]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/norsk/index.html
e5779318378c7168f70dcc4c996933effd84c8a6
[homepage.git] / blog / tags / norsk / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21 <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
22
23 <div class="entry">
24 <div class="title">
25 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html">Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...</a>
26 </div>
27 <div class="date">
28 7th October 2015
29 </div>
30 <div class="body">
31 <p>Jeg lot meg fascinere av
32 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-600-mobiler-8192692.html">en
33 artikkel i Aftenposten</a> der det fortelles at «over 600 telefoner som
34 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
35 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
36 <a href="https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent">programvaren
37 Airwatch</a>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
38 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
39 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
40 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
41 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
42 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
43 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
44 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
45 andre ulovlige metoder.</p>
46
47 <p>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
48 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
49 inkludert posisjon og innhold, takket være
50 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008">FISAAA-loven</a>
51 og
52 "<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter">National
53 Security Letters</a>" og det enkle faktum at selskapet
54 <a href="http://www.airwatch.com/">AirWatch</a> er kontrollert av et
55 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
56 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
57 landegrensene.</p>
58
59 <p>Jeg har bedt om mer informasjon
60 <a href="https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br">fra
61 Stortinget om bruken av AirWatch</a> via Mimes brønn så får vi se hva
62 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i
63 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
64 innsyn i konkrete dokumenter.</p>
65
66 <p>Oppdatering 2015-10-07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
67 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
68 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
69 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
70 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
71 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
72 <a href="http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/">Mobile
73 Device Management</A> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
74 det brukes en standard app som kan hentes fra "app-butikkene" for å få
75 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
76 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
77 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
78 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
79 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
80 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
81 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
82 <a href="http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/">Enterprice
83 Integration</a> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
84 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
85 hvordan ting konkret fungerer der.</p>
86
87 </div>
88 <div class="tags">
89
90
91 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
92
93
94 </div>
95 </div>
96 <div class="padding"></div>
97
98 <div class="entry">
99 <div class="title">
100 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html">Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert</a>
101 </div>
102 <div class="date">
103 9th July 2015
104 </div>
105 <div class="body">
106 <p>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
107 <a href="https://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a>.
108 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
109 <a href="http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml">annonsert
110 av NUUG</a> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
111 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
112 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
113 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
114 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
115 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
116 ferietiden slo inn for fullt.</p>
117
118 <p>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
119 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
120 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
121 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
122 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
123 inn via Mimes brønn.</p>
124
125 <p>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
126 anbefaler jeg deg å se
127 <a href="http://beta.frikanalen.no/video/625321">TED-foredraget til
128 Heather Brook</a> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
129 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
130 historie.</p>
131
132 </div>
133 <div class="tags">
134
135
136 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
137
138
139 </div>
140 </div>
141 <div class="padding"></div>
142
143 <div class="entry">
144 <div class="title">
145 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?</a>
146 </div>
147 <div class="date">
148 28th June 2015
149 </div>
150 <div class="body">
151 <p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
152 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
153 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
154 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
155 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
156 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
157 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
158 <a href="http://opencorporates.com">OpenCorporates</a>, der
159 informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
160 vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
161 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
162 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
163 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.</p>
164
165 <p>Men jeg er jo involvert i
166 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, som har
167 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
168 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
169 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:</p>
170
171 <blockquote>
172 <p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
173 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
174 &lt;URL:<a href="http://data.norge.no/">http://data.norge.no/</a>&gt; og
175 &lt;URL:<a href="http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/</a>&gt; uten å
176 finne noe der, og fant heller ikke noe under
177 &lt;URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/</a>&gt;.</p>
178
179 <p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
180 er omtalt under
181 &lt;URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/</a>&gt;.</p>
182
183 <p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
184 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
185 organisasjonene. Tanken er å importere det i
186 &lt;URL:<a href="https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/</a>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
187 bruksbegresninger som gjør dette umulig.</p>
188 </blockquote>
189
190 <p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
191 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
192 informativt og imøtekommende.</p>
193
194 <blockquote>
195 <p>Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
196 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.</p>
197
198 <p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
199 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
200 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
201 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
202 beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye
203 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
204 nettsted, her:
205 <a href="http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/</a>
206 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
207 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
208 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
209 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
210 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
211 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.</p>
212
213 <p>Vedlagt følger:
214
215 <ul>
216
217 <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)</a>]</li>
218
219 <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)</a>,
220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF</a>]</li>
221
222 <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)</a>,
223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF</a>]</li>
224
225 <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF</a>]
226
227 <ul>
228 <li>Kabelsendt fjernsyn
229 <li>Satellittsendt fjernsyn
230 <li>Nett-tv
231 <li>Kabelsendt radio
232 <li>Satellittsendt radio
233 <li>Nett-radio
234 </ul></li>
235 </ul>
236
237 <p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
238 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
239 oppdateringer i august.</p>
240
241 <p>Med hilsen</p>
242
243 <p>Hanne Nistad Sekkelsten
244 <br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
245 <br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
246 <br>A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
247 <br>T: [telefonnummer fjernet]
248 <br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
249 </p>
250 </blockquote>
251
252 <p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
253 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
254 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
255 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
256 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
257 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
258 <a href="http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
259 om IT-standarder i offentlig forvaltning</a> som sier epostvedlegg
260 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
261 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
262 innholdet.</p>
263
264 </div>
265 <div class="tags">
266
267
268 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
269
270
271 </div>
272 </div>
273 <div class="padding"></div>
274
275 <div class="entry">
276 <div class="title">
277 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
278 </div>
279 <div class="date">
280 10th June 2015
281 </div>
282 <div class="body">
283 <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
284 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
285 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
286 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
287 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
288 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
289 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
290 med MPEG LA?":</p>
291
292 <p><blockquote>
293 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
294 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
295 det er behov for en patentavtale med
296 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
297 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
298 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
299
300 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
301
302 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
303 for patentavtale?</p>
304
305 <p>I følge en artikkel på
306 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
307 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
308 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
309 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
310 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
311 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
312 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
313 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
314 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
315
316 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
317 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
318 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
319 med MPEG LA.</p>
320
321 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
322 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
323 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
324 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
325 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
326 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
327 formatet.</p>
328
329 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
330 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
331 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
332 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
333 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
334 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
335
336 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
337 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
338 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
339 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
340 H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
341 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
342 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
343 </blockquote></p>
344
345 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
346 saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
347 2015-06-09:</p>
348
349 <p><blockquote>
350 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
351 svare på dette.</p>
352
353 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
354 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
355 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
356 noen patentavtale.</p>
357
358 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
359
360 <p>Med vennlig hilsen
361 <br>Gunn Helen Berg
362 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
363
364 <p>NRK
365 <br>Strategidivisjonen
366 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
367 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
368 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
369 </blockquote></p>
370
371 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
372 oppfølgerepost tilbake:
373
374 <p><blockquote>
375 <p>[Gunn Helen Berg]
376 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
377 <br>> kunne svare på dette.</p>
378
379 <p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
380
381 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
382 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
383 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
384 <br>> patentavtale.
385 <br>>
386 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
387
388 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
389 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
390 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
391 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
392 at NRK trenger en lisens.</p>
393
394 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
395 Video" konkret betyr, men i følge en
396 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
397 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
398 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
399 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
400 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
401 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
402 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
403 pressemeldingen.</p>
404
405 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
406 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
407 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
408 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
409 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
410 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
411 sending?</p>
412
413 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
414
415 <ul>
416
417 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
418 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
419 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
420 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
421 hvis den er gjort skriftlig?</li>
422
423 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
424 for patentavtale?</li>
425
426 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
427 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
428 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
429
430 </ul>
431 </blockquote></p>
432
433 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
434 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
435 NRK:</p>
436
437 <p><blockquote>
438 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
439
440 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
441 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
442 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
443 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
444 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
445 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
446 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
447 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
448 ikke av forbrukerne.</p>
449
450 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
451
452 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
453 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
454 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
455 sluttbrukere.</p>
456
457 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
458
459 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
460 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
461 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
462 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
463 royalties for such video through December 31, 2015 (see
464 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
465 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
466 to be charged for such video beyond that time. Products and services
467 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
468 royalty-bearing.”</p>
469
470 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
471 MPEG LA.</p>
472
473 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
474 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
475 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
476 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
477 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
478 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
479 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
480 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
481 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
482 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
483
484 <p>Vennlig hilsen
485 <br>Geir Børdalen</p>
486
487 <p>________________________________________
488 <br>Geir Børdalen
489 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
490 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
491 <br>NRK medietjenester
492 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
493 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
494 <br>nrk.no
495 </blockquote></p>
496
497 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
498 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
499 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
500
501 <p><blockquote>
502 <p>[Geir Børdalen]
503 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
504
505 <p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
506 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
507
508 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
509 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
510 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
511 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
512 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
513 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
514 finnes?<p>
515
516 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
517 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
518 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
519 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
520 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
521 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
522 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
523 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
524 the AVC Patent Portfolio License".</p>
525
526 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
527 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
528 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
529 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
530 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
531 Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
532 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
533 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
534 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
535 dekker er beskrevet?</p>
536
537 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
538 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
539 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
540 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
541 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
542 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
543 gjelder for NRK?</p>
544 </blockquote></p>
545
546 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
547 føljetongen:</p>
548
549 <p><blockquote>
550 <p>Hei igjen</p>
551
552 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
553 dessverre ikke gi deg).<p>
554
555 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
556 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
557 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
558
559 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
560 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
561 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
562 ikke var del i dette.</p>
563
564 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p>
565
566 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
567 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
568 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
569 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
570 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
571 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
572 kommunisert i forrige epost.</p>
573
574 <p>Mvh
575 <br>Geir Børdalen</p>
576 </blockquote></p>
577
578 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
579 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
580 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
581 så langt:</p>
582
583 <p><blockquote>
584 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
585 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
586
587 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
588 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
589 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
590 dem.</p>
591
592 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
593 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
594 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
595 mener er rikgig rettstilstand.</p>
596 </blockquote></p>
597
598 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
599 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
600 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
601 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
602
603 </div>
604 <div class="tags">
605
606
607 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
608
609
610 </div>
611 </div>
612 <div class="padding"></div>
613
614 <div class="entry">
615 <div class="title">
616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</a>
617 </div>
618 <div class="date">
619 12th May 2015
620 </div>
621 <div class="body">
622 <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
623 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
624 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
625 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
626 påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
627 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
628 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
629 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
630 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
631 på indirekte formuleringer.</p>
632
633 <p>I
634 <a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
635 66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
636 står det<p>
637
638 <p><blockquote>
639
640 <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
641 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
642 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
643 utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
644 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
645 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
646 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
647 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
648 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
649 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
650 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
651
652 <p>[...]</p>
653
654 <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
655 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
656 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
657 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
658 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
659 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
660 </blockquote></p>
661
662 <p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
663 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
664 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
665 loven sier at det kan
666 «<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
667 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
668 og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
669 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
670 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
671 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
672 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
673 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p>
674
675 <p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
676 <a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
677 fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
678 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
679 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
680 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
681 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
682 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
683 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
684 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
685 og fullt bak departementets forslag.</p>
686
687 <p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
688 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
689 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
690 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
691 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
692 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
693 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
694 viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
695
696 <p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
697 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
698 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
699 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
700 snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p>
701
702 </div>
703 <div class="tags">
704
705
706 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
707
708
709 </div>
710 </div>
711 <div class="padding"></div>
712
713 <div class="entry">
714 <div class="title">
715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter</a>
716 </div>
717 <div class="date">
718 12th February 2015
719 </div>
720 <div class="body">
721 <p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
722 <a href="https://fronter.com/osloskoler/">Fronter</a>, en nettløsning
723 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
724 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
725 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
726 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
727 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
728 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
729 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
730 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
731 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
732 er endret.</p>
733
734 <p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
735 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
736 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
737 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
738 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.</p>
739
740 <p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
741 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
742 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
743 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
744 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
745 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
746 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
747 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
748 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
749 ikke tilbake.</p>
750
751 <p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
752 den sentrale innloggingsiden <tt>https://fronter.com/osloskoler/</tt>.
753 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:</p>
754
755 <pre>
756 my $mech = WWW::Mechanize->new();
757 $mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
758 $mech->submit_form(fields => {
759 username => $username,
760 password => $password,
761 } );
762 </pre>
763
764 <p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
765 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
766 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
767 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
768 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
769 oversikt over rommene,
770 <tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser</tt>,
771 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.</p>
772
773 <pre>
774 my %room;
775 $mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
776 for my $link ($mech->links()) {
777 my $url = $link->url();
778 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
779 $room{$link->text()} = $1;
780 }
781 }
782 </pre>
783
784 <p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
785
786 <tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID</tt>
787 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
788 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
789 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
790 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
791 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
792 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
793 bruker jeg <tt>lynx --dump --nolist</tt> for å hente ut en tekstlig
794 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
795 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.</p>
796
797 <p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
798 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
799 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
800 på Debian GNU/Linux og kan
801 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
802 ned fra github</a>.</p>
803
804 <p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
805 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
806 programvare):</p>
807
808 <pre>
809 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
810 libconfig-inifiles-perl
811 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
812 cd fronter-scraper-oslo
813 ./update-git
814 </pre>
815
816 <p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
817 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
818 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
819 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
820 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
821 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
822 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
823 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
824 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
825 Fronter-løsningen endrer seg.</p>
826
827 </div>
828 <div class="tags">
829
830
831 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
832
833
834 </div>
835 </div>
836 <div class="padding"></div>
837
838 <div class="entry">
839 <div class="title">
840 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede</a>
841 </div>
842 <div class="date">
843 6th February 2015
844 </div>
845 <div class="body">
846 <p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
847 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
848 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
849 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
850 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
851 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
852 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
853 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
854 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
855 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
856 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år
857 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
858 opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er
859 100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr
860 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
861 år, og denne bloggposten handler om det siste.</p>
862
863 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
864 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler</a>
865 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
866 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
867 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
868 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
869 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
870 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
871 heldigvis
872 <a href="http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
873 av Patentstyret</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
874 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
875 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
876 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
877 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
878 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
879 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
880 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
881 kringkastes over det ganske land.</p>
882
883 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
884 <a href="https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon</a> om de kunne gi
885 meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de
886 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
887 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
888 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
889 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
890 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
891 over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947</a>. Dette gjør det
892 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 -
893 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
894 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
895 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
896 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
897 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.</p>
898
899 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
900 <a href="http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog</a> eller NRKs
901 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
902 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
903 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
904 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
905 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
906 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
907 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
908 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
909 2015-02-06.</p>
910
911 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt
912 98).</p>
913
914 <ul>
915 <li><strong>Adrianus Michael de Jong</strong> (død 1943)
916 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
917 </li>
918 <li><strong>Alice Tegnér</strong> (død 1943)
919 <br>Store norske leksikon/Barnemusikk
920 </li>
921 <li><strong>Anders Castus Svarstad</strong> (død 1943)
922 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
923 </li>
924 <li><strong>Anders Hovden</strong> (død 1943)
925 <br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
926 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
927 </li>
928 <li><strong>Anders Svarstad</strong> (død 1943)
929 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
930 <br>Norsk kunstnerleksikon
931 </li>
932 <li><strong>André Léonard Antoine</strong> (død 1943)
933 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
934 </li>
935 <li><strong>Antti Norrgrén</strong> (død 1943)
936 <br>Norsk kunstnerleksikon
937 </li>
938 <li><strong>Arne Randers Thorstenson</strong> (død 1943)
939 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
940 </li>
941 <li><strong>Aspazija</strong> (død 1943)
942 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
943 </li>
944 <li><strong>Beatrix Potter</strong> (død 1943)
945 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
946 </li>
947 <li><strong>Bernhard Pankok</strong> (død 1943)
948 <br>Store norske leksikon/Treskurd
949 </li>
950 <li><strong>Betty Nansen</strong> (død 1943)
951 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
952 </li>
953 <li><strong>Camille Claudel</strong> (død 1943)
954 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
955 </li>
956 <li><strong>Carl Berner</strong> (død 1943)
957 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
958 <br>Norsk kunstnerleksikon
959 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
960 </li>
961 <li><strong>Cecilie Dahl</strong> (død 1943)
962 <br>Norsk kunstnerleksikon
963 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
964 </li>
965 <li><strong>Chaïm Soutine</strong> (død 1943)
966 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
967 </li>
968 <li><strong>Conrad Veidt</strong> (død 1943)
969 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
970 </li>
971 <li><strong>Edvard Bertram Røhmen</strong> (død 1943)
972 <br>Norsk kunstnerleksikon
973 </li>
974 <li><strong>Edvard Weie</strong> (død 1943)
975 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
976 </li>
977 <li><strong>Elinor Clayton Glyn</strong> (død 1943)
978 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
979 </li>
980 <li><strong>Eric Knight</strong> (død 1943)
981 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
982 </li>
983 <li><strong>Erik Møinichen Lie</strong> (død 1943)
984 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
985 </li>
986 <li><strong>Erling Nielsen</strong> (død 1943)
987 <br>Norsk kunstnerleksikon
988 </li>
989 <li><strong>Etty Hillesum</strong> (død 1943)
990 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
991 </li>
992 <li><strong>Eugen Lovinescu</strong> (død 1943)
993 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
994 </li>
995 <li><strong>Fats Waller</strong> (død 1943)
996 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 19201960
997 </li>
998 <li><strong>Gertrud Kolmar</strong> (død 1943)
999 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1000 </li>
1001 <li><strong>Giuseppe Terragni</strong> (død 1943)
1002 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1003 </li>
1004 <li><strong>Gottfrid Kallstenius</strong> (død 1943)
1005 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1006 </li>
1007 <li><strong>Gustav Vigeland</strong> (død 1943)
1008 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
1009 <br>Norsk kunstnerleksikon
1010 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1011 </li>
1012 <li><strong>Gustave de Smet</strong> (død 1943)
1013 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1014 </li>
1015 <li><strong>Hallvard Ørsal</strong> (død 1943)
1016 <br>Store norske leksikon/Folkemusikk
1017 </li>
1018 <li><strong>Hans Ødegaard</strong> (død 1943)
1019 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1020 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1021 </li>
1022 <li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau</strong> (død 1943)
1023 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1024 </li>
1025 <li><strong>Henrik Pontoppidan</strong> (død 1943)
1026 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1027 </li>
1028 <li><strong>Jean-Émile Laboureur</strong> (død 1943)
1029 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1030 </li>
1031 <li><strong>Joan Dugdale</strong> (død 1943)
1032 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1033 </li>
1034 <li><strong>Johan Fredrik Paasche</strong> (død 1943)
1035 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1036 </li>
1037 <li><strong>Johannes Johannesson Lofthus</strong> (død 1943)
1038 <br>Norsk kunstnerleksikon
1039 </li>
1040 <li><strong>Jon Knudsen</strong> (død 1943)
1041 <br>Norsk kunstnerleksikon
1042 </li>
1043 <li><strong>Jovan Dučić</strong> (død 1943)
1044 <br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1045 </li>
1046 <li><strong>Julius Fučík</strong> (død 1943)
1047 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1048 </li>
1049 <li><strong>Karl Johan Løkke</strong> (død 1943)
1050 <br>Norsk kunstnerleksikon
1051 </li>
1052 <li><strong>Karl Ouren</strong> (død 1943)
1053 <br>Norsk kunstnerleksikon
1054 </li>
1055 <li><strong>Kerstin Söderholm</strong> (død 1943)
1056 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1057 </li>
1058 <li><strong>Kostis Palamas</strong> (død 1943)
1059 <br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
1060 </li>
1061 <li><strong>Kočo Racin</strong> (død 1943)
1062 <br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1063 </li>
1064 <li><strong>Kristian Matre</strong> (død 1943)
1065 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1066 </li>
1067 <li><strong>Larry Hart</strong> (død 1943)
1068 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1069 </li>
1070 <li><strong>Leslie Howard</strong> (død 1943)
1071 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1072 </li>
1073 <li><strong>Ludvig Detlef Holstein</strong> (død 1943)
1074 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1075 </li>
1076 <li><strong>Marsden Hartley</strong> (død 1943)
1077 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1078 </li>
1079 <li><strong>Maurice Denis</strong> (død 1943)
1080 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1081 </li>
1082 <li><strong>Max Reinhardt</strong> (død 1943)
1083 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1084 </li>
1085 <li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel</strong> (død 1943)
1086 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1087 </li>
1088 <li><strong>Nis Petersen</strong> (død 1943)
1089 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1090 </li>
1091 <li><strong>Nordahl Grieg</strong> (død 1943)
1092 <br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1093 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1094 </li>
1095 <li><strong>Norvald Valand</strong> (død 1943)
1096 <br>Norsk kunstnerleksikon
1097 </li>
1098 <li><strong>Odd Ottosøn Nyquist</strong> (død 1943)
1099 <br>Norsk kunstnerleksikon
1100 </li>
1101 <li><strong>Olaf Lilloe</strong> (død 1943)
1102 <br>Norsk kunstnerleksikon
1103 </li>
1104 <li><strong>Ole Olsen</strong> (død 1943)
1105 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1106 </li>
1107 <li><strong>Olga Seeberg</strong> (død 1943)
1108 <br>Norsk kunstnerleksikon
1109 </li>
1110 <li><strong>Oskar Schlemmer</strong> (død 1943)
1111 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1112 </li>
1113 <li><strong>Otto Ludvig Hjort</strong> (død 1943)
1114 <br>Norsk kunstnerleksikon
1115 </li>
1116 <li><strong>Pieter Cornelis Boutens</strong> (død 1943)
1117 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1118 </li>
1119 <li><strong>Ragnhild Keyser</strong> (død 1943)
1120 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1121 <br>Norsk kunstnerleksikon
1122 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1123 </li>
1124 <li><strong>Ragnvald Einbu</strong> (død 1943)
1125 <br>Norsk kunstnerleksikon
1126 </li>
1127 <li><strong>Richard Hillary</strong> (død 1943)
1128 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1129 </li>
1130 <li><strong>Rikard Lindström</strong> (død 1943)
1131 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1132 </li>
1133 <li><strong>Robert Laurence Binyon</strong> (død 1943)
1134 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1135 </li>
1136 <li><strong>Roberto Bracco</strong> (død 1943)
1137 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
1138 </li>
1139 <li><strong>Saul Tsjernikovskij</strong> (død 1943)
1140 <br>Store norske leksikon/Israels litteratur
1141 </li>
1142 <li><strong>Sergej Rachmaninov</strong> (død 1943)
1143 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1144 </li>
1145 <li><strong>Sigrid Arnoldson</strong> (død 1943)
1146 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1147 </li>
1148 <li><strong>Sigurd Fosnes</strong> (død 1943)
1149 <br>Norsk kunstnerleksikon
1150 </li>
1151 <li><strong>Simone Weil</strong> (død 1943)
1152 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1153 </li>
1154 <li><strong>Sophie Taeuber-Arp</strong> (død 1943)
1155 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1156 </li>
1157 <li><strong>Stephen Vincent Benét</strong> (død 1943)
1158 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1159 </li>
1160 <li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen</strong> (død 1943)
1161 <br>Norsk kunstnerleksikon
1162 </li>
1163 <li><strong>Torolf Voss</strong> (død 1943)
1164 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til 1960
1165 </li>
1166 <li><strong>Valery Carrick</strong> (død 1943)
1167 <br>Norsk kunstnerleksikon
1168 </li>
1169 <li><strong>William Henry Singer Jr.</strong> (død 1943)
1170 <br>Norsk kunstnerleksikon
1171 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1172 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1173 </li>
1174 <li><strong>William Satchell</strong> (død 1943)
1175 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1176 </li>
1177 <li><strong>William Wymark Jacobs</strong> (død 1943)
1178 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1179 </li>
1180 <li><strong>Zsolt Harsányi</strong> (død 1943)
1181 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1182 </li>
1183 </ul>
1184
1185 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).</p>
1186
1187 <ul>
1188 <li><strong>Anders Vassbotn</strong> (død 1944)
1189 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet
1190 </li>
1191 <li><strong>Antanas Smetona</strong> (død 1944)
1192 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1193 </li>
1194 <li><strong>Antoine de Saint-Exupéry</strong> (død 1944)
1195 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1196 </li>
1197 <li><strong>Aristide Maillol</strong> (død 1944)
1198 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1199 </li>
1200 <li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch</strong> (død 1944)
1201 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1202 </li>
1203 <li><strong>August Johannessen</strong> (død 1944)
1204 <br>Norsk kunstnerleksikon
1205 </li>
1206 <li><strong>Aïno Ackté</strong> (død 1944)
1207 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1208 </li>
1209 <li><strong>Billy Bitzer</strong> (død 1944)
1210 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1211 </li>
1212 <li><strong>Carl Flesch</strong> (død 1944)
1213 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1214 </li>
1215 <li><strong>Charles Dana Gibson</strong> (død 1944)
1216 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1217 </li>
1218 <li><strong>Conrad Selmyhr</strong> (død 1944)
1219 <br>Norsk kunstnerleksikon
1220 </li>
1221 <li><strong>Cyrus Edwin Dallin</strong> (død 1944)
1222 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1223 </li>
1224 <li><strong>Edvard Munch</strong> (død 1944)
1225 <br>Norsk kunstnerleksikon
1226 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1227 </li>
1228 <li><strong>Edward Johnston</strong> (død 1944)
1229 <br>Store norske leksikon/Kalligrafi
1230 </li>
1231 <li><strong>Edwin Lutyens</strong> (død 1944)
1232 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1233 </li>
1234 <li><strong>Einar Halleland</strong> (død 1944)
1235 <br>Norsk kunstnerleksikon
1236 <br>Store norske leksikon/Arkitektur
1237 </li>
1238 <li><strong>Eric Hermelin</strong> (død 1944)
1239 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1240 </li>
1241 <li><strong>Erich Salomon</strong> (død 1944)
1242 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1243 </li>
1244 <li><strong>Eugénio de Castro</strong> (død 1944)
1245 <br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1246 </li>
1247 <li><strong>Filippo Tommaso Marinetti</strong> (død 1944)
1248 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
1249 </li>
1250 <li><strong>Fremming Heyerdahl</strong> (død 1944)
1251 <br>Norsk kunstnerleksikon
1252 </li>
1253 <li><strong>George Herriman</strong> (død 1944)
1254 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1255 </li>
1256 <li><strong>Giovanni Gentile</strong> (død 1944)
1257 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1258 </li>
1259 <li><strong>Glenn Miller</strong> (død 1944)
1260 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 19201960
1261 </li>
1262 <li><strong>Guðmundur Friðjónsson</strong> (død 1944)
1263 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1264 </li>
1265 <li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg</strong> (død 1944)
1266 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1267 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1268 <br>Norsk kunstnerleksikon
1269 </li>
1270 <li><strong>Harry Langdon</strong> (død 1944)
1271 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1272 </li>
1273 <li><strong>Helga Reusch</strong> (død 1944)
1274 <br>Norsk kunstnerleksikon
1275 </li>
1276 <li><strong>Henri Ghéon</strong> (død 1944)
1277 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1278 </li>
1279 <li><strong>Henri Nathansen</strong> (død 1944)
1280 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1281 </li>
1282 <li><strong>Henry Bucher</strong> (død 1944)
1283 <br>Norsk kunstnerleksikon
1284 </li>
1285 <li><strong>Henry Wood</strong> (død 1944)
1286 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1287 </li>
1288 <li><strong>Immanuel Ibsen</strong> (død 1944)
1289 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1290 </li>
1291 <li><strong>Ingrid Dahl</strong> (død 1944)
1292 <br>Norsk kunstnerleksikon
1293 </li>
1294 <li><strong>Ion Minulescu</strong> (død 1944)
1295 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1296 </li>
1297 <li><strong>Isak Kaarby</strong> (død 1944)
1298 <br>Norsk kunstnerleksikon
1299 </li>
1300 <li><strong>Isak Kimoe</strong> (død 1944)
1301 <br>Norsk kunstnerleksikon
1302 </li>
1303 <li><strong>Israel Joshua Singer</strong> (død 1944)
1304 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
1305 </li>
1306 <li><strong>Jacques Roumain</strong> (død 1944)
1307 <br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
1308 </li>
1309 <li><strong>Jarl Hemmer</strong> (død 1944)
1310 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1311 </li>
1312 <li><strong>Jean Giraudoux</strong> (død 1944)
1313 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1314 </li>
1315 <li><strong>Jimmie Noone</strong> (død 1944)
1316 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 19201960
1317 </li>
1318 <li><strong>Johan d.y. Meyer</strong> (død 1944)
1319 <br>Norsk kunstnerleksikon
1320 </li>
1321 <li><strong>Johannes Tvedt</strong> (død 1944)
1322 <br>Norsk kunstnerleksikon
1323 </li>
1324 <li><strong>John Peale Bishop</strong> (død 1944)
1325 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1326 </li>
1327 <li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski</strong> (død 1944)
1328 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
1329 </li>
1330 <li><strong>Jurgis Baltrušaitis</strong> (død 1944)
1331 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1332 </li>
1333 <li><strong>Jón Sveinsson</strong> (død 1944)
1334 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1335 </li>
1336 <li><strong>Kaj Munk</strong> (død 1944)
1337 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1338 </li>
1339 <li><strong>Katri Vala</strong> (død 1944)
1340 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1341 </li>
1342 <li><strong>Ker Xavier Roussel</strong> (død 1944)
1343 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1344 </li>
1345 <li><strong>Lars Georg Hansen</strong> (død 1944)
1346 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1347 </li>
1348 <li><strong>Lars Hansen</strong> (død 1944)
1349 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1350 </li>
1351 <li><strong>Liviu Rebreanu</strong> (død 1944)
1352 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1353 </li>
1354 <li><strong>Lucien Pissarro</strong> (død 1944)
1355 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1356 </li>
1357 <li><strong>Max Brand</strong> (død 1944)
1358 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1359 </li>
1360 <li><strong>Max Jacob</strong> (død 1944)
1361 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1362 </li>
1363 <li><strong>Max Kommerell</strong> (død 1944)
1364 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1365 </li>
1366 <li><strong>Miklós Radnóti</strong> (død 1944)
1367 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1368 </li>
1369 <li><strong>Milena Jesenská</strong> (død 1944)
1370 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1371 </li>
1372 <li><strong>Morten Nielsen</strong> (død 1944)
1373 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1374 </li>
1375 <li><strong>Odin Higraff</strong> (død 1944)
1376 <br>Norsk kunstnerleksikon
1377 </li>
1378 <li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden</strong> (død 1944)
1379 <br>Norsk kunstnerleksikon
1380 </li>
1381 <li><strong>Oleg Krohn</strong> (død 1944)
1382 <br>Norsk kunstnerleksikon
1383 </li>
1384 <li><strong>Per Lindberg</strong> (død 1944)
1385 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1386 </li>
1387 <li><strong>Philip Guedalla</strong> (død 1944)
1388 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1389 </li>
1390 <li><strong>Piet Mondrian</strong> (død 1944)
1391 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1392 </li>
1393 <li><strong>Ragnhild Blytt Birch</strong> (død 1944)
1394 <br>Norsk kunstnerleksikon
1395 </li>
1396 <li><strong>Ragnvald M. Hansen</strong> (død 1944)
1397 <br>Norsk kunstnerleksikon
1398 </li>
1399 <li><strong>René Daumal</strong> (død 1944)
1400 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1401 </li>
1402 <li><strong>Riccardo Zandonai</strong> (død 1944)
1403 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1404 </li>
1405 <li><strong>Romain Rolland</strong> (død 1944)
1406 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1407 </li>
1408 <li><strong>Stephen Butler Leacock</strong> (død 1944)
1409 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1410 </li>
1411 <li><strong>Thomas Sturge Moore</strong> (død 1944)
1412 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1413 </li>
1414 <li><strong>Trygve Thorberg</strong> (død 1944)
1415 <br>Norsk kunstnerleksikon
1416 </li>
1417 <li><strong>Valentin Kielland</strong> (død 1944)
1418 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
1419 <br>Norsk kunstnerleksikon
1420 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1421 </li>
1422 <li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij</strong> (død 1944)
1423 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1424 </li>
1425 <li><strong>Vilhelm Norsted</strong> (død 1944)
1426 <br>Norsk kunstnerleksikon
1427 </li>
1428 <li><strong>Vytautas Mačernis</strong> (død 1944)
1429 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1430 </li>
1431 <li><strong>Will Marion Cook</strong> (død 1944)
1432 <br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
1433 </li>
1434 </ul>
1435
1436 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).</p>
1437
1438 <ul>
1439 <li><strong>Ada Negri</strong> (død 1945)
1440 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
1441 </li>
1442 <li><strong>Albrecht Haushofer</strong> (død 1945)
1443 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1444 </li>
1445 <li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj</strong> (død 1945)
1446 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
1447 </li>
1448 <li><strong>Alfred Douglas</strong> (død 1945)
1449 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1450 </li>
1451 <li><strong>Andor Endre Gelléri</strong> (død 1945)
1452 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1453 </li>
1454 <li><strong>Andreas Fredrik Bugge</strong> (død 1945)
1455 <br>Norsk kunstnerleksikon
1456 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1457 </li>
1458 <li><strong>Anna Marie Riis</strong> (død 1945)
1459 <br>Store norske leksikon/Industridesign
1460 </li>
1461 <li><strong>Anne Frank</strong> (død 1945)
1462 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1463 </li>
1464 <li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen</strong> (død 1945)
1465 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1466 </li>
1467 <li><strong>Anton Webern</strong> (død 1945)
1468 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1469 </li>
1470 <li><strong>Arthur Symons</strong> (død 1945)
1471 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1472 </li>
1473 <li><strong>August Vermeylen</strong> (død 1945)
1474 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1475 </li>
1476 <li><strong>Baillie Scott</strong> (død 1945)
1477 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900
1478 </li>
1479 <li><strong>Bertil Lybeck</strong> (død 1945)
1480 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1481 </li>
1482 <li><strong>Bjørn Talén</strong> (død 1945)
1483 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
1484 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1485 </li>
1486 <li><strong>Béla Bartók</strong> (død 1945)
1487 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1488 </li>
1489 <li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen</strong> (død 1945)
1490 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1491 </li>
1492 <li><strong>Caradoc Evans</strong> (død 1945)
1493 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
1494 </li>
1495 <li><strong>Charles Williams</strong> (død 1945)
1496 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1497 </li>
1498 <li><strong>Christian Koren Wiberg</strong> (død 1945)
1499 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
1500 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1501 </li>
1502 <li><strong>Christian Wiberg</strong> (død 1945)
1503 <br>Norsk kunstnerleksikon
1504 </li>
1505 <li><strong>Clara Tschudi</strong> (død 1945)
1506 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1507 </li>
1508 <li><strong>David Young Cameron</strong> (død 1945)
1509 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1510 </li>
1511 <li><strong>Demjan Bednyj</strong> (død 1945)
1512 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
1513 </li>
1514 <li><strong>Dezsö Szabó</strong> (død 1945)
1515 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1516 </li>
1517 <li><strong>Ellen Glasgow</strong> (død 1945)
1518 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1519 </li>
1520 <li><strong>Else Lasker-Schüler</strong> (død 1945)
1521 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1522 </li>
1523 <li><strong>Emil L Mengshoel</strong> (død 1945)
1524 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1525 </li>
1526 <li><strong>Franz Werfel</strong> (død 1945)
1527 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
1528 </li>
1529 <li><strong>Fredrik Kolstø</strong> (død 1945)
1530 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1531 <br>Norsk kunstnerleksikon
1532 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1533 </li>
1534 <li><strong>Fridtjov Wollenhaupt</strong> (død 1945)
1535 <br>Norsk kunstnerleksikon
1536 </li>
1537 <li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen</strong> (død 1945)
1538 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1539 <br>Norsk kunstnerleksikon
1540 </li>
1541 <li><strong>Georg Kaiser</strong> (død 1945)
1542 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1543 </li>
1544 <li><strong>Gerda Knudsen</strong> (død 1945)
1545 <br>Norsk kunstnerleksikon
1546 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1547 </li>
1548 <li><strong>Gunnar Wareberg</strong> (død 1945)
1549 <br>Norsk kunstnerleksikon
1550 </li>
1551 <li><strong>Guðmundur Kamban</strong> (død 1945)
1552 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1553 </li>
1554 <li><strong>Gyrithe Lemche</strong> (død 1945)
1555 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1556 </li>
1557 <li><strong>Hans Backer Fürst</strong> (død 1945)
1558 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
1559 </li>
1560 <li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst</strong> (død 1945)
1561 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1562 </li>
1563 <li><strong>Harald Aars</strong> (død 1945)
1564 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1565 <br>Norsk kunstnerleksikon
1566 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1567 </li>
1568 <li><strong>Ignacio Zuloaga</strong> (død 1945)
1569 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1570 </li>
1571 <li><strong>Irma Ingertha Gram</strong> (død 1945)
1572 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1573 </li>
1574 <li><strong>Janko Jesenský</strong> (død 1945)
1575 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1576 </li>
1577 <li><strong>Jaromír Funke</strong> (død 1945)
1578 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1579 </li>
1580 <li><strong>Jerome Kern</strong> (død 1945)
1581 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1582 </li>
1583 <li><strong>Johan Bull</strong> (død 1945)
1584 <br>Norsk kunstnerleksikon
1585 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1586 </li>
1587 <li><strong>Johan Chr. Johannessen</strong> (død 1945)
1588 <br>Norsk kunstnerleksikon
1589 </li>
1590 <li><strong>Johan Marinius Lund</strong> (død 1945)
1591 <br>Norsk kunstnerleksikon
1592 </li>
1593 <li><strong>Johannes Müller</strong> (død 1945)
1594 <br>Norsk kunstnerleksikon
1595 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1596 </li>
1597 <li><strong>John McCormack</strong> (død 1945)
1598 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1599 </li>
1600 <li><strong>John Mulgan</strong> (død 1945)
1601 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1602 </li>
1603 <li><strong>Josef Gočár</strong> (død 1945)
1604 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1605 </li>
1606 <li><strong>Josef Hora</strong> (død 1945)
1607 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1608 </li>
1609 <li><strong>Josef Weinheber</strong> (død 1945)
1610 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
1611 </li>
1612 <li><strong>Josef Čapek</strong> (død 1945)
1613 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1614 </li>
1615 <li><strong>José Gutiérrez Solana</strong> (død 1945)
1616 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1617 </li>
1618 <li><strong>Jørgen Nielsen</strong> (død 1945)
1619 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1620 </li>
1621 <li><strong>Kaarlo Sarkia</strong> (død 1945)
1622 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1623 </li>
1624 <li><strong>Karl Braset</strong> (død 1945)
1625 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1626 </li>
1627 <li><strong>Kiril Khristov</strong> (død 1945)
1628 <br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1629 </li>
1630 <li><strong>Käthe Kollwitz</strong> (død 1945)
1631 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1632 </li>
1633 <li><strong>Kārlis Skalbe</strong> (død 1945)
1634 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1635 </li>
1636 <li><strong>Leif Grung</strong> (død 1945)
1637 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1638 </li>
1639 <li><strong>Leif Kuhnle Grung</strong> (død 1945)
1640 <br>Norsk kunstnerleksikon
1641 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1642 </li>
1643 <li><strong>Leif Wiersholm</strong> (død 1945)
1644 <br>Norsk kunstnerleksikon
1645 </li>
1646 <li><strong>Leopold Jessner</strong> (død 1945)
1647 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1648 </li>
1649 <li><strong>Louis Dantin</strong> (død 1945)
1650 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1651 </li>
1652 <li><strong>Louis Moe</strong> (død 1945)
1653 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1654 <br>Norsk kunstnerleksikon
1655 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1656 </li>
1657 <li><strong>Ludvig Find</strong> (død 1945)
1658 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1659 </li>
1660 <li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott</strong> (død 1945)
1661 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1662 </li>
1663 <li><strong>Margot Oxford and Asquith</strong> (død 1945)
1664 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1665 </li>
1666 <li><strong>Margrethe Kahrs</strong> (død 1945)
1667 <br>Norsk kunstnerleksikon
1668 </li>
1669 <li><strong>Mary Ursula Bethell</strong> (død 1945)
1670 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1671 </li>
1672 <li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe</strong> (død 1945)
1673 <br>Norsk kunstnerleksikon
1674 </li>
1675 <li><strong>Mogens Klitgaard</strong> (død 1945)
1676 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1677 </li>
1678 <li><strong>Mário Raul de Morais Andrade</strong> (død 1945)
1679 <br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1680 </li>
1681 <li><strong>Nainy Wiesener</strong> (død 1945)
1682 <br>Norsk kunstnerleksikon
1683 </li>
1684 <li><strong>Nikolaj Tsjerepnin</strong> (død 1945)
1685 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1686 </li>
1687 <li><strong>Olav Olson</strong> (død 1945)
1688 <br>Norsk kunstnerleksikon
1689 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1690 </li>
1691 <li><strong>Oscar Jacobsson</strong> (død 1945)
1692 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1693 </li>
1694 <li><strong>Otto Rung</strong> (død 1945)
1695 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1696 </li>
1697 <li><strong>Paul Valéry</strong> (død 1945)
1698 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1699 </li>
1700 <li><strong>Per Deberitz</strong> (død 1945)
1701 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1702 <br>Norsk kunstnerleksikon
1703 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1704 </li>
1705 <li><strong>Peter Hjalmar Rokseth</strong> (død 1945)
1706 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1707 </li>
1708 <li><strong>Petrea Bødtker</strong> (død 1945)
1709 <br>Norsk kunstnerleksikon
1710 </li>
1711 <li><strong>Pierre Drieu la Rochelle</strong> (død 1945)
1712 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1713 </li>
1714 <li><strong>Pietro Mascagni</strong> (død 1945)
1715 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1716 </li>
1717 <li><strong>Ragnar Östberg</strong> (død 1945)
1718 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1719 </li>
1720 <li><strong>René Lalique</strong> (død 1945)
1721 <br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1722 </li>
1723 <li><strong>Richard Beer-Hofmann</strong> (død 1945)
1724 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
1725 </li>
1726 <li><strong>Robert Brasillach</strong> (død 1945)
1727 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1728 </li>
1729 <li><strong>Robert Desnos</strong> (død 1945)
1730 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1731 </li>
1732 <li><strong>Rudolf Borchardt</strong> (død 1945)
1733 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1734 </li>
1735 <li><strong>Rudolf Värnlund</strong> (død 1945)
1736 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1737 </li>
1738 <li><strong>Salomėja Nėris</strong> (død 1945)
1739 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1740 </li>
1741 <li><strong>Signe Munch Siebke</strong> (død 1945)
1742 <br>Norsk kunstnerleksikon
1743 </li>
1744 <li><strong>Stirling Calder</strong> (død 1945)
1745 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1746 </li>
1747 <li><strong>Theodore Dreiser</strong> (død 1945)
1748 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1749 </li>
1750 <li><strong>Veresajev</strong> (død 1945)
1751 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
1752 </li>
1753 <li><strong>Väinö Raitio</strong> (død 1945)
1754 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1755 </li>
1756 <li><strong>Wacław Sieroszewski</strong> (død 1945)
1757 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
1758 </li>
1759 <li><strong>Édouard Bourdet</strong> (død 1945)
1760 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1761 </li>
1762 <li><strong>Øvre Richter Frich</strong> (død 1945)
1763 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1764 </li>
1765 </ul>
1766
1767 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).</p>
1768
1769 <ul>
1770 <li><strong>Alejandro Christophersen</strong> (død 1946)
1771 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1772 </li>
1773 <li><strong>Aleksandr Aleksandrov</strong> (død 1946)
1774 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1775 </li>
1776 <li><strong>Alexander Christophersen</strong> (død 1946)
1777 <br>Norsk kunstnerleksikon
1778 </li>
1779 <li><strong>Alfred Stieglitz</strong> (død 1946)
1780 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1781 </li>
1782 <li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm</strong> (død 1946)
1783 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1784 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1785 </li>
1786 <li><strong>Arthur Garfield Dove</strong> (død 1946)
1787 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1788 </li>
1789 <li><strong>Arthur van Schendel</strong> (død 1946)
1790 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1791 </li>
1792 <li><strong>Arvid Mörne</strong> (død 1946)
1793 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1794 </li>
1795 <li><strong>Asta Graah Bolander</strong> (død 1946)
1796 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1797 </li>
1798 <li><strong>August Munthe Berg</strong> (død 1946)
1799 <br>Norsk kunstnerleksikon
1800 </li>
1801 <li><strong>Augustinas Voldemaras</strong> (død 1946)
1802 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1803 </li>
1804 <li><strong>Bernt Tunold</strong> (død 1946)
1805 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
1806 <br>Norsk kunstnerleksikon
1807 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1808 </li>
1809 <li><strong>Booth Tarkington</strong> (død 1946)
1810 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1811 </li>
1812 <li><strong>Charles Despiau</strong> (død 1946)
1813 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1814 </li>
1815 <li><strong>Charles Wakefield Cadman</strong> (død 1946)
1816 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1817 </li>
1818 <li><strong>Countee Cullen</strong> (død 1946)
1819 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1820 </li>
1821 <li><strong>Damon Runyon</strong> (død 1946)
1822 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1823 </li>
1824 <li><strong>Edle Hartmann</strong> (død 1946)
1825 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet
1826 </li>
1827 <li><strong>Eduard Bass</strong> (død 1946)
1828 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1829 </li>
1830 <li><strong>Egil Eide</strong> (død 1946)
1831 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1832 </li>
1833 <li><strong>Egil Næss Eide</strong> (død 1946)
1834 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1835 </li>
1836 <li><strong>Egill Reimers</strong> (død 1946)
1837 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1838 <br>Norsk kunstnerleksikon
1839 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1840 </li>
1841 <li><strong>Einar Oscar Kullander</strong> (død 1946)
1842 <br>Norsk kunstnerleksikon
1843 </li>
1844 <li><strong>Elie Nadelman</strong> (død 1946)
1845 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1846 </li>
1847 <li><strong>Ella Døsen</strong> (død 1946)
1848 <br>Norsk kunstnerleksikon
1849 </li>
1850 <li><strong>Eric Hallström</strong> (død 1946)
1851 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1852 </li>
1853 <li><strong>Gabriela Preissová</strong> (død 1946)
1854 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1855 </li>
1856 <li><strong>Gerhart Hauptmann</strong> (død 1946)
1857 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1858 </li>
1859 <li><strong>Gertrude Stein</strong> (død 1946)
1860 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1861 </li>
1862 <li><strong>Granville Bantock</strong> (død 1946)
1863 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1864 </li>
1865 <li><strong>Gudrun Løchen Drewsen</strong> (død 1946)
1866 <br>Norsk kunstnerleksikon
1867 </li>
1868 <li><strong>Gustav Ferdinand Boberg</strong> (død 1946)
1869 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1870 </li>
1871 <li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum</strong> (død 1946)
1872 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1873 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1874 </li>
1875 <li><strong>H. G. Wells</strong> (død 1946)
1876 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1877 </li>
1878 <li><strong>Hans Backer Fürst</strong> (død 1946)
1879 <br>Norsk kunstnerleksikon
1880 </li>
1881 <li><strong>Hans Holm</strong> (død 1946)
1882 <br>Norsk kunstnerleksikon
1883 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1884 </li>
1885 <li><strong>Hans Zetterström</strong> (død 1946)
1886 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1887 </li>
1888 <li><strong>Harley Granville-Barker</strong> (død 1946)
1889 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1890 </li>
1891 <li><strong>Heinrich George</strong> (død 1946)
1892 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1893 </li>
1894 <li><strong>Heinrich Kaminski</strong> (død 1946)
1895 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1896 </li>
1897 <li><strong>Helene Schjerfbeck</strong> (død 1946)
1898 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1899 </li>
1900 <li><strong>Henri Le Fauconnier</strong> (død 1946)
1901 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1902 </li>
1903 <li><strong>Henry Handel Richardson</strong> (død 1946)
1904 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1905 </li>
1906 <li><strong>Herman de Man</strong> (død 1946)
1907 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1908 </li>
1909 <li><strong>Hulda</strong> (død 1946)
1910 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1911 </li>
1912 <li><strong>Hulda Lütken</strong> (død 1946)
1913 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1914 </li>
1915 <li><strong>Ingeborg Jensen</strong> (død 1946)
1916 <br>Norsk kunstnerleksikon
1917 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1918 </li>
1919 <li><strong>Isaac Grünewald</strong> (død 1946)
1920 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1921 </li>
1922 <li><strong>Johanne Voss</strong> (død 1946)
1923 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1924 </li>
1925 <li><strong>John Steuart Curry</strong> (død 1946)
1926 <br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
1927 </li>
1928 <li><strong>Joseph Stella</strong> (død 1946)
1929 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1930 </li>
1931 <li><strong>Ján Maliarik</strong> (død 1946)
1932 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1933 </li>
1934 <li><strong>Karl Haushofer</strong> (død 1946)
1935 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1936 </li>
1937 <li><strong>Kris Torne</strong> (død 1946)
1938 <br>Norsk kunstnerleksikon
1939 </li>
1940 <li><strong>Kristian Prestgard</strong> (død 1946)
1941 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
1942 </li>
1943 <li><strong>Leo Slezak</strong> (død 1946)
1944 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1945 </li>
1946 <li><strong>László Moholy-Nagy</strong> (død 1946)
1947 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1948 </li>
1949 <li><strong>Manuel de Falla</strong> (død 1946)
1950 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1951 </li>
1952 <li><strong>Maria Falconetti</strong> (død 1946)
1953 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1954 </li>
1955 <li><strong>Martin Oscar Enger</strong> (død 1946)
1956 <br>Norsk kunstnerleksikon
1957 </li>
1958 <li><strong>May Sinclair</strong> (død 1946)
1959 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1960 </li>
1961 <li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg</strong> (død 1946)
1962 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1963 </li>
1964 <li><strong>Morris Hirshfield</strong> (død 1946)
1965 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1966 </li>
1967 <li><strong>Nils Tandberg</strong> (død 1946)
1968 <br>Norsk kunstnerleksikon
1969 </li>
1970 <li><strong>Ola Setrom</strong> (død 1946)
1971 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1972 </li>
1973 <li><strong>Olaf Berg</strong> (død 1946)
1974 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1975 </li>
1976 <li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø</strong> (død 1946)
1977 <br>Norsk kunstnerleksikon
1978 </li>
1979 <li><strong>Paul Lincke</strong> (død 1946)
1980 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1981 </li>
1982 <li><strong>Paul Nash</strong> (død 1946)
1983 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1984 </li>
1985 <li><strong>Paul von Klenau</strong> (død 1946)
1986 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1987 </li>
1988 <li><strong>Ragnar Rudolf Eklund</strong> (død 1946)
1989 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1990 </li>
1991 <li><strong>Raimu</strong> (død 1946)
1992 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1993 </li>
1994 <li><strong>Ronald Fangen</strong> (død 1946)
1995 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
1996 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1997 </li>
1998 <li><strong>Sidney Jones</strong> (død 1946)
1999 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2000 </li>
2001 <li><strong>Steinar Jøraandstad</strong> (død 1946)
2002 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
2003 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2004 </li>
2005 <li><strong>Søren Onsager</strong> (død 1946)
2006 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2007 <br>Norsk kunstnerleksikon
2008 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2009 </li>
2010 <li><strong>Theodor Dahl</strong> (død 1946)
2011 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2012 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2013 </li>
2014 <li><strong>Thomas Dixon</strong> (død 1946)
2015 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2016 </li>
2017 <li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv</strong> (død 1946)
2018 <br>Norsk kunstnerleksikon
2019 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2020 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2021 </li>
2022 <li><strong>Valdemar Rørdam</strong> (død 1946)
2023 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2024 </li>
2025 <li><strong>Vincent Youmans</strong> (død 1946)
2026 <br>Store norske leksikon/Musikaler
2027 </li>
2028 <li><strong>W. C. Fields</strong> (død 1946)
2029 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2030 </li>
2031 <li><strong>Wen Yiduo</strong> (død 1946)
2032 <br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2033 </li>
2034 <li><strong>William S. Hart</strong> (død 1946)
2035 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2036 </li>
2037 </ul>
2038
2039 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).</p>
2040
2041 <ul>
2042 <li><strong>Albert Marquet</strong> (død 1947)
2043 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2044 </li>
2045 <li><strong>Albert Næss</strong> (død 1947)
2046 <br>Norsk kunstnerleksikon
2047 </li>
2048 <li><strong>Alfredo Casella</strong> (død 1947)
2049 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2050 </li>
2051 <li><strong>Andreas Singdahlsen</strong> (død 1947)
2052 <br>Norsk kunstnerleksikon
2053 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2054 </li>
2055 <li><strong>Antonio Augusto Giacometti</strong> (død 1947)
2056 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2057 </li>
2058 <li><strong>Arturo Martini</strong> (død 1947)
2059 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2060 </li>
2061 <li><strong>August Blom</strong> (død 1947)
2062 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2063 </li>
2064 <li><strong>August Hahr</strong> (død 1947)
2065 <br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2066 </li>
2067 <li><strong>Augusto Giacometti</strong> (død 1947)
2068 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2069 </li>
2070 <li><strong>Balys Sruoga</strong> (død 1947)
2071 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2072 </li>
2073 <li><strong>Bertel Gripenberg</strong> (død 1947)
2074 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2075 </li>
2076 <li><strong>Charles Bernard Nordhoff</strong> (død 1947)
2077 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2078 </li>
2079 <li><strong>Charles Ferdinand Ramuz</strong> (død 1947)
2080 <br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2081 </li>
2082 <li><strong>Curt Clemens</strong> (død 1947)
2083 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2084 </li>
2085 <li><strong>Duncan Campbell Scott</strong> (død 1947)
2086 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2087 </li>
2088 <li><strong>Einar Sandberg</strong> (død 1947)
2089 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2090 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2091 </li>
2092 <li><strong>Ellen Gulbranson</strong> (død 1947)
2093 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2094 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2095 </li>
2096 <li><strong>Emmuska Orczy</strong> (død 1947)
2097 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
2098 </li>
2099 <li><strong>Erik Brandt</strong> (død 1947)
2100 <br>Norsk kunstnerleksikon
2101 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2102 </li>
2103 <li><strong>Ernst Lubitsch</strong> (død 1947)
2104 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2105 </li>
2106 <li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus</strong> (død 1947)
2107 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2108 </li>
2109 <li><strong>Felix Salten</strong> (død 1947)
2110 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
2111 </li>
2112 <li><strong>Felix Timmermans</strong> (død 1947)
2113 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2114 </li>
2115 <li><strong>Fin Haakon Frølich</strong> (død 1947)
2116 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2117 </li>
2118 <li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner</strong> (død 1947)
2119 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2120 <br>Norsk kunstnerleksikon
2121 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2122 </li>
2123 <li><strong>Finn Vard</strong> (død 1947)
2124 <br>Norsk kunstnerleksikon
2125 </li>
2126 <li><strong>Frances Mary Hodgkins</strong> (død 1947)
2127 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2128 </li>
2129 <li><strong>Frank Heller</strong> (død 1947)
2130 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2131 </li>
2132 <li><strong>Fritz Schumacher</strong> (død 1947)
2133 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2134 </li>
2135 <li><strong>Georg Kolbe</strong> (død 1947)
2136 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2137 </li>
2138 <li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt</strong> (død 1947)
2139 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2140 </li>
2141 <li><strong>Grace Moore</strong> (død 1947)
2142 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2143 </li>
2144 <li><strong>Géorges de Bouhélier</strong> (død 1947)
2145 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
2146 </li>
2147 <li><strong>Han van Meegeren</strong> (død 1947)
2148 <br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme 1900-1990
2149 </li>
2150 <li><strong>Hans Fallada</strong> (død 1947)
2151 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2152 </li>
2153 <li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen</strong> (død 1947)
2154 <br>Norsk kunstnerleksikon
2155 </li>
2156 <li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten</strong> (død 1947)
2157 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2158 <br>Norsk kunstnerleksikon
2159 </li>
2160 <li><strong>Henrik Schück</strong> (død 1947)
2161 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2162 </li>
2163 <li><strong>Hugh Lofting</strong> (død 1947)
2164 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2165 </li>
2166 <li><strong>Jean Lescoffier</strong> (død 1947)
2167 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2168 </li>
2169 <li><strong>Jean-Richard Bloch</strong> (død 1947)
2170 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
2171 </li>
2172 <li><strong>Jimmie Lunceford</strong> (død 1947)
2173 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 19201960
2174 </li>
2175 <li><strong>Johan Storm Munch</strong> (død 1947)
2176 <br>Norsk kunstnerleksikon
2177 </li>
2178 <li><strong>Karl Ekman</strong> (død 1947)
2179 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2180 </li>
2181 <li><strong>Kristian Elster</strong> (død 1947)
2182 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2183 </li>
2184 <li><strong>Kristian d.y. Elster</strong> (død 1947)
2185 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2186 </li>
2187 <li><strong>Leevi Madetoja</strong> (død 1947)
2188 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2189 </li>
2190 <li><strong>Lincoln Colcord</strong> (død 1947)
2191 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2192 </li>
2193 <li><strong>Lorentz N Kvam</strong> (død 1947)
2194 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2195 </li>
2196 <li><strong>Luigi Russolo</strong> (død 1947)
2197 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2198 </li>
2199 <li><strong>Lully Krohn</strong> (død 1947)
2200 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2201 </li>
2202 <li><strong>Léon-Paul Fargue</strong> (død 1947)
2203 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
2204 </li>
2205 <li><strong>Manuel Machado</strong> (død 1947)
2206 <br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2207 </li>
2208 <li><strong>Moritz Kaland</strong> (død 1947)
2209 <br>Norsk kunstnerleksikon
2210 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2211 </li>
2212 <li><strong>Olaf Due</strong> (død 1947)
2213 <br>Norsk kunstnerleksikon
2214 </li>
2215 <li><strong>Olaf Jahnsen</strong> (død 1947)
2216 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2217 </li>
2218 <li><strong>Ole Engh</strong> (død 1947)
2219 <br>Norsk kunstnerleksikon
2220 </li>
2221 <li><strong>Ole Kandelin</strong> (død 1947)
2222 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2223 </li>
2224 <li><strong>Per Kvist</strong> (død 1947)
2225 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2226 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2227 </li>
2228 <li><strong>Per Steenberg</strong> (død 1947)
2229 <br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2230 <br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2231 </li>
2232 <li><strong>Petras Cvirka</strong> (død 1947)
2233 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2234 </li>
2235 <li><strong>Pierre Bonnard</strong> (død 1947)
2236 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2237 </li>
2238 <li><strong>Ragnvald Hjerlow</strong> (død 1947)
2239 <br>Norsk kunstnerleksikon
2240 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2241 </li>
2242 <li><strong>Ricarda Huch</strong> (død 1947)
2243 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2244 </li>
2245 <li><strong>Rudolph Simonsen</strong> (død 1947)
2246 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2247 </li>
2248 <li><strong>Sigurd Christiansen</strong> (død 1947)
2249 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2250 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2251 </li>
2252 <li><strong>Svend Borberg</strong> (død 1947)
2253 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2254 </li>
2255 <li><strong>Tristan Bernard</strong> (død 1947)
2256 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
2257 </li>
2258 <li><strong>Ture Rangström</strong> (død 1947)
2259 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2260 </li>
2261 <li><strong>Victor Horta</strong> (død 1947)
2262 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900
2263 </li>
2264 <li><strong>Vidar Wexelsen</strong> (død 1947)
2265 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2266 </li>
2267 <li><strong>Väinö Blomstedt</strong> (død 1947)
2268 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2269 </li>
2270 <li><strong>Willa Sibert Cather</strong> (død 1947)
2271 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2272 </li>
2273 <li><strong>Willem Pijper</strong> (død 1947)
2274 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2275 </li>
2276 <li><strong>Wolfgang Borchert</strong> (død 1947)
2277 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2278 </li>
2279 </ul>
2280
2281 <p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie &mdash;
2282 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
2283 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
2284 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
2285 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.<p>
2286
2287 <p>Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
2288 bruke <a href="http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
2289 SPARQL-grensesnitt</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
2290 døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av
2291 Norwegian Artists ved å bruke
2292 <a href="http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
2293 søkeuttrykk</a>:</p>
2294
2295 <pre>
2296 PREFIX dbo: <http://dbpedia.org/ontology/>
2297 PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
2298 PREFIX skos: <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#>
2299 PREFIX dct: <http://purl.org/dc/terms/>
2300 PREFIX dbpprop: <http://dbpedia.org/property/>
2301
2302 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
2303 ?person a foaf:Person ;
2304 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
2305 dbpprop:name ?name ;
2306 dbo:deathYear ?YEAR ;
2307 dct:subject/skos:broader? <http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists>
2308 FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
2309 }
2310 </pre>
2311
2312 <p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
2313 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.</p>
2314
2315 <p>Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
2316 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
2317 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
2318 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
2319 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
2320 og
2321 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
2322 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
2323 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
2324 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
2325 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
2326 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.</p>
2327
2328 <p>Oppdatering 2015-05-11: Ble kjent med
2329 <ahref="http://www.pdinfo.com/">Public Domain Information Project</a>
2330 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
2331 <ahref="http://outofcopyright.eu/">Out Of Copyright</a>, som lager
2332 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
2333 over <ahref="http://publicdomainreview.org/">The Public Domain
2334 Review</a> som både er en samling over verk i det fri, men også et
2335 tidsskrift om verdien av allemannseiet.</p>
2336
2337 </div>
2338 <div class="tags">
2339
2340
2341 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2342
2343
2344 </div>
2345 </div>
2346 <div class="padding"></div>
2347
2348 <div class="entry">
2349 <div class="title">
2350 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</a>
2351 </div>
2352 <div class="date">
2353 29th January 2015
2354 </div>
2355 <div class="body">
2356 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
2357 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
2358 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
2359 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
2360 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
2361 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden</a>
2362 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
2363 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
2364 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
2365 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
2366 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
2367 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
2368 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
2369 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
2370 journalen:
2371
2372 <ul>
2373 <li>2014/2-1</li>
2374 <li>2014/5-1</li>
2375 <li>2014/5-3</li>
2376 </ul>
2377
2378 <p>Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
2379 nummerene 1, 3 og 4 mangler. En ser også at i sak 2014/5 mangler
2380 dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
2381 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
2382 i <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal</a>
2383 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
2384 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
2385 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
2386 dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%). For
2387 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
2388 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
2389 mangler komplett postjournal. For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
2390 dokumenter mangler (33%).</p>
2391
2392 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
2393 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
2394 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
2395 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
2396 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
2397 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
2398 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
2399 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
2400 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
2401 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
2402 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.</p>
2403
2404 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
2405 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
2406 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
2407 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
2408 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
2409 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
2410 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.</p>
2411
2412 <table border="1">
2413 <tr><th colspan="6">Saksnummer</th><th colspan="3">Dokumentnummer</th><th rowspan="3">Instans</th></tr>
2414 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th colspan="3">2014</th></tr>
2415 <tr><th>%</th><th>Upubl. saksnr.</th><th>Totalt</th>
2416 <th>%</th><th>Upubl. saksnr</th><th>Totalt</th>
2417 <th>%</th><th>Upubl. dok.nr.</th><th>Totalt</th>
2418 </tr>
2419
2420 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
2421 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
2422 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet</td></tr>
2423 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket</td></tr>
2424 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
2425 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
2426 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
2427 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet</td></tr>
2428 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
2429 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
2430 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk</td></tr>
2431 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
2432 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
2433 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken</td></tr>
2434 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
2435 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
2436 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
2437 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern</td></tr>
2438 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
2439 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
2440 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet</td></tr>
2441 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
2442 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
2443 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
2444 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
2445 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
2446 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
2447 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
2448 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
2449 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
2450 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
2451 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
2452 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
2453 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
2454 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
2455 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
2456 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
2457 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
2458 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
2459 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
2460 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
2461 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
2462 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
2463 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
2464 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket</td></tr>
2465 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
2466 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
2467 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
2468 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
2469 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
2470 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet</td></tr>
2471 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
2472 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
2473 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
2474 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
2475 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
2476 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
2477 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
2478 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
2479 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
2480 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
2481 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
2482 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
2483 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
2484 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
2485 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
2486 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
2487 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset</td></tr>
2488 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
2489 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
2490 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
2491 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
2492 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
2493 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
2494 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
2495 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
2496 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
2497 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
2498 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
2499 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
2500 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
2501 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
2502 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
2503 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
2504 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
2505 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
2506 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
2507 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg</td></tr>
2508 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
2509 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
2510 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
2511 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
2512 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
2513 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
2514 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
2515 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
2516 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
2517 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
2518 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
2519 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
2520 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
2521 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
2522 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
2523 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
2524 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
2525 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
2526 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
2527 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
2528 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
2529 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
2530 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
2531 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet</td></tr>
2532 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo</td></tr>
2533 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
2534 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
2535 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
2536 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
2537 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
2538
2539 </table>
2540
2541 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
2542 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
2543 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
2544 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
2545 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
2546 andelen upubliserte nummer er ganske lik.</p>
2547
2548 </div>
2549 <div class="tags">
2550
2551
2552 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2553
2554
2555 </div>
2556 </div>
2557 <div class="padding"></div>
2558
2559 <div class="entry">
2560 <div class="title">
2561 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.</a>
2562 </div>
2563 <div class="date">
2564 21st January 2015
2565 </div>
2566 <div class="body">
2567 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
2568 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
2569 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
2570 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
2571 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
2572 til <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2573 Postjournal</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
2574 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
2575 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst
2576 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
2577 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
2578 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
2579 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
2580 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og
2581 har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun
2582 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.</p>
2583
2584 <table border="1">
2585 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
2586 <tr><th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th>
2587 <th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th></tr>
2588
2589 <tr><td> 0,2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet</td></tr>
2590 <tr><td> 0,9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
2591 <tr><td> 1,6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
2592 <tr><td> 2,5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset</td></tr>
2593 <tr><td> 2,5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
2594 <tr><td> 2,6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
2595 <tr><td> 2,7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
2596 <tr><td> 2,8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
2597 <tr><td> 3,7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
2598 <tr><td> 3,7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
2599 <tr><td> 4,4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
2600 <tr><td> 4,8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
2601 <tr><td> 4,9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern</td></tr>
2602 <tr><td> 6,4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
2603 <tr><td> 6,5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
2604 <tr><td> 6,9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
2605 <tr><td> 7,4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet</td></tr>
2606 <tr><td> 7,5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
2607 <tr><td> 7,9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
2608 <tr><td> 8,0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
2609 <tr><td> 8,4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet</td></tr>
2610 <tr><td> 8,8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
2611 <tr><td> 9,8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
2612 <tr><td>10,5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket</td></tr>
2613 <tr><td>10,8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
2614 <tr><td>11,0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
2615 <tr><td>11,2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg</td></tr>
2616 <tr><td>11,5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
2617 <tr><td>11,7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
2618 <tr><td>11,8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
2619 <tr><td>12,5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
2620 <tr><td>12,6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
2621 <tr><td>12,7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
2622 <tr><td>12,7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
2623 <tr><td>13,0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
2624 <tr><td>13,0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
2625 <tr><td>13,3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
2626 <tr><td>14,0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
2627 <tr><td>14,6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
2628 <tr><td>15,0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
2629 <tr><td>16,1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo</td></tr>
2630 <tr><td>17,1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
2631 <tr><td>17,5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk</td></tr>
2632 <tr><td>18,0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
2633 <tr><td>18,3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
2634 <tr><td>18,4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
2635 <tr><td>19,1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
2636 <tr><td>20,2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
2637 <tr><td>20,3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
2638 <tr><td>20,8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
2639 <tr><td>20,9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
2640 <tr><td>20,9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
2641 <tr><td>21,1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
2642 <tr><td>21,2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
2643 <tr><td>21,4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
2644 <tr><td>21,6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
2645 <tr><td>21,6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
2646 <tr><td>22,0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
2647 <tr><td>22,5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
2648 <tr><td>22,6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
2649 <tr><td>22,6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
2650 <tr><td>22,8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
2651 <tr><td>23,2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
2652 <tr><td>23,7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
2653 <tr><td>24,3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
2654 <tr><td>24,3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
2655 <tr><td>24,4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
2656 <tr><td>25,3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
2657 <tr><td>25,7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
2658 <tr><td>27,0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
2659 <tr><td>27,2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
2660 <tr><td>27,4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
2661 <tr><td>28,3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
2662 <tr><td>28,7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
2663 <tr><td>29,0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
2664 <tr><td>29,0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
2665 <tr><td>29,7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
2666 <tr><td>30,2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
2667 <tr><td>31,6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
2668 <tr><td>31,8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket</td></tr>
2669 <tr><td>32,3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
2670 <tr><td>32,3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
2671 <tr><td>32,4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
2672 <tr><td>32,8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
2673 <tr><td>32,9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
2674 <tr><td>33,6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
2675 <tr><td>34,2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet</td></tr>
2676 <tr><td>35,9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
2677 <tr><td>36,6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
2678 <tr><td>39,3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
2679 <tr><td>39,8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
2680 <tr><td>40,0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
2681 <tr><td>40,2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
2682 <tr><td>40,5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
2683 <tr><td>41,3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
2684 <tr><td>42,6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
2685 <tr><td>42,7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
2686 <tr><td>43,9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
2687 <tr><td>44,1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
2688 <tr><td>46,3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
2689 <tr><td>46,7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
2690 <tr><td>48,2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
2691 <tr><td>48,2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
2692 <tr><td>49,4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
2693 <tr><td>49,6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
2694 <tr><td>50,0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
2695 <tr><td>50,3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
2696 <tr><td>56,0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
2697 <tr><td>60,1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
2698 <tr><td>68,1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
2699 <tr><td>70,2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
2700 <tr><td>70,6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
2701 <tr><td>75,3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
2702 <tr><td>76,5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
2703 <tr><td>82,2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken</td></tr>
2704 <tr><td>87,0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
2705 <tr><td>87,1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
2706 </table>
2707
2708 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2709 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2710 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
2711 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon
2712 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2713 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.</p>
2714
2715 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2716 er med
2717 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
2718 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører</a> som jeg
2719 publiserte for tre dager siden.</p>
2720
2721 </div>
2722 <div class="tags">
2723
2724
2725 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2726
2727
2728 </div>
2729 </div>
2730 <div class="padding"></div>
2731
2732 <div class="entry">
2733 <div class="title">
2734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
2735 </div>
2736 <div class="date">
2737 18th January 2015
2738 </div>
2739 <div class="body">
2740 <p>For to dager siden la jeg ut
2741 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
2742 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2743 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2744 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
2745 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2746 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2747 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
2748 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2749 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
2750 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2751 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2752 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2753 samt interne notater.</p>
2754
2755 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
2756 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2757 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2758 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2759 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2760 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2761 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2762 sin.</p>
2763
2764 <table border="1">
2765 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
2766 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
2767 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
2768 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
2769 </tr>
2770 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
2771 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
2772 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
2773 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
2774 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
2775 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
2776 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
2777 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
2778 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
2779 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
2780 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
2781 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
2782 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
2783 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
2784 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
2785 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet</td></tr>
2786 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
2787 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
2788 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
2789 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
2790 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
2791 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
2792 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
2793 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
2794 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
2795 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
2796 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
2797 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
2798 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
2799 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
2800 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
2801 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
2802 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
2803 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
2804 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
2805 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
2806 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
2807 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
2808 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
2809 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
2810 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
2811 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
2812 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
2813 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
2814 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
2815 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
2816 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
2817 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
2818 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
2819 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
2820 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
2821 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
2822 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
2823 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
2824 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
2825 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
2826 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
2827 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
2828 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
2829 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
2830 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
2831 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
2832 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
2833 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
2834 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
2835 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
2836 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
2837 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
2838 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
2839 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
2840 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
2841 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
2842 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
2843 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
2844 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
2845 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
2846 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
2847 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
2848 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
2849 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
2850 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet</td></tr>
2851 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
2852 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
2853 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
2854 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
2855 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
2856 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
2857 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
2858 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
2859 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
2860 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
2861 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
2862 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
2863 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
2864 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
2865 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
2866 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
2867 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
2868 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
2869 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
2870 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
2871 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket</td></tr>
2872 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
2873 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
2874 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
2875 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
2876 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
2877 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
2878 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo</td></tr>
2879 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
2880 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
2881 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
2882 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
2883 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
2884 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
2885 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
2886 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
2887 </table>
2888
2889 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
2890 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
2891 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
2892 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
2893 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
2894 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
2895 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
2896
2897 </div>
2898 <div class="tags">
2899
2900
2901 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2902
2903
2904 </div>
2905 </div>
2906 <div class="padding"></div>
2907
2908 <div class="entry">
2909 <div class="title">
2910 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
2911 </div>
2912 <div class="date">
2913 16th January 2015
2914 </div>
2915 <div class="body">
2916 <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
2917 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
2918 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
2919 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
2920 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
2921 oppdatert.</p>
2922
2923 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
2924 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
2925 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
2926 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
2927 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
2928 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
2929 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
2930
2931 <table border="1">
2932 <tr> <th>Prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
2933 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
2934 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
2935 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
2936 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
2937 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
2938 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
2939 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
2940 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
2941 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
2942 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
2943 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
2944 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
2945 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
2946 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
2947 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
2948 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
2949 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
2950 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
2951 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
2952 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
2953 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
2954 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
2955 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
2956 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
2957 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
2958 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
2959 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
2960 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
2961 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
2962 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
2963 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
2964 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
2965 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
2966 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
2967 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
2968 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
2969 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
2970 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
2971 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
2972 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
2973 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
2974 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
2975 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
2976 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
2977 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
2978 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
2979 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
2980 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
2981 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
2982 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
2983 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
2984 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
2985 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
2986 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
2987 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
2988 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
2989 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
2990 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
2991 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
2992 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
2993 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
2994 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
2995 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
2996 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
2997 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
2998 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
2999 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
3000 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
3001 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
3002 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
3003 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
3004 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
3005 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
3006 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
3007 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
3008 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
3009 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
3010 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
3011 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
3012 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
3013 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
3014 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
3015 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
3016 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
3017 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
3018 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
3019 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
3020 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
3021 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
3022 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
3023 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
3024 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
3025 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
3026 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
3027 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
3028 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
3029 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
3030 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
3031 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
3032 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
3033 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
3034 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
3035 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
3036 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
3037 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
3038 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
3039 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
3040 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
3041 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
3042 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
3043 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
3044 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
3045 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
3046 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
3047 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
3048 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
3049 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
3050 </table>
3051
3052 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3053 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3054 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3055 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3056 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3057 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3058 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
3059
3060 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
3061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
3062 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
3063 notater.</p>
3064
3065 </div>
3066 <div class="tags">
3067
3068
3069 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3070
3071
3072 </div>
3073 </div>
3074 <div class="padding"></div>
3075
3076 <div class="entry">
3077 <div class="title">
3078 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
3079 </div>
3080 <div class="date">
3081 7th January 2015
3082 </div>
3083 <div class="body">
3084 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
3085 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
3086 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
3087 og ba skolen og Microsoft om
3088 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
3089 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3090 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3091 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3092 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3093 presentere her.</p>
3094
3095 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3096 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
3097
3098 <p><blockquote>
3099 <p>Oslo kommune
3100 <br>Utdanningsetaten
3101 <br>Ruseløkka skole</p>
3102
3103 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
3104
3105 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
3106
3107 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
3108 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
3109 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3110 lese mer på;
3111 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
3112
3113 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3114 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3115 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3116 at ditt barn blir filmet.</p>
3117
3118 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3119 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
3120
3121 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
3122
3123 <p>Med vennlig hilsen</p>
3124
3125 <p>Merete Hansen
3126 <br>Rektor</p>
3127
3128 <p>Jon Hesle
3129 <br>undervisningsinspektør</p>
3130
3131 <hr>
3132 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3133 fra ”Hour of Code”</strong></p>
3134
3135 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3136 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3137 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3138 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
3139
3140 <ol>
3141
3142 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3143 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3144 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3145 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
3146
3147 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3148 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3149 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
3150 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3151 vederlag for slik bruk.</li>
3152
3153 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3154 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3155 løpet av elevens deltagelse.</li>
3156
3157 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3158 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3159 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3160 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3161 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3162 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
3163
3164 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
3165 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3166 foresatt.</li>
3167
3168 </ol>
3169
3170 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3171 <br>Dato: ________________________</p>
3172
3173 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
3174
3175 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
3176 år)</strong></p>
3177
3178 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3179 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3180 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
3181
3182 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3183 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
3184 </blockquote></p>
3185
3186
3187
3188 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
3189
3190
3191
3192 <p><blockquote>
3193 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3194 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
3195
3196 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3197 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3198 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3199 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
3200
3201 <ol>
3202
3203 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3204 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3205 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3206 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
3207
3208 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3209 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3210 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3211 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3212 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3213 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3214 undervisning av elever.</li>
3215
3216 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3217 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3218 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3219 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3220 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3221 bloggen].</li>
3222
3223 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
3224 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3225 foresatt.</li>
3226
3227 </ol>
3228
3229 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3230 <br>Dato: ________________________</p>
3231
3232 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
3233
3234 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
3235 år)</strong></p>
3236
3237 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3238 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3239 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
3240
3241 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3242 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
3243 </blockquote></p>
3244
3245 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3246 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3247 Heldigvis!</p>
3248
3249 </div>
3250 <div class="tags">
3251
3252
3253 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3254
3255
3256 </div>
3257 </div>
3258 <div class="padding"></div>
3259
3260 <div class="entry">
3261 <div class="title">
3262 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
3263 </div>
3264 <div class="date">
3265 3rd January 2015
3266 </div>
3267 <div class="body">
3268 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
3269 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
3270
3271 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
3272
3273 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
3274 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
3275 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
3276 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3277 for liten oppmerksomhet.</p>
3278
3279 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3280 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3281 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3282 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3283 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
3284 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3285 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3286 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3287 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3288 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3289 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3290 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3291 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3292 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3293 befolkningen.</p>
3294
3295 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3296 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3297 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3298 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3299 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3300 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3301 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3302 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
3303 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3304 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>. I
3305 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3306 ledet både CIA og NSA,
3307 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
3308 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
3309 forteller
3310 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
3311 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3312 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
3313
3314 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3315 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3316 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3317 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3318 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3319 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3320 utstyr.</p>
3321
3322 <p>Vennlig hilsen
3323 <br>Petter Reinholdtsen
3324 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
3325
3326 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3327 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
3328 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3329 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
3330
3331 <!--
3332
3333 Publisert som
3334 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3335 Klassekampen 2014-12-31 side 39
3336
3337 -->
3338
3339 </div>
3340 <div class="tags">
3341
3342
3343 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3344
3345
3346 </div>
3347 </div>
3348 <div class="padding"></div>
3349
3350 <div class="entry">
3351 <div class="title">
3352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</a>
3353 </div>
3354 <div class="date">
3355 21st December 2014
3356 </div>
3357 <div class="body">
3358 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3359 (LKK),
3360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
3361 jeg omtalte for noen dager siden</a>, var så overraskende at jeg tok
3362 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3363 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3364 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3365 fjor og i år.</p>
3366
3367 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
3368 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
3369 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
3370 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
3371 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
3372 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
3373 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
3374 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
3375 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.</p>
3376
3377 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
3378 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:</p>
3379
3380 <p><blockquote>
3381 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
3382 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
3383 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
3384 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
3385 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.</p>
3386
3387 <p>Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
3388 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
3389 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
3390 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
3391 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
3392 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
3393 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
3394 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
3395 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
3396 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
3397 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
3398 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
3399 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
3400 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
3401 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.</p>
3402
3403 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
3404 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
3405 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
3406 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
3407 ettermiddag.</p>
3408
3409 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
3410 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
3411 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
3412 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
3413 bruken av opptakene.</p>
3414
3415 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
3416 sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
3417 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
3418 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
3419 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
3420 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
3421 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
3422 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
3423 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
3424 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
3425 ikke er kommersiell.</p>
3426
3427 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
3428 at dette har inntruffet.</p>
3429
3430 <p>Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
3431 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
3432 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
3433 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
3434 for oss: å lære kidsa å kode.»</p>
3435
3436 </blockquote></p>
3437
3438 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
3439 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
3440 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
3441 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
3442 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
3443 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
3444 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
3445 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
3446 tiltak.</p>
3447
3448 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
3449 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
3450 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
3451 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
3452 å måtte akseptere urimelige vilkår.</p>
3453
3454 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
3455 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
3456 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.</p>
3457
3458 </div>
3459 <div class="tags">
3460
3461
3462 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3463
3464
3465 </div>
3466 </div>
3467 <div class="padding"></div>
3468
3469 <div class="entry">
3470 <div class="title">
3471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
3472 </div>
3473 <div class="date">
3474 18th December 2014
3475 </div>
3476 <div class="body">
3477 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
3478 hemmelighetene sine?</p>
3479
3480 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
3481 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
3482 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
3483 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a>
3484 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
3485 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
3486 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
3487 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
3488 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
3489 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
3490 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
3491 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
3492 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
3493 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
3494 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
3495 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
3496 grunnleggende personverntrening.</p>
3497
3498 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
3499 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
3500 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
3501
3502 <p><blockquote>
3503 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3504 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3505 løpet av elevens deltagelse.»
3506 </blockquote></p>
3507
3508 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
3509 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
3510 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
3511 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
3512 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
3513 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
3514
3515 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
3516 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
3517 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
3518 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
3519 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
3520 flere signerer på den.</p>
3521
3522 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
3523 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
3524 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
3525 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
3526 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
3527 på livet som bidragsyter her.</p>
3528
3529 </div>
3530 <div class="tags">
3531
3532
3533 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3534
3535
3536 </div>
3537 </div>
3538 <div class="padding"></div>
3539
3540 <div class="entry">
3541 <div class="title">
3542 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
3543 </div>
3544 <div class="date">
3545 12th December 2014
3546 </div>
3547 <div class="body">
3548 <p>For noen dager siden
3549 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
3550 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
3551 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
3552 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
3553 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
3554 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
3555 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
3556 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
3557
3558 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
3559 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
3560 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
3561 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
3562 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
3563 oversette til norsk</a>:</p>
3564
3565 <p><blockquote>
3566 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
3567 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
3568 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
3569 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
3570 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
3571
3572 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
3573 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
3574 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
3575 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
3576 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
3577 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
3578 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
3579 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
3580 til filmselskapet.</p>
3581 </blockquote></p>
3582
3583 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
3584 fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
3585 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
3586 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
3587 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
3588 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
3589 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3590 vernetiden på
3591 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
3592 og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a
3593 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
3594 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
3595
3596 <p><blockquote>
3597 Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
3598 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3599 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3600 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3601 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3602 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3603 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
3604 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3605 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3606 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3607 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3608 tilgjengeliggjøring.
3609 </blockquote></p>
3610
3611 <p>I følge nettstedet
3612 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
3613 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
3614 æren for denne kortfilmen:</p>
3615
3616 <dl>
3617
3618 <dt>Regissør</dt>
3619 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-051966-12-15) +70 år = 2037</dd>
3620
3621 <dt>Animasjon
3622 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-241971-07-07) +70 år = 2042
3623 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
3624 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-311982-11-25) +70 år = 2053</dd>
3625
3626 <dt>Kamera
3627 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
3628
3629 </dl>
3630
3631 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3632 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3633 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3634 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3635 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
3636
3637 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3638 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
3639 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3640 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
3641 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3642 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3643 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
3644
3645 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3646 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3647 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3648 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3649 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
3650
3651 </div>
3652 <div class="tags">
3653
3654
3655 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3656
3657
3658 </div>
3659 </div>
3660 <div class="padding"></div>
3661
3662 <div class="entry">
3663 <div class="title">
3664 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
3665 </div>
3666 <div class="date">
3667 16th November 2014
3668 </div>
3669 <div class="body">
3670 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3671 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3672 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
3673 referansekatalog over standarder</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3674 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3675 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3676 innsynsforespørsel fikk tak i
3677 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
3678 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
3679 Linnestad).</p>
3680
3681 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
3682
3683 <p><blockquote>
3684 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
3685
3686 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3687 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3688 og FLAC.</p>
3689
3690 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3691 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3692 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3693 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
3694 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3695 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3696 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3697 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3698 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3699 enn USA.</p>
3700
3701 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3702 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3703 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3704 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3705 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3706 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3707 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3708 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3709 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
3710
3711 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3712 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3713 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3714 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
3715 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3716 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3717 avvises.</p>
3718
3719 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3720 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3721 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
3722
3723 </blockquote></p>
3724
3725 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3726 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3727 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3728 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3729 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3730 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
3731 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
3732
3733 </div>
3734 <div class="tags">
3735
3736
3737 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3738
3739
3740 </div>
3741 </div>
3742 <div class="padding"></div>
3743
3744 <div class="entry">
3745 <div class="title">
3746 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
3747 </div>
3748 <div class="date">
3749 21st September 2014
3750 </div>
3751 <div class="body">
3752 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3753 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3754 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3755 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3756 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3757 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
3758 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
3759
3760 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
3761
3762 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
3763 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
3764 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3765 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3766 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
3767
3768 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3769 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3770 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3771 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3772 kunne være. De har både
3773 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
3774 datakatalog</a> og
3775 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
3776 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3777 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3778 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3779 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3780 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3781 en stygg sed-linje i stedet.</p>
3782
3783 <blockquote><pre>
3784 #!/bin/sh
3785 urlmap() {
3786 sed \
3787 -e 's/ / /g' -e 's/{/%7B/g' \
3788 -e 's/}/%7D/g' -e 's/\[/%5B/g' \
3789 -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g' \
3790 -e 's/,/%2C/g' -e 's/\"/%22/g' \
3791 -e 's/:/%3A/g'
3792 }
3793
3794 lookup() {
3795 url="$1"
3796 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
3797 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
3798 }
3799
3800 for id in $(seq 1 874) ; do
3801 search="{
3802 lokasjon: {
3803 bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
3804 srid: \"WGS84\"
3805 },
3806 objektTyper: [{
3807 id: $id, antall: 10
3808 }]
3809 }"
3810
3811 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
3812 if lookup "$query" |
3813 grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
3814 then
3815 :
3816 else
3817 echo $id
3818 lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^ &lt;navn>'
3819 fi
3820 done
3821
3822 exit 0
3823 </pre></blockquote>
3824
3825 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
3826 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
3827 aktuelle typer i og rundt skibrua:
3828
3829 <blockquote><pre>
3830 5
3831 &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
3832 14
3833 &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
3834 47
3835 &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
3836 49
3837 &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
3838 60
3839 &lt;navn>Bru&lt;/navn>
3840 79
3841 &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
3842 80
3843 &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
3844 86
3845 &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
3846 95
3847 &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
3848 96
3849 &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
3850 98
3851 &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
3852 99
3853 &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
3854 105
3855 &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
3856 106
3857 &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
3858 172
3859 &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
3860 241
3861 &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
3862 293
3863 &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
3864 301
3865 &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
3866 318
3867 &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
3868 445
3869 &lt;navn>Skred&lt;/navn>
3870 446
3871 &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
3872 452
3873 &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
3874 528
3875 &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
3876 532
3877 &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
3878 534
3879 &lt;navn>Region&lt;/navn>
3880 535
3881 &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
3882 536
3883 &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
3884 538
3885 &lt;navn>Gate&lt;/navn>
3886 539
3887 &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
3888 540
3889 &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
3890 570
3891 &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
3892 571
3893 &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
3894 572
3895 &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
3896 579
3897 &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
3898 583
3899 &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
3900 591
3901 &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
3902 592
3903 &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
3904 597
3905 &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
3906 601
3907 &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
3908 602
3909 &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
3910 603
3911 &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
3912 604
3913 &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
3914 605
3915 &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
3916 616
3917 &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
3918 617
3919 &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
3920 626
3921 &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
3922 629
3923 &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
3924 639
3925 &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
3926 640
3927 &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
3928 642
3929 &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
3930 643
3931 &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
3932 647
3933 &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
3934 774
3935 &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
3936 775
3937 &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
3938 794
3939 &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
3940 810
3941 &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
3942 821
3943 &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
3944 825
3945 &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
3946 838
3947 &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
3948 862
3949 &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
3950 871
3951 &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
3952 </pre></blockquote>
3953
3954 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg
3955 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
3956 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
3957 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
3958 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
3959 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
3960 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
3961 detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
3962 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
3963 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
3964 være snakk om
3965 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
3966 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
3967 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
3968 2013 med tittel
3969 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
3970 dette hvis du vil unngå kø</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
3971 nettside
3972 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
3973 som har en
3974 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
3975 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
3976 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
3977
3978 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
3979 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
3980 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
3981 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
3982 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
3983 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
3984 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
3985 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
3986 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
3987
3988 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
3989 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
3990 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
3991 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
3992
3993 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
3994 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
3995 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
3996 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
3997 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
3998 dager.</p>
3999
4000 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
4001 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
4002
4003 <p>Bruksvilkår på bildet er
4004 <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
4005 CC0</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.</p>
4006
4007 <p>Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
4008 <a href="http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
4009 omtale på vegdata-bloggen</a>.</p>
4010
4011 </div>
4012 <div class="tags">
4013
4014
4015 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4016
4017
4018 </div>
4019 </div>
4020 <div class="padding"></div>
4021
4022 <div class="entry">
4023 <div class="title">
4024 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
4025 </div>
4026 <div class="date">
4027 3rd August 2014
4028 </div>
4029 <div class="body">
4030 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4031 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4032 lenkesamling.</p>
4033
4034 <p><ul>
4035
4036 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
4037 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
4038 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
4039
4040 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
4041 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
4042
4043 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
4044 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
4045 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4046 Norges kornlager.</li>
4047
4048 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
4049 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
4050 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4051 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4052 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4053 samfunnet totalt sett.</li>
4054
4055 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
4056 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
4057 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
4058
4059 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
4060 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
4061 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4062 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
4063
4064 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
4065 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
4066 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4067 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4068 advokater.</li>
4069
4070 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
4071 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
4072 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4073 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4074 Ukraina-krisen.</li>
4075
4076 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
4077 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
4078 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4079 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
4080
4081 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
4082 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
4083 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4084 skolen.</li>
4085
4086 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
4087 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
4088 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4089 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
4090
4091 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
4092 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
4093 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
4094
4095 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
4096 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
4097 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4098 gjelde alles samvittighet.</li>
4099
4100 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4101 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4102 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
4103
4104 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
4105 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4106 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
4107
4108 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
4109 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
4110 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4111 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4112 myndigheter.</li>
4113
4114 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
4115 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
4116 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4117 innbyggerne tar det for gitt.</li>
4118
4119 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
4120 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
4121 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4122 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
4123
4124 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
4125 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
4126 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4127 hige etter mer penger og flere ting.</li>
4128
4129 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
4130 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
4131 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4132 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
4133
4134 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
4135 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
4136 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
4137
4138 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
4139 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
4140 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4141 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
4142
4143 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
4144 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
4145 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4146 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
4147
4148 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
4149 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
4150 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4151 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4152 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
4153
4154 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
4155 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
4156 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4157 for mange elever.</li>
4158
4159 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
4160 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
4161 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4162 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4163 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4164 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4165 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4166 database over mistenkte.</li>
4167
4168 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
4169 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
4170 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
4171
4172 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
4173 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
4174 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4175 bli en politistat.</li>
4176
4177 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
4178 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
4179 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4180 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
4181
4182
4183 </ul></p>
4184
4185 </div>
4186 <div class="tags">
4187
4188
4189 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4190
4191
4192 </div>
4193 </div>
4194 <div class="padding"></div>
4195
4196 <div class="entry">
4197 <div class="title">
4198 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
4199 </div>
4200 <div class="date">
4201 16th June 2014
4202 </div>
4203 <div class="body">
4204 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4205 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4206 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
4207 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
4208 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4209 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4210 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
4211 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>. Støtten i
4212 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
4213 inn for 23 dager siden</a> og
4214 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
4215 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4216 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4217 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4218 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4219 nettopp
4220 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
4221 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
4222
4223 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4224 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
4225 hemmelige avlytting</a> og
4226 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
4227 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
4228 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
4229 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>. Anbefaler
4230 alle å se disse, sammen med
4231 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
4232 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
4233 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
4234
4235 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4236 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
4237 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
4238
4239 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
4240 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4241 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
4242 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4243 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4244 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4245 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4246 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4247 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
4248
4249 </div>
4250 <div class="tags">
4251
4252
4253 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4254
4255
4256 </div>
4257 </div>
4258 <div class="padding"></div>
4259
4260 <div class="entry">
4261 <div class="title">
4262 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
4263 </div>
4264 <div class="date">
4265 11th April 2014
4266 </div>
4267 <div class="body">
4268 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4269 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
4270 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4271 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4272 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
4273
4274 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4275 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4276 locale i parantes):</p>
4277
4278 <p><dl>
4279 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
4280 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
4281 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
4282 </dl></p>
4283
4284 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
4285
4286 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4287 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4288 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
4289
4290 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4291 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4292 som fungerer for alle programmer.</p>
4293
4294 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
4295 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
4296 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
4297
4298 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4299 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
4300
4301 <p><table>
4302 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
4303 <tr><td>bokmål </td><td>-> nb_NO</td></tr>
4304 <tr><td>bokmal </td><td>-> nb_NO</td></tr>
4305 <tr><td>nynorsk </td><td>-> nn_NO</td></tr>
4306 <tr><td>no </td><td>-> nb_NO</td></tr>
4307 <tr><td>no_NO </td><td>-> nb_NO</td></tr>
4308 <tr><td>no_NY </td><td>-> nn_NO</td></tr>
4309 <tr><td>sme_NO </td><td>-> se_NO</td></tr>
4310 </table></p>
4311
4312 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4313 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4314 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4315 språkkoder, der gjør
4316 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
4317 jobb.</p>
4318
4319 <p><strong>Referanser:</strong></p>
4320
4321 <ul>
4322
4323 <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
4324 for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
4325
4326 <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
4327 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
4328
4329 <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
4330 DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
4331 conventions</li>
4332
4333 <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
4334 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4335 registry)</a>,
4336 <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
4337 draft)</a></li>
4338
4339 <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
4340 JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
4341
4342 <ul>
4343
4344 </div>
4345 <div class="tags">
4346
4347
4348 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4349
4350
4351 </div>
4352 </div>
4353 <div class="padding"></div>
4354
4355 <div class="entry">
4356 <div class="title">
4357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
4358 </div>
4359 <div class="date">
4360 8th April 2014
4361 </div>
4362 <div class="body">
4363 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4364 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4365 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4366 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4367 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
4368 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
4369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
4370 anbefalt</a> alle å se.</p>
4371
4372 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4373 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4374 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
4375 mylder</a>.</p>
4376
4377 <p><ul>
4378
4379 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
4380 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
4381
4382 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
4383 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
4384
4385 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
4386 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
4387
4388 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
4389 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
4390
4391 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
4392 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
4393
4394 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
4395 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
4396
4397 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
4398 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
4399 2014-04-08</li>
4400
4401 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
4402 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
4403
4404 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
4405 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
4406 2014-04-08</li>
4407
4408 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
4409 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
4410 reuters.com 2014-04-08</li>
4411
4412 </ul>
4413 </p>
4414
4415 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4416 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4417 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4418 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4419 innsats i prosjekter som
4420 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
4421 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
4422 noen gang.</p>
4423
4424 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
4425 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4426 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
4427 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4428
4429 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4430 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
4431 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
4432 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4433 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4434 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
4435 de ord</a>.</p>
4436
4437 </div>
4438 <div class="tags">
4439
4440
4441 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4442
4443
4444 </div>
4445 </div>
4446 <div class="padding"></div>
4447
4448 <div class="entry">
4449 <div class="title">
4450 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
4451 </div>
4452 <div class="date">
4453 26th March 2014
4454 </div>
4455 <div class="body">
4456 <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
4457 NRK nå har bestemt seg for
4458 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
4459 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4460 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
4461 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4462 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
4463 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
4464 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4465 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4466 Aftenposten fra i går,
4467 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4468 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4469 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4470 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4471 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4472 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
4473 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
4474 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
4475 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
4476 gjenopprettet balansen.</p>
4477
4478 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
4479 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
4480 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager. Hold et
4481 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
4482
4483 </div>
4484 <div class="tags">
4485
4486
4487 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4488
4489
4490 </div>
4491 </div>
4492 <div class="padding"></div>
4493
4494 <div class="entry">
4495 <div class="title">
4496 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
4497 </div>
4498 <div class="date">
4499 16th March 2014
4500 </div>
4501 <div class="body">
4502 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
4503 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
4504 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
4505 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
4506 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
4507 og
4508 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
4509 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
4510 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
4511 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
4512 informasjonen på nytt. <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
4513 mySociety</a> har laget tjenesten
4514 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
4515 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
4516 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
4517 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
4518 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
4519 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
4520 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
4521 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
4522 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
4523 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
4524 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
4525 oversettelsen.</p>
4526
4527 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
4528 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
4529<a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
4530 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
4531 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
4532 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
4533 sette opp tjenesten) på maskinen
4534 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
4535 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
4536 Når tjenesten lanseres vil den hete
4537 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
4538 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
4539 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
4540
4541 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
4542 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
4543 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
4544 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
4545
4546 </div>
4547 <div class="tags">
4548
4549
4550 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4551
4552
4553 </div>
4554 </div>
4555 <div class="padding"></div>
4556
4557 <div class="entry">
4558 <div class="title">
4559 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
4560 </div>
4561 <div class="date">
4562 7th March 2014
4563 </div>
4564 <div class="body">
4565 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
4566 NOARK5-løsning
4567 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
4568 NUUG</a> (video
4569 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
4570 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
4571 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
4572 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
4573 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
4574 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
4575 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
4576 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
4577 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
4578 PDF i arkivet).</p>
4579
4580 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
4581 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
4582 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
4583 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
4584 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
4585 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
4586 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4587 noen anbefalinger:
4588
4589 <p><blockquote>
4590 <p>Hei.</p>
4591
4592 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4593 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4594 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4595 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4596 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4597 som beskrives på
4598 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;? Mitt
4599 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4600 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4601 behov.</p>
4602 </blockquote></p>
4603
4604 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4605 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4606 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
4607
4608 <p><blockquote>
4609 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4610 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4611 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4612 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4613 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4614 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4615 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4616 utrekk ved avlevering til depot.</p>
4617
4618 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
4619 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4620 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4621 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4622 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4623 av obligatoriske krav.</p>
4624 </blockquote></p>
4625
4626 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4627 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som
4628 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4629 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
4630 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
4631
4632 <ul>
4633
4634 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
4635 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
4636
4637 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
4638 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
4639 2001.</li>
4640
4641 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
4642 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
4643 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
4644
4645 </ul>
4646
4647 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4648 meg en epost hvis du har innspill.</p>
4649
4650 </div>
4651 <div class="tags">
4652
4653
4654 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4655
4656
4657 </div>
4658 </div>
4659 <div class="padding"></div>
4660
4661 <div class="entry">
4662 <div class="title">
4663 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
4664 </div>
4665 <div class="date">
4666 28th February 2014
4667 </div>
4668 <div class="body">
4669 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4670 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4671 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4672 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4673 tankevekkende og interessant.</p>
4674
4675 <ul>
4676
4677 <li>2013-12-21
4678 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
4679 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
4680
4681 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
4682 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
4683
4684 <li>2013-12-21
4685 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
4686 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
4687
4688 <li>2013-12-19
4689 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
4690 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4691 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
4692
4693 <li>2013-12-18
4694 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
4695 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
4696
4697 <li>2013-12-17
4698 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
4699 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
4700
4701 <li>2013-12-17
4702 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
4703 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
4704
4705 <li>2013-12-21
4706 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
4707 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
4708
4709 <li>2013-12-20
4710 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
4711 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
4712
4713 <li>2013-10-20
4714 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
4715 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
4716
4717 <li>2013-12-11
4718 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
4719 i kloakken</a> - nrk.no</li>
4720
4721 <li>2013-12-30
4722 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
4723 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
4724
4725 <li>2014-01-12
4726 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
4727
4728 <li>2014-01-09
4729 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
4730 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
4731 aftenposten.no</li>
4732
4733 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
4734 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
4735 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4736 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
4737
4738 <li>2014-01-09
4739 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
4740 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
4741 aftenposten.no</li>
4742
4743 <li>2014-02-12
4744 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
4745 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4746 2015-01-31</li>
4747
4748 <li>2014-02-17
4749 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
4750 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
4751 politiken.dk</li>
4752
4753 <li>2014-02-21
4754 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
4755
4756 <li>2014-02-28
4757 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
4758 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
4759 blogg</li>
4760
4761 <li>2014-02-28
4762 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
4763 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
4764
4765 </ul>
4766
4767 </div>
4768 <div class="tags">
4769
4770
4771 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4772
4773
4774 </div>
4775 </div>
4776 <div class="padding"></div>
4777
4778 <div class="entry">
4779 <div class="title">
4780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
4781 </div>
4782 <div class="date">
4783 10th December 2013
4784 </div>
4785 <div class="body">
4786 <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
4787 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
4788 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
4789 alle</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
4790 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
4791 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
4792 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
4793
4794 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
4795 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
4796 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
4797 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
4798 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
4799 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
4800 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
4801 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
4802 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
4803 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
4804
4805 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
4806 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
4807 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
4808 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
4809 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
4810 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
4811 (at) nuug.no</a> og stikk innom
4812 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
4813 #dugnadsnett.no</a>. Så langt er det planlagt over 40
4814 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
4815 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
4816 likevel.</p>
4817
4818 </div>
4819 <div class="tags">
4820
4821
4822 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4823
4824
4825 </div>
4826 </div>
4827 <div class="padding"></div>
4828
4829 <div class="entry">
4830 <div class="title">
4831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
4832 </div>
4833 <div class="date">
4834 26th November 2013
4835 </div>
4836 <div class="body">
4837 <p>Jeg
4838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
4839 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
4840 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
4841 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
4842 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
4843 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
4844 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
4845 til de oppslagene som kom i mai.</p>
4846
4847 <ul>
4848
4849 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
4850
4851 <li>2013-11-25
4852 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
4853 på Universitetet</a> - Computerworld</li>
4854
4855 <li>2013-11-25
4856 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
4857 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
4858
4859 <li>2013-11-25
4860 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
4861 innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
4862
4863 <li>2013-05-29
4864 <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
4865 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
4866
4867 <li>2013-05-23
4868 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
4869 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
4870
4871 <li>2013-05-22
4872 <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
4873 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
4874
4875 <li>2013-05-15
4876 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
4877 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
4878
4879 </ul>
4880
4881 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
4882 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
4883 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
4884 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
4885 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
4886 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
4887 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
4888 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
4889 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
4890 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
4891 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
4892 med universitetet.</p>
4893
4894 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
4895 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
4896 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
4897 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
4898 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
4899 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
4900 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
4901 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
4902 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
4903
4904 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
4905 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
4906 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det 298
4907 personer som har signert.</p>
4908
4909 </div>
4910 <div class="tags">
4911
4912
4913 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4914
4915
4916 </div>
4917 </div>
4918 <div class="padding"></div>
4919
4920 <div class="entry">
4921 <div class="title">
4922 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
4923 </div>
4924 <div class="date">
4925 22nd November 2013
4926 </div>
4927 <div class="body">
4928 <p>I fjor sommer lagde jeg en
4929 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
4930 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
4931 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
4932 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
4933 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
4934 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
4935 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
4936 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
4937 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
4938 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
4939 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
4940 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
4941 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
4942 prioritert med det første. </p>
4943
4944 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
4945 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
4946 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
4947 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
4948 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
4949 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
4950 "query in SQL":</p>
4951
4952 <p><pre>
4953 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
4954 publishdate as pubDate from 'swdata'
4955 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
4956 order by seq desc limit 20
4957 </pre></p>
4958
4959 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
4960 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
4961 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
4962 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
4963 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
4964 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
4965 oftere enn en gang hver dag.</p>
4966
4967 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
4968 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
4969 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
4970 søkeordet
4971 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
4972 programvare</a>"
4973 og søkeordet
4974 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
4975 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
4976 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
4977 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
4978 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
4979
4980 </div>
4981 <div class="tags">
4982
4983
4984 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4985
4986
4987 </div>
4988 </div>
4989 <div class="padding"></div>
4990
4991 <div class="entry">
4992 <div class="title">
4993 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
4994 </div>
4995 <div class="date">
4996 26th October 2013
4997 </div>
4998 <div class="body">
4999 <p>De siste måneders eksponering av
5000 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
5001 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
5002 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
5003 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
5004 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
5005 påvirke dem.</p>
5006
5007 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
5008 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
5009 forsåvidt også
5010 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
5011 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
5012 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
5013 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
5014 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
5015 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
5016 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
5017 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
5018 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
5019 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
5020 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
5021 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
5022 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
5023 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
5024 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
5025 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
5026 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
5027 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
5028 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
5029 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
5030 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
5031
5032 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
5033 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
5034 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
5035 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
5036 over.</p>
5037
5038 </div>
5039 <div class="tags">
5040
5041
5042 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5043
5044
5045 </div>
5046 </div>
5047 <div class="padding"></div>
5048
5049 <div class="entry">
5050 <div class="title">
5051 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
5052 </div>
5053 <div class="date">
5054 8th September 2013
5055 </div>
5056 <div class="body">
5057 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
5058 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
5059 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
5060 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
5061 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
5062 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
5063 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
5064 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
5065 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5066 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5067 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5068 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5069 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5070 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5071 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5072 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5073 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5074 Se mer på
5075 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
5076 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
5077
5078 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5079 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5080 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5081 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5082 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5083 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5084 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5085 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5086 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5087 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5088 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5089 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
5090
5091 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5092 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5093 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5094 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5095 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5096 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5097 basert på informasjon fra mine venner i
5098 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
5099 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
5100 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
5101
5102 <style type="text/css">
5103 .for {background-color:#F5A9A9;}
5104 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5105 .ukjent { }
5106 </style>
5107
5108 <table>
5109 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5110
5111 <tr class="for"><td>1.</td>
5112 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
5113 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5114
5115 <tr class="mot"><td>2.</td>
5116 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
5117 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
5118
5119 <tr class="mot"><td>3.</td>
5120 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
5121 <td>Stemte mot DLD</td>
5122
5123 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
5124 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
5125 <td>Ikke til stede</td></tr>
5126
5127 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
5128 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
5129 <td>Ikke til stede</td></tr>
5130
5131 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
5132 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
5133 <td>Ikke til stede</td></tr>
5134
5135 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
5136 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
5137 <td>Ikke til stede</td></tr>
5138
5139 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
5140 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
5141 <td>Ikke til stede</td></tr>
5142
5143 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
5144 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
5145 <td>Ikke til stede</td></tr>
5146
5147 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
5148 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
5149 <td>Ikke til stede</td></tr>
5150
5151 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
5152 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
5153 <td>Ikke til stede</td></tr>
5154
5155 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
5156 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
5157 <td>Ikke til stede</td></tr>
5158
5159 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
5160 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
5161 <td>Ikke til stede</td></tr>
5162
5163 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
5164 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
5165 <td>Ikke til stede</td></tr>
5166
5167 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
5168 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
5169 <td>Ikke til stede</td></tr>
5170
5171 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
5172 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
5173 <td>Ikke til stede</td></tr>
5174
5175 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
5176 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
5177 <td>Ikke til stede</td></tr>
5178
5179 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
5180 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
5181 <td>Ikke til stede</td></tr>
5182
5183 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
5184 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
5185 <td>Ikke til stede</td></tr>
5186
5187 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
5188 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
5189 <td>Ikke til stede</td></tr>
5190
5191 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
5192 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
5193 <td>Ikke til stede</td></tr>
5194
5195 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
5196 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
5197 <td>Ikke til stede</td></tr>
5198
5199 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
5200 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
5201 <td>Ikke til stede</td></tr>
5202
5203 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
5204 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
5205 <td>Ikke til stede</td></tr>
5206
5207 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
5208 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
5209 <td>Ikke til stede</td></tr>
5210
5211 </table>
5212
5213 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
5214
5215 <table>
5216
5217 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5218
5219 <tr class="for"><td>1.</td>
5220 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
5221 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5222
5223 <tr class="for"><td>2.</td>
5224 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
5225 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5226
5227 <tr class="for"><td> 3.</td>
5228 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
5229 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5230
5231 <tr class="for"><td> 4.</td>
5232 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
5233 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5234
5235 <tr class="for"><td> 5.</td>
5236 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
5237 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5238
5239 <tr class="for"><td> 6.</td>
5240 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
5241 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5242
5243 <tr class="for"><td> 7.</td>
5244 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
5245 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5246
5247 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
5248 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
5249 <td>Ikke til stede</td></tr>
5250
5251 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
5252 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
5253 <td>Ikke til stede</td></tr>
5254
5255 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
5256 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
5257 <td>Ikke til stede</td></tr>
5258
5259 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
5260 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
5261 <td>Ikke til stede</td></tr>
5262
5263 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
5264 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
5265 <td>Ikke til stede</td></tr>
5266
5267 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
5268 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
5269 <td>Ikke til stede</td></tr>
5270
5271 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
5272 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
5273 <td>Ikke til stede</td></tr>
5274
5275 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
5276 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
5277 <td>Ikke til stede</td></tr>
5278
5279 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
5280 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
5281 <td>Ikke til stede</td></tr>
5282
5283 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
5284 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
5285 <td>Ikke til stede</td></tr>
5286
5287 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
5288 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
5289 <td>Ikke til stede</td></tr>
5290
5291 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
5292 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
5293 <td>Ikke til stede</td></tr>
5294
5295 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
5296 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
5297 <td>Ikke til stede</td></tr>
5298
5299 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
5300 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
5301 <td>Ikke til stede</td></tr>
5302
5303 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
5304 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
5305 <td>Ikke til stede</td></tr>
5306
5307 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
5308 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
5309 <td>Ikke til stede</td></tr>
5310
5311 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
5312 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
5313 <td>Ikke til stede</td></tr>
5314
5315 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
5316 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
5317 <td>Ikke til stede</td></tr>
5318
5319 </table>
5320
5321 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5322 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
5323 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5324 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5325 hatt så langt.</p>
5326
5327
5328 </div>
5329 <div class="tags">
5330
5331
5332 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5333
5334
5335 </div>
5336 </div>
5337 <div class="padding"></div>
5338
5339 <div class="entry">
5340 <div class="title">
5341 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
5342 </div>
5343 <div class="date">
5344 3rd June 2013
5345 </div>
5346 <div class="body">
5347 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
5348 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5349 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5350 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5351 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5352 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5353 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5354 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
5355 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
5356 personer har signert. Prosjektet
5357 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
5358 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5359 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5360 prosjektet
5361 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
5362 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
5363
5364 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5365 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
5366
5367 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
5368 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
5369
5370 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5371 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5372 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5373 tjent med å selv
5374 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
5375 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
5376
5377 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5378 fått med meg:</p>
5379
5380 <ul>
5381
5382 <li>2013-05-29
5383 <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
5384 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
5385
5386 <li>2013-05-23
5387 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
5388 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
5389
5390
5391 <li>2013-05-22
5392 <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
5393 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
5394
5395
5396 <li>2013-05-15
5397 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
5398 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
5399
5400 </ul>
5401
5402
5403
5404 </div>
5405 <div class="tags">
5406
5407
5408 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5409
5410
5411 </div>
5412 </div>
5413 <div class="padding"></div>
5414
5415 <div class="entry">
5416 <div class="title">
5417 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
5418 </div>
5419 <div class="date">
5420 24th May 2013
5421 </div>
5422 <div class="body">
5423 <p>En ting
5424 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
5425 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5426 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
5427 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5428 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5429 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
5430 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
5431 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5432 om et intervju.</p>
5433
5434 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5435
5436 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
5437 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5438 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5439 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5440 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5441 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5442 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5443 av store systemer.</p>
5444
5445 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5446
5447 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5448 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5449 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5450 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5451 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5452 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
5453 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5454 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5455 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5456 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5457 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5458 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5459 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5460 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5461 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5462 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5463 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
5464 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5465 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5466 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5467 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5468 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5469 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5470 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
5471 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5472 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5473 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5474 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5475 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5476 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5477
5478 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5479 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5480 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5481 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5482 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
5483
5484 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5485 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5486 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5487 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5488 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
5489 dette.</p>
5490
5491 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5492
5493 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5494 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5495 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5496 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5497 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5498 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5499 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5500 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5501 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5502 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
5503
5504 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5505
5506 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5507 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5508 like stor grad som for eksempel
5509 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
5510 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5511 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5512 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5513 Skolelinux-prosjektet.</p>
5514
5515 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5516
5517 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5518 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
5519 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5520 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5521 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5522 scripts.</p>
5523
5524 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5525 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5526
5527 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5528 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5529 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5530 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5531 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5532 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5533 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5534 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5535 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5536 betraktelig.</p>
5537
5538 </div>
5539 <div class="tags">
5540
5541
5542 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5543
5544
5545 </div>
5546 </div>
5547 <div class="padding"></div>
5548
5549 <div class="entry">
5550 <div class="title">
5551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
5552 </div>
5553 <div class="date">
5554 10th May 2013
5555 </div>
5556 <div class="body">
5557 <p>I fjor sommer ble jeg
5558 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
5559 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5560 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Oppslaget
5561 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5562 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5563 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5564 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5565 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5566 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
5567 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5568 der jeg fant notatet som
5569 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
5570 2013/1023</a>.</p>
5571
5572 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
5573 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5574 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5575 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
5576 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
5577
5578 </div>
5579 <div class="tags">
5580
5581
5582 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5583
5584
5585 </div>
5586 </div>
5587 <div class="padding"></div>
5588
5589 <div class="entry">
5590 <div class="title">
5591 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
5592 </div>
5593 <div class="date">
5594 1st May 2013
5595 </div>
5596 <div class="body">
5597 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
5598 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5599 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
5600 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
5601 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
5602
5603 <blockquote>
5604
5605 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
5606
5607 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
5608
5609 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
5610
5611 <p><em>Idéen</em>
5612
5613 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5614 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5615 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5616 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
5617
5618 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5619 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5620 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5621 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5622 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5623 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5624 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5625 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5626 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5627 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5628 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5629 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5630 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5631 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
5632
5633 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5634 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5635 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
5636
5637 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
5638
5639 <ul>
5640 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
5641 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
5642 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
5643 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
5644 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
5645 </ul>
5646
5647 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
5648
5649 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5650 av tannlege.</p>
5651
5652 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5653 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
5654
5655 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5656 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
5657 kriterium.</p>
5658
5659 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5660 brukere</em></p>
5661
5662 <ul>
5663 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
5664 <li>Familier med en travel hverdag</li>
5665 </ul>
5666
5667 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
5668
5669 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5670 samfunnsutfordringer</em></p>
5671
5672 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
5673
5674 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
5675
5676 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5677 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5678 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5679 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5680 hjemme eller jobb.</p>
5681
5682 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
5683
5684 <p><em>Datasett brukt</em></p>
5685
5686 <ul>
5687
5688 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
5689 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5690 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
5691
5692 <li>Kartdata,
5693 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
5694 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
5695
5696 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
5697 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5698 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
5699
5700 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
5701 (data om statens satser for biltransport)</li>
5702
5703 <li>Kollektivtrafikkkart,
5704 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
5705
5706 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
5707 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
5708
5709 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
5710 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
5711 </ul>
5712
5713 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
5714
5715 <ul>
5716 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
5717 </ul>
5718
5719 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
5720 <ul>
5721 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
5722 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
5723 <li>Kartbilder, kartdata</li>
5724 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
5725 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
5726 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
5727 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
5728 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
5729 </ul>
5730
5731 <p><strong>Kategori: </strong></p>
5732 <ul>
5733 <li>Arbeid og velferd</li>
5734 <li>Forbruker</li>
5735 <li>Økonomi</li>
5736 </ul>
5737
5738 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
5739
5740 <p>Hele landet</p>
5741
5742 </blockquote>
5743
5744 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
5745 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
5746 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5747 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5748 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5749 hjemmebanen.</p>
5750
5751 </div>
5752 <div class="tags">
5753
5754
5755 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5756
5757
5758 </div>
5759 </div>
5760 <div class="padding"></div>
5761
5762 <div class="entry">
5763 <div class="title">
5764 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
5765 </div>
5766 <div class="date">
5767 22nd April 2013
5768 </div>
5769 <div class="body">
5770 <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
5771 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5772 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
5773 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5774 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5775 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5776 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
5777 svar for noen dager siden</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
5778 følgende formulering fra finansministeren:</p>
5779
5780 <p><blockquote>
5781 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5782 at transaksjonene er anonyme.»
5783 </blockquote></p>
5784
5785 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5786 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5787 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5788 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
5789 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
5790 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
5791 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
5792 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
5793
5794 <p><blockquote>
5795 «At [bitcoin] i utgangspunktet
5796 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
5797 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
5798 </blockquote></p>
5799
5800 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
5801 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
5802 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
5803 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
5804 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
5805 adressen
5806 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
5807 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
5808 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
5809 lyset.</p>
5810
5811 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
5812 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
5813 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
5814 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
5815 planer om en slik minibank (fra
5816 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
5817 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
5818
5819 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
5820 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
5821 adresse
5822 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
5823
5824 </div>
5825 <div class="tags">
5826
5827
5828 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5829
5830
5831 </div>
5832 </div>
5833 <div class="padding"></div>
5834
5835 <div class="entry">
5836 <div class="title">
5837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
5838 </div>
5839 <div class="date">
5840 9th April 2013
5841 </div>
5842 <div class="body">
5843 <p>For cirka en måned siden
5844 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
5845 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
5846 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
5847 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
5848 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
5849 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
5850
5851 <ul>
5852
5853 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
5854
5855 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
5856
5857 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
5858
5859 </ul>
5860
5861 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
5862 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
5863 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
5864 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
5865 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
5866 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
5867 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
5868
5869 <ul>
5870
5871 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
5872
5873 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
5874
5875 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
5876
5877 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
5878
5879 </ul>
5880
5881 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
5882 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
5883 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
5884 fra katalogen.</p>
5885
5886 </div>
5887 <div class="tags">
5888
5889
5890 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5891
5892
5893 </div>
5894 </div>
5895 <div class="padding"></div>
5896
5897 <div class="entry">
5898 <div class="title">
5899 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
5900 </div>
5901 <div class="date">
5902 7th April 2013
5903 </div>
5904 <div class="body">
5905 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
5906 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
5907 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
5908 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
5909 eksempel at
5910 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
5911 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>». Noe senere begynte
5912 jeg å lese
5913 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
5914 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
5915 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
5916
5917 <p><blockquote>
5918 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
5919 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
5920 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
5921 </blockquote></p>
5922
5923 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
5924 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
5925 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
5926 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
5927 dermed ikke ser øya. :)</p>
5928
5929 <p>I følge
5930 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
5931 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
5932 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
5933 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
5934 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
5935
5936 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
5937 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
5938 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
5939 Creative Commons-lisens.</p>
5940
5941 </div>
5942 <div class="tags">
5943
5944
5945 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5946
5947
5948 </div>
5949 </div>
5950 <div class="padding"></div>
5951
5952 <div class="entry">
5953 <div class="title">
5954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
5955 </div>
5956 <div class="date">
5957 27th March 2013
5958 </div>
5959 <div class="body">
5960 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
5961 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>. I dag ble
5962 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
5963 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
5964
5965 <p><blockquote>
5966
5967 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
5968
5969 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
5970 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
5971
5972 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
5973 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
5974 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
5975 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
5976 samme år.</p>
5977
5978 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
5979 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
5980 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
5981 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
5982
5983 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
5984 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
5985 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
5986 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
5987 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
5988 liker..."</p>
5989
5990 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
5991 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
5992 tankekors.</p>
5993
5994 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
5995 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
5996 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
5997
5998 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
5999 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
6000 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
6001 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
6002 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
6003 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
6004 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
6005 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
6006 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
6007 lovlig vis.</p>
6008
6009 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
6010 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
6011 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
6012 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
6013 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
6014 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
6015 til dette.</p>
6016
6017 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
6018 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
6019 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
6020 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
6021 individets frihet og integritet.</p>
6022
6023 <p>Du finner novellen her:
6024 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
6025
6026 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
6027 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
6028 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
6029 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
6030
6031 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
6032
6033 <p>Thomas Gramstad
6034 <br>thomas@efn.no
6035 <br>4817 6875</p>
6036
6037 <hr>
6038
6039 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
6040 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
6041 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
6042 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
6043 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
6044
6045 </blockquote></p>
6046
6047 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
6048 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
6049 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
6050 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
6051 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
6052 kommersiell bruk.</p>
6053
6054 </div>
6055 <div class="tags">
6056
6057
6058 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6059
6060
6061 </div>
6062 </div>
6063 <div class="padding"></div>
6064
6065 <div class="entry">
6066 <div class="title">
6067 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
6068 </div>
6069 <div class="date">
6070 18th March 2013
6071 </div>
6072 <div class="body">
6073 <p>I
6074 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
6075 høring</a> om
6076 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
6077 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
6078 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6079 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6080 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6081 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6082 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6083 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6084 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6085 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6086 dokument
6087 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
6088 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
6089 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
6090
6091 <p><blockquote>
6092 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6093 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6094 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6095 </blockquote></p>
6096
6097 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6098 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6099 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6100 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6101 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6102 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6103 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6104 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6105 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6106 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6107 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
6108 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
6109 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6110 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6111 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6112 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6113 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
6114
6115 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6116 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6117 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
6118 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6119 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
6120
6121 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
6122 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i
6123 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6124 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6125 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6126 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6127 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6128 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6129 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
6130 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
6131 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
6132
6133 </div>
6134 <div class="tags">
6135
6136
6137 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6138
6139
6140 </div>
6141 </div>
6142 <div class="padding"></div>
6143
6144 <div class="entry">
6145 <div class="title">
6146 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
6147 </div>
6148 <div class="date">
6149 13th March 2013
6150 </div>
6151 <div class="body">
6152 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6153 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
6154 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
6155 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6156 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6157 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6158 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
6159 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6160 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6161 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
6162 med Erik</a>.</p>
6163
6164 <p><blockquote>
6165 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
6166
6167 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6168 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6169 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6170 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6171 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6172 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6173 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6174 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6175 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
6176
6177 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6178 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6179 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6180 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6181 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6182 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6183 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6184 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6185 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6186 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
6187 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6188 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
6189 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6190 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6191 avviklingen av deres innslag.</p>
6192
6193 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6194 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6195 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6196 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6197 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6198 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6199 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6200 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6201 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6202 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6203 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6204 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6205 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6206 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6207 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6208 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6209 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6210 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6211 mobile enheter og hybrid TV.</p>
6212
6213 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6214 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6215 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6216 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
6217
6218 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6219 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6220 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6221 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
6222
6223 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6224 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6225 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6226 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6227 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
6228 og
6229 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
6230 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6231 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
6232
6233 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6234 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6235 dagsaktuelt innhold.</p>
6236
6237 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6238 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6239 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6240 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6241 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6242 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6243 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
6244
6245 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6246 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6247 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6248 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6249 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6250 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6251 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6252 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6253 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6254 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6255 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6256 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
6257
6258 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6259 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6260 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6261 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
6262
6263 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6264 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
6265 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
6266
6267 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6268 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6269 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6270 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6271 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6272 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6273 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
6274
6275 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6276 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6277 utviklere er i kopifeltet).</p>
6278
6279 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6280 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6281 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6282 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6283 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6284 søknad/spons innen det.</p>
6285
6286 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
6287 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6288 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
6289
6290 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
6291
6292 <p>Med vennlig hilsen
6293 <br>Styret i Frikanalen</p>
6294 </blockquote></p>
6295
6296 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6297 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6298 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6299 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6300 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6301 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6302 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6303 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
6304
6305 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
6306 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6307 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6308 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
6309
6310 </div>
6311 <div class="tags">
6312
6313
6314 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6315
6316
6317 </div>
6318 </div>
6319 <div class="padding"></div>
6320
6321 <div class="entry">
6322 <div class="title">
6323 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
6324 </div>
6325 <div class="date">
6326 10th March 2013
6327 </div>
6328 <div class="body">
6329 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6330 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6331 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6332 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6333 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6334 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6335 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6336
6337 <ul>
6338
6339 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
6340 klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
6341
6342 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
6343 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
6344 (2012-03-12)</li>
6345
6346 </ul>
6347
6348 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6349 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6350 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6351 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6352 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6353 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6354 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6355 over mange år i Norge. </p>
6356
6357 </div>
6358 <div class="tags">
6359
6360
6361 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6362
6363
6364 </div>
6365 </div>
6366 <div class="padding"></div>
6367
6368 <div class="entry">
6369 <div class="title">
6370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
6371 </div>
6372 <div class="date">
6373 22nd February 2013
6374 </div>
6375 <div class="body">
6376 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6377 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6378 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
6379 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6380 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
6381
6382 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6383
6384 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6385 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
6386 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6387 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6388 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6389 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6390 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6391 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6392 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6393 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
6394 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
6395 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6396 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
6397
6398 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6399
6400 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6401 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6402 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6403 interesse for prosjektet.</p>
6404
6405 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6406
6407 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6408 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
6409 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6410 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6411 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6412 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6413 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6414 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
6415
6416 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6417
6418 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6419 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6420 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6421 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6422 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6423 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6424 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
6425
6426 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6427
6428 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6429 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6430 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
6431
6432 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6433 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6434
6435 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6436 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6437 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6438 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6439 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6440 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6441 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6442 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6443 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6444 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6445 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6446 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6447 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6448 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6449 mot desse fagsystema.</p>
6450
6451 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6452 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6453 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
6454
6455 </div>
6456 <div class="tags">
6457
6458
6459 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6460
6461
6462 </div>
6463 </div>
6464 <div class="padding"></div>
6465
6466 <div class="entry">
6467 <div class="title">
6468 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
6469 </div>
6470 <div class="date">
6471 11th February 2013
6472 </div>
6473 <div class="body">
6474 <p>For et halvt år siden
6475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
6476 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
6477 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
6478 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
6479 Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6480 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
6481 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
6482 anbud publisert hver måned</a>:</p>
6483
6484 <p><table border="1">
6485 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
6486 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
6487 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
6488 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
6489 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
6490 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
6491 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
6492 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
6493 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
6494 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
6495 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
6496 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
6497 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
6498 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
6499 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
6500 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
6501 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
6502 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
6503 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
6504 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
6505 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
6506 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
6507 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
6508 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
6509 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
6510 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
6511 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
6512 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
6513 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
6514 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
6515 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
6516 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
6517 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
6518 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
6519 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
6520 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
6521 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
6522 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
6523 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
6524 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
6525 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
6526 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
6527 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
6528 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
6529 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
6530 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
6531 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
6532 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
6533 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
6534 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
6535 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
6536 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
6537 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
6538 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
6539 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
6540 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
6541 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
6542 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
6543 </table></p>
6544
6545 <p>Her er tilsvarende
6546 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
6547 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
6548
6549 <table border="1">
6550 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
6551 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
6552 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
6553 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
6554 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
6555 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
6556 </table></p>
6557
6558 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6559 lenken for oppdaterte tall.</p>
6560
6561 </div>
6562 <div class="tags">
6563
6564
6565 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6566
6567
6568 </div>
6569 </div>
6570 <div class="padding"></div>
6571
6572 <div class="entry">
6573 <div class="title">
6574 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
6575 </div>
6576 <div class="date">
6577 9th February 2013
6578 </div>
6579 <div class="body">
6580 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6581 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6582 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6583 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6584 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
6585
6586 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6587 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6588 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
6589 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6590 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
6591 av datalagringsdirektivet</a>. Den har detaljene fra de 11 relevante
6592 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6593 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
6594
6595 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6596 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6597 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6598 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6599 Personvern</a>.</p>
6600
6601 </div>
6602 <div class="tags">
6603
6604
6605 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6606
6607
6608 </div>
6609 </div>
6610 <div class="padding"></div>
6611
6612 <div class="entry">
6613 <div class="title">
6614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
6615 </div>
6616 <div class="date">
6617 4th February 2013
6618 </div>
6619 <div class="body">
6620 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6621 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
6622 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6623 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6624 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6625 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6626 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6627 befolkningen.</p>
6628
6629 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
6630 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6631 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
6632 og
6633 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
6634 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6635 stoppe loven ble
6636 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
6637 2012-12-06</a> (se også
6638 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
6639 Ord</a>).</p>
6640
6641 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6642 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6643 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6644 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6645 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6646 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6647 tredje votering.</p>
6648
6649 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6650 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6651 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6652 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6653 Personvern</a>.</p>
6654
6655 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
6656 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6657 voteringsdata for 2010-2011.</p>
6658
6659 </div>
6660 <div class="tags">
6661
6662
6663 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6664
6665
6666 </div>
6667 </div>
6668 <div class="padding"></div>
6669
6670 <div class="entry">
6671 <div class="title">
6672 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
6673 </div>
6674 <div class="date">
6675 1st January 2013
6676 </div>
6677 <div class="body">
6678 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6679 siste måneden.</p>
6680
6681 <ul>
6682
6683 <li>2012-12-07
6684 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
6685 FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
6686 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6687 Norge de siste månedene.</li>
6688
6689 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6690 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6691 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6692 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6693 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6694 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6695 håper protestene brer om seg.
6696
6697 <ul>
6698
6699 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
6700 blottlegger helseopplysninger</a></li>
6701
6702 <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
6703 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
6704
6705 <li>2012-12-07
6706 <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
6707 alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
6708 holdningen til de som lager BankID.</li>
6709
6710 <li>2012-12-08
6711 <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
6712 Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
6713
6714 </ul>
6715
6716 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
6717
6718 <li>2012-12-11
6719 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
6720
6721 <li>2012-12-21
6722 <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
6723 Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6724 prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
6725
6726 <li>2012-05-03
6727 <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
6728 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
6729 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6730 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6731 ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
6732
6733 <li>2012-12-14
6734 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
6735 smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
6736
6737 <li>2012-12-18
6738 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
6739 krise av gangen, takk!</a>
6740
6741
6742 <li>2012-12-17
6743 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
6744 Et mangehodet monster</a></li>
6745
6746 <li>2011-01-12
6747 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
6748 uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6749 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
6750
6751
6752 <li>2012-12-19
6753 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
6754 er barnefamilier fattige?</a></li>
6755
6756 <li>2012-12-25
6757 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
6758 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
6759 Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
6760
6761 <li>2009-05-04
6762 <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
6763 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6764 Olav Torvund.</li>
6765
6766 </ul>
6767
6768 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
6769
6770 </div>
6771 <div class="tags">
6772
6773
6774 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6775
6776
6777 </div>
6778 </div>
6779 <div class="padding"></div>
6780
6781 <div class="entry">
6782 <div class="title">
6783 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
6784 </div>
6785 <div class="date">
6786 19th December 2012
6787 </div>
6788 <div class="body">
6789 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
6790 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
6791 er referert på følgende:</p>
6792
6793 <blockquote>
6794 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
6795 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
6796 </blockquote>
6797
6798 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
6799 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
6800 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
6801 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
6802 til Piratpartiet</a>:</p>
6803
6804 <blockquote>
6805 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
6806
6807 <table border="1">
6808 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
6809 programvarepatenter</td></tr>
6810
6811 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
6812 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
6813 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
6814 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
6815 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
6816 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
6817 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
6818 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
6819 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
6820 </table>
6821 </blockquote>
6822
6823 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
6824 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
6825 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
6826 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
6827 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
6828 skriver han følgende:</p>
6829
6830 <blockquote>
6831 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6832 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6833 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
6834 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
6835 </blockquote>
6836
6837 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
6838 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
6839 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
6840 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
6841 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
6842 partiet stiller til valg.</p>
6843
6844 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
6845 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
6846 Culture</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
6847 med å
6848 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
6849 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
6850 korrekturlesing.</p>
6851
6852 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
6853 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
6854 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
6855 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
6856
6857 <blockquote>
6858 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6859 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6860 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
6861 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
6862 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
6863 imot enhver reform.
6864 </blockquote>
6865
6866 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
6867 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
6868 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
6869 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
6870 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
6871 misforståelse.</p>
6872
6873 </div>
6874 <div class="tags">
6875
6876
6877 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6878
6879
6880 </div>
6881 </div>
6882 <div class="padding"></div>
6883
6884 <div class="entry">
6885 <div class="title">
6886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
6887 </div>
6888 <div class="date">
6889 11th December 2012
6890 </div>
6891 <div class="body">
6892 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6893 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 61 kommuner
6894 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
6895 (av 429 kommuner). Siden
6896 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
6897 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
6898 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6899 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6900 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6901 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6902 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6903 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6904 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
6905 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
6906 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6907 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
6908 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
6909
6910 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6911 brukere av FiksGataMi? Se
6912 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
6913 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
6914
6915 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
6916 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
6917
6918 </div>
6919 <div class="tags">
6920
6921
6922 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6923
6924
6925 </div>
6926 </div>
6927 <div class="padding"></div>
6928
6929 <div class="entry">
6930 <div class="title">
6931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
6932 </div>
6933 <div class="date">
6934 28th November 2012
6935 </div>
6936 <div class="body">
6937 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
6938 jeg har hatt glede av å lese.</p>
6939
6940 <p><ul>
6941
6942 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
6943 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
6944 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
6945 har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt?</li>
6946
6947 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
6948 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
6949 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
6950 "ekte navn" for å delta.</li>
6951
6952 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
6953 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
6954 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
6955 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
6956
6957 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
6958 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
6959 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
6960 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
6961
6962 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
6963 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
6964 har spart på sin overgang til Linux.</li>
6965
6966 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
6967 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
6968 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
6969 kvalitet.</li>
6970
6971 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
6972 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
6973 selvforsynt koloni på Mars.</li>
6974
6975 </ul></p>
6976
6977 </div>
6978 <div class="tags">
6979
6980
6981 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6982
6983
6984 </div>
6985 </div>
6986 <div class="padding"></div>
6987
6988 <div class="entry">
6989 <div class="title">
6990 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
6991 </div>
6992 <div class="date">
6993 27th November 2012
6994 </div>
6995 <div class="body">
6996 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
6997 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
6998 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
6999 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
7000 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
7001 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
7002 artikkelen at</p>
7003
7004 <blockquote>
7005 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
7006 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
7007 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
7008 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
7009 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
7010 </blockquote>
7011
7012 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
7013 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
7014 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
7015 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
7016 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
7017 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
7018 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
7019 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
7020 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
7021 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
7022 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
7023 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
7024 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
7025 (noe de kanskje angret på
7026 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
7027 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
7028 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
7029 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
7030 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
7031 mediehus nå for tiden.</p>
7032
7033 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
7034 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
7035 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
7036 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
7037
7038 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
7039 problemstillingen i sin bok
7040 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
7041 kildevern</a> som ble lansert i år og
7042 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
7043 på et NONA-møte i april</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
7044 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
7045 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
7046 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
7047 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
7048 mange år nå.</p>
7049
7050 </div>
7051 <div class="tags">
7052
7053
7054 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7055
7056
7057 </div>
7058 </div>
7059 <div class="padding"></div>
7060
7061 <div class="entry">
7062 <div class="title">
7063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
7064 </div>
7065 <div class="date">
7066 21st November 2012
7067 </div>
7068 <div class="body">
7069 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
7070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
7071 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
7072 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
7073 beskjed om at min henvendelse har fått
7074 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
7075 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7076 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
7077
7078 <blockquote>
7079 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
7080 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
7081 <br>To: Petter Reinholdtsen
7082 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
7083
7084 <p>Hei Petter,</p>
7085
7086 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7087 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7088 reservere seg på denne måten.</p>
7089
7090 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7091 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7092 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7093 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7094 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7095 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
7096
7097 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7098 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7099 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7100 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7101 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7102 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
7103 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7104 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
7105
7106 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
7107 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7108 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7109 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
7110 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7111 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7112 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7113 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7114 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
7115
7116 <p>Mvh
7117 <br>Stig Hornnes
7118 <br>Rådgiver - FAD</p>
7119 </blockquote>
7120
7121 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7122 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7123 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7124 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7125 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7126 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7127 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7128 steg.</p>
7129
7130 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7131 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7132 nøkkel-kryptering, eller
7133 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
7134 kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
7135 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
7136 matematikk.org</a>:</p>
7137
7138 <blockquote>
7139 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7140 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7141 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7142 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7143 </blockquote>
7144
7145 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7146 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7147 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7148 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7149 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7150 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7151 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7152 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7153 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7154 på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
7155
7156 </div>
7157 <div class="tags">
7158
7159
7160 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7161
7162
7163 </div>
7164 </div>
7165 <div class="padding"></div>
7166
7167 <div class="entry">
7168 <div class="title">
7169 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
7170 </div>
7171 <div class="date">
7172 16th November 2012
7173 </div>
7174 <div class="body">
7175 <p>Onsdag i denne uka annonserte
7176 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
7177 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7178 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7179 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
7180 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
7181 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
7182 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7183 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
7184
7185 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
7186 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
7187 banker som ikke krever BankID, se
7188 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
7189 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7190 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
7191 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7192 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7193 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7194 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
7195 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
7196 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7197 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
7198
7199 <p>Når en i tillegg fra
7200 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
7201 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7202 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7203 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7204 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
7205 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
7206 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
7207 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
7208
7209 <p><blockquote>
7210 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
7211 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7212 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
7213 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
7214
7215 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
7216 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
7217 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
7218 pressemelding[2].</p>
7219
7220 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
7221 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
7222
7223 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
7224 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
7225 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
7226 innlogging med BankID.</p>
7227
7228 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
7229 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
7230 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
7231 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
7232 informasjon om meg.</p>
7233
7234 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
7235 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
7236 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
7237 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
7238 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
7239 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
7240
7241 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
7242
7243 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
7244 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
7245 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
7246 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
7247 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
7248
7249 <p>--
7250 <br>Vennlig hilsen
7251 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7252 </blockquote>
7253
7254 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
7255 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
7256
7257 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
7258 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
7259 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
7260 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
7261 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
7262
7263 </div>
7264 <div class="tags">
7265
7266
7267 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7268
7269
7270 </div>
7271 </div>
7272 <div class="padding"></div>
7273
7274 <div class="entry">
7275 <div class="title">
7276 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
7277 </div>
7278 <div class="date">
7279 11th November 2012
7280 </div>
7281 <div class="body">
7282 <p>Leste nettopp
7283 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
7284 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
7285 fingeravtrykksløsningen de lager:
7286
7287 <blockquote>
7288 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
7289 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
7290 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
7291 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
7292 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
7293 sveiper en innrullert finger over sensoren.
7294 </blockquote>
7295
7296 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
7297 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
7298 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
7299 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
7300 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
7301 som har testet, f.eks.
7302 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
7303 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
7304 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
7305 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
7306 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
7307 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
7308 Arabiske Emirater</a> av at
7309 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
7310 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
7311 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
7312 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
7313 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
7314 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
7315
7316 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
7317 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
7318 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
7319
7320 </div>
7321 <div class="tags">
7322
7323
7324 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7325
7326
7327 </div>
7328 </div>
7329 <div class="padding"></div>
7330
7331 <div class="entry">
7332 <div class="title">
7333 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
7334 </div>
7335 <div class="date">
7336 5th November 2012
7337 </div>
7338 <div class="body">
7339 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7340
7341 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
7342 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
7343 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7344 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
7345 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7346 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7347 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7348 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7349 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7350 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7351 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
7352 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
7353 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7354 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7355 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
7356
7357 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7358 brukere av FiksGataMi? Se
7359 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7360 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
7361
7362 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
7363 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
7364
7365 </div>
7366 <div class="tags">
7367
7368
7369 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7370
7371
7372 </div>
7373 </div>
7374 <div class="padding"></div>
7375
7376 <div class="entry">
7377 <div class="title">
7378 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
7379 </div>
7380 <div class="date">
7381 2nd November 2012
7382 </div>
7383 <div class="body">
7384 <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
7385 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
7386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
7387 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
7388 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7389 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7390 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7391 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7392 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7393 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7394 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7395 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7396 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7397 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7398 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7399 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7400 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7401 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7402 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7403 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7404 kanalens begrensede midler.</p>
7405
7406 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7407 til Frikanalen. Mens det i
7408 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
7409 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
7410
7411 <blockquote>
7412
7413 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
7414 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7415 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7416 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7417 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7418 i forbindelse med valg.
7419
7420 </blockquote>
7421
7422 <p>Så har kulturdepartementet
7423 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
7424 all støtte for 2013</a>:</p>
7425
7426 <blockquote>
7427
7428 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
7429 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
7430
7431 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7432 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7433 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7434 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
7435
7436 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7437 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7438 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7439 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
7440
7441 </blockquote>
7442
7443 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7444 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7445 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7446 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
7447
7448 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7449 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7450 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
7451 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7452 annet om «åpne kanaler»:</p>
7453
7454 <blockquote>
7455
7456 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7457 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7458 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7459 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7460 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7461 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7462 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7463 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7464 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7465 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7466 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7467 </blockquote>
7468
7469 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7470 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7471 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
7472 åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7473 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7474 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
7475
7476 </div>
7477 <div class="tags">
7478
7479
7480 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7481
7482
7483 </div>
7484 </div>
7485 <div class="padding"></div>
7486
7487 <div class="entry">
7488 <div class="title">
7489 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
7490 </div>
7491 <div class="date">
7492 17th October 2012
7493 </div>
7494 <div class="body">
7495 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7496
7497 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7498 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 57 kommuner
7499 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7500 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7501 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7502 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7503 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7504 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7505 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7506 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7507 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7508 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7509 liste og kart er tilgjengelig fra
7510 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7511 wiki</a>.
7512
7513 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
7514 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
7515
7516 </div>
7517 <div class="tags">
7518
7519
7520 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7521
7522
7523 </div>
7524 </div>
7525 <div class="padding"></div>
7526
7527 <div class="entry">
7528 <div class="title">
7529 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
7530 </div>
7531 <div class="date">
7532 17th October 2012
7533 </div>
7534 <div class="body">
7535 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7536 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7537 avsnitt nummer to i
7538 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
7539 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7540 Avsnittet lyder slik:
7541
7542 <blockquote>
7543
7544 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7545 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7546 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7547 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7548 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7549 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7550 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7551 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7552 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7553 skal håndteres og vil avgjøres.»
7554
7555 </blockquote>
7556
7557 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7558 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7559 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7560 Norge).</p>
7561
7562 <blockquote>
7563 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7564 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7565 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7566 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7567 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7568 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7569 </blockquote>
7570
7571 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7572 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7573 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7574 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7575 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7576 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7577 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7578 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7579 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7580 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7581 sine kunder.</p>
7582
7583 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
7584 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
7585 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
7586 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
7587 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7588 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7589 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
7590 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7591 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
7592 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7593 dette.</p>
7594
7595 </div>
7596 <div class="tags">
7597
7598
7599 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7600
7601
7602 </div>
7603 </div>
7604 <div class="padding"></div>
7605
7606 <div class="entry">
7607 <div class="title">
7608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
7609 </div>
7610 <div class="date">
7611 16th October 2012
7612 </div>
7613 <div class="body">
7614 <p>NRKs program
7615 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
7616 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7617 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7618 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7619 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7620 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7621 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
7622
7623 <ul>
7624
7625 <li>
7626 2012-10-25
7627 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
7628
7629 <li>2012-10-18
7630 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
7631
7632 <li>2012-10-16
7633 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
7634 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
7635
7636 <li>2012-10-15
7637 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
7638 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
7639
7640 <li>2012-10-14
7641 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
7642
7643 <li>2012-10-12
7644 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
7645 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
7646
7647 <li>2012-10-12
7648 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
7649 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
7650
7651 <li>2012-10-12
7652 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
7653 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
7654
7655 <li>2012-10-12
7656 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
7657 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
7658 skepsis.no blogg</li>
7659
7660 <li>2012-10-12
7661 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
7662
7663 <li>2012-10-09
7664 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
7665 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
7666
7667 <li>2012-10-09
7668 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
7669 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
7670
7671 <li>2012-10-06
7672 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
7673 NRK-program</a> - rb.no</li>
7674
7675 <li>2012-10-05
7676 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
7677 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
7678
7679 <li>2012-10-05
7680 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
7681 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
7682
7683 <li>2012-10-04
7684 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
7685 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
7686
7687 <li>2012-10-04
7688 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
7689 harselas</a> - aftenposten.no</li>
7690
7691 <li>2012-10-03
7692 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
7693 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
7694
7695 <li>2012-10-01
7696 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
7697 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
7698
7699 <li>2012-09-29
7700 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
7701 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
7702
7703 <li>2012-09-27
7704 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
7705
7706 <li>2012-09-27
7707 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
7708 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
7709
7710 <li>2012-09-27
7711 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
7712 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
7713
7714 <li>2012-09-26
7715 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
7716 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
7717
7718 <li>2012-09-24
7719 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
7720 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
7721
7722 <li>2012-09-24
7723 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
7724 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
7725
7726 <li>2012-09-24
7727 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
7728 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
7729
7730 <li>2012-09-22
7731 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
7732 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
7733
7734 <li>2012-09-22
7735 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
7736 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
7737
7738 <li>2012-09-21
7739 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
7740
7741 <li>2012-09-17
7742 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
7743 som ironi</a> - nrk.no</li>
7744
7745 <li>2012-09-11
7746 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
7747 på helse</a> - dagbladet.no</li>
7748
7749 <li>2012-09-06
7750 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
7751
7752 <li>2012-09-03
7753 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
7754 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
7755
7756 </ul>
7757
7758 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7759 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7760 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
7761
7762 <p>Jeg er en stor takk skylding til
7763 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
7764 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
7765 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
7766
7767 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7768 behandling. Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
7769 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
7770
7771 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7772 etter 2012-10-16.</p>
7773
7774 </div>
7775 <div class="tags">
7776
7777
7778 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
7779
7780
7781 </div>
7782 </div>
7783 <div class="padding"></div>
7784
7785 <div class="entry">
7786 <div class="title">
7787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
7788 </div>
7789 <div class="date">
7790 15th October 2012
7791 </div>
7792 <div class="body">
7793 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7794 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
7795 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7796 til advokater</a>" forteller at</p>
7797
7798 <p><blockquote>
7799 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7800 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7801 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7802 </blockquote></p>
7803
7804 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7805 opplever dette? I følge NRK måtte
7806 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
7807 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
7808 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7809 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7810 fortelle.</p>
7811
7812 </div>
7813 <div class="tags">
7814
7815
7816 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7817
7818
7819 </div>
7820 </div>
7821 <div class="padding"></div>
7822
7823 <div class="entry">
7824 <div class="title">
7825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
7826 </div>
7827 <div class="date">
7828 14th October 2012
7829 </div>
7830 <div class="body">
7831 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7832 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7833 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7834 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05. Saken ble
7835 referert i blant annet
7836 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
7837 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7838 valgkampstøtte.</p>
7839
7840 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7841 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
7842 hos
7843 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
7844 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7845 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7846 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7847 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7848 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7849 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7850 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
7851 forslaget selv...</p>
7852
7853 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
7854 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
7855 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7856 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7857 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
7858 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7859 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7860 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7861 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7862 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
7863 ordbok</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
7864 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
7865 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
7866 systemet.</p>
7867
7868 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7869 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7870 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7871 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7872 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7873 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7874 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7875 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7876 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7877 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
7878 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7879 (2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7880 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7881 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7882 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7883 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7884 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
7885
7886 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7887 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
7888 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
7889 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
7890 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
7891
7892 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
7893 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
7894
7895 </div>
7896 <div class="tags">
7897
7898
7899 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7900
7901
7902 </div>
7903 </div>
7904 <div class="padding"></div>
7905
7906 <div class="entry">
7907 <div class="title">
7908 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
7909 </div>
7910 <div class="date">
7911 14th October 2012
7912 </div>
7913 <div class="body">
7914 <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
7915 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
7916 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
7917 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
7918 leserinnlegg på nett.</p>
7919
7920 <blockquote>
7921 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
7922 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
7923
7924 <p>Ærede redaktør</p>
7925
7926 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
7927 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
7928 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
7929 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
7930 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
7931 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
7932 billigere skolehverdag.</p>
7933
7934 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
7935 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
7936 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
7937 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
7938 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
7939 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
7940 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
7941 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
7942 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
7943
7944 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
7945 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
7946 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
7947 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
7948 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
7949 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
7950 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
7951 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
7952
7953 <p>Vennlig hilsen
7954 <br>Petter Reinholdtsen
7955 <br>Fri programvareutvikler</p>
7956
7957 <p>Referanser:</p>
7958
7959 <ul>
7960
7961 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
7962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
7963
7964 </ul>
7965
7966 </blockquote>
7967
7968 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
7969 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
7970
7971 </div>
7972 <div class="tags">
7973
7974
7975 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7976
7977
7978 </div>
7979 </div>
7980 <div class="padding"></div>
7981
7982 <div class="entry">
7983 <div class="title">
7984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
7985 </div>
7986 <div class="date">
7987 13th October 2012
7988 </div>
7989 <div class="body">
7990 <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
7991 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
7992 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
7993 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
7994 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
7995 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.</p>
7996
7997 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
7998 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
7999 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
8000 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
8001 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
8002 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
8003 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
8004 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
8005
8006 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
8007 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
8008
8009 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
8010 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
8011 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
8012 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
8013 krav!</p>
8014
8015 </div>
8016 <div class="tags">
8017
8018
8019 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
8020
8021
8022 </div>
8023 </div>
8024 <div class="padding"></div>
8025
8026 <div class="entry">
8027 <div class="title">
8028 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
8029 </div>
8030 <div class="date">
8031 11th October 2012
8032 </div>
8033 <div class="body">
8034 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
8035 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
8036 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
8037 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
8038 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
8039 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
8040 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
8041 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
8042 paragraf 14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
8043 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
8044 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
8045 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
8046 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
8047
8048 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
8049 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
8050 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
8051 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
8052 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
8053 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
8054 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
8055
8056 <p><blockquote>
8057 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
8058 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8059 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8060 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
8061 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
8062
8063 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
8064 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
8065 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
8066 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
8067 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
8068 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
8069 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
8070 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
8071 kontanter måtte godtas.</p>
8072
8073 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
8074 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8075 kontanter. Se
8076 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
8077 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
8078
8079 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8080 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8081 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8082 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
8083
8084 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8085 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8086 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8087 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
8088 jeg slipper å ta saken videre.</p>
8089
8090 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
8091
8092 <p>--
8093 <br>Vennlig hilsen
8094 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8095 </blockquote></p>
8096
8097 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8098 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8099 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8100 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8101 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8102 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8103 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8104 raskt første dag etter ferien.</p>
8105
8106 <p><blockquote>
8107 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
8108 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8109 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
8110 <br> Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8111 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8112 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8113 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8114 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
8115
8116 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
8117
8118 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8119 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8120 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8121 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8122 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8123 z-strimler og lignende.</p>
8124
8125 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
8126
8127 <p>Med vennlig hilsen,</p>
8128
8129 <p>Svenn Ole Wiik
8130 <br>rådmann</p>
8131 </blockquote></p>
8132
8133 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8134 raskt opp med en klargjøring.</p>
8135
8136 <p><blockquote>
8137 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
8138 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8139 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8140 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
8141 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
8142 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8143 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8144 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8145 <br> Ballangen?</p>
8146
8147 <p>[Svenn Ole Wiik]
8148 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
8149
8150 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8151 ferie. :)</p>
8152
8153 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8154 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8155 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8156 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8157 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8158 <br>&gt; z-strimler og lignende.
8159 <br>&gt;
8160 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
8161
8162 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8163 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8164 spurte om.</p>
8165
8166 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8167 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8168 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8169 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8170 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
8171
8172 <p>--
8173 <br>Vennlig hilsen
8174 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8175 </blockquote></p>
8176
8177 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8178 etter at min originale frist var overskredet.</p>
8179
8180 <p><blockquote>
8181 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
8182 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8183 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8184 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8185 <br> Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
8186 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8187 <br> ballangen-helseetat.no
8188 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8189 <br> legevakten i Ballangen</p>
8190
8191 <p>Til Ballangen kommune.</p>
8192
8193 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8194 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
8195
8196 <ol>
8197
8198 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8199 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8200 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
8201
8202 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8203 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8204 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
8205
8206 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
8207 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
8208 sentralbanklovens paragraf 14.</li>
8209 </ol>
8210
8211 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
8212 purringen.</p>
8213
8214 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
8215 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
8216 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
8217 om.</p>
8218
8219 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
8220 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
8221 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
8222 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
8223 ulempe.</p>
8224
8225 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
8226
8227 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
8228 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
8229
8230 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
8231
8232 <p>--
8233 <br>Vennlig hilsen
8234 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8235 </blockquote></p>
8236
8237 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
8238 spurt om.</p>
8239
8240 <p><blockquote>
8241 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
8242 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8243 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8244 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8245 hos legevakten i Ballangen</p>
8246
8247 <p>Hei!</p>
8248
8249 <p>Eposten er mottatt.</p>
8250
8251 <p>Mvh
8252 <br>Ballangen kommune
8253 <br>H. Pedersen</p>
8254 </blockquote></p>
8255
8256 <p><blockquote>
8257 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
8258 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
8259 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8260 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8261
8262 <p>Hei</p>
8263
8264 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
8265 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
8266
8267 <p>Med vennlig hilsen
8268 <br>Svenn Ole Wiik
8269 </blockquote></p>
8270
8271 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
8272 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
8273 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
8274 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
8275 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
8276 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
8277 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
8278
8279 <p><blockquote>
8280 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
8281 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8282 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8283 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
8284 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8285 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8286 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8287 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8288 hos legevakten i Ballangen</p>
8289
8290 <p>Hei</p>
8291
8292 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
8293 Madeira.</p>
8294
8295 <p>Så til dine spørsmål:</p>
8296
8297 <ol>
8298
8299 <li>Saksreferansen er 11/71.
8300 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8301 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
8302 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
8303 imidlertid meget bra.
8304 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
8305 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
8306 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
8307 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
8308 forlanger å betale kontant).
8309
8310 </ol>
8311
8312 <p>Med vennlig hilsen,</p>
8313
8314 <p>Svenn Ole Wiik
8315 <br>rådmann</p>
8316 </blockquote></p>
8317
8318 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
8319 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
8320
8321 <p><blockquote>
8322 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
8323 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8324 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8325 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8326 <br> Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
8327 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8328 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8329 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8330 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8331
8332 <p>[Svenn Ole Wiik]
8333 <br>&gt; Hei
8334 <br>&gt;
8335 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
8336 <br>&gt;
8337 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
8338 <br>&gt;
8339 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
8340 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8341 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
8342 <br>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
8343 <br>&gt; meget bra.
8344
8345 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
8346 opprinnelige henvendelse.</p>
8347
8348 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
8349 <br>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
8350 <br>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
8351 <br>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
8352 <br>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
8353
8354 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
8355 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
8356
8357 <p>--
8358 <br>Vennlig hilsen
8359 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8360 </blockquote></p>
8361
8362 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
8363 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
8364 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
8365 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
8366 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
8367 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
8368 sende til postmottaket i kommunen.</p>
8369
8370 <p><blockquote>
8371 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
8372 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8373 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8374 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8375
8376 <p>Hei. I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
8377 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
8378
8379 <blockquote>
8380 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8381 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8382 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8383 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8384 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8385 z-strimler og lignende.
8386 </blockquote>
8387
8388 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
8389 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
8390 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
8391
8392 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
8393
8394 <p>--
8395 <br>Vennlig hilsen
8396 <br>Petter Reinholdtsen
8397 </blockquote></p>
8398
8399 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
8400 purring.</p>
8401
8402 <p><blockquote>
8403
8404 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
8405 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8406 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8407 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8408
8409 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
8410 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
8411 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
8412 dokumentene?</p>
8413
8414 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
8415
8416 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
8417 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
8418
8419 <p>--
8420 <br>Vennlig hilsen
8421 <br>Petter Reinholdtsen
8422 </blockquote></p>
8423
8424 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
8425 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
8426
8427 <p><blockquote>
8428 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
8429 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8430 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8431 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8432
8433 <p>Hei!</p>
8434
8435 <p>Til orientering:</p>
8436
8437 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
8438
8439 <p>Mvh
8440 <br>Ballangen kommune
8441 <br>H. Pedersen</p>
8442 </blockquote></p>
8443
8444 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
8445 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
8446
8447 <p><blockquote>
8448 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
8449 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8450 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8451 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8452
8453 <p>[H. Pedersen]
8454 <br>&gt; Hei!
8455 <br>&gt;
8456 <br>&gt; Til orientering:
8457 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
8458
8459 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
8460 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
8461
8462 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8463 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8464 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8465 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
8466
8467 <p>--
8468 <br>Vennlig hilsen
8469 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8470 </blockquote></p>
8471
8472 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8473 henvendelsen lot vente på seg.</p>
8474
8475 <p><blockquote>
8476 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
8477 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8478 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8479 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8480 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8481 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
8482
8483 <p>Hei!</p>
8484
8485 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
8486
8487 <p>Mvh
8488 <br>H. Pedersen
8489 <br>Ballangen kommune</p>
8490 </blockquote></p>
8491
8492 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8493 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8494 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8495 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8496 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
8497
8498 <p><blockquote>
8499 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
8500 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8501 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8502 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8503 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
8504
8505 <p>Hei.</p>
8506
8507 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
8508
8509 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8510 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
8511
8512 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8513 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8514 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8515 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8516 videre nedprioritert.</p>
8517
8518 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8519 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8520 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8521 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
8522
8523 <p>Med vennlig hilsen</p>
8524
8525 <p>Lillian Sletteng
8526 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
8527 </blockquote></p>
8528
8529 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8530 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
8531
8532 <p><blockquote>
8533 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
8534 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8535 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8536 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8537 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8538 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
8539
8540 <p>[Lillian Sletteng]
8541 <br>&gt; Hei.
8542 <br>&gt;
8543 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8544 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8545 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
8546 <br>&gt;
8547 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8548 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8549 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8550 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8551 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
8552 <br>&gt;
8553 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8554 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8555 <br>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8556 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
8557
8558 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8559 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8560 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
8561
8562 <ul>
8563
8564 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8565 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8566 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8567 2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8568 skriftlig form.</p>
8569
8570 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8571 rutiner.</li>
8572
8573 </ul>
8574
8575 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8576 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8577 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8578 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8579 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8580 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8581 disse.</p>
8582
8583 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
8584
8585 <ul>
8586
8587 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8588 betaling når den er utarbeidet.</p>
8589
8590 </ul>
8591
8592 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
8593 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8594 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
8595 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8596 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8597 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8598 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
8599
8600 <p>--
8601 <br>Vennlig hilsen
8602 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8603 </blockquote></p>
8604
8605 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8606 spurt om.</p>
8607
8608 <p><blockquote>
8609 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
8610 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8611 <br>To: pere (at) hungry.com
8612 <br>Subject: sak 11/71</p>
8613
8614 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
8615 svar på din henvendelse</a></p>
8616
8617 <p>Med vennlig hilsen</p>
8618
8619 <p>Lillian Sletteng</p>
8620
8621 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
8622 </blockquote></p>
8623
8624 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8625 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
8626 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
8627 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8628 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8629 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8630 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
8631
8632 <p><blockquote>
8633 <p>Hei</p>
8634
8635 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
8636
8637 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8638 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
8639
8640 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8641 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8642 betaling.</p>
8643
8644 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8645 godkjenne dagens rutiner.</p>
8646
8647 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8648 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
8649
8650 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8651 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8652 vedlegg)</p>
8653
8654 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
8655 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8656 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
8657
8658 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
8659
8660 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
8661
8662 <p>Med vennlig hilsen</p>
8663
8664 <p>Lillian Sletteng
8665 <br>lærling kontorfag</p>
8666 <hr>
8667 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
8668
8669 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
8670
8671 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8672 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8673 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8674 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8675 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8676 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8677 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8678 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8679 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8680 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8681 skal ikke slås sammen.</p>
8682
8683 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8684 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
8685
8686 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
8687
8688 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8689 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8690 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8691 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8692 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8693 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8694
8695 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
8696
8697 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8698 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8699 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8700 ivaretar de økonomiske.</p>
8701 </blockquote></p>
8702
8703 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8704 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8705 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8706 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8707 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
8708 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
8709 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8710 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8711 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
8712
8713 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
8714
8715 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8716 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8717 var fortsatt oppslått samme
8718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
8719 som tidligere.</p>
8720
8721 <p><blockquote>
8722 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
8723 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8724 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8725 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
8726
8727 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8728 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8729 11/00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
8730
8731 <ul>
8732 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
8733 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
8734 legekontor"
8735 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
8736 </ul>
8737
8738 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8739 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8740 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8741 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8742 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8743 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
8744
8745 <p>--
8746 <br>Vennlig hilsen
8747 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8748 </blockquote></p>
8749
8750 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
8751
8752 <p><blockquote>
8753 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
8754 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8755 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8756 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
8757
8758 <p>Hei!</p>
8759
8760 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
8761 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
8762
8763 Mvh
8764 Ballangen kommune
8765 H: Pedersen
8766 </blockquote></p>
8767
8768 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8769 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8770 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8771 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8772 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8773 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8774 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8775 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
8776
8777 <p><blockquote>
8778 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
8779 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8780 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8781 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
8782 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8783 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8784 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8785 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8786 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8787 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
8788
8789 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8790 kommunens sak 11/71.</p>
8791
8792 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8793 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8794 alle innbyggere.</p>
8795
8796 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
8797 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
8798 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
8799 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8800 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12). At kommunen ikke
8801 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8802 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
8803 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8804 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
8805
8806 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8807 sier følgende:</p>
8808 <p><blockquote>
8809 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
8810
8811 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8812 kommunen.</p>
8813
8814 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8815 kontanter brukes.</p>
8816
8817 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
8818 </blockquote></p>
8819
8820 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8821 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8822 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8823 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8824 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8825 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
8826
8827 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8828 kommunen:</p>
8829
8830 <ul>
8831
8832 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8833 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
8834
8835 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8836 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8837 både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
8838 likhetsprinsippet?</li>
8839
8840 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8841 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8842 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8843 ettermiddagen?</li>
8844
8845 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8846 regi?</li>
8847
8848 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8849 enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
8850 "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen". Har kommunen avtale
8851 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
8852
8853 </ul>
8854
8855 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
8856
8857 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8858 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8859 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8860 til gi svar på mine spørsmål.</p>
8861
8862 <p>--
8863 <br>Vennlig hilsen
8864 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8865 </blockquote></p>
8866
8867 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8868 følge opp med en ny epost.</p>
8869
8870 <p><blockquote>
8871 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
8872 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8873 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8874 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
8875 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8876 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8877 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8878 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8879 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8880 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
8881
8882 <p>[Petter Reinholdtsen]
8883 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
8884
8885 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
8887
8888 <p>--
8889 <br>Vennlig hilsen
8890 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8891 </blockquote></p>
8892
8893 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
8894 på mine spørsmål.</p>
8895
8896 <p><blockquote>
8897 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
8898 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
8899 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8900 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8901 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
8902
8903 <p>Hei</p>
8904
8905 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8906 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8907 kan.</p>
8908
8909 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8910 fra oss.</p>
8911
8912 <p>Med vennlig hilsen
8913 <br>Anne Lundberg</p>
8914 </blockquote></p>
8915
8916 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
8917 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
8918
8919 <p><blockquote>
8920 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
8921 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8922 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
8923 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
8924 <br> Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
8925 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8926 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8927 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8928 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8929 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8930 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
8931
8932 <p>[Anne Lundberg]
8933 <br>&gt; Hei
8934 <br>&gt;
8935 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8936 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8937 <br>&gt; kan.
8938 <br>&gt;
8939 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8940 <br>&gt; fra oss.
8941 <br>&gt;
8942 <br>&gt; Med vennlig hilsen
8943 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
8944
8945 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
8946 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
8947
8948 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
8949 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
8950
8951 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
8952 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
8953
8954 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
8955 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
8956 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
8957 postjournal.</p>
8958
8959 <p>--
8960 <br>Vennlig hilsen
8961 <br<Petter Reinholdtsen</p>
8962 </blockquote></p>
8963
8964
8965 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
8966
8967 <p><blockquote>
8968 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
8969 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
8970 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8971 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8972 <br> Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
8973 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8974 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8975 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
8976 <br> Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
8977 <br> post (at) ballangen.kommune.no
8978 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8979 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
8980
8981 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
8982 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
8983 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
8984 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
8985 opp.</p>
8986 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
8987
8988 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
8989
8990 <p>Anne-Rita Nicklasson
8991 <br>Ordfører</p>
8992 </blockquote></p>
8993
8994 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
8995 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
8996
8997 </div>
8998 <div class="tags">
8999
9000
9001 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9002
9003
9004 </div>
9005 </div>
9006 <div class="padding"></div>
9007
9008 <div class="entry">
9009 <div class="title">
9010 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
9011 </div>
9012 <div class="date">
9013 10th October 2012
9014 </div>
9015 <div class="body">
9016 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
9017 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
9018 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
9019 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
9020 har endret seg siden da.</p>
9021
9022 <p>Alle kan delta.
9023 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
9024 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
9025
9026 </div>
9027 <div class="tags">
9028
9029
9030 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9031
9032
9033 </div>
9034 </div>
9035 <div class="padding"></div>
9036
9037 <div class="entry">
9038 <div class="title">
9039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
9040 </div>
9041 <div class="date">
9042 8th October 2012
9043 </div>
9044 <div class="body">
9045 <p>Et av grunnlagene for
9046 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
9047 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
9048 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
9049 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
9050 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
9051 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
9052 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
9053 Vesterålen om at
9054 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
9055 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
9056 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
9057 innbygger</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
9058 henvendelsen.</p>
9059
9060 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
9061 fått saksnummer 2012/1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
9062 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
9063 journal-ID):
9064
9065 <table>
9066 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
9067 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
9068 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
9069 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
9070 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
9071 </table>
9072
9073 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
9074 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9075 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9076 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9077 med.</p>
9078
9079 </div>
9080 <div class="tags">
9081
9082
9083 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
9084
9085
9086 </div>
9087 </div>
9088 <div class="padding"></div>
9089
9090 <div class="entry">
9091 <div class="title">
9092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
9093 </div>
9094 <div class="date">
9095 2nd October 2012
9096 </div>
9097 <div class="body">
9098 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9099 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
9100 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9101 det vi sendte ut:</p>
9102
9103 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
9104
9105 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9106 synonymordliste</strong></p>
9107
9108 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9109 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9110 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
9111
9112 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9113 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9114 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9115 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9116 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9117 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9118 som kan bidra i prosjektet.</p>
9119
9120 <p><blockquote>
9121 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9122 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9123 Petter Reinholdtsen.
9124 </blockquote></p>
9125
9126 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9127 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9128 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9129 prøvestadiet og meget liten.</p>
9130
9131 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9132 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9133 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9134 BSD.</p>
9135
9136 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9137 fra prosjektsidene på
9138 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
9139 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
9140
9141 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9142 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9143 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9144 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9145 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9146 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
9147
9148 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9149 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9150 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9151 også svært velkomne.</p>
9152
9153 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9154
9155 <p><blockquote>
9156 Axel Bojer, prosjektdeltager
9157 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9158 <br>Tlf: +47 954 32 417
9159 </blockquote></p>
9160
9161 <p><strong>Referanser</strong></p>
9162
9163 <ul>
9164
9165 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9166 <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
9167 <li>Samiske korrekturverktøy:
9168 <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
9169 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9170 <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
9171 <li>Last ned ordlistene:
9172 <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
9173 (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
9174 </ul>
9175
9176 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
9177
9178 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
9179
9180 <ul>
9181
9182 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
9183 release often enough to justify three digits.</li>
9184 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9185 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
9186 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9187 control where to install these.</li>
9188 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9189 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
9190 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
9191 updated script.</li>
9192 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
9193 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9194 allowing words like e-post.</li>
9195 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
9196 no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
9197 </ul>
9198
9199 </div>
9200 <div class="tags">
9201
9202
9203 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
9204
9205
9206 </div>
9207 </div>
9208 <div class="padding"></div>
9209
9210 <div class="entry">
9211 <div class="title">
9212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
9213 </div>
9214 <div class="date">
9215 1st October 2012
9216 </div>
9217 <div class="body">
9218 <p>Som jeg
9219 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
9220 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
9221 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
9222 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
9223 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
9224
9225 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
9226 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
9227 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
9228 på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
9229 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
9230 dag.</p>
9231
9232 </div>
9233 <div class="tags">
9234
9235
9236 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9237
9238
9239 </div>
9240 </div>
9241 <div class="padding"></div>
9242
9243 <div class="entry">
9244 <div class="title">
9245 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
9246 </div>
9247 <div class="date">
9248 24th September 2012
9249 </div>
9250 <div class="body">
9251 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
9252 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
9253 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
9254 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
9255 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den
9256 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
9257 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
9258 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
9259 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
9260
9261 <ul>
9262
9263 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
9264 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
9265 2012-09-21</li>
9266
9267 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
9268 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
9269 2012-09-22, basert på
9270 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
9271
9272 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
9273 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
9274 2012-09-22.</li>
9275
9276 </ul>
9277
9278 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
9279 vi vet hvor vi skal fly.</p>
9280
9281 </div>
9282 <div class="tags">
9283
9284
9285 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
9286
9287
9288 </div>
9289 </div>
9290 <div class="padding"></div>
9291
9292 <div class="entry">
9293 <div class="title">
9294 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
9295 </div>
9296 <div class="date">
9297 20th September 2012
9298 </div>
9299 <div class="body">
9300 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
9301 Cabinet Office i England ved navn
9302 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
9303 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
9304 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
9305 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
9306 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
9307 science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
9308 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
9309 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
9310 fra starten av rapporten:</p>
9311
9312 <blockquote>
9313 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
9314 wheather a policy is working. They are now used extensively in
9315 international development, medicine, and business to identify which
9316 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
9317 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
9318
9319 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
9320 public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
9321 </blockquote>
9322
9323 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
9324 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
9325 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
9326 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
9327 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
9328
9329 </div>
9330 <div class="tags">
9331
9332
9333 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
9334
9335
9336 </div>
9337 </div>
9338 <div class="padding"></div>
9339
9340 <div class="entry">
9341 <div class="title">
9342 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
9343 </div>
9344 <div class="date">
9345 16th September 2012
9346 </div>
9347 <div class="body">
9348 <p>Veldig morsomt å se at
9349 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
9350 Akershus</a> bruker kart fra
9351 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
9352 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
9353 kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
9354 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
9355 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
9356 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
9357 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
9358 det.</p>
9359
9360 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
9361 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
9362 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
9363 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
9364
9365 </div>
9366 <div class="tags">
9367
9368
9369 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9370
9371
9372 </div>
9373 </div>
9374 <div class="padding"></div>
9375
9376 <div class="entry">
9377 <div class="title">
9378 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
9379 </div>
9380 <div class="date">
9381 11th September 2012
9382 </div>
9383 <div class="body">
9384 <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
9385 ute på høring, og
9386 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
9387 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
9388 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
9389 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
9390 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
9391 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
9392 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
9393 kan ha valg over Internet.</p>
9394
9395 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
9396 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
9397 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
9398 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
9399 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
9400 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
9401
9402 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
9403 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
9404 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
9405
9406 <blockquote>
9407 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
9408 stemmegivning</strong></p>
9409
9410 <p>Petter Reinholdtsen
9411 <br>Leder i foreningen NUUG
9412 <br>2006-09-30</p>
9413
9414 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
9415 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
9416 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
9417 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
9418 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
9419
9420 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
9421 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
9422 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
9423 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
9424 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
9425
9426 <ul>
9427
9428 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
9429 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
9430 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
9431 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
9432 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
9433 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
9434 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
9435 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
9436
9437 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
9438 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
9439 gang.</li>
9440
9441 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
9442 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
9443 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
9444 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
9445 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
9446 måte.</li>
9447
9448 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
9449 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
9450
9451 </ul>
9452
9453 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
9454 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
9455
9456 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
9457 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
9458 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
9459 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
9460 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
9461 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
9462 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
9463 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
9464 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
9465 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
9466 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
9467 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
9468 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
9469 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
9470 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
9471 kontrolleres på nytt.</p>
9472
9473 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
9474 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
9475 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
9476 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
9477 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
9478 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
9479 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
9480 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
9481 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
9482 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
9483 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
9484 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
9485 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
9486 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
9487 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
9488 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
9489 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
9490 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
9491 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
9492 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
9493 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
9494 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
9495
9496 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
9497
9498 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
9499 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
9500 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
9501 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
9502 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
9503 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
9504 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
9505 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
9506 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
9507 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
9508 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
9509 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
9510
9511 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
9512 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
9513 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
9514 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
9515 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
9516
9517 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
9518
9519 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
9520 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
9521 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
9522 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
9523 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
9524 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
9525 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
9526 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
9527 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
9528 USA.</p>
9529
9530 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
9531 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
9532 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
9533 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
9534 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
9535 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
9536 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
9537 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
9538 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
9539 problemene.</p>
9540
9541 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
9542
9543 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
9544 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
9545 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
9546 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
9547 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
9548 fri programvare.</p>
9549
9550 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
9551 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
9552 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
9553 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
9554 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
9555 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
9556 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
9557 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9558 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9559 et fri programvaresystem.</p>
9560
9561 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9562 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9563 bør vurderes nøye.</p>
9564
9565 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9566 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
9567 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9568 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9569 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9570 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9571 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9572 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9573 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9574 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9575 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9576 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9577 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9578 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9579 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9580
9581 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9582 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9583 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9584 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9585 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9586 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
9587
9588 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9589 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9590 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9591 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
9592
9593 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9594 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9595 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9596 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9597 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9598 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9599 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9600 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9601 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9602 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9603 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9604 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9605 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9606 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
9607
9608 <p><strong>Referanser</strong></p>
9609
9610 <ul>
9611
9612 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
9613 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
9614 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
9615 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
9616
9617 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9618 fri programvare
9619 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
9620
9621 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
9622 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
9623
9624 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9625 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
9626
9627 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9628 elektroniske valgsystemer må være
9629 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
9630
9631 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9632 elektronisk stemmegivingssystem
9633 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
9634
9635 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9636 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
9637
9638 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9639 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9640 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9641 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
9642
9643 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9644 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
9645
9646 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9647 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
9648 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
9649 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
9650
9651 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9652 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9653 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
9654
9655 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
9656 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
9657
9658 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
9659 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
9660
9661 </ul>
9662 </blockquote>
9663
9664 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9665 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9666 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
9667 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
9668 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
9669 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
9670
9671 </div>
9672 <div class="tags">
9673
9674
9675 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9676
9677
9678 </div>
9679 </div>
9680 <div class="padding"></div>
9681
9682 <div class="entry">
9683 <div class="title">
9684 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
9685 </div>
9686 <div class="date">
9687 24th August 2012
9688 </div>
9689 <div class="body">
9690 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9691 Piratparti er
9692 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
9693 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
9694 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9695 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
9696 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9697 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
9698
9699 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9700 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9701 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9702 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9703 har laget og publisert
9704 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
9705 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9706 i.</p>
9707
9708 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9709 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9710 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9711 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før
9712 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
9713 eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det
9714 haster med å få gjort.</p>
9715
9716 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9717 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
9718 individuell signering</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9719 andre til å signere er det
9720 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
9721 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9722 bare å sette igang!</p>
9723
9724 </div>
9725 <div class="tags">
9726
9727
9728 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9729
9730
9731 </div>
9732 </div>
9733 <div class="padding"></div>
9734
9735 <div class="entry">
9736 <div class="title">
9737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
9738 </div>
9739 <div class="date">
9740 16th August 2012
9741 </div>
9742 <div class="body">
9743 <p>I dag fyller
9744 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
9745 år</a>. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
9746 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
9747
9748 </div>
9749 <div class="tags">
9750
9751
9752 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9753
9754
9755 </div>
9756 </div>
9757 <div class="padding"></div>
9758
9759 <div class="entry">
9760 <div class="title">
9761 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
9762 </div>
9763 <div class="date">
9764 15th August 2012
9765 </div>
9766 <div class="body">
9767 <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
9768 et flott oppslag om bruken av
9769 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
9770 der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
9771 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9772 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9773 vært vellykket.</p>
9774
9775 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
9776 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
9777 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9778 2004. Her er noen fine sitater:</p>
9779
9780 <blockquote>
9781 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9782 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9783 Fedreheim."
9784 </blockquote>
9785
9786 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9787 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
9788 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
9789
9790 <blockquote>
9791
9792 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9793 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9794 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9795 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9796 i nord."
9797
9798 </blockquote>
9799
9800 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
9801
9802 <blockquote>
9803 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9804 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9805 datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9806 grønn IT, miljøvennlig IT."
9807 </blockquote>
9808
9809 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9810 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9811 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9812 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9813 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9814 via
9815 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
9816
9817 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9818 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9819 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
9820 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
9821
9822 </div>
9823 <div class="tags">
9824
9825
9826 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9827
9828
9829 </div>
9830 </div>
9831 <div class="padding"></div>
9832
9833 <div class="entry">
9834 <div class="title">
9835 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
9836 </div>
9837 <div class="date">
9838 25th July 2012
9839 </div>
9840 <div class="body">
9841 <p>DIFI har
9842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
9843 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9844 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9845 OOXML. I den anledning minnes jeg
9846 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
9847 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
9848 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9849 frie og åpne standarder.</p>
9850
9851 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9852 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9853 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9854 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9855 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9856 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9857 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9858 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
9859
9860 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9861 kommentaren er oppdatert) i følge
9862 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
9863 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9864 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9865 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9866 selv, men ser at
9867 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
9868 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
9869 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9870 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
9871 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9872 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9873 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9874 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9875 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
9876
9877 </div>
9878 <div class="tags">
9879
9880
9881 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9882
9883
9884 </div>
9885 </div>
9886 <div class="padding"></div>
9887
9888 <div class="entry">
9889 <div class="title">
9890 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
9891 </div>
9892 <div class="date">
9893 19th July 2012
9894 </div>
9895 <div class="body">
9896 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
9897 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
9898 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
9899 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p>
9900
9901 <p><blockquote>
9902 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
9903 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
9904 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
9905 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
9906 medlemsforeningen
9907 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9908 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
9909 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9910 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
9911 epostlisten
9912 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
9913 (og debian-edu-announce) og
9914 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
9915 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
9916 planlegges
9917 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
9918 i august</a> og utover høsten.</p>
9919
9920 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
9921 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
9922
9923 <p>Jeg antar du har funnet
9924 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
9925 min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
9926 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
9927 Skolelinux</a>.</p>
9928
9929 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9930 å finne...</p>
9931 </blockquote></p>
9932 <p>Herved gjort. :)</p>
9933
9934 </div>
9935 <div class="tags">
9936
9937
9938 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9939
9940
9941 </div>
9942 </div>
9943 <div class="padding"></div>
9944
9945 <div class="entry">
9946 <div class="title">
9947 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
9948 </div>
9949 <div class="date">
9950 15th July 2012
9951 </div>
9952 <div class="body">
9953 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9954 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
9955 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
9956 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9957 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9958 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
9959 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
9961 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
9962 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9963 oversettelse.</p>
9964
9965 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9966 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
9967 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
9968 "fri bar"».</p>
9969
9970 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
9971
9972 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9973 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9974 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9975 lille folder om temaet</a>.</p>
9976
9977 </div>
9978 <div class="tags">
9979
9980
9981 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9982
9983
9984 </div>
9985 </div>
9986 <div class="padding"></div>
9987
9988 <div class="entry">
9989 <div class="title">
9990 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
9991 </div>
9992 <div class="date">
9993 11th July 2012
9994 </div>
9995 <div class="body">
9996 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
9997 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9998 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9999 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
10000 representanter fikk en norsk utgave av boken
10001 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
10002 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
10003 prioritere utvikling i
10004 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
10005 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
10006 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
10007 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
10008 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
10009 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
10010 i debatten.</p>
10011
10012 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
10013 trykking med en av de mange
10014 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
10015 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
10016 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
10017 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
10018 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
10019 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
10020 Newth</a> og
10021 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
10022 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
10023 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
10024 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
10025 trykketjenester til prosjektet.</p>
10026
10027 <p>Jeg har satt opp
10028 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
10029 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
10030 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
10031 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
10032 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
10033 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
10034 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
10035 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
10036 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
10037 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
10038 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
10039 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
10040 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
10041 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
10042 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
10043 gjennomføre oversettelsen.</p>
10044
10045 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
10046 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
10047 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
10048 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
10049 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
10050 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
10051 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
10052 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
10053 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
10054 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
10055
10056 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
10057 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
10058 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
10059
10060 </div>
10061 <div class="tags">
10062
10063
10064 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10065
10066
10067 </div>
10068 </div>
10069 <div class="padding"></div>
10070
10071 <div class="entry">
10072 <div class="title">
10073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
10074 </div>
10075 <div class="date">
10076 5th July 2012
10077 </div>
10078 <div class="body">
10079 <p>I føljetongen om H.264
10080 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
10081 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
10082 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
10083 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
10084 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
10085
10086 <p><blockquote>
10087 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
10088 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
10089 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10090 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
10091 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
10092
10093 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
10094
10095 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
10096 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
10097
10098 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
10099 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10100 the License is provided as a convenience and for informational
10101 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10102 provided by MPEG LA may be used.</p>
10103
10104 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10105 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
10106 is very easy to search.</p>
10107
10108 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
10109 assistance, please let me know.</p>
10110
10111 <p>Kind regards,</p>
10112
10113 <p>Sidney A. Wolf
10114 <br>Manager, Global Licensing
10115 <br>MPEG LA</p>
10116 </blockquote></p>
10117
10118 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
10119 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
10120 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
10121 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
10122 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
10123
10124 <p><blockquote>
10125 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
10126 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10127 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
10128 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
10129 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
10130
10131 <p>Thank you for your reply.</p>
10132
10133 <p>[Sidney Wolf]
10134 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
10135 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10136 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
10137 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10138 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
10139
10140 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
10141 Internet address of the licensing document was to ensure I could
10142 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
10143 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
10144 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
10145 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
10146 others to read?</p>
10147
10148 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10149 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
10150 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
10151
10152 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
10153 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
10154 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
10155 Norwegian ones on that list.</p>
10156
10157 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10158 <br>&gt; please let me know.</p>
10159
10160 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
10161
10162 <p>--
10163 <br>Happy hacking
10164 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10165 </blockquote></p>
10166
10167 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10168 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
10169 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10170
10171 <p><blockquote>
10172 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
10173 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
10174 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10175 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
10176 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
10177
10178 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
10179
10180 <p>Thank you for your reply.</p>
10181
10182 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10183 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10184 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10185 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10186 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10187 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10188 their further reference.</p>
10189
10190 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10191 standing on our website according to each program. Due to the large
10192 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10193 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10194 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
10195
10196 <p>Kind regards,</p>
10197
10198 <p>Sidney A. Wolf
10199 <br>Manager, Global Licensing
10200 <br>MPEG LA</p>
10201 </blockquote></p>
10202
10203 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10204 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
10205 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
10206 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
10207 og lokalisere en kopi fra 2007 av
10208 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
10209 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
10210 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
10211 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
10212
10213 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
10214 MPEG-LA.</p>
10215
10216 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
10217 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
10218 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
10219 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
10220 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>. Anbefales!</p>
10221
10222 </div>
10223 <div class="tags">
10224
10225
10226 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10227
10228
10229 </div>
10230 </div>
10231 <div class="padding"></div>
10232
10233 <div class="entry">
10234 <div class="title">
10235 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
10236 </div>
10237 <div class="date">
10238 5th July 2012
10239 </div>
10240 <div class="body">
10241 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
10242 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
10243 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
10244 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
10245 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
10246 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
10247 Postjournal</a>.
10248 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
10249 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
10250 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
10251
10252 <table border="1">
10253 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
10254 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
10255 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
10256 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
10257 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
10258 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
10259 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
10260 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
10261 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
10262 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
10263 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
10264 </table>
10265
10266 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
10267 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
10268 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
10269 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
10270 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
10271
10272 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
10273
10274 <p><blockquote>
10275 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10276 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
10277
10278 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10279 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
10280 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
10281 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
10282
10283 <hr/>
10284
10285 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10286 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
10287
10288 <p>Hei</p>
10289
10290 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
10291 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
10292 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
10293 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
10294 </blockquote></p>
10295
10296 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
10297 <p><blockquote>
10298 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10299 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
10300
10301 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10302 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
10303 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
10304 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
10305 leveringfrekvens?</p>
10306
10307 <hr>
10308 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10309 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
10310
10311 <p>Hei!</p>
10312
10313 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
10314 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
10315 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
10316 leveringsfrekvens.</p>
10317 </blockquote></p>
10318
10319 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
10320 <p><blockquote>
10321 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10322 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
10323
10324 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10325 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
10326 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
10327 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
10328 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
10329
10330 <hr/>
10331
10332 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10333 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
10334
10335 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
10336 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
10337 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
10338 gikk tapt.</p>
10339
10340 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
10341
10342 <hr/>
10343 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10344 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
10345
10346 <p>Hei!</p>
10347
10348 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
10349 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
10350 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
10351 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
10352 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
10353 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
10354 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
10355 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
10356 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
10357 plass de manglende journalene.</p>
10358
10359 </blockquote></p>
10360
10361
10362 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
10363 <p><blockquote>
10364 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10365 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
10366
10367 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10368 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10369 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
10370 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
10371 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
10372
10373 <hr/>
10374
10375 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10376 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
10377
10378 <p>Hei,</p>
10379
10380 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
10381 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
10382 </blockquote></p>
10383
10384 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
10385 <p><blockquote>
10386 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
10387 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
10388
10389
10390 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10391 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10392 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
10393 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
10394 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
10395 leveringfrekvens?</p>
10396
10397 <hr>
10398
10399 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
10400 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
10401
10402 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
10403
10404 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
10405
10406 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
10407 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
10408 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
10409
10410 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
10411 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
10412 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
10413 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
10414 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
10415
10416 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
10417 </blockquote></p>
10418
10419 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
10420 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
10421 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
10422 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
10423
10424 </div>
10425 <div class="tags">
10426
10427
10428 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
10429
10430
10431 </div>
10432 </div>
10433 <div class="padding"></div>
10434
10435 <div class="entry">
10436 <div class="title">
10437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
10438 </div>
10439 <div class="date">
10440 4th July 2012
10441 </div>
10442 <div class="body">
10443 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
10444 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
10445 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
10446
10447 <p><blockquote>
10448 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
10449 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
10450 <br>To: Petter Reinholdtsen
10451 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
10452 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
10453 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
10454
10455 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
10456 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
10457 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
10458
10459 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
10460 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
10461 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
10462 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
10463 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
10464 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
10465 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
10466 konsesjonen.</p>
10467
10468 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
10469 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
10470 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
10471 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
10472
10473 <p>Mvh</p>
10474
10475 <p>Arve Lindboe</p>
10476
10477 <p>rådgiver,
10478 <br>Medietilsynet</p>
10479 </blockquote></p>
10480
10481 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
10482 krypteringen av Frikanalen.</p>
10483
10484 </div>
10485 <div class="tags">
10486
10487
10488 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10489
10490
10491 </div>
10492 </div>
10493 <div class="padding"></div>
10494
10495 <div class="entry">
10496 <div class="title">
10497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
10498 </div>
10499 <div class="date">
10500 3rd July 2012
10501 </div>
10502 <div class="body">
10503 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
10504 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
10505 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
10506 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
10507 forteller historien:</p>
10508
10509 <p><ul>
10510
10511 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
10512 sjokoladepåstander</a></li>
10513
10514 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
10515 – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
10516
10517 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
10518 det helse i hver bit?</a></li>
10519
10520 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
10521 før du starter som Xocai distributør</a></li>
10522
10523 </ul></p>
10524
10525 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
10526 Streisand-effekten</p>
10527
10528 </div>
10529 <div class="tags">
10530
10531
10532 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
10533
10534
10535 </div>
10536 </div>
10537 <div class="padding"></div>
10538
10539 <div class="entry">
10540 <div class="title">
10541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
10542 </div>
10543 <div class="date">
10544 2nd July 2012
10545 </div>
10546 <div class="body">
10547 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
10548 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
10549 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
10550 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
10551 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
10552 Bitfactorys
10553 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
10554 og Dinsides
10555 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
10556 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
10557 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
10558 2012:</p>
10559
10560 <table border="1">
10561 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
10562 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
10563 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
10564 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
10565 </table>
10566
10567 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
10568 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
10569 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
10570 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
10571 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
10572 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
10573 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
10574 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
10575
10576 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
10577 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
10578 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
10579 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
10580 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
10581 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
10582 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
10583 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
10584 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
10585 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
10586 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
10587
10588 </div>
10589 <div class="tags">
10590
10591
10592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
10593
10594
10595 </div>
10596 </div>
10597 <div class="padding"></div>
10598
10599 <div class="entry">
10600 <div class="title">
10601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
10602 </div>
10603 <div class="date">
10604 1st July 2012
10605 </div>
10606 <div class="body">
10607 <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
10608 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
10609 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10610 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10611 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10612 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10613 til å lansere en
10614 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
10615 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
10616 som er basert på Silverlight.</p>
10617
10618 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10619 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10620 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10621 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10622 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10623 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10624 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10625 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10626 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10627 langt.</p>
10628
10629 <p><blockquote>
10630
10631 <p>From: Petter Reinholdtsen
10632 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10633 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10634 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
10635 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
10636
10637 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10638 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10639 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10640 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10641 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10642 gratis.</p>
10643
10644 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
10645
10646 <p><blockquote>
10647 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10648 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10649 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10650 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10651 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10652 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10653 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10654 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10655 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10656 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10657 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10658 vil gjelde fram til midten av 2010.
10659 </blockquote></p>
10660
10661 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
10662 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
10663 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10664 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10665 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
10666
10667 <p>--
10668 <br>Vennlig hilsen
10669 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10670 </blockquote></p>
10671
10672 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10673 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
10674
10675 <p><blockquote>
10676 <p>From: post (at) rikstv.no
10677 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10678 <br>To: Petter Reinholdtsen
10679 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
10680
10681 <p>Takk for din henvendelse</p>
10682
10683 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10684 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
10685 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10686 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
10687
10688 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10689 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10690 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
10691 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
10692
10693 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10694 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
10695
10696 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
10697
10698 <p>Ha en fin dag.</p>
10699
10700 <p>Med vennlig hilsen
10701 <br>Thomas Eikeland
10702 <br>RiksTV AS
10703 <br>Kundeservice
10704 <br>Telefonnummer: 09595
10705 <br>www.rikstv.no</p>
10706 </blockquote></p>
10707
10708 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10709 fulgte opp med en ny epost:</p>
10710
10711 <p><blockquote>
10712 <p>From: Petter Reinholdtsen
10713 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10714 <br>To: post (at) rikstv.no
10715 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
10716
10717 <p>[Thomas Eikeland]
10718 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
10719
10720 <p>Takk for svaret.</p>
10721
10722 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10723 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
10724 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
10725 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
10726 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
10727
10728 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10729 over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
10730
10731 <ul>
10732
10733 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10734 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10735 kryptert som gikk ut i 2010?</li>
10736
10737 </ul>
10738
10739 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10740 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10741 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
10742 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10743 <br>&gt;
10744 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10745 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
10746
10747 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10748 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10749 etter 2010.</p>
10750
10751 <p>--
10752 <br>Vennlig hilsen
10753 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10754 </blockquote></p>
10755
10756 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
10757
10758 <p><blockquote>
10759 <p>From: Arthur Garnes
10760 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10761 <br>To: Petter Reinholdtsen
10762 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
10763
10764 <p>Hei,</p>
10765
10766 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
10767 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
10768
10769 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10770 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10771 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10772 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10773 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10774 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10775 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10776 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10777 kostnadene.</p>
10778
10779 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10780 kontakt.</p>
10781
10782 <p>Med vennlig hilsen
10783 <br>Arthur Garnes
10784 <br>Product Manager</p>
10785
10786 <p>Mobil: +47 98234224
10787 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10788 <br>RiksTV AS
10789 <br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
10790 <br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
10791
10792 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
10793
10794 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10795 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10796 it contains is confidential and intended only for the right
10797 addressee.</p>
10798 </blockquote></p>
10799
10800 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10801 opp.</p>
10802
10803 </div>
10804 <div class="tags">
10805
10806
10807 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10808
10809
10810 </div>
10811 </div>
10812 <div class="padding"></div>
10813
10814 <div class="entry">
10815 <div class="title">
10816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
10817 </div>
10818 <div class="date">
10819 30th June 2012
10820 </div>
10821 <div class="body">
10822 <p>Tidligere leder av
10823 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
10824 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
10825 i media og
10826 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
10827 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10828 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10829 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
10830 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10831 noen måneder etter at
10832 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
10833 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
10834
10835 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10836
10837 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
10838 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10839 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10840 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10841 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10842 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
10843
10844 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10845
10846 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
10847 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10848 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10849 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10850 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10851 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10852 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10853 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10854 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
10855 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10856 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10857 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10858 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10859 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10860 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10861 Windows.</p>
10862
10863 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10864
10865 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10866 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10867 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10868 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10869 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10870 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10871 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10872 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10873 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10874 forårsaket av "kreative" elever.</p>
10875
10876 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10877
10878 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10879 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10880 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10881 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
10882
10883 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10884
10885 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10886 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10887 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
10888 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
10889 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
10890 flere år finansiert et prosjekt som heter
10891 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
10892 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
10893 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
10894
10895 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10896 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10897
10898 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
10899 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
10900 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
10901 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
10902 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
10903 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
10904 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
10905 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
10906
10907 </div>
10908 <div class="tags">
10909
10910
10911 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10912
10913
10914 </div>
10915 </div>
10916 <div class="padding"></div>
10917
10918 <div class="entry">
10919 <div class="title">
10920 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
10921 </div>
10922 <div class="date">
10923 29th June 2012
10924 </div>
10925 <div class="body">
10926 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
10927 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
10928 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
10929 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
10930 for hele teksten.</p>
10931
10932 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
10933
10934 <p><blockquote>
10935 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
10936
10937 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
10938 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
10939 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
10940 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
10941 hele offentlig sektor i
10942 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
10943 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
10944 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
10945 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
10946 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
10947 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
10948
10949 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
10950 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
10951 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
10952 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
10953 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
10954 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
10955 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
10956 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
10957 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
10958 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
10959 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
10960 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
10961 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
10962 best.</p>
10963
10964 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
10965 § 4 nr. 2 første ledd</p>
10966
10967 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
10968 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
10969 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
10970 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
10971 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
10972 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
10973 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
10974 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
10975 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
10976 </blockquote></p>
10977
10978 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
10979 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
10980 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
10981 høringsuttalelser til høringen.</p>
10982
10983 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
10984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
10985 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
10986 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
10987
10988
10989 </div>
10990 <div class="tags">
10991
10992
10993 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10994
10995
10996 </div>
10997 </div>
10998 <div class="padding"></div>
10999
11000 <div class="entry">
11001 <div class="title">
11002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
11003 </div>
11004 <div class="date">
11005 29th June 2012
11006 </div>
11007 <div class="body">
11008 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
11009 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
11010 (DSS) på
11011 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
11012 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
11013 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
11014
11015 <p><blockquote>
11016
11017 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
11018 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
11019 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
11020 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
11021 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
11022
11023 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
11024 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
11025 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
11026 vår avtale med Smartcom.</p>
11027
11028 <p>Vennlig hilsen</p>
11029
11030 <p>Mette Haga Nielsen
11031 <br>Fung. seksjonssjef</p>
11032
11033 <p>Departementenes servicesenter</p>
11034
11035 <p>Informasjonsforvaltning
11036
11037 <p>Mobil 93 09 83 51
11038 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
11039 </blockquote></p>
11040
11041 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
11042 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
11043 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
11044 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
11045 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
11046
11047 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
11048 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
11049 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
11050 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
11051 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
11052
11053 </div>
11054 <div class="tags">
11055
11056
11057 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11058
11059
11060 </div>
11061 </div>
11062 <div class="padding"></div>
11063
11064 <div class="entry">
11065 <div class="title">
11066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
11067 </div>
11068 <div class="date">
11069 28th June 2012
11070 </div>
11071 <div class="body">
11072 <p>Etter at NRK
11073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
11074 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
11075 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
11076 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
11077 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
11078 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
11079 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
11080 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
11081 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
11082 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
11083 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
11084 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
11085 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
11086 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
11087 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
11088 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
11089 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
11090 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
11091 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
11092
11093 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
11094 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
11095 MPEG-LA.</p>
11096
11097 <p><blockquote>
11098 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
11099 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11100 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
11101 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11102
11103 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
11104 ask.</p>
11105
11106 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
11107 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
11108 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
11109 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
11110
11111 <p>The postal address is</p>
11112
11113 <p><blockquote>
11114 NRK
11115 <br>Postbox 8500, Majorstuen
11116 <br>0340 Oslo
11117 <br>Norway
11118 </blockquote></p>
11119
11120 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
11121
11122 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
11123 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
11124
11125 <p>--
11126 <br>Happy hacking
11127 <br>Petter Reinholdtsen
11128 </blockquote></p>
11129
11130 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
11131
11132 <p><blockquote>
11133 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
11134 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
11135 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
11136 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
11137 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11138
11139 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
11140
11141 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
11142 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
11143
11144 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
11145 technology in your message below, as this technology is commonly used
11146 in the transmission of video content. In that case, please allow me
11147 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
11148 License.</p>
11149
11150 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
11151 services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
11152 party offering such end products and video to End Users concludes the
11153 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
11154 associated with the end products/video they offer.</p>
11155
11156 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
11157 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
11158 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
11159 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
11160 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
11161 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
11162 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
11163
11164 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11165 License for your review. You should receive the License document
11166 within the next few days.</p>
11167
11168 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
11169 can be found under the "Licensees" header within the respective
11170 portion of our website. For example, you may find our list of
11171 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
11172 our website,
11173 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
11174
11175 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
11176 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
11177 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
11178 soon.</p>
11179
11180 <p>Best regards,</p>
11181
11182 <p>Ryan</p>
11183
11184 <p>Ryan M. Rodriguez
11185 <br>Licensing Associate
11186 <br>MPEG LA
11187 <br>5425 Wisconsin Avenue
11188 <br>Suite 801
11189 <br>Chevy Chase, MD 20815
11190 <br>U.S.A.
11191 <br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
11192 <br>Fax: +1 (301) 986-8575
11193 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
11194
11195 </blockquote></p>
11196
11197 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11198 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11199 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
11200
11201 <p><blockquote>
11202
11203 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
11204 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11205 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
11206 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
11207 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11208
11209 <p>[Ryan Rodriguez]
11210 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
11211
11212 <p>Thank you for your quick reply.</p>
11213
11214 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11215 <br>&gt; License for your review. You should receive the License document
11216 <br>&gt; within the next few days.</p>
11217
11218 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
11219 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
11220 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
11221 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
11222 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
11223
11224 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
11225 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
11226 <br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
11227 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
11228 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
11229
11230 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
11231
11232 <p>--
11233 <br>Happy hacking
11234 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11235 </blockquote></p>
11236
11237 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
11238 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
11239 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
11240 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
11241 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
11242 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
11243 min epost tidsnok.</p>
11244
11245 <p><blockquote>
11246
11247 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
11248 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
11249 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11250 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11251
11252 <p>Thank you for your message.</p>
11253
11254 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
11255 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
11256 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
11257 mpegla.com)</p>
11258
11259 <p>Best regards,</p>
11260
11261 <p>Ryan</p>
11262
11263 <p>Ryan M. Rodriguez
11264 <br>Licensing Associate
11265 <br>MPEG LA</p>
11266
11267 </blockquote></p>
11268
11269 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11270 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11271 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
11272
11273 </div>
11274 <div class="tags">
11275
11276
11277 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11278
11279
11280 </div>
11281 </div>
11282 <div class="padding"></div>
11283
11284 <div class="entry">
11285 <div class="title">
11286 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
11287 </div>
11288 <div class="date">
11289 27th June 2012
11290 </div>
11291 <div class="body">
11292 <p>Den norske
11293 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
11294 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11295 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11296 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
11297 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11298 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11299 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11300 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11301 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11302 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11303 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
11304 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11305 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11306 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11307 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11308 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
11309 forespørsel.</p>
11310
11311 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11312 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11313 bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
11314 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11315 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
11316 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11317 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11318 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
11319 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
11320 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11321 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
11322 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
11323 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
11324 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11325 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11326 stor grad ikke skjer.</p>
11327
11328 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
11329 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11330 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11331 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11332 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
11333 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11334 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
11335 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11336 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
11337 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11338 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11339 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
11340 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11341 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11342 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
11343 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11344 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
11345 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11346 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
11347
11348 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11349 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11350 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11351 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
11352 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11353 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
11354 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11355 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
11356
11357 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11358 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11359 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11360 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11361 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11362 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11363 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
11364 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
11365 trengs det programører. :)</p>
11366
11367 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11368 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11369 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
11370 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11371 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
11372
11373 </div>
11374 <div class="tags">
11375
11376
11377 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11378
11379
11380 </div>
11381 </div>
11382 <div class="padding"></div>
11383
11384 <div class="entry">
11385 <div class="title">
11386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
11387 </div>
11388 <div class="date">
11389 25th June 2012
11390 </div>
11391 <div class="body">
11392 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11393 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
11394 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11395 MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
11396 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
11397
11398 <p><blockquote>
11399
11400 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
11401 avtaler</strong></p>
11402
11403 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
11404 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11405 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11406 H.264».</p>
11407
11408 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11409 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11410 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11411 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11412 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11413 står følgende:</p>
11414
11415 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11416 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11417 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
11418 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11419 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11420 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11421 til dato, partar eller liknande.»</p>
11422
11423 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11424 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
11425
11426 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11427 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11428 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11429 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
11430
11431 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
11432
11433 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
11434 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11435 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
11436 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11437 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11438 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11439 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11440 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11441 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
11442 om det nok skal mykje til).»</em></p>
11443
11444 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11445 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11446 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11447 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11448 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
11449 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11450 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11451 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11452 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
11453
11454 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11455 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11456 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11457 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
11458
11459 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11460 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11461 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
11462 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11463 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
11464
11465 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11466 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11467 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11468 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11469 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11470 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
11471
11472 <p>Med hilsen
11473 <br>Dokumentarkivet i NRK
11474 <br>v/ Elin Brandsrud
11475 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
11476 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
11477 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
11478
11479 </blockquote></p>
11480
11481 <p>Svaret kom
11482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
11483 PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11484 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11485 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
11486 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
11487 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
11488 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11489 MPEG-LA eller ikke...</p>
11490
11491 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
11492 sendte meg til postjournalen for
11493 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
11494 og
11495 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
11496 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11497 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
11498 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
11499 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
11500 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
11501 Sourcing Service, også omtalt på
11502 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
11503 Tenders</a> og
11504 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
11505 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11506 forespørsel.</p>
11507
11508 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11509 miljøet rundt
11510 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
11511 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
11512 MPEG-LA er
11513 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
11514 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11515 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
11516 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
11517 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
11518
11519 </div>
11520 <div class="tags">
11521
11522
11523 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11524
11525
11526 </div>
11527 </div>
11528 <div class="padding"></div>
11529
11530 <div class="entry">
11531 <div class="title">
11532 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
11533 </div>
11534 <div class="date">
11535 23rd June 2012
11536 </div>
11537 <div class="body">
11538 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11539 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11540 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11541 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11542 De siste dagene har
11543 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
11544 (16. juni),
11545 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
11546 Utenriks</a> (11. juni),
11547 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
11548 Reise</a> (22. juni),
11549 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
11550 (22. juni) og
11551 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
11552 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11553 en kopi av den Østeriske
11554 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
11555 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
11556 Hong Kong (i følge VG). Til og med
11557 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
11558 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11559 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
11560 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
11561
11562 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11563 Norges del er hus i en by beskyttet i
11564 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
11565 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
115661 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11567 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
11568 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
11569 åndsverkloven.</p>
11570
11571 <p>Hallstatt står på
11572 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
11573 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
11574 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11575 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11576 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11577 vil.</p>
11578
11579 </div>
11580 <div class="tags">
11581
11582
11583 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11584
11585
11586 </div>
11587 </div>
11588 <div class="padding"></div>
11589
11590 <div class="entry">
11591 <div class="title">
11592 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
11593 </div>
11594 <div class="date">
11595 21st June 2012
11596 </div>
11597 <div class="body">
11598 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11599 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
11600 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
11601 fri og åpen standard</a> i henhold til
11602 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
11603 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11604 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11605 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11606 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11607 nødvendig, så har store aktører som
11608 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
11609 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
11610 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11611 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11612 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11613 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11614 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11615 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
11616 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
11617
11618 <p><blockquote>
11619
11620 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
11621 <br>From: Petter Reinholdtsen
11622 <br>To: postmottak@dss.dep.no
11623 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
11624
11625 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11626 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
11627 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11628 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
11629
11630 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11631 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11632 via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL:
11633 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
11634 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11635 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
11636 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
11637
11638 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
11639 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11640 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
11641
11642 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
11643 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
11644 &gt;:</p>
11645
11646 <p><blockquote>
11647
11648 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11649 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11650 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11651 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11652 WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11653 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11654 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11655 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11656 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11657 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11658 <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
11659
11660 </blockquote></p>
11661
11662 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
11663 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
11664
11665 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11666 følgende klausul i følge &lt;URL:
11667 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
11668 &gt;:</p>
11669
11670 <p><blockquote>
11671
11672 <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11673 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11674 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11675 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11676 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11677 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
11678 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11679 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11680 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11681 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11682 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
11683 </blockquote></p>
11684
11685 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11686 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11687 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11688 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
11689
11690 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11691 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11692 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
11693 </blockquote></p>
11694
11695 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11696 her.</p>
11697
11698 </div>
11699 <div class="tags">
11700
11701
11702 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11703
11704
11705 </div>
11706 </div>
11707 <div class="padding"></div>
11708
11709 <div class="entry">
11710 <div class="title">
11711 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
11712 </div>
11713 <div class="date">
11714 19th June 2012
11715 </div>
11716 <div class="body">
11717 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11718 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
11719 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
11720 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
11721 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
11722 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11723 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11724 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
11725 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11726 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
11727 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
11728 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
11729 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11730 artikkel om at selgerne av
11731 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
11732 Sorgenfri</a> i Trondheim også
11733 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
11734 utenlandske selgere</a>.</p>
11735
11736 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11737 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11738 referanser om temaet, fant jeg et
11739 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
11740 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
11741 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
11742 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
11743 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11744 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
11745 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11746 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11747 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11748 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11749 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11750 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11751 Norge ekskluderes.</p>
11752
11753 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11754 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11755 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11756 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11757 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
11758
11759 </div>
11760 <div class="tags">
11761
11762
11763 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11764
11765
11766 </div>
11767 </div>
11768 <div class="padding"></div>
11769
11770 <div class="entry">
11771 <div class="title">
11772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
11773 </div>
11774 <div class="date">
11775 15th June 2012
11776 </div>
11777 <div class="body">
11778 <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
11779 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11780 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11781 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
11782 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
11783 lager en
11784 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
11785 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
11786 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
11787 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11788 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
11789 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
11790 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
11791 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
11792
11793 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
11794 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
11795 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
11796 Doffin</a> følgende:</p>
11797
11798 <p><blockquote>
11799
11800 <p>Opphavsrett mv</p>
11801
11802 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
11803 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
11804 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
11805 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
11806 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
11807
11808 </blockquote></p>
11809
11810 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
11811 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
11812 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
11813 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
11814 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
11815 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
11816 informasjonen allerede er publisert.</p>
11817
11818 </div>
11819 <div class="tags">
11820
11821
11822 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
11823
11824
11825 </div>
11826 </div>
11827 <div class="padding"></div>
11828
11829 <div class="entry">
11830 <div class="title">
11831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
11832 </div>
11833 <div class="date">
11834 10th June 2012
11835 </div>
11836 <div class="body">
11837 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
11838 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
11839 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
11840 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
11841 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
11842 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
11843 etater.</p>
11844
11845 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11846 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
11847 opp</a> ved hjelp av
11848 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
11849 Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
11850 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
11851
11852 <p><table border="1">
11853 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
11854 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
11855 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
11856 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
11857 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
11858 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
11859 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
11860 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
11861 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
11862 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
11863 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
11864 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
11865 </table></p>
11866
11867 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11868 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11869 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11870 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11871 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
11872 beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
11873 dag beregnet fra
11874 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
11875 Scraperwiki-database</a>:</p>
11876
11877 <p><table border="1">
11878
11879 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
11880 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11881 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11882 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11883 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11884 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11885 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11886 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11887 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
11888 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11889 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11890 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11891 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11892 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11893 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11894
11895 </table></p>
11896
11897 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
11898 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
11899 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
11900 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
11901
11902 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
11903 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
11904 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
11905 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
11906
11907 </div>
11908 <div class="tags">
11909
11910
11911 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
11912
11913
11914 </div>
11915 </div>
11916 <div class="padding"></div>
11917
11918 <div class="entry">
11919 <div class="title">
11920 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
11921 </div>
11922 <div class="date">
11923 2nd June 2012
11924 </div>
11925 <div class="body">
11926 <p>Jeg oppdaget nylig en
11927 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
11928 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
11929 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
11930 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
11931 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
11932
11933 <p><blockquote>
11934
11935 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
11936 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
11937
11938 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
11939 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
11940 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
11941 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
11942 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
11943 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
11944 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
11945 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
11946 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
11947 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
11948 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
11949 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
11950 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
11951 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
11952 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
11953 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
11954 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
11955 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
11956 forvaltningslovens krav.</p>
11957
11958 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
11959 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
11960 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
11961 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
11962 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
11963
11964 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
11965
11966 </blockquote></p>
11967
11968 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
11969 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
11970
11971 </div>
11972 <div class="tags">
11973
11974
11975 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11976
11977
11978 </div>
11979 </div>
11980 <div class="padding"></div>
11981
11982 <div class="entry">
11983 <div class="title">
11984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
11985 </div>
11986 <div class="date">
11987 1st June 2012
11988 </div>
11989 <div class="body">
11990 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
11991 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
11992 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
11993 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
11994 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
11995 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
11996 som PDF</a> fra DIFI).</p>
11997
11998 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
11999 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
12000 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
12001 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
12002 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
12003 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
12004 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
12005 det).</p>
12006
12007 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
12008 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
12009 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
12010 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
12011 informasjon på som åpne data. Jeg har
12012 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
12013 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
12014
12015 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
12016 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
12017 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
12018 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
12019 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
12020 med får en kopi.</p>
12021
12022 </div>
12023 <div class="tags">
12024
12025
12026 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12027
12028
12029 </div>
12030 </div>
12031 <div class="padding"></div>
12032
12033 <div class="entry">
12034 <div class="title">
12035 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
12036 </div>
12037 <div class="date">
12038 31st May 2012
12039 </div>
12040 <div class="body">
12041 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
12042 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
12043 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
12044 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
12045 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
12046 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
12047 dag.</p>
12048
12049 <dl>
12050
12051 <dt>Dinside.no nettside</dt>
12052
12053 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
12054 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
12055 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
12056 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
12057 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
12058 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
12059 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
12060 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
12061 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
12062 området 10-35, og jeg har startet på
12063 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
12064 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
12065
12066 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
12067
12068 <dd>I fjor lanserte
12069 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
12070 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
12071 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
12072 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
12073 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
12074 kan hentes ut ved hjelp av et
12075 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
12076 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
12077 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
12078 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
12079
12080
12081
12082 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
12083
12084 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
12085 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
12086 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
12087 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
12088 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
12089 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
12090
12091 <dt>bensinpris.net</dt>
12092
12093 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
12094 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
12095 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
12096 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
12097 tiden.</dd>
12098
12099 </dl>
12100
12101 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
12102 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
12103 inn driftstoffpriser hver måned og
12104 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
12105 PDF-format</a>.</p>
12106
12107 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
12108 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
12109 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
12110 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
12111 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
12112 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
12113 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
12114 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
12115 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
12116 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
12117 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
12118 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
12119
12120 <table>
12121
12122 <tr>
12123 <th>Tjeneste</th>
12124 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
12125 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
12126 <th>Publisert API for inn-legging</th>
12127 <th>Publisert API for ut-henting</th>
12128 <th>Publisert alle priser</th>
12129 <th>Publisert database</th>
12130 <th>Lands-dekkende</th>
12131 </tr>
12132
12133 <tr>
12134 <td>Dinside</td>
12135 <td>(ja)</td>
12136 <td>nei</td>
12137 <td>nei</td>
12138 <td>nei</td>
12139 <td>ja</td>
12140 <td>(ja)</td>
12141 <td>ja</td>
12142 </tr>
12143
12144 <tr>
12145 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
12146 <td>nei</td>
12147 <td>ja</td>
12148 <td>(ja)</td>
12149 <td>(ja)</td>
12150 <td>nei</td>
12151 <td>nei</td>
12152 <td>ja</td>
12153 </tr>
12154
12155 <tr>
12156 <td>drivstoffpriser.no</td>
12157 <td>ja</td>
12158 <td>ja</td>
12159 <td>nei</td>
12160 <td>nei</td>
12161 <td>nei</td>
12162 <td>nei</td>
12163 <td>ja</td>
12164 </tr>
12165
12166 <tr>
12167 <td>bensinpris.net</td>
12168 <td>ja</td>
12169 <td>nei</td>
12170 <td>nei</td>
12171 <td>nei</td>
12172 <td>nei</td>
12173 <td>nei</td>
12174 <td>nei</td>
12175 </tr>
12176
12177 </table>
12178
12179 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
12180 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
12181 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
12182 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
12183 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
12184 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
12185 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
12186
12187 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
12188 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
12189 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
12190 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
12191
12192 </div>
12193 <div class="tags">
12194
12195
12196 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12197
12198
12199 </div>
12200 </div>
12201 <div class="padding"></div>
12202
12203 <div class="entry">
12204 <div class="title">
12205 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
12206 </div>
12207 <div class="date">
12208 30th May 2012
12209 </div>
12210 <div class="body">
12211 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
12212 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
12213 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
12214 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
12215 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
12216 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
12217 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
12218 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
12219 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
12220 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
12221 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
12222 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
12223 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
12224 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
12225 titt på
12226 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
12227 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
12228 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
12229 bensinprisene i Norge
12230 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
12231 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
12232 bensinstasjoner.</p>
12233
12234 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
12235 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
12236 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
12237 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
12238 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
12239 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
12240 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
12241 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
12242 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
12243
12244 </div>
12245 <div class="tags">
12246
12247
12248 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
12249
12250
12251 </div>
12252 </div>
12253 <div class="padding"></div>
12254
12255 <div class="entry">
12256 <div class="title">
12257 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
12258 </div>
12259 <div class="date">
12260 28th May 2012
12261 </div>
12262 <div class="body">
12263 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
12264 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
12265 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
12266 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
12267 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
12268 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
12269 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
12270 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
12271 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
12272 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
12273 API-dokumentasjon.</p>
12274
12275 <p>Utrolig nok er det i følge
12276 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
12277 Næringsliv</a> og
12278 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
12279 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
12280 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
12281 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
12282 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
12283 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
12284 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
12285 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
12286 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
12287
12288 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
12289 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
12290 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
12291 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
12292 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
12293 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
12294 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
12295
12296 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
12297
12298 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
12299
12300 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
12301 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
12302 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
12303 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
12304 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
12305 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
12306 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
12307 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
12308 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
12309
12310 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
12311
12312 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
12313
12314 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
12315 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
12316 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
12317 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
12318 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
12319 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
12320
12321 <p><pre>
12322 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
12323 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
12324 &lt;STASJON&gt;
12325 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
12326 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
12327 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
12328 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
12329 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
12330 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
12331 &lt;/STASJON&gt;
12332 &lt;STASJON&gt;
12333 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
12334 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
12335 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
12336 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
12337 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
12338 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
12339 &lt;/STASJON&gt;
12340 [...]
12341 &lt;STASJON&gt;
12342 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
12343 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
12344 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
12345 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
12346 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
12347 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
12348 &lt;/STASJON&gt;
12349 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
12350 </pre></p>
12351
12352 <p><b>GetBanStatus</b></p>
12353
12354 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
12355
12356 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
12357 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
12358 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
12359 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
12360 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
12361 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
12362 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
12363 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
12364
12365 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
12366
12367 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
12368
12369 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
12370 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
12371 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
12372 settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
12373 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
12374 det skal hentes ut informasjon.</p>
12375
12376 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
12377 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
12378 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
12379
12380 <p><table>
12381 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
12382 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
12383 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
12384 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
12385 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
12386 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
12387 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
12388 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
12389 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
12390 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
12391 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
12392 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
12393 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
12394 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
12395 </table></p>
12396
12397 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
12398 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
12399 disel.</p>
12400
12401 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
12402
12403 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
12404
12405 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
12406 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
12407 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
12408 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
12409
12410 <p><b>AllePriser</b></p>
12411
12412 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
12413
12414 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
12415 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
12416 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
12417 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
12418 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
12419
12420 </div>
12421 <div class="tags">
12422
12423
12424 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12425
12426
12427 </div>
12428 </div>
12429 <div class="padding"></div>
12430
12431 <div class="entry">
12432 <div class="title">
12433 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
12434 </div>
12435 <div class="date">
12436 21st May 2012
12437 </div>
12438 <div class="body">
12439 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
12440 standardkatalog v3.1 blitt
12441 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
12442 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
12443 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
12444 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
12445 er
12446 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
12447 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
12448 med sin blinde kone blant annet
12449 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
12450 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
12451
12452 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
12453 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
12454 grunnlag:</p>
12455
12456 <p><blockquote>
12457 <p>Bruk av fri programvare
12458
12459 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
12460 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
12461 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
12462 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
12463 universelt utformet."</p>
12464
12465 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
12466 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
12467 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
12468 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
12469 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
12470 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
12471
12472 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
12473 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
12474 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
12475 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
12476 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
12477 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
12478 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
12479 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
12480 programvareleverandør/produsent.</p>
12481
12482 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
12483 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
12484 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
12485
12486 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
12487 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
12488 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
12489 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
12490 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
12491 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
12492 hjelpemiddelprogramvare.</p>
12493
12494 </blockquote></p>
12495
12496 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
12497 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
12498 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
12499 fungerer fint også for blinde.</p>
12500
12501 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
12502 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
12503 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
12504 utmerket for blinde.</p>
12505
12506 </div>
12507 <div class="tags">
12508
12509
12510 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12511
12512
12513 </div>
12514 </div>
12515 <div class="padding"></div>
12516
12517 <div class="entry">
12518 <div class="title">
12519 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
12520 </div>
12521 <div class="date">
12522 20th May 2012
12523 </div>
12524 <div class="body">
12525 <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
12526 musiker og mannen bak
12527 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
12528 i Rosegarden</a>
12529 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
12530 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
12531 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
12532 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
12533 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
12534 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
12535
12536 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12537
12538 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
12539 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
12540 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
12541 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
12542 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
12543 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
12544 musikkundervisning.</p>
12545
12546 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
12547 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
12548
12549 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
12550 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
12551 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
12552 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
12553 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
12554 dette operativsystemet.</p>
12555
12556 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12557
12558 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
12559 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
12560 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
12561 Skolelinuxprosjektet.</p>
12562
12563 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12564
12565 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
12566 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
12567 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
12568 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
12569 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
12570
12571 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12572
12573 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
12574 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
12575 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
12576
12577 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
12578 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
12579 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
12580 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
12581 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
12582 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
12583 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
12584 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
12585 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
12586 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
12587 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
12588 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
12589
12590 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12591 fullført en ønsket oppgave.</p>
12592
12593 <p>Eksempel:</p>
12594
12595 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12596 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12597 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12598 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12599 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12600 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
12601
12602 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12603 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12604 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
12605
12606 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
12607 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
12608 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
12609
12610 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12611 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12612 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12613 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12614 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12615 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12616 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12617 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12618
12619 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12620
12621 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12622 k3b, openttd og libreoffice.
12623
12624 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12625 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12626
12627 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12628 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12629 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12630 alternativer.
12631
12632 </div>
12633 <div class="tags">
12634
12635
12636 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12637
12638
12639 </div>
12640 </div>
12641 <div class="padding"></div>
12642
12643 <div class="entry">
12644 <div class="title">
12645 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
12646 </div>
12647 <div class="date">
12648 15th May 2012
12649 </div>
12650 <div class="body">
12651 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12652 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
12653 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
12654 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12655 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12656 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12657 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
12658 = uinteressant"</a>.</p>
12659
12660 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
12661 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12662 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12663 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12664 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
12665
12666 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12667 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12668 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12669 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12670 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12671 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12672 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12673 har i dag fokus på Linux.</p>
12674
12675 </div>
12676 <div class="tags">
12677
12678
12679 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12680
12681
12682 </div>
12683 </div>
12684 <div class="padding"></div>
12685
12686 <div class="entry">
12687 <div class="title">
12688 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
12689 </div>
12690 <div class="date">
12691 11th May 2012
12692 </div>
12693 <div class="body">
12694 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
12695 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
12696 jeg hadde noen kommentarer til
12697 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
12698 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
12699 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12700 sitater i
12701 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
12702 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
12703
12704 <p><blockquote>
12705 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
12706
12707 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12708 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12709 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12710 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12711 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
12712
12713 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12714 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12715 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12716 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12717 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12718 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12719 tillatelse fra det offentlige.</p>
12720
12721 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12722 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12723 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12724 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12725 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12726 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12727 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12728 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12729 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
12730 </blockquote></p>
12731
12732 </div>
12733 <div class="tags">
12734
12735
12736 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12737
12738
12739 </div>
12740 </div>
12741 <div class="padding"></div>
12742
12743 <div class="entry">
12744 <div class="title">
12745 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
12746 </div>
12747 <div class="date">
12748 27th April 2012
12749 </div>
12750 <div class="body">
12751 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12752 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
12753 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12754 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12755 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12756 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12757 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
12758 sider med innspill</a>.</p>
12759
12760 </div>
12761 <div class="tags">
12762
12763
12764 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12765
12766
12767 </div>
12768 </div>
12769 <div class="padding"></div>
12770
12771 <div class="entry">
12772 <div class="title">
12773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
12774 </div>
12775 <div class="date">
12776 22nd April 2012
12777 </div>
12778 <div class="body">
12779 <p>I
12780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
12781 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12782 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
12783 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12784 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
12785 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
12786
12787 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12788 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
12789 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
12790 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
12791 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
12792 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
12793 git</a>.</p>
12794
12795 <p>
12796 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
12797 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
12798 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
12799 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
12800 til å ta en sniktitt.</p>
12801
12802 </div>
12803 <div class="tags">
12804
12805
12806 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12807
12808
12809 </div>
12810 </div>
12811 <div class="padding"></div>
12812
12813 <div class="entry">
12814 <div class="title">
12815 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
12816 </div>
12817 <div class="date">
12818 15th April 2012
12819 </div>
12820 <div class="body">
12821 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
12822 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
12823 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
12824 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
12825 over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
12826
12827 <p><blockquote>
12828
12829 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
12830 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
12831 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
12832 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
12833 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
12834 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
12835 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
12836
12837 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
12838 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
12839 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
12840 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
12841 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
12842 er:</p>
12843
12844 <ul>
12845 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
12846 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
12847 </ul>
12848
12849 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
12850 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
12851 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
12852 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
12853 dialog med informantene.</p>
12854
12855 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
12856 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
12857 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
12858 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
12859 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
12860 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
12861 OpenOffice.org.</p>
12862
12863 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
12864 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
12865 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
12866 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
12867 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
12868 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
12869 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
12870 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
12871 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
12872 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
12873 formater.</p>
12874
12875 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
12876 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
12877 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
12878 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
12879 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
12880 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
12881 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
12882 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
12883 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
12884 </blockquote></p>
12885
12886 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
12887 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
12888 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
12889 til DUO...</p>
12890
12891
12892 </div>
12893 <div class="tags">
12894
12895
12896 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12897
12898
12899 </div>
12900 </div>
12901 <div class="padding"></div>
12902
12903 <div class="entry">
12904 <div class="title">
12905 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
12906 </div>
12907 <div class="date">
12908 13th April 2012
12909 </div>
12910 <div class="body">
12911 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
12912 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
12913 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
12914 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
12915 programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
12916
12917 </div>
12918 <div class="tags">
12919
12920
12921 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12922
12923
12924 </div>
12925 </div>
12926 <div class="padding"></div>
12927
12928 <div class="entry">
12929 <div class="title">
12930 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
12931 </div>
12932 <div class="date">
12933 30th March 2012
12934 </div>
12935 <div class="body">
12936 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
12937 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
12938 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
12939 oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
12940 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
12941 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
12942 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
12943 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
12944 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
12945 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
12946 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
12947 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
12948
12949 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
12950 FiksGataMi.</p>
12951
12952 </div>
12953 <div class="tags">
12954
12955
12956 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12957
12958
12959 </div>
12960 </div>
12961 <div class="padding"></div>
12962
12963 <div class="entry">
12964 <div class="title">
12965 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
12966 </div>
12967 <div class="date">
12968 30th March 2012
12969 </div>
12970 <div class="body">
12971 <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
12972 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
12973 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
12974
12975 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
12976 landsgjennomsnittet</strong></p>
12977
12978 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
12979
12980 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
12981 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
12982 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
12983 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
12984 dårligere enn snittet i landet.</p>
12985
12986 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
12987 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
12988 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
12989 Nord-Odal:</p>
12990
12991 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
12992 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
12993 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
12994 pengene."</blockquote></p>
12995
12996 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
12997 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
12998 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
12999 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
13000 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
13001 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
13002 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
13003 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
13004
13005 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
13006
13007 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
13008 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
13009 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
13010 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
13011 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
13012 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
13013 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
13014 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
13015
13016 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
13017 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
13018 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
13019 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
13020 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
13021 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
13022 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
13023 Norge og verden.</p>
13024
13025 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
13026
13027 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
13028 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
13029
13030 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
13031
13032 <p>Knut Yrvin</p>
13033
13034 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
13035
13036 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
13037 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
13038
13039 <p><strong>Referanser</strong></p>
13040
13041 <p><ul>
13042
13043 <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
13044 <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
13045 <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
13046 <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
13047 <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
13048 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
13049 <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
13050
13051 </ul></p>
13052
13053 </div>
13054 <div class="tags">
13055
13056
13057 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13058
13059
13060 </div>
13061 </div>
13062 <div class="padding"></div>
13063
13064 <div class="entry">
13065 <div class="title">
13066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
13067 </div>
13068 <div class="date">
13069 28th March 2012
13070 </div>
13071 <div class="body">
13072 <p>I serien med intervjuer av folk i
13073 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
13074 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
13075 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
13076
13077 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13078
13079 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
13080 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
13081 og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
13082 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
13083
13084 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
13085 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
13086 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
13087 det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
13088 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
13089 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
13090 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
13091 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
13092
13093 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
13094 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13095
13096 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
13097 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
13098 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
13099 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
13100 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
13101 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
13102 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
13103 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
13104 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
13105 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
13106 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
13107 vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
13108 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
13109 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
13110 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
13111 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
13112 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
13113 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
13114 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
13115 logistikkproblemer.</p>
13116
13117 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13118
13119 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
13120 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
13121 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
13122 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
13123 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
13124 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
13125 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
13126 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
13127 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
13128 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
13129 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
13130 samarbeid med andre.
13131
13132 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
13133 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
13134 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
13135
13136 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13137
13138 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
13139 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
13140 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
13141 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
13142 dette for enhver pris.</p>
13143
13144 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
13145 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
13146 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
13147 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
13148 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
13149 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
13150 sliter med uansett OS.</p>
13151
13152 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
13153 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
13154 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
13155 skrivere og annen daglig drift.</p>
13156
13157 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
13158 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
13159 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
13160 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
13161 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
13162 mer som krydder å regne.</p>
13163
13164 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
13165 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
13166 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
13167 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
13168 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
13169 en jungel å bevege seg i.</p>
13170
13171 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
13172 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
13173 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
13174 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
13175 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
13176 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
13177 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
13178 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
13179 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
13180 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
13181
13182 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13183
13184 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
13185 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
13186 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
13187 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
13188 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
13189 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
13190 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
13191 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
13192 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
13193 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
13194 Bill G sine produkter.
13195
13196 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13197 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13198
13199 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
13200 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
13201 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
13202 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
13203 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
13204 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
13205 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
13206 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
13207 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
13208
13209 </div>
13210 <div class="tags">
13211
13212
13213 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13214
13215
13216 </div>
13217 </div>
13218 <div class="padding"></div>
13219
13220 <div class="entry">
13221 <div class="title">
13222 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
13223 </div>
13224 <div class="date">
13225 27th March 2012
13226 </div>
13227 <div class="body">
13228 <p>Næringsminister Trond Giske er av
13229 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
13230 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
13231
13232 <p><blockquote>
13233 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
13234 større hest”
13235 </blockquote></p>
13236
13237 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
13238 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
13239 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
13240 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
13241 men raskere hester.</p>
13242
13243 <p>I følge
13244 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
13245 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
13246 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
13247 sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
13248 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
13249 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
13250 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
13251
13252 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
13253 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
13254 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
13255
13256 </div>
13257 <div class="tags">
13258
13259
13260 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13261
13262
13263 </div>
13264 </div>
13265 <div class="padding"></div>
13266
13267 <div class="entry">
13268 <div class="title">
13269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
13270 </div>
13271 <div class="date">
13272 19th March 2012
13273 </div>
13274 <div class="body">
13275 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
13276 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
13277 Et eksempel er
13278 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
13279 i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
13280 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
13281 for diskusjonen har vært undersøkelsen
13282 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
13283 2011</a>, som bruker informasjon fra
13284 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
13285 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
13286 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
13287 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
13288 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
13289 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
13290 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
13291
13292 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
13293 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
13294 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
13295 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
13296 bekreftet med offentlige kilder.</p>
13297
13298 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
13299 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
13300 grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
13301 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
13302 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
13303 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
13304 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
13305 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
13306
13307 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
13308 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
13309 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
13310
13311 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
13312 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
13313 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
13314 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
13315
13316 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
13317 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
13318
13319 </div>
13320 <div class="tags">
13321
13322
13323 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13324
13325
13326 </div>
13327 </div>
13328 <div class="padding"></div>
13329
13330 <div class="entry">
13331 <div class="title">
13332 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
13333 </div>
13334 <div class="date">
13335 13th March 2012
13336 </div>
13337 <div class="body">
13338 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
13339 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
13340 er tilgjengelige allerede og
13341 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
13342 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
13343 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
13344 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
13345 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
13346 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
13347 likevel.</p>
13348
13349 </div>
13350 <div class="tags">
13351
13352
13353 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13354
13355
13356 </div>
13357 </div>
13358 <div class="padding"></div>
13359
13360 <div class="entry">
13361 <div class="title">
13362 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
13363 </div>
13364 <div class="date">
13365 12th March 2012
13366 </div>
13367 <div class="body">
13368 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
13369 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
13370 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
13371 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
13372 styremedlem i foreningen
13373 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13374 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
13375 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
13376 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
13377 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
13378 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
13379 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
13380 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
13381 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
13382 veien.</p>
13383
13384 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13385
13386 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
13387 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
13388 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
13389 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
13390 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
13391 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
13392 slutten.</p>
13393
13394 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13395
13396 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
13397 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
13398 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
13399 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
13400 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
13401 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
13402 admin-siden).</p>
13403
13404 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13405
13406 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
13407 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
13408 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
13409 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
13410 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
13411 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
13412
13413 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13414
13415 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
13416 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
13417 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
13418 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
13419 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
13420 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
13421 sette slike krav til leverandørene.</p>
13422
13423 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13424
13425 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
13426 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
13427 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
13428 alle programarkivene som finnes.</p>
13429
13430 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13431 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13432
13433 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
13434 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
13435 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
13436 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
13437 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
13438 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
13439 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
13440 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
13441 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
13442 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
13443 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
13444 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
13445 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
13446 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
13447 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
13448 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
13449 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
13450 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
13451
13452 </div>
13453 <div class="tags">
13454
13455
13456 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13457
13458
13459 </div>
13460 </div>
13461 <div class="padding"></div>
13462
13463 <div class="entry">
13464 <div class="title">
13465 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
13466 </div>
13467 <div class="date">
13468 5th March 2012
13469 </div>
13470 <div class="body">
13471 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
13472 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
13473 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
13474 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
13475 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
13476 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
13477 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
13478 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
13479 for folkene i Hamar kommune!</p>
13480
13481 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
13482 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
13483
13484 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
13485 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
13486
13487 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
13488 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
13489 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
13490 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
13491 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
13492
13493 </div>
13494 <div class="tags">
13495
13496
13497 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13498
13499
13500 </div>
13501 </div>
13502 <div class="padding"></div>
13503
13504 <div class="entry">
13505 <div class="title">
13506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
13507 </div>
13508 <div class="date">
13509 2nd March 2012
13510 </div>
13511 <div class="body">
13512 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
13513 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
13514 overraske over at den så ut til å kjøre
13515 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
13516 Professional</a>.</p>
13517
13518 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
13519
13520 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
13521 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
13522 I følge Wikipedia og
13523 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
13524 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
13525 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
13526 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
13527
13528 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
13529 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
13530 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
13531
13532 </div>
13533 <div class="tags">
13534
13535
13536 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13537
13538
13539 </div>
13540 </div>
13541 <div class="padding"></div>
13542
13543 <div class="entry">
13544 <div class="title">
13545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
13546 </div>
13547 <div class="date">
13548 27th February 2012
13549 </div>
13550 <div class="body">
13551 <p>I serien med intervjuer av folk i
13552 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
13553 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
13554 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
13555 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
13556
13557 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13558
13559 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
13560 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
13561 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
13562
13563 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13564
13565 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
13566 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
13567 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
13568 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
13569
13570 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
13571 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13572
13573 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
13574 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
13575
13576 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13577
13578 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
13579 løsninger.</p>
13580
13581 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13582 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13583
13584 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
13585 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
13586 under dette.</p>
13587
13588 </div>
13589 <div class="tags">
13590
13591
13592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13593
13594
13595 </div>
13596 </div>
13597 <div class="padding"></div>
13598
13599 <div class="entry">
13600 <div class="title">
13601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
13602 </div>
13603 <div class="date">
13604 21st February 2012
13605 </div>
13606 <div class="body">
13607 <p>I serien med intervjuer av folk i
13608 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
13609 høre fra nyvalgt leder i foreningen
13610 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13611 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
13612
13613 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13614
13615 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
13616 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
13617 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
13618 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
13619 på like vilkår. Nå er det
13620 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
13621 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
13622 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
13623
13624 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13625
13626 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
13627 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
13628 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
13629 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
13630 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
13631 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
13632 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
13633 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
13634 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
13635
13636 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
13637 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13638 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13639 en periode på 5-6 år.</p>
13640
13641 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13642 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13643 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13644 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13645 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13646 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13647 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13648 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13649 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13650 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
13651
13652 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13653
13654 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
13655 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13656 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13657 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
13658
13659 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13660 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13661 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
13662 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13663 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13664 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
13665 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13666 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
13667
13668 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13669 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13670 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13671 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
13672 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13673 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13674 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13675 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13676 PC-er.</p>
13677
13678 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13679
13680 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13681 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13682 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13683 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13684 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13685 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
13686 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13687 Foundation.</p>
13688
13689 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13690 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13691 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13692 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13693 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13694 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13695 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13696 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
13697
13698 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13699 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13700 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13701 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13702 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13703 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13704 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
13705 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
13706
13707 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13708 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13709 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13710 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13711 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13712 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13713 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
13714 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13715 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13716 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
13717
13718 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13719
13720 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13721 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13722 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
13723 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13724 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13725 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
13726
13727 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13728 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13729
13730 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13731 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13732 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13733 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13734 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13735 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13736 støttetjenester.</p>
13737
13738 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13739 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13740 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13741 selges til kommuner.</p>
13742
13743 </div>
13744 <div class="tags">
13745
13746
13747 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13748
13749
13750 </div>
13751 </div>
13752 <div class="padding"></div>
13753
13754 <div class="entry">
13755 <div class="title">
13756 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
13757 </div>
13758 <div class="date">
13759 18th February 2012
13760 </div>
13761 <div class="body">
13762 <p>I serien med intervjuer av folk i
13763 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
13764 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13765 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13766 Skolen</a>.</p>
13767
13768 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13769
13770 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13771 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13772 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
13773
13774 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13775
13776 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
13777 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13778 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13779 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13780 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13781 familien.</p>
13782
13783 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13784
13785 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13786 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13787 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13788 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
13789 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
13790
13791 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13792
13793 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
13794 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
13795 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
13796 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
13797
13798 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13799
13800 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
13801 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
13802 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
13803 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
13804 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
13805 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
13806 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
13807 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
13808
13809 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13810 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13811
13812 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
13813 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
13814 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
13815 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
13816 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
13817 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
13818 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
13819 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
13820 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
13821 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
13822
13823 </div>
13824 <div class="tags">
13825
13826
13827 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13828
13829
13830 </div>
13831 </div>
13832 <div class="padding"></div>
13833
13834 <div class="entry">
13835 <div class="title">
13836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
13837 </div>
13838 <div class="date">
13839 7th February 2012
13840 </div>
13841 <div class="body">
13842 <p>I serien med intervjuer av folk i
13843 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
13844 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
13845
13846 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13847
13848 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
13849 mere.</p>
13850
13851 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13852
13853 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
13854 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
13855 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
13856 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
13857
13858 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
13859 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
13860 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
13861 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
13862 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
13863 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
13864
13865 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13866
13867 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
13868 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
13869 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
13870 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
13871 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
13872
13873 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13874
13875 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
13876 versjoner.</p>
13877
13878 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
13879 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
13880 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
13881 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
13882 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
13883 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
13884 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
13885
13886 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13887
13888 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
13889 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
13890 en hel haug andre ved behov :-)</p>
13891
13892 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
13893 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
13894 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
13895 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
13896 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
13897 også.</p>
13898
13899 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13900 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13901
13902 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
13903 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
13904 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
13905 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
13906 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
13907 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
13908 bruker.</p>
13909
13910 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
13911 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
13912 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
13913 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
13914 vil ha det.</p>
13915
13916 </div>
13917 <div class="tags">
13918
13919
13920 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13921
13922
13923 </div>
13924 </div>
13925 <div class="padding"></div>
13926
13927 <div class="entry">
13928 <div class="title">
13929 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
13930 </div>
13931 <div class="date">
13932 26th January 2012
13933 </div>
13934 <div class="body">
13935 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
13936 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
13937 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
13938
13939 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
13940 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
13941 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
13942 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
13943 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
13944 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
13945
13946 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
13947 debian installer</a> for detaljert status. Jeg har tipset
13948 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
13949 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
13950
13951 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
13952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
13953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
13954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
13955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
13956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
13957 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
13958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
13959 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
13960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
13961 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
13962 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
13963 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
13964 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
13965 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
13966 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
13967 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
13968 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
13969 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
13970 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
13971 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
13972 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
13973
13974 </div>
13975 <div class="tags">
13976
13977
13978 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13979
13980
13981 </div>
13982 </div>
13983 <div class="padding"></div>
13984
13985 <div class="entry">
13986 <div class="title">
13987 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
13988 </div>
13989 <div class="date">
13990 18th January 2012
13991 </div>
13992 <div class="body">
13993 <p>I serien med intervjuer av folk i
13994 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
13995 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
13996 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
13997 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
13998 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
13999
14000 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14001
14002 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
14003 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
14004 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
14005 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
14006 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
14007 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
14008 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
14009 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
14010 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
14011 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
14012
14013 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14014
14015 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
14016 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
14017 dette ble levert.</p>
14018
14019 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14020
14021 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
14022 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
14023 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
14024 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
14025 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
14026
14027 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
14028 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
14029 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
14030 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
14031 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
14032 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
14033 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
14034
14035 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
14036 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
14037 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
14038 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
14039 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
14040 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
14041 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
14042
14043 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
14044 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
14045 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
14046 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
14047 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
14048 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
14049 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
14050 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
14051 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
14052 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
14053 nå.</p>
14054
14055 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
14056 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
14057 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
14058 oss.</p>
14059
14060 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
14061 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
14062 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
14063 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
14064
14065 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14066
14067 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
14068 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
14069 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
14070 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
14071 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
14072 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
14073
14074 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14075 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14076 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14077 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14078 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14079 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14080 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14081 på hvilket OS man bruker.</p>
14082
14083 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14084 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
14085
14086 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14087
14088 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14089 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14090 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14091 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14092 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
14093
14094 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14095 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14096
14097 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14098 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14099 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
14100 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
14101 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14102 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
14103 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14104 hjemme.</p>
14105
14106 </div>
14107 <div class="tags">
14108
14109
14110 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14111
14112
14113 </div>
14114 </div>
14115 <div class="padding"></div>
14116
14117 <div class="entry">
14118 <div class="title">
14119 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
14120 </div>
14121 <div class="date">
14122 11th December 2011
14123 </div>
14124 <div class="body">
14125 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14126 intervjuer av
14127 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
14128
14129 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14130 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
14131 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
14132
14133 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14134
14135 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14136 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14137 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14138 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14139 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
14140
14141 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14142
14143 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14144 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14145 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14146 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14147 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
14148
14149 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14150
14151 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14152 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14153 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14154 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14155 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14156 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14157 og foreldre.</p>
14158
14159 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14160
14161 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14162 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14163 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14164 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
14165
14166 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14167
14168 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14169 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14170 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14171 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14172 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14173 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14174 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14175 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14176
14177 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
14178
14179 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14180 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14181 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14182 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
14183
14184 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14185 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14186
14187 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14188 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
14189
14190 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14191 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14192 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14193 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14194 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14195 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14196 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14197 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14198 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14199 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
14200 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14201 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14202 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14203 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
14204
14205 </div>
14206 <div class="tags">
14207
14208
14209 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14210
14211
14212 </div>
14213 </div>
14214 <div class="padding"></div>
14215
14216 <div class="entry">
14217 <div class="title">
14218 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
14219 </div>
14220 <div class="date">
14221 9th November 2011
14222 </div>
14223 <div class="body">
14224 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
14225 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
14226 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
14227 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
14228 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
14229 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
14230 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
14231 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
14232 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
14233 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
14234
14235 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
14236 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
14237 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
14238 til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
14239 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
14240
14241 <p>Besøk
14242 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
14243 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
14244 bidra.</p>
14245
14246 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
14247 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
14248 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
14249
14250 <ul>
14251
14252 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
14253 bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
14254 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
14255
14256 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
14257 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
14258
14259 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
14260 Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
14261
14262 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
14263 om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
14264 i foreningen Digitalt Personvern</li>
14265
14266 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
14267 vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
14268
14269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
14270 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
14271 blogg</li>
14272
14273 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
14274 personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
14275
14276 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
14277 kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
14278
14279 </ul>
14280
14281 </div>
14282 <div class="tags">
14283
14284
14285 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14286
14287
14288 </div>
14289 </div>
14290 <div class="padding"></div>
14291
14292 <div class="entry">
14293 <div class="title">
14294 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
14295 </div>
14296 <div class="date">
14297 5th November 2011
14298 </div>
14299 <div class="body">
14300 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
14301 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
14302 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
14303 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
14304 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
14305
14306 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
14307 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
14308 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh
14309 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
14310 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
14311 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
14312 episodene i en serie.</p>
14313
14314 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
14315 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
14316 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
14317 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
14318 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
14319 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
14320 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
14321 meningsløs.</p>
14322
14323 </div>
14324 <div class="tags">
14325
14326
14327 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14328
14329
14330 </div>
14331 </div>
14332 <div class="padding"></div>
14333
14334 <div class="entry">
14335 <div class="title">
14336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
14337 </div>
14338 <div class="date">
14339 28th October 2011
14340 </div>
14341 <div class="body">
14342 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
14343 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
14344 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
14345 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
14346 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
14347 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
14348 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
14349 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
14350 sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
14351 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
14352
14353 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
14354 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
14355 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
14356 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
14357 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
14358 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
14359 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
14360 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
14361 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
14362 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
14363 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
14364 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
14365
14366 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
14367 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
14368 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
14369
14370 <p><blockquote>
14371 <pre>
14372 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
14373 To: kontakt@min.kommune.no
14374
14375 Hei,
14376
14377 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
14378 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
14379 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
14380 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
14381 kommune-siden.
14382
14383 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
14384 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
14385 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
14386
14387 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
14388 andre kommuner og fiksgatami.
14389 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
14390 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
14391 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
14392
14393 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
14394 overskriften "Min side / Selvbetjening".
14395
14396 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
14397 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
14398
14399 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
14400 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
14401 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
14402 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
14403 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
14404 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
14405 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
14406 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
14407 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
14408 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
14409 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
14410 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
14411 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
14412 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
14413 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
14414 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
14415 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
14416 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
14417 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
14418 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
14419 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
14420 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
14421 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
14422 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
14423 25. Nissedal kommune,
14424 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
14425 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
14426 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
14427 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
14428 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
14429 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
14430 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
14431 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
14432 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
14433 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
14434 35. Ullensvang Herad,
14435 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
14436 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
14437 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
14438 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
14439 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
14440 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
14441 </pre>
14442 </blockquote></p>
14443
14444 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
14445 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
14446 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
14447 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
14448 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
14449 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
14450 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
14451 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
14452 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
14453 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
14454
14455 </div>
14456 <div class="tags">
14457
14458
14459 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14460
14461
14462 </div>
14463 </div>
14464 <div class="padding"></div>
14465
14466 <div class="entry">
14467 <div class="title">
14468 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
14469 </div>
14470 <div class="date">
14471 14th September 2011
14472 </div>
14473 <div class="body">
14474 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
14475 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
14476 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
14477 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
14478 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
14479 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
14480 valgsystemet.</p>
14481
14482 </div>
14483 <div class="tags">
14484
14485
14486 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14487
14488
14489 </div>
14490 </div>
14491 <div class="padding"></div>
14492
14493 <div class="entry">
14494 <div class="title">
14495 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
14496 </div>
14497 <div class="date">
14498 13th September 2011
14499 </div>
14500 <div class="body">
14501 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
14502 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
14503 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
14504 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
14505 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
14506 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
14507 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
14508 hemmelige valg.</p>
14509
14510 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
14511 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
14512 meg:</p>
14513
14514 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
14515 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
14516 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
14517 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
14518 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
14519 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
14520 stemmer.</p>
14521
14522 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
14523 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
14524 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
14525 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
14526 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
14527 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
14528 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
14529 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
14530 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
14531 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
14532 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
14533 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
14534 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
14535
14536 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
14537 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
14538 hindre dette.</p>
14539
14540 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
14541 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
14542 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
14543 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
14544
14545 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
14546 County, California hvordan
14547 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
14548 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
14549 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
14550 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
14551 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
14552 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
14553 programvare, og tilgjengelig fra
14554 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
14555
14556 </div>
14557 <div class="tags">
14558
14559
14560 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14561
14562
14563 </div>
14564 </div>
14565 <div class="padding"></div>
14566
14567 <div class="entry">
14568 <div class="title">
14569 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
14570 </div>
14571 <div class="date">
14572 9th September 2011
14573 </div>
14574 <div class="body">
14575 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
14576 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14577 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14578 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14579 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
14580 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
14581 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
14582 nettsted</a>.</p>
14583
14584 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
14585 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
14586 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
14587 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
14588 og
14589 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
14590
14591 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
14592 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
14593 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
14594
14595 <p><ul>
14596
14597 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
14598 nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
14599
14600 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14601 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
14602
14603 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14604 piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
14605
14606 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
14607
14608 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
14609 govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
14610
14611 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
14612 one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
14613 2006.</li>
14614
14615 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
14616 kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
14617
14618 </ul></p>
14619
14620 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
14621 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
14622 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
14623 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
14624 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
14625
14626 </div>
14627 <div class="tags">
14628
14629
14630 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14631
14632
14633 </div>
14634 </div>
14635 <div class="padding"></div>
14636
14637 <div class="entry">
14638 <div class="title">
14639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
14640 </div>
14641 <div class="date">
14642 23rd August 2011
14643 </div>
14644 <div class="body">
14645 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
14646 vi ble brått eier av et hus og skal
14647 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
14648 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
14649 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
14650 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
14651 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
14652 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
14653 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
14654
14655 </div>
14656 <div class="tags">
14657
14658
14659 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14660
14661
14662 </div>
14663 </div>
14664 <div class="padding"></div>
14665
14666 <div class="entry">
14667 <div class="title">
14668 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
14669 </div>
14670 <div class="date">
14671 7th August 2011
14672 </div>
14673 <div class="body">
14674 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
14675 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
14676 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
14677
14678 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
14679 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
14680 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
14681 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
14682 nettleser over Internet. Slike valg
14683 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
14684 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
14685 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
14686 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
14687
14688 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
14689 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
14690 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
14691 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
14692 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
14693 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
14694 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
14695 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
14696 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
14697 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
14698 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
14699 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
14700 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
14701 kunde/husstand.</p>
14702
14703 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
14704 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
14705 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
14706 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
14707 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
14708 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
14709 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
14710 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
14711 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
14712 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
14713 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
14714 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
14715
14716 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
14717 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
14718 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
14719 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
14720 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
14721 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
14722 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
14723 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
14724 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
14725 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
14726 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
14727 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
14728 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
14729 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
14730 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
14731 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
14732
14733 </div>
14734 <div class="tags">
14735
14736
14737 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14738
14739
14740 </div>
14741 </div>
14742 <div class="padding"></div>
14743
14744 <div class="entry">
14745 <div class="title">
14746 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
14747 </div>
14748 <div class="date">
14749 6th August 2011
14750 </div>
14751 <div class="body">
14752 <p>Via
14753 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
14754 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
14755 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
14756 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
14757 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
14758 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
14759 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
14760 en befinner seg.</p>
14761
14762 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
14763 NUUG en
14764 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
14765 temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
14766
14767 </div>
14768 <div class="tags">
14769
14770
14771 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14772
14773
14774 </div>
14775 </div>
14776 <div class="padding"></div>
14777
14778 <div class="entry">
14779 <div class="title">
14780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
14781 </div>
14782 <div class="date">
14783 2nd August 2011
14784 </div>
14785 <div class="body">
14786 <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
14787 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
14788 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
14789 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
14790 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
14791 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
14792 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
14793 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
14794 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
14795 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
14796
14797 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
14798 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
14799 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
14800 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
14801 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
14802
14803 </div>
14804 <div class="tags">
14805
14806
14807 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14808
14809
14810 </div>
14811 </div>
14812 <div class="padding"></div>
14813
14814 <div class="entry">
14815 <div class="title">
14816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
14817 </div>
14818 <div class="date">
14819 1st August 2011
14820 </div>
14821 <div class="body">
14822 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
14823 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
14824 på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
14825 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
14826 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
14827 registrerer at det i Danmark
14828 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
14829 å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
14830 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
14831 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
14832 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
14833 innføres.</p>
14834
14835 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
14836 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
14837 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
14838 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
14839 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
14840 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
14841 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
14842 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
14843 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
14844 og bør aldri glemmes.</p>
14845
14846 </div>
14847 <div class="tags">
14848
14849
14850 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14851
14852
14853 </div>
14854 </div>
14855 <div class="padding"></div>
14856
14857 <div class="entry">
14858 <div class="title">
14859 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
14860 </div>
14861 <div class="date">
14862 27th July 2011
14863 </div>
14864 <div class="body">
14865 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
14866 personer er en tidligere styreleder i
14867 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
14868 fra starten av
14869 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
14870
14871 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14872
14873 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
14874 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
14875 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
14876 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
14877 helhet.</p>
14878
14879 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14880
14881 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
14882 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
14883 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
14884
14885 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14886
14887 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
14888 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
14889 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
14890 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
14891 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
14892 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
14893
14894 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14895
14896 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
14897 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
14898 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
14899 utfordringer.</p>
14900
14901 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
14902 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
14903 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
14904 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
14905 løsningen.</p>
14906
14907 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
14908 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
14909 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
14910 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
14911 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
14912 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
14913 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
14914
14915 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
14916 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
14917 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
14918 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
14919 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
14920 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
14921 utfordring også for andre plattformer.</p>
14922
14923 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
14924 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
14925 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
14926 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
14927 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
14928 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
14929 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
14930 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
14931 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
14932 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
14933 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
14934 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
14935 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
14936 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
14937 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
14938 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
14939
14940 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14941
14942 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
14943 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
14944 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
14945 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
14946 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
14947 Kontact, Kopete, Amarok,
14948 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
14949 rsync, backuppc m.m.</p>
14950
14951 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14952 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14953
14954 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
14955
14956 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
14957 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
14958 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
14959 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
14960 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
14961 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
14962
14963 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
14964 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
14965 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
14966
14967 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
14968 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
14969 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
14970 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
14971 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
14972 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
14973 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
14974 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
14975 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
14976 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
14977 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
14978 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
14979 sidelinjen.</p>
14980
14981 </div>
14982 <div class="tags">
14983
14984
14985 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14986
14987
14988 </div>
14989 </div>
14990 <div class="padding"></div>
14991
14992 <div class="entry">
14993 <div class="title">
14994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
14995 </div>
14996 <div class="date">
14997 23rd July 2011
14998 </div>
14999 <div class="body">
15000 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
15001 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
15002 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
15003 jeg kjenner har klart seg.</p>
15004
15005 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
15006 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
15007 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
15008 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
15009 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
15010 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
15011 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
15012 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
15013 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
15014 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
15015 kriminelt).</p>
15016
15017 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
15018 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
15019 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
15020 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
15021 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
15022 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
15023 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
15024 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
15025 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
15026 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
15027
15028 </div>
15029 <div class="tags">
15030
15031
15032 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15033
15034
15035 </div>
15036 </div>
15037 <div class="padding"></div>
15038
15039 <div class="entry">
15040 <div class="title">
15041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
15042 </div>
15043 <div class="date">
15044 22nd July 2011
15045 </div>
15046 <div class="body">
15047 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
15048 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
15049 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
15050 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
15051 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
15052 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
15053 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
15054 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
15055 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
15056
15057 </div>
15058 <div class="tags">
15059
15060
15061 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15062
15063
15064 </div>
15065 </div>
15066 <div class="padding"></div>
15067
15068 <div class="entry">
15069 <div class="title">
15070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
15071 </div>
15072 <div class="date">
15073 21st July 2011
15074 </div>
15075 <div class="body">
15076 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15077 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15078 siden
15079 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
15080 skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
15081 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
15082 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15083 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
15084
15085 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15086 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
15087 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15088 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15089 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15090 datasettene kan brukes.</p>
15091
15092 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
15093 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
15094 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15095 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15096 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15097 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15098 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15099 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15100 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15101 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15102 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15103 men har ikke funnet tid til det.</p>
15104
15105 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15106 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15107 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
15108 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15109 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
15110
15111 </div>
15112 <div class="tags">
15113
15114
15115 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
15116
15117
15118 </div>
15119 </div>
15120 <div class="padding"></div>
15121
15122 <div class="entry">
15123 <div class="title">
15124 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
15125 </div>
15126 <div class="date">
15127 18th June 2011
15128 </div>
15129 <div class="body">
15130 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15131 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
15132 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15133 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15134 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15135 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15136 eiendommen.</p>
15137
15138 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15139 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15140 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15141 å gjøre et geometrisk søk.
15142
15143 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15144 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
15145
15146 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15147 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
15148
15149 <blockquote><pre>
15150 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
15151 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
15152 %
15153 </pre></blockquote>
15154
15155 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15156 eiendom basert på koordinat:</p>
15157
15158 <blockquote><pre>
15159 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
15160 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
15161 %
15162 </pre></blockquote>
15163
15164 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15165 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15166 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15167 en HTML-side med informasjon:</p>
15168
15169 <blockquote><pre>
15170 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
15171 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
15172 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
15173 &lt;head>
15174 &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
15175 [...]
15176 </pre></blockquote>
15177
15178 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15179 dokumentert og tilgjengelig på
15180 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
15181 hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15182 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15183 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
15184
15185 <blockquote><pre>
15186 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
15187 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15188 [...]
15189 %
15190 </pre></blockquote>
15191
15192 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15193 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15194 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15195 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15196 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15197 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15198 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15199 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15200 form.</p>
15201
15202 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15203 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15204 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
15205
15206 <blockquote><pre>
15207 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
15208 [...]
15209 %
15210 </pre></blockquote>
15211
15212 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
15213 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
15214 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
15215 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p>
15216
15217
15218 </div>
15219 <div class="tags">
15220
15221
15222 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15223
15224
15225 </div>
15226 </div>
15227 <div class="padding"></div>
15228
15229 <div class="entry">
15230 <div class="title">
15231 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
15232 </div>
15233 <div class="date">
15234 21st May 2011
15235 </div>
15236 <div class="body">
15237 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
15238 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
15239 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
15240 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
15241 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>. Forslaget ble
15242 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
15243 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
15244 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
15245 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
15246 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
15247 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
15248 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
15249 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
15250 kortene.</p>
15251
15252 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
15253 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
15254 offentlige bør skrinlegges.</p>
15255
15256 </div>
15257 <div class="tags">
15258
15259
15260 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15261
15262
15263 </div>
15264 </div>
15265 <div class="padding"></div>
15266
15267 <div class="entry">
15268 <div class="title">
15269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
15270 </div>
15271 <div class="date">
15272 20th May 2011
15273 </div>
15274 <div class="body">
15275 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
15276 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
15277 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
15278 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
15279 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
15280 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
15281 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
15282 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
15283 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
15284 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
15285 med FiksGataMi.</p>
15286
15287 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
15288 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
15289 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
15290 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
15291 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
15292 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
15293 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
15294 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
15295
15296 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
15297 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
15298 skrapeprosjektet
15299 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
15300 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
15301 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
15302 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
15303 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
15304 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
15305 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
15306 relevant informasjon er
15307 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
15308 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
15309 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
15310 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
15311 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
15312
15313 <p>Første
15314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
15315 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
15316 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
15317 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
15318 forannevnte, eller den polske
15319 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
15320
15321 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15322 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15323 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
15324 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15325 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
15326
15327 </div>
15328 <div class="tags">
15329
15330
15331 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
15332
15333
15334 </div>
15335 </div>
15336 <div class="padding"></div>
15337
15338 <div class="entry">
15339 <div class="title">
15340 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
15341 </div>
15342 <div class="date">
15343 4th May 2011
15344 </div>
15345 <div class="body">
15346 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
15347 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
15348 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
15349 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
15350 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
15351 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
15352
15353 <p><blockquote>
15354 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
15355 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
15356 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
15357 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
15358 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
15359 ikke ble varslet.</p>
15360 </blockquote>
15361
15362 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
15363 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
15364 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
15365 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
15366 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
15367 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
15368 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
15369 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
15370 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
15371 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
15372 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
15373 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
15374 trenger den.</p>
15375
15376 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
15377 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50%
15378 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
15379 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
15380 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
15381 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
15382 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
15383 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
15384 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
15385 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
15386
15387 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
15388 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
15389 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
15390 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
15391 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
15392 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
15393 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
15394 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
15395
15396 </div>
15397 <div class="tags">
15398
15399
15400 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15401
15402
15403 </div>
15404 </div>
15405 <div class="padding"></div>
15406
15407 <div class="entry">
15408 <div class="title">
15409 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
15410 </div>
15411 <div class="date">
15412 15th April 2011
15413 </div>
15414 <div class="body">
15415 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
15416 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
15417 de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
15418 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
15419 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
15420
15421 <ul>
15422
15423 <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
15424 <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
15425 <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
15426 <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
15427 <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
15428 <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
15429 <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
15430 <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
15431 <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
15432 <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
15433 <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
15434 <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
15435 <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
15436 <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
15437 <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
15438 <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
15439 <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
15440 <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
15441 <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
15442
15443 </ul>
15444
15445 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
15446 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
15447 tjenesten.</p>
15448
15449 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
15450 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
15451
15452 </div>
15453 <div class="tags">
15454
15455
15456 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15457
15458
15459 </div>
15460 </div>
15461 <div class="padding"></div>
15462
15463 <div class="entry">
15464 <div class="title">
15465 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
15466 </div>
15467 <div class="date">
15468 10th April 2011
15469 </div>
15470 <div class="body">
15471 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
15472 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
15473 bidragsyter i
15474 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
15475
15476 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
15477
15478 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
15479 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
15480 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
15481 jeg har noe å bidra med.</p>
15482
15483 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
15484
15485 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
15486 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
15487 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
15488 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
15489 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
15490 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
15491 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
15492 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
15493
15494 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
15495
15496 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
15497 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
15498 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
15499 maskinvare for god ytelse.</p>
15500
15501 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
15502
15503 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
15504 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
15505 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
15506 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
15507 distribusjoner i tillegg?</p>
15508
15509 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
15510
15511 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
15512 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
15513 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
15514 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
15515 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
15516 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
15517 og boost-bibliotekene for C++.</p>
15518
15519 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15520 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
15521
15522 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
15523 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
15524 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
15525 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
15526 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
15527 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
15528 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
15529 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
15530 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
15531 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
15532 av.</p>
15533
15534 </div>
15535 <div class="tags">
15536
15537
15538 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15539
15540
15541 </div>
15542 </div>
15543 <div class="padding"></div>
15544
15545 <div class="entry">
15546 <div class="title">
15547 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
15548 </div>
15549 <div class="date">
15550 4th April 2011
15551 </div>
15552 <div class="body">
15553 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
15554 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
15555 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
15556 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
15557 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
15558 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
15559 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
15560
15561 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
15562 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
15563 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
15564 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
15565 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
15566
15567 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
15568 likegodt
15569 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
15570 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
15571
15572 <p><blockquote>
15573
15574 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
15575 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
15576 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
15577
15578 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
15579 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
15580 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
15581 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
15582 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
15583 lommen.</p>
15584
15585 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
15586 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
15587
15588 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
15589 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
15590 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
15591 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
15592
15593 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
15594 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
15595 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
15596 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
15597 noe galt.</p>
15598
15599 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
15600 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
15601 som følger etter og overvåker oss.</p>
15602
15603 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
15604 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
15605 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
15606 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
15607 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
15608 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
15609 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
15610 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
15611 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
15612
15613 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
15614 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
15615 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
15616 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
15617 i disse dager.</p>
15618 </blockquote></p>
15619
15620 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
15621 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
15622
15623 <p><ul>
15624
15625 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
15626 DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
15627 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
15628 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
15629 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
15630 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
15631 uten offentlige debatt.</li>
15632
15633 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
15634 DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
15635 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
15636 datalagringsarkiv.</li>
15637
15638 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
15639 er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
15640 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
15641 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
15642 datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
15643
15644 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
15645 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
15646 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
15647 datalagringsdirektivet.</li>
15648
15649 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
15650 personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
15651 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
15652 personvernet.</li>
15653
15654 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
15655 mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15656 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
15657 innføre datalagringdirektivet.</li>
15658
15659 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
15660 Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
15661 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
15662 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
15663 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
15664 snakkes om konsekvensen.
15665
15666 </ul></p>
15667
15668 </div>
15669 <div class="tags">
15670
15671
15672 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15673
15674
15675 </div>
15676 </div>
15677 <div class="padding"></div>
15678
15679 <div class="entry">
15680 <div class="title">
15681 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
15682 </div>
15683 <div class="date">
15684 30th March 2011
15685 </div>
15686 <div class="body">
15687 <p>I 2005 fortalte
15688 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
15689 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
15690 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
15691 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
15692 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
15693 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
15694 2005 enn i dag.</p>
15695
15696 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
15697 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
15698 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
15699 samfunnet.</p>
15700
15701 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
15702 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
15703
15704 <ul>
15705
15706 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
15707 - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
15708 advokan Jon Wessel-Aas.</li>
15709
15710 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
15711 bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15712 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
15713 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
15714 om datalagringsdirektivet blir innført</li>
15715
15716 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
15717 Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
15718 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
15719
15720 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
15721 og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
15722 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
15723 dag.</li>
15724
15725 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
15726 svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
15727 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
15728 situasjon.</li>
15729
15730 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
15731 å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
15732 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
15733 demokratiet.</li>
15734
15735 </ul>
15736
15737 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
15738 i dag. Ta en titt på
15739 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
15740 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
15741
15742 </div>
15743 <div class="tags">
15744
15745
15746 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15747
15748
15749 </div>
15750 </div>
15751 <div class="padding"></div>
15752
15753 <div class="entry">
15754 <div class="title">
15755 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
15756 </div>
15757 <div class="date">
15758 28th March 2011
15759 </div>
15760 <div class="body">
15761 <p>Høyre har i dag annonsert at
15762 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
15763 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
15764 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
15765 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
15766 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
15767 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
15768 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
15769 mistenkt for noe kriminelt.</p>
15770
15771 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
15772 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
15773 rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
15774 registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
15775 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
15776 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
15777 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
15778
15779 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
15780 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
15781 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
15782 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
15783 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
15784 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
15785 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
15786
15787 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
15788 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
15789 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
15790 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
15791 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
15792 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
15793 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
15794
15795 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
15796 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
15797 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
15798 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
15799 offentlige rom.</p>
15800
15801 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
15802 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
15803 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
15804 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
15805 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
15806 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
15807
15808 </div>
15809 <div class="tags">
15810
15811
15812 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15813
15814
15815 </div>
15816 </div>
15817 <div class="padding"></div>
15818
15819 <div class="entry">
15820 <div class="title">
15821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
15822 </div>
15823 <div class="date">
15824 28th March 2011
15825 </div>
15826 <div class="body">
15827 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
15828 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
15829 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
15830 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
15831 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
15832 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
15833 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
15834
15835 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
15836
15837 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
15838 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
15839 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
15840
15841 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
15842
15843 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
15844 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
15845 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
15846 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
15847 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
15848 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
15849 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
15850 klientsiden.</p>
15851
15852 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
15853 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
15854 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
15855 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
15856 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
15857 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
15858
15859 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
15860 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
15861
15862 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
15863 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
15864 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
15865 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
15866 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
15867 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
15868 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
15869 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
15870 fra ErgoGroup).</p>
15871
15872 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
15873 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
15874 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
15875 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
15876 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
15877 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
15878 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
15879 hvordan vi gjør ting :-)</p>
15880
15881 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
15882
15883 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
15884 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
15885 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
15886 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
15887 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
15888 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
15889 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
15890 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
15891 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
15892
15893 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
15894 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
15895 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
15896 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
15897 det!</p>
15898
15899 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
15900 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
15901 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
15902 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
15903 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
15904 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
15905 interessert i en liten del av den.</p>
15906
15907 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
15908 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
15909 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
15910 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
15911 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
15912 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
15913
15914 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
15915
15916 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
15917 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
15918 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
15919 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
15920 f.eks. AskiRaski.</p>
15921
15922 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
15923 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
15924 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
15925
15926 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
15927
15928 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
15929 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
15930 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
15931 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
15932 sluttbrukerprogrammer.</p>
15933
15934 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
15935 osv.</p>
15936
15937 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
15938 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
15939 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
15940
15941 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15942 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
15943
15944 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
15945 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
15946 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
15947 har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
15948 skvettbillig.</p>
15949
15950 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
15951 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
15952 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
15953 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
15954 Microsoft-løsning.</p>
15955
15956 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
15957 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
15958 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
15959 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
15960 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
15961
15962 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
15963 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
15964 å gjøre det ;-)</p>
15965
15966 </div>
15967 <div class="tags">
15968
15969
15970 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15971
15972
15973 </div>
15974 </div>
15975 <div class="padding"></div>
15976
15977 <div class="entry">
15978 <div class="title">
15979 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
15980 </div>
15981 <div class="date">
15982 24th March 2011
15983 </div>
15984 <div class="body">
15985 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
15986 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
15987 Jeg la inn to kommentarer på
15988 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
15989 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
15990
15991 <blockquote>
15992
15993 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
15994 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
15995 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
15996 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
15997 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
15998
15999 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
16000 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
16001 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
16002 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
16003 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
16004 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
16005 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
16006 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
16007 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
16008 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
16009 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
16010
16011 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
16012 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
16013 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
16014 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
16015 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
16016 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
16017 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
16018 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
16019 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
16020 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
16021 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
16022 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
16023 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
16024
16025 </blockquote>
16026
16027 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
16028 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
16029 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
16030 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
16031 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
16032 gjenbruk av offentlige data.</p>
16033
16034 </div>
16035 <div class="tags">
16036
16037
16038 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16039
16040
16041 </div>
16042 </div>
16043 <div class="padding"></div>
16044
16045 <div class="entry">
16046 <div class="title">
16047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
16048 </div>
16049 <div class="date">
16050 9th March 2011
16051 </div>
16052 <div class="body">
16053 <p>Etter mandagens lansering av
16054 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
16055 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen
16056 saker er allerede løst, og responstiden til
16057 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
16058 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
16059 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
16060
16061 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
16062 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
16063 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
16064 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
16065 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
16066 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
16067 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
16068 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
16069 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
16070 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
16071
16072 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
16073 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
16074 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16075 så vidt jeg kan se
16076 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos
16077 til dem!</p>
16078
16079 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16080 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16081 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16082 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
16083 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16084 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16085 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16086 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16087 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16088 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
16089
16090 </div>
16091 <div class="tags">
16092
16093
16094 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16095
16096
16097 </div>
16098 </div>
16099 <div class="padding"></div>
16100
16101 <div class="entry">
16102 <div class="title">
16103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
16104 </div>
16105 <div class="date">
16106 8th March 2011
16107 </div>
16108 <div class="body">
16109 <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
16110 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
16111 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
16112 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16113 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16114 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16115 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16116 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16117 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16118 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a>
16119 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
16120
16121 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
16122 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16123 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16124 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16125 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16126 via FiksGatami så langt.</p>
16127
16128 <table>
16129 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
16130 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
16131 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
16132 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
16133 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
16134 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
16135 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
16136 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
16137 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
16138 <tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
16139 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
16140 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
16141 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
16142 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
16143 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
16144 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
16145 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
16146 <tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
16147 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
16148 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
16149 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
16150 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
16151 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
16152 </table>
16153
16154 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16155 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16156 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16157 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
16158
16159 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16160 en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
16161 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16162 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
16163
16164 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16165 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
16166 ses kanskje der?</p>
16167
16168 </div>
16169 <div class="tags">
16170
16171
16172 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16173
16174
16175 </div>
16176 </div>
16177 <div class="padding"></div>
16178
16179 <div class="entry">
16180 <div class="title">
16181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
16182 </div>
16183 <div class="date">
16184 27th February 2011
16185 </div>
16186 <div class="body">
16187 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16188 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16189 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
16190 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
16191
16192 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16193
16194 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16195 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16196 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16197 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
16198
16199 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16200 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16201 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16202 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
16203
16204 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
16205 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
16206
16207 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16208
16209 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
16210 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
16211 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
16212 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
16213 etc.</p>
16214
16215 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16216
16217 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
16218 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
16219 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
16220 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
16221 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
16222 Skolelinux.</p>
16223
16224 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16225
16226 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
16227 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
16228 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
16229 Linux.</p>
16230
16231 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
16232 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
16233 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
16234 departement en jobb å gjøre.</p>
16235
16236 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16237
16238 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
16239 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
16240 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
16241 og Joomla som hjemmeside.<p>
16242
16243 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
16244 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
16245
16246 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16247 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16248
16249 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
16250 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
16251 er en god strategi å bruke.</p>
16252
16253 </div>
16254 <div class="tags">
16255
16256
16257 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16258
16259
16260 </div>
16261 </div>
16262 <div class="padding"></div>
16263
16264 <div class="entry">
16265 <div class="title">
16266 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
16267 </div>
16268 <div class="date">
16269 27th February 2011
16270 </div>
16271 <div class="body">
16272 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
16273 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
16274 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
16275 med at ideen om
16276 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
16277 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
16278 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
16279 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
16280 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
16281 kategoriarbeidet.</p>
16282
16283 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
16284 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
16285 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
16286 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
16287 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
16288 (at) nuug.no</a>.</p>
16289
16290 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
16291 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
16292 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
16293 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
16294 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
16295
16296 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
16297 med:</p>
16298
16299 <ul>
16300
16301 <li>Hull i veien</li>
16302 <li>Gater/Veier</li>
16303 <li>Fortau/gangstier</li>
16304 <li>Veinavn-skilt</li>
16305 <li>Sykkelvei</li>
16306 <li>Glatt vei</li>
16307 <li>Snøbrøyting</li>
16308 <li>Gatelys</li>
16309 <li>Dumpet skrot</li>
16310 <li>Forsøpling</li>
16311 <li>Parkering</li>
16312 <li>Grafitti/tagging</li>
16313 <li>Hundedritt</li>
16314 <li>Gaterydding</li>
16315 <li>Trafikkskilter</li>
16316 <li>Forlatte kjøretøy</li>
16317 <li>Trær</li>
16318 <li>Trafikklys</li>
16319 <li>Park/landskap</li>
16320 <li>Ulovlige oppslag</li>
16321 <li>Buss- og togstopp</li>
16322 <li>Offentlige toalett</li>
16323 <li>Vannforsyning</li>
16324 <li>Tett avløpsrist</li>
16325 <li>Oljesøl</li>
16326 <li>Annet</li>
16327
16328 </ul>
16329
16330 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
16331 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
16332 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
16333 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
16334 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
16335
16336
16337 </div>
16338 <div class="tags">
16339
16340
16341 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16342
16343
16344 </div>
16345 </div>
16346 <div class="padding"></div>
16347
16348 <div class="entry">
16349 <div class="title">
16350 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
16351 </div>
16352 <div class="date">
16353 22nd February 2011
16354 </div>
16355 <div class="body">
16356 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
16357 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
16358 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
16359 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
16360 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
16361 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
16362 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
16363 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
16364 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
16365 hvor kommunegrensa går.</p>
16366
16367 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
16368 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
16369 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
16370 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
16371 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
16372 stemmer.</p
16373
16374 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
16375 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
16376 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
16377 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
16378 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
16379 informasjon til riktig kommune.<p>
16380
16381 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
16382 og
16383 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
16384 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
16385 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
16386 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
16387 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
16388 fortsettelsen.</p>
16389
16390 </div>
16391 <div class="tags">
16392
16393
16394 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16395
16396
16397 </div>
16398 </div>
16399 <div class="padding"></div>
16400
16401 <div class="entry">
16402 <div class="title">
16403 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
16404 </div>
16405 <div class="date">
16406 16th February 2011
16407 </div>
16408 <div class="body">
16409 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16410 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
16411 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
16412 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
16413
16414 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16415
16416 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
164176 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
16418 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
16419 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
16420 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
16421 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
16422 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
16423 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
16424 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
16425 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
16426
16427 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16428
16429 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
16430 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
16431 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
16432 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
16433
16434 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16435
16436 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
16437 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
16438 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
16439 på.</p>
16440
16441 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
16442 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
16443 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
16444 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
16445 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
16446 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
16447 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
16448 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
16449 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
16450 samhandling på tvers av grenser.</p>
16451
16452 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
16453 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
16454 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
16455 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
16456 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
16457 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
16458 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
16459 som burde fokuseres mer på.</p>
16460
16461 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16462
16463 <p>De største ulempene er:</p>
16464
16465 <ul>
16466 <li>Mangel på kompetanse</li>
16467 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
16468 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
16469 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
16470 </ul>
16471
16472 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
16473 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
16474 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
16475 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
16476 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
16477 måte.</p>
16478
16479 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16480
16481 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
16482 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
16483 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
16484 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
16485
16486 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16487 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16488
16489 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
16490 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
16491 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
16492 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
16493
16494 </div>
16495 <div class="tags">
16496
16497
16498 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16499
16500
16501 </div>
16502 </div>
16503 <div class="padding"></div>
16504
16505 <div class="entry">
16506 <div class="title">
16507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
16508 </div>
16509 <div class="date">
16510 13th February 2011
16511 </div>
16512 <div class="body">
16513 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
16514 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
16515 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
16516 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
16517 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
16518 testing.</p>
16519
16520 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
16521 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
16522 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
16523 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
16524 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
16525 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
16526 tittet også på
16527 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
16528 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
16529
16530 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
16531 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
16532 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
16533 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
16534 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
16535
16536 <table>
16537 <tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
16538 <tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
16539 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
16540 <tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
16541 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
16542 <tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
16543 <tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
16544 <tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
16545 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
16546 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
16547 <tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
16548 </table>
16549
16550 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
16551 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
16552 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
16553 eller via post.</p>
16554
16555 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
16556 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
16557 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
16558 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
16559 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
16560
16561 </div>
16562 <div class="tags">
16563
16564
16565 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16566
16567
16568 </div>
16569 </div>
16570 <div class="padding"></div>
16571
16572 <div class="entry">
16573 <div class="title">
16574 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
16575 </div>
16576 <div class="date">
16577 7th February 2011
16578 </div>
16579 <div class="body">
16580 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
16581 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
16582 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
16583 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
16584 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
16585 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
16586 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
16587 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
16588 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
16589 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
16590 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16591 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16592 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16593 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
16594
16595 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16596 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16597 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16598 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
16599 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16600 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16601 for Oslogrensa.</p>
16602
16603 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16604 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16605 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16606 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16607 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16608 etc.</p>
16609
16610 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16611 kartet tilgjengelig fra
16612 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
16613 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16614 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16615 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16616 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16617 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16618 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16619 gang.<p>
16620
16621 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16622 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16623 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16624 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16625 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
16626 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16627 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
16628
16629 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16630 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16631 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16632 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16633 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16634 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16635 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
16636 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
16637
16638 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
16639 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
16640 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
16641 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
16642 Oslogrensa krysser vei. De ble
16643 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
16644 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
16645 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
16646 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
16647 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
16648 bedre. :)</p>
16649
16650 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
16651 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
16652 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
16653 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
16654 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
16655 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
16656 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
16657 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
16658 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
16659 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
16660 informasjon.</p>
16661
16662 </div>
16663 <div class="tags">
16664
16665
16666 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16667
16668
16669 </div>
16670 </div>
16671 <div class="padding"></div>
16672
16673 <div class="entry">
16674 <div class="title">
16675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
16676 </div>
16677 <div class="date">
16678 23rd January 2011
16679 </div>
16680 <div class="body">
16681 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
16682 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
16683 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
16684 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
16685
16686 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16687
16688 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
16689 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
16690 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
16691 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
16692 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
16693 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
16694 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
16695 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
16696
16697 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16698
16699 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
16700 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
16701
16702 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
16703 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
16704 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
16705 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
16706
16707 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16708
16709 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
16710 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
16711 elevene skal jobbe.</p>
16712
16713 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16714
16715 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
16716 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
16717 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
16718 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
16719 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
16720 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
16721 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
16722 og det er synd.</p>
16723
16724 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16725
16726 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
16727 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
16728 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
16729 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
16730 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
16731 av maskinvaren.</p>
16732
16733 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16734 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16735
16736 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
16737 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
16738 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
16739 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
16740 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
16741
16742 </div>
16743 <div class="tags">
16744
16745
16746 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16747
16748
16749 </div>
16750 </div>
16751 <div class="padding"></div>
16752
16753 <div class="entry">
16754 <div class="title">
16755 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
16756 </div>
16757 <div class="date">
16758 19th January 2011
16759 </div>
16760 <div class="body">
16761 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
16762 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
16763 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
16764 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
16765 Florø.</p>
16766
16767 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16768
16769 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
16770 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
16771 skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
16772 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
16773 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
16774 Universitetet i Oslo.</p>
16775
16776 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16777
16778 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
16779 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
16780 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
16781 Skulelinux for alvor.</p>
16782
16783 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
16784 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
16785 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
16786 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
16787 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
16788 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
16789 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
16790 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
16791 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
16792 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
16793 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
16794 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
16795 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
16796 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
16797 skulle få levert med Skulelinux.</p>
16798
16799 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
16800 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
16801 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
16802
16803 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16804
16805 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
16806
16807 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
16808 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
16809 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
16810 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
16811 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
16812 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
16813
16814 <ul>
16815
16816 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
16817 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
16818 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
16819 og det er lett å utvide med fleire.
16820
16821 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
16822 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
16823 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
16824 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
16825 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
16826 krav til kraftigare tenar heller.
16827
16828 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
16829 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
16830 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
16831 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
16832
16833 </ul>
16834
16835 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
16836 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
16837 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
16838 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
16839 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
16840
16841 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16842
16843 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
16844 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
16845 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
16846 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
16847 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
16848
16849 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16850
16851 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
16852 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
16853 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
16854 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
16855 som passar best til kvar del av jobben.</p>
16856
16857 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16858 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16859
16860 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
16861 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
16862 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
16863 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
16864 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
16865 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
16866 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
16867
16868 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
16869 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
16870 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
16871 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
16872 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
16873 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
16874 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
16875 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
16876 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
16877 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
16878 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
16879 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
16880 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
16881 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
16882 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
16883 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
16884 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
16885
16886 </div>
16887 <div class="tags">
16888
16889
16890 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16891
16892
16893 </div>
16894 </div>
16895 <div class="padding"></div>
16896
16897 <div class="entry">
16898 <div class="title">
16899 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
16900 </div>
16901 <div class="date">
16902 18th January 2011
16903 </div>
16904 <div class="body">
16905 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
16906 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
16907 med tittelen
16908 "<a href="https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
16909 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
16910 oppsummering:</p>
16911
16912 <blockquote>
16913 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
16914 to look at the security, both for the user and for the system owner to
16915 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
16916 the RFID standards and it is important to see how the old standards
16917 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
16918 RFID systems that are already in use, which is especially close to
16919 NFC. For example is
16920 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
16921 in many public transportation systems as ticket and in contactless
16922 access cards. Another example is
16923 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
16924 passports</a> which uses a standard which is included in
16925 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
16926 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
16927 </blockquote>
16928
16929 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
16930 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
16931 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
16932 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
16933 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
16934 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
16935
16936 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
16937 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
16938
16939 </div>
16940 <div class="tags">
16941
16942
16943 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
16944
16945
16946 </div>
16947 </div>
16948 <div class="padding"></div>
16949
16950 <div class="entry">
16951 <div class="title">
16952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
16953 </div>
16954 <div class="date">
16955 16th January 2011
16956 </div>
16957 <div class="body">
16958 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
16959 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
16960 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
16961 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
16962
16963 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16964
16965 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
16966 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
16967 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
16968 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
16969 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
16970 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
16971 på skolen.</p>
16972
16973 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16974
16975 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
16976 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
16977 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
16978 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
16979 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
16980 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
16981
16982 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16983
16984 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
16985 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
16986 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
16987 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
16988 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
16989 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
16990 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
16991 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
16992 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
16993 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
16994 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
16995 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
16996
16997 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16998
16999 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
17000 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
17001 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
17002 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
17003 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
17004 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
17005 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
17006 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
17007 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
17008 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
17009 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
17010 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
17011
17012 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
17013
17014 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
17015 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
17016 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
17017 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
17018 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
17019 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
17020 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
17021 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
17022 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
17023 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
17024 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
17025 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
17026
17027 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17028 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
17029
17030 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
17031 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
17032 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
17033 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
17034 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
17035 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
17036 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
17037 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
17038 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
17039 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
17040 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
17041 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
17042 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
17043 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
17044 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
17045 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
17046
17047 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
17048 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
17049
17050 </div>
17051 <div class="tags">
17052
17053
17054 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17055
17056
17057 </div>
17058 </div>
17059 <div class="padding"></div>
17060
17061 <div class="entry">
17062 <div class="title">
17063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
17064 </div>
17065 <div class="date">
17066 16th January 2011
17067 </div>
17068 <div class="body">
17069 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
17070 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
17071 følge med på hvor de beveger seg.
17072 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
17073 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
17074 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17075 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17076 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17077 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17078 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17079 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17080 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17081 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
17082
17083 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17084 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17085 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
17086
17087 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17088 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17089 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17090 at Ruter sitt
17091 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
17092 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17093 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17094 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17095 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17096 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
17097 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17098 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
17099 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
17100 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
17101
17102 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17103 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17104 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17105 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17106 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17107 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17108 avstand.</p>
17109
17110 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17111 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17112 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17113 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17114 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17115 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17116 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
17117 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
17118
17119 </div>
17120 <div class="tags">
17121
17122
17123 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
17124
17125
17126 </div>
17127 </div>
17128 <div class="padding"></div>
17129
17130 <div class="entry">
17131 <div class="title">
17132 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
17133 </div>
17134 <div class="date">
17135 12th January 2011
17136 </div>
17137 <div class="body">
17138 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17139 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
17140 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17141 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17142 Han er styremedlem i
17143 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
17144 FRISK</a>.</p>
17145
17146 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
17147
17148 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17149 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
17150 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17151 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17152 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17153 Joomla-installasjoner.</p>
17154
17155 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
17156
17157 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
17158 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
17159
17160 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17161 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17162 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17163 ny jobb i Narvik kommune.</p>
17164
17165 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
17166 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17167 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17168 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17169 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17170 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17171 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17172 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17173 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
17174 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
17175 Kubuntu.</p>
17176
17177 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17178
17179 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17180 enn for andre systemer.</p>
17181
17182 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17183
17184 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17185 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17186 plasser.</p>
17187
17188 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
17189 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
17190
17191 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17192 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17193 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17194 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
17195
17196 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
17197
17198 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17199 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
17200 servere.</p>
17201
17202 </div>
17203 <div class="tags">
17204
17205
17206 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17207
17208
17209 </div>
17210 </div>
17211 <div class="padding"></div>
17212
17213 <div class="entry">
17214 <div class="title">
17215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
17216 </div>
17217 <div class="date">
17218 11th January 2011
17219 </div>
17220 <div class="body">
17221 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
17222 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
17223 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
17224 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
17225 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
17226 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
17227 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
17228 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
17229
17230 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
17231 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
17232 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
17233 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
17234 ansvarlig.</p>
17235
17236 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
17237 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
17238 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
17239
17240 <p><blockquote><pre>
17241 Fra: Petter Reinholdtsen
17242 Sendt: 11. januar 2011 10:42
17243 Til: info (at) stortinget.no
17244 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17245
17246 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
17247 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
17248 Stortinget?
17249
17250 Vennlig hilsen,
17251 --
17252 Petter Reinholdtsen
17253 </pre></blockquote></p>
17254
17255 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
17256
17257 <p><blockquote><pre>
17258 From: Postmottak Informasjonshjornet
17259 To: Petter Reinholdtsen
17260 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17261 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
17262
17263 Hei.
17264 Takk for henvendelsen.
17265
17266 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
17267 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
17268 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
17269 funksjon.
17270 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
17271
17272 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
17273 har vært behandlet i Stortinget.
17274
17275 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
17276 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
17277 utskrift.
17278
17279 Med vennlig hilsen
17280 Elin B. Relander Tømte
17281 Stortingets Informasjonsseksjon
17282 tlf 23313596
17283
17284 www.stortinget.no
17285 www.tinget.no
17286 </pre></blockquote></p>
17287
17288 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
17289 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
17290 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
17291 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
17292 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
17293 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
17294
17295 </div>
17296 <div class="tags">
17297
17298
17299 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
17300
17301
17302 </div>
17303 </div>
17304 <div class="padding"></div>
17305
17306 <div class="entry">
17307 <div class="title">
17308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
17309 </div>
17310 <div class="date">
17311 9th January 2011
17312 </div>
17313 <div class="body">
17314 <p>Inspirert av
17315 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
17316 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
17317 lyst til å gjøre det samme med folk i
17318 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
17319 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
17320 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
17321 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
17322 til Skolelinux-prosjektet.</p>
17323
17324 <p>Først ut er nyvalgt leder i
17325 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
17326 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
17327 alltid flere medlemmer, så
17328 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
17329 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
17330
17331 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
17332
17333 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
17334 for tiden bor Trondheim. -->
17335 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
17336
17337 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
17338 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
17339 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
17340 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
17341 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
17342 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
17343 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
17344 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
17345 FRISK sin hjemmeside.</p>
17346
17347 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
17348
17349 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
17350 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
17351 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
17352 2003.</p>
17353
17354 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
17355 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
17356 det selv.</p>
17357
17358 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
17359 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
17360 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
17361 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
17362 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
17363 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
17364 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
17365
17366 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17367
17368 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
17369 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
17370 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
17371 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
17372 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
17373
17374 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17375
17376 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
17377 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
17378
17379 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
17380
17381 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
17382 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
17383 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
17384 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
17385
17386 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
17387 Thunderbird og Evolution til e-post,
17388
17389 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
17390
17391 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
17392 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
17393 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
17394 å bli hektet :)</p>
17395
17396 </div>
17397 <div class="tags">
17398
17399
17400 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17401
17402
17403 </div>
17404 </div>
17405 <div class="padding"></div>
17406
17407 <div class="entry">
17408 <div class="title">
17409 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
17410 </div>
17411 <div class="date">
17412 9th January 2011
17413 </div>
17414 <div class="body">
17415 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
17416 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
17417 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
17418 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
17419 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
17420 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
17421 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
17422
17423 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
17424 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
17425 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
17426 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
17427 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
17428 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
17429 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
17430 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
17431
17432 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
17433 mer.</p>
17434
17435 <ul>
17436
17437 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
17438 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
17439 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
17440 deg å gjøre det samme</li>
17441
17442 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
17443 <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
17444 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
17445 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
17446 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
17447 av semantisk web</a> kl. 18:30.
17448
17449 <li>Stopp DLD har fått et
17450 <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
17451 fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
17452 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
17453 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
17454 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
17455
17456 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
17457 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
17458 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
17459 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
17460 uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
17461 feil.</li>
17462
17463 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
17464 grunnloven i Tyskland, og
17465 <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
17466 artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
17467 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
17468 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
17469 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
17470 tyske grunnloven, men ikke den norske.
17471
17472 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
17473 <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
17474 liste</a> er tilgjengelig fra
17475 <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
17476 Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
17477
17478 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
17479 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
17480 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
17481 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
17482 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
17483 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
17484 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
17485 href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">
17486 datatilsynets sider</a>.
17487
17488 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
17489 jeg at du tar en titt på
17490 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
17491 liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
17492
17493 </ul>
17494
17495 </div>
17496 <div class="tags">
17497
17498
17499 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17500
17501
17502 </div>
17503 </div>
17504 <div class="padding"></div>
17505
17506 <div class="entry">
17507 <div class="title">
17508 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
17509 </div>
17510 <div class="date">
17511 5th January 2011
17512 </div>
17513 <div class="body">
17514 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
17515 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
17516 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
17517 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
17518 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
17519 kameraet tar opp. :)</p>
17520
17521 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
17522 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
17523 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
17524 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
17525 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
17526 se hva det er som sendes ut.</p>
17527
17528 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
17529
17530 <blockquote><pre>
17531 SupraLink
17532 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
17533
17534 default channel [ ]
17535 identity code [ ]
17536
17537 VTQ Videotronik
17538 06268 Querfurt
17539 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
17540 Made in Germany
17541
17542 AC 230V [strekkode]
17543 max 10W 84230936
17544 </pre></blockquote>
17545
17546 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
17547 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
17548 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
17549 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
17550 kraftigere scanner. :)</p>
17551
17552 </div>
17553 <div class="tags">
17554
17555
17556 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17557
17558
17559 </div>
17560 </div>
17561 <div class="padding"></div>
17562
17563 <div class="entry">
17564 <div class="title">
17565 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
17566 </div>
17567 <div class="date">
17568 4th January 2011
17569 </div>
17570 <div class="body">
17571 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
17572 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
17573 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
17574 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
17575 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
17576 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
17577
17578 <blockquote>
17579 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
17580 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17581
17582 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
17583 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
17584 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
17585 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
17586
17587 <ul>
17588
17589 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
17590 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17591 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17592 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17593 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17594 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17595 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17596 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
17597 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17598 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17599 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
17600 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17601 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17602 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
17603
17604 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17605 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17606 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17607 som er mulig å fjernstyre.</li>
17608
17609 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17610 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17611 bærbare PCer til lærere osv.</li>
17612
17613 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17614 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17615 om.</li>
17616
17617 </ul>
17618
17619 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17620 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17621 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17622 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17623 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17624 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17625 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
17626
17627 <ul>
17628
17629 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17630 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17631 de horrible tingene begynner å skje. </li>
17632
17633 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17634 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17635 dette.</li>
17636
17637 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17638 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17639 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17640 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
17641
17642 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17643 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17644 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17645 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
17646
17647 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17648
17649 </ul>
17650
17651 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17652 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17653 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
17654 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17655 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17656 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
17657
17658 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17659 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17660 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17661 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17662 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17663 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17664 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17665 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17666 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17667 tilsidesette. </p>
17668
17669 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17670 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17671 systematisk motarbeidet. </p>
17672
17673 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17674 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17675 her. </p>
17676
17677 <ul>
17678
17679 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17680 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17681 mulig.</li>
17682
17683 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17684 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17685 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17686 skolene.</li>
17687
17688 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17689 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17690 perioder.</li>
17691
17692 </ul>
17693
17694 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17695 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17696 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17697 rutine her nå. </p>
17698
17699 <ul>
17700
17701 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
17702 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
17703 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
17704 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
17705 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
17706 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
17707 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
17708 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
17709
17710 </ul>
17711
17712 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
17713
17714 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17715 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
17716 </blockquote>
17717
17718 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
17719
17720 <blockquote>
17721 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
17722 <br>av captain_obvious</p>
17723
17724 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17725 historien videre?</p>
17726
17727 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
17728 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17729 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17730 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
17731 </blockquote>
17732
17733 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
17734
17735 <blockquote>
17736 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
17737 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17738
17739 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17740 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17741 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17742 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17743 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17744 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17745 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17746 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
17747
17748 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17749 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17750 det vil bare rote til igjen. </p>
17751
17752 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17753 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17754 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17755 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17756 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17757 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17758 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17759 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17760 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17761 utrolig hva som kommer fram. </p>
17762
17763 <ul>
17764
17765 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17766 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17767 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
17768 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
17769 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
17770 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
17771 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
17772 bare en bonus. </li>
17773
17774 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
17775 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
17776 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
17777 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
17778 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
17779 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
17780 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
17781 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
17782 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
17783 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
17784 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
17785 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
17786 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
17787 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
17788 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
17789 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
17790 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
17791 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
17792 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
17793 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
17794 beste læremester. </li>
17795
17796 </ul>
17797
17798 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
17799 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
17800 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
17801 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
17802 ettertid.</p>
17803
17804 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
17805 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
17806 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
17807 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
17808 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
17809 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
17810 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
17811 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
17812 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
17813 jeg da lære?"</p>
17814
17815 </blockquote>
17816
17817 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
17818 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
17819 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
17820
17821 </div>
17822 <div class="tags">
17823
17824
17825 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17826
17827
17828 </div>
17829 </div>
17830 <div class="padding"></div>
17831
17832 <div class="entry">
17833 <div class="title">
17834 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
17835 </div>
17836 <div class="date">
17837 2nd January 2011
17838 </div>
17839 <div class="body">
17840 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
17841 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
17842 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
17843 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
17844 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
17845 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
17846 over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380
17847 totalt
17848 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
17849 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
17850 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
17851 langt.</p>
17852
17853 </div>
17854 <div class="tags">
17855
17856
17857 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17858
17859
17860 </div>
17861 </div>
17862 <div class="padding"></div>
17863
17864 <div class="entry">
17865 <div class="title">
17866 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
17867 </div>
17868 <div class="date">
17869 24th December 2010
17870 </div>
17871 <div class="body">
17872 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
17873 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
17874 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
17875 i Norge som
17876 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
17877 laget</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
17878 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
17879 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
17880 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
17881
17882 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
17883 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
17884 legg inn ved å følge instruksene fra
17885 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
17886 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
17887 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
17888
17889 </div>
17890 <div class="tags">
17891
17892
17893 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17894
17895
17896 </div>
17897 </div>
17898 <div class="padding"></div>
17899
17900 <div class="entry">
17901 <div class="title">
17902 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
17903 </div>
17904 <div class="date">
17905 11th December 2010
17906 </div>
17907 <div class="body">
17908 <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
17909 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
17910 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
17911 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
17912 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
17913 med tittelen
17914 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
17915 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
17916 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
17917 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
17918 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
17919 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
17920 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
17921 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
17922 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
17923 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
17924 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
17925 kan.</p>
17926
17927 </div>
17928 <div class="tags">
17929
17930
17931 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17932
17933
17934 </div>
17935 </div>
17936 <div class="padding"></div>
17937
17938 <div class="entry">
17939 <div class="title">
17940 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
17941 </div>
17942 <div class="date">
17943 9th December 2010
17944 </div>
17945 <div class="body">
17946 <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
17947 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
17948 følgende
17949 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
17950 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
17951 her.</p>
17952
17953 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
17954 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
17955 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
17956 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
17957 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
17958
17959 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
17960 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
17961 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
17962 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
17963 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
17964 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
17965
17966 <ul>
17967 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
17968 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
17969 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
17970 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
17971 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
17972 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
17973 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
17974 </ul>
17975
17976 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
17977 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
17978 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
17979 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
17980 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
17981 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
17982
17983 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
17984 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
17985
17986 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
17987 hvis du har spørsmål om <acronym
17988 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
17989 gjelde.</p>
17990
17991 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
17992 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
17993 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
17994 den!</p>
17995 </blockquote></p>
17996
17997 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
17998 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
17999 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
18000 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
18001 får snart se om det stemmer.</p>
18002
18003 </div>
18004 <div class="tags">
18005
18006
18007 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18008
18009
18010 </div>
18011 </div>
18012 <div class="padding"></div>
18013
18014 <div class="entry">
18015 <div class="title">
18016 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
18017 </div>
18018 <div class="date">
18019 23rd November 2010
18020 </div>
18021 <div class="body">
18022 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
18023 <a
18024 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
18025 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
18026 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
18027
18028 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
18029 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
18030 egne valg.</p>
18031
18032 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
18033 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
18034 med Computerworld Norge</A>:</p>
18035
18036 <p><blockquote>
18037 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
18038 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
18039 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
18040 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
18041 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
18042 dette.
18043 </blockquote></p>
18044
18045 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
18046 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
18047 virtuell
18048 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
18049 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
18050 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
18051
18052 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
18053 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
18054 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
18055 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
18056 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
18057 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
18058 lese alle de tre bøkene.</p>
18059
18060 </div>
18061 <div class="tags">
18062
18063
18064 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
18065
18066
18067 </div>
18068 </div>
18069 <div class="padding"></div>
18070
18071 <div class="entry">
18072 <div class="title">
18073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
18074 </div>
18075 <div class="date">
18076 18th November 2010
18077 </div>
18078 <div class="body">
18079 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
18080 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
18081 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
18082 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
18083 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
18084 nå ikke lenger er gyldig (se
18085 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
18086 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
18087 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18088 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18089 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18090 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
18091
18092 <p>Det er dukket opp kamera på
18093 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
18094 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18095 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18096 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18097 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18098 kamera finnes på websiden for kartet hos
18099 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
18100
18101 </div>
18102 <div class="tags">
18103
18104
18105 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18106
18107
18108 </div>
18109 </div>
18110 <div class="padding"></div>
18111
18112 <div class="entry">
18113 <div class="title">
18114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
18115 </div>
18116 <div class="date">
18117 10th November 2010
18118 </div>
18119 <div class="body">
18120 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18121 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
18122 Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
18123 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
18124 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
18125 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18126 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18127
18128 Selve teksten finner en på bloggen til
18129 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
18130
18131 <p><blockquote>
18132 <p>Copying is not theft.
18133 <br>Stealing a thing leaves one less left
18134 <br>Copying it makes one thing more;
18135 <br>that's what copying's for.</p>
18136
18137 <p>Copying is not theft.
18138 <br>If I copy yours you have it too
18139 <br>One for me and one for you
18140 <br>That's what copies can do</p>
18141
18142 <p>If I steal your bicycle
18143 <br>you have to take the bus,
18144 <br>but if I just copy it
18145 <br>there's one for each of us!</p>
18146
18147 <p>Making more of a thing,
18148 <br>that is what we call "copying"
18149 <br>Sharing ideas with everyone
18150 <br>That's why copying
18151 <br>is
18152 <br>FUN!</p>
18153 </blockquote></p>
18154
18155 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18156 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
18157
18158 <p><blockquote>
18159 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18160 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18161 <br>Kopier den og det er ting til.
18162 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
18163
18164 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18165 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18166 <br>En for meg og en for deg.
18167 <br>Det er det kopier gir oss</p>
18168
18169 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18170 <br>så må du ta bussen,
18171 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
18172 <br>så får vi hver vår!</p>
18173
18174 <p>Lage mer av en ting,
18175 <br>det er det vi kaller "kopiering".
18176 <br>Deler ideer med enhver
18177 <br>Det er derfor kopiering
18178 <br>er
18179 <br>MORSOMT!</p>
18180 </blockquote></p>
18181
18182 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18183 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18184 (at) nuug.no.</p>
18185
18186 </div>
18187 <div class="tags">
18188
18189
18190 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18191
18192
18193 </div>
18194 </div>
18195 <div class="padding"></div>
18196
18197 <div class="entry">
18198 <div class="title">
18199 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
18200 </div>
18201 <div class="date">
18202 9th November 2010
18203 </div>
18204 <div class="body">
18205 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
18206 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
18207 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
18208 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
18209 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
18210 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
18211 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
18212 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
18213
18214 <p><blockquote>
18215 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
18216 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
18217 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
18218 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
18219
18220 <p>Hei.</p>
18221
18222 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
18223 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
18224 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
18225
18226 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
18227 søke på i &lt;URL:
18228 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
18229 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
18230 &lt;URL:
18231 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
18232
18233 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
18234 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
18235
18236 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
18237 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
18238 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
18239 gjøre egne søk.</p>
18240
18241 <p>Vennlig hilsen,
18242 <br>--
18243 <br>Petter Reinholdtsen
18244 </blockquote></p>
18245
18246 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
18247
18248 <p><blockquote>
18249 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
18250 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
18251 <br>To: Petter Reinholdtsen
18252 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
18253
18254 <p>Viser til e-post av 2. november.
18255
18256 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18257 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18258 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18259 personopplysninger.</p>
18260
18261 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
18262 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
18263
18264 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
18265 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
18266 finner her:
18267 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
18268
18269 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
18270 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
18271 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
18272 opp.</p>
18273
18274 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
18275 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
18276 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
18277 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
18278 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
18279 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
18280
18281 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
18282 overvåke med kamera, se lenke:
18283 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
18284
18285 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
18286 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
18287 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
18288 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
18289 kameraet anmeldes til politiet.</p>
18290
18291 <p>Med vennlig hilsen</p>
18292
18293 <p>Maria Bakke
18294 <br>Juridisk veiledningstjeneste
18295 <br>Datatilsynet</p>
18296 </blockquote></p>
18297
18298 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
18299 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
18300 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
18301 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
18302 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
18303 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
18304 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
18305 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
18306 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
18307 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
18308 konsekvenser.</p>
18309
18310 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
18311 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
18312 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
18313 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
18314 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
18315 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
18316 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
18317
18318 </div>
18319 <div class="tags">
18320
18321
18322 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18323
18324
18325 </div>
18326 </div>
18327 <div class="padding"></div>
18328
18329 <div class="entry">
18330 <div class="title">
18331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
18332 </div>
18333 <div class="date">
18334 1st November 2010
18335 </div>
18336 <div class="body">
18337 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
18338 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
18339 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
18340 fribrukskart til sine tjenester:</p>
18341
18342 <p><ul>
18343
18344 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
18345 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
18346 XML feature extracts via
18347 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
18348 nedlastingssider</a>.</li>
18349
18350 <li>Geofabric tilbyr
18351 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
18352 XML</a>,
18353 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
18354 protobuf binærformat</a> og
18355 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
18356 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
18357
18358 <li>Frikart.no tilbyr
18359 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
18360 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
18361
18362 </ul></p>
18363
18364 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
18365 dermed være noe for enhver smak.</p>
18366
18367 </div>
18368 <div class="tags">
18369
18370
18371 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18372
18373
18374 </div>
18375 </div>
18376 <div class="padding"></div>
18377
18378 <div class="entry">
18379 <div class="title">
18380 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
18381 </div>
18382 <div class="date">
18383 30th October 2010
18384 </div>
18385 <div class="body">
18386 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
18387 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
18388 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
18389 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
18390 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
18391 åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
18392
18393 <p><blockquote>
18394 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
18395 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
18396 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
18397 nødvendige forkunnskapen."</p>
18398
18399 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
18400 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
18401 er å forlede leseren.</p>
18402
18403 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
18404 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
18405
18406 <p>Anbefaler forresten å lese
18407 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
18408 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
18409 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
18410 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
18411 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
18412 opp under.</p>
18413 </blockquote></p>
18414
18415 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
18416 NRKBeta:</p>
18417
18418 <p><blockquote>
18419 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
18420 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
18421 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
18422 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
18423 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
18424
18425 <p>Hei Petter.
18426 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
18427 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
18428 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18429 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
18430
18431 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
18432 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18433 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
18434
18435 <p>Med hilsen,
18436 <br>-anders</p>
18437
18438 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
18439 </blockquote></p>
18440
18441 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
18442 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
18443 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
18444 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
18445 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
18446
18447 <p><blockquote>
18448 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
18449 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
18450 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
18451 <br> Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
18452 <br> Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
18453 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
18454 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
18455
18456 <p>[Anders Hofseth]
18457 <br>> Hei Petter.</p>
18458
18459 <p>Hei.</p>
18460
18461 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
18462 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
18463 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18464 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
18465
18466 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
18467 vil nok fortsette en stund til. :)</p>
18468
18469 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
18470 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
18471 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
18472
18473 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
18474 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
18475 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
18476 det.</p>
18477
18478 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
18479 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
18480 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
18481
18482 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
18483 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18484 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
18485
18486 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
18487 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
18488 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
18489 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
18490 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
18491 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
18492 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
18493
18494 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
18495 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
18496 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
18497
18498 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
18499 titt på
18500 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
18501 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
18502
18503 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
18504 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
18505 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
18506 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
18507 langt på overtid.</p>
18508
18509 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
18510
18511 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
18512 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
18513 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
18514 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
18515 ryggraden på plass.</p>
18516
18517 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
18518
18519 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
18520 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
18521 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
18522 NRK1. :)</p>
18523
18524 <p>Vennlig hilsen,
18525 <br>--
18526 <br>Petter Reinholdtsen</p>
18527
18528 </div>
18529 <div class="tags">
18530
18531
18532 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18533
18534
18535 </div>
18536 </div>
18537 <div class="padding"></div>
18538
18539 <div class="entry">
18540 <div class="title">
18541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
18542 </div>
18543 <div class="date">
18544 17th October 2010
18545 </div>
18546 <div class="body">
18547 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
18548 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
18549 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
18550 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
18551 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
18552 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
18553 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
18554 leveranser.</p>
18555
18556 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
18557 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
18558 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
18559 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
18560 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
18561 støtter.</p>
18562
18563 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
18564 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
18565 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
18566 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
18567 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
18568 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
18569 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
18570 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
18571 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
18572 fungere:</p>
18573
18574 <p><blockquote>
18575 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
18576 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
18577 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
18578 når en kobler seg til oppstart via ssh.
18579 </blockquote></p>
18580
18581 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
18582 VT100-spesifikasjonen.</p>
18583
18584 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
18585 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
18586
18587 <p><blockquote>
18588 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
18589 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
18590 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18591 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18592 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18593 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18594 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18595 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18596 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
18597 Opera 9, etc.
18598 </blockquote></p>
18599
18600 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18601 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18602 nettlesere?</p>
18603
18604 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18605 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18606 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18607 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18608 i anbudsutlysninger?</p>
18609
18610 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
18611 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
18612 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
18613 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18614 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
18615
18616 </div>
18617 <div class="tags">
18618
18619
18620 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18621
18622
18623 </div>
18624 </div>
18625 <div class="padding"></div>
18626
18627 <div class="entry">
18628 <div class="title">
18629 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
18630 </div>
18631 <div class="date">
18632 14th October 2010
18633 </div>
18634 <div class="body">
18635 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18636 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18637 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
18638 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
18639 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
18640 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18641 så langt.</p>
18642
18643 <p><blockquote>
18644 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
18645 <br>From: Petter Reinholdtsen
18646 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
18647 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18648
18649 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
18650 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18651 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18652 bruksvilkårene[2]:</p>
18653
18654 <p><blockquote>
18655 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18656 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18657 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18658 </blockquote></p>
18659
18660 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18661 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
18662 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
18663
18664 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18665 bil?</p>
18666
18667 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18668 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18669 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18670 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18671 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18672 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18673 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18674 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
18675
18676 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
18677 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
18678 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
18679
18680 <p>Vennlig hilsen,
18681 <br>--
18682 <br>Petter Reinholdtsen
18683 </blockquote></p>
18684
18685 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
18686
18687 <p><blockquote>
18688 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
18689 <br>From: Henok Tesfazghi
18690 <br>To: Petter Reinholdtsen
18691 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18692
18693 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
18694
18695 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18696 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18697 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18698 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18699 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18700 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18701 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18702 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18703 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
18704
18705 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18706 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18707 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18708 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18709 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
18710
18711 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18712 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
18713 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18714 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18715 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18716 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
18717 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
18718
18719 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18720 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18721 se lenke:
18722 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
18723 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
18724
18725
18726 <p>Vennlig hilsen
18727 <br>Henok Tesfazghi
18728 <br>Rådgiver, Datatilsynet
18729 </blockquote></p>
18730
18731 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18732 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18733 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
18734
18735 </div>
18736 <div class="tags">
18737
18738
18739 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
18740
18741
18742 </div>
18743 </div>
18744 <div class="padding"></div>
18745
18746 <div class="entry">
18747 <div class="title">
18748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
18749 </div>
18750 <div class="date">
18751 14th October 2010
18752 </div>
18753 <div class="body">
18754 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18755 stemmer i debatten.</p>
18756
18757 <p><ul>
18758
18759 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
18760 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
18761 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18762 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
18763
18764 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
18765 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18766 oppdagelsen fra EFN.</li>
18767
18768 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">
18769 personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
18770 Dagbladet</li>
18771
18772 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
18773 Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
18774
18775 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
18776 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
18777
18778 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
18779 terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
18780 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18781 årene.</li>
18782
18783 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
18784 hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18785 Bjørn Remseth i EFN</li>
18786
18787 </ul></p>
18788
18789 </div>
18790 <div class="tags">
18791
18792
18793 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18794
18795
18796 </div>
18797 </div>
18798 <div class="padding"></div>
18799
18800 <div class="entry">
18801 <div class="title">
18802 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
18803 </div>
18804 <div class="date">
18805 1st October 2010
18806 </div>
18807 <div class="body">
18808 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
18809 talks</a> kringkastet på
18810 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
18811 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
18812 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
18813 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
18814 mine favoritter er
18815 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
18816 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
18817 Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
18818 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
18819 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
18820 undertekster. Registrer deg på
18821 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
18822 dag!</p>
18823
18824 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
18825 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
18826 på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
18827 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
18828 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
18829 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
18830 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
18831 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
18832 ser i dag ut til å være
18833 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
18834 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
18835
18836 </div>
18837 <div class="tags">
18838
18839
18840 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18841
18842
18843 </div>
18844 </div>
18845 <div class="padding"></div>
18846
18847 <div class="entry">
18848 <div class="title">
18849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
18850 </div>
18851 <div class="date">
18852 23rd September 2010
18853 </div>
18854 <div class="body">
18855 <p>Jeg er med i
18856 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
18857 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
18858 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
18859 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
18860 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
18861 lese.</p>
18862
18863 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
18864 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
18865 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
18866 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
18867 Bilkollektivet.
18868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
18869 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
18870 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
18871 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
18872 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
18873 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
18874 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
18875 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
18876 2010-08-26:</p>
18877
18878 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
18879 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
18880 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
18881
18882 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
18883 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
18884 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
18885 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
18886 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
18887
18888 </div>
18889 <div class="tags">
18890
18891
18892 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
18893
18894
18895 </div>
18896 </div>
18897 <div class="padding"></div>
18898
18899 <div class="entry">
18900 <div class="title">
18901 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
18902 </div>
18903 <div class="date">
18904 22nd September 2010
18905 </div>
18906 <div class="body">
18907 <p>For ca. et og et halvt år siden
18908 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
18909 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
18910 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>. Det har
18911 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
18912 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
18913 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
18914 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
18915
18916 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
18917 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
18918 automatisk over i
18919 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
18920 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
18921 OSM-dumpen for Norge.</p>
18922
18923 </div>
18924 <div class="tags">
18925
18926
18927 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18928
18929
18930 </div>
18931 </div>
18932 <div class="padding"></div>
18933
18934 <div class="entry">
18935 <div class="title">
18936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
18937 </div>
18938 <div class="date">
18939 15th September 2010
18940 </div>
18941 <div class="body">
18942 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
18943 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
18944 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
18945 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
18946 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
18947 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
18948 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
18949
18950 <p>Fant en grei kilde for dette i et
18951 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
18952 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
18953
18954 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
18955 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
18956 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
18957 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
18958 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
18959 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
18960 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
18961 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
18962
18963 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
18964 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
18965 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
18966 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
18967 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
18968 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
18969 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
18970 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
18971
18972 </div>
18973 <div class="tags">
18974
18975
18976 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
18977
18978
18979 </div>
18980 </div>
18981 <div class="padding"></div>
18982
18983 <div class="entry">
18984 <div class="title">
18985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
18986 </div>
18987 <div class="date">
18988 7th September 2010
18989 </div>
18990 <div class="body">
18991 <p>Jeg ble riktig fascinert av
18992 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
18993 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
18994 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
18995 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
18996 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
18997 som er tilgjengelig på
18998 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
18999 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
19000 kan kjøpe for penger får til.</p>
19001
19002 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
19003 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
19004 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
19005 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
19006 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
19007 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
19008 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
19009 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
19010 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
19011 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
19012
19013 </div>
19014 <div class="tags">
19015
19016
19017 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19018
19019
19020 </div>
19021 </div>
19022 <div class="padding"></div>
19023
19024 <div class="entry">
19025 <div class="title">
19026 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
19027 </div>
19028 <div class="date">
19029 31st August 2010
19030 </div>
19031 <div class="body">
19032 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
19033 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
19034 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
19035 behandling</a> i Stortinget.
19036 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
19037 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
19038
19039 <p>Håper det får flertall.</p>
19040
19041 </div>
19042 <div class="tags">
19043
19044
19045 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
19046
19047
19048 </div>
19049 </div>
19050 <div class="padding"></div>
19051
19052 <div class="entry">
19053 <div class="title">
19054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
19055 </div>
19056 <div class="date">
19057 28th August 2010
19058 </div>
19059 <div class="body">
19060 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
19061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
19062 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
19063 nettopp over en
19064 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
19065 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
19066 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
19067 veldig sans for piloten omtalt i <a
19068 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
19069 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
19070 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
19071 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
19072 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
19073 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
19074 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
19075 tiltakene.</p>
19076
19077 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
19078 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
19079 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
19080 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
19081 problemet.</p>
19082
19083 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
19084 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
19085 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
19086 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
19087 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
19088 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
19089
19090 </div>
19091 <div class="tags">
19092
19093
19094 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19095
19096
19097 </div>
19098 </div>
19099 <div class="padding"></div>
19100
19101 <div class="entry">
19102 <div class="title">
19103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
19104 </div>
19105 <div class="date">
19106 26th August 2010
19107 </div>
19108 <div class="body">
19109 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
19110 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning
19111 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
19112 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
19113 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
19114 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
19115 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
19116 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
19117 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
19118 Løsningen leveres av
19119 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
19120 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
19121 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
19122 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
19123 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
19124 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
19125 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
19126 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
19127 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
19128
19129 </div>
19130 <div class="tags">
19131
19132
19133 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19134
19135
19136 </div>
19137 </div>
19138 <div class="padding"></div>
19139
19140 <div class="entry">
19141 <div class="title">
19142 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
19143 </div>
19144 <div class="date">
19145 23rd August 2010
19146 </div>
19147 <div class="body">
19148 <p>I Norge pågår en prosess for å
19149 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
19150 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
19151 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
19152 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
19153 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
19154 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
19155 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
19156 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
19157 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
19158 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
19159 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
19160 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
19161 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
19162
19163 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
19164 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
19165 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
19166 etter land. En
19167 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
19168 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
19169 der valgkomisjonen har valgt
19170 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
19171 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
19172 valgsystemet.</p>
19173
19174 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
19175 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
19176 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
19177 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
19178
19179 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
19180 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
19181 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
19182 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
19183 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
19184 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
19185 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
19186
19187 </div>
19188 <div class="tags">
19189
19190
19191 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
19192
19193
19194 </div>
19195 </div>
19196 <div class="padding"></div>
19197
19198 <div class="entry">
19199 <div class="title">
19200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
19201 </div>
19202 <div class="date">
19203 21st August 2010
19204 </div>
19205 <div class="body">
19206 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
19207 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
19208 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
19209 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
19210 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
19211 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
19212 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
19213 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
19214 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
19215 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
19216 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
19217 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
19218 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
19219 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
19220 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
19221 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
19222 utgangspunkt i den.</p>
19223
19224 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
19225 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
19226 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
19227 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
19228 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
19229 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
19230 klienten om til en tjener.</p>
19231
19232 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
19233 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
19234 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
19235 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
19236 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
19237 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
19238 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
19239
19240 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
19241 samle notater og referanser på <a
19242 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
19243 der hvis du er nysgjerrig.</p>
19244
19245 </div>
19246 <div class="tags">
19247
19248
19249 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
19250
19251
19252 </div>
19253 </div>
19254 <div class="padding"></div>
19255
19256 <div class="entry">
19257 <div class="title">
19258 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
19259 </div>
19260 <div class="date">
19261 18th August 2010
19262 </div>
19263 <div class="body">
19264 <p>Jeg kjøpte nettopp to
19265 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
19266 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
19267 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
19268 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
19269 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
19270 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
19271 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
19272 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
19273
19274 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
19275 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
19276 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
19277 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
19278 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
19279 firmwaren. :)</p>
19280
19281 <ul>
19282 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
19283 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
19284 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
19285 </ul>
19286
19287 </div>
19288 <div class="tags">
19289
19290
19291 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
19292
19293
19294 </div>
19295 </div>
19296 <div class="padding"></div>
19297
19298 <div class="entry">
19299 <div class="title">
19300 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
19301 </div>
19302 <div class="date">
19303 22nd July 2010
19304 </div>
19305 <div class="body">
19306 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
19307 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
19308 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
19309 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
19310 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
19311 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
19312 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
19313
19314 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
19315 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
19316 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
19317 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
19318 fornøyd.</p>
19319
19320 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
19321 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
19322 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
19323
19324 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
19325 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
19326 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
19327 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
19328 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
19329
19330 </div>
19331 <div class="tags">
19332
19333
19334 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
19335
19336
19337 </div>
19338 </div>
19339 <div class="padding"></div>
19340
19341 <div class="entry">
19342 <div class="title">
19343 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
19344 </div>
19345 <div class="date">
19346 8th July 2010
19347 </div>
19348 <div class="body">
19349 <p>De siste dagene har Aftenposten
19350 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
19351 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
19352 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
19353 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
19354 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
19355 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
19356 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
19357 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
19358 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
19359 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
19360 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
19361 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
19362 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
19363 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
19364 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
19365 Office.</p>
19366
19367 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
19368 offentlig myndighet?</p>
19369
19370 </div>
19371 <div class="tags">
19372
19373
19374 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19375
19376
19377 </div>
19378 </div>
19379 <div class="padding"></div>
19380
19381 <div class="entry">
19382 <div class="title">
19383 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
19384 </div>
19385 <div class="date">
19386 16th June 2010
19387 </div>
19388 <div class="body">
19389 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
19390 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
19391 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
19392 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
19393 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
19394 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
19395 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
19396 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
19397 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
19398 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
19399 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
19400
19401 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
19402 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
19403
19404 <blockquote>
19405 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
19406
19407 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
19408 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
19409 hver enhet.</p>
19410
19411 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
19412 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
19413 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
19414
19415 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
19416 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
19417 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
19418 </blockquote>
19419
19420 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
19421 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
19422 håndheves strengt.</p>
19423
19424 </div>
19425 <div class="tags">
19426
19427
19428 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
19429
19430
19431 </div>
19432 </div>
19433 <div class="padding"></div>
19434
19435 <div class="entry">
19436 <div class="title">
19437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
19438 </div>
19439 <div class="date">
19440 12th June 2010
19441 </div>
19442 <div class="body">
19443 <p>Veldig glad for å oppdage via
19444 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
19445 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
19446 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
19447 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
19448 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
19449 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
19450 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
19451 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
19452 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
19453 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
19454 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
19455 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
19456 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
19457 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
19458 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
19459 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
19460 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
19461 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
19462 anstrenge oss for å beholde.</p>
19463
19464 </div>
19465 <div class="tags">
19466
19467
19468 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19469
19470
19471 </div>
19472 </div>
19473 <div class="padding"></div>
19474
19475 <div class="entry">
19476 <div class="title">
19477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
19478 </div>
19479 <div class="date">
19480 9th June 2010
19481 </div>
19482 <div class="body">
19483 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
19484 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
19485 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
19486 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
19487 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
19488 blygsel:</p>
19489
19490 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
19491 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
19492 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
19493 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
19494 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
19495 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
19496
19497 <p>En <a
19498 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
19499 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
19500 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
19501 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
19502 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
19503 nettet sendte meg til
19504 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
19505 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
19506
19507 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
19508 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
19509 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
19510 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
19511 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
19512
19513 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
19514 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
19515 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
19516 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
19517 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
19518 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
19519 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
19520 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
19521 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
19522
19523 <blockquote>
19524 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
19525 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
19526 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
19527 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
19528 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
19529 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
19530 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
19531 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
19532
19533 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
19534 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
19535 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
19536 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
19537 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
19538 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
19539 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
19540 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
19541 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
19542 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
19543
19544 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
19545 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
19546 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
19547 administrasjon av brukarar.</p>
19548
19549 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
19550 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
19551 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
19552 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
19553 arbeid.</p>
19554 </blockquote>
19555
19556 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
19557 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
19558 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
19559 minner.</p>
19560
19561 </div>
19562 <div class="tags">
19563
19564
19565 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19566
19567
19568 </div>
19569 </div>
19570 <div class="padding"></div>
19571
19572 <div class="entry">
19573 <div class="title">
19574 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
19575 </div>
19576 <div class="date">
19577 2nd June 2010
19578 </div>
19579 <div class="body">
19580 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
19581 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
19582 med sykkel</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
19583 fikset på togproblemene i Norge.</p>
19584
19585 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
19586 effekt på området der?</p>
19587
19588 </div>
19589 <div class="tags">
19590
19591
19592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19593
19594
19595 </div>
19596 </div>
19597 <div class="padding"></div>
19598
19599 <div class="entry">
19600 <div class="title">
19601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
19602 </div>
19603 <div class="date">
19604 21st May 2010
19605 </div>
19606 <div class="body">
19607 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19608 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19609 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19610 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
19611
19612 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19613 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19614 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
19615
19616 <pre>
19617 Flytoget Airport Express Train
19618
19619 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19620 Kategori : Voksen
19621 Pris : Nok 170,00
19622 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
19623 Betaling : Kontant
19624 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19625 Utstedt: : 08.05.10
19626 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
19627 Billetttype : Enkeltbillett
19628
19629 102-1015-100508-48382-01-08
19630 </pre>
19631
19632 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19633 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
19634 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19635 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19636 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19637 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
19638
19639 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19640 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19641 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
19642
19643 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
19644
19645 <pre>
19646 Romnummer 727
19647 Hurtigruten
19648 Midnatsol
19649 Reinholdtsen
19650 Petter
19651 Bookingno: SAX69 0742193
19652 Harstad-Bergen
19653 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
19654 Lugar fra Risøyhamn
19655 Kost: FRO=4
19656 </pre>
19657
19658 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19659 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
19660 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
19661
19662 </div>
19663 <div class="tags">
19664
19665
19666 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19667
19668
19669 </div>
19670 </div>
19671 <div class="padding"></div>
19672
19673 <div class="entry">
19674 <div class="title">
19675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
19676 </div>
19677 <div class="date">
19678 6th March 2010
19679 </div>
19680 <div class="body">
19681 <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
19682 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19683 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19684 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19685 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19686 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19687 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19688 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
19689
19690 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
19691
19692 </div>
19693 <div class="tags">
19694
19695
19696 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19697
19698
19699 </div>
19700 </div>
19701 <div class="padding"></div>
19702
19703 <div class="entry">
19704 <div class="title">
19705 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
19706 </div>
19707 <div class="date">
19708 3rd March 2010
19709 </div>
19710 <div class="body">
19711 <p>Den norske bokbransjen har
19712 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
19713 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
19714 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
19715 har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19716 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19717 eller nei.
19718 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
19719 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19720 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19721 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19722 gjerne gjøre for min del.</p>
19723
19724 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19725 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19726 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19727 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19728 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19729 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19730 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
19731
19732 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19733 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19734 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19735 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19736 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19737 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
19738 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
19739 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19740 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
19741 der</a> for å se hva de har.
19742
19743 </div>
19744 <div class="tags">
19745
19746
19747 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
19748
19749
19750 </div>
19751 </div>
19752 <div class="padding"></div>
19753
19754 <div class="entry">
19755 <div class="title">
19756 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
19757 </div>
19758 <div class="date">
19759 29th January 2010
19760 </div>
19761 <div class="body">
19762 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19763 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
19764 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19765 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
19766
19767 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19768 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19769 til artikkelen og
19770 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
19771 annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
19772
19773 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19774 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19775 platforme.</blockquote></p>
19776
19777 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
19778
19779 </div>
19780 <div class="tags">
19781
19782
19783 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
19784
19785
19786 </div>
19787 </div>
19788 <div class="padding"></div>
19789
19790 <div class="entry">
19791 <div class="title">
19792 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
19793 </div>
19794 <div class="date">
19795 30th December 2009
19796 </div>
19797 <div class="body">
19798 <p>Via Slashdot fant jeg en
19799 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
19800 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
19801 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19802 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
19803 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
19804
19805 <p>Oppdatering: Kom over
19806 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
19807 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
19808 på flyplassene.</p>
19809
19810 </div>
19811 <div class="tags">
19812
19813
19814 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19815
19816
19817 </div>
19818 </div>
19819 <div class="padding"></div>
19820
19821 <div class="entry">
19822 <div class="title">
19823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
19824 </div>
19825 <div class="date">
19826 17th December 2009
19827 </div>
19828 <div class="body">
19829 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
19830 av en avgjørelse på årsmøtet i
19831 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
19832 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19833 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
19834 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
19835 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
19836 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
19837 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
19838 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
19839 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
19840 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
19841 til å arrangere
19842 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
19843 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
19844 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
19845 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
19846 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
19847 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
19848 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
19849 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
19850 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
19851 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
19852 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
19853 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
19854 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
19855 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
19856 Resten er historie. :)</p>
19857
19858 </div>
19859 <div class="tags">
19860
19861
19862 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19863
19864
19865 </div>
19866 </div>
19867 <div class="padding"></div>
19868
19869 <div class="entry">
19870 <div class="title">
19871 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
19872 </div>
19873 <div class="date">
19874 8th December 2009
19875 </div>
19876 <div class="body">
19877 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
19878 TV. Foredraget om
19879 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
19880 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19881 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
19882 teksting av video skulle gjøres.</p>
19883
19884 <p>NUUG har vært involvert i
19885 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
19886 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
19887 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
19888
19889 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
19890 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
19891 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
19892 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
19893 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
19894
19895 </div>
19896 <div class="tags">
19897
19898
19899 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
19900
19901
19902 </div>
19903 </div>
19904 <div class="padding"></div>
19905
19906 <div class="entry">
19907 <div class="title">
19908 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
19909 </div>
19910 <div class="date">
19911 12th November 2009
19912 </div>
19913 <div class="body">
19914 <p>Dagens
19915 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
19916 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
19917 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
19918 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
19919 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
19920 interesse.</p>
19921
19922 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
19923 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
19924 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
19925 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
19926 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
19927 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
19928 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
19929 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
19930 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
19931 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
19932
19933 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
19934 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
19935 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
19936 nok fortsette å bruke data fra
19937 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
19938 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
19939 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
19940
19941 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
19942 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
19943 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
19944 er ubrukelig til dette.</p>
19945
19946 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
19947 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
19948 nye i stedet</a>.</p>
19949
19950 </div>
19951 <div class="tags">
19952
19953
19954 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
19955
19956
19957 </div>
19958 </div>
19959 <div class="padding"></div>
19960
19961 <div class="entry">
19962 <div class="title">
19963 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
19964 </div>
19965 <div class="date">
19966 6th November 2009
19967 </div>
19968 <div class="body">
19969 <p>Det er svært gledelig å se at
19970 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
19971 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
19972 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
19973 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
19974 behandlet, som har
19975 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
19976 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
19977 Polen.</p>
19978
19979 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
19980 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
19981 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
19982 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
19983 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
19984 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
19985 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
19986 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
19987 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
19988 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
19989 publiserer, ikke noen andre.</p>
19990
19991 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
19992 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
19993
19994 </div>
19995 <div class="tags">
19996
19997
19998 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
19999
20000
20001 </div>
20002 </div>
20003 <div class="padding"></div>
20004
20005 <div class="entry">
20006 <div class="title">
20007 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
20008 </div>
20009 <div class="date">
20010 2nd November 2009
20011 </div>
20012 <div class="body">
20013 <p>Under helgens utviklersamling i
20014 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
20015 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
20016 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
20017 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
20018 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
20019 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
20020 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
20021 hjertelig velkommen til
20022 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
20023 inn</a>. Formålet lyder:</p>
20024
20025 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
20026 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
20027 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
20028 GNU.</blockquote>
20029
20030 </div>
20031 <div class="tags">
20032
20033
20034 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
20035
20036
20037 </div>
20038 </div>
20039 <div class="padding"></div>
20040
20041 <div class="entry">
20042 <div class="title">
20043 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
20044 </div>
20045 <div class="date">
20046 30th October 2009
20047 </div>
20048 <div class="body">
20049 <p>Min hovedbankforbindelse,
20050 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
20051 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
20052 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
20053 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
20054 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
20055 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
20056 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
20057 BankID-avtalen.</p>
20058
20059 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
20060 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
20061 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
20062 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
20063 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
20064 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
20065 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
20066 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
20067 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
20068 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
20069 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
20070 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
20071 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
20072
20073 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
20074 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
20075 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
20076 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
20077 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
20078 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
20079 passord.</p>
20080
20081
20082 <p>I postbankens
20083 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
20084 for BankID</a> står følgende:</p>
20085
20086 <blockquote>
20087 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
20088
20089 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
20090 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
20091 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
20092 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
20093 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
20094 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
20095 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
20096 </blockquote>
20097
20098 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
20099 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
20100 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
20101 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
20102 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
20103 for å få BankID.</p>
20104
20105 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
20106 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
20107 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
20108 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
20109 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
20110 signere avtaler på vegne av meg.</p>
20111
20112 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
20113 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
20114 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
20115 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
20116 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
20117 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
20118 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
20119 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
20120 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
20121
20122 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
20123 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
20124 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
20125 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
20126 begrensing.</p>
20127
20128 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
20129 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
20130 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
20131 nettbankkontroll over egne midler. :(
20132
20133 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
20134 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
20135 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
20136 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
20137 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
20138 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
20139 til BankID-modellen.</p>
20140
20141 </div>
20142 <div class="tags">
20143
20144
20145 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
20146
20147
20148 </div>
20149 </div>
20150 <div class="padding"></div>
20151
20152 <div class="entry">
20153 <div class="title">
20154 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
20155 </div>
20156 <div class="date">
20157 10th October 2009
20158 </div>
20159 <div class="body">
20160 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
20161 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
20162 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
20163 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
20164 resultatet fra den rettsaken.</p>
20165
20166 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
20167 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
20168 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
20169 sensur". Jeg tok en titt på
20170 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
20171 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
20172 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
20173 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
20174 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
20175 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
20176 korrekt sitert.</p>
20177
20178 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
20179 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
20180 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
20181 musikkbransjenes egne tall? De har
20182 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
20183 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
20184 bruk av musikk.</p>
20185
20186 </div>
20187 <div class="tags">
20188
20189
20190 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
20191
20192
20193 </div>
20194 </div>
20195 <div class="padding"></div>
20196
20197 <div class="entry">
20198 <div class="title">
20199 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
20200 </div>
20201 <div class="date">
20202 23rd September 2009
20203 </div>
20204 <div class="body">
20205 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
20206 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
20207 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
20208 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
20209 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
20210 en
20211 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
20212 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
20213 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
20214 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
20215 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
20216 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
20217 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
20218 papirbøker.</p>
20219
20220 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
20221 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
20222 DRM må anses som et kjøp.</p>
20223
20224 </div>
20225 <div class="tags">
20226
20227
20228 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
20229
20230
20231 </div>
20232 </div>
20233 <div class="padding"></div>
20234
20235 <div class="entry">
20236 <div class="title">
20237 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
20238 </div>
20239 <div class="date">
20240 23rd August 2009
20241 </div>
20242 <div class="body">
20243 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
20244 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
20245 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
20246 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
20247 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
20248
20249 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
20250 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
20251 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
20252 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
20253
20254 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
20255 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
20256 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
20257 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
20258 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
20259 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
20260 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
20261 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
20262
20263 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
20264 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
20265 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
20266 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
20267 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
20268 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
20269 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
20270 ikke har sjøkart i båten.</p>
20271
20272 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
20273 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
20274 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
20275 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
20276 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
20277 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
20278 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
20279
20280 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
20281 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
20282 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
20283 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
20284 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
20285
20286 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
20287 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
20288 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
20289
20290 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
20291 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
20292 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
20293 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
20294 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
20295 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
20296
20297 </div>
20298 <div class="tags">
20299
20300
20301 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
20302
20303
20304 </div>
20305 </div>
20306 <div class="padding"></div>
20307
20308 <div class="entry">
20309 <div class="title">
20310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
20311 </div>
20312 <div class="date">
20313 9th July 2009
20314 </div>
20315 <div class="body">
20316 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
20317 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
20318 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
20319 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
20320 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
20321 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
20322 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
20323 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
20324 UTKAST</a>".</p>
20325
20326 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
20327 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
20328 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
20329 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
20330 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
20331 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
20332 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
20333 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
20334 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
20335 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
20336
20337 </div>
20338 <div class="tags">
20339
20340
20341 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
20342
20343
20344 </div>
20345 </div>
20346 <div class="padding"></div>
20347
20348 <div class="entry">
20349 <div class="title">
20350 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
20351 </div>
20352 <div class="date">
20353 6th July 2009
20354 </div>
20355 <div class="body">
20356 <p>Jeg ble glad da regjeringen
20357 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
20358 versjon 2 av
20359 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
20360 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
20361 faktisk var vedtatt etter
20362 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
20363 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
20364 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
20365 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
20366 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
20367 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
20368 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
20369 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
20370 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
20371 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
20372 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
20373 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
20374 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
20375 lyden.</p>
20376
20377 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
20378 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
20379 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
20380 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
20381 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
20382 mot dette i
20383 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
20384 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
20385
20386 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
20387 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
20388 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
20389
20390 </div>
20391 <div class="tags">
20392
20393
20394 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
20395
20396
20397 </div>
20398 </div>
20399 <div class="padding"></div>
20400
20401 <div class="entry">
20402 <div class="title">
20403 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
20404 </div>
20405 <div class="date">
20406 26th June 2009
20407 </div>
20408 <div class="body">
20409 <p>I
20410 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
20411 sin høringsuttalelse</a> til
20412 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
20413 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
20414 de av seg følgende FUD-perle:</p>
20415
20416 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
20417 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
20418 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
20419 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
20420 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
20421 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
20422 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
20423 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
20424 standarder."</blockquote></p>
20425
20426 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
20427 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
20428 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
20429 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
20430 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
20431 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
20432 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
20433
20434 under standardisering via IETF, med
20435 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
20436 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
20437 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
20438 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
20439 jeg ikke finner tegn til at <a
20440 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
20441 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
20442 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
20443 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
20444 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
20445 til FLAC.</p>
20446
20447 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
20448 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
20449 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
20450
20451 </div>
20452 <div class="tags">
20453
20454
20455 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
20456
20457
20458 </div>
20459 </div>
20460 <div class="padding"></div>
20461
20462 <div class="entry">
20463 <div class="title">
20464 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
20465 </div>
20466 <div class="date">
20467 17th June 2009
20468 </div>
20469 <div class="body">
20470 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
20471 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
20472 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
20473 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
20474 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
20475 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
20476 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
20477 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
20478 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
20479 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
20480 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
20481 stemmene har vært oppbevart.</p>
20482
20483 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
20484 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
20485 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
20486 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
20487 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
20488 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
20489 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
20490 innført.</p>
20491
20492 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
20493 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
20494 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
20495 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
20496 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
20497 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
20498 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
20499
20500 </div>
20501 <div class="tags">
20502
20503
20504 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
20505
20506
20507 </div>
20508 </div>
20509 <div class="padding"></div>
20510
20511 <div class="entry">
20512 <div class="title">
20513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
20514 </div>
20515 <div class="date">
20516 19th May 2009
20517 </div>
20518 <div class="body">
20519 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
20520 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
20521 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
20522 uttalelsene som er kommet inn til
20523 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
20524 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
20525 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
20526 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
20527 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
20528 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
20529 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
20530 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
20531 bidrar positivt.</p>
20532
20533 </div>
20534 <div class="tags">
20535
20536
20537 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
20538
20539
20540 </div>
20541 </div>
20542 <div class="padding"></div>
20543
20544 <div class="entry">
20545 <div class="title">
20546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
20547 </div>
20548 <div class="date">
20549 17th May 2009
20550 </div>
20551 <div class="body">
20552 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
20553 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
20554 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
20555 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
20556 dager siden kom
20557 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
20558 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
20559 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
20560 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
20561 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
20562
20563 <blockquote>
20564 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
20565 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
20566 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
20567 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
20568 </blockquote>
20569
20570 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
20571 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
20572 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
20573 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
20574 Copyright Treaty Work?</a></p>
20575
20576 <p>Fant lenkene via <a
20577 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
20578 på Slashdot</a>.</p>
20579
20580 </div>
20581 <div class="tags">
20582
20583
20584 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
20585
20586
20587 </div>
20588 </div>
20589 <div class="padding"></div>
20590
20591 <div class="entry">
20592 <div class="title">
20593 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
20594 </div>
20595 <div class="date">
20596 16th May 2009
20597 </div>
20598 <div class="body">
20599 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
20600 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
20601 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
20602 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
20603 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
20604 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
20605 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
20606 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
20607 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
20608 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
20609 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
20610 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
20611 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
20612 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
20613
20614 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
20615 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
20616 CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
20617 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
20618 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
20619 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
20620 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
20621 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20622 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20623 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20624 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20625 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20626 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20627 er tilgjengelig i eksporten.</p>
20628
20629 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20630 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20631 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20632 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20633 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
20634
20635 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20636 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20637 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20638 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20639 ham.</p>
20640
20641 <p>Høres dette interessant ut, besøk
20642 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
20643 titt.</p>
20644
20645 </div>
20646 <div class="tags">
20647
20648
20649 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
20650
20651
20652 </div>
20653 </div>
20654 <div class="padding"></div>
20655
20656 <div class="entry">
20657 <div class="title">
20658 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
20659 </div>
20660 <div class="date">
20661 16th May 2009
20662 </div>
20663 <div class="body">
20664 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
20665 og
20666 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
20667 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20668 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20669 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20670 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20671 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20672 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20673 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20674 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20675 Osloområdet.</p>
20676
20677 </div>
20678 <div class="tags">
20679
20680
20681 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
20682
20683
20684 </div>
20685 </div>
20686 <div class="padding"></div>
20687
20688 <div class="entry">
20689 <div class="title">
20690 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
20691 </div>
20692 <div class="date">
20693 10th May 2009
20694 </div>
20695 <div class="body">
20696 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
20697 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
20698 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20699 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20700 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20701 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20702 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20703 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20704 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20705 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20706 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20707 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20708 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
20709 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
20710 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
20711
20712 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
20713 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20714 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20715 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20716 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20717 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
20718 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
20719 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20720 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20721 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20722 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
20723 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20724 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
20725 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
20726 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
20727 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20728 massemarkedet.</p>
20729
20730 </div>
20731 <div class="tags">
20732
20733
20734 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
20735
20736
20737 </div>
20738 </div>
20739 <div class="padding"></div>
20740
20741 <div class="entry">
20742 <div class="title">
20743 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
20744 </div>
20745 <div class="date">
20746 9th May 2009
20747 </div>
20748 <div class="body">
20749 <ul>
20750
20751 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
20752 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20753 offentligheten.</li>
20754
20755 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
20756 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
20757
20758 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
20759 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20760 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
20761
20762 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
20763 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
20764 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
20765
20766 </ul>
20767
20768 </div>
20769 <div class="tags">
20770
20771
20772 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
20773
20774
20775 </div>
20776 </div>
20777 <div class="padding"></div>
20778
20779 <div class="entry">
20780 <div class="title">
20781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
20782 </div>
20783 <div class="date">
20784 7th May 2009
20785 </div>
20786 <div class="body">
20787 <p>Kom over
20788 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
20789 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
20790 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
20791 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
20792 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
20793 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
20794 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
20795
20796 </div>
20797 <div class="tags">
20798
20799
20800 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
20801
20802
20803 </div>
20804 </div>
20805 <div class="padding"></div>
20806
20807 <div class="entry">
20808 <div class="title">
20809 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
20810 </div>
20811 <div class="date">
20812 2nd May 2009
20813 </div>
20814 <div class="body">
20815 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
20816 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
20817 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
20818 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
20819 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20820 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
20821 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
20822 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
20823 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
20824 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
20825 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
20826 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
20827 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
20828 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
20829 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
20830 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
20831 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
20832 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
20833 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
20834 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
20835
20836 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
20837 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
20838 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
20839 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
20840 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
20841 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
20842 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
20843 betydelige.</p>
20844
20845 </div>
20846 <div class="tags">
20847
20848
20849 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
20850
20851
20852 </div>
20853 </div>
20854 <div class="padding"></div>
20855
20856 <div class="entry">
20857 <div class="title">
20858 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
20859 </div>
20860 <div class="date">
20861 26th April 2009
20862 </div>
20863 <div class="body">
20864 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
20865 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
20866 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
20867 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
20868 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
20869 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
20870 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
20871 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
20872 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
20873 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
20874 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
20875 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
20876 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
20877 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
20878 I dag er den 70 år.</p>
20879
20880 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
20881 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
20882 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
20883
20884 </div>
20885 <div class="tags">
20886
20887
20888 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
20889
20890
20891 </div>
20892 </div>
20893 <div class="padding"></div>
20894
20895 <div class="entry">
20896 <div class="title">
20897 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
20898 </div>
20899 <div class="date">
20900 24th April 2009
20901 </div>
20902 <div class="body">
20903 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
20904 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
20905 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
20906 ting fra noen år tilbake.</p>
20907
20908 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
20909 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
20910 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
20911 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
20912 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
20913 Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
20914 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
20915 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
20916 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
20917 Norge AS</a> og
20918 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
20919 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
20920
20921 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
20922 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
20923 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
20924 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
20925 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
20926 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
20927 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
20928
20929 </div>
20930 <div class="tags">
20931
20932
20933 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
20934
20935
20936 </div>
20937 </div>
20938 <div class="padding"></div>
20939
20940 <div class="entry">
20941 <div class="title">
20942 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
20943 </div>
20944 <div class="date">
20945 23rd April 2009
20946 </div>
20947 <div class="body">
20948 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
20949 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
20950 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
20951 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
20952 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
20953 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
20954
20955 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
20956 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
20957 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
20958 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
20959 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
20960 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
20961 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
20962 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
20963 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
20964 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
20965 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
20966 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
20967 som kunde.</p>
20968
20969 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
20970 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
20971 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
20972 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
20973 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
20974 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
20975 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
20976
20977 </div>
20978 <div class="tags">
20979
20980
20981 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
20982
20983
20984 </div>
20985 </div>
20986 <div class="padding"></div>
20987
20988 <div class="entry">
20989 <div class="title">
20990 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
20991 </div>
20992 <div class="date">
20993 23rd April 2009
20994 </div>
20995 <div class="body">
20996 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
20997 melder</a> at
20998 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
20999 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
21000 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
21001 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
21002 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
21003 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
21004 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
21005 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
21006 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
21007 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
21008 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
21009 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
21010 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
21011 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
21012
21013 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
21014 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
21015 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
21016 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
21017
21018 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
21019 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
21020 fortløpende.</p>
21021
21022
21023 </div>
21024 <div class="tags">
21025
21026
21027 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
21028
21029
21030 </div>
21031 </div>
21032 <div class="padding"></div>
21033
21034 <div class="entry">
21035 <div class="title">
21036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
21037 </div>
21038 <div class="date">
21039 21st April 2009
21040 </div>
21041 <div class="body">
21042 <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
21043 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
21044 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
21045 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
21046 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
21047 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
21048 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
21049 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
21050 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
21051 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
21052 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
21053 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
21054 i Bush-regjeringen. Les mer i
21055 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
21056 kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
21057 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
21058
21059 </div>
21060 <div class="tags">
21061
21062
21063 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
21064
21065
21066 </div>
21067 </div>
21068 <div class="padding"></div>
21069
21070 <div class="entry">
21071 <div class="title">
21072 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
21073 </div>
21074 <div class="date">
21075 17th April 2009
21076 </div>
21077 <div class="body">
21078 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
21079 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
21080 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
21081 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
21082 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
21083 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
21084 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
21085 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
21086 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
21087 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
21088 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
21089 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
21090 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
21091 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
21092 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
21093 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
21094
21095 </div>
21096 <div class="tags">
21097
21098
21099 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
21100
21101
21102 </div>
21103 </div>
21104 <div class="padding"></div>
21105
21106 <div class="entry">
21107 <div class="title">
21108 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
21109 </div>
21110 <div class="date">
21111 12th April 2009
21112 </div>
21113 <div class="body">
21114 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
21115 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
21116 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
21117 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
21118 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
21119 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
21120 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
21121 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
21122 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
21123 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
21124 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
21125
21126 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
21127 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
21128 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
21129 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
21130 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
21131 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
21132 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
21133 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
21134
21135 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
21136 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
21137 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
21138 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
21139 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
21140 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
21141 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
21142 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
21143 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
21144 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
21145 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
21146 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
21147 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
21148 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
21149 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
21150 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
21151 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
21152 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
21153 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
21154 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
21155 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
21156 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
21157 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
21158 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
21159 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
21160 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
21161 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
21162 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
21163 til neste gang. En reprap-variant ved navn
21164 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
21165 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
21166 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
21167
21168 </div>
21169 <div class="tags">
21170
21171
21172 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
21173
21174
21175 </div>
21176 </div>
21177 <div class="padding"></div>
21178
21179 <div class="entry">
21180 <div class="title">
21181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
21182 </div>
21183 <div class="date">
21184 10th April 2009
21185 </div>
21186 <div class="body">
21187 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
21188 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
21189 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
21190 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
21191 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
21192 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
21193 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
21194 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
21195 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
21196
21197 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
21198 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
21199 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
21200 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
21201 rettet mot seg.</p>
21202
21203 </div>
21204 <div class="tags">
21205
21206
21207 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
21208
21209
21210 </div>
21211 </div>
21212 <div class="padding"></div>
21213
21214 <div class="entry">
21215 <div class="title">
21216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
21217 </div>
21218 <div class="date">
21219 28th March 2009
21220 </div>
21221 <div class="body">
21222 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
21223 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
21224 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
21225 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
21226 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
21227 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
21228 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
21229 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
21230 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
21231 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
21232 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
21233 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
21234 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
21235 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
21236 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
21237 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
21238 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
21239 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
21240 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
21241 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
21242 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
21243 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
21244 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
21245 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
21246 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
21247 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
21248
21249 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
21250 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
21251 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
21252 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
21253 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
21254 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
21255 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
21256 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
21257 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
21258 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
21259 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
21260 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
21261 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
21262 unngå dette dumme.</p>
21263
21264 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
21265 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
21266 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
21267 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
21268 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
21269 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
21270 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
21271 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
21272
21273 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
21274 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
21275 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
21276 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
21277 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
21278 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
21279 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
21280 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
21281 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
21282 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
21283 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
21284 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
21285 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
21286 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
21287 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
21288 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
21289 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
21290 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
21291 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
21292 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
21293 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
21294 den måten.</p>
21295
21296 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
21297 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
21298 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
21299 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
21300 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
21301 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
21302 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
21303 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
21304 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
21305 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
21306 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
21307 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
21308 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
21309 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
21310
21311 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
21312 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
21313 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
21314 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
21315 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
21316 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
21317 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
21318 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
21319 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
21320
21321 </div>
21322 <div class="tags">
21323
21324
21325 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
21326
21327
21328 </div>
21329 </div>
21330 <div class="padding"></div>
21331
21332 <div class="entry">
21333 <div class="title">
21334 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
21335 </div>
21336 <div class="date">
21337 27th March 2009
21338 </div>
21339 <div class="body">
21340 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
21341 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
21342 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
21343 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
21344 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
21345 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
21346 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
21347 antagelsene som legges til grunn.</p>
21348
21349 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
21350 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
21351 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
21352 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
21353 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
21354 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
21355 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
21356 middelalderen.</p>
21357
21358 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
21359 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
21360 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
21361 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
21362 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
21363 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
21364 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
21365 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
21366 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
21367 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
21368 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
21369 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
21370 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
21371 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
21372 dag.</p>
21373
21374 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
21375 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
21376 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
21377 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
21378 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
21379 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
21380 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
21381 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
21382 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
21383 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
21384 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
21385 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
21386 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
21387 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
21388 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
21389 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
21390 og matematikk.</p>
21391
21392 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
21393 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
21394 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
21395 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
21396 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
21397 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
21398 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
21399 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
21400 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
21401 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
21402 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
21403 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
21404 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
21405 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
21406 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
21407 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
21408
21409 </div>
21410 <div class="tags">
21411
21412
21413 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
21414
21415
21416 </div>
21417 </div>
21418 <div class="padding"></div>
21419
21420 <div class="entry">
21421 <div class="title">
21422 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
21423 </div>
21424 <div class="date">
21425 19th March 2009
21426 </div>
21427 <div class="body">
21428 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
21429 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
21430 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
21431 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
21432 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
21433 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
21434 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
21435 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
21436 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
21437 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
21438 har nok kraft til å få hele akslingen til å
21439 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
21440 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
21441 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
21442 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
21443 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
21444 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
21445 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
21446 må strammes skikkelig til før første
21447 utskrift.</p>
21448
21449 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
21450 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
21451 limingen, som
21452 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
21453 på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
21454 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
21455 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
21456 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
21457 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
21458 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
21459
21460 </div>
21461 <div class="tags">
21462
21463
21464 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
21465
21466
21467 </div>
21468 </div>
21469 <div class="padding"></div>
21470
21471 <div class="entry">
21472 <div class="title">
21473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
21474 </div>
21475 <div class="date">
21476 15th March 2009
21477 </div>
21478 <div class="body">
21479 <p>Jeg kom over bloggposten
21480 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
21481 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
21482 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
21483 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
21484 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
21485
21486 </div>
21487 <div class="tags">
21488
21489
21490 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
21491
21492
21493 </div>
21494 </div>
21495 <div class="padding"></div>
21496
21497 <div class="entry">
21498 <div class="title">
21499 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
21500 </div>
21501 <div class="date">
21502 13th March 2009
21503 </div>
21504 <div class="body">
21505 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
21506 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
21507 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
21508
21509 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
21510 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
21511 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
21512 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
21513 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
21514 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
21515 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
21516 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
21517 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
21518 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
21519 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
21520 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
21521 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
21522 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
21523
21524 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
21525 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
21526 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
21527 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
21528 publisert offentlig på web.</p>
21529
21530 </div>
21531 <div class="tags">
21532
21533
21534 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
21535
21536
21537 </div>
21538 </div>
21539 <div class="padding"></div>
21540
21541 <div class="entry">
21542 <div class="title">
21543 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
21544 </div>
21545 <div class="date">
21546 12th March 2009
21547 </div>
21548 <div class="body">
21549 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
21550 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
21551 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
21552 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
21553 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
21554 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
21555 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
21556 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
21557 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
21558 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
21559 delen jeg mangler på denne.</p>
21560
21561 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
21562 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
21563 enn meg. Jeg fikk i dag testet
21564 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
21565 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
21566 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
21567 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
21568 beskrevet på
21569 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
21570 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
21571 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
21572 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
21573 vha. et Google-søk
21574 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
21575 meg</A> om at en nedgradering
21576 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
21577 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
21578 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
21579 reprap-en kvikner til.</p>
21580
21581 </div>
21582 <div class="tags">
21583
21584
21585 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
21586
21587
21588 </div>
21589 </div>
21590 <div class="padding"></div>
21591
21592 <div class="entry">
21593 <div class="title">
21594 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
21595 </div>
21596 <div class="date">
21597 11th March 2009
21598 </div>
21599 <div class="body">
21600 <p>I går
21601 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
21602 NUUGs videogruppe
21603 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
21604 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
21605 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
21606 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
21607 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
21608 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
21609 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
21610 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
21611 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
21612
21613 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
21614 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
21615 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
21616 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
21617 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
21618 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
21619
21620 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
21621 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
21622 religiøst sludder, fra
21623 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
21624 i jerusalem</a> via
21625 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
21626 vinklede nyheter</a> til
21627 <a
21628 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
21629 retorikk</a>, men også fine
21630 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
21631 om redningsselskapet</a> og
21632 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
21633 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
21634 er
21635
21636 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
21637 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
21638 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
21639
21640 </div>
21641 <div class="tags">
21642
21643
21644 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
21645
21646
21647 </div>
21648 </div>
21649 <div class="padding"></div>
21650
21651 <div class="entry">
21652 <div class="title">
21653 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
21654 </div>
21655 <div class="date">
21656 6th March 2009
21657 </div>
21658 <div class="body">
21659 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
21660 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
21661 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
21662 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
21663 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
21664 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
21665 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
21666 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
21667 i denne sammenhengen.</p>
21668
21669 </div>
21670 <div class="tags">
21671
21672
21673 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
21674
21675
21676 </div>
21677 </div>
21678 <div class="padding"></div>
21679
21680 <div class="entry">
21681 <div class="title">
21682 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
21683 </div>
21684 <div class="date">
21685 5th March 2009
21686 </div>
21687 <div class="body">
21688 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
21689 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
21690 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
21691 å dømme blir det disse 9:</p>
21692
21693 <ul>
21694
21695 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
21696 Jon "maddog" Hall</li>
21697 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
21698 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
21699 technology used" med Andy Allan </li>
21700 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
21701 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
21702 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
21703 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
21704 source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
21705 JavaBin-miljøet</li>
21706 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
21707 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
21708 Trachtenberg</li>
21709
21710 </ul>
21711
21712 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
21713 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
21714 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
21715 stort.</p>
21716
21717 </div>
21718 <div class="tags">
21719
21720
21721 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
21722
21723
21724 </div>
21725 </div>
21726 <div class="padding"></div>
21727
21728 <div class="entry">
21729 <div class="title">
21730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
21731 </div>
21732 <div class="date">
21733 15th February 2009
21734 </div>
21735 <div class="body">
21736 <p>I regi av
21737 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
21738 startet på
21739 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
21740 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
21741 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
21742 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
21743 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
21744 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
21745 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
21746 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
21747 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
21748 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
21749 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
21750 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
21751 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
21752 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
21753 automatisk over i spesialkartet.</p>
21754
21755 </div>
21756 <div class="tags">
21757
21758
21759 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
21760
21761
21762 </div>
21763 </div>
21764 <div class="padding"></div>
21765
21766 <div class="entry">
21767 <div class="title">
21768 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
21769 </div>
21770 <div class="date">
21771 15th February 2009
21772 </div>
21773 <div class="body">
21774 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
21775 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
21776 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
21777 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
21778 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
21779 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
21780 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
21781 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
21782 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
21783 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
21784 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
21785 <tt>insserv</tt>.</p>
21786
21787 </div>
21788 <div class="tags">
21789
21790
21791 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
21792
21793
21794 </div>
21795 </div>
21796 <div class="padding"></div>
21797
21798 <div class="entry">
21799 <div class="title">
21800 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
21801 </div>
21802 <div class="date">
21803 11th February 2009
21804 </div>
21805 <div class="body">
21806 <p>Jeg ble glad for å se under
21807 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
21808 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
21809 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
21810 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
21811 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
21812 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
21813 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
21814 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
21815 webserver og komprimert.</p>
21816
21817 </div>
21818 <div class="tags">
21819
21820
21821 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
21822
21823
21824 </div>
21825 </div>
21826 <div class="padding"></div>
21827
21828 <div class="entry">
21829 <div class="title">
21830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
21831 </div>
21832 <div class="date">
21833 3rd February 2009
21834 </div>
21835 <div class="body">
21836 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
21837 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
21838 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
21839 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
21840 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
21841 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
21842 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
21843 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
21844
21845 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
21846 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
21847 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
21848 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
21849 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
21850 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
21851
21852 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
21853 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
21854 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
21855
21856 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
21857 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
21858 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
21859 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
21860 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
21861
21862 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
21863 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
21864 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
21865 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
21866 arbeidet.</p>
21867
21868 </div>
21869 <div class="tags">
21870
21871
21872 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
21873
21874
21875 </div>
21876 </div>
21877 <div class="padding"></div>
21878
21879 <div class="entry">
21880 <div class="title">
21881 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
21882 </div>
21883 <div class="date">
21884 1st February 2009
21885 </div>
21886 <div class="body">
21887 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
21888 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
21889 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
21890 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
21891 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
21892 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
21893 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
21894 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
21895 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
21896 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
21897 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
21898 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
21899 nå får vi se om noen er enig.</p>
21900
21901 </div>
21902 <div class="tags">
21903
21904
21905 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
21906
21907
21908 </div>
21909 </div>
21910 <div class="padding"></div>
21911
21912 <div class="entry">
21913 <div class="title">
21914 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
21915 </div>
21916 <div class="date">
21917 1st February 2009
21918 </div>
21919 <div class="body">
21920 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
21921 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
21922 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
21923 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
21924 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
21925 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
21926 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
21927 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
21928
21929 <p>I dag kom jeg over
21930 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
21931 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
21932 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
21933 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
21934 forteller videre at noen jobber med å skrive
21935 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
21936 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
21937 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
21938 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
21939 forretningshemmeligheter framover.</p>
21940
21941 </div>
21942 <div class="tags">
21943
21944
21945 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
21946
21947
21948 </div>
21949 </div>
21950 <div class="padding"></div>
21951
21952 <div class="entry">
21953 <div class="title">
21954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
21955 </div>
21956 <div class="date">
21957 31st January 2009
21958 </div>
21959 <div class="body">
21960 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
21961 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
21962 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
21963 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
21964 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
21965 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
21966 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
21967
21968 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
21969 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
21970 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
21971 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
21972 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
21973 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
21974
21975 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
21976 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
21977 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
21978 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
21979 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
21980 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
21981 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
21982 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
21983
21984 <blockquote>
21985 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
21986
21987 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
21988 som følger:</p>
21989 <ul>
21990 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
21991 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
21992 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
21993 tid.</li>
21994 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
21995 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
21996 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
21997 å delta.</li>
21998 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
21999 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
22000 bruke den uten begresninger.</li>
22001 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
22002 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
22003 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
22004 </ul>
22005 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
22006 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
22007 produkter basert på standarden.</p>
22008 </blockquote>
22009
22010 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
22011
22012 </div>
22013 <div class="tags">
22014
22015
22016 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
22017
22018
22019 </div>
22020 </div>
22021 <div class="padding"></div>
22022
22023 <div class="entry">
22024 <div class="title">
22025 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
22026 </div>
22027 <div class="date">
22028 24th January 2009
22029 </div>
22030 <div class="body">
22031 <p>Kom over
22032 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
22033 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
22034 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
22035 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
22036 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
22037 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
22038 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
22039 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
22040
22041 <p>Innlegget minner meg på
22042 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
22043 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
22044 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
22045 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
22046 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
22047 og
22048 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
22049 oppløsning.</p>
22050
22051 </div>
22052 <div class="tags">
22053
22054
22055 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22056
22057
22058 </div>
22059 </div>
22060 <div class="padding"></div>
22061
22062 <div class="entry">
22063 <div class="title">
22064 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
22065 </div>
22066 <div class="date">
22067 22nd January 2009
22068 </div>
22069 <div class="body">
22070 <p>I går publiserte
22071 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
22072 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
22073 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
22074 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22075 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22076 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22077 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
22078
22079 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22080 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22081 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22082 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
22083
22084 </div>
22085 <div class="tags">
22086
22087
22088 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
22089
22090
22091 </div>
22092 </div>
22093 <div class="padding"></div>
22094
22095 <div class="entry">
22096 <div class="title">
22097 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
22098 </div>
22099 <div class="date">
22100 22nd January 2009
22101 </div>
22102 <div class="body">
22103 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22104 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22105 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22106 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22107 var involvert i
22108 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
22109 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22110 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
22111 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22112 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22113 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22114 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22115 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22116 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22117 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22118 opphavsrettsloven.</p>
22119
22120 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22121 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22122 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22123 slike lesere.</p>
22124
22125 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22126 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
22127 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22128 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22129 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22130 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22131 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22132 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22133 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22134 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22135 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22136 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22137 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
22138
22139 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22140 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22141 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22142 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22143 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22144 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22145 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22146 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22147 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22148 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22149 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22150 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22151 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22152 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22153 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
22154 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22155 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
22156
22157 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22158 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
22159 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
22160 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22161 innholdet hvis de endres):</p>
22162
22163 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
22164 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22165 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22166 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22167 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22168 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22169 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22170 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22171 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22172 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22173 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22174 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22175 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22176 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22177 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22178 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
22179
22180 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
22181 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22182 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22183 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22184 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22185 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22186 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22187 strid med kriteriene for Free Software
22188 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
22189 av FSF</a>,
22190 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
22191 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22192 publisert i
22193 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
22194 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22195 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22196 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22197 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22198 og endrer på betingelsene.</p>
22199
22200 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
22201 har siden jeg skrev denne teksten endret
22202 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
22203 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
22204 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
22205 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
22206 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
22207 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
22208 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
22209 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
22210 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
22211 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
22212 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
22213 database.</p>
22214
22215 </div>
22216 <div class="tags">
22217
22218
22219 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
22220
22221
22222 </div>
22223 </div>
22224 <div class="padding"></div>
22225
22226 <div class="entry">
22227 <div class="title">
22228 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
22229 </div>
22230 <div class="date">
22231 15th January 2009
22232 </div>
22233 <div class="body">
22234 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
22235 med en norsk utgave av
22236 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
22237 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
22238 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
22239 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
22240 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
22241 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
22242 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
22243 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
22244 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
22245 til ny funksjonalitet.
22246 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
22247 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
22248 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
22249 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
22250 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
22251 med dem. Dette blir bra.</p>
22252
22253 </div>
22254 <div class="tags">
22255
22256
22257 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22258
22259
22260 </div>
22261 </div>
22262 <div class="padding"></div>
22263
22264 <div class="entry">
22265 <div class="title">
22266 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
22267 </div>
22268 <div class="date">
22269 8th January 2009
22270 </div>
22271 <div class="body">
22272 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
22273 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
22274 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
22275 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
22276 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
22277 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
22278 er skammelig.</p>
22279
22280 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
22281 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
22282 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
22283 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
22284 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
22285 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
22286 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
22287 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
22288 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
22289 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
22290 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
22291 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
22292 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
22293 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
22294
22295 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
22296 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
22297 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
22298 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
22299 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
22300 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
22301 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
22302 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
22303 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
22304 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
22305 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
22306 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
22307 motsatte er bevist.</p>
22308
22309 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
22310 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
22311 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
22312 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
22313 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
22314 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
22315 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
22316 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
22317 gangen.</p>
22318
22319 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
22320 kontanter for noen dager siden.</p>
22321
22322 </div>
22323 <div class="tags">
22324
22325
22326 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
22327
22328
22329 </div>
22330 </div>
22331 <div class="padding"></div>
22332
22333 <div class="entry">
22334 <div class="title">
22335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
22336 </div>
22337 <div class="date">
22338 2nd January 2009
22339 </div>
22340 <div class="body">
22341 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
22342 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
22343 i dag.</p>
22344
22345 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
22346 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
22347 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
22348 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
22349 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
22350 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
22351 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
22352 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
22353 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
22354 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
22355 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
22356
22357 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
22358 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
22359 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
22360 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
22361 bidra med sin kompetanse. :)</p>
22362
22363 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
22364 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
22365 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
22366 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
22367 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
22368 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
22369 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
22370 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
22371 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
22372 når rammen begynner å ta form.</p>
22373
22374 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
22375 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
22376 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
22377 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
22378 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
22379 påstår det skulle skje i 2008.</p>
22380
22381 </div>
22382 <div class="tags">
22383
22384
22385 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22386
22387
22388 </div>
22389 </div>
22390 <div class="padding"></div>
22391
22392 <div class="entry">
22393 <div class="title">
22394 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
22395 </div>
22396 <div class="date">
22397 26th December 2008
22398 </div>
22399 <div class="body">
22400 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
22401 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
22402 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
22403 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
22404 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
22405 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
22406 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
22407 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
22408 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
22409 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
22410 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de
22411 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
22412 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
22413 Kleveland laget i sin tid.</p>
22414
22415 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
22416 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
22417 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
22418 og
22419 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
22420 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
22421 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
22422 stavekontrollen.</p>
22423
22424 </div>
22425 <div class="tags">
22426
22427
22428 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
22429
22430
22431 </div>
22432 </div>
22433 <div class="padding"></div>
22434
22435 <div class="entry">
22436 <div class="title">
22437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
22438 </div>
22439 <div class="date">
22440 17th December 2008
22441 </div>
22442 <div class="body">
22443 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
22444 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
22445 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
22446 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
22447 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
22448 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
22449 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
22450 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
22451 kildekoden er tilgjengelig fra
22452 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
22453 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
22454 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
22455 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
22456 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
22457 "egenutviklet" prosjekt.</p>
22458
22459 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
22460 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
22461 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
22462 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
22463 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
22464 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
22465 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
22466 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
22467 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
22468 <pre><blockquote>&lt;object
22469 data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
22470 width="100%"
22471 height="100%"
22472 &gt;</blockquote></pre></p>
22473
22474 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
22475 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
22476 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
22477 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
22478 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
22479 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
22480 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
22481 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
22482 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
22483 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
22484 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
22485
22486 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
22487 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
22488 Eclipse-utvidelse i
22489 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
22490 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
22491 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
22492 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
22493 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
22494 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
22495 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
22496 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
22497 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
22498 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
22499 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
22500 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
22501 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
22502
22503 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
22504 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
22505 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
22506 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
22507 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
22508 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
22509 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
22510 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
22511 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
22512 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
22513 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
22514 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
22515 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
22516 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
22517 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
22518 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
22519 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
22520
22521 </div>
22522 <div class="tags">
22523
22524
22525 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22526
22527
22528 </div>
22529 </div>
22530 <div class="padding"></div>
22531
22532 <div class="entry">
22533 <div class="title">
22534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
22535 </div>
22536 <div class="date">
22537 16th December 2008
22538 </div>
22539 <div class="body">
22540 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
22541 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
22542 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
22543 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
22544 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
22545 bedre denne gangen.</p>
22546
22547 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
22548 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
22549 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
22550 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
225513D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
22552 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
22553 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
22554 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
22555 jul.</p>
22556
22557 </div>
22558 <div class="tags">
22559
22560
22561 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22562
22563
22564 </div>
22565 </div>
22566 <div class="padding"></div>
22567
22568 <div class="entry">
22569 <div class="title">
22570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
22571 </div>
22572 <div class="date">
22573 9th December 2008
22574 </div>
22575 <div class="body">
22576 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
22577 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
22578 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
22579 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
22580
22581 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
22582 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
22583 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
22584 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
22585 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
22586 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
22587 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
22588 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
22589 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
22590 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
22591 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
22592 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
22593
22594 </div>
22595 <div class="tags">
22596
22597
22598 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22599
22600
22601 </div>
22602 </div>
22603 <div class="padding"></div>
22604
22605 <div class="entry">
22606 <div class="title">
22607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
22608 </div>
22609 <div class="date">
22610 2nd December 2008
22611 </div>
22612 <div class="body">
22613 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
22614 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
22615 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
22616 dager, hvis alt går bra.</p>
22617
22618 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
22619 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
22620 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
22621 bort første pakke.</p>
22622
22623 </div>
22624 <div class="tags">
22625
22626
22627 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22628
22629
22630 </div>
22631 </div>
22632 <div class="padding"></div>
22633
22634 <div class="entry">
22635 <div class="title">
22636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
22637 </div>
22638 <div class="date">
22639 27th November 2008
22640 </div>
22641 <div class="body">
22642 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
22643 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
22644 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
22645 håpe det går bedre denne gangen.</p>
22646
22647 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
22648 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
22649 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
22650 2009</a> i april, så er det greit.</p>
22651
22652 </div>
22653 <div class="tags">
22654
22655
22656 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22657
22658
22659 </div>
22660 </div>
22661 <div class="padding"></div>
22662
22663 <div class="entry">
22664 <div class="title">
22665 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
22666 </div>
22667 <div class="date">
22668 26th November 2008
22669 </div>
22670 <div class="body">
22671 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
22672 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
22673 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
22674 minnet meg på prosjektet Aros.
22675 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
22676 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
22677 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
22678 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
22679 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
22680
22681 </div>
22682 <div class="tags">
22683
22684
22685 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22686
22687
22688 </div>
22689 </div>
22690 <div class="padding"></div>
22691
22692 <div class="entry">
22693 <div class="title">
22694 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
22695 </div>
22696 <div class="date">
22697 24th November 2008
22698 </div>
22699 <div class="body">
22700 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
22701 å få min replikator på plass, har jeg som del av
22702 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
22703 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
22704 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
22705 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
22706 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
22707 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
22708 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
22709 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
22710 hjemmelagede utgaven. :)</p>
22711
22712 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
22713 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
22714 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
22715 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
22716 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
22717 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
22718 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
22719 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
22720 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
22721
22722 </div>
22723 <div class="tags">
22724
22725
22726 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22727
22728
22729 </div>
22730 </div>
22731 <div class="padding"></div>
22732
22733 <div class="entry">
22734 <div class="title">
22735 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
22736 </div>
22737 <div class="date">
22738 4th November 2008
22739 </div>
22740 <div class="body">
22741 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
22742 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22743 forsøk.</p>
22744
22745 </div>
22746 <div class="tags">
22747
22748
22749 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
22750
22751
22752 </div>
22753 </div>
22754 <div class="padding"></div>
22755
22756 <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
22757 <div id="sidebar">
22758
22759
22760
22761 <h2>Archive</h2>
22762 <ul>
22763
22764 <li>2015
22765 <ul>
22766
22767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
22768
22769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
22770
22771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
22772
22773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
22774
22775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
22776
22777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
22778
22779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
22780
22781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
22782
22783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
22784
22785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (2)</a></li>
22786
22787 </ul></li>
22788
22789 <li>2014
22790 <ul>
22791
22792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
22793
22794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
22795
22796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
22797
22798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
22799
22800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
22801
22802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
22803
22804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
22805
22806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
22807
22808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
22809
22810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
22811
22812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
22813
22814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
22815
22816 </ul></li>
22817
22818 <li>2013
22819 <ul>
22820
22821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
22822
22823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
22824
22825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
22826
22827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
22828
22829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
22830
22831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
22832
22833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
22834
22835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
22836
22837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
22838
22839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
22840
22841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
22842
22843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
22844
22845 </ul></li>
22846
22847 <li>2012
22848 <ul>
22849
22850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
22851
22852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
22853
22854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
22855
22856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
22857
22858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
22859
22860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
22861
22862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
22863
22864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
22865
22866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
22867
22868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
22869
22870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
22871
22872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
22873
22874 </ul></li>
22875
22876 <li>2011
22877 <ul>
22878
22879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
22880
22881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
22882
22883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
22884
22885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
22886
22887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
22888
22889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
22890
22891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
22892
22893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
22894
22895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
22896
22897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
22898
22899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
22900
22901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
22902
22903 </ul></li>
22904
22905 <li>2010
22906 <ul>
22907
22908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
22909
22910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
22911
22912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
22913
22914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
22915
22916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
22917
22918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
22919
22920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
22921
22922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
22923
22924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
22925
22926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
22927
22928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
22929
22930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
22931
22932 </ul></li>
22933
22934 <li>2009
22935 <ul>
22936
22937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
22938
22939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
22940
22941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
22942
22943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
22944
22945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
22946
22947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
22948
22949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
22950
22951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
22952
22953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
22954
22955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
22956
22957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
22958
22959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
22960
22961 </ul></li>
22962
22963 <li>2008
22964 <ul>
22965
22966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
22967
22968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
22969
22970 </ul></li>
22971
22972 </ul>
22973
22974
22975
22976 <h2>Tags</h2>
22977 <ul>
22978
22979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
22980
22981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
22982
22983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
22984
22985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
22986
22987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
22988
22989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
22990
22991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
22992
22993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
22994
22995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (112)</a></li>
22996
22997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
22998
22999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
23000
23001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
23002
23003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (18)</a></li>
23004
23005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
23006
23007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (289)</a></li>
23008
23009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
23010
23011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
23012
23013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (20)</a></li>
23014
23015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
23016
23017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
23018
23019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
23020
23021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
23022
23023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
23024
23025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
23026
23027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
23028
23029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
23030
23031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
23032
23033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
23034
23035 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
23036
23037 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (36)</a></li>
23038
23039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (265)</a></li>
23040
23041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (177)</a></li>
23042
23043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (20)</a></li>
23044
23045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
23046
23047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (53)</a></li>
23048
23049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (87)</a></li>
23050
23051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
23052
23053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
23054
23055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
23056
23057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
23058
23059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
23060
23061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
23062
23063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
23064
23065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
23066
23067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (42)</a></li>
23068
23069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
23070
23071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
23072
23073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (48)</a></li>
23074
23075 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
23076
23077 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
23078
23079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (34)</a></li>
23080
23081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
23082
23083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
23084
23085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
23086
23087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (54)</a></li>
23088
23089 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
23090
23091 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (37)</a></li>
23092
23093 </ul>
23094
23095
23096 </div>
23097 <p style="text-align: right">
23098 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
23099 </p>
23100
23101 </body>
23102 </html>