blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th January 2011
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Inspirert av
  32 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
  33 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
  34 lyst til å gjøre det samme med folk i
  35 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
  36 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
  37 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
  38 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
  39 til Skolelinux-prosjektet.</p>
  40
  41 <p>Først ut er nyvalgt leder i
  42 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
  43 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
  44 alltid flere medlemmer, så
  45 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
  46 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
  47
  48 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  49
  50 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
  51 for tiden bor Trondheim. -->
  52 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
  53
  54 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
  55 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
  56 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
  57 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
  58 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
  59 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
  60 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
  61 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
  62 FRISK sin hjemmeside.</p>
  63
  64 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  65
  66 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
  67 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
  68 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
  69 2003.</p>
  70
  71 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
  72 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
  73 det selv.</p>
  74
  75 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
  76 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
  77 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
  78 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
  79 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
  80 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
  81 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
  82
  83 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  84
  85 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
  86 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
  87 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
  88 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
  89 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
  90
  91 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  92
  93 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
  94 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
  95
  96 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  97
  98 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
  99 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 100 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 101 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 102
 103 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 104 Thunderbird og Evolution til e-post,
 105
 106 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 107
 108 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 109 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 110 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 111 å bli hektet :)</p>
 112
 113       </div>
 114       <div class="tags">
 115
 116
 117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 118
 119
 120       </div>
 121     </div>
 122     <div class="padding"></div>
 123
 124     <div class="entry">
 125       <div class="title">
 126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
 127       </div>
 128       <div class="date">
 129         12th January 2011
 130       </div>
 131       <div class="body">
 132         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 133 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 134 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 135 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 136 Han er styremedlem i
 137 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 138 FRISK</a>.</p>
 139
 140 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 141
 142 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 143 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 144 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 145 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 146 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 147 Joomla-installasjoner.</p>
 148
 149 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 150
 151 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 152 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 153
 154 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 155 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 156 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 157 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 158
 159 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 160 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 161 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 162 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 163 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 164 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 165 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 166 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 167 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 168 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 169 Kubuntu.</p>
 170
 171 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 172
 173 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 174 enn for andre systemer.</p>
 175
 176 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 177
 178 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 179 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 180 plasser.</p>
 181
 182 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 183 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 184
 185 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 186 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 187 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 188 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 189
 190 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 191
 192 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 193 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 194 servere.</p>
 195
 196       </div>
 197       <div class="tags">
 198
 199
 200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 201
 202
 203       </div>
 204     </div>
 205     <div class="padding"></div>
 206
 207     <div class="entry">
 208       <div class="title">
 209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
 210       </div>
 211       <div class="date">
 212         16th January 2011
 213       </div>
 214       <div class="body">
 215         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 216 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 217 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 218 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 219
 220 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 221
 222 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 223 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 224 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 225 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 226 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 227 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 228 på skolen.</p>
 229
 230 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 231
 232 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 233 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 234 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 235 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 236 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 237 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 238
 239 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 240
 241 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 242 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 243 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 244 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 245 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 246 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 247 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 248 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 249 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 250 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 251 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 252 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 253
 254 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 255
 256 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 257 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 258 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 259 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 260 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 261 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 262 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 263 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 264 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 265 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 266 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 267 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 268
 269 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 270
 271 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 272 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 273 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 274 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 275 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 276 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 277 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 278 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 279 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 280 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 281 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 282 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 283
 284 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 285 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 286
 287 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 288 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 289 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 290 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 291 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 292 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 293 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 294 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 295 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 296 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 297 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 298 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 299 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 300 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 301 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 302 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 303
 304 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 305 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 306
 307       </div>
 308       <div class="tags">
 309
 310
 311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 312
 313
 314       </div>
 315     </div>
 316     <div class="padding"></div>
 317
 318     <div class="entry">
 319       <div class="title">
 320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
 321       </div>
 322       <div class="date">
 323         19th January 2011
 324       </div>
 325       <div class="body">
 326         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 327 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 328 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 329 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 330 Florø.</p>
 331
 332 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 333
 334 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 335 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 336 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 337 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 338 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 339 Universitetet i Oslo.</p>
 340
 341 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 342
 343 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 344 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 345 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 346 Skulelinux for alvor.</p>
 347
 348 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 349 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 350 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 351 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 352 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 353 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 354 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 355 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 356 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 357 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 358 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 359 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 360 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 361 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 362 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 363
 364 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 365 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 366 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 367
 368 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 369
 370 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 371
 372 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 373 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 374 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 375 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 376 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 377 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 378
 379 <ul>
 380
 381 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 382 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 383 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 384 og det er lett å utvide med fleire.
 385
 386 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 387 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 388 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 389 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 390 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 391 krav til kraftigare tenar heller.
 392
 393 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 394 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 395 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 396 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 397
 398 </ul>
 399
 400 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 401 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 402 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 403 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 404 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 405
 406 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 407
 408 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 409 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 410 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 411 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 412 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 413
 414 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 415
 416 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 417 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 418 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 419 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 420 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 421
 422 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 423 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 424
 425 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 426 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 427 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 428 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 429 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 430 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 431 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 432
 433 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 434 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 435 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 436 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 437 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 438 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 439 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 440 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 441 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 442 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 443 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 444 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 445 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 446 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 447 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 448 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 449 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 450
 451       </div>
 452       <div class="tags">
 453
 454
 455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 456
 457
 458       </div>
 459     </div>
 460     <div class="padding"></div>
 461
 462     <div class="entry">
 463       <div class="title">
 464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
 465       </div>
 466       <div class="date">
 467         23rd January 2011
 468       </div>
 469       <div class="body">
 470         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 471 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 472 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 473 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 474
 475 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 476
 477 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 478 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 479 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 480 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 481 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 482 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 483 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 484 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 485
 486 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 487
 488 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 489 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 490
 491 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 492 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 493 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 494 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 495
 496 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 497
 498 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 499 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 500 elevene skal jobbe.</p>
 501
 502 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 503
 504 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 505 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 506 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 507 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 508 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 509 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 510 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 511 og det er synd.</p>
 512
 513 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 514
 515 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 516 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 517 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 518 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 519 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 520 av maskinvaren.</p>
 521
 522 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 523 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 524
 525 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 526 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 527 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 528 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 529 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 530
 531       </div>
 532       <div class="tags">
 533
 534
 535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 536
 537
 538       </div>
 539     </div>
 540     <div class="padding"></div>
 541
 542     <div class="entry">
 543       <div class="title">
 544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
 545       </div>
 546       <div class="date">
 547         16th February 2011
 548       </div>
 549       <div class="body">
 550         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 551 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 552 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 553 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 554
 555 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 556
 557 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 558 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 559 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 560 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 561 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 562 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 563 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 564 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 565 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 566 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 567
 568 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 569
 570 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 571 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 572 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 573 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 574
 575 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 576
 577 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 578 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 579 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 580 på.</p>
 581
 582 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 583 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 584 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 585 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 586 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 587 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 588 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 589 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 590 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 591 samhandling på tvers av grenser.</p>
 592
 593 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 594 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 595 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 596 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 597 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 598 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 599 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 600 som burde fokuseres mer på.</p>
 601
 602 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 603
 604 <p>De største ulempene er:</p>
 605
 606 <ul>
 607 <li>Mangel på kompetanse</li>
 608 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 609   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 610   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 611 </ul>
 612
 613 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 614 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 615 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 616 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 617 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 618 måte.</p>
 619
 620 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 621
 622 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 623 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 624 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 625 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 626
 627 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 628 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 629
 630 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 631 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 632 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 633 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 634
 635       </div>
 636       <div class="tags">
 637
 638
 639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 640
 641
 642       </div>
 643     </div>
 644     <div class="padding"></div>
 645
 646     <div class="entry">
 647       <div class="title">
 648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
 649       </div>
 650       <div class="date">
 651         27th February 2011
 652       </div>
 653       <div class="body">
 654         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 655 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 656 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 657 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 658
 659 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 660
 661 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 662 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 663 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 664 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 665
 666 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 667 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 668 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 669 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 670
 671 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 672 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 673
 674 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 675
 676 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 677 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 678 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 679 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 680 etc.</p>
 681
 682 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 683
 684 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 685 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 686 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 687 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 688 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 689 Skolelinux.</p>
 690
 691 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 692
 693 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 694 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 695 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 696 Linux.</p>
 697
 698 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 699 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 700 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 701 departement en jobb å gjøre.</p>
 702
 703 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 704
 705 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 706 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 707 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 708 og Joomla som hjemmeside.<p>
 709
 710 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 711 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 712
 713 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 714 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 715
 716 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 717 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 718 er en god strategi å bruke.</p>
 719
 720       </div>
 721       <div class="tags">
 722
 723
 724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 725
 726
 727       </div>
 728     </div>
 729     <div class="padding"></div>
 730
 731     <div class="entry">
 732       <div class="title">
 733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
 734       </div>
 735       <div class="date">
 736         28th March 2011
 737       </div>
 738       <div class="body">
 739         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
 740 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 741 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 742 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
 743 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
 744 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
 745 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
 746
 747 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 748
 749 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
 750 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
 751 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
 752
 753 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 754
 755 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 756 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 757 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 758 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 759 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 760 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
 761 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 762 klientsiden.</p>
 763
 764 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 765 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 766 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 767 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 768 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 769 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
 770
 771 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 772 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
 773
 774 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 775 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 776 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 777 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 778 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 779 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 780 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 781 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 782 fra ErgoGroup).</p>
 783
 784 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 785 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 786 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 787 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 788 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 789 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 790 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 791 hvordan vi gjør ting :-)</p>
 792
 793 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 794
 795 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 796 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 797 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 798 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 799 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 800 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 801 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
 802 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 803 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
 804
 805 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 806 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 807 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 808 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 809 det!</p>
 810
 811 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
 812 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 813 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 814 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 815 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 816 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 817 interessert i en liten del av den.</p>
 818
 819 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 820 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 821 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 822 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 823 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 824 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
 825
 826 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 827
 828 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 829 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 830 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 831 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 832 f.eks. AskiRaski.</p>
 833
 834 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 835 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 836 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 837
 838 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 839
 840 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 841 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 842 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 843 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 844 sluttbrukerprogrammer.</p>
 845
 846 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 847 osv.</p>
 848
 849 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 850 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 851 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 852
 853 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 854 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 855
 856 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 857 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 858 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 859 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 860 skvettbillig.</p>
 861
 862 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 863 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 864 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 865 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 866 Microsoft-løsning.</p>
 867
 868 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 869 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 870 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 871 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 872 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 873
 874 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 875 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 876 å gjøre det ;-)</p>
 877
 878       </div>
 879       <div class="tags">
 880
 881
 882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 883
 884
 885       </div>
 886     </div>
 887     <div class="padding"></div>
 888
 889     <div class="entry">
 890       <div class="title">
 891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
 892       </div>
 893       <div class="date">
 894         10th April 2011
 895       </div>
 896       <div class="body">
 897         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
 898 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
 899 bidragsyter i
 900 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 901
 902 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 903
 904 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
 905 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
 906 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
 907 jeg har noe å bidra med.</p>
 908
 909 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 910
 911 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
 912 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
 913 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
 914 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
 915 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
 916 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
 917 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
 918 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
 919
 920 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 921
 922 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
 923 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
 924 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
 925 maskinvare for god ytelse.</p>
 926
 927 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 928
 929 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
 930 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
 931 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
 932 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
 933 distribusjoner i tillegg?</p>
 934
 935 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 936
 937 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
 938 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
 939 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
 940 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
 941 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
 942 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
 943 og boost-bibliotekene for C++.</p>
 944
 945 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 946 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 947
 948 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
 949 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
 950 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
 951 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
 952 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
 953 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
 954 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
 955 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
 956 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
 957 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
 958 av.</p>
 959
 960       </div>
 961       <div class="tags">
 962
 963
 964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 965
 966
 967       </div>
 968     </div>
 969     <div class="padding"></div>
 970
 971     <div class="entry">
 972       <div class="title">
 973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
 974       </div>
 975       <div class="date">
 976         27th July 2011
 977       </div>
 978       <div class="body">
 979         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 980 personer er en tidligere styreleder i
 981 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
 982 fra starten av
 983 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 984
 985 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 986
 987 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
 988 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
 989 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
 990 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
 991 helhet.</p>
 992
 993 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 994
 995 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
 996 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
 997 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
 998
 999 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1000
1001 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
1002 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
1003 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
1004 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
1005 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
1006 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
1007
1008 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1009
1010 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
1011 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
1012 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
1013 utfordringer.</p>
1014
1015 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
1016 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
1017 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
1018 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
1019 løsningen.</p>
1020
1021 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
1022 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
1023 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
1024 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
1025 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
1026 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
1027 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
1028
1029 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
1030 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
1031 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
1032 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
1033 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
1034 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
1035 utfordring også for andre plattformer.</p>
1036
1037 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
1038 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
1039 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
1040 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
1041 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
1042 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
1043 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
1044 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
1045 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
1046 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
1047 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
1048 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
1049 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
1050 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
1051 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
1052 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
1053
1054 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1055
1056 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
1057 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
1058 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
1059 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
1060 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
1061 Kontact, Kopete, Amarok,
1062 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
1063 rsync, backuppc m.m.</p>
1064
1065 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1066 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1067
1068 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
1069
1070 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
1071 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
1072 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
1073 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
1074 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
1075 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
1076
1077 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
1078 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
1079 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
1080
1081 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
1082 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
1083 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
1084 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
1085 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
1086 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
1087 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
1088 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
1089 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
1090 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
1091 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
1092 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
1093 sidelinjen.</p>
1094
1095       </div>
1096       <div class="tags">
1097
1098
1099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1100
1101
1102       </div>
1103     </div>
1104     <div class="padding"></div>
1105
1106     <div class="entry">
1107       <div class="title">
1108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
1109       </div>
1110       <div class="date">
1111         11th December 2011
1112       </div>
1113       <div class="body">
1114         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
1115 intervjuer av
1116 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
1117
1118 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
1119 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
1120 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
1121
1122 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1123
1124 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
1125 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
1126 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
1127 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
1128 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
1129
1130 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1131
1132 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
1133 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
1134 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
1135 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
1136 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
1137
1138 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1139
1140 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
1141 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
1142 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
1143 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
1144 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
1145 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
1146 og foreldre.</p>
1147
1148 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1149
1150 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
1151 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
1152 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
1153 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
1154
1155 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1156
1157 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
1158 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
1159 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
1160 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
1161 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
1162 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
1163 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
1164 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
1165 på
1166 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
1167
1168 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
1169 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
1170 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
1171 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
1172
1173 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1174 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1175
1176 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
1177 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
1178
1179 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
1180 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
1181 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
1182 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
1183 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
1184 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
1185 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
1186 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
1187 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
1188 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
1189 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
1190 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
1191 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
1192 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
1193
1194       </div>
1195       <div class="tags">
1196
1197
1198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1199
1200
1201       </div>
1202     </div>
1203     <div class="padding"></div>
1204
1205     <div class="entry">
1206       <div class="title">
1207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
1208       </div>
1209       <div class="date">
1210         18th January 2012
1211       </div>
1212       <div class="body">
1213         <p>I serien med intervjuer av folk i
1214 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
1215 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
1216 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
1217 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
1218 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
1219
1220 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1221
1222 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
1223 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
1224 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
1225 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
1226 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
1227 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
1228 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
1229 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
1230 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
1231 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
1232
1233 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1234
1235 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
1236 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
1237 dette ble levert.</p>
1238
1239 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1240
1241 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
1242 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
1243 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
1244 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
1245 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
1246
1247 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
1248 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
1249 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
1250 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
1251 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
1252 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
1253 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
1254
1255 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
1256 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
1257 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
1258 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
1259 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
1260 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
1261 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
1262
1263 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
1264 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
1265 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
1266 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
1267 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
1268 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
1269 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
1270 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
1271 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
1272 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
1273 nå.</p>
1274
1275 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
1276 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
1277 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
1278 oss.</p>
1279
1280 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
1281 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
1282 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
1283 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
1284
1285 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1286
1287 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
1288 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
1289 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
1290 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
1291 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
1292 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
1293
1294 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
1295 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
1296 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
1297 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
1298 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
1299 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
1300 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
1301 på hvilket OS man bruker.</p>
1302
1303 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
1304 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
1305
1306 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1307
1308 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
1309 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
1310 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
1311 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
1312 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
1313
1314 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1315 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1316
1317 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
1318 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
1319 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
1320 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
1321 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
1322 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
1323 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
1324 hjemme.</p>
1325
1326       </div>
1327       <div class="tags">
1328
1329
1330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1331
1332
1333       </div>
1334     </div>
1335     <div class="padding"></div>
1336
1337     <div class="entry">
1338       <div class="title">
1339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
1340       </div>
1341       <div class="date">
1342          7th February 2012
1343       </div>
1344       <div class="body">
1345         <p>I serien med intervjuer av folk i
1346 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
1347 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
1348
1349 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1350
1351 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
1352 mere.</p>
1353
1354 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1355
1356 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
1357 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
1358 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
1359 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
1360
1361 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
1362 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
1363 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
1364 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
1365 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
1366 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
1367
1368 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1369
1370 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
1371 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
1372 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
1373 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
1374 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
1375
1376 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1377
1378 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
1379 versjoner.</p>
1380
1381 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
1382 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
1383 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
1384 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
1385 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
1386 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
1387 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
1388
1389 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1390
1391 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
1392 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
1393 en hel haug andre ved behov :-)</p>
1394
1395 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
1396 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
1397 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
1398 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
1399 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
1400 også.</p>
1401
1402 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1403 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1404
1405 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
1406 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
1407 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
1408 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
1409 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
1410 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
1411 bruker.</p>
1412
1413 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
1414 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
1415 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
1416 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
1417 vil ha det.</p>
1418
1419       </div>
1420       <div class="tags">
1421
1422
1423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1424
1425
1426       </div>
1427     </div>
1428     <div class="padding"></div>
1429
1430     <div class="entry">
1431       <div class="title">
1432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
1433       </div>
1434       <div class="date">
1435         18th February 2012
1436       </div>
1437       <div class="body">
1438         <p>I serien med intervjuer av folk i
1439 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
1440 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
1441 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1442 Skolen</a>.</p>
1443
1444 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1445
1446 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
1447 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
1448 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
1449
1450 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1451
1452 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
1453 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
1454 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
1455 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
1456 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
1457 familien.</p>
1458
1459 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1460
1461 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
1462 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
1463 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
1464 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
1465 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
1466
1467 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1468
1469 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
1470 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
1471 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
1472 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
1473
1474 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1475
1476 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
1477 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
1478 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
1479 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
1480 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
1481 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
1482 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
1483 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
1484
1485 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1486 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1487
1488 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
1489 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
1490 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
1491 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
1492 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
1493 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
1494 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
1495 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
1496 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
1497 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
1498
1499       </div>
1500       <div class="tags">
1501
1502
1503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1504
1505
1506       </div>
1507     </div>
1508     <div class="padding"></div>
1509
1510     <div class="entry">
1511       <div class="title">
1512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
1513       </div>
1514       <div class="date">
1515         21st February 2012
1516       </div>
1517       <div class="body">
1518         <p>I serien med intervjuer av folk i
1519 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
1520 høre fra nyvalgt leder i foreningen
1521 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1522 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
1523
1524 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1525
1526 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
1527 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
1528 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
1529 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
1530 på like vilkår.  Nå er det
1531 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
1532 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
1533 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
1534
1535 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1536
1537 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
1538 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
1539 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
1540 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
1541 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
1542 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
1543 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
1544 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
1545 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
1546
1547 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
1548 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
1549 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
1550 en periode på 5-6 år.</p>
1551
1552 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
1553 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
1554 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
1555 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
1556 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
1557 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
1558 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
1559 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
1560 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
1561 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
1562
1563 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1564
1565 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
1566 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
1567 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
1568 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
1569
1570 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
1571 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
1572 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
1573 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
1574 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
1575 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
1576 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
1577 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
1578
1579 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
1580 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
1581 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
1582 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
1583 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
1584 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
1585 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
1586 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
1587 PC-er.</p>
1588
1589 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1590
1591 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
1592 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
1593 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
1594 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
1595 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
1596 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
1597 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
1598 Foundation.</p>
1599
1600 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
1601 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
1602 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
1603 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
1604 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
1605 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
1606 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
1607 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
1608
1609 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
1610 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
1611 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
1612 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
1613 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
1614 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
1615 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
1616 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
1617
1618 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
1619 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
1620 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
1621 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
1622 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
1623 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
1624 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
1625 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
1626 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
1627 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
1628
1629 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1630
1631 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
1632 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
1633 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
1634 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
1635 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
1636 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
1637
1638 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1639 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1640
1641 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
1642 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
1643 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
1644 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
1645 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
1646 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
1647 støttetjenester.</p>
1648
1649 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
1650 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
1651 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
1652 selges til kommuner.</p>
1653
1654       </div>
1655       <div class="tags">
1656
1657
1658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1659
1660
1661       </div>
1662     </div>
1663     <div class="padding"></div>
1664
1665     <div class="entry">
1666       <div class="title">
1667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
1668       </div>
1669       <div class="date">
1670         27th February 2012
1671       </div>
1672       <div class="body">
1673         <p>I serien med intervjuer av folk i
1674 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
1675 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
1676 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
1677 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
1678
1679 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1680
1681 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
1682 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
1683 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
1684
1685 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1686
1687 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
1688 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
1689 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
1690 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
1691
1692 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
1693 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1694
1695 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
1696 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
1697
1698 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1699
1700 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
1701 løsninger.</p>
1702
1703 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1704 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1705
1706 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
1707 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
1708 under dette.</p>
1709
1710       </div>
1711       <div class="tags">
1712
1713
1714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1715
1716
1717       </div>
1718     </div>
1719     <div class="padding"></div>
1720
1721     <div class="entry">
1722       <div class="title">
1723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
1724       </div>
1725       <div class="date">
1726          9th March 2012
1727       </div>
1728       <div class="body">
1729         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
1730 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
1731 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
1732 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
1733 more international audience.</p>
1734
1735 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1736 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
1737 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
1738 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
1739 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
1740 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
1741 and am happy to share the response with you. :)
1742
1743
1744 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1745
1746 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
1747 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
1748 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
1749 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
1750 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
1751 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
1752 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
1753 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
1754 also, and I help people with their computer problems. I teach python
1755 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
1756 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
1757
1758 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1759 project?</strong></p>
1760
1761 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
1762 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
1763 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
1764 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
1765 did various desperate searches for things like "school Linux server"
1766 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
1767 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
1768 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
1769 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
1770 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
1771 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
1772 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
1773 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
1774
1775 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1776 Edu?</strong></p>
1777
1778 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
1779 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
1780 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
1781 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
1782 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
1783 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
1784 Japan.</p>
1785
1786 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1787 Edu?</strong></p>
1788
1789 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
1790 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
1791 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
1792 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
1793 important to the school. School administrators or directors, for
1794 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
1795 default theme settings. It was my dream a few years back that some
1796 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
1797 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
1798 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
1799 customise something, then suddenly the level of expertise required
1800 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
1801 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
1802 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
1803 help.</p>
1804
1805 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1806
1807 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
1808 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
1809 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
1810 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
1811 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
1812 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
1813 have windows). So that means we only use free software all day every
1814 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
1815 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
1816 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
1817 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
1818
1819 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1820 get schools to use free software?</strong></p>
1821
1822 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
1823 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
1824 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
1825 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
1826 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
1827 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
1828 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
1829 budget.The trick is to convince people that the quality is not
1830 compromised when you stop paying and use free software instead. That
1831 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
1832 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
1833 doesn't play flash, for example.</p>
1834
1835       </div>
1836       <div class="tags">
1837
1838
1839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1840
1841
1842       </div>
1843     </div>
1844     <div class="padding"></div>
1845
1846     <div class="entry">
1847       <div class="title">
1848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
1849       </div>
1850       <div class="date">
1851         12th March 2012
1852       </div>
1853       <div class="body">
1854         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
1855 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
1856 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
1857 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
1858 styremedlem i foreningen
1859 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1860 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
1861 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
1862 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
1863 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
1864 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
1865 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
1866 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
1867 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
1868 veien.</p>
1869
1870 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1871
1872 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
1873 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
1874 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
1875 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
1876 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
1877 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
1878 slutten.</p>
1879
1880 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1881
1882 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
1883 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
1884 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
1885 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
1886 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
1887 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
1888 admin-siden).</p>
1889
1890 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1891
1892 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
1893 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
1894 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
1895 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
1896 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
1897 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
1898
1899 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1900
1901 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
1902 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
1903 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
1904 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
1905 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
1906 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
1907 sette slike krav til leverandørene.</p>
1908
1909 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1910
1911 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
1912 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
1913 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
1914 alle programarkivene som finnes.</p>
1915
1916 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1917 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1918
1919 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
1920 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
1921 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
1922 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
1923 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
1924 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
1925 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
1926 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
1927 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
1928 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
1929 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
1930 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
1931 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
1932 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
1933 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
1934 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
1935 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
1936 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
1937
1938       </div>
1939       <div class="tags">
1940
1941
1942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1943
1944
1945       </div>
1946     </div>
1947     <div class="padding"></div>
1948
1949     <div class="entry">
1950       <div class="title">
1951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
1952       </div>
1953       <div class="date">
1954         19th March 2012
1955       </div>
1956       <div class="body">
1957         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
1958 users are spread all across the globe.  The second inteview after
1959 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
1960 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
1961 long time Linux user in United Kingdom.</p>
1962
1963 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1964
1965 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
1966 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
1967 author/trainer while my children attended the school, and I also
1968 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
1969 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
1970 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
1971 weren't able to convert many of them into sustainable
1972 installations.</p>
1973
1974 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1975 project?</strong></p>
1976
1977 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
1978 London which I attended. However at that time our school network had
1979 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
1980 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
1981 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
1982 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
1983 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
1984 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
1985 these things we decided to try it.</p>
1986
1987 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1988 Edu?</strong></p>
1989
1990 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
1991 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
1992 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
1993 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
1994 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
1995 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
1996 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
1997 proprietary software everywhere.</p>
1998
1999 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2000 Edu?</strong></p>
2001
2002 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
2003 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
2004 various things such as editing manual pages and so-on. The only
2005 English language mailing list seems to be for developers as well as
2006 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
2007
2008 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2009
2010 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
2011 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
2012 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
2013 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
2014 that counts...)</p>
2015
2016 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2017 get schools to use free software?</strong></p>
2018
2019 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
2020 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
2021 the notion of "computer" means simply "proprietary office
2022 applications".  However, schools today are experiencing budget
2023 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
2024 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
2025 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
2026 longer quite so automatic. What is more, our government at last
2027 realised that we need people with programming skills, so they're
2028 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
2029 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
2030
2031 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
2032 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
2033 Edu users in this country has to be part of it.</p>
2034
2035       </div>
2036       <div class="tags">
2037
2038
2039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2040
2041
2042       </div>
2043     </div>
2044     <div class="padding"></div>
2045
2046     <div class="entry">
2047       <div class="title">
2048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
2049       </div>
2050       <div class="date">
2051         28th March 2012
2052       </div>
2053       <div class="body">
2054         <p>I serien med intervjuer av folk i
2055 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
2056 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
2057 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
2058
2059 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2060
2061 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
2062 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
2063 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
2064 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
2065
2066 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
2067 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
2068 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
2069 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
2070 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
2071 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
2072 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
2073 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
2074
2075 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
2076 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2077
2078 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
2079 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
2080 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
2081 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
2082 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
2083 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
2084 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
2085 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
2086 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
2087 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
2088 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
2089 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
2090 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
2091 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
2092 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
2093 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
2094 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
2095 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
2096 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
2097 logistikkproblemer.</p>
2098
2099 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2100
2101 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
2102 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
2103 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
2104 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
2105 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
2106 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
2107 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
2108 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
2109 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
2110 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
2111 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
2112 samarbeid med andre.
2113
2114 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
2115 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
2116 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
2117
2118 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2119
2120 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
2121 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
2122 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
2123 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
2124 dette for enhver pris.</p>
2125
2126 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
2127 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
2128 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
2129 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
2130 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
2131 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
2132 sliter med uansett OS.</p>
2133
2134 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
2135 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
2136 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
2137 skrivere og annen daglig drift.</p>
2138
2139 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
2140 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
2141 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
2142 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
2143 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
2144 mer som krydder å regne.</p>
2145
2146 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
2147 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
2148 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
2149 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
2150 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
2151 en jungel å bevege seg i.</p>
2152
2153 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
2154 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
2155 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
2156 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
2157 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
2158 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
2159 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
2160 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
2161 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
2162 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
2163
2164 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2165
2166 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
2167 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
2168 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
2169 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
2170 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
2171 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
2172 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
2173 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
2174 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
2175 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
2176 Bill G sine produkter.
2177
2178 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2179 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2180
2181 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
2182 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
2183 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
2184 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
2185 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
2186 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
2187 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
2188 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
2189 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
2190
2191       </div>
2192       <div class="tags">
2193
2194
2195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2196
2197
2198       </div>
2199     </div>
2200     <div class="padding"></div>
2201
2202     <div class="entry">
2203       <div class="title">
2204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
2205       </div>
2206       <div class="date">
2207          1st April 2012
2208       </div>
2209       <div class="body">
2210         <p>Germany is a core area for the
2211 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
2212 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
2213 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
2214
2215 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2216
2217 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
2218 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
2219 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
2220 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
2221 the opportunity to get further education in order to do the school
2222 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
2223 second chance is of value for those who want a better job perspective
2224 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
2225
2226 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
2227 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
2228 information technology related projects. For about ten years I've been
2229 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
2230 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
2231 the end of April this year.</p>
2232
2233 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2234 project?</strong></p>
2235
2236 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
2237 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
2238 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
2239 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
2240 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
2241 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
2242 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
2243 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
2244 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
2245 known to me) system at school by a well known Debian based system:
2246 Skolelinux.</p>
2247
2248 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
2249 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
2250 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
2251 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
2252 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
2253 the admin teachers.</p>
2254
2255 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2256 Edu?</strong></p>
2257
2258 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
2259 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
2260 So it was a perfect choice.</p>
2261
2262 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
2263 possible to point teachers and students to programs like
2264 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
2265 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
2266 a school and to choose where to get support for this.</p>
2267
2268 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2269 Edu?</strong></p>
2270
2271 <p>Nothing yet.</p>
2272
2273 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2274
2275 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
2276 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
2277 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
2278 LibreOffice.</p>
2279
2280 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2281 get schools to use free software?</strong></p>
2282
2283 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
2284 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
2285 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
2286
2287       </div>
2288       <div class="tags">
2289
2290
2291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2292
2293
2294       </div>
2295     </div>
2296     <div class="padding"></div>
2297
2298     <div class="entry">
2299       <div class="title">
2300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
2301       </div>
2302       <div class="date">
2303          8th April 2012
2304       </div>
2305       <div class="body">
2306         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
2307 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
2308 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
2309 contributor to the
2310 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
2311 Edu Squeeze release manual</a>.
2312
2313 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2314
2315 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
2316 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
2317
2318 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2319 project?</strong></p>
2320
2321 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
2322 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
2323 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
2324 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
2325 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
2326 "localisation".</p>
2327
2328 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2329 Edu?</strong></p>
2330
2331 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2332 Edu?</strong></p>
2333
2334 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
2335 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
2336 education system.</p>
2337
2338 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
2339 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
2340 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
2341 money on the latest hardware.</p>
2342
2343 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2344
2345 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
2346 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
2347 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
2348
2349 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2350 get schools to use free software?</strong></p>
2351
2352 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
2353 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
2354 you would hardly need a strategy.</p>
2355
2356       </div>
2357       <div class="tags">
2358
2359
2360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2361
2362
2363       </div>
2364     </div>
2365     <div class="padding"></div>
2366
2367     <div class="entry">
2368       <div class="title">
2369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
2370       </div>
2371       <div class="date">
2372         15th April 2012
2373       </div>
2374       <div class="body">
2375         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
2376 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
2377 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
2378 Mundt, who have been part of the technical development team several
2379 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
2380 up in the recently released
2381 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
2382 Edu Squeeze</a> version.</p>
2383
2384 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2385
2386 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
2387 studying Physics I spent several years at university doing research in
2388 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
2389 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
2390 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
2391 information technology and science/technology.</p>
2392
2393 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2394 project?</strong></p>
2395
2396 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
2397 project because of my interest in education and Debian.  Within the
2398 qualification/training period for the teaching, I started
2399 contributing.</p>
2400
2401 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2402 Edu?</strong></p>
2403
2404 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
2405 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
2406 Debian Project!</p>
2407
2408 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2409 Edu?</strong></p>
2410
2411 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
2412 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
2413 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
2414 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
2415 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
2416 because the number of developers working on the core of the code is
2417 rather small and often busy elsewhere.</p>
2418
2419 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
2420 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
2421
2422 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2423
2424 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
2425 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
2426 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
2427 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
2428
2429 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2430 get schools to use free software?</strong></p>
2431
2432 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
2433 Especially in combination with ignorant government employees and
2434 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
2435 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
2436 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
2437 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
2438 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
2439
2440 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
2441 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
2442 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
2443 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
2444 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
2445 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
2446 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
2447 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
2448
2449       </div>
2450       <div class="tags">
2451
2452
2453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2454
2455
2456       </div>
2457     </div>
2458     <div class="padding"></div>
2459
2460     <div class="entry">
2461       <div class="title">
2462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
2463       </div>
2464       <div class="date">
2465         13th May 2012
2466       </div>
2467       <div class="body">
2468         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
2469 publish another interview with the people behind
2470 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
2471 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
2472 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
2473 details get right before release.
2474
2475 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2476
2477 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
2478 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
2479 certified engineer in the department for plant design and layout of an
2480 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
2481 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
2482 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
2483 I will manage the department of technical documentation at a
2484 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
2485
2486 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
2487 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
2488 home since 2006.</p>
2489
2490 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2491 project?</strong></p>
2492
2493 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
2494 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
2495 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
2496 him to get them booting. That was seen by the school director and she
2497 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
2498 computers in use. I answered: "Yes".</p>
2499
2500 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
2501 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
2502 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
2503 network. I did my work at school without being payed in my spare time
2504 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
2505 to Internet and a local area network was installed in the school
2506 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
2507 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
2508 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
2509 costs for things like licence and software.  So I searched for a
2510 school server system running under Linux and I found a couple of
2511 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
2512 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
2513 managed the IT of that school until the municipal authority took over
2514 the IT management and centralised the services for all schools in
2515 Bielefeld in December of 2006.</p>
2516
2517 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2518 Edu?</strong></p>
2519
2520 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
2521 for me as today.</p>
2522
2523 <p>In the past there were advantages like:</p>
2524
2525 <p><ul>
2526
2527 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
2528 they had little money to spent for computers and software.</li>
2529
2530 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
2531 cost.</li>
2532
2533 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
2534 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
2535 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
2536 infrastructure solution and community for schools, not only a
2537 server</li>
2538
2539 <li>I was able to configure the server to the needs of the
2540 school.</li>
2541
2542 </ul></p>
2543
2544 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
2545 came up in this way:</p>
2546
2547 <p><ul>
2548
2549 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
2550 now.</li>
2551
2552 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
2553 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
2554 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
2555
2556 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
2557 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
2558 interfaces used in the past.</li>
2559
2560 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
2561 different needs.</li>
2562
2563 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
2564
2565 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
2566 world and so the community, which is an very important part I think,
2567 is sharing knowledge and minds.</li>
2568
2569 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
2570 solved today by Debian Edu. </li>
2571
2572 </ul></p>
2573
2574 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2575 Edu?</strong></p>
2576
2577 <p><ul>
2578
2579 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
2580 their product portfolio for serving schools with concepts or even
2581 whole municipality areas.</li>
2582
2583 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
2584 enough lobbyists which promote free and open software to
2585 politicians.</li>
2586
2587 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
2588
2589 </ul></p>
2590
2591 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2592
2593 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
2594 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
2595 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
2596 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
2597 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
2598 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
2599
2600 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
2601 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
2602 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
2603 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
2604 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
2605
2606 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2607 get schools to use free software?</strong></p>
2608
2609 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
2610 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
2611 countries and areas all over the world.</p>
2612
2613       </div>
2614       <div class="tags">
2615
2616
2617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2618
2619
2620       </div>
2621     </div>
2622     <div class="padding"></div>
2623
2624     <div class="entry">
2625       <div class="title">
2626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
2627       </div>
2628       <div class="date">
2629         20th May 2012
2630       </div>
2631       <div class="body">
2632         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
2633 musiker og mannen bak
2634 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
2635 i Rosegarden</a>
2636 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
2637 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2638 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
2639 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2640 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2641 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
2642
2643 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2644
2645 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
2646 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2647 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
2648 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
2649 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
2650 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2651 musikkundervisning.</p>
2652
2653 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2654 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
2655
2656 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2657 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2658 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2659 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
2660 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2661 dette operativsystemet.</p>
2662
2663 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2664
2665 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2666 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2667 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2668 Skolelinuxprosjektet.</p>
2669
2670 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2671
2672 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2673 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
2674 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2675 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2676 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
2677
2678 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2679
2680 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2681 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
2682 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
2683
2684 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2685 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
2686 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
2687 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
2688 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
2689 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2690 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
2691 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2692 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2693 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2694 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2695 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
2696
2697 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2698 fullført en ønsket oppgave.</p>
2699
2700 <p>Eksempel:</p>
2701
2702 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2703 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2704 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2705 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2706 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2707 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
2708
2709 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2710 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
2711 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
2712
2713 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
2714 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
2715 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
2716
2717 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
2718 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2719 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2720 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2721 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
2722 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2723 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2724 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2725
2726 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2727
2728 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2729 k3b, openttd og libreoffice.
2730
2731 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2732 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2733
2734 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2735 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2736 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2737 alternativer.
2738
2739       </div>
2740       <div class="tags">
2741
2742
2743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2744
2745
2746       </div>
2747     </div>
2748     <div class="padding"></div>
2749
2750     <div class="entry">
2751       <div class="title">
2752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
2753       </div>
2754       <div class="date">
2755         27th May 2012
2756       </div>
2757       <div class="body">
2758         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
2759 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
2760 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
2761 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
2762 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
2763 since then, helping to make sure the
2764 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
2765 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
2766
2767 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2768
2769 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
2770 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
2771 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
2772 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
2773 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
2774 our computer network.</p>
2775
2776 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
2777 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
2778 (4 months).</p>
2779
2780 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2781 project?</strong></p>
2782
2783 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
2784 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
2785 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
2786 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
2787 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
2788 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
2789 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
2790 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
2791 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
2792 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
2793 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
2794 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
2795 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
2796 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
2797
2798 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2799 Edu?</strong></p>
2800
2801 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
2802 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
2803 the network layout, you can easily roll out an entire educational
2804 computer infrastructure, from just one installation media. As only
2805 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
2806 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
2807 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
2808 administration costs tend towards zero.</p>
2809
2810 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2811 Edu?</strong></p>
2812
2813 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
2814 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
2815 budget might buy new hardware with components that are not yet
2816 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
2817 office packages or desktop environments.  These schools have the
2818 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
2819 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
2820 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
2821 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
2822 within the new setting of the version to come. During this process,
2823 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
2824 i.e. harder to understand for novices.</p>
2825
2826 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2827
2828 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
2829 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
2830 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
2831
2832 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2833 get schools to use free software?</strong></p>
2834
2835 <p><ol>
2836
2837 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
2838 people really "own" their hardware, to make them understand the
2839 difference between proprietary software products, and free software
2840 developing.</li>
2841
2842 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
2843 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
2844 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
2845 privilege is left to private schools which have consequently a large
2846 share among German Skolelinux schools.</li>
2847
2848 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
2849 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
2850 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
2851
2852 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
2853 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
2854 general concept should get expanded to free educational content to be
2855 shared world wide (school books e.g.).</li>
2856
2857 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
2858 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
2859 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
2860
2861 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
2862
2863 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
2864 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
2865 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
2866 keep sending documents in ODF formats.</li>
2867
2868 </ol></p>
2869
2870       </div>
2871       <div class="tags">
2872
2873
2874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2875
2876
2877       </div>
2878     </div>
2879     <div class="padding"></div>
2880
2881     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
2882     <div id="sidebar">
2883
2884
2885
2886 <h2>Archive</h2>
2887 <ul>
2888
2889 <li>2012
2890 <ul>
2891
2892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
2893
2894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
2895
2896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
2897
2898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
2899
2900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (9)</a></li>
2901
2902 </ul></li>
2903
2904 <li>2011
2905 <ul>
2906
2907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
2908
2909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
2910
2911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
2912
2913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
2914
2915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
2916
2917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
2918
2919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
2920
2921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
2922
2923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
2924
2925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
2926
2927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
2928
2929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
2930
2931 </ul></li>
2932
2933 <li>2010
2934 <ul>
2935
2936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
2937
2938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
2939
2940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
2941
2942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
2943
2944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
2945
2946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
2947
2948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
2949
2950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
2951
2952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
2953
2954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
2955
2956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
2957
2958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
2959
2960 </ul></li>
2961
2962 <li>2009
2963 <ul>
2964
2965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
2966
2967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
2968
2969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
2970
2971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
2972
2973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
2974
2975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
2976
2977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
2978
2979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
2980
2981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
2982
2983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
2984
2985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
2986
2987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
2988
2989 </ul></li>
2990
2991 <li>2008
2992 <ul>
2993
2994 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
2995
2996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
2997
2998 </ul></li>
2999
3000 </ul>
3001
3002
3003
3004 <h2>Tags</h2>
3005 <ul>
3006
3007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3008
3009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3010
3011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3012
3013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
3014
3015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
3016
3017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3018
3019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
3020
3021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
3022
3023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
3024
3025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
3026
3027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
3028
3029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3030
3031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
3032
3033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
3034
3035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
3036
3037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
3038
3039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3040
3041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
3042
3043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (165)</a></li>
3044
3045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
3046
3047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
3048
3049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
3050
3051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
3052
3053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
3054
3055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
3056
3057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
3058
3059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
3060
3061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
3062
3063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
3064
3065  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
3066
3067  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
3068
3069  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
3070
3071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
3072
3073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
3074
3075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
3076
3077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
3078
3079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
3080
3081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
3082
3083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
3084
3085 </ul>
3086
3087
3088     </div>
3089     <p style="text-align: right">
3090  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
3091 </p>
3092
3093   </body>
3094 </html>