1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</a>
31 <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
32 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
33 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
34 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
35 påstand i forrige bloggpost
</a> om at det nå blir krav om å avgi
36 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
37 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
38 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
39 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
40 på indirekte formuleringer.
</p>
43 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
44 66</a>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
49 <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
50 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
51 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
52 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
53 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
54 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
55 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
56 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
57 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
58 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
59 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p>
63 <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
64 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
65 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
66 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
67 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
68 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p>
71 <p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
72 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
73 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
75 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
76 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
77 og fingeravtrykk (to fingre)
</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
78 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
79 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
80 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
81 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
82 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p>
84 <p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
85 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
86 fra stortingskomiteen
</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
87 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
88 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
89 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
90 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
91 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
92 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
93 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
94 og fullt bak departementets forslag.
</p>
96 <p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
97 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
98 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
99 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
100 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
101 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
102 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
103 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p>
105 <p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
106 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
107 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
108 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
109 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p>
115 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
120 <div class=
"padding"></div>
124 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</a>
130 <p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
131 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/">Fronter
</a>, en nettløsning
132 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
133 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
134 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
135 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
136 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
137 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
138 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
139 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
140 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
143 <p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
144 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
145 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
146 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
147 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p>
149 <p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
150 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
151 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
152 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
153 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
154 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
155 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
156 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
157 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
160 <p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
161 den sentrale innloggingsiden
<tt>https://fronter.com/osloskoler/
</tt>.
162 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p>
165 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
166 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/');
167 $mech-
>submit_form(fields =
> {
168 username =
> $username,
169 password =
> $password,
173 <p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
174 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
175 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
176 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
177 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
178 oversikt over rommene,
179 <tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt>,
180 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p>
184 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
185 for my $link ($mech-
>links()) {
186 my $url = $link-
>url();
187 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
188 $room{$link-
>text()} = $
1;
193 <p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
195 <tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt>
196 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
197 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
198 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
199 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
200 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
201 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
202 bruker jeg
<tt>lynx --dump --nolist
</tt> for å hente ut en tekstlig
203 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
204 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p>
206 <p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
207 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
208 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
209 på Debian GNU/Linux og kan
210 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
211 ned fra github
</a>.
</p>
213 <p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
214 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
218 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
219 libconfig-inifiles-perl
220 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
221 cd fronter-scraper-oslo
225 <p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
226 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
227 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
228 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
229 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
230 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
231 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
232 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
233 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
234 Fronter-løsningen endrer seg.
</p>
240 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
245 <div class=
"padding"></div>
249 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</a>
255 <p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
256 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
257 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
258 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
259 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
260 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
261 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
262 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
263 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
264 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
265 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
266 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
267 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
268 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
269 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
270 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p>
272 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
273 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler
</a>
274 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
275 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
276 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
277 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
278 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
279 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
281 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
282 av Patentstyret
</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
283 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
284 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
285 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
286 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
287 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
288 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
289 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
290 kringkastes over det ganske land.
</p>
292 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
293 <a href=
"https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon
</a> om de kunne gi
294 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
295 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
296 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
297 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
298 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
300 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a>. Dette gjør det
301 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
302 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
303 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
304 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
305 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
306 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p>
308 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
309 <a href=
"http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog
</a> eller NRKs
310 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
311 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
312 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
313 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
314 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
315 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
316 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
317 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
320 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
324 <li><strong>Adrianus Michael de Jong
</strong> (død
1943)
325 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
327 <li><strong>Alice Tegnér
</strong> (død
1943)
328 <br>Store norske leksikon/Barnemusikk
330 <li><strong>Anders Castus Svarstad
</strong> (død
1943)
331 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
333 <li><strong>Anders Hovden
</strong> (død
1943)
334 <br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
335 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
337 <li><strong>Anders Svarstad
</strong> (død
1943)
338 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
339 <br>Norsk kunstnerleksikon
341 <li><strong>André Léonard Antoine
</strong> (død
1943)
342 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
344 <li><strong>Antti Norrgrén
</strong> (død
1943)
345 <br>Norsk kunstnerleksikon
347 <li><strong>Arne Randers Thorstenson
</strong> (død
1943)
348 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
350 <li><strong>Aspazija
</strong> (død
1943)
351 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
353 <li><strong>Beatrix Potter
</strong> (død
1943)
354 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
356 <li><strong>Bernhard Pankok
</strong> (død
1943)
357 <br>Store norske leksikon/Treskurd
359 <li><strong>Betty Nansen
</strong> (død
1943)
360 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
362 <li><strong>Camille Claudel
</strong> (død
1943)
363 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
365 <li><strong>Carl Berner
</strong> (død
1943)
366 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
367 <br>Norsk kunstnerleksikon
368 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
370 <li><strong>Cecilie Dahl
</strong> (død
1943)
371 <br>Norsk kunstnerleksikon
372 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
374 <li><strong>Chaïm Soutine
</strong> (død
1943)
375 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
377 <li><strong>Conrad Veidt
</strong> (død
1943)
378 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
380 <li><strong>Edvard Bertram Røhmen
</strong> (død
1943)
381 <br>Norsk kunstnerleksikon
383 <li><strong>Edvard Weie
</strong> (død
1943)
384 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
386 <li><strong>Elinor Clayton Glyn
</strong> (død
1943)
387 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
389 <li><strong>Eric Knight
</strong> (død
1943)
390 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
392 <li><strong>Erik Møinichen Lie
</strong> (død
1943)
393 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
395 <li><strong>Erling Nielsen
</strong> (død
1943)
396 <br>Norsk kunstnerleksikon
398 <li><strong>Etty Hillesum
</strong> (død
1943)
399 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
401 <li><strong>Eugen Lovinescu
</strong> (død
1943)
402 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
404 <li><strong>Fats Waller
</strong> (død
1943)
405 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
407 <li><strong>Gertrud Kolmar
</strong> (død
1943)
408 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
410 <li><strong>Giuseppe Terragni
</strong> (død
1943)
411 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
413 <li><strong>Gottfrid Kallstenius
</strong> (død
1943)
414 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
416 <li><strong>Gustav Vigeland
</strong> (død
1943)
417 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
418 <br>Norsk kunstnerleksikon
419 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
421 <li><strong>Gustave de Smet
</strong> (død
1943)
422 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
424 <li><strong>Hallvard Ørsal
</strong> (død
1943)
425 <br>Store norske leksikon/Folkemusikk
427 <li><strong>Hans Ødegaard
</strong> (død
1943)
428 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
429 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
431 <li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong> (død
1943)
432 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
434 <li><strong>Henrik Pontoppidan
</strong> (død
1943)
435 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
437 <li><strong>Jean-Émile Laboureur
</strong> (død
1943)
438 <br>Store norske leksikon/Grafikk
440 <li><strong>Joan Dugdale
</strong> (død
1943)
441 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
443 <li><strong>Johan Fredrik Paasche
</strong> (død
1943)
444 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
446 <li><strong>Johannes Johannesson Lofthus
</strong> (død
1943)
447 <br>Norsk kunstnerleksikon
449 <li><strong>Jon Knudsen
</strong> (død
1943)
450 <br>Norsk kunstnerleksikon
452 <li><strong>Jovan Dučić
</strong> (død
1943)
453 <br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
455 <li><strong>Julius Fučík
</strong> (død
1943)
456 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
458 <li><strong>Karl Johan Løkke
</strong> (død
1943)
459 <br>Norsk kunstnerleksikon
461 <li><strong>Karl Ouren
</strong> (død
1943)
462 <br>Norsk kunstnerleksikon
464 <li><strong>Kerstin Söderholm
</strong> (død
1943)
465 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
467 <li><strong>Kostis Palamas
</strong> (død
1943)
468 <br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
470 <li><strong>Kočo Racin
</strong> (død
1943)
471 <br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
473 <li><strong>Kristian Matre
</strong> (død
1943)
474 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
476 <li><strong>Larry Hart
</strong> (død
1943)
477 <br>Store norske leksikon/Musikaler
479 <li><strong>Leslie Howard
</strong> (død
1943)
480 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
482 <li><strong>Ludvig Detlef Holstein
</strong> (død
1943)
483 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
485 <li><strong>Marsden Hartley
</strong> (død
1943)
486 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
488 <li><strong>Maurice Denis
</strong> (død
1943)
489 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
491 <li><strong>Max Reinhardt
</strong> (død
1943)
492 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
494 <li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong> (død
1943)
495 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
497 <li><strong>Nis Petersen
</strong> (død
1943)
498 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
500 <li><strong>Nordahl Grieg
</strong> (død
1943)
501 <br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
502 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
504 <li><strong>Norvald Valand
</strong> (død
1943)
505 <br>Norsk kunstnerleksikon
507 <li><strong>Odd Ottosøn Nyquist
</strong> (død
1943)
508 <br>Norsk kunstnerleksikon
510 <li><strong>Olaf Lilloe
</strong> (død
1943)
511 <br>Norsk kunstnerleksikon
513 <li><strong>Ole Olsen
</strong> (død
1943)
514 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
516 <li><strong>Olga Seeberg
</strong> (død
1943)
517 <br>Norsk kunstnerleksikon
519 <li><strong>Oskar Schlemmer
</strong> (død
1943)
520 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
522 <li><strong>Otto Ludvig Hjort
</strong> (død
1943)
523 <br>Norsk kunstnerleksikon
525 <li><strong>Pieter Cornelis Boutens
</strong> (død
1943)
526 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
528 <li><strong>Ragnhild Keyser
</strong> (død
1943)
529 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
530 <br>Norsk kunstnerleksikon
531 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
533 <li><strong>Ragnvald Einbu
</strong> (død
1943)
534 <br>Norsk kunstnerleksikon
536 <li><strong>Richard Hillary
</strong> (død
1943)
537 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
539 <li><strong>Rikard Lindström
</strong> (død
1943)
540 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
542 <li><strong>Robert Laurence Binyon
</strong> (død
1943)
543 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
545 <li><strong>Roberto Bracco
</strong> (død
1943)
546 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
548 <li><strong>Saul Tsjernikovskij
</strong> (død
1943)
549 <br>Store norske leksikon/Israels litteratur
551 <li><strong>Sergej Rachmaninov
</strong> (død
1943)
552 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
554 <li><strong>Sigrid Arnoldson
</strong> (død
1943)
555 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
557 <li><strong>Sigurd Fosnes
</strong> (død
1943)
558 <br>Norsk kunstnerleksikon
560 <li><strong>Simone Weil
</strong> (død
1943)
561 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
563 <li><strong>Sophie Taeuber-Arp
</strong> (død
1943)
564 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
566 <li><strong>Stephen Vincent Benét
</strong> (død
1943)
567 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
569 <li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong> (død
1943)
570 <br>Norsk kunstnerleksikon
572 <li><strong>Torolf Voss
</strong> (død
1943)
573 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
575 <li><strong>Valery Carrick
</strong> (død
1943)
576 <br>Norsk kunstnerleksikon
578 <li><strong>William Henry Singer Jr.
</strong> (død
1943)
579 <br>Norsk kunstnerleksikon
580 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
581 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
583 <li><strong>William Satchell
</strong> (død
1943)
584 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
586 <li><strong>William Wymark Jacobs
</strong> (død
1943)
587 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
589 <li><strong>Zsolt Harsányi
</strong> (død
1943)
590 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
594 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p>
597 <li><strong>Anders Vassbotn
</strong> (død
1944)
598 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
600 <li><strong>Antanas Smetona
</strong> (død
1944)
601 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
603 <li><strong>Antoine de Saint-Exupéry
</strong> (død
1944)
604 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
606 <li><strong>Aristide Maillol
</strong> (død
1944)
607 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
609 <li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong> (død
1944)
610 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
612 <li><strong>August Johannessen
</strong> (død
1944)
613 <br>Norsk kunstnerleksikon
615 <li><strong>Aïno Ackté
</strong> (død
1944)
616 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
618 <li><strong>Billy Bitzer
</strong> (død
1944)
619 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
621 <li><strong>Carl Flesch
</strong> (død
1944)
622 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
624 <li><strong>Charles Dana Gibson
</strong> (død
1944)
625 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
627 <li><strong>Conrad Selmyhr
</strong> (død
1944)
628 <br>Norsk kunstnerleksikon
630 <li><strong>Cyrus Edwin Dallin
</strong> (død
1944)
631 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
633 <li><strong>Edvard Munch
</strong> (død
1944)
634 <br>Norsk kunstnerleksikon
635 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
637 <li><strong>Edward Johnston
</strong> (død
1944)
638 <br>Store norske leksikon/Kalligrafi
640 <li><strong>Edwin Lutyens
</strong> (død
1944)
641 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
643 <li><strong>Einar Halleland
</strong> (død
1944)
644 <br>Norsk kunstnerleksikon
645 <br>Store norske leksikon/Arkitektur
647 <li><strong>Eric Hermelin
</strong> (død
1944)
648 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
650 <li><strong>Erich Salomon
</strong> (død
1944)
651 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
653 <li><strong>Eugénio de Castro
</strong> (død
1944)
654 <br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
656 <li><strong>Filippo Tommaso Marinetti
</strong> (død
1944)
657 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
659 <li><strong>Fremming Heyerdahl
</strong> (død
1944)
660 <br>Norsk kunstnerleksikon
662 <li><strong>George Herriman
</strong> (død
1944)
663 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
665 <li><strong>Giovanni Gentile
</strong> (død
1944)
666 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
668 <li><strong>Glenn Miller
</strong> (død
1944)
669 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
671 <li><strong>Guðmundur Friðjónsson
</strong> (død
1944)
672 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
674 <li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong> (død
1944)
675 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
676 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
677 <br>Norsk kunstnerleksikon
679 <li><strong>Harry Langdon
</strong> (død
1944)
680 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
682 <li><strong>Helga Reusch
</strong> (død
1944)
683 <br>Norsk kunstnerleksikon
685 <li><strong>Henri Ghéon
</strong> (død
1944)
686 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
688 <li><strong>Henri Nathansen
</strong> (død
1944)
689 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
691 <li><strong>Henry Bucher
</strong> (død
1944)
692 <br>Norsk kunstnerleksikon
694 <li><strong>Henry Wood
</strong> (død
1944)
695 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
697 <li><strong>Immanuel Ibsen
</strong> (død
1944)
698 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
700 <li><strong>Ingrid Dahl
</strong> (død
1944)
701 <br>Norsk kunstnerleksikon
703 <li><strong>Ion Minulescu
</strong> (død
1944)
704 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
706 <li><strong>Isak Kaarby
</strong> (død
1944)
707 <br>Norsk kunstnerleksikon
709 <li><strong>Isak Kimoe
</strong> (død
1944)
710 <br>Norsk kunstnerleksikon
712 <li><strong>Israel Joshua Singer
</strong> (død
1944)
713 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
715 <li><strong>Jacques Roumain
</strong> (død
1944)
716 <br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
718 <li><strong>Jarl Hemmer
</strong> (død
1944)
719 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
721 <li><strong>Jean Giraudoux
</strong> (død
1944)
722 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
724 <li><strong>Jimmie Noone
</strong> (død
1944)
725 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
727 <li><strong>Johan d.y. Meyer
</strong> (død
1944)
728 <br>Norsk kunstnerleksikon
730 <li><strong>Johannes Tvedt
</strong> (død
1944)
731 <br>Norsk kunstnerleksikon
733 <li><strong>John Peale Bishop
</strong> (død
1944)
734 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
736 <li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong> (død
1944)
737 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
739 <li><strong>Jurgis Baltrušaitis
</strong> (død
1944)
740 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
742 <li><strong>Jón Sveinsson
</strong> (død
1944)
743 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
745 <li><strong>Kaj Munk
</strong> (død
1944)
746 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
748 <li><strong>Katri Vala
</strong> (død
1944)
749 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
751 <li><strong>Ker Xavier Roussel
</strong> (død
1944)
752 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
754 <li><strong>Lars Georg Hansen
</strong> (død
1944)
755 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
757 <li><strong>Lars Hansen
</strong> (død
1944)
758 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
760 <li><strong>Liviu Rebreanu
</strong> (død
1944)
761 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
763 <li><strong>Lucien Pissarro
</strong> (død
1944)
764 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
766 <li><strong>Max Brand
</strong> (død
1944)
767 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
769 <li><strong>Max Jacob
</strong> (død
1944)
770 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
772 <li><strong>Max Kommerell
</strong> (død
1944)
773 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
775 <li><strong>Miklós Radnóti
</strong> (død
1944)
776 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
778 <li><strong>Milena Jesenská
</strong> (død
1944)
779 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
781 <li><strong>Morten Nielsen
</strong> (død
1944)
782 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
784 <li><strong>Odin Higraff
</strong> (død
1944)
785 <br>Norsk kunstnerleksikon
787 <li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong> (død
1944)
788 <br>Norsk kunstnerleksikon
790 <li><strong>Oleg Krohn
</strong> (død
1944)
791 <br>Norsk kunstnerleksikon
793 <li><strong>Per Lindberg
</strong> (død
1944)
794 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
796 <li><strong>Philip Guedalla
</strong> (død
1944)
797 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
799 <li><strong>Piet Mondrian
</strong> (død
1944)
800 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
802 <li><strong>Ragnhild Blytt Birch
</strong> (død
1944)
803 <br>Norsk kunstnerleksikon
805 <li><strong>Ragnvald M. Hansen
</strong> (død
1944)
806 <br>Norsk kunstnerleksikon
808 <li><strong>René Daumal
</strong> (død
1944)
809 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
811 <li><strong>Riccardo Zandonai
</strong> (død
1944)
812 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
814 <li><strong>Romain Rolland
</strong> (død
1944)
815 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
817 <li><strong>Stephen Butler Leacock
</strong> (død
1944)
818 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
820 <li><strong>Thomas Sturge Moore
</strong> (død
1944)
821 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
823 <li><strong>Trygve Thorberg
</strong> (død
1944)
824 <br>Norsk kunstnerleksikon
826 <li><strong>Valentin Kielland
</strong> (død
1944)
827 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
828 <br>Norsk kunstnerleksikon
829 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
831 <li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong> (død
1944)
832 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
834 <li><strong>Vilhelm Norsted
</strong> (død
1944)
835 <br>Norsk kunstnerleksikon
837 <li><strong>Vytautas Mačernis
</strong> (død
1944)
838 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
840 <li><strong>Will Marion Cook
</strong> (død
1944)
841 <br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
845 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p>
848 <li><strong>Ada Negri
</strong> (død
1945)
849 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
851 <li><strong>Albrecht Haushofer
</strong> (død
1945)
852 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
854 <li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong> (død
1945)
855 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
857 <li><strong>Alfred Douglas
</strong> (død
1945)
858 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
860 <li><strong>Andor Endre Gelléri
</strong> (død
1945)
861 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
863 <li><strong>Andreas Fredrik Bugge
</strong> (død
1945)
864 <br>Norsk kunstnerleksikon
865 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
867 <li><strong>Anna Marie Riis
</strong> (død
1945)
868 <br>Store norske leksikon/Industridesign
870 <li><strong>Anne Frank
</strong> (død
1945)
871 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
873 <li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong> (død
1945)
874 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
876 <li><strong>Anton Webern
</strong> (død
1945)
877 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
879 <li><strong>Arthur Symons
</strong> (død
1945)
880 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
882 <li><strong>August Vermeylen
</strong> (død
1945)
883 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
885 <li><strong>Baillie Scott
</strong> (død
1945)
886 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
888 <li><strong>Bertil Lybeck
</strong> (død
1945)
889 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
891 <li><strong>Bjørn Talén
</strong> (død
1945)
892 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
893 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
895 <li><strong>Béla Bartók
</strong> (død
1945)
896 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
898 <li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong> (død
1945)
899 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
901 <li><strong>Caradoc Evans
</strong> (død
1945)
902 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
904 <li><strong>Charles Williams
</strong> (død
1945)
905 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
907 <li><strong>Christian Koren Wiberg
</strong> (død
1945)
908 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
909 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
911 <li><strong>Christian Wiberg
</strong> (død
1945)
912 <br>Norsk kunstnerleksikon
914 <li><strong>Clara Tschudi
</strong> (død
1945)
915 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
917 <li><strong>David Young Cameron
</strong> (død
1945)
918 <br>Store norske leksikon/Grafikk
920 <li><strong>Demjan Bednyj
</strong> (død
1945)
921 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
923 <li><strong>Dezsö Szabó
</strong> (død
1945)
924 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
926 <li><strong>Ellen Glasgow
</strong> (død
1945)
927 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
929 <li><strong>Else Lasker-Schüler
</strong> (død
1945)
930 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
932 <li><strong>Emil L Mengshoel
</strong> (død
1945)
933 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
935 <li><strong>Franz Werfel
</strong> (død
1945)
936 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
938 <li><strong>Fredrik Kolstø
</strong> (død
1945)
939 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
940 <br>Norsk kunstnerleksikon
941 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
943 <li><strong>Fridtjov Wollenhaupt
</strong> (død
1945)
944 <br>Norsk kunstnerleksikon
946 <li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong> (død
1945)
947 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
948 <br>Norsk kunstnerleksikon
950 <li><strong>Georg Kaiser
</strong> (død
1945)
951 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
953 <li><strong>Gerda Knudsen
</strong> (død
1945)
954 <br>Norsk kunstnerleksikon
955 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
957 <li><strong>Gunnar Wareberg
</strong> (død
1945)
958 <br>Norsk kunstnerleksikon
960 <li><strong>Guðmundur Kamban
</strong> (død
1945)
961 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
963 <li><strong>Gyrithe Lemche
</strong> (død
1945)
964 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
966 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1945)
967 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
969 <li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong> (død
1945)
970 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
972 <li><strong>Harald Aars
</strong> (død
1945)
973 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
974 <br>Norsk kunstnerleksikon
975 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
977 <li><strong>Ignacio Zuloaga
</strong> (død
1945)
978 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
980 <li><strong>Irma Ingertha Gram
</strong> (død
1945)
981 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
983 <li><strong>Janko Jesenský
</strong> (død
1945)
984 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
986 <li><strong>Jaromír Funke
</strong> (død
1945)
987 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
989 <li><strong>Jerome Kern
</strong> (død
1945)
990 <br>Store norske leksikon/Musikaler
992 <li><strong>Johan Bull
</strong> (død
1945)
993 <br>Norsk kunstnerleksikon
994 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
996 <li><strong>Johan Chr. Johannessen
</strong> (død
1945)
997 <br>Norsk kunstnerleksikon
999 <li><strong>Johan Marinius Lund
</strong> (død
1945)
1000 <br>Norsk kunstnerleksikon
1002 <li><strong>Johannes Müller
</strong> (død
1945)
1003 <br>Norsk kunstnerleksikon
1004 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1006 <li><strong>John McCormack
</strong> (død
1945)
1007 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1009 <li><strong>John Mulgan
</strong> (død
1945)
1010 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1012 <li><strong>Josef Gočár
</strong> (død
1945)
1013 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1015 <li><strong>Josef Hora
</strong> (død
1945)
1016 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1018 <li><strong>Josef Weinheber
</strong> (død
1945)
1019 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1021 <li><strong>Josef Čapek
</strong> (død
1945)
1022 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1024 <li><strong>José Gutiérrez Solana
</strong> (død
1945)
1025 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1027 <li><strong>Jørgen Nielsen
</strong> (død
1945)
1028 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1030 <li><strong>Kaarlo Sarkia
</strong> (død
1945)
1031 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1033 <li><strong>Karl Braset
</strong> (død
1945)
1034 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1036 <li><strong>Kiril Khristov
</strong> (død
1945)
1037 <br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1039 <li><strong>Käthe Kollwitz
</strong> (død
1945)
1040 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1042 <li><strong>Kārlis Skalbe
</strong> (død
1945)
1043 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1045 <li><strong>Leif Grung
</strong> (død
1945)
1046 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1048 <li><strong>Leif Kuhnle Grung
</strong> (død
1945)
1049 <br>Norsk kunstnerleksikon
1050 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1052 <li><strong>Leif Wiersholm
</strong> (død
1945)
1053 <br>Norsk kunstnerleksikon
1055 <li><strong>Leopold Jessner
</strong> (død
1945)
1056 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1058 <li><strong>Louis Dantin
</strong> (død
1945)
1059 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1061 <li><strong>Louis Moe
</strong> (død
1945)
1062 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1063 <br>Norsk kunstnerleksikon
1064 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1066 <li><strong>Ludvig Find
</strong> (død
1945)
1067 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1069 <li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong> (død
1945)
1070 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1072 <li><strong>Margot Oxford and Asquith
</strong> (død
1945)
1073 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1075 <li><strong>Margrethe Kahrs
</strong> (død
1945)
1076 <br>Norsk kunstnerleksikon
1078 <li><strong>Mary Ursula Bethell
</strong> (død
1945)
1079 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1081 <li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong> (død
1945)
1082 <br>Norsk kunstnerleksikon
1084 <li><strong>Mogens Klitgaard
</strong> (død
1945)
1085 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1087 <li><strong>Mário Raul de Morais Andrade
</strong> (død
1945)
1088 <br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1090 <li><strong>Nainy Wiesener
</strong> (død
1945)
1091 <br>Norsk kunstnerleksikon
1093 <li><strong>Nikolaj Tsjerepnin
</strong> (død
1945)
1094 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1096 <li><strong>Olav Olson
</strong> (død
1945)
1097 <br>Norsk kunstnerleksikon
1098 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1100 <li><strong>Oscar Jacobsson
</strong> (død
1945)
1101 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1103 <li><strong>Otto Rung
</strong> (død
1945)
1104 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1106 <li><strong>Paul Valéry
</strong> (død
1945)
1107 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1109 <li><strong>Per Deberitz
</strong> (død
1945)
1110 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1111 <br>Norsk kunstnerleksikon
1112 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1114 <li><strong>Peter Hjalmar Rokseth
</strong> (død
1945)
1115 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1117 <li><strong>Petrea Bødtker
</strong> (død
1945)
1118 <br>Norsk kunstnerleksikon
1120 <li><strong>Pierre Drieu la Rochelle
</strong> (død
1945)
1121 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1123 <li><strong>Pietro Mascagni
</strong> (død
1945)
1124 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1126 <li><strong>Ragnar Östberg
</strong> (død
1945)
1127 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1129 <li><strong>René Lalique
</strong> (død
1945)
1130 <br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1132 <li><strong>Richard Beer-Hofmann
</strong> (død
1945)
1133 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1135 <li><strong>Robert Brasillach
</strong> (død
1945)
1136 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1138 <li><strong>Robert Desnos
</strong> (død
1945)
1139 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1141 <li><strong>Rudolf Borchardt
</strong> (død
1945)
1142 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1144 <li><strong>Rudolf Värnlund
</strong> (død
1945)
1145 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1147 <li><strong>Salomėja Nėris
</strong> (død
1945)
1148 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1150 <li><strong>Signe Munch Siebke
</strong> (død
1945)
1151 <br>Norsk kunstnerleksikon
1153 <li><strong>Stirling Calder
</strong> (død
1945)
1154 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1156 <li><strong>Theodore Dreiser
</strong> (død
1945)
1157 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1159 <li><strong>Veresajev
</strong> (død
1945)
1160 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1162 <li><strong>Väinö Raitio
</strong> (død
1945)
1163 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1165 <li><strong>Wacław Sieroszewski
</strong> (død
1945)
1166 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1168 <li><strong>Édouard Bourdet
</strong> (død
1945)
1169 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1171 <li><strong>Øvre Richter Frich
</strong> (død
1945)
1172 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1176 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p>
1179 <li><strong>Alejandro Christophersen
</strong> (død
1946)
1180 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1182 <li><strong>Aleksandr Aleksandrov
</strong> (død
1946)
1183 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1185 <li><strong>Alexander Christophersen
</strong> (død
1946)
1186 <br>Norsk kunstnerleksikon
1188 <li><strong>Alfred Stieglitz
</strong> (død
1946)
1189 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1191 <li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong> (død
1946)
1192 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1193 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1195 <li><strong>Arthur Garfield Dove
</strong> (død
1946)
1196 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1198 <li><strong>Arthur van Schendel
</strong> (død
1946)
1199 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1201 <li><strong>Arvid Mörne
</strong> (død
1946)
1202 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1204 <li><strong>Asta Graah Bolander
</strong> (død
1946)
1205 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1207 <li><strong>August Munthe Berg
</strong> (død
1946)
1208 <br>Norsk kunstnerleksikon
1210 <li><strong>Augustinas Voldemaras
</strong> (død
1946)
1211 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1213 <li><strong>Bernt Tunold
</strong> (død
1946)
1214 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
1215 <br>Norsk kunstnerleksikon
1216 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1218 <li><strong>Booth Tarkington
</strong> (død
1946)
1219 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1221 <li><strong>Charles Despiau
</strong> (død
1946)
1222 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1224 <li><strong>Charles Wakefield Cadman
</strong> (død
1946)
1225 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1227 <li><strong>Countee Cullen
</strong> (død
1946)
1228 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1230 <li><strong>Damon Runyon
</strong> (død
1946)
1231 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1233 <li><strong>Edle Hartmann
</strong> (død
1946)
1234 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1236 <li><strong>Eduard Bass
</strong> (død
1946)
1237 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1239 <li><strong>Egil Eide
</strong> (død
1946)
1240 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1242 <li><strong>Egil Næss Eide
</strong> (død
1946)
1243 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1245 <li><strong>Egill Reimers
</strong> (død
1946)
1246 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1247 <br>Norsk kunstnerleksikon
1248 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1250 <li><strong>Einar Oscar Kullander
</strong> (død
1946)
1251 <br>Norsk kunstnerleksikon
1253 <li><strong>Elie Nadelman
</strong> (død
1946)
1254 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1256 <li><strong>Ella Døsen
</strong> (død
1946)
1257 <br>Norsk kunstnerleksikon
1259 <li><strong>Eric Hallström
</strong> (død
1946)
1260 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1262 <li><strong>Gabriela Preissová
</strong> (død
1946)
1263 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1265 <li><strong>Gerhart Hauptmann
</strong> (død
1946)
1266 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1268 <li><strong>Gertrude Stein
</strong> (død
1946)
1269 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1271 <li><strong>Granville Bantock
</strong> (død
1946)
1272 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1274 <li><strong>Gudrun Løchen Drewsen
</strong> (død
1946)
1275 <br>Norsk kunstnerleksikon
1277 <li><strong>Gustav Ferdinand Boberg
</strong> (død
1946)
1278 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1280 <li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong> (død
1946)
1281 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1282 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1284 <li><strong>H. G. Wells
</strong> (død
1946)
1285 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1287 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1946)
1288 <br>Norsk kunstnerleksikon
1290 <li><strong>Hans Holm
</strong> (død
1946)
1291 <br>Norsk kunstnerleksikon
1292 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1294 <li><strong>Hans Zetterström
</strong> (død
1946)
1295 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1297 <li><strong>Harley Granville-Barker
</strong> (død
1946)
1298 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1300 <li><strong>Heinrich George
</strong> (død
1946)
1301 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1303 <li><strong>Heinrich Kaminski
</strong> (død
1946)
1304 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1306 <li><strong>Helene Schjerfbeck
</strong> (død
1946)
1307 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1309 <li><strong>Henri Le Fauconnier
</strong> (død
1946)
1310 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1312 <li><strong>Henry Handel Richardson
</strong> (død
1946)
1313 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1315 <li><strong>Herman de Man
</strong> (død
1946)
1316 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1318 <li><strong>Hulda
</strong> (død
1946)
1319 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1321 <li><strong>Hulda Lütken
</strong> (død
1946)
1322 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1324 <li><strong>Ingeborg Jensen
</strong> (død
1946)
1325 <br>Norsk kunstnerleksikon
1326 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1328 <li><strong>Isaac Grünewald
</strong> (død
1946)
1329 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1331 <li><strong>Johanne Voss
</strong> (død
1946)
1332 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1334 <li><strong>John Steuart Curry
</strong> (død
1946)
1335 <br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
1337 <li><strong>Joseph Stella
</strong> (død
1946)
1338 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1340 <li><strong>Ján Maliarik
</strong> (død
1946)
1341 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1343 <li><strong>Karl Haushofer
</strong> (død
1946)
1344 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1346 <li><strong>Kris Torne
</strong> (død
1946)
1347 <br>Norsk kunstnerleksikon
1349 <li><strong>Kristian Prestgard
</strong> (død
1946)
1350 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
1352 <li><strong>Leo Slezak
</strong> (død
1946)
1353 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1355 <li><strong>László Moholy-Nagy
</strong> (død
1946)
1356 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1358 <li><strong>Manuel de Falla
</strong> (død
1946)
1359 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1361 <li><strong>Maria Falconetti
</strong> (død
1946)
1362 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1364 <li><strong>Martin Oscar Enger
</strong> (død
1946)
1365 <br>Norsk kunstnerleksikon
1367 <li><strong>May Sinclair
</strong> (død
1946)
1368 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1370 <li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong> (død
1946)
1371 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1373 <li><strong>Morris Hirshfield
</strong> (død
1946)
1374 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1376 <li><strong>Nils Tandberg
</strong> (død
1946)
1377 <br>Norsk kunstnerleksikon
1379 <li><strong>Ola Setrom
</strong> (død
1946)
1380 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1382 <li><strong>Olaf Berg
</strong> (død
1946)
1383 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1385 <li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong> (død
1946)
1386 <br>Norsk kunstnerleksikon
1388 <li><strong>Paul Lincke
</strong> (død
1946)
1389 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1391 <li><strong>Paul Nash
</strong> (død
1946)
1392 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1394 <li><strong>Paul von Klenau
</strong> (død
1946)
1395 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1397 <li><strong>Ragnar Rudolf Eklund
</strong> (død
1946)
1398 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1400 <li><strong>Raimu
</strong> (død
1946)
1401 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1403 <li><strong>Ronald Fangen
</strong> (død
1946)
1404 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
1405 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1407 <li><strong>Sidney Jones
</strong> (død
1946)
1408 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1410 <li><strong>Steinar Jøraandstad
</strong> (død
1946)
1411 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
1412 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1414 <li><strong>Søren Onsager
</strong> (død
1946)
1415 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1416 <br>Norsk kunstnerleksikon
1417 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1419 <li><strong>Theodor Dahl
</strong> (død
1946)
1420 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1421 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1423 <li><strong>Thomas Dixon
</strong> (død
1946)
1424 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1426 <li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong> (død
1946)
1427 <br>Norsk kunstnerleksikon
1428 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1429 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1431 <li><strong>Valdemar Rørdam
</strong> (død
1946)
1432 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1434 <li><strong>Vincent Youmans
</strong> (død
1946)
1435 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1437 <li><strong>W. C. Fields
</strong> (død
1946)
1438 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1440 <li><strong>Wen Yiduo
</strong> (død
1946)
1441 <br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
1443 <li><strong>William S. Hart
</strong> (død
1946)
1444 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1448 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p>
1451 <li><strong>Albert Marquet
</strong> (død
1947)
1452 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1454 <li><strong>Albert Næss
</strong> (død
1947)
1455 <br>Norsk kunstnerleksikon
1457 <li><strong>Alfredo Casella
</strong> (død
1947)
1458 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1460 <li><strong>Andreas Singdahlsen
</strong> (død
1947)
1461 <br>Norsk kunstnerleksikon
1462 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1464 <li><strong>Antonio Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
1465 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1467 <li><strong>Arturo Martini
</strong> (død
1947)
1468 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1470 <li><strong>August Blom
</strong> (død
1947)
1471 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1473 <li><strong>August Hahr
</strong> (død
1947)
1474 <br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
1476 <li><strong>Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
1477 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1479 <li><strong>Balys Sruoga
</strong> (død
1947)
1480 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1482 <li><strong>Bertel Gripenberg
</strong> (død
1947)
1483 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1485 <li><strong>Charles Bernard Nordhoff
</strong> (død
1947)
1486 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1488 <li><strong>Charles Ferdinand Ramuz
</strong> (død
1947)
1489 <br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
1491 <li><strong>Curt Clemens
</strong> (død
1947)
1492 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1494 <li><strong>Duncan Campbell Scott
</strong> (død
1947)
1495 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1497 <li><strong>Einar Sandberg
</strong> (død
1947)
1498 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1499 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1501 <li><strong>Ellen Gulbranson
</strong> (død
1947)
1502 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
1503 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1505 <li><strong>Emmuska Orczy
</strong> (død
1947)
1506 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1508 <li><strong>Erik Brandt
</strong> (død
1947)
1509 <br>Norsk kunstnerleksikon
1510 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1512 <li><strong>Ernst Lubitsch
</strong> (død
1947)
1513 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1515 <li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong> (død
1947)
1516 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1518 <li><strong>Felix Salten
</strong> (død
1947)
1519 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1521 <li><strong>Felix Timmermans
</strong> (død
1947)
1522 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1524 <li><strong>Fin Haakon Frølich
</strong> (død
1947)
1525 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1527 <li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong> (død
1947)
1528 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1529 <br>Norsk kunstnerleksikon
1530 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1532 <li><strong>Finn Vard
</strong> (død
1947)
1533 <br>Norsk kunstnerleksikon
1535 <li><strong>Frances Mary Hodgkins
</strong> (død
1947)
1536 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1538 <li><strong>Frank Heller
</strong> (død
1947)
1539 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1541 <li><strong>Fritz Schumacher
</strong> (død
1947)
1542 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1544 <li><strong>Georg Kolbe
</strong> (død
1947)
1545 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1547 <li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong> (død
1947)
1548 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1550 <li><strong>Grace Moore
</strong> (død
1947)
1551 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1553 <li><strong>Géorges de Bouhélier
</strong> (død
1947)
1554 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1556 <li><strong>Han van Meegeren
</strong> (død
1947)
1557 <br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
1559 <li><strong>Hans Fallada
</strong> (død
1947)
1560 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1562 <li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong> (død
1947)
1563 <br>Norsk kunstnerleksikon
1565 <li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong> (død
1947)
1566 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1567 <br>Norsk kunstnerleksikon
1569 <li><strong>Henrik Schück
</strong> (død
1947)
1570 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1572 <li><strong>Hugh Lofting
</strong> (død
1947)
1573 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1575 <li><strong>Jean Lescoffier
</strong> (død
1947)
1576 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1578 <li><strong>Jean-Richard Bloch
</strong> (død
1947)
1579 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1581 <li><strong>Jimmie Lunceford
</strong> (død
1947)
1582 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1584 <li><strong>Johan Storm Munch
</strong> (død
1947)
1585 <br>Norsk kunstnerleksikon
1587 <li><strong>Karl Ekman
</strong> (død
1947)
1588 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1590 <li><strong>Kristian Elster
</strong> (død
1947)
1591 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1593 <li><strong>Kristian d.y. Elster
</strong> (død
1947)
1594 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
1596 <li><strong>Leevi Madetoja
</strong> (død
1947)
1597 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1599 <li><strong>Lincoln Colcord
</strong> (død
1947)
1600 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1602 <li><strong>Lorentz N Kvam
</strong> (død
1947)
1603 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
1605 <li><strong>Luigi Russolo
</strong> (død
1947)
1606 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1608 <li><strong>Lully Krohn
</strong> (død
1947)
1609 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1611 <li><strong>Léon-Paul Fargue
</strong> (død
1947)
1612 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1614 <li><strong>Manuel Machado
</strong> (død
1947)
1615 <br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
1617 <li><strong>Moritz Kaland
</strong> (død
1947)
1618 <br>Norsk kunstnerleksikon
1619 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1621 <li><strong>Olaf Due
</strong> (død
1947)
1622 <br>Norsk kunstnerleksikon
1624 <li><strong>Olaf Jahnsen
</strong> (død
1947)
1625 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1627 <li><strong>Ole Engh
</strong> (død
1947)
1628 <br>Norsk kunstnerleksikon
1630 <li><strong>Ole Kandelin
</strong> (død
1947)
1631 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1633 <li><strong>Per Kvist
</strong> (død
1947)
1634 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
1635 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1637 <li><strong>Per Steenberg
</strong> (død
1947)
1638 <br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
1639 <br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
1641 <li><strong>Petras Cvirka
</strong> (død
1947)
1642 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1644 <li><strong>Pierre Bonnard
</strong> (død
1947)
1645 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1647 <li><strong>Ragnvald Hjerlow
</strong> (død
1947)
1648 <br>Norsk kunstnerleksikon
1649 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1651 <li><strong>Ricarda Huch
</strong> (død
1947)
1652 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1654 <li><strong>Rudolph Simonsen
</strong> (død
1947)
1655 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1657 <li><strong>Sigurd Christiansen
</strong> (død
1947)
1658 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1659 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1661 <li><strong>Svend Borberg
</strong> (død
1947)
1662 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1664 <li><strong>Tristan Bernard
</strong> (død
1947)
1665 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1667 <li><strong>Ture Rangström
</strong> (død
1947)
1668 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1670 <li><strong>Victor Horta
</strong> (død
1947)
1671 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1673 <li><strong>Vidar Wexelsen
</strong> (død
1947)
1674 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1676 <li><strong>Väinö Blomstedt
</strong> (død
1947)
1677 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1679 <li><strong>Willa Sibert Cather
</strong> (død
1947)
1680 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1682 <li><strong>Willem Pijper
</strong> (død
1947)
1683 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1685 <li><strong>Wolfgang Borchert
</strong> (død
1947)
1686 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1690 <p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
—
1691 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
1692 — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
1693 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
1694 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p>
1696 <p>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
1697 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
1698 SPARQL-grensesnitt
</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
1699 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
1700 Norwegian Artists ved å bruke
1701 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
1702 søkeuttrykk
</a>:
</p>
1705 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology
/>
1706 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/>
1707 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
1708 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms
/>
1709 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property
/>
1711 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
1712 ?person a foaf:Person ;
1713 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
1714 dbpprop:name ?name ;
1715 dbo:deathYear ?YEAR ;
1716 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
1717 FILTER (?YEAR < xsd:date("
1945-
01-
01"))
1721 <p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
1722 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p>
1724 <p>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
1725 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
1726 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
1727 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
1728 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
1730 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
1731 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
1732 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
1733 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
1734 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
1735 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p>
1737 <p>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
1738 <ahref=
"http://www.pdinfo.com/">Public Domain Information Project
</a>
1739 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
1740 <ahref=
"http://outofcopyright.eu/">Out Of Copyright
</a>, som lager
1741 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
1742 over
<ahref=
"http://publicdomainreview.org/">The Public Domain
1743 Review
</a> som både er en samling over verk i det fri, men også et
1744 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p>
1750 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
1755 <div class=
"padding"></div>
1759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</a>
1765 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
1766 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
1767 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
1768 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
1769 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
1770 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden
</a>
1771 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
1772 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
1773 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
1774 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
1775 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
1776 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
1777 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
1778 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
1787 <p>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
1788 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
1789 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
1790 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
1791 i
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a>
1792 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
1793 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
1794 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
1795 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
1796 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
1797 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
1798 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
1799 dokumenter mangler (
33%).
</p>
1801 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
1802 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
1803 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
1804 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
1805 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
1806 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
1807 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
1808 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
1809 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
1810 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
1811 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p>
1813 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
1814 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
1815 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
1816 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
1817 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
1818 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
1819 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p>
1822 <tr><th colspan=
"6">Saksnummer
</th><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th><th rowspan=
"3">Instans
</th></tr>
1823 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th colspan=
"3">2014</th></tr>
1824 <tr><th>%
</th><th>Upubl. saksnr.
</th><th>Totalt
</th>
1825 <th>%
</th><th>Upubl. saksnr
</th><th>Totalt
</th>
1826 <th>%
</th><th>Upubl. dok.nr.
</th><th>Totalt
</th>
1829 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
1830 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
1831 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet
</td></tr>
1832 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket
</td></tr>
1833 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
1834 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
1835 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
1836 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
1837 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
1838 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
1839 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
1840 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
1841 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
1842 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken
</td></tr>
1843 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
1844 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
1845 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
1846 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
1847 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
1848 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
1849 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
1850 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
1851 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
1852 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
1853 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
1854 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
1855 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
1856 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
1857 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
1858 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
1859 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
1860 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
1861 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
1862 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
1863 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
1864 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
1865 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
1866 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
1867 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
1868 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
1869 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
1870 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
1871 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
1872 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
1873 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket
</td></tr>
1874 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
1875 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
1876 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
1877 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
1878 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
1879 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet
</td></tr>
1880 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
1881 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
1882 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
1883 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
1884 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
1885 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
1886 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
1887 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
1888 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
1889 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
1890 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
1891 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
1892 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
1893 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
1894 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
1895 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
1896 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
1897 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
1898 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
1899 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
1900 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
1901 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
1902 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
1903 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
1904 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
1905 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
1906 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
1907 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
1908 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
1909 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
1910 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
1911 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
1912 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
1913 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
1914 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
1915 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
1916 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg
</td></tr>
1917 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
1918 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
1919 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
1920 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
1921 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
1922 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
1923 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
1924 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
1925 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
1926 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
1927 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
1928 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
1929 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
1930 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
1931 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
1932 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
1933 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
1934 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
1935 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
1936 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
1937 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
1938 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
1939 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
1940 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td></tr>
1941 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo
</td></tr>
1942 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
1943 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
1944 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
1945 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
1946 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
1950 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
1951 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
1952 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
1953 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
1954 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
1955 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p>
1961 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
1966 <div class=
"padding"></div>
1970 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
1976 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
1977 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
1978 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
1979 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
1980 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
1981 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1982 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
1983 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
1984 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
1985 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
1986 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
1987 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
1988 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
1989 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
1990 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
1991 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
1994 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
1995 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
1996 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
1998 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
1999 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2000 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2001 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2002 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2003 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2004 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2005 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2006 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2007 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2008 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2009 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2010 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2011 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2012 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2013 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2014 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2015 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2016 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2017 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2018 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2019 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2020 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2021 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2022 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2023 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2024 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2025 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2026 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2027 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2028 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2029 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2030 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2031 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2032 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2033 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2034 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2035 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2036 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2037 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2038 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
2039 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2040 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2041 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2042 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2043 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2044 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2045 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2046 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2047 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2048 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2049 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2050 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2051 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2052 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2053 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2054 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2055 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2056 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2057 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2058 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2059 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2060 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2061 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2062 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2063 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2064 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2065 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2066 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2067 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2068 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2069 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2070 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2071 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2072 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2073 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2074 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2075 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2076 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2077 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
2078 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2079 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2080 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2081 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2082 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2083 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2084 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2085 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2086 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2087 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2088 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2089 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2090 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2091 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2092 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2093 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2094 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2095 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2096 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2097 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2098 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2099 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2100 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2101 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2102 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2103 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2104 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2105 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2106 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2107 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2108 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2109 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2110 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2111 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2112 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
2113 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2114 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2117 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2118 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2119 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
2120 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
2121 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2122 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
2124 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2126 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
2127 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
2128 publiserte for tre dager siden.
</p>
2134 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2139 <div class=
"padding"></div>
2143 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
2149 <p>For to dager siden la jeg ut
2150 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
2151 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2152 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2153 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
2154 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2155 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2156 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
2157 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2158 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
2159 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2160 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2161 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2162 samt interne notater.
</p>
2164 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
2165 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2166 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2167 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2168 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2169 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2170 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2174 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2175 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2176 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2177 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2179 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2180 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2181 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2182 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2183 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2184 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2185 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2186 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2187 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2188 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2189 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2190 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2191 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2192 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2193 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2194 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2195 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2196 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2197 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2198 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2199 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2200 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2201 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2202 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2203 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2204 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2205 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2206 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2207 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2208 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2209 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2210 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2211 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2212 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2213 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2214 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2215 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2216 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2217 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2218 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2219 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2220 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2221 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2222 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2223 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2224 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2225 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2226 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2227 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2228 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2229 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2230 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2231 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2232 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2233 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2234 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2235 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2236 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2237 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2238 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2239 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2240 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2241 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2242 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2243 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2244 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2245 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2246 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2247 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2248 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2249 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2250 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2251 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2252 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2253 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2254 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2255 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2256 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2257 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2258 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2259 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2260 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2261 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2262 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2263 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2264 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2265 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2266 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2267 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2268 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2269 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
2270 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2271 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2272 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2273 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2274 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2275 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2276 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2277 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2278 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2279 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2280 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
2281 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2282 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2283 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2284 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2285 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2286 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2287 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
2288 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2289 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2290 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2291 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2292 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2293 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2294 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2295 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2298 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
2299 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
2300 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
2301 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
2302 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
2303 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
2304 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
2310 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2315 <div class=
"padding"></div>
2319 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
2325 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
2326 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
2327 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
2328 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
2329 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
2332 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
2333 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
2334 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
2335 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
2336 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
2337 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
2338 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
2341 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
2342 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2343 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2344 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2345 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
2346 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2347 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2348 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2349 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
2350 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2351 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2352 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2353 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2354 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2355 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
2356 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2357 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2358 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
2359 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2360 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2361 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2362 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
2363 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2364 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2365 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2366 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2367 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2368 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2369 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2370 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2371 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
2372 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
2373 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2374 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2375 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2376 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2377 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2378 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2379 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2380 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2381 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2382 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2383 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2384 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2385 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2386 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2387 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2388 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2389 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
2390 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2391 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2392 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2393 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2394 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2395 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2396 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2397 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2398 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2399 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2400 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2401 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2402 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2403 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2404 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2405 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2406 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2407 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2408 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2409 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2410 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2411 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2412 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2413 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2414 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2415 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2416 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2417 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2418 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2419 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2420 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2421 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
2422 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2423 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2424 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
2425 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2426 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2427 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2428 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2429 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2430 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2431 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2432 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2433 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2434 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2435 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2436 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2437 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
2438 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2439 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2440 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
2441 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2442 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2443 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2444 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2445 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2446 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2447 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
2448 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2449 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2450 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2451 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2452 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2453 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2454 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2455 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2456 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
2457 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2458 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
2461 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
2462 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
2463 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
2464 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
2465 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
2466 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
2467 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
2469 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
2470 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
2471 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
2478 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2483 <div class=
"padding"></div>
2487 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
2493 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
2494 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
2495 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
2496 og ba skolen og Microsoft om
2497 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
2498 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
2499 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
2500 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
2501 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
2504 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
2505 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
2509 <br>Utdanningsetaten
2510 <br>Ruseløkka skole
</p>
2512 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
2514 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
2516 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
2517 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
2518 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
2520 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
2522 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
2523 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
2524 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
2525 at ditt barn blir filmet.
</p>
2527 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
2528 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
2530 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
2532 <p>Med vennlig hilsen
</p>
2538 <br>undervisningsinspektør
</p>
2541 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
2542 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
2544 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
2545 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
2546 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
2547 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
2551 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
2552 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
2553 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
2554 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
2556 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
2557 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
2558 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
2559 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
2560 vederlag for slik bruk.
</li>
2562 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
2563 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
2564 løpet av elevens deltagelse.
</li>
2566 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
2567 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
2568 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
2569 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
2570 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
2571 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
2573 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
2574 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
2579 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
2580 <br>Dato: ________________________
</p>
2582 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
2584 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
2587 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
2588 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
2589 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
2591 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
2592 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
2597 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
2602 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
2603 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
2605 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
2606 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
2607 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
2608 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
2612 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
2613 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
2614 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
2615 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
2617 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
2618 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
2619 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
2620 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
2621 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
2622 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
2623 undervisning av elever.
</li>
2625 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
2626 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
2627 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
2628 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
2629 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
2632 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
2633 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
2638 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
2639 <br>Dato: ________________________
</p>
2641 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
2643 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
2646 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
2647 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
2648 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
2650 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
2651 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
2654 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
2655 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
2662 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
2667 <div class=
"padding"></div>
2671 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
2677 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
2678 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
2680 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
2682 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
2683 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
2684 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
2685 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
2686 for liten oppmerksomhet.
</p>
2688 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
2689 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
2690 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
2691 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
2692 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
2693 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
2694 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
2695 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
2696 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
2697 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
2698 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
2699 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
2700 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
2701 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
2704 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
2705 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
2706 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
2707 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
2708 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
2709 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
2710 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
2711 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
2712 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
2713 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
2714 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
2715 ledet både CIA og NSA,
2716 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
2717 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
2719 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
2720 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
2721 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
2723 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
2724 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
2725 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
2726 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
2727 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
2728 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
2732 <br>Petter Reinholdtsen
2733 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
2735 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
2736 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
2737 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
2738 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
2743 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
2744 Klassekampen 2014-12-31 side 39
2752 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
2757 <div class=
"padding"></div>
2761 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</a>
2767 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
2769 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
2770 jeg omtalte for noen dager siden
</a>, var så overraskende at jeg tok
2771 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
2772 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
2773 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
2776 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
2777 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
2778 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
2779 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
2780 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
2781 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
2782 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
2783 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
2784 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p>
2786 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
2787 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p>
2790 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
2791 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
2792 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
2793 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
2794 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p>
2796 <p>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
2797 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
2798 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
2799 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
2800 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
2801 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
2802 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
2803 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
2804 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
2805 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
2806 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
2807 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
2808 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
2809 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
2810 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p>
2812 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
2813 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
2814 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
2815 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
2818 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
2819 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
2820 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
2821 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
2822 bruken av opptakene.
</p>
2824 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
2825 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
2826 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
2827 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
2828 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
2829 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
2830 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
2831 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
2832 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
2833 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
2834 ikke er kommersiell.
</p>
2836 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
2837 at dette har inntruffet.
</p>
2839 <p>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
2840 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
2841 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
2842 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
2843 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p>
2847 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
2848 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
2849 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
2850 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
2851 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
2852 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
2853 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
2854 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
2857 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
2858 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
2859 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
2860 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
2861 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p>
2863 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
2864 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
2865 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p>
2871 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
2876 <div class=
"padding"></div>
2880 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
2886 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
2887 hemmelighetene sine?
</p>
2889 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
2890 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
2891 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
2892 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
2893 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
2894 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
2895 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
2896 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
2897 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
2898 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
2899 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
2900 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
2901 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
2902 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
2903 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
2904 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
2905 grunnleggende personverntrening.
</p>
2907 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
2908 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
2909 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
2912 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
2913 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
2914 løpet av elevens deltagelse.»
2917 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
2918 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
2919 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
2920 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
2921 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
2922 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
2924 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
2925 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
2926 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
2927 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
2928 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
2929 flere signerer på den.
</p>
2931 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
2932 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
2933 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
2934 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
2935 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
2936 på livet som bidragsyter her.
</p>
2942 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
2947 <div class=
"padding"></div>
2951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</a>
2957 <p>For noen dager siden
2958 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
2959 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a> om at de i sine arkiver hadde
2960 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
2961 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
2962 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
2963 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
2964 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
2965 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p>
2967 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
2968 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
2969 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
2970 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>, som jeg holder på
2971 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
2972 oversette til norsk
</a>:
</p>
2975 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
2976 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
2977 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
2978 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
2979 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p>
2981 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
2982 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
2983 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
2984 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
2985 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
2986 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
2987 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
2988 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
2989 til filmselskapet.
</p>
2992 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
2993 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
2994 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
2995 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
2996 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
2997 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
2998 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3000 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata
</a>
3001 og
</a>Wikipedia
</A>. Her er et relevant
<a
3002 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
3003 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a>:
</p>
3006 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
3007 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3008 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3009 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3010 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3011 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3012 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
3013 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3014 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3015 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3016 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3017 tilgjengeliggjøring.
3020 <p>I følge nettstedet
3021 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
3022 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a> er følgende personer gitt
3023 æren for denne kortfilmen:
</p>
3028 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney
</a> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd>
3031 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks
</a> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
3032 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton
</a> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
3033 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman
</a> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd>
3036 <dd>Mike Marcus (?-?)
</dd>
3040 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3041 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3042 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3043 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3044 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p>
3046 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3047 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
3048 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3049 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
3050 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3051 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3052 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p>
3054 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3055 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3056 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3057 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3058 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p>
3064 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3069 <div class=
"padding"></div>
3073 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</a>
3079 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3080 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3081 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/">statens
3082 referansekatalog over standarder
</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3083 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3084 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3085 innsynsforespørsel fikk tak i
3086 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av
</a>
3087 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
3090 <p>Der står det følgende om problemstillingen:
</p>
3093 <strong>4.4 Patentproblematikk
</strong>
3095 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3096 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3099 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3100 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3101 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3102 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
3103 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3104 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3105 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3106 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3107 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3110 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3111 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3112 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3113 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3114 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3115 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3116 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3117 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3118 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p>
3120 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3121 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3122 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3123 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
3124 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3125 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3128 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3129 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3130 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p>
3134 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3135 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3136 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3137 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3138 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3139 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
3140 videre etter svar på det spørsmålet.
</p>
3146 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3151 <div class=
"padding"></div>
3155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</a>
3161 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3162 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3163 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3164 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3165 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3166 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
3167 skibru på Sollihøgda
</a>:
</p>
3169 <p align=
"center"><img width=
"60%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
3171 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
3172 <a href=
"http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a> som
3173 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3174 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3175 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p>
3177 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3178 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3179 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3180 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3181 kunne være. De har både
3182 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
3184 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
3185 søk
</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3186 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3187 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3188 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3189 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3190 en stygg sed-linje i stedet.
</p>
3196 -e 's/ / /g' -e 's/{/%
7B/g' \
3197 -e 's/}/%
7D/g' -e 's/\[/%
5B/g' \
3198 -e 's/\]/%
5D/g' -e 's/ /%
20/g' \
3199 -e 's/,/%
2C/g' -e 's/\"/%
22/g' \
3205 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
3206 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
3209 for id in $(seq
1 874) ; do
3212 bbox: \"
10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\",
3220 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
3221 if lookup "$query" |
3222 grep -q '
<totaltAntallReturnert
>0<'
3227 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^
<navn
>'
3234 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
3235 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
3236 aktuelle typer i og rundt skibrua:
3240 <navn
>Rekkverk
</navn
>
3242 <navn
>Rekkverksende
</navn
>
3244 <navn
>Trafikklomme
</navn
>
3246 <navn
>Trafikkøy
</navn
>
3248 <navn
>Bru
</navn
>
3250 <navn
>Stikkrenne/Kulvert
</navn
>
3252 <navn
>Grøft, åpen
</navn
>
3254 <navn
>Belysningsstrekning
</navn
>
3256 <navn
>Skiltpunkt
</navn
>
3258 <navn
>Skiltplate
</navn
>
3260 <navn
>Referansestolpe
</navn
>
3262 <navn
>Vegoppmerking, langsgående
</navn
>
3264 <navn
>Fartsgrense
</navn
>
3266 <navn
>Vinterdriftsstrategi
</navn
>
3268 <navn
>Trafikkdeler
</navn
>
3270 <navn
>Vegdekke
</navn
>
3272 <navn
>Breddemåling
</navn
>
3274 <navn
>Kantklippareal
</navn
>
3276 <navn
>Snø-/isrydding
</navn
>
3278 <navn
>Skred
</navn
>
3280 <navn
>Dokumentasjon
</navn
>
3282 <navn
>Undergang
</navn
>
3284 <navn
>Tverrprofil
</navn
>
3286 <navn
>Vegreferanse
</navn
>
3288 <navn
>Region
</navn
>
3290 <navn
>Fylke
</navn
>
3292 <navn
>Kommune
</navn
>
3294 <navn
>Gate
</navn
>
3296 <navn
>Transportlenke
</navn
>
3298 <navn
>Trafikkmengde
</navn
>
3300 <navn
>Trafikkulykke
</navn
>
3302 <navn
>Ulykkesinvolvert enhet
</navn
>
3304 <navn
>Ulykkesinvolvert person
</navn
>
3306 <navn
>Politidistrikt
</navn
>
3308 <navn
>Vegbredde
</navn
>
3310 <navn
>Høydebegrensning
</navn
>
3312 <navn
>Nedbøyningsmåling
</navn
>
3314 <navn
>Støy-luft, Strekningsdata
</navn
>
3316 <navn
>Oppgravingsdata
</navn
>
3318 <navn
>Oppgravingslag
</navn
>
3320 <navn
>PMS-parsell
</navn
>
3322 <navn
>Vegnormalstrekning
</navn
>
3324 <navn
>Værrelatert strekning
</navn
>
3326 <navn
>Feltstrekning
</navn
>
3328 <navn
>Adressepunkt
</navn
>
3330 <navn
>Friksjonsmåleserie
</navn
>
3332 <navn
>Vegdekke, flatelapping
</navn
>
3334 <navn
>Kurvatur, horisontalelement
</navn
>
3336 <navn
>Kurvatur, vertikalelement
</navn
>
3338 <navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
</navn
>
3340 <navn
>Statistikk, trafikkmengde
</navn
>
3342 <navn
>Statistikk, vegbredde
</navn
>
3344 <navn
>Nedbøyningsmåleserie
</navn
>
3346 <navn
>ATK, influensstrekning
</navn
>
3348 <navn
>Systemobjekt
</navn
>
3350 <navn
>Vinterdriftsklasse
</navn
>
3352 <navn
>Funksjonell vegklasse
</navn
>
3354 <navn
>Kurvatur, stigning
</navn
>
3356 <navn
>Vegbredde, beregnet
</navn
>
3358 <navn
>Reisetidsregistreringspunkt
</navn
>
3360 <navn
>Bruksklasse
</navn
>
3363 <p>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
3364 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
3365 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
3366 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
3367 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
3368 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a> viser at det er finnes
53
3369 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
3370 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
3371 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
3372 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
3374 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
3375 Norge AS
</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
3376 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
3378 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
3379 dette hvis du vil unngå kø
</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
3381 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no
</a>
3383 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
3384 for Østlandet
</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
3385 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p>
3387 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
3388 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
3389 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
3390 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
3391 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
3392 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
3393 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
3394 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
3395 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p>
3397 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
3398 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
3399 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
3400 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p>
3402 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
3403 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
3404 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
3405 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
3406 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
3409 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
3410 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p>
3412 <p>Bruksvilkår på bildet er
3413 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
3414 CC0
</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p>
3416 <p>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
3417 <a href=
"http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
3418 omtale på vegdata-bloggen
</a>.
</p>
3424 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3429 <div class=
"padding"></div>
3433 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for
2014-
08-
03</a>
3439 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
3440 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
3445 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
3446 om fiskemilliardene
</a> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
3447 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li>
3449 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
3450 kan komme til Norge
</a> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li>
3452 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
3453 trenger kornlager
</a> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
3454 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
3455 Norges kornlager.
</li>
3457 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
3458 vil overvåke datatastaturer
</a> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
3459 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
3460 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
3461 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
3462 samfunnet totalt sett.
</li>
3464 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
3465 fremstår som et pøbelvelde»
</a> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
3466 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li>
3468 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
3469 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a> (Dagbladet
3470 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
3471 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li>
3473 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
3474 ikke på kritikken
</a> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
3475 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
3476 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
3479 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
3480 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a> (Aftenposten
3481 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
3482 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
3483 Ukraina-krisen.
</li>
3485 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
3486 seng med fienden
</a> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
3487 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
3488 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li>
3490 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
3491 frem for skulk
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
3492 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
3495 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
3496 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
3497 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
3498 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li>
3500 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
3501 på pensum
</a> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
3502 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li>
3504 <li><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten
</a>
3505 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
3506 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
3507 gjelde alles samvittighet.
</li>
3509 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
3510 gjøkunge
</a> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
3511 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li>
3513 <li><a href=
"http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
3514 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
3515 in the Cabinet Office
</a> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li>
3517 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
3518 må stanse avlyttingen
</a> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
3519 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
3520 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
3523 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
3524 er ingen naturlig styreform
</a> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
3525 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
3526 innbyggerne tar det for gitt.
</li>
3528 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
3529 ere Enhver tilladte!
</a> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
3530 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
3531 ytre oss i den offentlige debatten.
</li>
3533 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
3534 er ingen god samfunnsborger
</a> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
3535 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
3536 hige etter mer penger og flere ting.
</li>
3538 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
3539 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
3540 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
3541 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li>
3543 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
3544 endelikt
</a> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
3545 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li>
3547 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
3548 Kapitulasjonspresidenten
</a> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
3549 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
3550 prinsippløshet i møte med Kina.
</li>
3552 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
3553 inne er alle nordmenn
</a> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
3554 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
3555 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li>
3557 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
3558 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a>
3559 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
3560 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
3561 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li>
3563 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
3564 forsvar for bråkmakerne
</a> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
3565 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
3566 for mange elever.
</li>
3568 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
3569 med slitt seddel - havnet i arresten
</a> (Osloby
2014-
06-
25)) -
3570 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
3571 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
3572 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
3573 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
3574 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
3575 database over mistenkte.
</li>
3577 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
3578 til Snowden
</a> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
3579 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li>
3581 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
3582 for politistaten
</a> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
3583 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
3584 bli en politistat.
</li>
3586 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
3587 må tenke nytt om narkotika
</a> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
3588 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
3589 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li>
3598 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3603 <div class=
"padding"></div>
3607 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
</a>
3613 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
3614 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
3615 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
3616 oppskrift fra
2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
3617 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
3618 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
3619 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
3620 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl
</a>. Støtten i
3621 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
3622 inn for
23 dager siden
</a> og
3623 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
3624 Debian
</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
3625 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
3626 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
3627 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
3629 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
3630 utviklerne
</a>, og antar de får fikset det snart.
</p>
3632 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
3633 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
3634 hemmelige avlytting
</a> og
3635 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
3636 bak USAs avlytting
</a>, i tillegg til
3637 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
3638 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a>. Anbefaler
3639 alle å se disse, sammen med
3640 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
3641 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a>, for å forstå mer om
3642 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p>
3644 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
3645 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net
</a>
3646 for tipsene som fikk meg i mål
</a>.
</p>
3648 <p><strong>Oppdatering
2014-
06-
17</strong>: Etter at jeg publiserte
3649 denne, ble jeg tipset om bloggposten
3650 "
<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
3651 HD content from tv.nrk.no
</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
3652 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
3653 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
3654 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
3655 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
3656 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
3662 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
3667 <div class="padding
"></div>
3671 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
3677 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
3678 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
3679 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
3680 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
3681 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
3683 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
3684 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
3685 locale i parantes):</p>
3688 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
3689 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
3690 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
3693 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
3695 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
3696 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
3697 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
3699 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
3700 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
3701 som fungerer for alle programmer.</p>
3703 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
3704 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
3705 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
3707 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
3708 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p>
3711 <tr><td>norwegian
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
3712 <tr><td>bokmål
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
3713 <tr><td>bokmal
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
3714 <tr><td>nynorsk
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
3715 <tr><td>no
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
3716 <tr><td>no_NO
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
3717 <tr><td>no_NY
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
3718 <tr><td>sme_NO
</td><td>-
> se_NO
</td></tr>
3721 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
3722 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
3723 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
3724 språkkoder, der gjør
3725 <a href=
"http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet
</a> en bedre
3728 <p><strong>Referanser:
</strong></p>
3732 <li><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC
3066 - Tags
3733 for the Identification of Languages
</a> (Erstatter RFC
1766)
</li>
3735 <li><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
3736 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li>
3738 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
3739 DTR
14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
3742 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
3743 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
3745 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
3748 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
3749 JTC1/SC22/WG20
</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li>
3757 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
3762 <div class=
"padding"></div>
3766 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</a>
3772 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
3773 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
3774 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
3775 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
3776 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
3777 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a> som jeg tidligere
3778 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
3779 anbefalt
</a> alle å se.
</p>
3781 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
3782 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
3783 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
3788 <li><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
3789 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - e24.no
2014-
04-
08
3791 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
3792 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
3794 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
3795 DLD-stopp i Norge
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
3797 <li><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
3798 gledens dag
</a> - p4.no
2014-
04-
08
3800 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
3801 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - nrk.no
2014-
04-
08</li>
3803 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
3804 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - vg.no
2014-
04-
08</li>
3806 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
3807 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a> - dagbladet.no
3810 <li><a href=
"http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
3811 DLD er ugyldig
</a> - digi.no
2014-
04-
08</li>
3813 <li><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
3814 court declares data retention directive invalid
</a> - irishtimes.com
3817 <li><a href=
"http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
3818 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a> -
3819 reuters.com
2014-
04-
08</li>
3824 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
3825 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
3826 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
3827 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
3828 innsats i prosjekter som
3829 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
</a> og
3830 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett
</a> er viktigere enn
3833 <p><strong>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong>: Kronerullingen for å
3834 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
3835 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern
</a>,
3836 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
3838 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
3839 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
3840 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a> som stemte for
3841 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
3842 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
3843 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
3850 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3855 <div class=
"padding"></div>
3859 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</a>
3865 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> melder i natt at
3866 NRK nå har bestemt seg for
3867 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
3868 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
3869 sendes
</a> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB
</a>
3870 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
3871 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
3872 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
3873 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
3874 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
3875 Aftenposten fra i går,
3876 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
3877 gjøkunge
</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
3878 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
3879 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
3880 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
3881 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no
</a>
3882 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox
</a> for å
3883 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
3884 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
3885 gjenopprettet balansen.
</p>
3887 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
3888 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
3889 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a> om fem dager. Hold et
3890 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p>
3896 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3901 <div class=
"padding"></div>
3905 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
3911 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
3912 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
3913 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
3914 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
3915 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
3917 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
3918 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
3919 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
3920 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
3921 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
3922 mySociety
</a> har laget tjenesten
3923 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
3924 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
3925 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
3926 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
3927 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
3928 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
3929 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
3930 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
3931 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
3932 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
3933 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
3936 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
3937 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
3938 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
3939 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
3940 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
3941 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
3942 sette opp tjenesten) på maskinen
3943 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
3944 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
3945 Når tjenesten lanseres vil den hete
3946 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
3947 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
3948 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
3950 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
3951 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
3952 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
3953 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
3959 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3964 <div class=
"padding"></div>
3968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</a>
3974 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
3976 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
3978 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
3979 foreløbig
</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
3980 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
3981 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
3982 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
3983 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
3984 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
3985 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
3986 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
3989 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
3990 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
3991 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
3992 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
3993 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
3994 <a href=
"http://samdok.com/">SAMDOK
</a>, en gruppe tilknyttet
3995 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4001 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4002 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4003 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4004 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4005 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4007 <URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a> >? Mitt
4008 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4009 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4013 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4014 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4015 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p>
4018 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4019 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4020 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4021 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4022 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4023 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4024 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4025 utrekk ved avlevering til depot.
</p>
4027 <p>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
4028 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4029 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4030 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4031 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4032 av obligatoriske krav.
</p>
4035 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4036 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
4037 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4038 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc
822
4039 xml", så finner du aktuelle alternativer).
</p>
4043 <li><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
4044 protocol (XMTP)
</a> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li>
4046 <li><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
4047 XML format for mail and other messages
</a> utkast fra IETF datert
4050 <li><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
4051 E-mail as XML
</a> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
4052 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li>
4056 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4057 meg en epost hvis du har innspill.
</p>
4063 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4068 <div class=
"padding"></div>
4072 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for
2014-
02-
28</a>
4078 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4079 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4080 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4081 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4082 tankevekkende og interessant.
</p>
4087 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
4088 NSA tenker som Stasi
</a> - Dagbladet.no
</li>
4090 <li>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
4091 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a> - DN.no
</li>
4094 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
4095 mål for NSAs spionasje avslørt
</a> - Dagbladet.no
</li>
4098 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
4099 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4100 telefonsamtaler»
</a> - Dagbladet.no
</li>
4103 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
4104 overvåking, frihet og sikkerhet
</a> - Dagbladet.no
</li>
4107 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
4108 angriper USA i åpent brev
</a> - nrk.no
</li>
4111 <a href=
"http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
4112 nederlag for etterretning
</a> - digi.no
</li>
4115 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
4116 nedkjøling
</a> - dagbladet.no
</li>
4119 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
4120 og forståelse
</a> - aftenposten.no
</li>
4123 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
4124 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a> - nrk.no
</li>
4127 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
4128 i kloakken
</a> - nrk.no
</li>
4131 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
4132 brev og frie tanker
</a> - aftenposten.no
</li>
4135 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a> - aftenposten.no
</li>
4138 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
4139 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a> -
4142 <li>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
4143 <a href=
"http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
4144 mot konspirasjonsteori
</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4145 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li>
4148 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
4149 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a> -
4153 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
4154 møte med Edward Snowden
</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4158 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
4159 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a> -
4163 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»
</a> - aftenposten.no
</li>
4166 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
4167 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene
</a> - John Christian Eldens
4171 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
4172 på hasjbrukere
</a> - aftenposten.no
</li>
4180 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4185 <div class=
"padding"></div>
4189 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
4195 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
4196 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
4197 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
4198 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
4199 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
4200 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
4201 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
4203 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
4204 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
4205 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
4206 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
4207 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
4208 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
4209 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
4210 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
4211 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
4212 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
4214 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
4215 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
4216 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
4217 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
4218 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
4219 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
4220 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
4221 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
4222 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
4223 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
4224 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
4231 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4236 <div class=
"padding"></div>
4240 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</a>
4247 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
4248 i juni om protestene
</a> på planene til min arbeidsplass,
4249 <a href=
"http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo
</a>, om å gå bort fra
4250 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
4251 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
4252 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
4253 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
4254 til de oppslagene som kom i mai.
</p>
4258 <li>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a> - versjon2.dk
</li>
4261 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
4262 på Universitetet
</a> - Computerworld
</li>
4265 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
4266 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a> - Uniforum
</li>
4269 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
4270 innføring av nytt e-postsystem
</a> - Uniforum
</li>
4273 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
4274 nytt IT-system
</a> - Universitas
</li>
4277 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
4278 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a> - Uniforum
</li>
4281 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
4282 vil stanse IT-system
</a> - Universitas
</li>
4285 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
4286 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a> - Uniforum
</li>
4290 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
4291 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
4292 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
4293 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
4294 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
4295 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum
</a> og fortelle om hvor
4296 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
4297 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
4298 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
4299 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
4300 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
4301 med universitetet.
</p>
4303 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
4304 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
4305 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
4306 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
4307 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
4308 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
4309 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
4310 med
<a href==
"http://notmuchmail.org">notmuch
</a>, så jeg håper jeg
4311 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p>
4313 <p><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
4314 for oss som er mot endringen
</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
4315 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
4316 personer som har signert.
</p>
4322 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
4327 <div class=
"padding"></div>
4331 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
4337 <p>I fjor sommer lagde jeg en
4338 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
4339 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
4340 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
4341 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
4342 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
4343 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
4344 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
4345 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
4346 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
4347 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
4348 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
4349 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
4350 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
4351 prioritert med det første.
</p>
4353 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
4354 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
4355 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
4356 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
4357 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
4358 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
4362 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
4363 publishdate as pubDate from 'swdata'
4364 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
4365 order by seq desc limit
20
4368 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
4369 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
4370 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
4371 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
4372 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
4373 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
4374 oftere enn en gang hver dag.
</p>
4376 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
4377 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
4378 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
4380 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
4383 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
4384 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
4385 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
4386 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
4387 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
4393 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
4398 <div class="padding
"></div>
4402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
4408 <p>De siste måneders eksponering av
4409 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
4410 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
4411 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
4412 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
4413 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
4416 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
4417 <a href="http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no</a> (og
4419 <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>),
4420 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
4421 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
4422 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
4423 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
4424 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
4425 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
4426 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
4427 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
4428 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
4429 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
4430 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
4431 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
4432 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
4433 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
4434 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
4435 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
4436 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
4437 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
4438 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
4439 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
4441 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
4442 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
4443 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
4444 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
4451 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
4456 <div class="padding
"></div>
4460 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
4466 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
4467 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
4468 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
4469 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
4470 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
4471 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
4472 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
4473 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
4474 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
4475 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
4476 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
4477 allerede har innført slik total lagring av borgernes
4478 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
4479 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
4480 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
4481 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
4482 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
4484 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia</a>
4485 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
4487 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
4488 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
4489 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
4490 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
4491 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
4492 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
4493 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
4494 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
4495 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
4496 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
4497 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
4498 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
4500 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
4501 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
4502 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
4503 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
4504 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
4505 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
4506 basert på informasjon fra mine venner i
4507 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
4508 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>.
4509 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
4511 <style type="text/css
">
4512 .for {background-color:#F5A9A9;}
4513 .mot {background-color:#A9F5BC;}
4518 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
4520 <tr class="for
"><td>1.</td>
4521 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
4522 <td>Stemte for DLD</td></tr>
4524 <tr class="mot
"><td>2.</td>
4525 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
4526 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
4528 <tr class="mot
"><td>3.</td>
4529 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
4530 <td>Stemte mot DLD</td>
4532 <tr class="ukjent
"><td>4.</td>
4533 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
4534 <td>Ikke til stede</td></tr>
4536 <tr class="ukjent
"><td>5.</td>
4537 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
4538 <td>Ikke til stede</td></tr>
4540 <tr class="ukjent
"><td>6.</td>
4541 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
4542 <td>Ikke til stede</td></tr>
4544 <tr class="ukjent
"><td>7.</td>
4545 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
4546 <td>Ikke til stede</td></tr>
4548 <tr class="ukjent
"><td>8.</td>
4549 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
4550 <td>Ikke til stede</td></tr>
4552 <tr class="ukjent
"><td>9.</td>
4553 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
4554 <td>Ikke til stede</td></tr>
4556 <tr class="ukjent
"><td>10.</td>
4557 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
4558 <td>Ikke til stede</td></tr>
4560 <tr class="ukjent
"><td>11.</td>
4561 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
4562 <td>Ikke til stede</td></tr>
4564 <tr class="ukjent
"><td>12.</td>
4565 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
4566 <td>Ikke til stede</td></tr>
4568 <tr class="ukjent
"><td>13.</td>
4569 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
4570 <td>Ikke til stede</td></tr>
4572 <tr class="ukjent
"><td>14.</td>
4573 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
4574 <td>Ikke til stede</td></tr>
4576 <tr class="ukjent
"><td>15.</td>
4577 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
4578 <td>Ikke til stede</td></tr>
4580 <tr class="ukjent
"><td>16.</td>
4581 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
4582 <td>Ikke til stede</td></tr>
4584 <tr class="ukjent
"><td>17.</td>
4585 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
4586 <td>Ikke til stede</td></tr>
4588 <tr class="ukjent
"><td>18.</td>
4589 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
4590 <td>Ikke til stede</td></tr>
4592 <tr class="ukjent
"><td>19.</td>
4593 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
4594 <td>Ikke til stede</td></tr>
4596 <tr class="ukjent
"><td>20.</td>
4597 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
4598 <td>Ikke til stede</td></tr>
4600 <tr class="ukjent
"><td>21.</td>
4601 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
4602 <td>Ikke til stede</td></tr>
4604 <tr class="ukjent
"><td>22.</td>
4605 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
4606 <td>Ikke til stede</td></tr>
4608 <tr class="ukjent
"><td>23.</td>
4609 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
4610 <td>Ikke til stede</td></tr>
4612 <tr class="ukjent
"><td>24.</td>
4613 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
4614 <td>Ikke til stede</td></tr>
4616 <tr class="ukjent
"><td>25.</td>
4617 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
4618 <td>Ikke til stede</td></tr>
4622 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
4626 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
4628 <tr class="for
"><td>1.</td>
4629 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
4630 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
4632 <tr class="for
"><td>2.</td>
4633 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
4634 <td>Stemte for DLD</td></tr>
4636 <tr class="for
"><td> 3.</td>
4637 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
4638 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
4640 <tr class="for
"><td> 4.</td>
4641 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
4642 <td>Stemte for DLD</td></tr>
4644 <tr class="for
"><td> 5.</td>
4645 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
4646 <td>Stemte for DLD</td></tr>
4648 <tr class="for
"><td> 6.</td>
4649 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
4650 <td>Stemte for DLD</td></tr>
4652 <tr class="for
"><td> 7.</td>
4653 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
4654 <td>Stemte for DLD</td></tr>
4656 <tr class="ukjent
"><td> 8.</td>
4657 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
4658 <td>Ikke til stede</td></tr>
4660 <tr class="ukjent
"><td> 9.</td>
4661 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
4662 <td>Ikke til stede</td></tr>
4664 <tr class="ukjent
"><td> 10.</td>
4665 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
4666 <td>Ikke til stede</td></tr>
4668 <tr class="ukjent
"><td> 11.</td>
4669 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
4670 <td>Ikke til stede</td></tr>
4672 <tr class="ukjent
"><td> 12.</td>
4673 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
4674 <td>Ikke til stede</td></tr>
4676 <tr class="ukjent
"><td> 13.</td>
4677 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
4678 <td>Ikke til stede</td></tr>
4680 <tr class="ukjent
"><td> 14.</td>
4681 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
4682 <td>Ikke til stede</td></tr>
4684 <tr class="ukjent
"><td> 15.</td>
4685 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
4686 <td>Ikke til stede</td></tr>
4688 <tr class="ukjent
"><td> 16.</td>
4689 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
4690 <td>Ikke til stede</td></tr>
4692 <tr class="ukjent
"><td> 17.</td>
4693 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
4694 <td>Ikke til stede</td></tr>
4696 <tr class="ukjent
"><td> 18.</td>
4697 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
4698 <td>Ikke til stede</td></tr>
4700 <tr class="ukjent
"><td> 19.</td>
4701 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
4702 <td>Ikke til stede</td></tr>
4704 <tr class="ukjent
"><td> 20.</td>
4705 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
4706 <td>Ikke til stede</td></tr>
4708 <tr class="ukjent
"><td> 21.</td>
4709 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
4710 <td>Ikke til stede</td></tr>
4712 <tr class="ukjent
"><td> 22.</td>
4713 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
4714 <td>Ikke til stede</td></tr>
4716 <tr class="ukjent
"><td> 23.</td>
4717 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
4718 <td>Ikke til stede</td></tr>
4720 <tr class="ukjent
"><td> 24.</td>
4721 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
4722 <td>Ikke til stede</td></tr>
4724 <tr class="ukjent
"><td> 25.</td>
4725 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
4726 <td>Ikke til stede</td></tr>
4730 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
4731 <a href="http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
4732 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
4733 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
4741 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
4746 <div class="padding
"></div>
4750 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
4756 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/
">Universitetet
4757 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
4758 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
4759 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
4760 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
4761 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
4762 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
4763 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
4764 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
4765 personer har signert. Prosjektet
4766 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
4767 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
4768 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
4770 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon</a>
4771 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
4773 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
4774 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
4776 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
4777 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
4779 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
4780 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
4781 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
4783 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
4784 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
4786 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
4792 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
4793 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
4796 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
4797 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
4801 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
4802 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
4806 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
4807 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
4817 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
4822 <div class="padding
"></div>
4826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
4833 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet</a> har
4834 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
4835 <a href="http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
4836 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
4837 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
4838 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK</a> testet hva en
4839 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
4840 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
4843 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4845 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
4846 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
4847 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
4848 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
4849 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
4850 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
4851 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
4852 av store systemer.</p>
4854 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4856 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
4857 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
4858 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
4859 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
4860 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
4861 <a href="http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI</a>. Altså en
4862 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
4863 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
4864 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
4865 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
4866 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
4867 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
4868 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
4869 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
4870 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
4871 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
4872 <a href="http://www.raspbian.org/
">Raspian</a>. Dette er et
4873 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
4874 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
4875 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
4876 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
4877 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
4878 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
4879 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
4880 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
4881 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
4882 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
4883 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
4884 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
4885 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
4887 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
4888 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
4889 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
4890 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
4891 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
4893 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
4894 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
4895 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
4896 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
4897 <a href="http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal</a> for å få til
4900 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4902 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
4903 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
4904 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
4905 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
4906 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
4907 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
4908 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
4909 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
4910 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
4911 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
4913 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4915 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
4916 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
4917 like stor grad som for eksempel
4918 <a href="http://www.ubuntu.com
">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
4919 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
4920 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
4921 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
4922 Skolelinux-prosjektet.</p>
4924 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4926 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
4927 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/
">XBMC</a>. Det enorme
4928 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
4929 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
4930 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
4933 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4934 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4936 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
4937 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
4938 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
4939 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
4940 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
4941 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
4942 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
4943 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
4944 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
4951 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
4956 <div class="padding
"></div>
4960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
4966 <p>I fjor sommer ble jeg
4967 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
4968 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
4969 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>. Oppslaget
4970 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
4971 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
4972 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
4973 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
4974 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
4975 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
4976 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
4977 der jeg fant notatet som
4978 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=
301&
">sak
4981 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
4982 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
4983 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
4984 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
4985 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
4991 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
4996 <div class="padding
"></div>
5000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
5006 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
5007 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5008 <a href="http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
5009 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>s tannlegeteam.
5010 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
5014 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
5016 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width="70%
" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a></p>
5018 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
5022 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5023 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5024 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5025 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
5027 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5028 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5029 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5030 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5031 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5032 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5033 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5034 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5035 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5036 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5037 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5038 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5039 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5040 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
5042 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5043 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5044 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
5046 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
5049 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
5050 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
5051 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
5052 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
5053 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
5056 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
5058 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5061 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5062 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
5064 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5065 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
5068 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5072 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
5073 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
5076 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
5078 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5079 samfunnsutfordringer
</em></p>
5081 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
5083 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
5085 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5086 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5087 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5088 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5089 hjemme eller jobb.
</p>
5091 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
5093 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
5097 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
5098 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5099 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
5102 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
5103 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
5105 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
5106 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5107 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
5109 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
5110 (data om statens satser for biltransport)
</li>
5112 <li>Kollektivtrafikkkart,
5113 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
5115 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
5116 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
5118 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
5119 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
5122 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
5125 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
5128 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
5130 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
5131 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
5132 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
5133 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
5134 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
5135 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
5136 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
5137 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
5140 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
5142 <li>Arbeid og velferd
</li>
5147 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
5153 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
5154 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
5155 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5156 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5157 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5164 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
5169 <div class=
"padding"></div>
5173 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</a>
5179 <p><a href=
"http://bitcoin.org/">Bitcoin
</a> er mye i mediene for
5180 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5181 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
5182 temaet
</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5183 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5184 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5185 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
5186 svar for noen dager siden
</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
5187 følgende formulering fra finansministeren:
</p>
5190 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5191 at transaksjonene er anonyme.»
5194 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5195 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5196 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5197 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
5198 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
5199 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
5200 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
5201 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a> uttalt følgende:
</p>
5204 «At [bitcoin] i utgangspunktet
5205 <a href=
"http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke
</em> er anonymt
</a>,
5206 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
5209 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
5210 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
5211 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
5212 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
5213 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
5215 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a>.
5216 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
5217 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
5220 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
5221 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
5222 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
5223 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
5224 planer om en slik minibank (fra
5225 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM
</a>), men jeg finner
5226 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p>
5228 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
5229 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
5231 <b><a href=
"bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a></b>.
</p>
5237 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
5242 <div class=
"padding"></div>
5246 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</a>
5252 <p>For cirka en måned siden
5253 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
5254 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a> om
5255 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
5256 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
5257 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
5258 internt i Fornyingsdepartementet:
</p>
5262 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
5264 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
5266 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a></li>
5270 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
5271 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
5272 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
5273 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
5274 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
5275 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
5276 fikk innsyn i fra DIFI:
</p>
5280 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
5282 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
5284 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a></li>
5286 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a></li>
5290 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
5291 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
5292 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
5299 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
5304 <div class=
"padding"></div>
5308 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</a>
5314 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
5315 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
5316 Island
</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
5317 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
5319 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
5320 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a>». Noe senere begynte
5322 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
5323 om Ruffen
</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
5324 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p>
5327 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
5328 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
5329 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
5332 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
5333 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
5334 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
5335 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
5336 dermed ikke ser øya. :)
</p>
5339 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
5340 senere artikkel i Dagbladet
</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
5341 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
5342 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
5343 historien hvilken ukedag de var innom.
</p>
5345 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
5346 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
5347 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus
</a> med
5348 Creative Commons-lisens.
</p>
5354 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5359 <div class=
"padding"></div>
5363 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</a>
5369 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
5370 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/">DocBook
</a>. I dag ble
5371 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
5372 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p>
5376 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:
</strong></p>
5378 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
5379 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong></p>
5381 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
5382 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
5383 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
5384 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
5387 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
5388 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
5389 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
5390 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p>
5392 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
5393 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
5394 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
5395 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
5396 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
5399 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
5400 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
5403 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
5404 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
5405 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p>
5407 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
5408 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
5409 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
5410 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
5411 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
5412 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
5413 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
5414 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
5415 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
5418 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
5419 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
5420 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
5421 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
5422 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
5423 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
5426 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
5427 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
5428 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
5429 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
5430 individets frihet og integritet.
</p>
5432 <p>Du finner novellen her:
5433 <br><a href=
"http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/
</a></p>
5435 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
5436 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
5437 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
5438 bidragsytere til dette er velkommen.
</p>
5440 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p>
5448 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
5449 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
5450 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
5451 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
5452 <br><a href=
"http://efn.no/">www.efn.no
</a></p>
5456 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
5457 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
5458 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
5459 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
5460 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
5461 kommersiell bruk.
</p>
5467 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
5472 <div class=
"padding"></div>
5476 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</a>
5483 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
5485 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
5486 for IT-standarder i offentlig sektor
</a>, med høringsfrist
2012-
09-
30
5487 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
5488 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
5489 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
5490 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
5491 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
5492 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
5493 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
5494 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
5496 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
2168</a>-
8,
5497 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
5498 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p>
5501 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
5502 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
5503 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
5506 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
5507 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
5508 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
5509 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
5510 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
5511 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
5512 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
5513 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
5514 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
5515 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
5516 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
5517 fri og åpen standard
</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
5518 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
5519 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
5520 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
5521 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
5522 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p>
5524 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
5525 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
5526 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
5527 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
5528 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p>
5530 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
5531 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
5532 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
5533 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
5534 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
5535 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
5536 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
5537 tre PDFer tilsendt fra FAD,
5538 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF
</a>,
5539 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a> og
5540 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a>, hvis du vil ta en titt.
</p>
5546 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
5551 <div class=
"padding"></div>
5555 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
5561 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
5562 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
5563 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
5564 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
5565 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
5566 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
5567 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
5568 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
5569 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
5570 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
5574 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
5576 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
5577 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
5578 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
5579 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
5580 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
5581 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
5582 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
5583 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
5584 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
5586 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
5587 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
5588 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
5589 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
5590 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
5591 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
5592 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
5593 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
5594 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
5595 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
5596 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
5597 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
5598 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
5599 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
5600 avviklingen av deres innslag.
</p>
5602 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
5603 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
5604 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
5605 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
5606 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
5607 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
5608 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
5609 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
5610 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
5611 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
5612 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
5613 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
5614 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
5615 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
5616 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
5617 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
5618 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
5619 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
5620 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
5622 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
5623 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
5624 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
5625 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
5627 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
5628 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
5629 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
5630 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
5632 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
5633 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
5634 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
5635 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
5636 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
5638 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
5639 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
5640 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
5642 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
5643 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
5644 dagsaktuelt innhold.
</p>
5646 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
5647 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
5648 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
5649 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
5650 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
5651 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
5652 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
5654 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
5655 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
5656 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
5657 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
5658 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
5659 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
5660 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
5661 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
5662 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
5663 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
5664 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
5665 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
5667 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
5668 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
5669 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
5670 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
5672 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
5673 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
5674 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
5676 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
5677 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
5678 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
5679 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
5680 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
5681 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
5682 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
5684 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
5685 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
5686 utviklere er i kopifeltet).
</p>
5688 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
5689 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
5690 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
5691 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
5692 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
5693 søknad/spons innen det.
</p>
5695 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
5696 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
5697 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
5699 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
5701 <p>Med vennlig hilsen
5702 <br>Styret i Frikanalen
</p>
5705 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
5706 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
5707 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
5708 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
5709 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
5710 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
5711 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
5712 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
5714 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
5715 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
5716 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
5717 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
5723 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
5728 <div class=
"padding"></div>
5732 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</a>
5738 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
5739 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
5740 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
5741 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
5742 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
5743 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
5744 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
5748 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
5749 klasserom – fra vondt til verre
</a> (
2013-
03-
09)
</li>
5751 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
5752 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a>
5757 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
5758 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
5759 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
5760 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
5761 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
5762 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
5763 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
5764 over mange år i Norge.
</p>
5770 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
5775 <div class=
"padding"></div>
5779 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</a>
5785 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
5786 samlet et nytt intervju med en av folkene i
5787 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet.
5788 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
5789 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p>
5791 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
5793 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
5794 <a href=
"http://unoit.no/">Uno IT
</a>. Uno IT er eit lite firma som
5795 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
5796 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
5797 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
5798 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
5799 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
5800 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
5801 har eg hatt i forbindelse med drifting av
5802 <a href=
"http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule
</a>, ein privat
5803 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
5804 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
5805 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p>
5807 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
5809 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
5810 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
5811 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
5812 interesse for prosjektet.
</p>
5814 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5816 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
5817 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
5818 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
5819 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
5820 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
5821 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
5822 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
5823 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p>
5825 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5827 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
5828 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
5829 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
5830 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
5831 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
5832 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
5833 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p>
5835 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
5837 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
5838 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
5839 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p>
5841 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5842 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
5844 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
5845 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
5846 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
5847 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
5848 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
5849 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
5850 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
5851 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
5852 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
5853 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
5854 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
5855 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
5856 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
5857 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
5858 mot desse fagsystema.
</p>
5860 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
5861 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
5862 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p>
5868 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5873 <div class=
"padding"></div>
5877 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
5883 <p>For et halvt år siden
5884 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
5885 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
5886 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
5887 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
5888 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
5889 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
5890 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
5891 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
5893 <p><table border=
"1">
5894 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
5895 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
5896 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
5897 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
5898 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
5899 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
5900 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
5901 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
5902 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
5903 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
5904 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
5905 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
5906 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
5907 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
5908 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
5909 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
5910 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
5911 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
5912 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
5913 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
5914 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
5915 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
5916 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
5917 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
5918 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
5919 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
5920 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
5921 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
5922 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
5923 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
5924 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
5925 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
5926 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
5927 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
5928 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
5929 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
5930 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
5931 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
5932 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
5933 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
5934 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
5935 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
5936 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
5937 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
5938 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
5939 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
5940 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
5941 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
5942 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
5943 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
5944 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
5945 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
5946 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
5947 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
5948 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
5949 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
5950 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
5951 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
5954 <p>Her er tilsvarende
5955 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
5956 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
5959 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
5960 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
5961 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
5962 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
5963 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
5964 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
5967 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
5968 lenken for oppdaterte tall.
</p>
5974 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
5979 <div class=
"padding"></div>
5983 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</a>
5989 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
5990 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
5991 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
5992 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
5993 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p>
5995 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
5996 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
5997 <a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord
</a> den (så vidt jeg
5998 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
5999 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
6000 av datalagringsdirektivet
</a>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6001 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6002 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p>
6004 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6005 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6006 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6007 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6014 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6019 <div class=
"padding"></div>
6023 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</a>
6029 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6030 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
6031 tollvesenets forslag
</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6032 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6033 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6034 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6035 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6038 <p><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet
</a>
6039 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6040 <a href=
"http://svartelisten.org/">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a>
6042 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
6043 gang
2011-
04-
11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6045 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
6046 2012-
12-
06</a> (se også
6047 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
6050 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6051 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6052 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6053 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6054 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6055 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6056 tredje votering.
</p>
6058 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6059 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6060 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6061 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6064 <p><strong>Oppdatering
2013-
03-
09</strong>: Endret lenke til Holder De
6065 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6066 voteringsdata for
2010-
2011.
</p>
6072 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6077 <div class=
"padding"></div>
6081 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for
2013-
01-
01</a>
6087 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6093 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
6094 FUD om fri programvare
</a> av min venn Christer Gundersen som
6095 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6096 Norge de siste månedene.
</li>
6098 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6099 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6100 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6101 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6102 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6103 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6104 håper protestene brer om seg.
6108 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
6109 blottlegger helseopplysninger
</a></li>
6111 <li>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
6112 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a></li>
6115 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
6116 alvorlige, men kjente utfordringer
</a> er den offisielle
6117 holdningen til de som lager BankID.
</li>
6120 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
6121 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a>
6125 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a>
6128 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren
</a>
6131 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
6132 Noen må bli skuffet
</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6133 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li>
6136 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
6137 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A> - viser hvor svak
6138 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6139 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6140 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li>
6143 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
6144 smøre en forskjell
</a> - om ensomhet og jul.
</li>
6147 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
6148 krise av gangen, takk!
</a>
6152 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
6153 Et mangehodet monster
</a></li>
6156 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
6157 uten vern
</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6158 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li>
6162 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
6163 er barnefamilier fattige?
</a></li>
6166 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
6167 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a> - kronikk av
6168 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li>
6171 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
6172 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6177 <p>Og et godt nytt år til dere alle!
</p>
6183 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6188 <div class=
"padding"></div>
6192 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?
</a>
6198 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
6199 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten
</a>
6200 er referert på følgende:
</p>
6203 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
6204 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
6207 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
6208 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
6209 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
6210 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
6211 til Piratpartiet
</a>:
</p>
6214 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong></p>
6217 <tr><th>forslag:
</th><td>14 års opphavsrett og ingen
6218 programvarepatenter
</td></tr>
6220 <tr><th>grunn:
</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
6221 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
6222 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
6223 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
6224 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
6225 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
6226 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
6227 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
6228 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th></tr>
6232 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
6233 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
6234 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
6235 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
6236 fra Geir Aaslid
</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
6237 skriver han følgende:
</p>
6240 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6241 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6242 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
6243 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
6246 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
6247 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
6248 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
6249 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
6250 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
6251 partiet stiller til valg.
</p>
6253 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
6254 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/">Free
6255 Culture
</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
6257 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
6258 boken til bokmål
</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
6259 korrekturlesing.
</p>
6261 <p><strong>Oppdatering
2012-
12-
20</strong>: Oppdaget at
6262 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
6263 til Geir Aaslid
</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
6264 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p>
6267 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6268 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6269 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
6270 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
6271 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
6275 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
6276 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
6277 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
6278 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
6279 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
6286 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
6291 <div class=
"padding"></div>
6295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</a>
6301 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6302 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
61 kommuner
6303 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
6304 (av
429 kommuner). Siden
6305 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
6306 oppdatering i november
</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
6307 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6308 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6309 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6310 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6311 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6312 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6313 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
6314 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
6315 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6316 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
6317 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
6319 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6320 brukere av FiksGataMi? Se
6321 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
6322 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
6324 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
6325 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
6331 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6336 <div class=
"padding"></div>
6340 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for
2012-
11-
28</a>
6346 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
6347 jeg har hatt glede av å lese.
</p>
6351 <li><a href=
"http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
6352 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a> - Piratpartiet mangler
600
6353 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
6354 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li>
6356 <li><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
6357 is harmed by a "Real Names" policy?
</a> - en fin oversikt over hvem
6358 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
6359 "ekte navn" for å delta.
</li>
6361 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
6362 vi stole på alle i politiet?
</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
6363 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
6364 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li>
6366 <li><a href=
"http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
6367 Opphavsretten må vekk
</a> - En av stifterne til
6368 <a href=
"http://www.eff.org/">EFF
</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
6369 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
6371 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
6372 100 millioner kroner med Linux
</a> - München har beregnet hvor mye de
6373 har spart på sin overgang til Linux.
</li>
6375 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
6376 Børs kjøres nå på Linux
</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
6377 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
6380 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
6381 vil bygge Mars-koloni
</a> - inspirerende for oss som savner en
6382 selvforsynt koloni på Mars.
</li>
6390 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6395 <div class=
"padding"></div>
6399 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</a>
6405 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
6406 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
6407 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a> i
6408 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
6409 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
6410 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
6414 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
6415 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
6416 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
6417 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
6418 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
6421 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
6422 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
6423 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
6424 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
6425 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
6426 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
6427 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
6428 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
6429 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
6430 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
6431 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
6432 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
6433 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
6434 (noe de kanskje angret på
6435 <a href=
"http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
6436 mobilnettet brøt sammen
</a>), hvilket betyr at alle samtaler
6437 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
6438 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
6439 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
6440 mediehus nå for tiden.
</p>
6442 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
6443 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
6444 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
6445 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p>
6447 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
6448 problemstillingen i sin bok
6449 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
6450 kildevern
</a> som ble lansert i år og
6451 <a href=
"http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
6452 på et NONA-møte i april
</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
6453 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
6454 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
6455 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
6456 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
6463 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6468 <div class=
"padding"></div>
6472 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
6478 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
6479 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
6480 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
6481 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
6482 beskjed om at min henvendelse har fått
6483 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
6484 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
6485 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
6488 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
6489 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
6490 <br>To: Petter Reinholdtsen
6491 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
6495 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
6496 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
6497 reservere seg på denne måten.
</p>
6499 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
6500 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
6501 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
6502 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
6503 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
6504 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
6506 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
6507 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
6508 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
6509 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
6510 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
6511 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
6512 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
6513 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
6515 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
6516 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
6517 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
6518 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
6519 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
6520 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
6521 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
6522 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
6523 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
6527 <br>Rådgiver - FAD
</p>
6530 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
6531 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
6532 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
6533 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
6534 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
6535 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
6536 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
6539 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
6540 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
6541 nøkkel-kryptering, eller
6542 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
6543 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
6544 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
6545 matematikk.org
</a>:
</p>
6548 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
6549 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
6550 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
6551 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
6554 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
6555 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
6556 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
6557 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
6558 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
6559 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
6560 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
6561 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
6562 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
6563 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
6569 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
6574 <div class=
"padding"></div>
6578 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
6584 <p>Onsdag i denne uka annonserte
6585 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
6586 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
6587 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
6588 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
6589 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
6590 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
6591 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
6592 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
6594 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
6595 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
6596 banker som ikke krever BankID, se
6597 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
6598 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
6599 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
6600 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
6601 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
6602 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
6603 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
6604 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
6605 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
6606 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
6608 <p>Når en i tillegg fra
6609 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
6610 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
6611 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
6612 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
6613 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
6614 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
6615 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
6616 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
6619 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
6620 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6621 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
6622 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
6624 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
6625 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
6626 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
6627 pressemelding[
2].
</p>
6629 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
6630 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
6632 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
6633 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
6634 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
6635 innlogging med BankID.
</p>
6637 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
6638 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
6639 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
6640 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
6641 informasjon om meg.
</p>
6643 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
6644 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
6645 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
6646 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
6647 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
6648 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
6650 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
6652 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
6653 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
6654 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
6655 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
6656 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
6660 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6663 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
6664 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
6666 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
6667 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
6668 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
6669 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
6670 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
6676 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
6681 <div class=
"padding"></div>
6685 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
6692 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
6693 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
6694 fingeravtrykksløsningen de lager:
6697 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
6698 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
6699 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
6700 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
6701 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
6702 sveiper en innrullert finger over sensoren.
6705 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
6706 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
6707 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
6708 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
6709 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
6710 som har testet, f.eks.
6711 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
6712 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
6713 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
6714 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
6715 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
6716 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
6717 Arabiske Emirater
</a> av at
6718 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
6719 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
6720 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
6721 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
6722 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
6723 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
6725 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
6726 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
6727 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
6733 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6738 <div class=
"padding"></div>
6742 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
6748 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
6750 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
6751 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
6752 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6753 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
6754 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6755 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6756 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6757 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6758 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6759 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6760 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
6761 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
6762 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6763 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
6764 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
6766 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6767 brukere av FiksGataMi? Se
6768 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
6769 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
6771 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
6772 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
6778 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6783 <div class=
"padding"></div>
6787 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
6793 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
6794 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
6795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
6796 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
6797 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
6798 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
6799 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
6800 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
6801 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
6802 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
6803 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
6804 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
6805 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
6806 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
6807 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
6808 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
6809 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
6810 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
6811 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
6812 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
6813 kanalens begrensede midler.
</p>
6815 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
6816 til Frikanalen. Mens det i
6817 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
6818 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
6822 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
6823 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
6824 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
6825 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
6826 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
6827 i forbindelse med valg.
6831 <p>Så har kulturdepartementet
6832 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
6833 all støtte for
2013</a>:
</p>
6837 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
6838 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
6840 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
6841 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
6842 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
6843 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
6845 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
6846 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
6847 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
6848 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
6852 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
6853 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
6854 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
6855 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
6857 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
6858 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
6859 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
6860 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
6861 annet om «åpne kanaler»:
</p>
6865 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
6866 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
6867 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
6868 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
6869 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
6870 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
6871 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
6872 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
6873 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
6874 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
6875 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
6878 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
6879 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
6880 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
6881 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
6882 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
6883 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
6889 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6894 <div class=
"padding"></div>
6898 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
6904 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
6906 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6907 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
6908 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6909 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
6910 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
6911 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
6912 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
6913 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
6914 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
6915 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
6916 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
6917 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
6918 liste og kart er tilgjengelig fra
6919 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
6922 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
6923 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
6929 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6934 <div class=
"padding"></div>
6938 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
6944 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
6945 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
6947 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
6948 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
6949 Avsnittet lyder slik:
6953 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
6954 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
6955 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
6956 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
6957 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
6958 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
6959 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
6960 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
6961 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
6962 skal håndteres og vil avgjøres.»
6966 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
6967 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
6968 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
6972 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
6973 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
6974 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
6975 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
6976 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
6977 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
6980 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
6981 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
6982 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
6983 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
6984 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
6985 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
6986 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
6987 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
6988 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
6989 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
6992 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
6993 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
6994 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
6995 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
6996 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
6997 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
6998 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
6999 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7000 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
7001 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7008 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
7013 <div class=
"padding"></div>
7017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
7024 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
7025 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7026 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7027 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7028 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7029 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7030 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
7036 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
7039 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
7042 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
7043 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
7046 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
7047 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
7050 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
7053 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
7054 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
7057 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
7058 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
7061 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
7062 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
7065 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
7066 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
7067 skepsis.no blogg
</li>
7070 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
7073 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
7074 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
7077 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
7078 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
7081 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
7082 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
7085 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
7086 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
7089 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
7090 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
7093 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
7094 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
7097 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
7098 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
7101 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
7102 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
7105 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
7106 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
7109 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
7110 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
7113 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
7116 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
7117 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
7120 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
7121 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7124 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
7125 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
7128 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
7129 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
7132 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
7133 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
7136 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
7137 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
7140 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
7141 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7144 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
7145 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
7148 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
7151 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
7152 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
7155 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
7156 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
7159 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
7162 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
7163 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
7167 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7168 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7169 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
7171 <p>Jeg er en stor takk skylding til
7172 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
7173 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
7174 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
7176 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7177 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
7178 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
7180 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7181 etter
2012-
10-
16.
</p>
7187 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
7192 <div class=
"padding"></div>
7196 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
7202 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7203 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
7204 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7205 til advokater
</a>" forteller at</p>
7208 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7209 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7210 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7213 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7214 opplever dette? I følge NRK måtte
7215 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
7216 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
7217 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7218 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7225 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
7230 <div class="padding
"></div>
7234 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
7240 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7241 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7242 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7243 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
7244 referert i blant annet
7245 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
7246 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7249 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7250 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
7252 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
7253 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7254 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7255 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7256 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7257 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7258 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7259 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
7260 forslaget selv...
</p>
7262 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
7263 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
7264 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7265 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7266 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
7267 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7268 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7269 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7270 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7271 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
7272 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
7273 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
7274 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
7277 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7278 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7279 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7280 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7281 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7282 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7283 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7284 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7285 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7286 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
7287 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7288 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7289 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7290 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7291 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7292 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7293 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
7295 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7296 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
7297 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
7298 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
7299 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
7301 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
7302 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
7308 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
7313 <div class=
"padding"></div>
7317 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
7323 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
7324 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
7325 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
7326 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
7327 leserinnlegg på nett.
</p>
7330 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
7331 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
7333 <p>Ærede redaktør
</p>
7335 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
7336 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
7337 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
7338 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
7339 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
7340 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
7341 billigere skolehverdag.
</p>
7343 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
7344 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
7345 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
7346 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
7347 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
7348 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
7349 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
7350 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
7351 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
7353 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
7354 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
7355 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
7356 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
7357 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
7358 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
7359 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
7360 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
7363 <br>Petter Reinholdtsen
7364 <br>Fri programvareutvikler
</p>
7370 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
7371 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
7377 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
7378 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
7384 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7389 <div class=
"padding"></div>
7393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
7399 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
7400 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
7401 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
7402 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
7403 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
7404 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
7406 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
7407 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
7408 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
7409 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
7410 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
7411 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
7412 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
7413 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
7415 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
7416 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
7418 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
7419 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
7420 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
7421 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
7428 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
7433 <div class=
"padding"></div>
7437 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
7443 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
7444 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
7445 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
7446 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
7447 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
7448 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
7449 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
7450 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
7451 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
7452 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
7453 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
7454 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
7455 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
7457 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
7458 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
7459 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
7460 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
7461 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
7462 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
7463 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
7466 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
7467 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7468 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
7469 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
7470 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
7472 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
7473 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
7474 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
7475 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
7476 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
7477 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
7478 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
7479 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
7480 kontanter måtte godtas.
</p>
7482 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
7483 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
7485 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
7486 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
7488 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
7489 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
7490 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
7491 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
7493 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
7494 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
7495 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
7496 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
7497 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
7499 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
7503 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7506 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
7507 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
7508 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
7509 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
7510 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
7511 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
7512 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
7513 raskt første dag etter ferien.
</p>
7516 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
7517 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7518 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
7519 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7520 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7521 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7522 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
7523 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
7525 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
7527 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7528 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7529 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7530 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7531 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7532 z-strimler og lignende.
</p>
7534 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
7536 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
7542 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
7543 raskt opp med en klargjøring.
</p>
7546 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
7547 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7548 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7549 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
7550 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
7551 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7552 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
7553 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
7557 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
7559 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
7562 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7563 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7564 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7565 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7566 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7567 <br>> z-strimler og lignende.
7569 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
7571 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
7572 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
7575 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
7576 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
7577 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
7578 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
7579 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
7583 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7586 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
7587 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
7590 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
7591 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7592 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
7593 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
7594 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
7595 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
7596 <br> ballangen-helseetat.no
7597 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
7598 <br> legevakten i Ballangen
</p>
7600 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
7602 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
7603 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
7607 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
7608 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
7609 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
7611 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
7612 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
7613 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
7615 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
7616 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
7617 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
7620 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
7623 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
7624 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
7625 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
7628 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
7629 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
7630 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
7631 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
7634 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
7636 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
7637 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
7639 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
7643 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7646 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
7650 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
7651 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
7652 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7653 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
7654 hos legevakten i Ballangen
</p>
7658 <p>Eposten er mottatt.
</p>
7661 <br>Ballangen kommune
7666 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
7667 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
7668 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7669 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
7673 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
7674 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
7676 <p>Med vennlig hilsen
7680 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
7681 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
7682 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
7683 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
7684 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
7685 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
7686 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
7689 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
7690 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7691 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7692 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
7693 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7694 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7695 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7696 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
7697 hos legevakten i Ballangen
</p>
7701 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
7704 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
7708 <li>Saksreferansen er
11/
71.
7709 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
7710 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
7711 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
7712 imidlertid meget bra.
7713 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
7714 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
7715 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
7716 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
7717 forlanger å betale kontant).
7721 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
7727 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
7728 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
7731 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
7732 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7733 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
7734 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
7735 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
7736 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7737 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7738 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7739 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
7744 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
7746 <br>> Så til dine spørsmål:
7748 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
7749 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
7750 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
7751 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
7754 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
7755 opprinnelige henvendelse.
</p>
7757 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
7758 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
7759 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
7760 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
7761 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
7763 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
7764 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
7768 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7771 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
7772 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
7773 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
7774 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
7775 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
7776 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
7777 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
7780 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
7781 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7782 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
7783 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7785 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
7786 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
7789 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7790 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7791 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7792 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7793 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7794 z-strimler og lignende.
7797 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
7798 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
7799 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
7801 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
7805 <br>Petter Reinholdtsen
7808 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
7813 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
7814 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7815 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
7816 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7818 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
7819 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
7820 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
7823 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
7825 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
7826 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
7830 <br>Petter Reinholdtsen
7833 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
7834 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
7837 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
7838 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
7839 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7840 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7844 <p>Til orientering:
</p>
7846 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
7849 <br>Ballangen kommune
7853 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
7854 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
7857 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
7858 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7859 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
7860 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7865 <br>> Til orientering:
7866 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
7868 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
7869 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
7871 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
7872 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
7873 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
7874 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
7878 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7881 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
7882 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
7885 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
7886 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
7887 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7888 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7889 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
7890 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
7894 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
7898 <br>Ballangen kommune
</p>
7901 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
7902 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
7903 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
7904 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
7905 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
7908 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
7909 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
7910 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7911 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7912 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
7916 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
7918 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
7919 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
7921 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
7922 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
7923 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
7924 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
7925 videre nedprioritert.
</p>
7927 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
7928 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
7929 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
7930 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
7932 <p>Med vennlig hilsen
</p>
7935 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
7938 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
7939 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
7942 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
7943 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7944 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7945 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7946 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7947 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
7949 <p>[Lillian Sletteng]
7952 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
7953 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
7954 <br>> oversende et svar på vegne av han.
7956 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
7957 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
7958 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
7959 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
7960 <br>> inn til videre nedprioritert.
7962 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
7963 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
7964 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
7965 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
7967 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
7968 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
7969 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
7973 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
7974 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
7975 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
7976 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
7979 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
7984 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
7985 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
7986 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
7987 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
7988 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
7989 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
7992 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
7996 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
7997 betaling når den er utarbeidet.
</p>
8001 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
8002 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8003 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
8004 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8005 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8006 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8007 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
8011 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8014 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8018 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
8019 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8020 <br>To: pere (at) hungry.com
8021 <br>Subject: sak
11/
71</p>
8023 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
8024 svar på din henvendelse
</a></p>
8026 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8028 <p>Lillian Sletteng
</p>
8030 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8033 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8034 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
8035 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
8036 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8037 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8038 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8039 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
8044 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
8046 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8047 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
8049 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8050 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8053 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8054 godkjenne dagens rutiner.
</p>
8056 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8057 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
8059 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8060 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8063 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
8064 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8065 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
8067 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
8069 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
8071 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8074 <br>lærling kontorfag
</p>
8076 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
8078 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
8080 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8081 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8082 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8083 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8084 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8085 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8086 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8087 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8088 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8089 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8090 skal ikke slås sammen.
</p>
8092 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8093 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
8095 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
8097 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8098 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8099 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8100 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8101 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8102 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8104 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
8106 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8107 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8108 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8109 ivaretar de økonomiske.
</p>
8112 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8113 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8114 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8115 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8116 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
8117 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
8118 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8119 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8120 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
8122 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
8124 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8125 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8126 var fortsatt oppslått samme
8127 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
8131 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
8132 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8133 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8134 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8136 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8137 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8138 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
8141 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
8142 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
8144 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
8147 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8148 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8149 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8150 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8151 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8152 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
8156 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8159 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
8162 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
8163 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8164 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8165 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8169 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
8170 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
8177 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8178 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8179 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8180 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8181 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8182 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8183 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8184 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
8187 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8188 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8189 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8190 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8191 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8192 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8193 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8194 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8195 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8196 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8198 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8199 kommunens sak
11/
71.
</p>
8201 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8202 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8203 alle innbyggere.
</p>
8205 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
8206 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
8207 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
8208 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8209 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
8210 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8211 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
8212 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8213 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
8215 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8218 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
8220 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8223 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8224 kontanter brukes.</p>
8226 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
8229 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8230 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8231 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8232 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8233 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8234 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
8236 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8241 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8242 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
8244 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8245 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8246 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
8247 likhetsprinsippet?
</li>
8249 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8250 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8251 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8254 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8257 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8258 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
8259 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
8260 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
8264 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
8266 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8267 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8268 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8269 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
8273 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8276 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8277 følge opp med en ny epost.
</p>
8280 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
8281 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8282 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8283 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8284 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8285 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8286 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8287 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8288 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8289 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8291 <p>[Petter Reinholdtsen]
8292 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
8294 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
8299 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8302 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
8303 på mine spørsmål.
</p>
8306 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
8307 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
8308 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
8309 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8310 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8314 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8315 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8318 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8321 <p>Med vennlig hilsen
8322 <br>Anne Lundberg
</p>
8325 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
8326 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
8329 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
8330 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8331 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
8332 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
8333 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8334 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8335 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8336 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8337 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8338 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8339 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8344 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8345 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8348 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8351 <br>> Med vennlig hilsen
8352 <br>> Anne Lundberg
</p>
8354 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
8355 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
8357 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
8358 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
8360 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
8361 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
8363 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
8364 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
8365 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
8370 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
8374 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
8377 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
8378 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
8379 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8380 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8381 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
8382 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8383 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8384 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
8385 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
8386 <br> post (at) ballangen.kommune.no
8387 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8388 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8390 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
8391 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
8392 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
8393 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
8395 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
8397 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
8399 <p>Anne-Rita Nicklasson
8403 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
8404 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
8410 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8415 <div class=
"padding"></div>
8419 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
8425 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
8426 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
8427 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
8428 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
8429 har endret seg siden da.
</p>
8432 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
8433 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
8439 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
8444 <div class=
"padding"></div>
8448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
8454 <p>Et av grunnlagene for
8455 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
8456 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
8457 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
8458 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
8459 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
8460 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
8461 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
8463 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
8464 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
8465 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
8466 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
8469 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
8470 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
8471 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
8475 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
8476 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
8477 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
8478 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
8479 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
8482 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
8483 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
8484 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
8485 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
8492 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
8497 <div class=
"padding"></div>
8501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
8507 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
8508 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
8509 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
8510 det vi sendte ut:
</p>
8512 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
8514 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
8515 synonymordliste
</strong></p>
8517 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
8518 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
8519 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
8521 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
8522 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
8523 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
8524 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
8525 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
8526 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
8527 som kan bidra i prosjektet.
</p>
8530 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
8531 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
8532 Petter Reinholdtsen.
8535 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
8536 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
8537 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
8538 prøvestadiet og meget liten.
</p>
8540 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
8541 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
8542 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
8545 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
8546 fra prosjektsidene på
8547 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
8548 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
8550 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
8551 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
8552 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
8553 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
8554 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
8555 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
8557 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
8558 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
8559 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
8560 også svært velkomne.
</p>
8562 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
8565 Axel Bojer, prosjektdeltager
8566 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
8567 <br>Tlf: +
47 954 32 417
8570 <p><strong>Referanser
</strong></p>
8574 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
8575 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
8576 <li>Samiske korrekturverktøy:
8577 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
8578 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
8579 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
8580 <li>Last ned ordlistene:
8581 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
8582 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
8585 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
8587 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
8591 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
8592 release often enough to justify three digits.
</li>
8593 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
8594 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
8595 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
8596 control where to install these.
</li>
8597 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
8598 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
8599 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
8600 updated script.
</li>
8601 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
8602 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
8603 allowing words like e-post.
</li>
8604 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
8605 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
8612 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
8617 <div class=
"padding"></div>
8621 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
8628 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
8629 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
8630 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
8631 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
8632 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
8634 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
8635 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
8636 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
8637 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
8638 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
8645 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
8650 <div class=
"padding"></div>
8654 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
8660 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
8661 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
8662 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
8663 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
8664 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
8665 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
8666 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
8667 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
8668 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
8672 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
8673 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
8676 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
8677 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
8678 2012-
09-
22, basert på
8679 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
8681 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
8682 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
8687 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
8688 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
8694 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
8699 <div class=
"padding"></div>
8703 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
8709 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
8710 Cabinet Office i England ved navn
8711 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
8712 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
8713 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
8714 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
8715 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
8716 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
8717 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
8718 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
8719 fra starten av rapporten:
</p>
8722 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
8723 wheather a policy is working. They are now used extensively in
8724 international development, medicine, and business to identify which
8725 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
8726 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
8728 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
8729 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
8732 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
8733 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
8734 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
8735 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
8736 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
8742 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
8747 <div class=
"padding"></div>
8751 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
8757 <p>Veldig morsomt å se at
8758 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
8759 Akershus
</a> bruker kart fra
8760 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
8761 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
8762 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
8763 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
8764 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
8765 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
8766 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
8769 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
8770 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
8771 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
8772 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
8778 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8783 <div class=
"padding"></div>
8787 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
8793 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
8795 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
8796 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
8797 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
8798 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
8799 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
8800 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
8801 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
8802 kan ha valg over Internet.
</p>
8804 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
8805 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
8806 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
8807 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
8808 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
8809 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
8811 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
8812 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
8813 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
8816 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
8817 stemmegivning
</strong></p>
8819 <p>Petter Reinholdtsen
8820 <br>Leder i foreningen NUUG
8823 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
8824 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
8825 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
8826 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
8827 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
8829 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
8830 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
8831 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
8832 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
8833 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
8837 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
8838 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
8839 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
8840 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
8841 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
8842 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
8843 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
8844 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
8846 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
8847 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
8850 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
8851 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
8852 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
8853 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
8854 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
8857 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
8858 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
8862 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
8863 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
8865 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
8866 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
8867 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
8868 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
8869 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
8870 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
8871 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
8872 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
8873 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
8874 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
8875 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
8876 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
8877 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
8878 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
8879 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
8880 kontrolleres på nytt.
</p>
8882 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
8883 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
8884 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
8885 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
8886 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
8887 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
8888 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
8889 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
8890 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
8891 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
8892 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
8893 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
8894 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
8895 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
8896 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
8897 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
8898 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
8899 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
8900 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
8901 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
8902 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
8903 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
8905 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
8907 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
8908 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
8909 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
8910 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
8911 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
8912 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
8913 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
8914 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
8915 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
8916 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
8917 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
8918 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
8920 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
8921 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
8922 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
8923 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
8924 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
8926 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
8928 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
8929 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
8930 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
8931 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
8932 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
8933 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
8934 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
8935 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
8936 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
8939 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
8940 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
8941 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
8942 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
8943 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
8944 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
8945 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
8946 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
8947 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
8950 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
8952 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
8953 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
8954 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
8955 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
8956 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
8957 fri programvare.
</p>
8959 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
8960 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
8961 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
8962 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
8963 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
8964 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
8965 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
8966 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
8967 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
8968 et fri programvaresystem.
</p>
8970 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
8971 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
8972 bør vurderes nøye.
</p>
8974 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
8975 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
8976 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
8977 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
8978 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
8979 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
8980 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
8981 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
8982 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
8983 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
8984 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
8985 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
8986 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
8987 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
8988 trafikk som den første ikke tar høyde for.
8990 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
8991 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
8992 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
8993 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
8994 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
8995 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
8997 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
8998 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
8999 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9000 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
9002 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9003 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9004 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9005 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9006 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9007 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9008 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9009 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9010 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9011 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9012 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9013 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9014 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9015 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
9017 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9021 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
9022 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
9023 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
9024 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
9026 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9028 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
9030 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
9031 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
9033 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9034 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
9036 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9037 elektroniske valgsystemer må være
9038 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
9040 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9041 elektronisk stemmegivingssystem
9042 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
9044 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9045 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
9047 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9048 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9049 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9050 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
9052 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9053 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
9055 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9056 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
9057 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
9058 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
9060 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9061 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9062 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
9064 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
9065 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
9067 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
9068 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
9073 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9074 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9075 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
9076 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
9077 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
9078 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
9084 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
9089 <div class=
"padding"></div>
9093 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
9099 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9101 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
9102 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
9103 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9104 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
9105 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9106 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
9108 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9109 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9110 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9111 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9112 har laget og publisert
9113 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
9114 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9117 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9118 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9119 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9120 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
9121 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
9122 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
9123 haster med å få gjort.
</p>
9125 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9126 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
9127 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9128 andre til å signere er det
9129 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
9130 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9131 bare å sette igang!
</p>
9137 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9142 <div class=
"padding"></div>
9146 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
9153 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
9154 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
9155 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
9161 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9166 <div class=
"padding"></div>
9170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
9176 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
9177 et flott oppslag om bruken av
9178 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
9179 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
9180 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9181 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9184 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
9185 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
9186 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9187 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
9190 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9191 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9195 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9196 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
9197 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
9201 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9202 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9203 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9204 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9209 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
9212 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9213 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9214 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9215 grønn IT, miljøvennlig IT."
9218 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9219 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9220 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9221 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9222 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9224 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
9226 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9227 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9228 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
9229 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
9235 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9240 <div class=
"padding"></div>
9244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
9251 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
9252 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9253 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9254 OOXML. I den anledning minnes jeg
9255 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
9256 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
9257 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9258 frie og åpne standarder.
</p>
9260 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9261 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9262 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9263 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9264 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9265 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9266 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9267 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
9269 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9270 kommentaren er oppdatert) i følge
9271 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
9272 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9273 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9274 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9276 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
9277 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
9278 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9279 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
9280 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9281 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9282 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9283 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9284 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
9290 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9295 <div class=
"padding"></div>
9299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
9305 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
9306 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
9307 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
9308 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
9311 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
9312 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
9313 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
9314 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
9316 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9317 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
9318 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9319 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
9321 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
9322 (og debian-edu-announce) og
9323 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
9324 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
9326 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
9327 i august
</a> og utover høsten.
</p>
9329 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
9330 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
9332 <p>Jeg antar du har funnet
9333 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
9334 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
9335 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
9338 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9341 <p>Herved gjort. :)
</p>
9347 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9352 <div class=
"padding"></div>
9356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
9362 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9363 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
9364 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
9365 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9366 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9367 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
9368 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9369 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
9370 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
9371 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9374 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9375 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
9376 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
9379 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
9381 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9382 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9383 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9384 lille folder om temaet
</a>.
</p>
9390 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9395 <div class=
"padding"></div>
9399 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
9405 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
9406 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9407 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9408 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
9409 representanter fikk en norsk utgave av boken
9410 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
9411 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
9412 prioritere utvikling i
9413 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
9414 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
9415 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
9416 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
9417 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
9418 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
9421 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
9422 trykking med en av de mange
9423 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
9424 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
9425 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
9426 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
9427 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
9428 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
9430 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
9431 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
9432 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
9433 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
9434 trykketjenester til prosjektet.
</p>
9437 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
9438 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
9439 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
9440 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
9441 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
9442 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
9443 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
9444 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
9445 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
9446 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
9447 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
9448 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
9449 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
9450 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
9451 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
9452 gjennomføre oversettelsen.
</p>
9454 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
9455 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
9456 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
9457 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
9458 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
9459 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
9460 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
9461 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
9462 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
9463 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
9465 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
9466 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
9467 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
9473 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9478 <div class=
"padding"></div>
9482 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
9488 <p>I føljetongen om H
.264
9489 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
9490 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
9491 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
9492 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
9493 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
9496 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
9497 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
9498 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9499 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
9500 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
9502 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
9504 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
9505 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
9507 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
9508 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
9509 the License is provided as a convenience and for informational
9510 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
9511 provided by MPEG LA may be used.
</p>
9513 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
9514 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
9515 is very easy to search.
</p>
9517 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
9518 assistance, please let me know.
</p>
9520 <p>Kind regards,
</p>
9523 <br>Manager, Global Licensing
9527 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
9528 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
9529 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
9530 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
9531 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
9534 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
9535 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9536 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
9537 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
9538 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
9540 <p>Thank you for your reply.
</p>
9543 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
9544 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
9545 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
9546 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
9547 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
9549 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
9550 Internet address of the licensing document was to ensure I could
9551 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
9552 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
9553 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
9554 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
9557 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
9558 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
9559 <br>> it is very easy to search.
</p>
9561 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
9562 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
9563 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
9564 Norwegian ones on that list.
</p>
9566 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
9567 <br>> please let me know.
</p>
9569 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
9573 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9576 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
9577 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
9578 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
9581 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
9582 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
9583 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
9584 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
9585 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
9587 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
9589 <p>Thank you for your reply.
</p>
9591 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
9592 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
9593 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
9594 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
9595 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
9596 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
9597 their further reference.
</p>
9599 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
9600 standing on our website according to each program. Due to the large
9601 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
9602 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
9603 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
9605 <p>Kind regards,
</p>
9608 <br>Manager, Global Licensing
9612 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
9613 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
9614 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
9615 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
9616 og lokalisere en kopi fra
2007 av
9617 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
9618 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
9619 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
9620 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
9622 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
9625 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
9626 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
9627 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
9628 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
9629 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
9635 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
9640 <div class=
"padding"></div>
9644 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
9650 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
9651 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
9652 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
9653 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
9654 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
9655 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
9657 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
9658 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
9659 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
9662 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
9663 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
9664 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
9665 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
9666 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
9667 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
9668 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
9669 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
9670 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
9671 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
9672 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
9675 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
9676 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
9677 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
9678 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
9679 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
9681 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
9684 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
9685 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
9687 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9688 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
9689 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
9690 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
9694 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
9695 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
9699 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
9700 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
9701 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
9702 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
9705 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
9707 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
9708 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
9710 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9711 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
9712 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
9713 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
9714 leveringfrekvens?
</p>
9717 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
9718 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
9722 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
9723 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
9724 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
9725 leveringsfrekvens.
</p>
9728 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
9730 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9731 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
9733 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9734 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
9735 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
9736 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
9737 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
9741 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9742 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
9744 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
9745 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
9746 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
9749 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
9752 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9753 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
9757 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
9758 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
9759 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
9760 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
9761 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
9762 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
9763 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
9764 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
9765 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
9766 plass de manglende journalene.
</p>
9771 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
9773 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
9774 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
9776 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
9777 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
9778 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
9779 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
9780 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
9784 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
9785 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
9789 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
9790 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
9793 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
9795 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
9796 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
9799 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
9800 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
9801 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
9802 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
9803 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
9804 leveringfrekvens?
</p>
9808 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
9809 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
9811 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
9813 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
9815 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
9816 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
9817 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
9819 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
9820 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
9821 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
9822 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
9823 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
9825 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
9828 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
9829 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
9830 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
9831 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
9837 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9842 <div class=
"padding"></div>
9846 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
9852 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
9853 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
9854 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
9857 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
9858 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
9859 <br>To: Petter Reinholdtsen
9860 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
9861 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
9862 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
9864 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
9865 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
9866 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
9868 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
9869 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
9870 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
9871 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
9872 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
9873 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
9874 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
9877 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
9878 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
9879 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
9880 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
9887 <br>Medietilsynet
</p>
9890 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
9891 krypteringen av Frikanalen.
</p>
9897 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
9902 <div class=
"padding"></div>
9906 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
9912 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
9913 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
9914 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
9915 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
9916 forteller historien:
</p>
9920 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
9921 sjokoladepåstander
</a></li>
9923 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
9924 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
9926 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
9927 det helse i hver bit?
</a></li>
9929 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
9930 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
9934 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
9935 Streisand-effekten
</p>
9941 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
9946 <div class=
"padding"></div>
9950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
9956 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
9957 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
9958 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
9959 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
9960 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
9962 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
9964 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
9965 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
9966 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
9970 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
9971 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
9972 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
9973 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
9976 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
9977 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
9978 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
9979 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
9980 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
9981 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
9982 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
9983 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
9985 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
9986 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
9987 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
9988 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
9989 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
9990 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
9991 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
9992 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
9993 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
9994 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
9995 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
10001 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
10006 <div class=
"padding"></div>
10008 <div class=
"entry">
10009 <div class=
"title">
10010 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10016 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
10017 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
10018 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10019 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10020 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10021 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10023 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
10024 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
10025 som er basert på Silverlight.
</p>
10027 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10028 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10029 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10030 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10031 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10032 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10033 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10034 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10035 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10040 <p>From: Petter Reinholdtsen
10041 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10042 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10043 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
10044 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
10046 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10047 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10048 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10049 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10050 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10053 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
10056 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10057 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10058 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10059 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10060 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10061 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10062 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10063 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10064 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10065 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10066 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10067 vil gjelde fram til midten av
2010.
10070 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
10071 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
10072 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10073 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10074 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
10078 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10081 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10082 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
10085 <p>From: post (at) rikstv.no
10086 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10087 <br>To: Petter Reinholdtsen
10088 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
10090 <p>Takk for din henvendelse
</p>
10092 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10093 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
10094 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10095 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
10097 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10098 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10099 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10100 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
10102 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10103 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
10105 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
10107 <p>Ha en fin dag.
</p>
10109 <p>Med vennlig hilsen
10110 <br>Thomas Eikeland
10113 <br>Telefonnummer:
09595
10114 <br>www.rikstv.no
</p>
10117 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10118 fulgte opp med en ny epost:
</p>
10121 <p>From: Petter Reinholdtsen
10122 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10123 <br>To: post (at) rikstv.no
10124 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
10126 <p>[Thomas Eikeland]
10127 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
10129 <p>Takk for svaret.
</p>
10131 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10132 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
10133 <br>> i sin helhet på denne lenken:
10134 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
10135 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
10137 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10138 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
10142 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10143 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10144 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
10148 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10149 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10150 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10151 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10153 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10154 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
10156 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10157 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10162 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10165 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
10168 <p>From: Arthur Garnes
10169 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10170 <br>To: Petter Reinholdtsen
10171 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
10175 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
10176 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
10178 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10179 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10180 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10181 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10182 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10183 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10184 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10185 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10188 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10191 <p>Med vennlig hilsen
10193 <br>Product Manager
</p>
10195 <p>Mobil: +
47 98234224
10196 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10198 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
10199 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
10201 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
10203 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10204 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10205 it contains is confidential and intended only for the right
10209 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10216 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10221 <div class=
"padding"></div>
10223 <div class=
"entry">
10224 <div class=
"title">
10225 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
10231 <p>Tidligere leder av
10232 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
10233 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
10235 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
10236 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10237 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10238 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
10239 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10240 noen måneder etter at
10241 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
10242 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
10244 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10246 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
10247 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10248 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10249 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10250 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10251 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
10253 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10255 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
10256 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10257 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10258 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10259 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10260 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10261 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10262 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10263 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
10264 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10265 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10266 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10267 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10268 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10269 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10272 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10274 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10275 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10276 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10277 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10278 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10279 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10280 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10281 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10282 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10283 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
10285 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10287 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10288 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10289 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10290 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
10292 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10294 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10295 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10296 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
10297 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
10298 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
10299 flere år finansiert et prosjekt som heter
10300 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
10301 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
10302 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
10304 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10305 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
10307 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
10308 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
10309 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
10310 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
10311 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
10312 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
10313 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
10314 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
10320 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10325 <div class=
"padding"></div>
10327 <div class=
"entry">
10328 <div class=
"title">
10329 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
10335 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
10336 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
10337 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
10338 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
10339 for hele teksten.
</p>
10341 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
10344 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
10346 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
10347 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
10348 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
10349 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
10350 hele offentlig sektor i
10351 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
10352 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
10353 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
10354 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
10355 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
10356 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
10358 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
10359 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
10360 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
10361 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
10362 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
10363 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
10364 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
10365 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
10366 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
10367 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
10368 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
10369 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
10370 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
10373 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
10374 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
10376 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
10377 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
10378 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
10379 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
10380 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
10381 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
10382 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
10383 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
10384 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
10387 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
10388 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
10389 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
10390 høringsuttalelser til høringen.
</p>
10392 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
10393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
10394 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
10395 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
10402 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10407 <div class=
"padding"></div>
10409 <div class=
"entry">
10410 <div class=
"title">
10411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
10417 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
10418 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
10420 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
10421 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
10422 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
10426 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
10427 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
10428 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
10429 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
10430 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
10432 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
10433 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
10434 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
10435 vår avtale med Smartcom.
</p>
10437 <p>Vennlig hilsen
</p>
10439 <p>Mette Haga Nielsen
10440 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
10442 <p>Departementenes servicesenter
</p>
10444 <p>Informasjonsforvaltning
10446 <p>Mobil
93 09 83 51
10447 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
10450 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
10451 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
10452 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
10453 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
10454 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
10456 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
10457 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
10458 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
10459 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
10460 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
10466 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10471 <div class=
"padding"></div>
10473 <div class=
"entry">
10474 <div class=
"title">
10475 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
10482 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
10483 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
10484 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
10485 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
10486 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
10487 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
10488 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
10489 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
10490 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
10491 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
10492 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
10493 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
10494 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
10495 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
10496 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
10497 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
10498 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
10499 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
10500 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
10502 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
10503 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
10507 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
10508 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10509 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
10510 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10512 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
10515 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
10516 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
10517 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
10518 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
10520 <p>The postal address is
</p>
10524 <br>Postbox
8500, Majorstuen
10529 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
10531 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
10532 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
10536 <br>Petter Reinholdtsen
10539 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
10542 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
10543 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10544 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10545 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
10546 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10548 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10550 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
10551 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
10553 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
10554 technology in your message below, as this technology is commonly used
10555 in the transmission of video content. In that case, please allow me
10556 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
10559 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
10560 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
10561 party offering such end products and video to End Users concludes the
10562 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
10563 associated with the end products/video they offer.
</p>
10565 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
10566 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
10567 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
10568 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
10569 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
10570 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
10571 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
10573 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10574 License for your review. You should receive the License document
10575 within the next few days.
</p>
10577 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
10578 can be found under the "Licensees" header within the respective
10579 portion of our website. For example, you may find our list of
10580 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
10582 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
10584 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
10585 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
10586 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
10589 <p>Best regards,
</p>
10593 <p>Ryan M. Rodriguez
10594 <br>Licensing Associate
10596 <br>5425 Wisconsin Avenue
10598 <br>Chevy Chase, MD
20815
10600 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
10601 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
10602 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
10606 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
10607 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
10608 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
10612 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
10613 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10614 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10615 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
10616 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10618 <p>[Ryan Rodriguez]
10619 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10621 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
10623 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10624 <br>> License for your review. You should receive the License document
10625 <br>> within the next few days.
</p>
10627 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
10628 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
10629 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
10630 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
10631 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
10633 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
10634 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
10635 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
10636 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
10637 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
10639 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
10643 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10646 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
10647 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
10648 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
10649 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
10650 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
10651 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
10652 min epost tidsnok.
</p>
10656 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
10657 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10658 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10659 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10661 <p>Thank you for your message.
</p>
10663 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
10664 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
10665 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
10668 <p>Best regards,
</p>
10672 <p>Ryan M. Rodriguez
10673 <br>Licensing Associate
10678 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
10679 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
10680 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
10686 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10691 <div class=
"padding"></div>
10693 <div class=
"entry">
10694 <div class=
"title">
10695 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
10702 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
10703 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
10704 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
10705 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
10706 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
10707 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
10708 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
10709 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
10710 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
10711 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
10712 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
10713 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
10714 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
10715 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
10716 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
10717 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
10720 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
10721 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
10722 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
10723 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
10724 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
10725 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
10726 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
10727 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
10728 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
10729 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
10730 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
10731 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
10732 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
10733 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
10734 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
10735 stor grad ikke skjer.
</p>
10737 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
10738 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
10739 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
10740 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
10741 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
10742 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
10743 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
10744 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
10745 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
10746 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
10747 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
10748 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
10749 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
10750 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
10751 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
10752 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
10753 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
10754 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
10755 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
10757 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
10758 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
10759 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
10760 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
10761 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
10762 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
10763 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
10764 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
10766 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
10767 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
10768 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
10769 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
10770 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
10771 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
10772 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
10773 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
10774 trengs det programører. :)
</p>
10776 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
10777 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
10778 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
10779 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
10780 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
10786 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
10791 <div class=
"padding"></div>
10793 <div class=
"entry">
10794 <div class=
"title">
10795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
10801 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
10802 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
10803 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
10804 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
10805 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
10809 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
10810 avtaler
</strong></p>
10812 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
10813 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
10814 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
10817 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
10818 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
10819 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
10820 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
10821 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
10824 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
10825 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
10826 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
10827 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
10828 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
10829 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
10830 til dato, partar eller liknande.»
</p>
10832 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
10833 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
10835 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
10836 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
10837 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
10838 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
10840 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
10842 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
10843 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
10844 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
10845 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
10846 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
10847 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
10848 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
10849 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
10850 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
10851 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
10853 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
10854 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
10855 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
10856 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
10857 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
10858 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
10859 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
10860 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
10861 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
10863 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
10864 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
10865 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
10866 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
10868 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
10869 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
10870 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
10871 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
10872 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
10874 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
10875 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
10876 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
10877 for inneværende og forrige måned ligger ute på
10878 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
10879 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
10882 <br>Dokumentarkivet i NRK
10883 <br>v/ Elin Brandsrud
10884 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
10885 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
10886 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
10891 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
10892 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
10893 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
10894 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
10895 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
10896 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
10897 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
10898 MPEG-LA eller ikke...
</p>
10900 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
10901 sendte meg til postjournalen for
10902 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
10904 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
10905 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
10906 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
10907 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
10908 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
10909 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
10910 Sourcing Service, også omtalt på
10911 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
10913 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
10914 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
10917 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
10919 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
10920 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
10922 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
10923 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
10924 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
10925 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
10926 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
10932 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10937 <div class=
"padding"></div>
10939 <div class=
"entry">
10940 <div class=
"title">
10941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
10947 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
10948 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
10949 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
10950 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
10951 De siste dagene har
10952 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
10954 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
10955 Utenriks
</a> (
11. juni),
10956 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
10957 Reise
</a> (
22. juni),
10958 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
10960 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
10961 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
10962 en kopi av den Østeriske
10963 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
10964 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
10965 Hong Kong (i følge VG). Til og med
10966 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
10967 har hatt en sak i dag i tillegg til en
10968 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
10969 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
10971 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
10972 Norges del er hus i en by beskyttet i
10973 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
10974 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
10975 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
10976 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
10977 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
10980 <p>Hallstatt står på
10981 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
10982 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
10983 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
10984 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
10985 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
10992 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
10997 <div class=
"padding"></div>
10999 <div class=
"entry">
11000 <div class=
"title">
11001 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
11007 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11008 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
11009 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
11010 fri og åpen standard
</a> i henhold til
11011 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
11012 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11013 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11014 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11015 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11016 nødvendig, så har store aktører som
11017 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
11018 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
11019 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11020 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11021 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11022 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11023 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11024 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
11025 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
11029 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
11030 <br>From: Petter Reinholdtsen
11031 <br>To: postmottak@dss.dep.no
11032 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
11034 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11035 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
11036 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11037 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
11039 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11040 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11041 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
11042 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
11043 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11044 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
11045 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
11047 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
11048 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11049 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
11051 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
11052 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
11057 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11058 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11059 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11060 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11061 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11062 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11063 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11064 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11065 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11066 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11067 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
11071 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
11072 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
11074 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11075 følgende klausul i følge
<URL:
11076 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
11081 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11082 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11083 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11084 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11085 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11086 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
11087 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11088 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11089 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11090 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11091 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
11094 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11095 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11096 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11097 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
11099 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11100 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11101 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
11104 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11111 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11116 <div class=
"padding"></div>
11118 <div class=
"entry">
11119 <div class=
"title">
11120 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
11126 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11127 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
11128 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
11129 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
11130 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
11131 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11132 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11133 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
11134 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11135 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
11136 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
11137 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
11138 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11139 artikkel om at selgerne av
11140 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
11141 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
11142 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
11143 utenlandske selgere
</a>.
</p>
11145 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11146 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11147 referanser om temaet, fant jeg et
11148 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
11149 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
11150 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
11151 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
11152 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11153 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
11154 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11155 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11156 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11157 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11158 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11159 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11160 Norge ekskluderes.
</p>
11162 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11163 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11164 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11165 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11166 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
11172 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11177 <div class=
"padding"></div>
11179 <div class=
"entry">
11180 <div class=
"title">
11181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
11187 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
11188 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11189 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11190 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
11191 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
11193 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
11194 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
11195 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
11196 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11197 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
11198 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
11199 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
11200 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
11202 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
11203 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
11204 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
11205 Doffin
</a> følgende:
</p>
11209 <p>Opphavsrett mv
</p>
11211 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
11212 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
11213 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
11214 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
11215 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
11219 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
11220 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
11221 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
11222 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
11223 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
11224 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
11225 informasjonen allerede er publisert.
</p>
11231 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11236 <div class=
"padding"></div>
11238 <div class=
"entry">
11239 <div class=
"title">
11240 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
11246 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
11247 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
11248 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
11249 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
11250 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
11251 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
11254 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11255 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
11256 opp
</a> ved hjelp av
11257 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
11258 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
11259 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
11261 <p><table border=
"1">
11262 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
11263 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
11264 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
11265 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
11266 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
11267 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
11268 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
11269 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
11270 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
11271 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
11272 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
11273 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
11276 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11277 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11278 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11279 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11280 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
11281 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
11283 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
11284 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
11286 <p><table border=
"1">
11288 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
11289 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11290 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11291 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11292 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11293 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11294 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11295 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11296 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
11297 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11298 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11299 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11300 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11301 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11302 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11306 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
11307 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
11308 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
11309 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
11311 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
11312 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
11313 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
11314 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
11320 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11325 <div class=
"padding"></div>
11327 <div class=
"entry">
11328 <div class=
"title">
11329 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
11335 <p>Jeg oppdaget nylig en
11336 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
11337 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
11338 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
11339 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
11340 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
11344 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
11345 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
11347 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
11348 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
11349 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
11350 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
11351 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
11352 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
11353 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
11354 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
11355 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
11356 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
11357 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
11358 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
11359 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
11360 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
11361 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
11362 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
11363 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
11364 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
11365 forvaltningslovens krav.
</p>
11367 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
11368 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
11369 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
11370 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
11371 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
11373 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
11377 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
11378 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
11384 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11389 <div class=
"padding"></div>
11391 <div class=
"entry">
11392 <div class=
"title">
11393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
11399 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
11400 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
11401 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
11402 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
11403 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
11404 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
11405 som PDF</a> fra DIFI).</p>
11407 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
11408 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
11409 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
11410 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
11411 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
11412 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
11413 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
11416 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
11417 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
11418 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
11419 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
11420 informasjon på som åpne data. Jeg har
11421 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
11422 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
11424 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
11425 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
11426 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
11427 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
11428 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
11429 med får en kopi.</p>
11435 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
11440 <div class="padding
"></div>
11442 <div class="entry
">
11443 <div class="title
">
11444 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
11450 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
11451 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
11452 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
11453 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
11454 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
11455 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
11460 <dt>Dinside.no nettside</dt>
11462 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
11463 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
11464 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
11465 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
11466 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
11467 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
11468 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
11469 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
11470 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
11471 området 10-35, og jeg har startet på
11472 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
11473 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
11475 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
11477 <dd>I fjor lanserte
11478 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
11479 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
11480 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
11481 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
11482 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
11483 kan hentes ut ved hjelp av et
11484 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
11485 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
11486 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
11487 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
11491 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
11493 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
11494 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
11495 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
11496 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
11497 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
11498 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
11500 <dt>bensinpris.net</dt>
11502 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
11503 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
11504 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
11505 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
11510 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
11511 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
11512 inn driftstoffpriser hver måned og
11513 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
11514 PDF-format</a>.</p>
11516 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
11517 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
11518 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
11519 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
11520 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
11521 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
11522 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
11523 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
11524 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
11525 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
11526 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
11527 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
11533 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
11534 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
11535 <th>Publisert API for inn-legging</th>
11536 <th>Publisert API for ut-henting</th>
11537 <th>Publisert alle priser</th>
11538 <th>Publisert database</th>
11539 <th>Lands-dekkende</th>
11554 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
11565 <td>drivstoffpriser.no</td>
11576 <td>bensinpris.net</td>
11588 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
11589 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
11590 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
11591 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
11592 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
11593 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
11594 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
11596 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
11597 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
11598 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
11599 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
11605 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
11610 <div class="padding
"></div>
11612 <div class="entry
">
11613 <div class="title
">
11614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
11620 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
11621 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
11622 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
11623 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
11624 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
11625 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
11626 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
11627 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
11628 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
11629 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
11630 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
11631 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
11632 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
11633 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
11635 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
11636 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
11637 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
11638 bensinprisene i Norge
11639 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
11640 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
11641 bensinstasjoner.</p>
11643 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
11644 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
11645 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
11646 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
11647 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
11648 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
11649 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
11650 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
11651 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
11657 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
11662 <div class="padding
"></div>
11664 <div class="entry
">
11665 <div class="title
">
11666 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
11672 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
11673 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
11674 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
11675 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
11676 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
11677 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
11678 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
11679 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
11680 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
11681 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
11682 API-dokumentasjon.</p>
11684 <p>Utrolig nok er det i følge
11685 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
11687 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
11688 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
11689 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
11690 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
11691 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
11692 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
11693 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
11694 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
11695 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
11697 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
11698 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
11699 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
11700 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
11701 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
11702 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
11703 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
11705 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
11707 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
11709 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
11710 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
11711 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
11712 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
11713 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
11714 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
11715 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
11716 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
11717 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
11719 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
11721 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
11723 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
11724 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
11725 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
11726 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
11727 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
11728 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
11731 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
11732 <STASJONSDATABASE
>
11734 <NAME
></NAME
>
11735 <ADDRESS
></ADDRESS
>
11736 <ID
>0</ID
>
11737 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
11738 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
11739 <COMPANY
></COMPANY
>
11742 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
11743 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
11744 <ID
>1</ID
>
11745 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
11746 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
11747 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
11751 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
11752 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
11753 <ID
>1822</ID
>
11754 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
11755 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
11756 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
11758 </STASJONSDATABASE
>
11761 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
11763 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
11765 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
11766 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
11767 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
11768 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
11769 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
11770 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
11771 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
11772 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
11774 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
11776 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
11778 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
11779 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
11780 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
11781 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
11782 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
11783 det skal hentes ut informasjon.
</p>
11785 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
11786 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
11787 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
11790 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
11791 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
11792 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
11793 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
11794 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
11795 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
11796 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
11797 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
11798 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
11799 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
11800 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
11801 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
11802 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
11803 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
11806 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
11807 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
11810 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
11812 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
11814 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
11815 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
11816 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
11817 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
11819 <p><b>AllePriser
</b></p>
11821 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
11823 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
11824 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
11825 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
11826 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
11827 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
11833 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11838 <div class=
"padding"></div>
11840 <div class=
"entry">
11841 <div class=
"title">
11842 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
11848 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
11849 standardkatalog v3.1 blitt
11850 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
11851 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
11852 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
11853 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
11855 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
11856 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
11857 med sin blinde kone blant annet
11858 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
11859 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
11861 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
11862 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
11866 <p>Bruk av fri programvare
11868 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
11869 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
11870 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
11871 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
11872 universelt utformet."
</p>
11874 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
11875 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
11876 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
11877 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
11878 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
11879 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
11881 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
11882 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
11883 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
11884 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
11885 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
11886 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
11887 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
11888 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
11889 programvareleverandør/produsent.
</p>
11891 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
11892 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
11893 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
11895 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
11896 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
11897 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
11898 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
11899 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
11900 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
11901 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
11905 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
11906 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
11907 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
11908 fungerer fint også for blinde.
</p>
11910 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
11911 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
11912 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
11913 utmerket for blinde.</p>
11919 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
11924 <div class="padding
"></div>
11926 <div class="entry
">
11927 <div class="title
">
11928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
11934 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
11935 musiker og mannen bak
11936 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
11938 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
11939 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
11940 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
11941 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
11942 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
11943 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
11945 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11947 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
11948 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
11949 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
11950 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
11951 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
11952 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
11953 musikkundervisning.</p>
11955 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
11956 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
11958 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
11959 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
11960 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
11961 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
11962 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
11963 dette operativsystemet.</p>
11965 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11967 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
11968 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
11969 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
11970 Skolelinuxprosjektet.</p>
11972 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11974 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
11975 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
11976 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
11977 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
11978 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
11980 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11982 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
11983 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
11984 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
11986 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
11987 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
11988 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
11989 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
11990 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
11991 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
11992 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
11993 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
11994 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
11995 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
11996 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
11997 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
11999 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12000 fullført en ønsket oppgave.</p>
12004 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12005 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12006 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12007 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12008 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12009 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
12011 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12012 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12013 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
12015 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
12016 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
12017 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
12019 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12020 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12021 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12022 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12023 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12024 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12025 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12026 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12028 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12030 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12031 k3b, openttd og libreoffice.
12033 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12034 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12036 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12037 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12038 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12045 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12050 <div class="padding
"></div>
12052 <div class="entry
">
12053 <div class="title
">
12054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
12060 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12061 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
12062 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
12063 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12064 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12065 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12066 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
12067 = uinteressant"
</a>.
</p>
12069 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
12070 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12071 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12072 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12073 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
12075 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12076 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12077 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12078 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12079 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12080 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12081 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12082 har i dag fokus på Linux.
</p>
12088 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12093 <div class=
"padding"></div>
12095 <div class=
"entry">
12096 <div class=
"title">
12097 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
12103 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
12104 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
12105 jeg hadde noen kommentarer til
12106 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
12107 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
12108 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12110 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
12111 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
12114 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
12116 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12117 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12118 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12119 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12120 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
12122 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12123 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12124 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12125 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12126 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12127 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12128 tillatelse fra det offentlige.
</p>
12130 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12131 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12132 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12133 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12134 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12135 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12136 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12137 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12138 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
12145 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12150 <div class=
"padding"></div>
12152 <div class=
"entry">
12153 <div class=
"title">
12154 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
12160 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12161 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
12162 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
12163 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12164 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12165 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12166 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
12167 sider med innspill
</a>.
</p>
12173 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
12178 <div class=
"padding"></div>
12180 <div class=
"entry">
12181 <div class=
"title">
12182 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
12189 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
12190 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12191 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
12192 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12193 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
12194 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
12196 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12197 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
12198 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
12199 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
12200 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
12201 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
12205 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
12206 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
12207 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
12208 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
12209 til å ta en sniktitt.
</p>
12215 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
12220 <div class=
"padding"></div>
12222 <div class=
"entry">
12223 <div class=
"title">
12224 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
12230 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
12231 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
12232 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
12233 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
12234 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
12238 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
12239 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
12240 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
12241 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
12242 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
12243 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
12244 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
12246 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
12247 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
12248 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
12249 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
12250 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
12254 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
12255 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
12258 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
12259 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
12260 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
12261 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
12262 dialog med informantene.
</p>
12264 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
12265 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
12266 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
12267 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
12268 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
12269 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
12270 OpenOffice.org.
</p>
12272 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
12273 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
12274 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
12275 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
12276 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
12277 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
12278 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
12279 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
12280 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
12281 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
12284 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
12285 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
12286 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
12287 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
12288 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
12289 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
12290 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
12291 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
12292 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
12295 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
12296 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
12297 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
12305 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12310 <div class=
"padding"></div>
12312 <div class=
"entry">
12313 <div class=
"title">
12314 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
12320 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
12321 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
12322 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
12323 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
12324 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
12330 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12335 <div class=
"padding"></div>
12337 <div class=
"entry">
12338 <div class=
"title">
12339 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
12345 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
12346 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
12347 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
12348 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
12349 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
12350 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
12351 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
12352 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
12353 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
12354 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
12355 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
12356 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
12358 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
12365 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12370 <div class=
"padding"></div>
12372 <div class=
"entry">
12373 <div class=
"title">
12374 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
12380 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
12381 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
12382 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
12384 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
12385 landsgjennomsnittet
</strong></p>
12387 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
12389 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
12390 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
12391 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
12392 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
12393 dårligere enn snittet i landet.
</p>
12395 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
12396 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
12397 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
12400 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
12401 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
12402 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
12403 pengene."</blockquote></p>
12405 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
12406 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
12407 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
12408 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
12409 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
12410 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
12411 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
12412 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
12414 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
12416 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
12417 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
12418 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
12419 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
12420 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
12421 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
12422 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
12423 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
12425 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
12426 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
12427 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
12428 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
12429 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
12430 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
12431 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
12432 Norge og verden.
</p>
12434 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
12436 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
12437 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
12439 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
12443 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
12445 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
12446 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
12448 <p><strong>Referanser
</strong></p>
12452 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
12453 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
12454 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
12455 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
12456 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
12457 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
12458 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
12466 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12471 <div class=
"padding"></div>
12473 <div class=
"entry">
12474 <div class=
"title">
12475 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
12481 <p>I serien med intervjuer av folk i
12482 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
12483 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
12484 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
12486 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
12488 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
12489 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
12490 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
12491 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
12493 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
12494 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
12495 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
12496 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
12497 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
12498 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
12499 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
12500 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
12502 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
12503 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
12505 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
12506 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
12507 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
12508 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
12509 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
12510 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
12511 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
12512 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
12513 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
12514 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
12515 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
12516 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
12517 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
12518 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
12519 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
12520 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
12521 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
12522 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
12523 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
12524 logistikkproblemer.
</p>
12526 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12528 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
12529 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
12530 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
12531 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
12532 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
12533 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
12534 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
12535 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
12536 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
12537 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
12538 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
12539 samarbeid med andre.
12541 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
12542 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
12543 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
12545 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12547 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
12548 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
12549 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
12550 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
12551 dette for enhver pris.
</p>
12553 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
12554 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
12555 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
12556 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
12557 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
12558 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
12559 sliter med uansett OS.
</p>
12561 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
12562 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
12563 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
12564 skrivere og annen daglig drift.
</p>
12566 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
12567 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
12568 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
12569 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
12570 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
12571 mer som krydder å regne.
</p>
12573 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
12574 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
12575 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
12576 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
12577 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
12578 en jungel å bevege seg i.
</p>
12580 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
12581 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
12582 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
12583 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
12584 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
12585 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
12586 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
12587 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
12588 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
12589 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
12591 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
12593 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
12594 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
12595 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
12596 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
12597 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
12598 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
12599 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
12600 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
12601 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
12602 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
12603 Bill G sine produkter.
12605 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12606 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
12608 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
12609 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
12610 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
12611 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
12612 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
12613 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
12614 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
12615 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
12616 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
12622 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12627 <div class=
"padding"></div>
12629 <div class=
"entry">
12630 <div class=
"title">
12631 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
12637 <p>Næringsminister Trond Giske er av
12638 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
12639 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
12642 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
12646 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
12647 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
12648 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
12649 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
12650 men raskere hester.
</p>
12653 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
12654 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
12655 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
12656 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
12657 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
12658 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
12659 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
12661 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
12662 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
12663 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
12669 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12674 <div class=
"padding"></div>
12676 <div class=
"entry">
12677 <div class=
"title">
12678 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
12684 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
12685 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
12687 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
12688 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
12689 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
12690 for diskusjonen har vært undersøkelsen
12691 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
12692 2011</a>, som bruker informasjon fra
12693 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
12694 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
12695 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
12696 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
12697 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
12698 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
12699 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
12701 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
12702 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
12703 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
12704 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
12705 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
12707 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
12708 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
12709 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
12710 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
12711 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
12712 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
12713 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
12714 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
12716 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
12717 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
12718 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
12720 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
12721 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
12722 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
12723 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
12725 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
12726 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
12732 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12737 <div class=
"padding"></div>
12739 <div class=
"entry">
12740 <div class=
"title">
12741 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
12747 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
12748 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
12749 er tilgjengelige allerede og
12750 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
12751 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
12752 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
12753 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
12754 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
12755 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
12762 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12767 <div class=
"padding"></div>
12769 <div class=
"entry">
12770 <div class=
"title">
12771 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
12777 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
12778 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
12779 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
12780 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
12781 styremedlem i foreningen
12782 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
12783 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
12784 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
12785 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
12786 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
12787 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
12788 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
12789 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
12790 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
12793 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
12795 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
12796 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
12797 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
12798 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
12799 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
12800 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
12803 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
12805 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
12806 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
12807 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
12808 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
12809 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
12810 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
12813 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12815 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
12816 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
12817 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
12818 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
12819 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
12820 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
12822 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12824 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
12825 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
12826 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
12827 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
12828 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
12829 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
12830 sette slike krav til leverandørene.
</p>
12832 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
12834 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
12835 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
12836 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
12837 alle programarkivene som finnes.
</p>
12839 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12840 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
12842 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
12843 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
12844 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
12845 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
12846 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
12847 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
12848 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
12849 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
12850 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
12851 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
12852 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
12853 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
12854 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
12855 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
12856 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
12857 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
12858 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
12859 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
12865 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12870 <div class=
"padding"></div>
12872 <div class=
"entry">
12873 <div class=
"title">
12874 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
12880 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
12881 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
12882 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
12883 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
12884 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
12885 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
12886 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
12887 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
12888 for folkene i Hamar kommune!
</p>
12890 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
12891 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
12893 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
12894 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
12896 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
12897 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
12898 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
12899 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
12900 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
12906 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12911 <div class=
"padding"></div>
12913 <div class=
"entry">
12914 <div class=
"title">
12915 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
12921 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
12922 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
12923 overraske over at den så ut til å kjøre
12924 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
12925 Professional
</a>.
</p>
12927 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
12929 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
12930 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
12931 I følge Wikipedia og
12932 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
12933 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
12934 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
12935 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
12937 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
12938 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
12939 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
12945 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
12950 <div class=
"padding"></div>
12952 <div class=
"entry">
12953 <div class=
"title">
12954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
12960 <p>I serien med intervjuer av folk i
12961 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
12962 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
12963 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
12964 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
12966 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
12968 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
12969 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
12970 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
12972 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
12974 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
12975 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
12976 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
12977 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
12979 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
12980 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12982 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
12983 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
12985 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
12987 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
12990 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12991 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
12993 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
12994 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
13001 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13006 <div class=
"padding"></div>
13008 <div class=
"entry">
13009 <div class=
"title">
13010 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
13016 <p>I serien med intervjuer av folk i
13017 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13018 høre fra nyvalgt leder i foreningen
13019 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13020 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
13022 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13024 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
13025 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
13026 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
13027 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
13028 på like vilkår. Nå er det
13029 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
13030 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
13031 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
13033 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13035 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
13036 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
13037 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
13038 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
13039 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
13040 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
13041 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
13042 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
13043 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
13045 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
13046 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13047 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13048 en periode på
5-
6 år.
</p>
13050 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13051 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13052 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13053 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13054 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13055 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13056 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13057 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13058 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13059 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
13061 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13063 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
13064 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13065 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13066 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
13068 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13069 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13070 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
13071 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13072 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13073 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
13074 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13075 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
13077 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13078 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13079 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13080 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
13081 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13082 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13083 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13084 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13087 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13089 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13090 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13091 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13092 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13093 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13094 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
13095 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13098 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13099 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13100 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13101 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13102 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13103 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13104 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13105 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
13107 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13108 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13109 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13110 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13111 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13112 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13113 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
13114 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
13116 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13117 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13118 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13119 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13120 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13121 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13122 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
13123 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13124 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13125 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
13127 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13129 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13130 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13131 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
13132 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13133 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13134 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
13136 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13137 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13139 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13140 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13141 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13142 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13143 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13144 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13145 støttetjenester.
</p>
13147 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13148 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13149 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13150 selges til kommuner.
</p>
13156 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13161 <div class=
"padding"></div>
13163 <div class=
"entry">
13164 <div class=
"title">
13165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
13171 <p>I serien med intervjuer av folk i
13172 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13173 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13174 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13177 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13179 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13180 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13181 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
13183 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13185 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
13186 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13187 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13188 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13189 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13192 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13194 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13195 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13196 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13197 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
13198 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
13200 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13202 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
13203 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
13204 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
13205 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
13207 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13209 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
13210 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
13211 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
13212 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
13213 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
13214 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
13215 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
13216 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
13218 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13219 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13221 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
13222 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
13223 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
13224 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
13225 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
13226 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
13227 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
13228 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
13229 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
13230 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
13236 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13241 <div class=
"padding"></div>
13243 <div class=
"entry">
13244 <div class=
"title">
13245 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
13251 <p>I serien med intervjuer av folk i
13252 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
13253 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
13255 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13257 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
13260 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13262 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
13263 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
13264 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
13265 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
13267 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
13268 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
13269 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
13270 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
13271 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
13272 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
13274 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13276 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
13277 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
13278 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
13279 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
13280 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
13282 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13284 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
13287 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
13288 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
13289 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
13290 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
13291 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
13292 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
13293 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
13295 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13297 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
13298 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
13299 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
13301 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
13302 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
13303 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
13304 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
13305 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
13308 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13309 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13311 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
13312 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
13313 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
13314 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
13315 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
13316 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
13319 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
13320 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
13321 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
13322 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
13329 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13334 <div class=
"padding"></div>
13336 <div class=
"entry">
13337 <div class=
"title">
13338 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
13344 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
13345 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
13346 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
13348 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
13349 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
13350 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
13351 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
13352 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
13353 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
13355 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
13356 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
13357 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
13358 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
13360 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
13361 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
13362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
13363 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
13364 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
13365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
13366 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
13367 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
13368 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
13369 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
13370 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
13371 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
13372 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
13373 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
13374 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
13375 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
13376 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
13377 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
13378 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
13379 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
13380 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
13381 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
13387 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13392 <div class=
"padding"></div>
13394 <div class=
"entry">
13395 <div class=
"title">
13396 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
13402 <p>I serien med intervjuer av folk i
13403 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
13404 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
13405 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
13406 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
13407 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
13409 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13411 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
13412 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
13413 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
13414 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
13415 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
13416 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
13417 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
13418 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
13419 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
13420 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
13422 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13424 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
13425 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
13426 dette ble levert.
</p>
13428 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13430 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
13431 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
13432 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
13433 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
13434 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
13436 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
13437 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
13438 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
13439 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
13440 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
13441 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
13442 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
13444 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
13445 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
13446 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
13447 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
13448 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
13449 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
13450 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
13452 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
13453 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
13454 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
13455 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
13456 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
13457 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
13458 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
13459 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
13460 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
13461 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
13464 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
13465 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
13466 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
13469 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
13470 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
13471 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
13472 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
13474 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13476 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
13477 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
13478 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
13479 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
13480 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
13481 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
13483 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
13484 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
13485 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
13486 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
13487 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
13488 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
13489 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
13490 på hvilket OS man bruker.
</p>
13492 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
13493 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
13495 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13497 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
13498 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
13499 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
13500 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
13501 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
13503 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13504 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13506 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
13507 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
13508 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
13509 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
13510 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
13511 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
13512 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
13519 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13524 <div class=
"padding"></div>
13526 <div class=
"entry">
13527 <div class=
"title">
13528 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
13534 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
13536 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
13538 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
13539 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
13540 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
13542 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13544 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
13545 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
13546 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
13547 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
13548 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
13550 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13552 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
13553 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
13554 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
13555 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
13556 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
13558 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13560 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
13561 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
13562 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
13563 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
13564 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
13565 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
13568 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13570 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
13571 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
13572 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
13573 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
13575 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13577 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
13578 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
13579 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
13580 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
13581 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
13582 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
13583 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
13584 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
13586 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
13588 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
13589 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
13590 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
13591 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
13593 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13594 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13596 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
13597 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
13599 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
13600 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
13601 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
13602 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
13603 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
13604 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
13605 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
13606 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
13607 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
13608 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
13609 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
13610 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
13611 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
13612 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
13618 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13623 <div class=
"padding"></div>
13625 <div class=
"entry">
13626 <div class=
"title">
13627 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
13633 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
13634 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
13635 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
13636 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
13637 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
13638 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
13639 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
13640 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
13641 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
13642 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
13644 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
13645 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
13646 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
13647 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
13648 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
13651 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
13652 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
13655 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
13656 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
13657 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
13661 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
13662 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
13663 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
13665 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
13666 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
13668 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
13669 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
13671 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
13672 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
13673 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
13675 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
13676 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
13678 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
13679 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
13682 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
13683 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
13685 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
13686 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
13694 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
13699 <div class=
"padding"></div>
13701 <div class=
"entry">
13702 <div class=
"title">
13703 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
13709 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
13710 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
13711 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
13712 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
13713 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
13715 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
13716 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
13717 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
13718 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
13719 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
13720 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
13721 episodene i en serie.
</p>
13723 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
13724 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
13725 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
13726 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
13727 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
13728 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
13729 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
13736 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
13741 <div class=
"padding"></div>
13743 <div class=
"entry">
13744 <div class=
"title">
13745 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
13751 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
13752 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
13753 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
13754 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
13755 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
13756 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
13757 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
13758 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
13759 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
13760 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
13762 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
13763 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
13764 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
13765 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
13766 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
13767 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
13768 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
13769 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
13770 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
13771 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
13772 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
13773 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
13775 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
13776 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
13777 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
13781 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
13782 To: kontakt@min.kommune.no
13786 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
13787 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
13788 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
13789 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
13792 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
13793 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
13794 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
13796 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
13797 andre kommuner og fiksgatami.
13798 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
13799 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
13800 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
13802 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
13803 overskriften "Min side / Selvbetjening".
13805 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
13806 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
13808 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
13809 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
13810 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
13811 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
13812 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
13813 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
13814 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
13815 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
13816 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
13817 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
13818 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
13819 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
13820 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
13821 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
13822 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
13823 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
13824 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
13825 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
13826 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
13827 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
13828 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
13829 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
13830 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
13831 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
13832 25. Nissedal kommune,
13833 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
13834 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
13835 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
13836 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
13837 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
13838 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
13839 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
13840 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
13841 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
13842 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
13843 35. Ullensvang Herad,
13844 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
13845 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
13846 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
13847 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
13848 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
13849 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
13853 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
13854 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
13855 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
13856 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
13857 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
13858 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
13859 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
13860 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
13861 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
13862 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
13868 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13873 <div class=
"padding"></div>
13875 <div class=
"entry">
13876 <div class=
"title">
13877 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
13880 14th September
2011
13883 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
13884 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
13885 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
13886 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
13887 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
13888 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
13895 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
13900 <div class=
"padding"></div>
13902 <div class=
"entry">
13903 <div class=
"title">
13904 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
13907 13th September
2011
13910 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
13911 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
13912 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
13913 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
13914 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
13915 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
13916 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
13917 hemmelige valg.
</p>
13919 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
13920 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
13923 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
13924 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
13925 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
13926 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
13927 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
13928 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
13931 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
13932 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
13933 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
13934 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
13935 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
13936 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
13937 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
13938 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
13939 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
13940 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
13941 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
13942 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
13943 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
13945 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
13946 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
13949 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
13950 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
13951 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
13952 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
13954 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
13955 County, California hvordan
13956 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
13957 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
13958 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
13959 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
13960 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
13961 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
13962 programvare, og tilgjengelig fra
13963 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
13969 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
13974 <div class=
"padding"></div>
13976 <div class=
"entry">
13977 <div class=
"title">
13978 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
13984 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
13985 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13986 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13987 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13988 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
13989 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
13990 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
13993 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
13994 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
13995 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
13996 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
13998 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
14000 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
14001 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
14002 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
14006 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
14007 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
14009 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14010 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
14012 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14013 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
14015 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
14017 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
14018 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
14020 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
14021 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
14024 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
14025 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
14029 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
14030 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
14031 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
14032 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
14033 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
14039 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14044 <div class=
"padding"></div>
14046 <div class=
"entry">
14047 <div class=
"title">
14048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
14054 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
14055 vi ble brått eier av et hus og skal
14056 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
14057 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
14058 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
14059 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
14060 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
14061 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
14062 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
14068 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14073 <div class=
"padding"></div>
14075 <div class=
"entry">
14076 <div class=
"title">
14077 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
14083 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
14084 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
14085 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
14087 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
14088 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
14089 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
14090 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
14091 nettleser over Internet. Slike valg
14092 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
14093 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
14094 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
14095 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
14097 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
14098 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
14099 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
14100 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
14101 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
14102 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
14103 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
14104 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
14105 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
14106 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
14107 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
14108 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
14109 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
14110 kunde/husstand.
</p>
14112 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
14113 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
14114 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
14115 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
14116 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
14117 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
14118 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
14119 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
14120 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
14121 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
14122 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
14123 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
14125 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
14126 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
14127 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
14128 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
14129 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
14130 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
14131 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
14132 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
14133 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
14134 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
14135 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
14136 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
14137 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
14138 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
14139 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
14140 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
14146 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14151 <div class=
"padding"></div>
14153 <div class=
"entry">
14154 <div class=
"title">
14155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
14162 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
14163 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
14164 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
14165 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
14166 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
14167 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
14168 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
14169 en befinner seg.
</p>
14171 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
14173 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
14174 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
14180 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14185 <div class=
"padding"></div>
14187 <div class=
"entry">
14188 <div class=
"title">
14189 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
14195 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
14196 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
14197 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
14198 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
14199 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
14200 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
14201 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
14202 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
14203 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
14204 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
14206 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
14207 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
14208 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
14209 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
14210 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
14216 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14221 <div class=
"padding"></div>
14223 <div class=
"entry">
14224 <div class=
"title">
14225 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
14231 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
14232 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
14233 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
14234 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
14235 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
14236 registrerer at det i Danmark
14237 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
14238 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
14239 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
14240 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
14241 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
14244 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
14245 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
14246 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
14247 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
14248 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
14249 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
14250 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
14251 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
14252 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
14253 og bør aldri glemmes.
</p>
14259 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14264 <div class=
"padding"></div>
14266 <div class=
"entry">
14267 <div class=
"title">
14268 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
14274 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
14275 personer er en tidligere styreleder i
14276 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
14278 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
14280 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14282 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
14283 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
14284 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
14285 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
14288 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14290 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
14291 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
14292 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
14294 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14296 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
14297 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
14298 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
14299 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
14300 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
14301 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
14303 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14305 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
14306 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
14307 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
14310 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
14311 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
14312 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
14313 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
14316 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
14317 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
14318 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
14319 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
14320 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
14321 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
14322 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
14324 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
14325 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
14326 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
14327 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
14328 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
14329 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
14330 utfordring også for andre plattformer.
</p>
14332 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
14333 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
14334 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
14335 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
14336 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
14337 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
14338 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
14339 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
14340 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
14341 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
14342 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
14343 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
14344 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
14345 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
14346 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
14347 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
14349 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14351 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
14352 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
14353 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
14354 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
14355 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
14356 Kontact, Kopete, Amarok,
14357 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
14358 rsync, backuppc m.m.
</p>
14360 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14361 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14363 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
14365 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
14366 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
14367 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
14368 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
14369 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
14370 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
14372 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
14373 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
14374 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
14376 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
14377 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
14378 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
14379 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
14380 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
14381 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
14382 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
14383 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
14384 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
14385 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
14386 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
14387 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
14394 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14399 <div class=
"padding"></div>
14401 <div class=
"entry">
14402 <div class=
"title">
14403 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
14409 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
14410 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
14411 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
14412 jeg kjenner har klart seg.
</p>
14414 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
14415 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
14416 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
14417 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
14418 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
14419 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
14420 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
14421 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
14422 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
14423 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
14426 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
14427 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
14428 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
14429 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
14430 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
14431 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
14432 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
14433 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
14434 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
14435 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
14441 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
14446 <div class=
"padding"></div>
14448 <div class=
"entry">
14449 <div class=
"title">
14450 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
14456 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
14457 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
14458 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
14459 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
14460 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
14461 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
14462 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
14463 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
14464 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
14470 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14475 <div class=
"padding"></div>
14477 <div class=
"entry">
14478 <div class=
"title">
14479 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
14485 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
14486 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
14488 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
14489 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
14490 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
14491 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
14492 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
14494 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
14495 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
14496 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
14497 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
14498 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
14499 datasettene kan brukes.
</p>
14501 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
14502 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
14503 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
14504 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
14505 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
14506 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
14507 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
14508 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
14509 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
14510 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
14511 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
14512 men har ikke funnet tid til det.
</p>
14514 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
14515 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
14516 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
14517 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
14518 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
14524 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
14529 <div class=
"padding"></div>
14531 <div class=
"entry">
14532 <div class=
"title">
14533 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
14539 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
14540 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
14541 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
14542 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
14543 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
14544 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
14547 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
14548 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
14549 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
14550 å gjøre et geometrisk søk.
14552 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
14553 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
14555 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
14556 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
14559 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
14560 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
14562 </pre></blockquote>
14564 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
14565 eiendom basert på koordinat:
</p>
14568 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
14569 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
14571 </pre></blockquote>
14573 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
14574 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
14575 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
14576 en HTML-side med informasjon:
</p>
14579 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
14580 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
14581 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
14583 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
14585 </pre></blockquote>
14587 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
14588 dokumentert og tilgjengelig på
14589 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
14590 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
14591 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
14592 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
14595 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
14596 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
14599 </pre></blockquote>
14601 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
14602 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
14603 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
14604 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
14605 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
14606 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
14607 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
14608 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
14611 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
14612 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
14613 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
14616 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
14619 </pre></blockquote>
14621 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
14622 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
14623 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
14624 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
14631 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14636 <div class=
"padding"></div>
14638 <div class=
"entry">
14639 <div class=
"title">
14640 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
14646 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
14647 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
14648 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
14649 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
14650 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
14651 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
14652 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
14653 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
14654 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
14655 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
14656 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
14657 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
14658 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
14661 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
14662 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
14663 offentlige bør skrinlegges.
</p>
14669 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14674 <div class=
"padding"></div>
14676 <div class=
"entry">
14677 <div class=
"title">
14678 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
14684 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
14685 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
14686 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
14687 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
14688 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
14689 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
14690 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
14691 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
14692 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
14693 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
14694 med FiksGataMi.
</p>
14696 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
14697 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
14698 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
14699 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
14700 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
14701 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
14702 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
14703 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
14705 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
14706 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
14708 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
14709 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
14710 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
14711 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
14712 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
14713 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
14714 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
14715 relevant informasjon er
14716 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
14717 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
14718 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
14719 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
14720 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
14723 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
14724 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
14725 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
14726 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
14727 forannevnte, eller den polske
14728 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
14730 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
14731 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
14732 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
14733 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
14734 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
14740 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
14745 <div class=
"padding"></div>
14747 <div class=
"entry">
14748 <div class=
"title">
14749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
14755 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
14756 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
14757 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
14758 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
14759 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
14760 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
14763 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
14764 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
14765 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
14766 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
14767 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
14768 ikke ble varslet.
</p>
14771 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
14772 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
14773 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
14774 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
14775 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
14776 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
14777 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
14778 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
14779 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
14780 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
14781 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
14782 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
14785 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
14786 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
14787 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
14788 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
14789 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
14790 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
14791 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
14792 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
14793 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
14794 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
14796 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
14797 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
14798 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
14799 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
14800 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
14801 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
14802 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
14803 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
14809 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14814 <div class=
"padding"></div>
14816 <div class=
"entry">
14817 <div class=
"title">
14818 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
14824 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
14825 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
14826 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
14827 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
14828 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
14832 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14833 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14834 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14835 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14836 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14837 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14838 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14839 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14840 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14841 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14842 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14843 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14844 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14845 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14846 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14847 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14848 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14849 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14850 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
14854 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
14855 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
14858 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
14859 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
14865 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14870 <div class=
"padding"></div>
14872 <div class=
"entry">
14873 <div class=
"title">
14874 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
14880 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
14881 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
14883 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
14885 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14887 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
14888 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
14889 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
14890 jeg har noe å bidra med.
</p>
14892 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14894 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
14895 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
14896 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
14897 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
14898 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
14899 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
14900 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
14901 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
14903 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14905 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
14906 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
14907 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
14908 maskinvare for god ytelse.
</p>
14910 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14912 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
14913 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
14914 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
14915 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
14916 distribusjoner i tillegg?
</p>
14918 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14920 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
14921 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
14922 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
14923 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
14924 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
14925 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
14926 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
14928 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14929 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14931 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
14932 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
14933 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
14934 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
14935 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
14936 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
14937 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
14938 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
14939 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
14940 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
14947 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14952 <div class=
"padding"></div>
14954 <div class=
"entry">
14955 <div class=
"title">
14956 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
14962 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
14963 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
14964 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
14965 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
14966 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
14967 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
14968 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
14970 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
14971 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
14972 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
14973 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
14974 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
14976 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
14978 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
14979 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
14983 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
14984 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
14985 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
14987 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
14988 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
14989 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
14990 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
14991 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
14994 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
14995 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
14997 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
14998 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
14999 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
15000 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
15002 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
15003 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
15004 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
15005 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
15008 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
15009 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
15010 som følger etter og overvåker oss.
</p>
15012 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
15013 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
15014 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
15015 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
15016 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
15017 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
15018 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
15019 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
15020 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
15022 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
15023 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
15024 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
15025 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
15029 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
15030 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
15034 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
15035 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
15036 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
15037 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
15038 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
15039 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
15040 uten offentlige debatt.
</li>
15042 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
15043 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
15044 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
15045 datalagringsarkiv.
</li>
15047 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
15048 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
15049 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
15050 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
15051 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
15053 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
15054 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
15055 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
15056 datalagringsdirektivet.
</li>
15058 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
15059 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
15060 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
15063 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
15064 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15065 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
15066 innføre datalagringdirektivet.
</li>
15068 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
15069 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
15070 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
15071 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
15072 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
15073 snakkes om konsekvensen.
15081 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15086 <div class=
"padding"></div>
15088 <div class=
"entry">
15089 <div class=
"title">
15090 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
15097 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
15098 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
15099 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
15100 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
15101 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
15102 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
15103 2005 enn i dag.
</p>
15105 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
15106 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
15107 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
15110 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
15111 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
15115 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
15116 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
15117 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
15119 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
15120 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15121 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
15122 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
15123 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
15125 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
15126 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
15127 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
15129 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
15130 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
15131 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
15134 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
15135 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
15136 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
15139 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
15140 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
15141 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
15146 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
15147 i dag. Ta en titt på
15148 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
15149 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
15155 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15160 <div class=
"padding"></div>
15162 <div class=
"entry">
15163 <div class=
"title">
15164 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
15170 <p>Høyre har i dag annonsert at
15171 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
15172 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
15173 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
15174 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
15175 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
15176 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
15177 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
15178 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
15180 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
15181 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
15182 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
15183 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
15184 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
15185 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
15186 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
15188 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
15189 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
15190 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
15191 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
15192 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
15193 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
15194 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
15196 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
15197 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
15198 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
15199 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
15200 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
15201 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
15202 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
15204 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
15205 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
15206 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
15207 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
15208 offentlige rom.
</p>
15210 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
15211 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
15212 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
15213 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
15214 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
15215 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
15221 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15226 <div class=
"padding"></div>
15228 <div class=
"entry">
15229 <div class=
"title">
15230 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
15236 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
15237 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
15238 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
15239 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
15240 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
15241 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
15242 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
15244 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15246 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
15247 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
15248 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
15250 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15252 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
15253 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
15254 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
15255 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
15256 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
15257 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
15258 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
15261 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
15262 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
15263 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
15264 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
15265 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
15266 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
15268 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
15269 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
15271 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
15272 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
15273 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
15274 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
15275 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
15276 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
15277 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
15278 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
15279 fra ErgoGroup).
</p>
15281 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
15282 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
15283 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
15284 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
15285 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
15286 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
15287 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
15288 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
15290 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15292 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
15293 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
15294 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
15295 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
15296 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
15297 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
15298 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
15299 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
15300 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
15302 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
15303 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
15304 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
15305 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
15308 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
15309 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
15310 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
15311 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
15312 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
15313 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
15314 interessert i en liten del av den.
</p>
15316 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
15317 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
15318 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
15319 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
15320 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
15321 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
15323 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15325 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
15326 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
15327 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
15328 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
15329 f.eks. AskiRaski.
</p>
15331 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
15332 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
15333 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
15335 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15337 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
15338 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
15339 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
15340 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
15341 sluttbrukerprogrammer.
</p>
15343 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
15346 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
15347 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
15348 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
15350 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15351 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15353 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
15354 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
15355 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
15356 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
15359 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
15360 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
15361 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
15362 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
15363 Microsoft-løsning.
</p>
15365 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
15366 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
15367 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
15368 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
15369 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
15371 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
15372 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
15373 å gjøre det ;-)
</p>
15379 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15384 <div class=
"padding"></div>
15386 <div class=
"entry">
15387 <div class=
"title">
15388 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
15394 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
15395 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
15396 Jeg la inn to kommentarer på
15397 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
15398 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
15402 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
15403 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
15404 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
15405 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
15406 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
15408 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
15409 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
15410 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
15411 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
15412 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
15413 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
15414 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
15415 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
15416 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
15417 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
15418 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
15420 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
15421 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
15422 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
15423 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
15424 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
15425 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
15426 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
15427 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
15428 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
15429 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
15430 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
15431 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
15432 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
15436 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
15437 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
15438 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
15439 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
15440 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
15441 gjenbruk av offentlige data.
</p>
15447 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
15452 <div class=
"padding"></div>
15454 <div class=
"entry">
15455 <div class=
"title">
15456 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
15462 <p>Etter mandagens lansering av
15463 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
15464 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
15465 saker er allerede løst, og responstiden til
15466 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
15467 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
15468 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
15470 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
15471 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
15472 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
15473 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
15474 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
15475 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
15476 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
15477 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
15478 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
15479 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
15481 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
15482 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
15483 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
15485 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
15488 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
15489 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
15490 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
15491 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
15492 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
15493 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
15494 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
15495 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
15496 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
15497 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
15503 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15508 <div class=
"padding"></div>
15510 <div class=
"entry">
15511 <div class=
"title">
15512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
15518 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
15519 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
15520 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
15521 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
15522 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
15523 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
15524 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
15525 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
15526 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
15527 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
15528 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
15530 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
15531 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
15532 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
15533 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
15534 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
15535 via FiksGatami så langt.
</p>
15538 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
15539 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
15540 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
15541 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
15542 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
15543 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
15544 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
15545 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
15546 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
15547 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
15548 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
15549 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
15550 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
15551 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
15552 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
15553 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
15554 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
15555 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
15556 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
15557 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
15558 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
15559 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
15560 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
15563 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
15564 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
15565 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
15566 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
15568 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
15569 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
15570 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
15571 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
15573 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
15574 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
15575 ses kanskje der?
</p>
15581 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15586 <div class=
"padding"></div>
15588 <div class=
"entry">
15589 <div class=
"title">
15590 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
15596 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
15597 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
15598 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
15599 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
15601 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15603 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
15604 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
15605 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
15606 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
15608 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
15609 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
15610 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
15611 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
15613 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
15614 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
15616 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15618 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
15619 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
15620 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
15621 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
15624 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15626 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
15627 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
15628 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
15629 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
15630 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
15633 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15635 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
15636 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
15637 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
15640 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
15641 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
15642 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
15643 departement en jobb å gjøre.
</p>
15645 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15647 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
15648 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
15649 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
15650 og Joomla som hjemmeside.
<p>
15652 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
15653 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
15655 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15656 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15658 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
15659 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
15660 er en god strategi å bruke.
</p>
15666 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15671 <div class=
"padding"></div>
15673 <div class=
"entry">
15674 <div class=
"title">
15675 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
15681 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
15682 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
15683 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
15685 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
15686 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
15687 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
15688 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
15689 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
15690 kategoriarbeidet.
</p>
15692 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
15693 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
15694 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
15695 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
15696 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
15697 (at) nuug.no
</a>.
</p>
15699 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
15700 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
15701 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
15702 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
15703 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
15705 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
15710 <li>Hull i veien
</li>
15711 <li>Gater/Veier
</li>
15712 <li>Fortau/gangstier
</li>
15713 <li>Veinavn-skilt
</li>
15716 <li>Snøbrøyting
</li>
15718 <li>Dumpet skrot
</li>
15719 <li>Forsøpling
</li>
15721 <li>Grafitti/tagging
</li>
15722 <li>Hundedritt
</li>
15723 <li>Gaterydding
</li>
15724 <li>Trafikkskilter
</li>
15725 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
15727 <li>Trafikklys
</li>
15728 <li>Park/landskap
</li>
15729 <li>Ulovlige oppslag
</li>
15730 <li>Buss- og togstopp
</li>
15731 <li>Offentlige toalett
</li>
15732 <li>Vannforsyning
</li>
15733 <li>Tett avløpsrist
</li>
15739 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
15740 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
15741 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
15742 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
15743 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
15750 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15755 <div class=
"padding"></div>
15757 <div class=
"entry">
15758 <div class=
"title">
15759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
15765 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
15766 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
15767 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
15768 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
15769 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
15770 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
15771 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
15772 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
15773 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
15774 hvor kommunegrensa går.
</p>
15776 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
15777 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
15778 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
15779 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
15780 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
15783 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
15784 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
15785 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
15786 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
15787 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
15788 informasjon til riktig kommune.
<p>
15790 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
15792 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
15793 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
15794 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
15795 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
15796 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
15803 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15808 <div class=
"padding"></div>
15810 <div class=
"entry">
15811 <div class=
"title">
15812 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
15818 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
15819 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
15820 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
15821 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
15823 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15825 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
15826 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
15827 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
15828 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
15829 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
15830 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
15831 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
15832 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
15833 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
15834 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
15836 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15838 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
15839 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
15840 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
15841 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
15843 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15845 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
15846 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
15847 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
15850 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
15851 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
15852 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
15853 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
15854 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
15855 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
15856 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
15857 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
15858 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
15859 samhandling på tvers av grenser.
</p>
15861 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
15862 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
15863 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
15864 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
15865 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
15866 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
15867 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
15868 som burde fokuseres mer på.
</p>
15870 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15872 <p>De største ulempene er:
</p>
15875 <li>Mangel på kompetanse
</li>
15876 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
15877 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
15878 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
15881 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
15882 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
15883 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
15884 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
15885 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
15888 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15890 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
15891 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
15892 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
15893 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
15895 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15896 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15898 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
15899 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
15900 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
15901 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
15907 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15912 <div class=
"padding"></div>
15914 <div class=
"entry">
15915 <div class=
"title">
15916 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
15922 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
15923 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
15924 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
15925 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
15926 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
15929 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
15930 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
15931 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
15932 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
15933 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
15934 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
15936 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
15937 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
15939 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
15940 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
15941 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
15942 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
15943 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
15946 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
15947 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
15948 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
15949 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
15950 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
15951 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
15952 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
15953 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
15954 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
15955 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
15956 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
15959 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
15960 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
15961 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
15962 eller via post.
</p>
15964 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
15965 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
15966 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
15967 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
15968 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
15974 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15979 <div class=
"padding"></div>
15981 <div class=
"entry">
15982 <div class=
"title">
15983 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
15989 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
15990 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
15991 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
15992 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
15993 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
15994 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
15995 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
15996 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
15997 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
15998 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
15999 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16000 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16001 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16002 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
16004 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16005 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16006 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16007 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
16008 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16009 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16010 for Oslogrensa.
</p>
16012 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16013 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16014 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16015 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16016 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16019 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16020 kartet tilgjengelig fra
16021 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
16022 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16023 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16024 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16025 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16026 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16027 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16030 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16031 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16032 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16033 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16034 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
16035 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16036 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
16038 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16039 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16040 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16041 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16042 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16043 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16044 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
16045 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
16047 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
16048 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
16049 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
16050 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
16051 Oslogrensa krysser vei. De ble
16052 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
16053 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
16054 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
16055 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
16056 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
16059 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
16060 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
16061 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
16062 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
16063 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
16064 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
16065 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
16066 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
16067 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
16068 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
16075 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16080 <div class=
"padding"></div>
16082 <div class=
"entry">
16083 <div class=
"title">
16084 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
16090 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
16091 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
16092 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
16093 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
16095 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16097 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
16098 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
16099 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
16100 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
16101 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
16102 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
16103 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
16104 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
16106 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16108 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
16109 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
16111 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
16112 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
16113 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
16114 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
16116 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16118 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
16119 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
16120 elevene skal jobbe.
</p>
16122 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16124 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
16125 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
16126 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
16127 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
16128 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
16129 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
16130 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
16131 og det er synd.
</p>
16133 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16135 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
16136 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
16137 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
16138 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
16139 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
16140 av maskinvaren.
</p>
16142 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16143 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16145 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
16146 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
16147 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
16148 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
16149 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
16155 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16160 <div class=
"padding"></div>
16162 <div class=
"entry">
16163 <div class=
"title">
16164 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
16170 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
16171 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
16172 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
16173 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
16176 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16178 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
16179 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
16180 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
16181 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
16182 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
16183 Universitetet i Oslo.
</p>
16185 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16187 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
16188 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
16189 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
16190 Skulelinux for alvor.
</p>
16192 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
16193 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
16194 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
16195 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
16196 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
16197 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
16198 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
16199 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
16200 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
16201 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
16202 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
16203 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
16204 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
16205 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
16206 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
16208 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
16209 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
16210 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
16212 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16214 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
16216 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
16217 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
16218 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
16219 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
16220 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
16221 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
16225 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
16226 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
16227 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
16228 og det er lett å utvide med fleire.
16230 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
16231 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
16232 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
16233 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
16234 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
16235 krav til kraftigare tenar heller.
16237 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
16238 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
16239 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
16240 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
16244 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
16245 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
16246 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
16247 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
16248 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
16250 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16252 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
16253 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
16254 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
16255 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
16256 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
16258 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16260 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
16261 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
16262 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
16263 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
16264 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
16266 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16267 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16269 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
16270 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
16271 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
16272 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
16273 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
16274 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
16275 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
16277 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
16278 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
16279 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
16280 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
16281 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
16282 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
16283 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
16284 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
16285 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
16286 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
16287 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
16288 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
16289 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
16290 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
16291 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
16292 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
16293 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
16299 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16304 <div class=
"padding"></div>
16306 <div class=
"entry">
16307 <div class=
"title">
16308 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
16314 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
16315 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
16317 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
16318 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
16322 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
16323 to look at the security, both for the user and for the system owner to
16324 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
16325 the RFID standards and it is important to see how the old standards
16326 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
16327 RFID systems that are already in use, which is especially close to
16328 NFC. For example is
16329 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
16330 in many public transportation systems as ticket and in contactless
16331 access cards. Another example is
16332 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
16333 passports</a> which uses a standard which is included in
16334 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
16335 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
16338 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
16339 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
16340 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
16341 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
16342 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
16343 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
16345 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
16346 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
16352 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
16357 <div class="padding
"></div>
16359 <div class="entry
">
16360 <div class="title
">
16361 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
16367 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
16368 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
16369 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
16370 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
16372 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16374 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
16375 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
16376 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
16377 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
16378 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
16379 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
16382 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16384 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
16385 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
16386 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
16387 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
16388 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
16389 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
16391 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16393 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
16394 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
16395 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
16396 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
16397 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
16398 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
16399 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
16400 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
16401 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
16402 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
16403 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
16404 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
16406 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16408 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
16409 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
16410 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
16411 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
16412 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
16413 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
16414 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
16415 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
16416 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
16417 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
16418 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
16419 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
16421 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16423 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
16424 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
16425 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
16426 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
16427 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
16428 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
16429 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
16430 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
16431 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
16432 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
16433 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
16434 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
16436 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16437 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16439 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
16440 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
16441 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
16442 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
16443 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
16444 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
16445 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
16446 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
16447 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
16448 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
16449 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
16450 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
16451 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
16452 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
16453 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
16454 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
16456 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
16457 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
16463 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16468 <div class=
"padding"></div>
16470 <div class=
"entry">
16471 <div class=
"title">
16472 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
16478 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
16479 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
16480 følge med på hvor de beveger seg.
16481 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
16482 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
16483 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
16484 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
16485 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
16486 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
16487 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
16488 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
16489 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
16490 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
16492 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
16493 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
16494 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
16496 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
16497 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
16498 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
16500 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
16501 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
16502 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
16503 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
16504 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
16505 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
16506 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
16507 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
16508 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
16509 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
16511 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
16512 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
16513 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
16514 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
16515 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
16516 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
16519 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
16520 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
16521 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
16522 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
16523 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
16524 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
16525 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
16526 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
16532 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
16537 <div class=
"padding"></div>
16539 <div class=
"entry">
16540 <div class=
"title">
16541 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
16547 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
16548 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
16549 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
16550 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
16551 Han er styremedlem i
16552 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
16555 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16557 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
16558 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
16559 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
16560 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
16561 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
16562 Joomla-installasjoner.
</p>
16564 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16566 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
16567 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
16569 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
16570 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
16571 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
16572 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
16574 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
16575 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
16576 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
16577 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
16578 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
16579 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
16580 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
16581 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
16582 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
16583 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
16586 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16588 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
16589 enn for andre systemer.
</p>
16591 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16593 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
16594 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
16597 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
16598 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
16600 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
16601 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
16602 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
16603 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
16605 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16607 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
16608 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
16615 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16620 <div class=
"padding"></div>
16622 <div class=
"entry">
16623 <div class=
"title">
16624 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
16630 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
16631 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
16632 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
16633 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
16634 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
16635 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
16636 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
16637 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
16639 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
16640 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
16641 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
16642 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
16645 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
16646 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
16647 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
16649 <p><blockquote><pre>
16650 Fra: Petter Reinholdtsen
16651 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
16652 Til: info (at) stortinget.no
16653 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
16655 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
16656 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
16661 Petter Reinholdtsen
16662 </pre></blockquote></p>
16664 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
16666 <p><blockquote><pre>
16667 From: Postmottak Informasjonshjornet
16668 To: Petter Reinholdtsen
16669 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
16670 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
16673 Takk for henvendelsen.
16675 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
16676 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
16677 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
16679 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
16681 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
16682 har vært behandlet i Stortinget.
16684 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
16685 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
16689 Elin B. Relander Tømte
16690 Stortingets Informasjonsseksjon
16695 </pre></blockquote></p>
16697 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
16698 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
16699 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
16700 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
16701 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
16702 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
16708 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
16713 <div class=
"padding"></div>
16715 <div class=
"entry">
16716 <div class=
"title">
16717 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
16724 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
16725 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
16726 lyst til å gjøre det samme med folk i
16727 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
16728 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
16729 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
16730 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
16731 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
16733 <p>Først ut er nyvalgt leder i
16734 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
16735 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
16736 alltid flere medlemmer, så
16737 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
16738 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
16740 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16742 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
16743 for tiden bor Trondheim. -->
16744 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
16746 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
16747 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
16748 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
16749 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
16750 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
16751 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
16752 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
16753 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
16754 FRISK sin hjemmeside.
</p>
16756 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16758 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
16759 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
16760 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
16763 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
16764 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
16767 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
16768 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
16769 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
16770 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
16771 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
16772 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
16773 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
16775 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16777 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
16778 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
16779 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
16780 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
16781 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
16783 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16785 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
16786 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
16788 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16790 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
16791 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
16792 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
16793 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
16795 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
16796 Thunderbird og Evolution til e-post,
16798 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
16800 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
16801 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
16802 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
16803 å bli hektet :)
</p>
16809 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16814 <div class=
"padding"></div>
16816 <div class=
"entry">
16817 <div class=
"title">
16818 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
16824 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
16825 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
16826 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
16827 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
16828 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
16829 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
16830 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
16832 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
16833 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
16834 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
16835 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
16836 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
16837 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
16838 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
16839 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
16841 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
16846 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
16847 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
16848 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
16849 deg å gjøre det samme
</li>
16851 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
16852 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
16853 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
16854 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
16855 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
16856 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
16858 <li>Stopp DLD har fått et
16859 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
16860 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
16861 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
16862 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
16863 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
16865 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
16866 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
16867 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
16868 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
16869 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
16872 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
16873 grunnloven i Tyskland, og
16874 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
16875 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
16876 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
16877 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
16878 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
16879 tyske grunnloven, men ikke den norske.
16881 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
16882 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
16883 liste
</a> er tilgjengelig fra
16884 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
16885 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
16887 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
16888 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
16889 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
16890 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
16891 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
16892 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
16893 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
16894 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
16895 datatilsynets sider
</a>.
16897 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
16898 jeg at du tar en titt på
16899 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
16900 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
16908 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
16913 <div class=
"padding"></div>
16915 <div class=
"entry">
16916 <div class=
"title">
16917 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
16923 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
16924 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
16925 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
16926 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
16927 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
16928 kameraet tar opp. :)
</p>
16930 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
16931 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
16932 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
16933 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
16934 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
16935 se hva det er som sendes ut.
</p>
16937 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
16941 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
16943 default channel [ ]
16948 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
16951 AC
230V [strekkode]
16953 </pre></blockquote>
16955 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
16956 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
16957 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
16958 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
16959 kraftigere scanner. :)
</p>
16965 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
16970 <div class=
"padding"></div>
16972 <div class=
"entry">
16973 <div class=
"title">
16974 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
16980 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
16981 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
16982 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
16983 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
16984 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
16985 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
16988 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
16989 <br>av Inspektør Siri (gjest)
16991 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
16992 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
16993 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
16994 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
16998 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
16999 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17000 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17001 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17002 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17003 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17004 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17005 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
17006 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17007 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17008 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
17009 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17010 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17011 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
17013 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17014 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17015 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17016 som er mulig å fjernstyre.
</li>
17018 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17019 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17020 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
17022 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17023 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17028 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17029 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17030 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17031 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17032 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17033 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17034 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
17038 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17039 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17040 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
17042 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17043 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17046 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17047 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17048 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17049 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
17051 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17052 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17053 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17054 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
17056 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17060 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17061 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17062 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
17063 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17064 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17065 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
17067 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17068 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17069 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17070 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17071 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17072 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17073 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17074 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17075 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17078 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17079 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17080 systematisk motarbeidet.
</p>
17082 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17083 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17088 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17089 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17092 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17093 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17094 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17097 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17098 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17103 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17104 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17105 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17106 rutine her nå.
</p>
17110 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
17111 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
17112 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
17113 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
17114 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
17115 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
17116 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
17117 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
17121 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
17123 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17124 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
17127 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
17130 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17131 <br>av captain_obvious
</p>
17133 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17134 historien videre?
</p>
17136 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
17137 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17138 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17139 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
17142 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
17145 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17146 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17148 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17149 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17150 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17151 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17152 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17153 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17154 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17155 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
17157 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17158 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17159 det vil bare rote til igjen.
</p>
17161 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17162 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17163 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17164 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17165 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17166 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17167 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17168 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17169 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17170 utrolig hva som kommer fram.
</p>
17174 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17175 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17176 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
17177 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
17178 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
17179 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
17180 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
17181 bare en bonus.
</li>
17183 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
17184 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
17185 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
17186 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
17187 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
17188 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
17189 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
17190 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
17191 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
17192 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
17193 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
17194 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
17195 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
17196 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
17197 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
17198 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
17199 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
17200 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
17201 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
17202 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
17203 beste læremester.
</li>
17207 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
17208 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
17209 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
17210 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
17213 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
17214 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
17215 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
17216 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
17217 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
17218 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
17219 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
17220 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
17221 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
17226 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
17227 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
17228 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
17234 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17239 <div class=
"padding"></div>
17241 <div class=
"entry">
17242 <div class=
"title">
17243 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
17249 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
17250 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
17251 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
17252 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
17253 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
17254 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
17255 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
17257 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
17258 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
17259 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
17266 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17271 <div class=
"padding"></div>
17273 <div class=
"entry">
17274 <div class=
"title">
17275 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
17281 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
17282 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
17283 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
17285 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
17286 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
17287 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
17288 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
17289 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
17291 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
17292 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
17293 legg inn ved å følge instruksene fra
17294 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
17295 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
17296 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
17302 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17307 <div class=
"padding"></div>
17309 <div class=
"entry">
17310 <div class=
"title">
17311 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
17317 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
17318 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
17319 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
17320 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
17321 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
17323 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
17324 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
17325 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
17326 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
17327 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
17328 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
17329 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
17330 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
17331 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
17332 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
17333 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
17340 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
17345 <div class="padding
"></div>
17347 <div class="entry
">
17348 <div class="title
">
17349 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
17355 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
17356 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
17358 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
17359 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
17362 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
17363 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
17364 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
17365 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
17366 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
17368 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
17369 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
17370 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
17371 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
17372 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
17373 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
17376 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
17377 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
17378 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
17379 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
17380 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
17381 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
17382 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
17385 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
17386 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
17387 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
17388 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
17389 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
17390 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
17392 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
17393 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
17395 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
17396 hvis du har spørsmål om <acronym
17397 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
17400 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
17401 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
17402 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
17406 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
17407 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
17408 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
17409 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
17410 får snart se om det stemmer.</p>
17416 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
17421 <div class="padding
"></div>
17423 <div class="entry
">
17424 <div class="title
">
17425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
17431 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
17433 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
17434 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
17435 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
17437 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
17438 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
17441 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
17442 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
17443 med Computerworld Norge</A>:</p>
17446 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
17447 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
17448 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
17449 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
17450 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
17454 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
17455 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
17457 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
17458 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
17459 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
17461 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
17462 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
17463 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
17464 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
17465 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
17466 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
17467 lese alle de tre bøkene.</p>
17473 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
17478 <div class="padding
"></div>
17480 <div class="entry
">
17481 <div class="title
">
17482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
17488 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
17489 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
17490 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
17491 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
17492 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
17493 nå ikke lenger er gyldig (se
17494 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
17495 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
17496 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
17497 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
17498 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
17499 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
17501 <p>Det er dukket opp kamera på
17502 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
17503 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
17504 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
17505 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
17506 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
17507 kamera finnes på websiden for kartet hos
17508 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
17514 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
17519 <div class="padding
"></div>
17521 <div class="entry
">
17522 <div class="title
">
17523 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
17529 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
17530 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
17531 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
17532 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
17533 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
17534 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
17535 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
17537 Selve teksten finner en på bloggen til
17538 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
17541 <p>Copying is not theft.
17542 <br>Stealing a thing leaves one less left
17543 <br>Copying it makes one thing more;
17544 <br>that's what copying's for.
</p>
17546 <p>Copying is not theft.
17547 <br>If I copy yours you have it too
17548 <br>One for me and one for you
17549 <br>That's what copies can do
</p>
17551 <p>If I steal your bicycle
17552 <br>you have to take the bus,
17553 <br>but if I just copy it
17554 <br>there's one for each of us!
</p>
17556 <p>Making more of a thing,
17557 <br>that is what we call "copying"
17558 <br>Sharing ideas with everyone
17559 <br>That's why copying
17564 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
17565 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
17568 <p>Kopiering er ikke tyveri.
17569 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
17570 <br>Kopier den og det er ting til.
17571 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
17573 <p>Kopiering er ikke tyveri.
17574 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
17575 <br>En for meg og en for deg.
17576 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
17578 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
17579 <br>så må du ta bussen,
17580 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
17581 <br>så får vi hver vår!
</p>
17583 <p>Lage mer av en ting,
17584 <br>det er det vi kaller "kopiering".
17585 <br>Deler ideer med enhver
17586 <br>Det er derfor kopiering
17591 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
17592 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
17599 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
17604 <div class=
"padding"></div>
17606 <div class=
"entry">
17607 <div class=
"title">
17608 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
17614 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
17615 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
17616 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
17617 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
17618 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
17619 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
17620 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
17621 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
17624 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
17625 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
17626 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
17627 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
17631 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
17632 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
17633 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
17635 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
17637 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
17638 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
17640 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
17642 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
17643 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
17645 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
17646 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
17647 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
17648 gjøre egne søk.
</p>
17652 <br>Petter Reinholdtsen
17655 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
17658 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
17659 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
17660 <br>To: Petter Reinholdtsen
17661 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
17663 <p>Viser til e-post av
2. november.
17665 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
17666 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
17667 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
17668 personopplysninger.
</p>
17670 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
17671 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
17673 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
17674 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
17676 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
17678 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
17679 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
17680 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
17683 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
17684 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
17685 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
17686 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
17687 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
17688 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
17690 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
17691 overvåke med kamera, se lenke:
17692 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
17694 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
17695 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
17696 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
17697 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
17698 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
17700 <p>Med vennlig hilsen
</p>
17703 <br>Juridisk veiledningstjeneste
17704 <br>Datatilsynet
</p>
17707 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
17708 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
17709 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
17710 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
17711 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
17712 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
17713 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
17714 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
17715 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
17716 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
17719 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
17720 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
17721 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
17722 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
17723 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
17724 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
17725 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
17731 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17736 <div class=
"padding"></div>
17738 <div class=
"entry">
17739 <div class=
"title">
17740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
17746 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
17747 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
17748 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
17749 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
17753 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
17754 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
17755 XML feature extracts via
17756 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
17757 nedlastingssider
</a>.
</li>
17759 <li>Geofabric tilbyr
17760 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
17762 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
17763 protobuf binærformat
</a> og
17764 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
17765 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
17767 <li>Frikart.no tilbyr
17768 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
17769 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
17773 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
17774 dermed være noe for enhver smak.
</p>
17780 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
17785 <div class=
"padding"></div>
17787 <div class=
"entry">
17788 <div class=
"title">
17789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
17795 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
17796 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
17797 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
17798 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
17799 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
17800 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
17803 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
17804 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
17805 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
17806 nødvendige forkunnskapen."</p>
17808 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
17809 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
17810 er å forlede leseren.
</p>
17812 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
17813 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
17815 <p>Anbefaler forresten å lese
17816 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
17817 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
17818 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
17819 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
17820 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
17824 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
17828 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
17829 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
17830 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
17831 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
17832 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
17835 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
17836 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
17837 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
17838 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
17840 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
17841 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
17842 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
17847 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
17850 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
17851 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
17852 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
17853 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
17854 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
17857 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
17858 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
17859 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
17860 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
17861 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
17862 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
17863 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
17865 <p>[Anders Hofseth]
17866 <br>> Hei Petter.
</p>
17870 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
17871 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
17872 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
17873 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
17875 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
17876 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
17878 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
17879 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
17880 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
17882 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
17883 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
17884 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
17887 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
17888 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
17889 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
17891 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
17892 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
17893 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
17895 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
17896 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
17897 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
17898 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
17899 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
17900 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
17901 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
17903 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
17904 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
17905 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
17907 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
17909 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
17910 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
17912 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
17913 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
17914 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
17915 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
17916 langt på overtid.
</p>
17918 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
17920 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
17921 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
17922 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
17923 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
17924 ryggraden på plass.
</p>
17926 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
17928 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
17929 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
17930 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
17935 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
17941 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
17946 <div class=
"padding"></div>
17948 <div class=
"entry">
17949 <div class=
"title">
17950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
17956 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
17957 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
17958 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
17959 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
17960 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
17961 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
17962 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
17965 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
17966 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
17967 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
17968 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
17969 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
17972 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
17973 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
17974 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
17975 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
17976 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
17977 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
17978 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
17979 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
17980 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
17984 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
17985 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
17986 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
17987 når en kobler seg til oppstart via ssh.
17990 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
17991 VT100-spesifikasjonen.
</p>
17993 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
17994 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
17997 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
17998 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
17999 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18000 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18001 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18002 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18003 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18004 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18005 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
18009 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18010 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18013 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18014 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18015 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18016 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18017 i anbudsutlysninger?
</p>
18019 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
18020 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
18021 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
18022 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18023 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
18029 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18034 <div class=
"padding"></div>
18036 <div class=
"entry">
18037 <div class=
"title">
18038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
18044 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18045 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18046 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
18047 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
18048 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
18049 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18053 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
18054 <br>From: Petter Reinholdtsen
18055 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
18056 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18058 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
18059 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18060 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18061 bruksvilkårene[
2]:
</p>
18064 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18065 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18066 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18069 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18070 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
18071 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
18073 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18076 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18077 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18078 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18079 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18080 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18081 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18082 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18083 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
18085 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
18086 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
18087 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
18091 <br>Petter Reinholdtsen
18094 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
18097 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
18098 <br>From: Henok Tesfazghi
18099 <br>To: Petter Reinholdtsen
18100 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18102 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
18104 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18105 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18106 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18107 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18108 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18109 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18110 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18111 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18112 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
18114 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18115 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18116 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18117 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18118 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
18120 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18121 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
18122 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18123 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18124 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18125 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
18126 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
18128 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18129 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18131 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
18132 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
18136 <br>Henok Tesfazghi
18137 <br>Rådgiver, Datatilsynet
18140 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18141 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18142 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
18148 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18153 <div class=
"padding"></div>
18155 <div class=
"entry">
18156 <div class=
"title">
18157 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
18163 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18164 stemmer i debatten.
</p>
18168 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
18169 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
18170 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18171 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
18173 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
18174 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18175 oppdagelsen fra EFN.
</li>
18177 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
18178 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
18181 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
18182 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
18184 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
18185 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
18187 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
18188 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
18189 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18192 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
18193 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18194 Bjørn Remseth i EFN
</li>
18202 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18207 <div class=
"padding"></div>
18209 <div class=
"entry">
18210 <div class=
"title">
18211 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
18217 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
18218 talks
</a> kringkastet på
18219 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
18220 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
18221 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
18222 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
18224 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
18225 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
18226 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
18227 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
18228 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
18229 undertekster. Registrer deg på
18230 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
18233 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
18234 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
18235 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
18236 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
18237 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
18238 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
18239 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
18240 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
18241 ser i dag ut til å være
18242 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
18243 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
18249 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
18254 <div class=
"padding"></div>
18256 <div class=
"entry">
18257 <div class=
"title">
18258 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
18261 23rd September
2010
18265 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
18266 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
18267 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
18268 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
18269 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
18272 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
18273 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
18274 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
18275 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
18277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
18278 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
18279 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
18280 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
18281 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
18282 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
18283 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
18284 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
18287 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
18288 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
18289 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
18291 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
18292 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
18293 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
18294 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
18295 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
18301 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18306 <div class=
"padding"></div>
18308 <div class=
"entry">
18309 <div class=
"title">
18310 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
18313 22nd September
2010
18316 <p>For ca. et og et halvt år siden
18317 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
18318 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
18319 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
18320 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
18321 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
18322 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
18323 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
18325 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
18326 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
18328 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
18329 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
18330 OSM-dumpen for Norge.
</p>
18336 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18341 <div class=
"padding"></div>
18343 <div class=
"entry">
18344 <div class=
"title">
18345 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
18348 15th September
2010
18351 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
18352 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
18353 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
18354 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
18355 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
18356 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
18357 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
18359 <p>Fant en grei kilde for dette i et
18360 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
18361 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
18363 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
18364 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
18365 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
18366 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
18367 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
18368 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
18369 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
18370 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
18372 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
18373 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
18374 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
18375 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
18376 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
18377 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
18378 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
18379 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
18385 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18390 <div class=
"padding"></div>
18392 <div class=
"entry">
18393 <div class=
"title">
18394 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
18400 <p>Jeg ble riktig fascinert av
18401 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
18402 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
18403 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
18404 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
18405 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
18406 som er tilgjengelig på
18407 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
18408 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
18409 kan kjøpe for penger får til.
</p>
18411 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
18412 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
18413 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
18414 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
18415 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
18416 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
18417 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
18418 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
18419 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
18420 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
18426 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18431 <div class=
"padding"></div>
18433 <div class=
"entry">
18434 <div class=
"title">
18435 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
18441 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
18442 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
18443 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
18444 behandling
</a> i Stortinget.
18445 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
18446 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
18448 <p>Håper det får flertall.
</p>
18454 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
18459 <div class=
"padding"></div>
18461 <div class=
"entry">
18462 <div class=
"title">
18463 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
18469 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
18470 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
18471 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
18473 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
18474 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
18475 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
18476 veldig sans for piloten omtalt i
<a
18477 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
18478 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
18479 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
18480 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
18481 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
18482 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
18483 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
18486 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
18487 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
18488 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
18489 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
18492 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
18493 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
18494 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
18495 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
18496 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
18497 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
18503 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18508 <div class=
"padding"></div>
18510 <div class=
"entry">
18511 <div class=
"title">
18512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
18518 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
18519 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
18520 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
18521 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
18522 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
18523 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
18524 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
18525 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
18526 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
18527 Løsningen leveres av
18528 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
18529 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
18530 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
18531 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
18532 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
18533 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
18534 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
18535 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
18536 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
18542 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
18547 <div class=
"padding"></div>
18549 <div class=
"entry">
18550 <div class=
"title">
18551 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
18557 <p>I Norge pågår en prosess for å
18558 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
18559 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
18560 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
18561 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
18562 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
18563 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
18564 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
18565 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
18566 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
18567 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
18568 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
18569 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
18570 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
18572 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
18573 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
18574 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
18576 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
18577 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
18578 der valgkomisjonen har valgt
18579 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
18580 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
18583 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
18584 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
18585 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
18586 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
18588 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
18589 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
18590 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
18591 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
18592 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
18593 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
18594 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
18600 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
18605 <div class=
"padding"></div>
18607 <div class=
"entry">
18608 <div class=
"title">
18609 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
18615 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
18616 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
18617 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
18618 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
18619 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
18620 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
18621 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
18622 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
18623 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
18624 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
18625 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
18626 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
18627 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
18628 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
18629 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
18630 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
18631 utgangspunkt i den.
</p>
18633 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
18634 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
18635 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
18636 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
18637 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
18638 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
18639 klienten om til en tjener.
</p>
18641 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
18642 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
18643 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
18644 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
18645 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
18646 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
18647 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
18649 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
18650 samle notater og referanser på
<a
18651 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
18652 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
18658 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
18663 <div class=
"padding"></div>
18665 <div class=
"entry">
18666 <div class=
"title">
18667 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
18673 <p>Jeg kjøpte nettopp to
18674 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
18675 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
18676 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
18677 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
18678 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
18679 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
18680 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
18681 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
18683 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
18684 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
18685 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
18686 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
18687 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
18691 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
18692 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
18693 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
18700 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
18705 <div class=
"padding"></div>
18707 <div class=
"entry">
18708 <div class=
"title">
18709 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
18715 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
18716 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
18717 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
18718 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
18719 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
18720 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
18721 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
18723 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
18724 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
18725 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
18726 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
18729 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
18730 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
18731 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
18733 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
18734 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
18735 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
18736 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
18737 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
18743 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18748 <div class=
"padding"></div>
18750 <div class=
"entry">
18751 <div class=
"title">
18752 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
18758 <p>De siste dagene har Aftenposten
18759 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
18760 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
18761 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
18762 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
18763 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
18764 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
18765 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
18766 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
18767 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
18768 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
18769 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
18770 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
18771 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
18772 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
18773 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
18776 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
18777 offentlig myndighet?
</p>
18783 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
18788 <div class=
"padding"></div>
18790 <div class=
"entry">
18791 <div class=
"title">
18792 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
18798 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
18799 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
18800 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
18801 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
18802 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
18803 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
18804 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
18805 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
18806 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
18807 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
18808 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
18810 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
18811 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
18814 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
18816 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
18817 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
18820 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
18821 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
18822 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
18824 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
18825 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
18826 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
18829 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
18830 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
18831 håndheves strengt.
</p>
18837 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18842 <div class=
"padding"></div>
18844 <div class=
"entry">
18845 <div class=
"title">
18846 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
18852 <p>Veldig glad for å oppdage via
18853 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
18854 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
18855 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
18856 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
18857 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
18858 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
18859 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
18860 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
18861 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
18862 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
18863 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
18864 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
18865 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
18866 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
18867 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
18868 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
18869 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
18870 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
18871 anstrenge oss for å beholde.
</p>
18877 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18882 <div class=
"padding"></div>
18884 <div class=
"entry">
18885 <div class=
"title">
18886 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
18892 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
18893 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
18894 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
18895 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
18896 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
18899 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
18900 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
18901 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
18902 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
18903 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
18904 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
18907 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
18908 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
18909 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
18910 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
18911 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
18912 nettet sendte meg til
18913 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
18914 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
18916 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
18917 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
18918 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
18919 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
18920 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
18922 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
18923 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
18924 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
18925 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
18926 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
18927 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
18928 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
18929 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
18930 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
18933 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
18934 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
18935 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
18936 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
18937 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
18938 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
18939 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
18940 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
18942 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
18943 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
18944 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
18945 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
18946 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
18947 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
18948 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
18949 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
18950 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
18951 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
18953 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
18954 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
18955 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
18956 administrasjon av brukarar.
</p>
18958 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
18959 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
18960 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
18961 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
18965 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
18966 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
18967 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
18974 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18979 <div class=
"padding"></div>
18981 <div class=
"entry">
18982 <div class=
"title">
18983 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
18989 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
18990 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
18991 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
18992 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
18994 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
18995 effekt på området der?
</p>
19001 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19006 <div class=
"padding"></div>
19008 <div class=
"entry">
19009 <div class=
"title">
19010 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
19016 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19017 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19018 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19019 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
19021 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19022 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19023 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
19026 Flytoget Airport Express Train
19028 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19031 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
19033 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19034 Utstedt: :
08.05.10
19035 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
19036 Billetttype : Enkeltbillett
19038 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
19041 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19042 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
19043 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19044 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19045 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19046 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
19048 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19049 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19050 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
19052 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
19060 Bookingno: SAX69
0742193
19062 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
19063 Lugar fra Risøyhamn
19067 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19068 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
19069 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
19075 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19080 <div class=
"padding"></div>
19082 <div class=
"entry">
19083 <div class=
"title">
19084 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
19090 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
19091 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19092 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19093 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19094 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19095 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19096 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19097 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
19099 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
19105 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19110 <div class=
"padding"></div>
19112 <div class=
"entry">
19113 <div class=
"title">
19114 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
19120 <p>Den norske bokbransjen har
19121 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
19122 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
19123 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
19124 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19125 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19127 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
19128 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19129 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19130 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19131 gjerne gjøre for min del.
</p>
19133 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19134 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19135 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19136 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19137 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19138 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19139 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
19141 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19142 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19143 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19144 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19145 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19146 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
19147 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
19148 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19149 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
19150 der
</a> for å se hva de har.
19156 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19161 <div class=
"padding"></div>
19163 <div class=
"entry">
19164 <div class=
"title">
19165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
19171 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19172 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
19173 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19174 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
19176 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19177 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19179 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
19180 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
19182 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19183 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19184 platforme.
</blockquote></p>
19186 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
19192 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
19197 <div class=
"padding"></div>
19199 <div class=
"entry">
19200 <div class=
"title">
19201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
19207 <p>Via Slashdot fant jeg en
19208 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
19209 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
19210 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19211 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
19212 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
19214 <p>Oppdatering: Kom over
19215 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
19216 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
19217 på flyplassene.
</p>
19223 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19228 <div class=
"padding"></div>
19230 <div class=
"entry">
19231 <div class=
"title">
19232 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
19238 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
19239 av en avgjørelse på årsmøtet i
19240 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
19241 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19242 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
19243 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
19244 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
19245 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
19246 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
19247 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
19248 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
19249 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
19251 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
19252 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
19253 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
19254 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
19255 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
19256 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
19257 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
19258 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
19259 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
19260 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
19261 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
19262 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
19263 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
19264 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
19265 Resten er historie. :)
</p>
19271 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19276 <div class=
"padding"></div>
19278 <div class=
"entry">
19279 <div class=
"title">
19280 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
19286 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
19288 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
19289 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19290 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
19291 teksting av video skulle gjøres.
</p>
19293 <p>NUUG har vært involvert i
19294 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
19295 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
19296 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
19298 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
19299 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
19300 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
19301 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
19302 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
19308 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
19313 <div class=
"padding"></div>
19315 <div class=
"entry">
19316 <div class=
"title">
19317 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
19324 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
19325 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
19326 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
19327 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
19328 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
19331 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
19332 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
19333 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
19334 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
19335 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
19336 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
19337 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
19338 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
19339 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
19340 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
19342 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
19343 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
19344 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
19345 nok fortsette å bruke data fra
19346 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
19347 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
19348 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
19350 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
19351 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
19352 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
19353 er ubrukelig til dette.
</p>
19355 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
19356 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
19357 nye i stedet
</a>.
</p>
19363 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19368 <div class=
"padding"></div>
19370 <div class=
"entry">
19371 <div class=
"title">
19372 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
19378 <p>Det er svært gledelig å se at
19379 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
19380 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
19381 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
19382 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
19384 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
19385 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
19388 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
19389 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
19390 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
19391 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
19392 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
19393 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
19394 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
19395 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
19396 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
19397 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
19398 publiserer, ikke noen andre.
</p>
19400 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
19401 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
19407 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19412 <div class=
"padding"></div>
19414 <div class=
"entry">
19415 <div class=
"title">
19416 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
19422 <p>Under helgens utviklersamling i
19423 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
19424 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
19425 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
19426 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
19427 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
19428 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
19429 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
19430 hjertelig velkommen til
19431 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
19432 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
19434 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
19435 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
19436 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
19443 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19448 <div class=
"padding"></div>
19450 <div class=
"entry">
19451 <div class=
"title">
19452 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
19458 <p>Min hovedbankforbindelse,
19459 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
19460 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
19461 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
19462 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
19463 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
19464 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
19465 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
19466 BankID-avtalen.
</p>
19468 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
19469 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
19470 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
19471 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
19472 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
19473 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
19474 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
19475 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
19476 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
19477 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
19478 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
19479 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
19480 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
19482 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
19483 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
19484 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
19485 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
19486 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
19487 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
19492 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
19493 for BankID
</a> står følgende:
</p>
19496 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
19498 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
19499 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
19500 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
19501 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
19502 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
19503 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
19504 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
19507 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
19508 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
19509 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
19510 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
19511 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
19512 for å få BankID.
</p>
19514 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
19515 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
19516 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
19517 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
19518 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
19519 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
19521 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
19522 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
19523 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
19524 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
19525 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
19526 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
19527 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
19528 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
19529 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
19531 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
19532 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
19533 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
19534 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
19537 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
19538 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
19539 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
19540 nettbankkontroll over egne midler. :(
19542 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
19543 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
19544 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
19545 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
19546 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
19547 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
19548 til BankID-modellen.
</p>
19554 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19559 <div class=
"padding"></div>
19561 <div class=
"entry">
19562 <div class=
"title">
19563 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
19569 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
19570 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
19571 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
19572 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
19573 resultatet fra den rettsaken.
</p>
19575 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
19576 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
19577 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
19578 sensur". Jeg tok en titt på
19579 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
19580 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
19581 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
19582 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
19583 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
19584 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
19585 korrekt sitert.
</p>
19587 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
19588 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
19589 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
19590 musikkbransjenes egne tall? De har
19591 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
19592 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
19593 bruk av musikk.
</p>
19599 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19604 <div class=
"padding"></div>
19606 <div class=
"entry">
19607 <div class=
"title">
19608 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
19611 23rd September
2009
19614 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
19615 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
19616 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
19617 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
19618 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
19620 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
19621 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
19622 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
19623 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
19624 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
19625 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
19626 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
19629 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
19630 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
19631 DRM må anses som et kjøp.
</p>
19637 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19642 <div class=
"padding"></div>
19644 <div class=
"entry">
19645 <div class=
"title">
19646 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
19652 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
19653 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
19654 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
19655 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
19656 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
19658 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
19659 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
19660 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
19661 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
19663 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
19664 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
19665 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
19666 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
19667 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
19668 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
19669 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
19670 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
19672 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
19673 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
19674 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
19675 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
19676 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
19677 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
19678 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
19679 ikke har sjøkart i båten.
</p>
19681 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
19682 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
19683 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
19684 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
19685 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
19686 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
19687 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
19689 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
19690 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
19691 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
19692 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
19693 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
19695 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
19696 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
19697 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
19699 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
19700 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
19701 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
19702 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
19703 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
19704 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
19710 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19715 <div class=
"padding"></div>
19717 <div class=
"entry">
19718 <div class=
"title">
19719 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
19725 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
19726 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
19727 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
19728 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
19729 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
19730 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
19731 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
19732 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
19735 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
19736 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
19737 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
19738 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
19739 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
19740 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
19741 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
19742 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
19743 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
19744 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
19750 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19755 <div class="padding
"></div>
19757 <div class="entry
">
19758 <div class="title
">
19759 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
19765 <p>Jeg ble glad da regjeringen
19766 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
19768 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
19769 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
19770 faktisk var vedtatt etter
19771 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
19772 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
19773 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
19774 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
19775 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
19776 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
19777 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
19778 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
19779 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
19780 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
19781 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
19782 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
19783 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
19786 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
19787 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
19788 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
19789 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
19790 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
19792 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
19793 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
19795 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
19796 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
19797 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
19798 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
19804 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19809 <div class="padding
"></div>
19811 <div class="entry
">
19812 <div class="title
">
19813 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
19820 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
19821 sin høringsuttalelse</a> til
19822 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
19823 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
19824 de av seg følgende FUD-perle:</p>
19826 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
19827 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
19828 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
19829 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
19830 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
19831 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
19832 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
19833 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
19834 standarder.
"</blockquote></p>
19836 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
19837 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
19838 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
19839 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
19840 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
19841 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
19842 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
19844 under standardisering via IETF, med
19845 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
19846 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
19847 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
19848 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
19849 jeg ikke finner tegn til at <a
19850 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
19851 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
19852 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
19853 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
19854 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
19857 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
19858 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
19859 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
19865 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19870 <div class="padding
"></div>
19872 <div class="entry
">
19873 <div class="title
">
19874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
19880 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
19881 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
19882 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
19883 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
19884 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
19885 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
19886 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
19887 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
19888 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
19889 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
19890 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
19891 stemmene har vært oppbevart.</p>
19893 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
19894 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
19895 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
19896 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
19897 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
19898 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
19899 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
19902 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
19903 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
19904 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
19905 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
19906 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
19907 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
19908 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
19914 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
19919 <div class="padding
"></div>
19921 <div class="entry
">
19922 <div class="title
">
19923 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
19929 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
19930 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
19931 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
19932 uttalelsene som er kommet inn til
19933 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
19934 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
19935 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
19936 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
19937 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
19938 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
19939 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
19940 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
19941 bidrar positivt.</p>
19947 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
19952 <div class="padding
"></div>
19954 <div class="entry
">
19955 <div class="title
">
19956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
19962 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
19963 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
19964 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
19965 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
19967 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
19968 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
19969 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
19970 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
19971 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
19974 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
19975 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
19976 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
19977 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
19980 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
19981 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
19982 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
19983 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
19984 Copyright Treaty Work?
</a></p>
19986 <p>Fant lenkene via
<a
19987 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
19988 på Slashdot
</a>.
</p>
19994 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19999 <div class=
"padding"></div>
20001 <div class=
"entry">
20002 <div class=
"title">
20003 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
20009 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
20010 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
20011 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
20012 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
20013 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
20014 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
20015 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
20016 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
20017 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
20018 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
20019 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
20020 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
20021 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
20022 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
20024 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
20025 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
20026 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
20027 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
20028 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
20029 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
20030 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
20031 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20032 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20033 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20034 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20035 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20036 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20037 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
20039 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20040 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20041 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20042 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20043 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
20045 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20046 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20047 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20048 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20051 <p>Høres dette interessant ut, besøk
20052 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
20059 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20064 <div class=
"padding"></div>
20066 <div class=
"entry">
20067 <div class=
"title">
20068 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
20074 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
20076 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
20077 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20078 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20079 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20080 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20081 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20082 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20083 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20084 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20091 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
20096 <div class=
"padding"></div>
20098 <div class=
"entry">
20099 <div class=
"title">
20100 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
20106 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
20107 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
20108 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20109 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20110 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20111 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20112 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20113 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20114 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20115 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20116 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20117 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20118 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
20119 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
20120 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
20122 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
20123 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20124 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20125 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20126 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20127 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
20128 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
20129 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20130 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20131 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20132 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
20133 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20134 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
20135 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
20136 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
20137 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20144 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20149 <div class=
"padding"></div>
20151 <div class=
"entry">
20152 <div class=
"title">
20153 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
20161 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
20162 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20163 offentligheten.
</li>
20165 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
20166 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
20168 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20169 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20170 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
20172 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
20173 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20174 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
20182 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20187 <div class=
"padding"></div>
20189 <div class=
"entry">
20190 <div class=
"title">
20191 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
20198 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
20199 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
20200 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
20201 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
20202 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
20203 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
20204 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
20210 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20215 <div class=
"padding"></div>
20217 <div class=
"entry">
20218 <div class=
"title">
20219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
20225 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
20226 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
20227 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
20228 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
20229 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20230 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
20231 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
20232 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
20233 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
20234 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
20235 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
20236 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
20237 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
20238 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
20239 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
20240 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
20241 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
20242 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
20243 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
20244 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
20246 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
20247 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
20248 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
20249 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
20250 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
20251 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
20252 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
20259 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20264 <div class=
"padding"></div>
20266 <div class=
"entry">
20267 <div class=
"title">
20268 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
20274 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
20275 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
20276 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
20277 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
20278 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
20279 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
20280 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
20281 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
20282 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
20283 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
20284 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
20285 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
20286 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
20287 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
20288 I dag er den
70 år.
</p>
20290 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
20291 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
20292 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
20298 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20303 <div class=
"padding"></div>
20305 <div class=
"entry">
20306 <div class=
"title">
20307 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
20313 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
20314 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
20315 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
20316 ting fra noen år tilbake.
</p>
20318 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
20319 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
20320 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
20321 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
20322 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
20323 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
20324 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
20325 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
20326 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
20328 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
20329 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
20331 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
20332 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
20333 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
20334 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
20335 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
20336 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
20337 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
20343 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20348 <div class=
"padding"></div>
20350 <div class=
"entry">
20351 <div class=
"title">
20352 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
20358 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
20359 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
20360 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
20361 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
20362 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
20363 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
20365 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
20366 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
20367 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
20368 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
20369 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
20370 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
20371 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
20372 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
20373 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
20374 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
20375 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
20376 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
20379 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
20380 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
20381 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
20382 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
20383 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
20384 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
20385 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
20391 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
20396 <div class=
"padding"></div>
20398 <div class=
"entry">
20399 <div class=
"title">
20400 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
20406 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
20408 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
20409 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
20410 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
20411 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
20412 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
20413 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
20414 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
20415 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
20416 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
20417 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
20418 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
20419 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
20420 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
20421 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
20423 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
20424 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
20425 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
20426 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
20428 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
20429 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
20437 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
20442 <div class=
"padding"></div>
20444 <div class=
"entry">
20445 <div class=
"title">
20446 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
20452 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
20453 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
20454 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
20455 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
20456 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
20457 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
20458 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
20459 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
20460 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
20461 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
20462 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
20463 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
20464 i Bush-regjeringen. Les mer i
20465 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
20466 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
20467 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
20473 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20478 <div class=
"padding"></div>
20480 <div class=
"entry">
20481 <div class=
"title">
20482 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
20488 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
20489 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
20490 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
20491 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
20492 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
20493 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
20494 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
20495 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
20496 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
20497 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
20498 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
20499 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
20500 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
20501 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
20502 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
20503 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
20509 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
20514 <div class=
"padding"></div>
20516 <div class=
"entry">
20517 <div class=
"title">
20518 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
20524 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
20525 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
20526 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
20527 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
20528 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
20529 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
20530 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
20531 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
20532 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
20533 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
20534 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
20536 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
20537 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
20538 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
20539 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
20540 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
20541 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
20542 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
20543 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
20545 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
20546 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
20547 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
20548 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
20549 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
20550 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
20551 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
20552 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
20553 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
20554 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
20555 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
20556 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
20557 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
20558 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
20559 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
20560 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
20561 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
20562 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
20563 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
20564 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
20565 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
20566 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
20567 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
20568 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
20569 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
20570 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
20571 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
20572 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
20573 til neste gang. En reprap-variant ved navn
20574 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
20575 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
20576 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
20582 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20587 <div class=
"padding"></div>
20589 <div class=
"entry">
20590 <div class=
"title">
20591 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
20597 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
20598 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
20599 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
20600 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
20601 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
20602 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
20603 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
20604 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
20605 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
20607 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
20608 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
20609 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
20610 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
20611 rettet mot seg.
</p>
20617 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20622 <div class=
"padding"></div>
20624 <div class=
"entry">
20625 <div class=
"title">
20626 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
20632 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
20633 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
20634 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
20635 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
20636 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
20637 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
20638 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
20639 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
20640 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
20641 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
20642 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
20643 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
20644 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
20645 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
20646 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
20647 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
20648 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
20649 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
20650 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
20651 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
20652 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
20653 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
20654 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
20655 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
20656 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
20657 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
20659 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
20660 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
20661 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
20662 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
20663 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
20664 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
20665 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
20666 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
20667 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
20668 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
20669 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
20670 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
20671 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
20672 unngå dette dumme.
</p>
20674 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
20675 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
20676 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
20677 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
20678 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
20679 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
20680 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
20681 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
20683 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
20684 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
20685 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
20686 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
20687 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
20688 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
20689 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
20690 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
20691 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
20692 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
20693 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
20694 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
20695 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
20696 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
20697 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
20698 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
20699 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
20700 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
20701 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
20702 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
20703 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
20706 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
20707 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
20708 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
20709 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
20710 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
20711 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
20712 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
20713 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
20714 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
20715 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
20716 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
20717 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
20718 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
20719 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
20721 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
20722 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
20723 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
20724 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
20725 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
20726 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
20727 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
20728 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
20729 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
20735 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
20740 <div class=
"padding"></div>
20742 <div class=
"entry">
20743 <div class=
"title">
20744 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
20750 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
20751 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
20752 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
20753 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
20754 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
20755 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
20756 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
20757 antagelsene som legges til grunn.
</p>
20759 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
20760 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
20761 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
20762 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
20763 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
20764 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
20765 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
20768 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
20769 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
20770 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
20771 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
20772 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
20773 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
20774 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
20775 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
20776 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
20777 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
20778 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
20779 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
20780 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
20781 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
20784 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
20785 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
20786 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
20787 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
20788 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
20789 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
20790 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
20791 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
20792 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
20793 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
20794 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
20795 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
20796 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
20797 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
20798 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
20799 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
20802 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
20803 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
20804 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
20805 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
20806 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
20807 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
20808 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
20809 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
20810 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
20811 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
20812 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
20813 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
20814 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
20815 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
20816 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
20817 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
20823 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
20828 <div class=
"padding"></div>
20830 <div class=
"entry">
20831 <div class=
"title">
20832 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
20838 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
20839 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
20840 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
20841 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
20842 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
20843 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
20844 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
20845 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
20846 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
20847 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
20848 har nok kraft til å få hele akslingen til å
20849 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
20850 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
20851 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
20852 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
20853 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
20854 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
20855 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
20856 må strammes skikkelig til før første
20859 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
20860 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
20862 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
20863 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
20864 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
20865 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
20866 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
20867 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
20868 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
20874 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20879 <div class=
"padding"></div>
20881 <div class=
"entry">
20882 <div class=
"title">
20883 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
20889 <p>Jeg kom over bloggposten
20890 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
20891 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
20892 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
20893 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
20894 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
20900 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
20905 <div class="padding
"></div>
20907 <div class="entry
">
20908 <div class="title
">
20909 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
20915 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
20916 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
20917 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
20919 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
20920 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
20921 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
20922 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
20923 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
20924 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
20925 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
20926 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
20927 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
20928 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
20929 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
20930 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
20931 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
20932 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
20934 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
20935 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
20936 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
20937 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
20938 publisert offentlig på web.</p>
20944 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
20949 <div class="padding
"></div>
20951 <div class="entry
">
20952 <div class="title
">
20953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
20959 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
20960 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
20961 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
20962 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
20963 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
20964 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
20965 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
20966 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
20967 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
20968 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
20969 delen jeg mangler på denne.</p>
20971 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
20972 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
20973 enn meg. Jeg fikk i dag testet
20974 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
20975 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
20976 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
20977 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
20979 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
20980 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
20981 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
20982 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
20984 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
20985 meg</A> om at en nedgradering
20986 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
20987 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
20988 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
20989 reprap-en kvikner til.</p>
20995 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21000 <div class="padding
"></div>
21002 <div class="entry
">
21003 <div class="title
">
21004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
21011 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
21013 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
21014 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
21015 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
21016 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
21017 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
21018 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
21019 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
21020 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
21021 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
21023 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
21024 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
21025 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
21026 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
21027 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
21028 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
21030 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
21031 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
21032 religiøst sludder, fra
21033 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
21034 i jerusalem</a> via
21035 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
21036 vinklede nyheter</a> til
21038 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
21039 retorikk</a>, men også fine
21040 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
21041 om redningsselskapet</a> og
21042 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
21043 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
21046 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
21047 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
21048 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
21054 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21059 <div class="padding
"></div>
21061 <div class="entry
">
21062 <div class="title
">
21063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
21069 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
21070 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
21071 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
21072 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
21073 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
21074 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
21075 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
21076 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
21077 i denne sammenhengen.</p>
21083 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21088 <div class="padding
"></div>
21090 <div class="entry
">
21091 <div class="title
">
21092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
21098 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
21099 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
21100 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
21101 å dømme blir det disse 9:</p>
21105 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
21106 Jon "maddog
" Hall</li>
21107 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
21108 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
21109 technology used
" med Andy Allan </li>
21110 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
21111 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
21112 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
21113 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
21114 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
21115 JavaBin-miljøet</li>
21116 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
21117 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
21122 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
21123 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
21124 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
21131 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21136 <div class="padding
"></div>
21138 <div class="entry
">
21139 <div class="title
">
21140 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
21147 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
21149 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
21150 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
21151 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
21152 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
21153 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
21154 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
21155 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
21156 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
21157 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
21158 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
21159 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
21160 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
21161 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
21162 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
21163 automatisk over i spesialkartet.</p>
21169 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
21174 <div class="padding
"></div>
21176 <div class="entry
">
21177 <div class="title
">
21178 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
21184 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
21185 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
21186 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
21187 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
21188 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
21189 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
21190 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
21191 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
21192 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
21193 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
21194 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
21195 <tt>insserv</tt>.</p>
21201 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
21206 <div class="padding
"></div>
21208 <div class="entry
">
21209 <div class="title
">
21210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
21216 <p>Jeg ble glad for å se under
21217 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
21218 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
21219 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
21220 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
21221 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
21222 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
21223 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
21224 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
21225 webserver og komprimert.</p>
21231 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21236 <div class="padding
"></div>
21238 <div class="entry
">
21239 <div class="title
">
21240 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
21246 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
21247 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
21248 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
21249 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
21250 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
21251 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
21252 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
21253 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
21255 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
21256 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
21257 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
21258 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
21259 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
21260 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
21262 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
21263 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
21264 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
21266 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
21267 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
21268 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
21269 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
21270 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
21272 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
21273 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
21274 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
21275 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
21282 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21287 <div class="padding
"></div>
21289 <div class="entry
">
21290 <div class="title
">
21291 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
21297 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
21298 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
21299 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
21300 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
21301 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
21302 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
21303 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
21304 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
21305 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
21306 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
21307 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
21308 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
21309 nå får vi se om noen er enig.</p>
21315 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
21320 <div class="padding
"></div>
21322 <div class="entry
">
21323 <div class="title
">
21324 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
21330 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
21331 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
21332 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
21333 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
21334 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
21335 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
21336 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
21337 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
21339 <p>I dag kom jeg over
21340 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
21341 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
21342 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
21343 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
21344 forteller videre at noen jobber med å skrive
21345 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
21346 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
21347 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
21348 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
21349 forretningshemmeligheter framover.</p>
21355 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21360 <div class="padding
"></div>
21362 <div class="entry
">
21363 <div class="title
">
21364 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
21370 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
21371 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
21372 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
21373 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
21374 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
21375 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
21376 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
21378 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
21379 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
21380 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
21381 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
21382 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
21383 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
21385 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
21386 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
21387 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
21388 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
21389 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
21390 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
21391 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
21392 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
21395 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
21397 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
21400 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
21401 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
21402 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
21404 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
21405 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
21406 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
21408 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
21409 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
21410 bruke den uten begresninger.</li>
21411 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
21412 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
21413 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
21415 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
21416 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
21417 produkter basert på standarden.</p>
21420 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
21426 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
21431 <div class="padding
"></div>
21433 <div class="entry
">
21434 <div class="title
">
21435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
21442 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
21443 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
21444 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
21445 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
21446 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
21447 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
21448 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
21449 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
21451 <p>Innlegget minner meg på
21452 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
21453 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
21454 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
21455 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
21456 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
21458 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
21465 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21470 <div class="padding
"></div>
21472 <div class="entry
">
21473 <div class="title
">
21474 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
21480 <p>I går publiserte
21481 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
21482 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
21483 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
21484 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
21485 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
21486 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
21487 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
21489 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
21490 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
21491 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
21492 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
21498 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
21503 <div class="padding
"></div>
21505 <div class="entry
">
21506 <div class="title
">
21507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
21513 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
21514 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
21515 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
21516 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
21518 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
21519 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
21520 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
21521 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
21522 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
21523 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
21524 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
21525 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
21526 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
21527 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
21528 opphavsrettsloven.
</p>
21530 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
21531 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
21532 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
21535 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
21536 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
21537 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
21538 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
21539 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
21540 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
21541 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
21542 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
21543 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
21544 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
21545 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
21546 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
21547 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
21549 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
21550 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
21551 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
21552 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
21553 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
21554 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
21555 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
21556 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
21557 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
21558 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
21559 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
21560 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
21561 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
21562 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
21563 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
21564 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
21565 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
21567 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
21568 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
21569 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
21570 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
21571 innholdet hvis de endres):
</p>
21573 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
21574 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
21575 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
21576 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
21577 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
21578 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
21579 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
21580 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
21581 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
21582 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
21583 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
21584 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
21585 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
21586 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
21587 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
21588 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
21590 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
21591 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
21592 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
21593 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
21594 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
21595 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
21596 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
21597 strid med kriteriene for Free Software
21598 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
21600 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
21601 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
21603 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
21604 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
21605 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
21606 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
21607 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
21608 og endrer på betingelsene.
</p>
21610 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
21611 har siden jeg skrev denne teksten endret
21612 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
21613 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
21614 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
21615 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
21616 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
21617 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
21618 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
21619 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
21620 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
21621 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
21622 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
21629 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
21634 <div class=
"padding"></div>
21636 <div class=
"entry">
21637 <div class=
"title">
21638 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
21644 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
21645 med en norsk utgave av
21646 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
21647 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
21648 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
21649 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
21650 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
21651 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
21652 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
21653 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
21654 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
21655 til ny funksjonalitet.
21656 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
21657 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
21658 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
21659 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
21660 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
21661 med dem. Dette blir bra.
</p>
21667 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
21672 <div class=
"padding"></div>
21674 <div class=
"entry">
21675 <div class=
"title">
21676 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
21682 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
21683 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
21684 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
21685 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
21686 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
21687 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
21690 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
21691 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
21692 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
21693 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
21694 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
21695 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
21696 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
21697 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
21698 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
21699 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
21700 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
21701 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
21702 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
21703 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
21705 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
21706 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
21707 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
21708 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
21709 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
21710 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
21711 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
21712 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
21713 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
21714 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
21715 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
21716 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
21717 motsatte er bevist.
</p>
21719 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
21720 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
21721 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
21722 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
21723 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
21724 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
21725 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
21726 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
21729 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
21730 kontanter for noen dager siden.
</p>
21736 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21741 <div class=
"padding"></div>
21743 <div class=
"entry">
21744 <div class=
"title">
21745 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
21751 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
21752 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
21755 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
21756 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
21757 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
21758 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
21759 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
21760 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
21761 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
21762 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
21763 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
21764 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
21765 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
21767 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
21768 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
21769 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
21770 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
21771 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
21773 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
21774 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
21775 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
21776 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
21777 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
21778 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
21779 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
21780 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
21781 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
21782 når rammen begynner å ta form.
</p>
21784 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
21785 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
21786 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
21787 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
21788 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
21789 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
21795 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21800 <div class=
"padding"></div>
21802 <div class=
"entry">
21803 <div class=
"title">
21804 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
21810 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
21811 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
21812 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
21813 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
21814 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
21815 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
21816 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
21817 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
21818 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
21819 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
21820 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
21821 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
21822 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
21823 Kleveland laget i sin tid.
</p>
21825 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
21826 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
21827 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
21829 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
21830 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
21831 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
21832 stavekontrollen.
</p>
21838 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
21843 <div class=
"padding"></div>
21845 <div class=
"entry">
21846 <div class=
"title">
21847 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
21853 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
21854 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
21855 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
21856 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
21857 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
21858 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
21859 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
21860 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
21861 kildekoden er tilgjengelig fra
21862 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
21863 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
21864 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
21865 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
21866 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
21867 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
21869 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
21870 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
21871 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
21872 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
21873 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
21874 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
21875 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
21876 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
21877 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
21878 <pre><blockquote><object
21879 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
21882 ></blockquote></pre></p>
21884 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
21885 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
21886 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
21887 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
21888 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
21889 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
21890 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
21891 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
21892 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
21893 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
21894 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
21896 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
21897 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
21898 Eclipse-utvidelse i
21899 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
21900 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
21901 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
21902 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
21903 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
21904 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
21905 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
21906 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
21907 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
21908 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
21909 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
21910 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
21911 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
21913 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
21914 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
21915 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
21916 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
21917 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
21918 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
21919 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
21920 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
21921 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
21922 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
21923 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
21924 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
21925 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
21926 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
21927 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
21928 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
21929 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
21935 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
21940 <div class=
"padding"></div>
21942 <div class=
"entry">
21943 <div class=
"title">
21944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
21950 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
21951 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
21952 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
21953 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
21954 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
21955 bedre denne gangen.
</p>
21957 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
21958 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
21959 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
21960 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
21961 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
21962 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
21963 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
21964 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
21971 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21976 <div class=
"padding"></div>
21978 <div class=
"entry">
21979 <div class=
"title">
21980 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
21986 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
21987 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
21988 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
21989 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
21991 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
21992 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
21993 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
21994 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
21995 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
21996 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
21997 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
21998 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
21999 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
22000 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
22001 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
22002 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
22008 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22013 <div class=
"padding"></div>
22015 <div class=
"entry">
22016 <div class=
"title">
22017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
22023 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
22024 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
22025 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
22026 dager, hvis alt går bra.
</p>
22028 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
22029 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
22030 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
22031 bort første pakke.
</p>
22037 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22042 <div class=
"padding"></div>
22044 <div class=
"entry">
22045 <div class=
"title">
22046 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
22052 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
22053 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
22054 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
22055 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
22057 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
22058 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
22059 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
22060 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
22066 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22071 <div class=
"padding"></div>
22073 <div class=
"entry">
22074 <div class=
"title">
22075 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
22081 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
22082 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
22083 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
22084 minnet meg på prosjektet Aros.
22085 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
22086 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
22087 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
22088 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
22089 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
22095 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22100 <div class=
"padding"></div>
22102 <div class=
"entry">
22103 <div class=
"title">
22104 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
22110 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
22111 å få min replikator på plass, har jeg som del av
22112 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
22113 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
22114 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
22115 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
22116 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
22117 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
22118 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
22119 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
22120 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
22122 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
22123 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
22124 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
22125 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
22126 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
22127 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
22128 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
22129 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
22130 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
22136 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22141 <div class=
"padding"></div>
22143 <div class=
"entry">
22144 <div class=
"title">
22145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
22151 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
22152 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22159 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
22164 <div class=
"padding"></div>
22166 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
22177 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
22179 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (
6)
</a></li>
22181 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (
1)
</a></li>
22183 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (
4)
</a></li>
22185 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (
3)
</a></li>
22192 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
22194 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
22196 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
22198 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
22200 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
22202 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
22204 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
22206 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
22208 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
22210 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
22212 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
22214 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
22221 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
22223 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
22225 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
22227 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
22229 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
22231 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
22233 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
22235 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
22237 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
22239 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
22241 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
22243 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
22250 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
22252 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
22254 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
22256 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
22258 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
22260 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
22262 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
22264 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
22266 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
22268 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
22270 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
22272 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
22279 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
22281 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
22283 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
22285 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
22287 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
22289 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
22291 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
22293 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
22295 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
22297 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
22299 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
22301 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
22308 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
22310 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
22312 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
22314 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
22316 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
22318 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
22320 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
22322 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
22324 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
22326 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
22328 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
22330 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
22337 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
22339 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
22341 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
22343 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
22345 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
22347 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
22349 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
22351 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
22353 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
22355 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
22357 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
22359 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
22366 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
22368 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
22379 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
22381 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
22383 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
22385 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
22387 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
8)
</a></li>
22389 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
22391 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
22393 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
22395 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
109)
</a></li>
22397 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
153)
</a></li>
22399 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
22401 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
22403 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
13)
</a></li>
22405 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
22407 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
277)
</a></li>
22409 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
23)
</a></li>
22411 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
22413 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
15)
</a></li>
22415 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
22417 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
14)
</a></li>
22419 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
42)
</a></li>
22421 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
22423 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
22425 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
22427 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
22429 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
22431 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
22433 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
22435 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
32)
</a></li>
22437 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
261)
</a></li>
22439 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
176)
</a></li>
22441 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
16)
</a></li>
22443 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
22445 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
51)
</a></li>
22447 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
86)
</a></li>
22449 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
22451 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
22453 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
22455 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
22457 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
22459 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
22461 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
22463 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
22465 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
41)
</a></li>
22467 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
22469 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
22471 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
46)
</a></li>
22473 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
22475 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
9)
</a></li>
22477 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
33)
</a></li>
22479 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
22481 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
22483 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
22485 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
50)
</a></li>
22487 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
22489 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
35)
</a></li>
22495 <p style=
"text-align: right">
22496 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>