up to date.</p>
2598
2599 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
2600 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
2601 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
2602 and Fedora), based on the patches currently in use in these
2603 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
2604 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
2605 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
2606 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
2607 development there. The project is registered and currently waiting
2608 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
2609 approved, we will import the old versions from svn and continue
2610 working on the future release.</p>
2611
2612 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
2613 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
2614
2615 </div>
2616 <div class="tags">
2617
2618
2619
2620 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
2621
2622 </div>
2623 </div>
2624 <div class="padding"></div>
2625
2626 <div class="entry">
2627 <div class="title">
2628 <a href="../../Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
2629 </div>
2630 <div class="date">
2631 2009-07-27 23:50
2632 </div>
2633
2634 <div class="body">
2635
2636 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
2637 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
2638 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
2639 conclude work me and others have been doing for the last three days.
2640 It feels great to see this finally part of the default Debian
2641 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
2642 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
2643
2644 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
2645 fixing the more fundamental problem of handing the event based
2646 non-predictable kernel in the early boot.</p>
2647
2648 </div>
2649 <div class="tags">
2650
2651
2652
2653 Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
2654
2655 </div>
2656 </div>
2657 <div class="padding"></div>
2658
2659 <div class="entry">
2660 <div class="title">
2661 <a href="../../ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
2662 </div>
2663 <div class="date">
2664 2009-08-08 14:00
2665 </div>
2666
2667 <div class="body">
2668
2669 <p>According to <a
2670 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
2671 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
2672 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
2673 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
2674 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
2675 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
2676 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
2677 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
2678 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
2679 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
2680
2681 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
2682 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
2683 seminar this autumn.</p>
2684
2685 </div>
2686 <div class="tags">
2687
2688
2689
2690 Tags: <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>.
2691
2692 </div>
2693 </div>
2694 <div class="padding"></div>
2695
2696 <div class="entry">
2697 <div class="title">
2698 <a href="../../Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
2699 </div>
2700 <div class="date">
2701 2009-08-12 15:50
2702 </div>
2703
2704 <div class="body">
2705
2706 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
2707 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
2708 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
2709 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
2710
2711 <table>
2712 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2713 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
2714 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
2715 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
2716 </table>
2717
2718 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
2719 got these numbers:</p>
2720
2721 <table>
2722 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2723 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
2724 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
2725 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
2726 </table>
2727
2728 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
2729
2730 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
2731 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
2732 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
2733 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
2734 search done from a machine here in Norway.</p>
2735
2736
2737 <table>
2738 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2739 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
2740 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
2741 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
2742 </table>
2743
2744 <p>And with 'site:no':
2745
2746 <table>
2747 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2748 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
2749 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
2750 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
2751 </table>
2752
2753 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
2754 numbers.</p>
2755
2756 </div>
2757 <div class="tags">
2758
2759
2760
2761 Tags: <a href="../../tags/english">english</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>, <a href="../../tags/web">web</a>.
2762
2763 </div>
2764 </div>
2765 <div class="padding"></div>
2766
2767 <div class="entry">
2768 <div class="title">
2769 <a href="../../Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
2770 </div>
2771 <div class="date">
2772 2009-08-23 10:00
2773 </div>
2774
2775 <div class="body">
2776
2777 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
2778 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
2779 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
2780 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
2781 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
2782
2783 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
2784 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
2785 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
2786 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
2787
2788 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
2789 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
2790 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
2791 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
2792 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
2793 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
2794 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
2795 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
2796
2797 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
2798 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
2799 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
2800 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
2801 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
2802 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
2803 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
2804 ikke har sjøkart i båten.</p>
2805
2806 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
2807 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
2808 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
2809 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
2810 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
2811 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
2812 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
2813
2814 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
2815 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
2816 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
2817 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
2818 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
2819
2820 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
2821 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
2822 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
2823
2824 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
2825 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
2826 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
2827 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
2828 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
2829 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
2830
2831 </div>
2832 <div class="tags">
2833
2834
2835
2836 Tags: <a href="../../tags/kart">kart</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="../../tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2837
2838 </div>
2839 </div>
2840 <div class="padding"></div>
2841
2842 <div class="entry">
2843 <div class="title">
2844 <a href="../../MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
2845 </div>
2846 <div class="date">
2847 2009-09-23 10:00
2848 </div>
2849
2850 <div class="body">
2851
2852 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
2853 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
2854 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
2855 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
2856 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
2857 en
2858 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
2859 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
2860 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
2861 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
2862 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
2863 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
2864 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
2865 papirbøker.</p>
2866
2867 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
2868 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
2869 DRM må anses som et kjøp.</p>
2870
2871 </div>
2872 <div class="tags">
2873
2874
2875
2876 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2877
2878 </div>
2879 </div>
2880 <div class="padding"></div>
2881
2882 <div class="entry">
2883 <div class="title">
2884 <a href="../../Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
2885 </div>
2886 <div class="date">
2887 2009-10-10 22:00
2888 </div>
2889
2890 <div class="body">
2891
2892 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
2893 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
2894 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
2895 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
2896 resultatet fra den rettsaken.</p>
2897
2898 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
2899 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
2900 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
2901 sensur". Jeg tok en titt på
2902 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
2903 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
2904 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
2905 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
2906 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
2907 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
2908 korrekt sitert.</p>
2909
2910 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
2911 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
2912 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
2913 musikkbransjenes egne tall? De har
2914 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
2915 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
2916 bruk av musikk.</p>
2917
2918 </div>
2919 <div class="tags">
2920
2921
2922
2923 Tags: <a href="../../tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2924
2925 </div>
2926 </div>
2927 <div class="padding"></div>
2928
2929 <div class="entry">
2930 <div class="title">
2931 <a href="../../Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
2932 </div>
2933 <div class="date">
2934 2009-10-30 13:05
2935 </div>
2936
2937 <div class="body">
2938
2939 <p>Min hovedbankforbindelse,
2940 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
2941 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
2942 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
2943 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
2944 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
2945 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
2946 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
2947 BankID-avtalen.</p>
2948
2949 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
2950 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
2951 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
2952 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
2953 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
2954 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
2955 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
2956 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
2957 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
2958 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
2959 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
2960 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
2961 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
2962
2963 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
2964 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
2965 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
2966 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
2967 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
2968 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
2969 passord.</p>
2970
2971
2972 <p>I postbankens
2973 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
2974 for BankID</a> står følgende:</p>
2975
2976 <blockquote>
2977 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
2978
2979 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
2980 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
2981 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
2982 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
2983 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
2984 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
2985 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
2986 </blockquote>
2987
2988 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
2989 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
2990 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
2991 signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
2992 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
2993 for å få BankID.</p>
2994
2995 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
2996 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
2997 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
2998 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
2999 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
3000 signere avtaler på vegne av meg.</p>
3001
3002 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
3003 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
3004 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
3005 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
3006 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
3007 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
3008 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
3009 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
3010 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
3011
3012 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
3013 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
3014 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
3015 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
3016 begrensing.</p>
3017
3018 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
3019 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
3020 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
3021 nettbankkontroll over egne midler. :(
3022
3023 </div>
3024 <div class="tags">
3025
3026
3027
3028 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>, <a href="../../tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3029
3030 </div>
3031 </div>
3032 <div class="padding"></div>
3033
3034 <div class="entry">
3035 <div class="title">
3036 <a href="../../Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
3037 </div>
3038 <div class="date">
3039 2009-11-06 18:45
3040 </div>
3041
3042 <div class="body">
3043
3044 <p>Det er svært gledelig å se at
3045 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
3046 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
3047 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
3048 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
3049 behandlet, som har
3050 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
3051 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
3052 Polen.</p>
3053
3054 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
3055 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
3056 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
3057 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
3058 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
3059 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
3060 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
3061 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
3062 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
3063 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
3064 publiserer, ikke noen andre.</p>
3065
3066 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
3067 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
3068
3069 </div>
3070 <div class="tags">
3071
3072
3073
3074 Tags: <a href="../../tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3075
3076 </div>
3077 </div>
3078 <div class="padding"></div>
3079
3080 <div class="entry">
3081 <div class="title">
3082 <a href="../../Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
3083 </div>
3084 <div class="date">
3085 2009-11-12 10:10
3086 </div>
3087
3088 <div class="body">
3089
3090 <p>Dagens
3091 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
3092 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
3093 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
3094 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
3095 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
3096 interesse.</p>
3097
3098 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
3099 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
3100 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
3101 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
3102 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
3103 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
3104 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
3105 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
3106 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
3107 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
3108
3109 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
3110 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
3111 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
3112 nok fortsette å bruke data fra
3113 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
3114 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
3115 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
3116
3117 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
3118 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
3119 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
3120 er ubrukelig til dette.</p>
3121
3122 </div>
3123 <div class="tags">
3124
3125
3126
3127 Tags: <a href="../../tags/kart">kart</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3128
3129 </div>
3130 </div>
3131 <div class="padding"></div>
3132
3133 <div class="entry">
3134 <div class="title">
3135 <a href="../../F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
3136 </div>
3137 <div class="date">
3138 2009-12-08 12:00
3139 </div>
3140
3141 <div class="body">
3142
3143 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
3144 TV. Foredraget om
3145 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
3146 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
3147 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
3148 teksting av video skulle gjøres.</p>
3149
3150 <p>NUUG har vært involvert i
3151 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
3152 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
3153 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
3154
3155 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
3156 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
3157 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
3158 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
3159 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
3160
3161 </div>
3162 <div class="tags">
3163
3164
3165
3166 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
3167
3168 </div>
3169 </div>
3170 <div class="padding"></div>
3171
3172 <div class="entry">
3173 <div class="title">
3174 <a href="../../Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
3175 </div>
3176 <div class="date">
3177 2009-12-17 10:50
3178 </div>
3179
3180 <div class="body">
3181
3182 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
3183 av en avgjørelse på årsmøtet i
3184 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
3185 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
3186 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
3187 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
3188 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
3189 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
3190 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
3191 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
3192 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
3193 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
3194 til å arrangere
3195 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
3196 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
3197 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
3198 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
3199 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
3200 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
3201 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
3202 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
3203 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
3204 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
3205 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
3206 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
3207 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
3208 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
3209 Resten er historie. :)</p>
3210
3211 </div>
3212 <div class="tags">
3213
3214
3215
3216 Tags: <a href="../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
3217
3218 </div>
3219 </div>
3220 <div class="padding"></div>
3221
3222 <div class="entry">
3223 <div class="title">
3224 <a href="../../Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
3225 </div>
3226 <div class="date">
3227 2009-12-30 16:35
3228 </div>
3229
3230 <div class="body">
3231
3232 <p>Via Slashdot fant jeg en
3233 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
3234 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
3235 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
3236 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
3237 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
3238
3239 <p>Oppdatering: Kom over
3240 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
3241 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
3242 på flyplassene.</p>
3243
3244 </div>
3245 <div class="tags">
3246
3247
3248
3249 Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>, <a href="../../tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3250
3251 </div>
3252 </div>
3253 <div class="padding"></div>
3254
3255 <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="../../xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
3256
3257
3258
3259
3260 <div id="sidebar">
3261
3262 <h2>Archive</h2>
3263 <ul>
3264
3265 <li>2009
3266 <ul>
3267
3268 <li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3269
3270 <li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3271
3272 <li><a href="../../archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3273
3274 <li><a href="../../archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3275
3276 <li><a href="../../archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3277
3278 <li><a href="../../archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3279
3280 <li><a href="../../archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3281
3282 <li><a href="../../archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3283
3284 <li><a href="../../archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3285
3286 <li><a href="../../archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3287
3288 <li><a href="../../archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3289
3290 <li><a href="../../archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3291
3292 </ul></li>
3293
3294 <li>2008
3295 <ul>
3296
3297 <li><a href="../../archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3298
3299 <li><a href="../../archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3300
3301 </ul></li>
3302
3303 </ul>
3304
3305
3306
3307 <h2>Tags</h2>
3308 <ul>
3309
3310 <li><a href="../../tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
3311
3312 <li><a href="../../tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3313
3314 <li><a href="../../tags/aros">aros (1)</a></li>
3315
3316 <li><a href="../../tags/debian">debian (14)</a></li>
3317
3318 <li><a href="../../tags/debian edu">debian edu (9)</a></li>
3319
3320 <li><a href="../../tags/english">english (17)</a></li>
3321
3322 <li><a href="../../tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
3323
3324 <li><a href="../../tags/fildeling">fildeling (5)</a></li>
3325
3326 <li><a href="../../tags/kart">kart (2)</a></li>
3327
3328 <li><a href="../../tags/lenker">lenker (1)</a></li>
3329
3330 <li><a href="../../tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3331
3332 <li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
3333
3334 <li><a href="../../tags/norsk">norsk (61)</a></li>
3335
3336 <li><a href="../../tags/nuug">nuug (62)</a></li>
3337
3338 <li><a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett (10)</a></li>
3339
3340 <li><a href="../../tags/personvern">personvern (10)</a></li>
3341
3342 <li><a href="../../tags/reprap">reprap (10)</a></li>
3343
3344 <li><a href="../../tags/rss">rss (1)</a></li>
3345
3346 <li><a href="../../tags/sikkerhet">sikkerhet (5)</a></li>
3347
3348 <li><a href="../../tags/standard">standard (9)</a></li>
3349
3350 <li><a href="../../tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
3351
3352 <li><a href="../../tags/video">video (10)</a></li>
3353
3354 <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
3355
3356 <li><a href="../../tags/web">web (5)</a></li>
3357
3358 </ul>
3359
3360 </div>
3361 </body>
3362 </html>