blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         10th June 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
  33 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
  34 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
  35 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
  36 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
  37 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
  38 med MPEG LA?":</p>
  39
  40 <p><blockquote>
  41 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
  42 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
  43 det er behov for en patentavtale med
  44 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
  45 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
  46 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
  47
  48 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
  49
  50 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
  51 for patentavtale?</p>
  52
  53 <p>I følge en artikkel på
  54 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
  55 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
  56 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
  57 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
  58 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
  59 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
  60 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
  61 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
  62 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
  63
  64 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
  65 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
  66 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
  67 med MPEG LA.</p>
  68
  69 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
  70 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
  71 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
  72 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
  73 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
  74 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
  75 formatet.</p>
  76
  77 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
  78 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
  79 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
  80 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
  81 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
  82 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
  83
  84 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
  85 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
  86 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
  87 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
  88 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
  89 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
  90 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
  91 </blockquote></p>
  92
  93 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
  94 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
  95 2015-06-09:</p>
  96
  97 <p><blockquote>
  98 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
  99 svare på dette.</p>
 100
 101 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
 102 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
 103 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
 104 noen patentavtale.</p>
 105
 106 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
 107
 108 <p>Med vennlig hilsen
 109 <br>Gunn Helen Berg
 110 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
 111
 112 <p>NRK
 113 <br>Strategidivisjonen
 114 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 115 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
 116 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
 117 </blockquote></p>
 118
 119 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
 120 oppfølgerepost tilbake:
 121
 122 <p><blockquote>
 123 <p>[Gunn Helen Berg]
 124 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
 125 <br>> kunne svare på dette.</p>
 126
 127 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
 128
 129 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
 130 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
 131 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
 132 <br>> patentavtale.
 133 <br>>
 134 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
 135
 136 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
 137 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
 138 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
 139 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
 140 at NRK trenger en lisens.</p>
 141
 142 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
 143 Video" konkret betyr, men i følge en
 144 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
 145 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
 146 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
 147 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
 148 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
 149 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
 150 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
 151 pressemeldingen.</p>
 152
 153 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
 154 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
 155 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
 156 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
 157 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
 158 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
 159 sending?</p>
 160
 161 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
 162
 163 <ul>
 164
 165 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
 166    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
 167    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
 168    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
 169    hvis den er gjort skriftlig?</li>
 170
 171 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 172    for patentavtale?</li>
 173
 174 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
 175    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
 176    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
 177
 178 </ul>
 179 </blockquote></p>
 180
 181 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
 182 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
 183 NRK:</p>
 184
 185 <p><blockquote>
 186 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
 187
 188 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
 189 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
 190 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
 191 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
 192 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
 193 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
 194 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
 195 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
 196 ikke av forbrukerne.</p>
 197
 198 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
 199
 200 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
 201 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
 202 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
 203 sluttbrukere.</p>
 204
 205 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
 206
 207 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
 208 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
 209 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
 210 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
 211 royalties for such video through December 31, 2015 (see
 212 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
 213 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
 214 to be charged for such video beyond that time. Products and services
 215 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
 216 royalty-bearing.”</p>
 217
 218 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
 219 MPEG LA.</p>
 220
 221 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
 222 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
 223 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
 224 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
 225 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
 226 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
 227 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
 228 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
 229 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
 230 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
 231
 232 <p>Vennlig hilsen
 233 <br>Geir Børdalen</p>
 234
 235 <p>________________________________________
 236 <br>Geir Børdalen
 237 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
 238 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
 239 <br>NRK medietjenester
 240 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 241 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
 242 <br>nrk.no
 243 </blockquote></p>
 244
 245 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
 246 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
 247 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
 248
 249 <p><blockquote>
 250 <p>[Geir Børdalen]
 251 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
 252
 253 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
 254 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
 255
 256 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
 257 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
 258 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
 259 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
 260 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
 261 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
 262 finnes?<p>
 263
 264 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
 265 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
 266 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
 267 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
 268 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
 269 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
 270 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
 271 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
 272 the AVC Patent Portfolio License".</p>
 273
 274 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
 275 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
 276 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
 277 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
 278 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
 279 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
 280 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
 281 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
 282 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
 283 dekker er beskrevet?</p>
 284
 285 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
 286 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
 287 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
 288 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
 289 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
 290 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
 291 gjelder for NRK?</p>
 292 </blockquote></p>
 293
 294 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
 295 føljetongen:</p>
 296
 297 <p><blockquote>
 298 <p>Hei igjen</p>
 299
 300 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
 301 dessverre ikke gi deg).<p>
 302
 303 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
 304 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
 305 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
 306
 307 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
 308 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
 309 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
 310 ikke var del i dette.</p>
 311
 312 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
 313
 314 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
 315 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
 316 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
 317 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
 318 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
 319 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
 320 kommunisert i forrige epost.</p>
 321
 322 <p>Mvh
 323 <br>Geir Børdalen</p>
 324 </blockquote></p>
 325
 326 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
 327 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
 328 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
 329 så langt:</p>
 330
 331 <p><blockquote>
 332 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
 333 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
 334
 335 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
 336 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
 337 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
 338 dem.</p>
 339
 340 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
 341 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
 342 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
 343 mener er rikgig rettstilstand.</p>
 344 </blockquote></p>
 345
 346 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
 347 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
 348 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
 349 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
 350
 351       </div>
 352       <div class="tags">
 353
 354
 355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 356
 357
 358       </div>
 359     </div>
 360     <div class="padding"></div>
 361
 362     <div class="entry">
 363       <div class="title">
 364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 365       </div>
 366       <div class="date">
 367         16th November 2014
 368       </div>
 369       <div class="body">
 370         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 371 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 372 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 373 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 374 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 375 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 376 innsynsforespørsel fikk tak i
 377 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 378 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 379 Linnestad).</p>
 380
 381 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 382
 383 <p><blockquote>
 384 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 385
 386 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 387 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 388 og FLAC.</p>
 389
 390 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 391 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 392 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 393 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 394 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 395 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 396 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 397 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 398 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 399 enn USA.</p>
 400
 401 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 402 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 403 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 404 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 405 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 406 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 407 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 408 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 409 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 410
 411 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 412 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 413 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 414 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 415 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 416 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 417 avvises.</p>
 418
 419 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 420 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 421 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 422
 423 </blockquote></p>
 424
 425 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 426 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 427 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 428 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 429 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 430 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 431 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 432
 433       </div>
 434       <div class="tags">
 435
 436
 437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 438
 439
 440       </div>
 441     </div>
 442     <div class="padding"></div>
 443
 444     <div class="entry">
 445       <div class="title">
 446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
 447       </div>
 448       <div class="date">
 449         25th August 2014
 450       </div>
 451       <div class="body">
 452         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
 453 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
 454 commercially licensed video editors, without limiting the use to
 455 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
 456 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
 457 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
 458 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
 459 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
 460 am not sure.
 461 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
 462 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
 463 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
 464 program to produce anything else without a patent license from MPEG
 465 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
 466 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
 467 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
 468 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
 469 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
 470 licenses are.</p>
 471
 472 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
 473 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
 474 end user</a>
 475 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
 476 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
 477
 478 <p><blockquote>
 479 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
 480 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
 481
 482 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
 483 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
 484 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
 485 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
 486 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
 487 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
 488 video.  No license is granted or shall be implied for any other
 489 use. Additional information including that relating to promotional,
 490 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
 491 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
 492 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
 493 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
 494 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
 495 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
 496 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
 497 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
 498 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
 499 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
 500
 501 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
 502 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
 503
 504 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 505 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
 506 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
 507 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
 508 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
 509 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
 510 or shall be implied for any other use. Additional information may be
 511 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
 512 </blockquote></p>
 513
 514 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
 515 personal or non-commercial purposes.</p>
 516
 517 <p>The Sorenson Media software have
 518 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
 519
 520 <p><blockquote>
 521
 522 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
 523 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
 524 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
 525 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
 526 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
 527 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
 528 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
 529 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
 530 shall be implied for any other use. Additional information including
 531 that relating to promotional, internal and commercial uses and
 532 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
 533 http://www.mpegla.com.</p>
 534
 535 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
 536 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
 537 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
 538 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
 539 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
 540 that an additional license and payment of royalties are necessary for
 541 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
 542 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
 543 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
 544 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
 545 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
 546 additional details.</p>
 547
 548 </blockquote></p>
 549
 550 <p>Some free software like
 551 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
 552 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
 553 not have any such terms included, so for those, there is no
 554 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
 555
 556       </div>
 557       <div class="tags">
 558
 559
 560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 561
 562
 563       </div>
 564     </div>
 565     <div class="padding"></div>
 566
 567     <div class="entry">
 568       <div class="title">
 569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 570       </div>
 571       <div class="date">
 572         26th November 2013
 573       </div>
 574       <div class="body">
 575         <p>Jeg
 576 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 577 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 578 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 579 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 580 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 581 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 582 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 583 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 584
 585 <ul>
 586
 587 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 588
 589 <li>2013-11-25
 590   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 591   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 592
 593 <li>2013-11-25
 594   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 595   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 596
 597 <li>2013-11-25
 598   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 599   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 600
 601 <li>2013-05-29
 602   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 603   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 604
 605 <li>2013-05-23
 606   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 607   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 608
 609 <li>2013-05-22
 610   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 611   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 612
 613 <li>2013-05-15
 614   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 615   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 616
 617 </ul>
 618
 619 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 620 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 621 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 622 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 623 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 624 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 625 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 626 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 627 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 628 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 629 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 630 med universitetet.</p>
 631
 632 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 633 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 634 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 635 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 636 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 637 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 638 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 639 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 640 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 641
 642 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 643 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 644 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 645 personer som har signert.</p>
 646
 647       </div>
 648       <div class="tags">
 649
 650
 651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 652
 653
 654       </div>
 655     </div>
 656     <div class="padding"></div>
 657
 658     <div class="entry">
 659       <div class="title">
 660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 661       </div>
 662       <div class="date">
 663          3rd June 2013
 664       </div>
 665       <div class="body">
 666         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 667 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 668 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 669 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 670 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 671 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 672 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 673 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 674 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 675 personer har signert.  Prosjektet
 676 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 677 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 678 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 679 prosjektet
 680 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 681 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 682
 683 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 684 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 685
 686 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 687 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 688
 689 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 690 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 691 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 692 tjent med å selv
 693 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 694 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 695
 696 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 697 fått med meg:</p>
 698
 699 <ul>
 700
 701 <li>2013-05-29
 702   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 703   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 704
 705 <li>2013-05-23
 706   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 707   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 708
 709
 710 <li>2013-05-22
 711   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 712   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 713
 714
 715 <li>2013-05-15
 716   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 717   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 718
 719 </ul>
 720
 721
 722
 723       </div>
 724       <div class="tags">
 725
 726
 727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 728
 729
 730       </div>
 731     </div>
 732     <div class="padding"></div>
 733
 734     <div class="entry">
 735       <div class="title">
 736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 737       </div>
 738       <div class="date">
 739          9th April 2013
 740       </div>
 741       <div class="body">
 742         <p>For cirka en måned siden
 743 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 744 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 745 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 746 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 747 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 748 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 749
 750 <ul>
 751
 752 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 753
 754 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 755
 756 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 757
 758 </ul>
 759
 760 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 761 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 762 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 763 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 764 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 765 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 766 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 767
 768 <ul>
 769
 770 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 773
 774 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 777
 778 </ul>
 779
 780 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 781 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 782 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 783 fra katalogen.</p>
 784
 785       </div>
 786       <div class="tags">
 787
 788
 789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 790
 791
 792       </div>
 793     </div>
 794     <div class="padding"></div>
 795
 796     <div class="entry">
 797       <div class="title">
 798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 799       </div>
 800       <div class="date">
 801         18th March 2013
 802       </div>
 803       <div class="body">
 804         <p>I
 805 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 806 høring</a> om
 807 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 808 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 809 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 810 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 811 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 812 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 813 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 814 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 815 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 816 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 817 dokument
 818 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 819 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 820 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 821
 822 <p><blockquote>
 823 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 824 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 825 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 826 </blockquote></p>
 827
 828 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 829 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 830 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 831 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 832 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 833 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 834 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 835 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 836 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 837 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 839 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 840 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 841 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 842 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 843 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 844 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 845
 846 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 847 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 848 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 849 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 850 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 851
 852 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 853 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 854 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 855 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 856 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 857 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 858 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 859 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 860 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 861 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 862 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 863
 864       </div>
 865       <div class="tags">
 866
 867
 868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 869
 870
 871       </div>
 872     </div>
 873     <div class="padding"></div>
 874
 875     <div class="entry">
 876       <div class="title">
 877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
 878       </div>
 879       <div class="date">
 880         12th February 2013
 881       </div>
 882       <div class="body">
 883         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
 884 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
 885 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
 886 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
 887 electronic invoices without an agreement with one of these
 888 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
 889 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
 890 solution would be to just transfer the invoice information directly
 891 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
 892 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
 893 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
 894 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
 895 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
 896 content of the code could be anything, but I would go with
 897 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
 898 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
 899
 900 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
 901 information can be included using such extentions.  For example an
 902 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
 903 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
 904 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
 905 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
 906 fields:</p>
 907
 908 <p><pre>
 909 X-INVOICE-NUMBER:1
 910 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 911 X-INVOICE-KID:123412341234
 912 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 913 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 914 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 915 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 916 </pre></p>
 917
 918 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
 919 answer regarding
 920 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
 921 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
 922 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
 923 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
 924
 925 <p>The complete vCard could look like this:</p>
 926
 927 <p><pre>
 928 BEGIN:VCARD
 929 VERSION:2.1
 930 ORG:SLX Debian Labs Foundation
 931 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
 932 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
 933 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
 934 REV:20130212T095000Z
 935 X-INVOICE-NUMBER:1
 936 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 937 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 938 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 939 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 940 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 941 END:VCARD
 942 </pre></p>
 943
 944 <p>The resulting QR code created using
 945 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
 946 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
 947 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
 948 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
 949 system.</p>
 950
 951 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
 952
 953 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
 954 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
 955 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
 956 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
 957
 958 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
 959 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
 960
 961       </div>
 962       <div class="tags">
 963
 964
 965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 966
 967
 968       </div>
 969     </div>
 970     <div class="padding"></div>
 971
 972     <div class="entry">
 973       <div class="title">
 974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 975       </div>
 976       <div class="date">
 977         26th October 2012
 978       </div>
 979       <div class="body">
 980         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 981 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 982 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 983 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 984 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 985 is an member organisation for us in Norway interested in free
 986 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 987 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 988 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 989 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 990 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 991 it every time.</p>
 992
 993 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 994 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 995 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 996 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 997 Takes Us Down</a>" (longer version also
 998 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 999 from his own site</a>), where he report what he found when he
1000 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1001 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1002 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1003 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1004 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1005
1006 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1007 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1008 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1009 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1010 article: First the unplanned outage:
1011
1012 <blockquote><pre>
1013 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1014 Severity:    Critical (Unplanned)
1015 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1016 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1017 Duration:    40 minutes
1018 Scope:       Exchange 2003
1019 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1020              a cluster failover.
1021
1022 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1023              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1024 Technician:  [xxx]
1025 </pre></blockquote>
1026
1027 Next the planned outage:
1028
1029 <blockquote><pre>
1030 Subject:     H Building Switch Upgrades
1031 Severity:    Major (Planned)
1032 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1033 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1034 Duration:    10 hours
1035 Scope:       H2 Transport
1036 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1037              stations. We will replace these with newer Catalyst
1038              4510s.
1039 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1040              this work. Afterward, they will have gigabit
1041              connectivity.
1042 Technician:  [xxx]
1043 </pre></blockquote>
1044
1045 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1046 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1047 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1048 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1049 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1050 format listed above).  There are also other issues with the format
1051 that could be improved, read the article for the details.</p>
1052
1053 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1054 good idea that I would like to get it implemented here at the
1055 university too.  We do register
1056 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1057 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1058 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1059 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1060 for other sites to consider too?</p>
1061
1062       </div>
1063       <div class="tags">
1064
1065
1066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
1067
1068
1069       </div>
1070     </div>
1071     <div class="padding"></div>
1072
1073     <div class="entry">
1074       <div class="title">
1075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1076       </div>
1077       <div class="date">
1078          1st October 2012
1079       </div>
1080       <div class="body">
1081         <p>Som jeg
1082 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1083 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1084 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1085 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1086 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1087
1088 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1089 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1090 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1091 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1092 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1093 dag.</p>
1094
1095       </div>
1096       <div class="tags">
1097
1098
1099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1100
1101
1102       </div>
1103     </div>
1104     <div class="padding"></div>
1105
1106     <div class="entry">
1107       <div class="title">
1108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
1109       </div>
1110       <div class="date">
1111         23rd August 2012
1112       </div>
1113       <div class="body">
1114         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
1115 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
1116 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
1117 revisit the great site
1118 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
1119 to check out how different programs present the ODF file format.  I
1120 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
1121
1122       </div>
1123       <div class="tags">
1124
1125
1126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1127
1128
1129       </div>
1130     </div>
1131     <div class="padding"></div>
1132
1133     <div class="entry">
1134       <div class="title">
1135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1136       </div>
1137       <div class="date">
1138         25th July 2012
1139       </div>
1140       <div class="body">
1141         <p>DIFI har
1142 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1143 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1144 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1145 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1146 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1147 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1148 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1149 frie og åpne standarder.</p>
1150
1151 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1152 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1153 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1154 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1155 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1156 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1157 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1158 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1159
1160 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1161 kommentaren er oppdatert) i følge
1162 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1163 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1164 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1165 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1166 selv, men ser at
1167 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1168 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1169 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1170 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1171 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1172 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1173 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1174 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1175 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1176
1177       </div>
1178       <div class="tags">
1179
1180
1181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1182
1183
1184       </div>
1185     </div>
1186     <div class="padding"></div>
1187
1188     <div class="entry">
1189       <div class="title">
1190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1191       </div>
1192       <div class="date">
1193          5th July 2012
1194       </div>
1195       <div class="body">
1196         <p>I føljetongen om H.264
1197 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1198 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1199 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1200 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1201 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1202
1203 <p><blockquote>
1204 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1205 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1206 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1207 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1208 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1209
1210 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1211
1212 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1213 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1214
1215 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1216 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1217 the License is provided as a convenience and for informational
1218 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1219 provided by MPEG LA may be used.</p>
1220
1221 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1222 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1223 is very easy to search.</p>
1224
1225 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1226 assistance, please let me know.</p>
1227
1228 <p>Kind regards,</p>
1229
1230 <p>Sidney A. Wolf
1231 <br>Manager, Global Licensing
1232 <br>MPEG LA</p>
1233 </blockquote></p>
1234
1235 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1236 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1237 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1238 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1239 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1240
1241 <p><blockquote>
1242 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1243 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1244 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1245 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1246 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1247
1248 <p>Thank you for your reply.</p>
1249
1250 <p>[Sidney Wolf]
1251 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1252 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1253 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1254 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1255 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1256
1257 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1258 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1259 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1260 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1261 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1262 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1263 others to read?</p>
1264
1265 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1266 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1267 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1268
1269 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1270 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1271 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1272 Norwegian ones on that list.</p>
1273
1274 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1275 <br>&gt; please let me know.</p>
1276
1277 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1278
1279 <p>--
1280 <br>Happy hacking
1281 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1282 </blockquote></p>
1283
1284 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1285 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1286 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1287
1288 <p><blockquote>
1289 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1290 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1291 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1292 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1293 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1294
1295 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1296
1297 <p>Thank you for your reply.</p>
1298
1299 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1300 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1301 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1302 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1303 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1304 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1305 their further reference.</p>
1306
1307 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1308 standing on our website according to each program. Due to the large
1309 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1310 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1311 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1312
1313 <p>Kind regards,</p>
1314
1315 <p>Sidney A. Wolf
1316 <br>Manager, Global Licensing
1317 <br>MPEG LA</p>
1318 </blockquote></p>
1319
1320 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1321 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1322 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1323 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1324 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1325 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1326 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1327 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1328 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1329
1330 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1331 MPEG-LA.</p>
1332
1333 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1334 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1335 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1336 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1337 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1338
1339       </div>
1340       <div class="tags">
1341
1342
1343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1344
1345
1346       </div>
1347     </div>
1348     <div class="padding"></div>
1349
1350     <div class="entry">
1351       <div class="title">
1352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1353       </div>
1354       <div class="date">
1355         29th June 2012
1356       </div>
1357       <div class="body">
1358         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1359 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1360 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1361 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1362 for hele teksten.</p>
1363
1364 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1365
1366 <p><blockquote>
1367 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1368
1369 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1370 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1371 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1372 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1373 hele offentlig sektor i
1374 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1375 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1376 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1377 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1378 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1379 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1380
1381 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1382 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1383 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1384 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1385 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1386 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1387 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1388 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1389 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1390 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1391 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1392 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1393 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1394 best.</p>
1395
1396 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1397 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1398
1399 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1400 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1401 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1402 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1403 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1404 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1405 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1406 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1407 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1408 </blockquote></p>
1409
1410 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1411 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1412 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1413 høringsuttalelser til høringen.</p>
1414
1415 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1416 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1417 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1418 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1419
1420
1421       </div>
1422       <div class="tags">
1423
1424
1425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1426
1427
1428       </div>
1429     </div>
1430     <div class="padding"></div>
1431
1432     <div class="entry">
1433       <div class="title">
1434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1435       </div>
1436       <div class="date">
1437         29th June 2012
1438       </div>
1439       <div class="body">
1440         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1441 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1442 (DSS) på
1443 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1444 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1445 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1446
1447 <p><blockquote>
1448
1449 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1450 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1451 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1452 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1453 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1454
1455 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1456 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1457 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1458 vår avtale med Smartcom.</p>
1459
1460 <p>Vennlig hilsen</p>
1461
1462 <p>Mette Haga Nielsen
1463 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1464
1465 <p>Departementenes servicesenter</p>
1466
1467 <p>Informasjonsforvaltning
1468
1469 <p>Mobil 93 09 83 51
1470 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1471 </blockquote></p>
1472
1473 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1474 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1475 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1476 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1477 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1478
1479 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1480 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1481 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1482 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1483 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1484
1485       </div>
1486       <div class="tags">
1487
1488
1489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1490
1491
1492       </div>
1493     </div>
1494     <div class="padding"></div>
1495
1496     <div class="entry">
1497       <div class="title">
1498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1499       </div>
1500       <div class="date">
1501         28th June 2012
1502       </div>
1503       <div class="body">
1504         <p>Etter at NRK
1505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1506 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1507 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1508 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1509 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1510 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1511 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1512 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1513 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1514 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1515 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1516 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1517 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1518 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1519 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1520 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1521 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1522 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1523 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1524
1525 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1526 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1527 MPEG-LA.</p>
1528
1529 <p><blockquote>
1530 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1531 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1532 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1533 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1534
1535 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1536 ask.</p>
1537
1538 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1539 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1540 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1541 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1542
1543 <p>The postal address is</p>
1544
1545 <p><blockquote>
1546   NRK
1547   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1548   <br>0340 Oslo
1549   <br>Norway
1550 </blockquote></p>
1551
1552 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1553
1554 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1555 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1556
1557 <p>--
1558 <br>Happy hacking
1559 <br>Petter Reinholdtsen
1560 </blockquote></p>
1561
1562 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1563
1564 <p><blockquote>
1565 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1566 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1567 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1568 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1569 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1570
1571 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1572
1573 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1574 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1575
1576 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1577 technology in your message below, as this technology is commonly used
1578 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1579 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1580 License.</p>
1581
1582 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1583 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1584 party offering such end products and video to End Users concludes the
1585 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1586 associated with the end products/video they offer.</p>
1587
1588 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1589 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1590 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1591 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1592 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1593 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1594 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1595
1596 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1597 License for your review.  You should receive the License document
1598 within the next few days.</p>
1599
1600 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1601 can be found under the "Licensees" header within the respective
1602 portion of our website.  For example, you may find our list of
1603 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1604 our website,
1605 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1606
1607 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1608 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1609 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1610 soon.</p>
1611
1612 <p>Best regards,</p>
1613
1614 <p>Ryan</p>
1615
1616 <p>Ryan M. Rodriguez
1617 <br>Licensing Associate
1618 <br>MPEG LA
1619 <br>5425 Wisconsin Avenue
1620 <br>Suite 801
1621 <br>Chevy Chase, MD 20815
1622 <br>U.S.A.
1623 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1624 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1625 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1626
1627 </blockquote></p>
1628
1629 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1630 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1631 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1632
1633 <p><blockquote>
1634
1635 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1636 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1637 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1638 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1639 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1640
1641 <p>[Ryan Rodriguez]
1642 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1643
1644 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1645
1646 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1647 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1648 <br>&gt; within the next few days.</p>
1649
1650 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1651 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1652 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1653 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1654 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1655
1656 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1657 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1658 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1659 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1660 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1661
1662 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1663
1664 <p>--
1665 <br>Happy hacking
1666 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1667 </blockquote></p>
1668
1669 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1670 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1671 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1672 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1673 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1674 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1675 min epost tidsnok.</p>
1676
1677 <p><blockquote>
1678
1679 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1680 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1681 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1682 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1683
1684 <p>Thank you for your message.</p>
1685
1686 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1687 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1688 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1689 mpegla.com)</p>
1690
1691 <p>Best regards,</p>
1692
1693 <p>Ryan</p>
1694
1695 <p>Ryan M. Rodriguez
1696 <br>Licensing Associate
1697 <br>MPEG LA</p>
1698
1699 </blockquote></p>
1700
1701 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1702 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1703 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1704
1705       </div>
1706       <div class="tags">
1707
1708
1709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1710
1711
1712       </div>
1713     </div>
1714     <div class="padding"></div>
1715
1716     <div class="entry">
1717       <div class="title">
1718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1719       </div>
1720       <div class="date">
1721         25th June 2012
1722       </div>
1723       <div class="body">
1724         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1726 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1727 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1728 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1729
1730 <p><blockquote>
1731
1732 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1733 avtaler</strong></p>
1734
1735 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1736 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1737 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1738 H.264».</p>
1739
1740 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1741 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1742 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1743 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1744 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1745 står følgende:</p>
1746
1747 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1748 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1749 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1750 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1751 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1752 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1753 til dato, partar eller liknande.»</p>
1754
1755 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1756 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1757
1758 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1759 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1760 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1761 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1762
1763 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1764
1765 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1766 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1767 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1768 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1769 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1770 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1771 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1772 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1773 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1774 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1775
1776 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1777 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1778 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1779 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1780 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1781 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1782 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1783 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1784 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1785
1786 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1787 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1788 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1789 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1790
1791 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1792 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1793 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1794 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1795 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1796
1797 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1798 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1799 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1800 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1801 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1802 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1803
1804 <p>Med hilsen
1805 <br>Dokumentarkivet i NRK
1806 <br>v/ Elin Brandsrud
1807 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1808 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1809 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1810
1811 </blockquote></p>
1812
1813 <p>Svaret kom
1814 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1815 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1816 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1817 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1818 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1819 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1820 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1821 MPEG-LA eller ikke...</p>
1822
1823 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1824 sendte meg til postjournalen for
1825 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1826 og
1827 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1828 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1829 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1830 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1831 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1832 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1833 Sourcing Service, også omtalt på
1834 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1835 Tenders</a> og
1836 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1837 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1838 forespørsel.</p>
1839
1840 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1841 miljøet rundt
1842 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1843 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1844 MPEG-LA er
1845 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1846 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1847 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1848 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1849 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1850
1851       </div>
1852       <div class="tags">
1853
1854
1855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1856
1857
1858       </div>
1859     </div>
1860     <div class="padding"></div>
1861
1862     <div class="entry">
1863       <div class="title">
1864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1865       </div>
1866       <div class="date">
1867         21st June 2012
1868       </div>
1869       <div class="body">
1870         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1871 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1872 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1873 fri og åpen standard</a> i henhold til
1874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1875 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1876 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1877 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1878 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1879 nødvendig, så har store aktører som
1880 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1881 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1882 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1883 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1884 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1885 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1886 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1887 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1888 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1889
1890 <p><blockquote>
1891
1892 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1893 <br>From: Petter Reinholdtsen
1894 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1895 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1896
1897 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1898 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1899 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1900 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1901
1902 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1903 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1904 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1905 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1906 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1907 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1908 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1909
1910 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1911 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1912 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1913
1914 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1915 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1916 &gt;:</p>
1917
1918 <p><blockquote>
1919
1920   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1921   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1922   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1923   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1924   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1925   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1926   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1927   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1928   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1929   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1930   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1931
1932 </blockquote></p>
1933
1934 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1935 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1936
1937 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1938 følgende klausul i følge &lt;URL:
1939 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1940 &gt;:</p>
1941
1942 <p><blockquote>
1943
1944   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1945   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1946   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1947   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1948   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1949   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1950   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1951   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1952   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1953   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1954   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1955 </blockquote></p>
1956
1957 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1958 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1959 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1960 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1961
1962 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1963 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1964 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1965 </blockquote></p>
1966
1967 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1968 her.</p>
1969
1970       </div>
1971       <div class="tags">
1972
1973
1974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1975
1976
1977       </div>
1978     </div>
1979     <div class="padding"></div>
1980
1981     <div class="entry">
1982       <div class="title">
1983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1984       </div>
1985       <div class="date">
1986         26th May 2012
1987       </div>
1988       <div class="body">
1989         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1990 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1991 government.  I just sent him an email to let him know that his
1992 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1993 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1994
1995 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1996 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1997 comment:</p>
1998
1999 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2000 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2001 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2002 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2003 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2004 </blockquote></p>
2005
2006 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2007 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2008 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2009 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2010 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2011 existing document need to be converted from one of the MS Office
2012 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2013 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2014 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2015 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2016 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2017 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2018 of wasted effort.</p>
2019
2020 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2021 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2022 minutes converting to ODF. :)</p>
2023
2024 <p>See
2025 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2026 and
2027 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2028 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2029 </blockquote></p>
2030
2031       </div>
2032       <div class="tags">
2033
2034
2035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2036
2037
2038       </div>
2039     </div>
2040     <div class="padding"></div>
2041
2042     <div class="entry">
2043       <div class="title">
2044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2045       </div>
2046       <div class="date">
2047         21st May 2012
2048       </div>
2049       <div class="body">
2050         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2051 standardkatalog v3.1 blitt
2052 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2053 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2054 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2055 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2056 er
2057 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2058 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2059 med sin blinde kone blant annet
2060 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2061 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2062
2063 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2064 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2065 grunnlag:</p>
2066
2067 <p><blockquote>
2068 <p>Bruk av fri programvare
2069
2070 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2071 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2072 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2073 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2074 universelt utformet."</p>
2075
2076 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2077 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2078 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2079 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2080 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2081 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2082
2083 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2084 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2085 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2086 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2087 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2088 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2089 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2090 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2091 programvareleverandør/produsent.</p>
2092
2093 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2094 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2095 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2096
2097 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2098 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2099 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2100 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2101 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2102 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2103 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2104
2105 </blockquote></p>
2106
2107 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2108 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2109 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2110 fungerer fint også for blinde.</p>
2111
2112 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2113 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2114 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2115 utmerket for blinde.</p>
2116
2117       </div>
2118       <div class="tags">
2119
2120
2121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2122
2123
2124       </div>
2125     </div>
2126     <div class="padding"></div>
2127
2128     <div class="entry">
2129       <div class="title">
2130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2131       </div>
2132       <div class="date">
2133         27th April 2012
2134       </div>
2135       <div class="body">
2136         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2137 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2138 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2139 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2140 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2141 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2142 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2143 sider med innspill</a>.</p>
2144
2145       </div>
2146       <div class="tags">
2147
2148
2149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2150
2151
2152       </div>
2153     </div>
2154     <div class="padding"></div>
2155
2156     <div class="entry">
2157       <div class="title">
2158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
2159       </div>
2160       <div class="date">
2161         26th April 2012
2162       </div>
2163       <div class="body">
2164         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
2165 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
2166 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
2167 that the video editor application included with
2168 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
2169 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
2170 based on the twitter message from mister Urke, stating:
2171
2172 <p><blockquote>
2173 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
2174 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
2175 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
2176 </blockquote></p>
2177
2178 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
2179
2180 <p><blockquote>
2181 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
2182 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
2183 </blockquote></p>
2184
2185 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
2186 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
2187 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
2188 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
2189 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
2190 video.  AMR is
2191 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
2192 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
2193 Wikipedia article require an license agreement with
2194 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
2195 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
2196 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
2197 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
2198
2199 <p>I know why I prefer
2200 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
2201 standards</a> also for video.</p>
2202
2203       </div>
2204       <div class="tags">
2205
2206
2207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2208
2209
2210       </div>
2211     </div>
2212     <div class="padding"></div>
2213
2214     <div class="entry">
2215       <div class="title">
2216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2217       </div>
2218       <div class="date">
2219         19th April 2012
2220       </div>
2221       <div class="body">
2222         <p>Here in Norway, the
2223 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2224 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2225 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2226 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2227 government.  When the directory was created, the people behind it made
2228 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2229 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2230 to the government.  Free software and non-free software could compete
2231 on the same level.</p>
2232
2233 <p>But recently, some standards with RAND
2234 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2235 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2236 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2237 standard specifications with RAND terms often block free software from
2238 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2239 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2240 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2241 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2242 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2243 definition, users of free software do not need to register their use.
2244 So counting users or units is not possible for free software projects.
2245 And given that people will use the software without handing any money
2246 to the author, it is not really economically possible for a free
2247 software author to pay a small amount of money to license the rights
2248 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2249 in these situations is that free software are locked out from
2250 implementing standards with RAND terms.</p>
2251
2252 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2253 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2254 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2255 software developers are working in a global market, it does not really
2256 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2257 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2258 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2259 attention to these issues in the future.</p>
2260
2261 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2262 from Simon Phipps
2263 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2264 Not So Reasonable?</a>).</p>
2265
2266 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2267 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2268 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2269 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2270 can only urge Norwegian users to do the same for
2271 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2272 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2273 It proposes to require video conferencing standards including
2274 specifications with RAND terms.</p>
2275
2276       </div>
2277       <div class="tags">
2278
2279
2280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2281
2282
2283       </div>
2284     </div>
2285     <div class="padding"></div>
2286
2287     <div class="entry">
2288       <div class="title">
2289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2290       </div>
2291       <div class="date">
2292         16th January 2011
2293       </div>
2294       <div class="body">
2295         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2296 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2297 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2298 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2299 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2300 the Wikipedia article on
2301 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2302 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2303 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2304 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2305 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2306 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2307 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2308 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2309 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2310 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2311 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2312 Safari can install plugins to get it.</p>
2313
2314 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2315 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2316 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2317 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2318 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2319 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2320 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2321 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2322 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2323 from last week</a>.</p>
2324
2325 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2326 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2327 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2328 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2329 was without royalties and license terms, check out
2330 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2331 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2332
2333 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2334 available from
2335 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2336 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2337 similar list for WebM nor H.264.</p>
2338
2339 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2340 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2341 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2342 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2343
2344       </div>
2345       <div class="tags">
2346
2347
2348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2349
2350
2351       </div>
2352     </div>
2353     <div class="padding"></div>
2354
2355     <div class="entry">
2356       <div class="title">
2357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
2358       </div>
2359       <div class="date">
2360         12th January 2011
2361       </div>
2362       <div class="body">
2363         <p>Today I discovered
2364 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
2365 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2366 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
2367 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
2368 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
2369 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
2370 to use, I recommend having a look at the essay
2371 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2372 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
2373 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2374 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2375 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
2376 on the Google announcement is available from
2377 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
2378 A good read. :)</p>
2379
2380 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2381 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2382 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
2383 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2384 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
2385 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
2386 browsers support H.264, and others support
2387 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
2388 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
2389 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
2390 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2391 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2392 H.264 to not reach all potential viewers.
2393 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
2394 updated summary</a> of the current browser support.</p>
2395
2396 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2397 promoting H.264, and John Gruber
2398 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
2399 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
2400 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2401 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
2402 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
2403
2404 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
2405 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
2406 argument was covered by Simon Phipps in
2407 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
2408 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
2409 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
2410 browser while still allowing plugins.</p>
2411
2412 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2413 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
2414 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
2415 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
2416 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2417 could use the same video format for both broadcasting and web
2418 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
2419
2420 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2421 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2422 present the argument if the change make sense from a business
2423 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2424 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2425 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2426 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2427 Another reason might be that Google want to save money by not having
2428 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2429 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2430 that the Chrome development team simply want to avoid the
2431 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2432 I guess time will tell.</p>
2433
2434 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2435 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2436 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2437
2438       </div>
2439       <div class="tags">
2440
2441
2442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2443
2444
2445       </div>
2446     </div>
2447     <div class="padding"></div>
2448
2449     <div class="entry">
2450       <div class="title">
2451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2452       </div>
2453       <div class="date">
2454         30th December 2010
2455       </div>
2456       <div class="body">
2457         <p>After trying to
2458 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2459 Ogg Theora</a> to
2460 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2461 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2462 to be done for more standards and started on a framework for doing
2463 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2464 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2465 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2466 reasonable time frame, I will need help.</p>
2467
2468 <p>If you want to help out with this work, please visit
2469 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2470 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2471 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2472 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2473 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2474 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2475
2476 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2477 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2478
2479       </div>
2480       <div class="tags">
2481
2482
2483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2484
2485
2486       </div>
2487     </div>
2488     <div class="padding"></div>
2489
2490     <div class="entry">
2491       <div class="title">
2492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
2493       </div>
2494       <div class="date">
2495         27th December 2010
2496       </div>
2497       <div class="body">
2498         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
2499 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
2500 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2501 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
2502 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2503 about standards.  One end up discussing which definition is the best
2504 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2505 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
2506
2507 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2508 standards, here are a few that I know about.  This list is not
2509 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2510 complete survey.  More definitions are available on the
2511 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
2512 page</a>.</p>
2513
2514 <p>First off is my favourite, the definition from the European
2515 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
2516 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
2517 framework by stacking the committee drafting the new version with
2518 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
2519 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2520 specification on equal terms.</p>
2521
2522 <blockquote>
2523
2524 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
2525 and its attendant documents must have in order to be considered an
2526 open standard:</p>
2527
2528 <ul>
2529
2530 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2531 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2532 open decision-making procedure available to all interested parties
2533 (consensus or majority decision etc.).</li>
2534
2535 <li>The standard has been published and the standard specification
2536 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
2537 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
2538 nominal fee.</li>
2539
2540 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
2541 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
2542 free basis.</li>
2543
2544 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2545
2546 </ul>
2547 </blockquote>
2548
2549 <p>Another one originates from my friends over at
2550 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
2551 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
2552 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
2553 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
2554 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
2555 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
2556
2557 <blockquote>
2558
2559 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
2560
2561 <ol>
2562
2563 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2564 tilgængelig.</li>
2565
2566 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2567 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
2568
2569 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2570 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
2571
2572 </ol>
2573
2574 </blockquote>
2575
2576 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
2577 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
2578
2579 <blockquote>
2580
2581 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
2582
2583 <ol>
2584
2585 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
2586 manner equally available to all parties;</li>
2587
2588 <li>without any components or extensions that have dependencies on
2589 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2590 Standard themselves;</li>
2591
2592 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2593 any party or in any business model;</li>
2594
2595 <li>managed and further developed independently of any single vendor
2596 in a process open to the equal participation of competitors and third
2597 parties;</li>
2598
2599 <li>available in multiple complete implementations by competing
2600 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2601 parties.</li>
2602
2603 </ol>
2604
2605 </blockquote>
2606
2607 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2608 its
2609 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
2610 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
2611
2612 <blockquote>
2613 <p>Creation and Management of an Open Standard
2614
2615 <ul>
2616
2617 <li>Its development and management process must be collaborative and
2618   democratic:
2619
2620          <ul>
2621
2622          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
2623             participate and can meet fair and reasonable criteria
2624             imposed by the organization under which it is developed
2625             and managed.</li>
2626
2627          <li>The processes must be documented and, through a known
2628             method, can be changed through input from all
2629             participants.</li>
2630
2631          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
2632             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
2633
2634          <li>Development and management should strive for consensus,
2635             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
2636
2637          <li>The standard specification must be open to extensive
2638             public review at least once in its life-cycle, with
2639             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
2640
2641          </ul>
2642
2643 </li>
2644
2645 </ul>
2646
2647 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
2648 <ul>
2649
2650 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
2651   and the industry must be capable of creating multiple, competing
2652   implementations to the interface described in the standard without
2653   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
2654   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
2655
2656 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
2657   a technical or economic barriers</li>
2658
2659 <li>Faithful implementations of the standard must
2660   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
2661   program to communicate and exchange information with other computer
2662   programs and mutually to use the information which has been
2663   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
2664   file formats, protocols, schemas, interface information or
2665   conventions, so as to permit the computer program to work with other
2666   computer programs and users in all the ways in which they are
2667   intended to function.</li>
2668
2669 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
2670   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
2671   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
2672
2673 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
2674   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
2675   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
2676   sell products based on the standard.  The only exceptions are
2677   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
2678   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
2679   patents, published patents, and patent applications. The license is
2680   only for the exact scope of the standard in question.
2681
2682       <ul>
2683
2684       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
2685         licensees' patent claims essential to practice that standard
2686         (also known as a reciprocity clause)</li>
2687
2688       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
2689         or any other licensee for infringement of patent claims
2690         essential to practice that standard (also known as a
2691         "defensive suspension" clause)</li>
2692
2693       <li> The same licensing terms are available to every potential
2694         licensor</li>
2695
2696       </ul>
2697 </li>
2698
2699 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
2700   implementations of that standard under open source licensing terms
2701   or restricted licensing terms</li>
2702
2703 </ul>
2704
2705 </blockquote>
2706
2707 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
2708 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
2709 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
2710 common, and it is not really controversial what properties a open
2711 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2712 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2713 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
2714 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2715 Standards.</p>
2716
2717       </div>
2718       <div class="tags">
2719
2720
2721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2722
2723
2724       </div>
2725     </div>
2726     <div class="padding"></div>
2727
2728     <div class="entry">
2729       <div class="title">
2730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
2731       </div>
2732       <div class="date">
2733         25th December 2010
2734       </div>
2735       <div class="body">
2736         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
2737 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
2738
2739 <blockquote>
2740
2741 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
2742 as follows:</p>
2743
2744 <ol>
2745
2746 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
2747 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
2748 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
2749
2750 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2751 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2752 open decision-making procedure available to all interested
2753 parties.</li>
2754
2755 <li>The standard has been published and the standard specification
2756 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
2757 distribute, and use it freely.</li>
2758
2759 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
2760 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
2761
2762 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2763
2764 </ol>
2765
2766 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
2767 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
2768 products based on the standard.</p>
2769 </blockquote>
2770
2771 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
2772 and open standard according to this definition.  Here is a short
2773 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
2774 topic on the Xiph advocacy mailing list
2775 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
2776 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
2777 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
2778 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
2779
2780 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
2781
2782 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
2783 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
2784 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
2785 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
2786 making free and open protocols and standards available, it is not
2787 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
2788 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
2789 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
2790 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
2791 seen any accounting information documenting how money is handled nor
2792 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
2793 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
2794 it is possible for a single vendor to take control over the
2795 specification.  But it seem unlikely.</p>
2796
2797 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
2798
2799 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
2800 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
2801 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
2802 documentation indicating this.</p>
2803
2804 <p>According to
2805 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
2806 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
2807 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
2808 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
2809 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
2810 report is correct.</p>
2811
2812 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
2813
2814 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
2815 container format</a> and both the
2816 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
2817 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
2818 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
2819
2820 <blockquote>
2821
2822 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
2823 specifications, whether in private, public, or corporate
2824 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
2825 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
2826 specification compliance.
2827
2828 </blockquote>
2829
2830 <p>The Ogg container format is specified in IETF
2831 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
2832 this is the term:<p>
2833
2834 <blockquote>
2835
2836 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
2837 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
2838 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
2839 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
2840 provided that the above copyright notice and this paragraph are
2841 included on all such copies and derivative works.  However, this
2842 document itself may not be modified in any way, such as by removing
2843 the copyright notice or references to the Internet Society or other
2844 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
2845 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
2846 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
2847 translate it into languages other than English.</p>
2848
2849 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
2850 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
2851 </blockquote>
2852
2853 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
2854 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
2855 missing permission to distribute modified versions of the text, and
2856 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
2857 requirement for the Digistan definition.</p>
2858
2859 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
2860
2861 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
2862 Theora format.
2863 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
2864 and
2865 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
2866 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
2867 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
2868 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
2869 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
2870 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
2871 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
2872 than any real problem with Ogg Theora.</p>
2873
2874 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
2875
2876 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
2877
2878 <p><strong>Conclusion</strong></p>
2879
2880 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
2881 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
2882 background report used by the Norwegian government, I believe it is
2883 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
2884 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
2885 this.</p>
2886
2887 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
2888 see if they are free and open standards.</p>
2889
2890       </div>
2891       <div class="tags">
2892
2893
2894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2895
2896
2897       </div>
2898     </div>
2899     <div class="padding"></div>
2900
2901     <div class="entry">
2902       <div class="title">
2903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
2904       </div>
2905       <div class="date">
2906         25th December 2010
2907       </div>
2908       <div class="body">
2909         <p>A few days ago
2910 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
2911 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
2912 2.0 of
2913 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
2914 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
2915 proprietary software industry to remove the focus on free software.
2916 Nothing very surprising there, given
2917 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
2918 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
2919 this work.  But I find this very sad.   The definition of
2920 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
2921 open standard from version 1</a> was very good, and something I
2922 believe should be used also in the future, alongside
2923 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
2924 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
2925 standard definition from its content.</p>
2926
2927 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
2928 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
2929 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
2930 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
2931 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
2932 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
2933 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
2934 background information about that story is available in
2935 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
2936 Linux Journal in 2002.</p>
2937
2938 <blockquote>
2939 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
2940 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
2941 General Manager of Microsoft Perú</p>
2942
2943 <p>Dear Sir:</p>
2944
2945 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
2946
2947 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
2948
2949 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
2950
2951 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
2952
2953 <p>
2954 <ul>
2955 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
2956 <li>Permanence of public data. </li>
2957 <li>Security of the State and citizens.</li>
2958 </ul>
2959 </p>
2960
2961 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
2962
2963 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
2964
2965 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
2966
2967 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
2968
2969 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
2970
2971
2972 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
2973 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
2974 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
2975 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
2976 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
2977 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
2978
2979 </p>
2980
2981 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
2982
2983 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
2984
2985 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
2986
2987 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
2988
2989 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
2990
2991 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
2992
2993 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
2994
2995 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
2996
2997 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
2998
2999 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
3000
3001 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
3002
3003 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
3004
3005 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
3006
3007 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
3008
3009 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
3010
3011 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
3012
3013 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
3014
3015 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
3016
3017 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
3018
3019 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
3020
3021 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
3022
3023 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
3024
3025 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
3026
3027 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
3028
3029 <p>On security:</p>
3030
3031 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
3032
3033 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
3034
3035 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
3036
3037 <p>In respect of the guarantee:</p>
3038
3039 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
3040
3041 <p>On Intellectual Property:</p>
3042
3043 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
3044
3045 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
3046
3047 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
3048
3049 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
3050
3051 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
3052
3053 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
3054
3055 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
3056
3057 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
3058
3059 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
3060
3061 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
3062
3063 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
3064
3065 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
3066
3067 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
3068
3069 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
3070
3071 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
3072
3073 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
3074
3075 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
3076
3077 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
3078
3079 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
3080
3081 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
3082
3083 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
3084
3085 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
3086
3087 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
3088
3089 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
3090
3091 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
3092
3093 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
3094
3095 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
3096
3097 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
3098
3099 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
3100
3101 <p>Cordially,<br>
3102 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
3103 Congressman of the Republic of Perú.</p>
3104 </blockquote>
3105
3106       </div>
3107       <div class="tags">
3108
3109
3110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3111
3112
3113       </div>
3114     </div>
3115     <div class="padding"></div>
3116
3117     <div class="entry">
3118       <div class="title">
3119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
3120       </div>
3121       <div class="date">
3122         25th December 2010
3123       </div>
3124       <div class="body">
3125         <p>Half a year ago I
3126 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
3127 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
3128 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
3129 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
3130
3131 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
3132 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
3133 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
3134 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
3135 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
3136 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
3137 got such a great test tool available.</p>
3138
3139       </div>
3140       <div class="tags">
3141
3142
3143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3144
3145
3146       </div>
3147     </div>
3148     <div class="padding"></div>
3149
3150     <div class="entry">
3151       <div class="title">
3152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
3153       </div>
3154       <div class="date">
3155         30th October 2010
3156       </div>
3157       <div class="body">
3158         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
3159 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
3160 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
3161 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
3162 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
3163 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
3164
3165 <p><blockquote>
3166 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
3167 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
3168 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
3169 nødvendige forkunnskapen."</p>
3170
3171 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
3172 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
3173 er å forlede leseren.</p>
3174
3175 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
3176 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
3177
3178 <p>Anbefaler forresten å lese
3179 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
3180 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
3181 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
3182 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
3183 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
3184 opp under.</p>
3185 </blockquote></p>
3186
3187 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
3188 NRKBeta:</p>
3189
3190 <p><blockquote>
3191 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3192 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
3193 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3194 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3195 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
3196
3197 <p>Hei Petter.
3198 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
3199 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
3200 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3201 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3202
3203 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
3204 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3205 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3206
3207 <p>Med hilsen,
3208 <br>-anders</p>
3209
3210 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
3211 </blockquote></p>
3212
3213 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
3214 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
3215 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
3216 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
3217 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
3218
3219 <p><blockquote>
3220 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
3221 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3222 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
3223 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
3224 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3225 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3226 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
3227
3228 <p>[Anders Hofseth]
3229 <br>> Hei Petter.</p>
3230
3231 <p>Hei.</p>
3232
3233 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
3234 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
3235 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3236 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3237
3238 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
3239 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
3240
3241 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
3242 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
3243 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
3244
3245 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
3246 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
3247 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
3248 det.</p>
3249
3250 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
3251 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
3252 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
3253
3254 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
3255 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3256 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3257
3258 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
3259 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
3260 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
3261 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
3262 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
3263 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
3264 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
3265
3266 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
3267 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
3268 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
3269
3270 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
3271 titt på
3272 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
3273 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
3274
3275 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
3276 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
3277 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
3278 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
3279 langt på overtid.</p>
3280
3281 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
3282
3283 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
3284 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
3285 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
3286 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
3287 ryggraden på plass.</p>
3288
3289 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
3290
3291 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
3292 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
3293 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
3294 NRK1. :)</p>
3295
3296 <p>Vennlig hilsen,
3297 <br>--
3298 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3299
3300       </div>
3301       <div class="tags">
3302
3303
3304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3305
3306
3307       </div>
3308     </div>
3309     <div class="padding"></div>
3310
3311     <div class="entry">
3312       <div class="title">
3313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3314       </div>
3315       <div class="date">
3316         17th October 2010
3317       </div>
3318       <div class="body">
3319         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3320 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3321 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3322 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3323 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3324 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3325 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3326 leveranser.</p>
3327
3328 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3329 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3330 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3331 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3332 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3333 støtter.</p>
3334
3335 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3336 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3337 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3338 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3339 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3340 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3341 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3342 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3343 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3344 fungere:</p>
3345
3346 <p><blockquote>
3347 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3348 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3349 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3350 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3351 </blockquote></p>
3352
3353 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3354 VT100-spesifikasjonen.</p>
3355
3356 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3357 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3358
3359 <p><blockquote>
3360 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3361 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3362 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3363 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3364 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3365 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3366 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3367 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3368 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3369 Opera 9, etc.
3370 </blockquote></p>
3371
3372 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3373 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3374 nettlesere?</p>
3375
3376 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3377 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3378 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3379 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3380 i anbudsutlysninger?</p>
3381
3382 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3383 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3384 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3385 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3386 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3387
3388       </div>
3389       <div class="tags">
3390
3391
3392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3393
3394
3395       </div>
3396     </div>
3397     <div class="padding"></div>
3398
3399     <div class="entry">
3400       <div class="title">
3401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3402       </div>
3403       <div class="date">
3404          9th September 2010
3405       </div>
3406       <div class="body">
3407         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3408 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3409 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3410 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3411 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3412 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3413 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3414 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3415 without asking for permissions that is at risk.
3416
3417 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3418 written:</p>
3419
3420 <blockquote>
3421 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3422 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3423 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3424 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3425 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3426
3427 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3428 standard.</p>
3429 </blockquote>
3430
3431 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3432 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3433 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3434 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3435
3436 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3437 read
3438 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3439 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3440 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3441 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3442 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3443 the issue.  The solution is to support the
3444 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3445 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3446 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3447
3448       </div>
3449       <div class="tags">
3450
3451
3452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3453
3454
3455       </div>
3456     </div>
3457     <div class="padding"></div>
3458
3459     <div class="entry">
3460       <div class="title">
3461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3462       </div>
3463       <div class="date">
3464         13th June 2010
3465       </div>
3466       <div class="body">
3467         <p>For those of us caring about document exchange and
3468 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3469 is a great service.  It is to ODF documents what
3470 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3471 pages.</p>
3472
3473 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3474 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3475 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3476 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3477 request to the right people at work, and his request was answered with
3478 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3479 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3480 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3481 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3482 see how the project is doing.</p>
3483
3484 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3485 machine room now is the host for several virtual machines running as
3486 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3487 in 17 different document processing implementation on Linux and
3488 Windows.  This is great.</p>
3489
3490       </div>
3491       <div class="tags">
3492
3493
3494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3495
3496
3497       </div>
3498     </div>
3499     <div class="padding"></div>
3500
3501     <div class="entry">
3502       <div class="title">
3503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
3504       </div>
3505       <div class="date">
3506          6th June 2010
3507       </div>
3508       <div class="body">
3509         <p>Via the
3510 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
3511 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
3512 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
3513 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
3514 following the standards wars of today.</p>
3515
3516       </div>
3517       <div class="tags">
3518
3519
3520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3521
3522
3523       </div>
3524     </div>
3525     <div class="padding"></div>
3526
3527     <div class="entry">
3528       <div class="title">
3529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3530       </div>
3531       <div class="date">
3532         29th January 2010
3533       </div>
3534       <div class="body">
3535         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3536 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3537 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3538 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3539
3540 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3541 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3542 til artikkelen og
3543 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3544 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3545
3546 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3547 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3548 platforme.</blockquote></p>
3549
3550 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3551
3552       </div>
3553       <div class="tags">
3554
3555
3556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3557
3558
3559       </div>
3560     </div>
3561     <div class="padding"></div>
3562
3563     <div class="entry">
3564       <div class="title">
3565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
3566       </div>
3567       <div class="date">
3568         12th August 2009
3569       </div>
3570       <div class="body">
3571         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3572 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3573 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
3574 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
3575
3576 <table>
3577 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3578 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3579 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
3580 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
3581 </table>
3582
3583 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
3584 got these numbers:</p>
3585
3586 <table>
3587 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3588 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
3589 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
3590 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
3591 </table>
3592
3593 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
3594
3595 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
3596 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3597 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
3598 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3599 search done from a machine here in Norway.</p>
3600
3601
3602 <table>
3603 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3604 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3605 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
3606 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
3607 </table>
3608
3609 <p>And with 'site:no':
3610
3611 <table>
3612 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3613 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
3614 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
3615 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
3616 </table>
3617
3618 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
3619 numbers.</p>
3620
3621       </div>
3622       <div class="tags">
3623
3624
3625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3626
3627
3628       </div>
3629     </div>
3630     <div class="padding"></div>
3631
3632     <div class="entry">
3633       <div class="title">
3634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
3635       </div>
3636       <div class="date">
3637          8th August 2009
3638       </div>
3639       <div class="body">
3640         <p>According to <a
3641 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
3642 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
3643 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
3644 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
3645 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
3646 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
3647 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
3648 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
3649 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
3650 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
3651
3652 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
3653 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
3654 seminar this autumn.</p>
3655
3656       </div>
3657       <div class="tags">
3658
3659
3660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3661
3662
3663       </div>
3664     </div>
3665     <div class="padding"></div>
3666
3667     <div class="entry">
3668       <div class="title">
3669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
3670       </div>
3671       <div class="date">
3672          9th July 2009
3673       </div>
3674       <div class="body">
3675         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
3676 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
3677 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
3678 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
3679 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
3680 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
3681 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
3682 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
3683 UTKAST</a>".</p>
3684
3685 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
3686 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
3687 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
3688 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
3689 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
3690 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
3691 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
3692 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
3693 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
3694 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
3695
3696       </div>
3697       <div class="tags">
3698
3699
3700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3701
3702
3703       </div>
3704     </div>
3705     <div class="padding"></div>
3706
3707     <div class="entry">
3708       <div class="title">
3709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
3710       </div>
3711       <div class="date">
3712          6th July 2009
3713       </div>
3714       <div class="body">
3715         <p>Jeg ble glad da regjeringen
3716 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
3717 versjon 2 av
3718 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
3719 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
3720 faktisk var vedtatt etter
3721 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
3722 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3723 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3724 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
3725 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
3726 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
3727 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
3728 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
3729 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
3730 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
3731 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
3732 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
3733 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
3734 lyden.</p>
3735
3736 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
3737 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
3738 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
3739 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
3740 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
3741 mot dette i
3742 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
3743 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
3744
3745 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
3746 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
3747 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
3748
3749       </div>
3750       <div class="tags">
3751
3752
3753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3754
3755
3756       </div>
3757     </div>
3758     <div class="padding"></div>
3759
3760     <div class="entry">
3761       <div class="title">
3762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
3763       </div>
3764       <div class="date">
3765         26th June 2009
3766       </div>
3767       <div class="body">
3768         <p>I
3769 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
3770 sin høringsuttalelse</a> til
3771 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
3772 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
3773 de av seg følgende FUD-perle:</p>
3774
3775 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
3776   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
3777   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
3778   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
3779   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
3780   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
3781   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
3782   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
3783   standarder."</blockquote></p>
3784
3785 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
3786 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
3787 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
3788 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
3789 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
3790 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
3791 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
3792
3793 under standardisering via IETF, med
3794 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
3795 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
3796 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
3797 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
3798 jeg ikke finner tegn til at <a
3799 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
3800 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
3801 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
3802 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
3803 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
3804 til FLAC.</p>
3805
3806 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
3807 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
3808 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
3809
3810       </div>
3811       <div class="tags">
3812
3813
3814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3815
3816
3817       </div>
3818     </div>
3819     <div class="padding"></div>
3820
3821     <div class="entry">
3822       <div class="title">
3823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
3824       </div>
3825       <div class="date">
3826         19th May 2009
3827       </div>
3828       <div class="body">
3829         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
3830 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
3831 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
3832 uttalelsene som er kommet inn til
3833 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
3834 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
3835 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
3836 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
3837 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
3838 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
3839 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
3840 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
3841 bidrar positivt.</p>
3842
3843       </div>
3844       <div class="tags">
3845
3846
3847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3848
3849
3850       </div>
3851     </div>
3852     <div class="padding"></div>
3853
3854     <div class="entry">
3855       <div class="title">
3856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
3857       </div>
3858       <div class="date">
3859         23rd April 2009
3860       </div>
3861       <div class="body">
3862         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
3863 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
3864 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
3865 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
3866 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
3867 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
3868
3869 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
3870 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
3871 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
3872 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
3873 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
3874 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
3875 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
3876 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
3877 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
3878 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
3879 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
3880 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
3881 som kunde.</p>
3882
3883 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
3884 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
3885 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
3886 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
3887 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
3888 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
3889 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
3890
3891       </div>
3892       <div class="tags">
3893
3894
3895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3896
3897
3898       </div>
3899     </div>
3900     <div class="padding"></div>
3901
3902     <div class="entry">
3903       <div class="title">
3904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
3905       </div>
3906       <div class="date">
3907         30th March 2009
3908       </div>
3909       <div class="body">
3910         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
3911 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
3912 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
3913 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
3914 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
3915 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
3916 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
3917 application.</p>
3918
3919 <p>This approach make it possible to replace the client applications
3920 independently of the server applications.  One can even allow users to
3921 use several different applications as long as they handle the selected
3922 protocol and format.  In the normal case, only one client application
3923 is recommended and users only get help if they choose to use this
3924 application, but those that want to deviate from the easy path are not
3925 blocked from doing so.</p>
3926
3927 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
3928 users to replace their applications, and thus allow us to select the
3929 best server implementation at any moment, when scale and resouce
3930 requirements change.</p>
3931
3932 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
3933 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
3934 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
3935
3936       </div>
3937       <div class="tags">
3938
3939
3940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3941
3942
3943       </div>
3944     </div>
3945     <div class="padding"></div>
3946
3947     <div class="entry">
3948       <div class="title">
3949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
3950       </div>
3951       <div class="date">
3952         28th March 2009
3953       </div>
3954       <div class="body">
3955         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
3956 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
3957 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
3958 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
3959 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
3960 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
3961 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
3962 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
3963 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
3964 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
3965 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
3966 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
3967 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
3968 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
3969 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
3970 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
3971 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
3972 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
3973 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
3974 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
3975 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
3976 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
3977 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
3978 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
3979 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
3980 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
3981
3982 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
3983 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
3984 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
3985 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
3986 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
3987 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
3988 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
3989 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
3990 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
3991 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
3992 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
3993 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
3994 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
3995 unngå dette dumme.</p>
3996
3997 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
3998 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
3999 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
4000 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
4001 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
4002 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
4003 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
4004 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
4005
4006 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
4007 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
4008 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
4009 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
4010 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
4011 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
4012 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
4013 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
4014 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
4015 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
4016 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
4017 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
4018 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
4019 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
4020 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
4021 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
4022 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
4023 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
4024 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
4025 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
4026 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
4027 den måten.</p>
4028
4029 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
4030 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
4031 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
4032 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
4033 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
4034 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
4035 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
4036 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
4037 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
4038 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
4039 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
4040 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
4041 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
4042 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
4043
4044 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
4045 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
4046 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
4047 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
4048 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
4049 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
4050 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
4051 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
4052 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
4053
4054       </div>
4055       <div class="tags">
4056
4057
4058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4059
4060
4061       </div>
4062     </div>
4063     <div class="padding"></div>
4064
4065     <div class="entry">
4066       <div class="title">
4067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
4068       </div>
4069       <div class="date">
4070         31st January 2009
4071       </div>
4072       <div class="body">
4073         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
4074 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
4075 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
4076 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
4077 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
4078 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
4079 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
4080
4081 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
4082 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
4083 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
4084 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
4085 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
4086 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
4087
4088 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
4089 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
4090 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
4091 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
4092 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
4093 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
4094 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
4095 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
4096
4097 <blockquote>
4098 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
4099
4100 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
4101 som følger:</p>
4102 <ul>
4103 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
4104 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
4105 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
4106 tid.</li>
4107 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
4108 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
4109 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
4110 å delta.</li>
4111 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
4112 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
4113 bruke den uten begresninger.</li>
4114 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
4115 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
4116 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
4117 </ul>
4118 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
4119 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
4120 produkter basert på standarden.</p>
4121 </blockquote>
4122
4123 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
4124
4125       </div>
4126       <div class="tags">
4127
4128
4129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4130
4131
4132       </div>
4133     </div>
4134     <div class="padding"></div>
4135
4136     <div class="entry">
4137       <div class="title">
4138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
4139       </div>
4140       <div class="date">
4141         22nd January 2009
4142       </div>
4143       <div class="body">
4144         <p>I går publiserte
4145 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
4146 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
4147 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
4148 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
4149 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
4150 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
4151 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
4152
4153 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
4154 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
4155 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
4156 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
4157
4158       </div>
4159       <div class="tags">
4160
4161
4162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4163
4164
4165       </div>
4166     </div>
4167     <div class="padding"></div>
4168
4169     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4170     <div id="sidebar">
4171
4172
4173
4174 <h2>Archive</h2>
4175 <ul>
4176
4177 <li>2015
4178 <ul>
4179
4180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
4181
4182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
4183
4184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
4185
4186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
4187
4188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
4189
4190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
4191
4192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (3)</a></li>
4193
4194 </ul></li>
4195
4196 <li>2014
4197 <ul>
4198
4199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
4200
4201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
4202
4203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
4204
4205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
4206
4207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
4208
4209 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
4210
4211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
4212
4213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
4214
4215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
4216
4217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
4218
4219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
4220
4221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
4222
4223 </ul></li>
4224
4225 <li>2013
4226 <ul>
4227
4228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4229
4230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4231
4232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4233
4234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4235
4236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4237
4238 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
4239
4240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
4241
4242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
4243
4244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
4245
4246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
4247
4248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
4249
4250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
4251
4252 </ul></li>
4253
4254 <li>2012
4255 <ul>
4256
4257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4258
4259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4260
4261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4262
4263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4264
4265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4266
4267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4268
4269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4270
4271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4272
4273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4274
4275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4276
4277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4278
4279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4280
4281 </ul></li>
4282
4283 <li>2011
4284 <ul>
4285
4286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4287
4288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4289
4290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4291
4292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4293
4294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4295
4296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4297
4298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4299
4300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4301
4302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4303
4304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4305
4306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4307
4308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4309
4310 </ul></li>
4311
4312 <li>2010
4313 <ul>
4314
4315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4316
4317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4318
4319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4320
4321 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4322
4323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4324
4325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4326
4327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4328
4329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4330
4331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4332
4333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4334
4335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4336
4337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4338
4339 </ul></li>
4340
4341 <li>2009
4342 <ul>
4343
4344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4345
4346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4347
4348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4349
4350 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4351
4352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4353
4354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4355
4356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4357
4358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4359
4360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4361
4362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4363
4364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4365
4366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4367
4368 </ul></li>
4369
4370 <li>2008
4371 <ul>
4372
4373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4374
4375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4376
4377 </ul></li>
4378
4379 </ul>
4380
4381
4382
4383 <h2>Tags</h2>
4384 <ul>
4385
4386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4387
4388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4389
4390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4391
4392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4393
4394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
4395
4396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
4397
4398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4399
4400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
4401
4402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (111)</a></li>
4403
4404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
4405
4406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4407
4408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
4409
4410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
4411
4412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4413
4414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (282)</a></li>
4415
4416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
4417
4418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4419
4420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
4421
4422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
4423
4424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
4425
4426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (19)</a></li>
4427
4428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
4429
4430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
4431
4432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
4433
4434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
4435
4436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
4437
4438  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
4439
4440  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4441
4442  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
4443
4444  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (35)</a></li>
4445
4446  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (263)</a></li>
4447
4448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
4449
4450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (18)</a></li>
4451
4452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4453
4454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (52)</a></li>
4455
4456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (86)</a></li>
4457
4458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4459
4460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
4461
4462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4463
4464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
4465
4466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
4467
4468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4469
4470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4471
4472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4473
4474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
4475
4476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4477
4478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4479
4480  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (47)</a></li>
4481
4482  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4483
4484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
4485
4486  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (33)</a></li>
4487
4488  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
4489
4490  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
4491
4492  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
4493
4494  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (53)</a></li>
4495
4496  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4497
4498  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (36)</a></li>
4499
4500 </ul>
4501
4502
4503     </div>
4504     <p style="text-align: right">
4505  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4506 </p>
4507
4508   </body>
4509 </html>