blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         20th May 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>As part of my involvement in the work to
  32 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
  33 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
  34 spent some time the last few months to try to register a
  35 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
  36 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
  37 code</a> for the SOSI.  The background is that there is a set of
  38 formats approved for long term storage and archiving in Norway, and
  39 among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type and
  40 PRONOM code.</p>
  41
  42 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
  43 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
  44 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
  45 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
  46 text based file format for geo-spatial vector information used in
  47 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
  48 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
  49 specification is available in Norwegian from
  50 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
  51 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
  52 in the beginning of ninety eighties, was the inspiration and formed the
  53 basis for the XML based
  54 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
  55 Markup Language</a>.</p>
  56
  57 <p>I have so far written
  58 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
  59 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
  60 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
  61 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
  62 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format
  63 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">[IANA
  64 #1143144]</a>.  If all go well, in a few months, anyone implementing
  65 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
  66 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.</p>
  67
  68 <p>So far, SOSI files has been handed out from web sites using the
  69 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
  70 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
  71
  72 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
  73 activities, please send Bitcoin donations to my address
  74 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
  75
  76       </div>
  77       <div class="tags">
  78
  79
  80         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  81
  82
  83       </div>
  84     </div>
  85     <div class="padding"></div>
  86
  87     <div class="entry">
  88       <div class="title">
  89         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
  90       </div>
  91       <div class="date">
  92         25th March 2019
  93       </div>
  94       <div class="body">
  95         <p>As part of my involvement with the
  96 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
  97 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
  98 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
  99 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 100 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 101 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 102 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 103 to the text.</p>
 104
 105 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 106 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 107 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 108 approach make it very hard to track changes using a version control
 109 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 110 based UML format with associated command line free software tools on
 111 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 112 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 113 with git, and command line to be able to run it automatically to
 114 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 115 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 116 license, to contribute.</p>
 117
 118 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 119 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 120 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 121 came across a nice
 122 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 123 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 124 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 125 most promising.  After verifying that the packages
 126 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 127 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 128 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 129 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 130 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 131 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 132 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 133 and there.</p>
 134
 135 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 136 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 137 PlantUML) is available in
 138 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 139 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 140 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 141 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 142 publised PDF.</p>
 143
 144 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 145 keeping metadata about archived documents:</p>
 146
 147 <pre>
 148 @startuml
 149 skinparam classAttributeIconSize 0
 150
 151 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 152 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 153 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 154 !include media/uml-class-klasse.iuml
 155 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 156 !include media/uml-class-mappe.iuml
 157 !include media/uml-class-merknad.iuml
 158 !include media/uml-class-registrering.iuml
 159 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 160 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 161 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 162 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 163 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 164
 165 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 166 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 167 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 168 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 169 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 170 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 171 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 172 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 173 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 174 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 175 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 176 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 177 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 178 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 179 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 180 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 181 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 182 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 183 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 184 @enduml
 185 </pre>
 186
 187 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 188 compact, with little redundant information.  The text expresses
 189 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 190 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 191 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 192 PlantUML too.  Here is the content of
 193 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 194
 195 <pre>
 196 @startuml
 197 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 198   +arkivskaperID : string
 199   +arkivskaperNavn : string
 200   +beskrivelse : string [0..1]
 201 }
 202 @enduml
 203 </pre>
 204
 205 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 206 look like:</p>
 207
 208 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 209
 210 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 211 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 212 statements expanded) can be extracted using for example
 213 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 214 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 215 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 216 attributes.</p>
 217
 218 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 219 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 220 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 221 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 222 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 223 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 224 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 225 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 226
 227 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 228 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 229 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 230 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 231 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 232 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 233
 234 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 235 activities, please send Bitcoin donations to my address
 236 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 237
 238       </div>
 239       <div class="tags">
 240
 241
 242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 243
 244
 245       </div>
 246     </div>
 247     <div class="padding"></div>
 248
 249     <div class="entry">
 250       <div class="title">
 251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 252       </div>
 253       <div class="date">
 254         24th March 2019
 255       </div>
 256       <div class="body">
 257         <p>Yesterday,  a new release of
 258 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 259 Noark 5 core project</a> was
 260 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 261 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 262 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 263 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 264 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 265
 266 <ul>
 267   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 268   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 269   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 270   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 271   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 272   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 273   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 274   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 275    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 276    user if the token is expired.</li>
 277   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 278    hateoas links.</li>
 279   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 280    not properly handled.</li>
 281   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 282   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 283    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 284    and ods.</li>
 285   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 286   <li>Minor bug fixes.</li>
 287
 288 </ul>
 289
 290 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 291 you, please contact us on IRC
 292 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 293 irc.freenode.net</a>) or email
 294 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 295 mailing list</a>).</p>
 296
 297 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 298 activities, please send Bitcoin donations to my address
 299 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 300
 301       </div>
 302       <div class="tags">
 303
 304
 305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 306
 307
 308       </div>
 309     </div>
 310     <div class="padding"></div>
 311
 312     <div class="entry">
 313       <div class="title">
 314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 315       </div>
 316       <div class="date">
 317         11th March 2019
 318       </div>
 319       <div class="body">
 320         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 321 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 322 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 323 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 324 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 325 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 326 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 327
 328 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 329 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 330 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 331 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 332 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 333 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 334 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 335 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 336 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 337 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 338 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 339 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 340 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 341
 342 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 343 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 344 gikk igang med å lage noe de kalte
 345 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 346 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 347 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 348 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 349 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 350 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 351 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 352 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 353
 354 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 355 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 356 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 357 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 358 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 359 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 360 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 361 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 362
 363 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 364 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 365 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 366 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 367 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 368 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 369 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 370 henvendelsene.</p>
 371
 372 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 373 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 374 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 375 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 376 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 377 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 378 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 379 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 380 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 381 å sikre samhandling.</p>
 382
 383 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 384 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 385 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 386 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 387 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 388 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 389 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 390 spesifikasjonen.</p>
 391
 392 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 393 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 394 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 395 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 396 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 397 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 398 å
 399 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 400 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 401 PDF-utgaven.</p>
 402
 403 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 404 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 405 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 406 Github i andre sammenhenger.</p>
 407
 408 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 409 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 410 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 411 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 412 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 413 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 414 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 415 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 416 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 417 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 418 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 419 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 420 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 421 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 422 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 423 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 424 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 425 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 426 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 427 godkjenning.</p>
 428
 429 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 430 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 431 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 432 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 433 &quot;klones&quot; er
 434 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 435
 436 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 437 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 438 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 439 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 440 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 441 tilgjengelig som utfordring
 442 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 443
 444 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 445 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 446 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 447 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 448 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 449 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 450 MacOSX.</p>
 451
 452 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 453 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 454 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 455 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 456 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 457 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 458 stiller.  Blir du med?</p>
 459
 460 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 461 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 462 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 463 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 464 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 465 innom
 466 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 467 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 468
 469 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 470 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 471 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 472 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 473 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 474 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 475 verktøyet er tilgjengelig fra
 476 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 477 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 478 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 479 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 480 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 481 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 482 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 483 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 484 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 485
 486 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 487 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 488 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 489 enda bedre?</p>
 490
 491       </div>
 492       <div class="tags">
 493
 494
 495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 496
 497
 498       </div>
 499     </div>
 500     <div class="padding"></div>
 501
 502     <div class="entry">
 503       <div class="title">
 504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 505       </div>
 506       <div class="date">
 507          9th December 2018
 508       </div>
 509       <div class="body">
 510         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 511 talk by Scott Helme titled
 512 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 513 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 514 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 515 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 516 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 517 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 518
 519 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 520 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 521 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 522 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 523 from random sites on the Internet, like the one
 524 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 525 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 526
 527 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 528 to take some control over the information leak that occur when
 529 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 530 sites are not using CSP?  It is being
 531 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 532 days, and is supposed by most web browsers</p>
 533
 534 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 535 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 536 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 537 Frikanalen web site soon.</p>
 538
 539 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 540 activities, please send Bitcoin donations to my address
 541 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 542
 543       </div>
 544       <div class="tags">
 545
 546
 547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 548
 549
 550       </div>
 551     </div>
 552     <div class="padding"></div>
 553
 554     <div class="entry">
 555       <div class="title">
 556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 557       </div>
 558       <div class="date">
 559          1st November 2018
 560       </div>
 561       <div class="body">
 562         <p>As part of my involvement in
 563 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 564 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 565 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 566 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 567 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 568 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 569 In the process, I had a look at the various attachments included in
 570 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 571 that one of the most common attachment formats do not have
 572 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 573 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 574 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 575 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 576 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 577 would be better if one official MIME type were registered and used
 578 everywhere.</p>
 579
 580 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 581 up the topic on
 582 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 583 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 584 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 585 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 586 to join the discussion?</p>
 587
 588 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 589 activities, please send Bitcoin donations to my address
 590 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 591
 592       </div>
 593       <div class="tags">
 594
 595
 596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 597
 598
 599       </div>
 600     </div>
 601     <div class="padding"></div>
 602
 603     <div class="entry">
 604       <div class="title">
 605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
 606       </div>
 607       <div class="date">
 608         18th October 2018
 609       </div>
 610       <div class="body">
 611         <p>This morning, the new release of the
 612 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 613 Noark 5 core project</a> was
 614 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
 615 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 616 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 617 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
 618 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
 619
 620 <ul>
 621   <li>Fix typos in REL names</li>
 622   <li>Tidy up error message reporting</li>
 623   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
 624   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
 625   <li>Fix error reporting</li>
 626   <li>Code tidy-up</li>
 627   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
 628       race conditions</li>
 629   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
 630   <li>Update methods to make them null-safe</li>
 631   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
 632   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
 633   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
 634   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
 635   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
 636   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
 637   <li>Adding concept description of mail integration</li>
 638   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
 639   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
 640   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
 641   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
 642   <li>Improve parse error reporting.</li>
 643   <li>Started on OData search and filtering.</li>
 644   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
 645   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
 646   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
 647   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
 648   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
 649   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
 650   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
 651   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
 652   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
 653    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
 654   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
 655   <li>Updated web GUI:
 656      <ul>
 657        <li>Now handle both file upload and download.</li>
 658        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
 659        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
 660        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
 661      </ul></li>
 662 </ul>
 663
 664 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
 665 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
 666 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
 667
 668 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 669 you, please contact us on IRC
 670 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 671 irc.freenode.net</a>) or email
 672 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 673 mailing list</a>).</p>
 674
 675 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 676 activities, please send Bitcoin donations to my address
 677 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 678
 679       </div>
 680       <div class="tags">
 681
 682
 683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 684
 685
 686       </div>
 687     </div>
 688     <div class="padding"></div>
 689
 690     <div class="entry">
 691       <div class="title">
 692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
 693       </div>
 694       <div class="date">
 695         10th June 2017
 696       </div>
 697       <div class="body">
 698         <p>I am very happy to report that the
 699 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
 700 core project</a> tagged its second release today.  The free software
 701 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
 702 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
 703 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
 704
 705 <ul>
 706
 707  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
 708  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
 709    correspondencepartInternal</li>
 710  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
 711    regualr basis.</li>
 712  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
 713  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
 714    available via URLs in _links.</li>
 715  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
 716  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
 717  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
 718  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
 719  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
 720  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
 721  <li>Added support for docker container images.</li>
 722  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
 723  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
 724  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
 725  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
 726  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
 727  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
 728  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
 729  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
 730    style.</li>
 731  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
 732  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
 733  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
 734  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
 735    to the official names.</li>
 736  <li>...</li>
 737
 738 </ul>
 739
 740 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
 741 on irc.freenode.net) or email
 742 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 743 mailing list).</p>
 744
 745       </div>
 746       <div class="tags">
 747
 748
 749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 750
 751
 752       </div>
 753     </div>
 754     <div class="padding"></div>
 755
 756     <div class="entry">
 757       <div class="title">
 758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
 759       </div>
 760       <div class="date">
 761          7th June 2017
 762       </div>
 763       <div class="body">
 764         <p><em>This is a copy of
 765 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
 766 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
 767 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
 768 we are making a free software archive system based on the Norwegian
 769 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
 770 5 standard</a> for government archives.</em></p>
 771
 772 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
 773 stored in Noark 5.
 774 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
 775 timestamps</a> can be used to verify that some information
 776 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
 777 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
 778 the documents in the archive.</p>
 779
 780 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
 781 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
 782 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
 783 stamping?</p>
 784
 785 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
 786 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
 787 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
 788 attributes:</p>
 789
 790 <ul>
 791
 792 <li>format -> "RFC3161"
 793 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
 794 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
 795 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
 796
 797 </ul>
 798
 799 <p>This assume a service following
 800 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
 801 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
 802 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
 803 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
 804 variants/renderings of a dokument attached to a given
 805 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
 806 some of these variants represent crypto-signatures useful for
 807 verifying the document integrity instead of representing the dokument
 808 itself.</p>
 809
 810 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
 811 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
 812 of key compromise over several organisations.  It would only be a
 813 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
 814 compromised.</p>
 815
 816 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
 817 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
 818 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
 819 above).</p>
 820
 821 <p><blockquote><pre>
 822 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
 823   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
 824       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
 825 </pre></blockquote></p>
 826
 827 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
 828 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
 829
 830 <p><blockquote><pre>
 831 wget -O ca-cert.txt \
 832   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
 833 </pre></blockquote></p>
 834
 835 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
 836 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
 837 is probably a good idea to standardise how and were to store such
 838 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
 839 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
 840
 841 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
 842
 843 <p><blockquote><pre>
 844 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
 845   -CAfile ca-cert.txt -text
 846 </pre></blockquote></p>
 847
 848 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
 849 the Noark 5 specification?</p>
 850
 851       </div>
 852       <div class="tags">
 853
 854
 855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 856
 857
 858       </div>
 859     </div>
 860     <div class="padding"></div>
 861
 862     <div class="entry">
 863       <div class="title">
 864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
 865       </div>
 866       <div class="date">
 867         27th April 2017
 868       </div>
 869       <div class="body">
 870         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
 871 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
 872 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
 873 formater det er greit å arkivere i
 874 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
 875 5-løsninger</a> i Norge.</p>
 876
 877 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
 878 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
 879 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
 880 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
 881 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
 882 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
 883 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
 884 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
 885 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
 886 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
 887 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
 888 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
 889 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
 890 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
 891
 892 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
 893 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
 894 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
 895
 896 <p><blockquote>
 897
 898   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
 899   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
 900   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
 901   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
 902   forskrift).</p>
 903
 904   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
 905   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
 906   RFC 5322,
 907   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
 908   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
 909   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
 910   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
 911
 912 </blockquote></p>
 913
 914 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
 915 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
 916 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
 917 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
 918 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
 919 fremdriften på web</a>.</p>
 920
 921 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
 922   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
 923   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
 924
 925       </div>
 926       <div class="tags">
 927
 928
 929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 930
 931
 932       </div>
 933     </div>
 934     <div class="padding"></div>
 935
 936     <div class="entry">
 937       <div class="title">
 938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
 939       </div>
 940       <div class="date">
 941         19th March 2017
 942       </div>
 943       <div class="body">
 944         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
 945 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
 946 keeping an electronic archive of government documents.
 947 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
 948 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
 949 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
 950 specification document a REST web service for storing, searching and
 951 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
 952 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
 953 Unix User Group
 954 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
 955 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
 956 and hope it can make it possible for the government archives in the
 957 future to use free software to keep the archives we citizens depend
 958 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
 959 case is to store and analyse public mail journal metadata published
 960 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
 961 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
 962 itches.</p>
 963
 964 <p>If you would like to help make sure there is a free software
 965 alternatives for the archives, please join our IRC channel
 966 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 967 irc.freenode.net</a>) and
 968 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
 969 project mailing list</a>.</p>
 970
 971 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
 972 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
 973 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
 974 completed an implementation of a command line tool
 975 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
 976 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
 977 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
 978 files while asking the user to select which one to use if more than
 979 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
 980 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
 981 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
 982 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
 983 a test run directly after populating the database with test data using
 984 our API tester:</p>
 985
 986 <p><blockquote><pre>
 987 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
 988 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
 989 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
 990
 991  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 992  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 993 Select which mappe you want (or search term): 0
 994 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
 995   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
 996   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 997 ~/src//noark5-tester$
 998 </pre></blockquote></p>
 999
1000 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1001 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1002 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1003 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1004
1005 <p>In the project, I have been mostly working on
1006 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1007 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1008 tester currently use
1009 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1010 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1011 operations and objects match the specification, as well as trying to
1012 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1013 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1014 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1015 specification.</p>
1016
1017 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1018 defects we have collected so far while implementing the web service.
1019 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1020 and we have
1021 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1022 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1023 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1024 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1025 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1026 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1027
1028 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1029 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1030 that want to test the current code base.  The API tester is
1031 implemented in Python.</p>
1032
1033       </div>
1034       <div class="tags">
1035
1036
1037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1038
1039
1040       </div>
1041     </div>
1042     <div class="padding"></div>
1043
1044     <div class="entry">
1045       <div class="title">
1046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1047       </div>
1048       <div class="date">
1049         21st February 2017
1050       </div>
1051       <div class="body">
1052         <p>I just noticed
1053 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1054 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1055 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1056 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1057 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1058 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1059 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1060 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1061 have content with no defined interpretation in the standard, which
1062 lead to a question and an idea.</p>
1063
1064 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1065 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1066 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1067 to have such tool available when considering to approve the use of
1068 OOXML.  I'm aware of the
1069 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1070 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1071 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1072 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1073
1074       </div>
1075       <div class="tags">
1076
1077
1078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1079
1080
1081       </div>
1082     </div>
1083     <div class="padding"></div>
1084
1085     <div class="entry">
1086       <div class="title">
1087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1088       </div>
1089       <div class="date">
1090          4th January 2017
1091       </div>
1092       <div class="body">
1093         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1094 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1095 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1096 turning on and off an event set become slower and slower the more
1097 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1098 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1099 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1100 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1101 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1102 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1103 consumption.  The
1104 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1105 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1106 github.  The system is written in Python and depend on
1107 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1108 module</a>.</p>
1109
1110 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1111 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1112 generate a set of new files, one file per component type per year for
1113 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1114 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1115 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1116
1117 <p>This is what a test run can look like:
1118
1119 <p><pre>
1120 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1121 Found 3612 vevents
1122 Found 6 vtodos
1123 Found 2 vjournals
1124 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1125 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1126 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1127 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1128 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1129 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1130 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1131 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1132 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1133 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1134 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1135 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1136 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1137 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1138 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1139 %
1140 </pre></p>
1141
1142 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1143 written with names derived from the original file.  If you are happy
1144 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1145 the the others can be archived or imported as historical calendar
1146 collections.</p>
1147
1148 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1149 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1150 it make sense to split different entry types into separate files or
1151 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1152 interesting, please get in touch. :)</p>
1153
1154 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1155 activities, please send Bitcoin donations to my address
1156 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1157
1158       </div>
1159       <div class="tags">
1160
1161
1162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1163
1164
1165       </div>
1166     </div>
1167     <div class="padding"></div>
1168
1169     <div class="entry">
1170       <div class="title">
1171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1172       </div>
1173       <div class="date">
1174         19th March 2016
1175       </div>
1176       <div class="body">
1177         <p>Back in 2013 I proposed
1178 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1179 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1180 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1181 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1182 for name and address, but any format would work.  I did not do
1183 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1184 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1185 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1186
1187 <p>This was the background when I came across a proposal and
1188 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1189 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1190 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1191 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1192 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1193 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1194 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1195 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1196
1197 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1198 {
1199  "vh":500.00,
1200  "vm":0,
1201  "vl":0,
1202  "uqr":1,
1203  "tp":1,
1204  "nme":"Din Leverandør",
1205  "cc":"NO",
1206  "cid":"997912345 MVA",
1207  "iref":"12300001",
1208  "idt":"20151022",
1209  "ddt":"20151105",
1210  "due":2500.0000,
1211  "cur":"NOK",
1212  "pt":"BBAN",
1213  "acc":"17202612345",
1214  "bc":"BIENNOK1",
1215  "adr":"0313 OSLO"
1216 }
1217 </pre></p>
1218
1219 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1220 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1221 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1222 have most of the information needed to handle accounting and payment
1223 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1224 Norway.</p>
1225
1226 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1227 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1228 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1229 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1230 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1231 protection for this format, and that there were no copyright based
1232 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1233 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1234 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1235 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1236 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1237 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1238 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1239 with patents, there is always
1240 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1241 chance of getting sued...</a></p>
1242
1243 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1244 independent standard organization to give others more confidence that
1245 they would participate in the standardization process on equal terms
1246 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1247 to work with banks to try to get more users of the format, and
1248 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1249 they conclude that using an open standard organisation like
1250 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1251 maintain such specification.</p>
1252
1253 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1254 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1255 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1256 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1257 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1258 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1259 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1260 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1261 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1262 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1263 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1264 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1265 provide the payment information.  There is also the
1266 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1267 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1268 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1269 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1270 format on invoices.  I have not been able to track down a
1271 specification for this format, because of my limited language skill
1272 sets.</p>
1273
1274       </div>
1275       <div class="tags">
1276
1277
1278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1279
1280
1281       </div>
1282     </div>
1283     <div class="padding"></div>
1284
1285     <div class="entry">
1286       <div class="title">
1287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1288       </div>
1289       <div class="date">
1290          7th July 2015
1291       </div>
1292       <div class="body">
1293         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1294 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1295 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1296 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1297 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1298 does not.</p>
1299
1300 <p>I started by asking for more information about the various
1301 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1302 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1303 did not need a license for streaming H.264 video:
1304
1305 <p><blockquote>
1306
1307 <p>According to
1308 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1309 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1310 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1311 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1312 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1313 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1314
1315 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1316 PDF named
1317 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1318 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1319 fees:</p>
1320
1321 <ul>
1322  <li>Where End User pays for AVC Video
1323   <ul>
1324    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1325      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1326      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1327      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1328
1329    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1330      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1331   </ul></li>
1332
1333  <li>Where remuneration is from other sources
1334   <ul>
1335    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1336      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1337      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1338
1339    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1340      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1341   </ul></li>
1342 </ul>
1343
1344 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1345 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1346 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1347 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1348 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1349 the license terms for AVC/H.264?</p>
1350
1351 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1352 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1353 subscription is required and no payment is required from end users to
1354 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1355 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1356 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1357 access to personalized services?</p>
1358
1359 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1360 Internet.</p>
1361 </blockquote></p>
1362
1363 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1364 with the MPEG LA:</p>
1365
1366 <p><blockquote>
1367 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1368 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1369
1370 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1371 which provides coverage under patents that are essential for use of
1372 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1373 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1374 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1375 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1376 paying the applicable royalties.</p>
1377
1378 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1379 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1380 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1381 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1382 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1383 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1384 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1385 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1386 free online account in order to receive a customized offering of free
1387 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1388 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1389 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1390
1391 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1392 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1393 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1394 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1395 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1396 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1397 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1398
1399 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1400 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1401 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1402 subject to the applicable royalties.</p>
1403
1404 <p>For your reference, I have attached
1405 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1406 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1407 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1408 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1409 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1410 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1411 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1412 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1413 be used for execution.</p>
1414
1415 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1416 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1417 free to contact me directly.</p>
1418 </blockquote></p>
1419
1420 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1421 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1422 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1423 But I still had a few questions:</p>
1424
1425 <p><blockquote>
1426 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1427 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1428 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1429 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1430 typically look similar to this:
1431
1432 <p><blockquote>
1433   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1434   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1435   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1436   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1437   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1438   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1439   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1440   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1441 </blockquote></p>
1442
1443 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1444 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1445 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1446 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1447 MPEG LAs view on this?</p>
1448 </blockquote></p>
1449
1450 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1451 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1452
1453 <p><blockquote>
1454
1455 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1456 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1457 reads:</p>
1458
1459 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1460 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1461 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1462 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1463 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1464 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1465 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1466 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1467
1468 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1469 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1470 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1471 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1472 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1473 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1474 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1475 Product as their own branded AVC Product).</p>
1476
1477 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1478 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1479 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1480 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1481 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1482 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1483 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1484 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1485 Products by the licensed supplier.</p>
1486
1487 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1488 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1489 Norway.</p>
1490
1491 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1492 assistance, just let me know.</p>
1493 </blockquote></p>
1494
1495 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1496 asked for more information:</p>
1497
1498 <p><blockquote>
1499
1500 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1501 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1502 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1503 list available from &lt;URL:
1504 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1505 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1506 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1507 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1508 to that are relevant for Norway?</p>
1509
1510 </blockquote></p>
1511
1512 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1513 in that list:</p>
1514
1515 <p><blockquote>
1516
1517 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1518 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1519 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1520 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1521 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1522 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1523 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1524 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1525 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1526
1527 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1528 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1529 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1530 coverage under the AVC License even if such products or video are
1531 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1532 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1533 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1534 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1535 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1536 Portfolio Patents.</p>
1537 </blockquote></p>
1538
1539 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1540 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1541 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1542 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1543 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1544 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1545 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1546 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1547 the patents are not valid in Norway?</p>
1548
1549       </div>
1550       <div class="tags">
1551
1552
1553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1554
1555
1556       </div>
1557     </div>
1558     <div class="padding"></div>
1559
1560     <div class="entry">
1561       <div class="title">
1562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1563       </div>
1564       <div class="date">
1565         10th June 2015
1566       </div>
1567       <div class="body">
1568         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1569 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1570 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1571 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1572 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1573 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1574 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1575 med MPEG LA?":</p>
1576
1577 <p><blockquote>
1578 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1579 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1580 det er behov for en patentavtale med
1581 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1582 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1583 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1584
1585 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1586
1587 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1588 for patentavtale?</p>
1589
1590 <p>I følge en artikkel på
1591 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1592 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1593 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1594 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1595 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1596 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1597 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
1598 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1599 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
1600
1601 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1602 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1603 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1604 med MPEG LA.</p>
1605
1606 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1607 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1608 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
1609 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
1610 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1611 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1612 formatet.</p>
1613
1614 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1615 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1616 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
1617 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
1618 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1619 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
1620
1621 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1622 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1623 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1624 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1625 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1626 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1627 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
1628 </blockquote></p>
1629
1630 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1631 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1632 2015-06-09:</p>
1633
1634 <p><blockquote>
1635 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1636 svare på dette.</p>
1637
1638 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1639 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
1640 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1641 noen patentavtale.</p>
1642
1643 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
1644
1645 <p>Med vennlig hilsen
1646 <br>Gunn Helen Berg
1647 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
1648
1649 <p>NRK
1650 <br>Strategidivisjonen
1651 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1652 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
1653 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
1654 </blockquote></p>
1655
1656 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1657 oppfølgerepost tilbake:
1658
1659 <p><blockquote>
1660 <p>[Gunn Helen Berg]
1661 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1662 <br>> kunne svare på dette.</p>
1663
1664 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
1665
1666 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1667 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
1668 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1669 <br>> patentavtale.
1670 <br>>
1671 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
1672
1673 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1674 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1675 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1676 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1677 at NRK trenger en lisens.</p>
1678
1679 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
1680 Video" konkret betyr, men i følge en
1681 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
1682 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
1683 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
1684 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
1685 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
1686 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1687 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1688 pressemeldingen.</p>
1689
1690 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1691 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1692 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1693 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1694 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1695 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1696 sending?</p>
1697
1698 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
1699
1700 <ul>
1701
1702 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1703    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1704    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1705    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1706    hvis den er gjort skriftlig?</li>
1707
1708 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1709    for patentavtale?</li>
1710
1711 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1712    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1713    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
1714
1715 </ul>
1716 </blockquote></p>
1717
1718 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1719 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
1720 NRK:</p>
1721
1722 <p><blockquote>
1723 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
1724
1725 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1726 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1727 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1728 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1729 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1730 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
1731 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1732 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1733 ikke av forbrukerne.</p>
1734
1735 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
1736
1737 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1738 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1739 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1740 sluttbrukere.</p>
1741
1742 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
1743
1744 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1745 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1746 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1747 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1748 royalties for such video through December 31, 2015 (see
1749 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
1750 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1751 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1752 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1753 royalty-bearing.”</p>
1754
1755 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1756 MPEG LA.</p>
1757
1758 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
1759 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1760 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1761 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1762 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1763 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1764 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1765 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1766 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1767 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
1768
1769 <p>Vennlig hilsen
1770 <br>Geir Børdalen</p>
1771
1772 <p>________________________________________
1773 <br>Geir Børdalen
1774 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1775 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1776 <br>NRK medietjenester
1777 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1778 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1779 <br>nrk.no
1780 </blockquote></p>
1781
1782 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1783 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1784 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
1785
1786 <p><blockquote>
1787 <p>[Geir Børdalen]
1788 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
1789
1790 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
1791 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
1792
1793 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1794 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
1795 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1796 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1797 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1798 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
1799 finnes?<p>
1800
1801 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
1802 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
1803 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1804 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
1805 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1806 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
1807 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
1808 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1809 the AVC Patent Portfolio License".</p>
1810
1811 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1812 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1813 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1814 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1815 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
1816 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
1817 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1818 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
1819 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
1820 dekker er beskrevet?</p>
1821
1822 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1823 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
1824 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1825 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1826 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1827 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1828 gjelder for NRK?</p>
1829 </blockquote></p>
1830
1831 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1832 føljetongen:</p>
1833
1834 <p><blockquote>
1835 <p>Hei igjen</p>
1836
1837 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1838 dessverre ikke gi deg).<p>
1839
1840 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1841 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
1842 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
1843
1844 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1845 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1846 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1847 ikke var del i dette.</p>
1848
1849 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
1850
1851 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1852 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1853 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1854 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1855 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1856 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1857 kommunisert i forrige epost.</p>
1858
1859 <p>Mvh
1860 <br>Geir Børdalen</p>
1861 </blockquote></p>
1862
1863 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1864 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1865 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1866 så langt:</p>
1867
1868 <p><blockquote>
1869 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1870 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
1871
1872 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1873 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1874 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1875 dem.</p>
1876
1877 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1878 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1879 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1880 mener er rikgig rettstilstand.</p>
1881 </blockquote></p>
1882
1883 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1884 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1885 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1886 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
1887
1888       </div>
1889       <div class="tags">
1890
1891
1892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1893
1894
1895       </div>
1896     </div>
1897     <div class="padding"></div>
1898
1899     <div class="entry">
1900       <div class="title">
1901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
1902       </div>
1903       <div class="date">
1904         16th November 2014
1905       </div>
1906       <div class="body">
1907         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
1908 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
1909 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
1910 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
1911 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
1912 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
1913 innsynsforespørsel fikk tak i
1914 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
1915 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
1916 Linnestad).</p>
1917
1918 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
1919
1920 <p><blockquote>
1921 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
1922
1923 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
1924 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
1925 og FLAC.</p>
1926
1927 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
1928 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
1929 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
1930 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
1931 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
1932 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
1933 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
1934 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
1935 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
1936 enn USA.</p>
1937
1938 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
1939 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
1940 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
1941 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
1942 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
1943 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
1944 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
1945 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
1946 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
1947
1948 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
1949 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
1950 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
1951 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
1952 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
1953 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
1954 avvises.</p>
1955
1956 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
1957 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
1958 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
1959
1960 </blockquote></p>
1961
1962 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
1963 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
1964 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
1965 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
1966 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
1967 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
1968 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
1969
1970       </div>
1971       <div class="tags">
1972
1973
1974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1975
1976
1977       </div>
1978     </div>
1979     <div class="padding"></div>
1980
1981     <div class="entry">
1982       <div class="title">
1983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
1984       </div>
1985       <div class="date">
1986         25th August 2014
1987       </div>
1988       <div class="body">
1989         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
1990 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
1991 commercially licensed video editors, without limiting the use to
1992 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
1993 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
1994 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
1995 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
1996 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
1997 am not sure.
1998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
1999 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2000 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2001 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2002 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2003 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2004 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2005 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2006 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2007 licenses are.</p>
2008
2009 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2010 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2011 end user</a>
2012 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2013 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2014
2015 <p><blockquote>
2016 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2017 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2018
2019 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2020 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2021 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2022 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2023 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2024 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2025 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2026 use. Additional information including that relating to promotional,
2027 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2028 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2029 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2030 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2031 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2032 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2033 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2034 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2035 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2036 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2037
2038 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2039 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2040
2041 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2042 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2043 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2044 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2045 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2046 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2047 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2048 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2049 </blockquote></p>
2050
2051 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2052 personal or non-commercial purposes.</p>
2053
2054 <p>The Sorenson Media software have
2055 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2056
2057 <p><blockquote>
2058
2059 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2060 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2061 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2062 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2063 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2064 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2065 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2066 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2067 shall be implied for any other use. Additional information including
2068 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2069 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2070 http://www.mpegla.com.</p>
2071
2072 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2073 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2074 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2075 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2076 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2077 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2078 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2079 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2080 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2081 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2082 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2083 additional details.</p>
2084
2085 </blockquote></p>
2086
2087 <p>Some free software like
2088 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2089 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2090 not have any such terms included, so for those, there is no
2091 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2092
2093       </div>
2094       <div class="tags">
2095
2096
2097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2098
2099
2100       </div>
2101     </div>
2102     <div class="padding"></div>
2103
2104     <div class="entry">
2105       <div class="title">
2106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2107       </div>
2108       <div class="date">
2109         26th November 2013
2110       </div>
2111       <div class="body">
2112         <p>Jeg
2113 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2114 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2115 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2116 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2117 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2118 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2119 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2120 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2121
2122 <ul>
2123
2124 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2125
2126 <li>2013-11-25
2127   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2128   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2129
2130 <li>2013-11-25
2131   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2132   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2133
2134 <li>2013-11-25
2135   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2136   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2137
2138 <li>2013-05-29
2139   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2140   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2141
2142 <li>2013-05-23
2143   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2144   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2145
2146 <li>2013-05-22
2147   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2148   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2149
2150 <li>2013-05-15
2151   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2152   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2153
2154 </ul>
2155
2156 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2157 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2158 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2159 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2160 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2161 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2162 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2163 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2164 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2165 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2166 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2167 med universitetet.</p>
2168
2169 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2170 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2171 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2172 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2173 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2174 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2175 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2176 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2177 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2178
2179 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2180 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2181 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2182 personer som har signert.</p>
2183
2184       </div>
2185       <div class="tags">
2186
2187
2188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2189
2190
2191       </div>
2192     </div>
2193     <div class="padding"></div>
2194
2195     <div class="entry">
2196       <div class="title">
2197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2198       </div>
2199       <div class="date">
2200          3rd June 2013
2201       </div>
2202       <div class="body">
2203         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2204 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2205 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2206 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2207 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2208 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2209 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2210 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2211 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2212 personer har signert.  Prosjektet
2213 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2214 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2215 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2216 prosjektet
2217 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2218 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2219
2220 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2221 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2222
2223 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2224 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2225
2226 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2227 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2228 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2229 tjent med å selv
2230 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2231 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2232
2233 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2234 fått med meg:</p>
2235
2236 <ul>
2237
2238 <li>2013-05-29
2239   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2240   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2241
2242 <li>2013-05-23
2243   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2244   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2245
2246
2247 <li>2013-05-22
2248   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2249   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2250
2251
2252 <li>2013-05-15
2253   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2254   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2255
2256 </ul>
2257
2258
2259
2260       </div>
2261       <div class="tags">
2262
2263
2264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2265
2266
2267       </div>
2268     </div>
2269     <div class="padding"></div>
2270
2271     <div class="entry">
2272       <div class="title">
2273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2274       </div>
2275       <div class="date">
2276          9th April 2013
2277       </div>
2278       <div class="body">
2279         <p>For cirka en måned siden
2280 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2281 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2282 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2283 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2284 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2285 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2286
2287 <ul>
2288
2289 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2290
2291 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2292
2293 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2294
2295 </ul>
2296
2297 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2298 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2299 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2300 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2301 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2302 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2303 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2304
2305 <ul>
2306
2307 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2308
2309 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2310
2311 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2312
2313 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2314
2315 </ul>
2316
2317 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2318 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2319 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2320 fra katalogen.</p>
2321
2322       </div>
2323       <div class="tags">
2324
2325
2326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2327
2328
2329       </div>
2330     </div>
2331     <div class="padding"></div>
2332
2333     <div class="entry">
2334       <div class="title">
2335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2336       </div>
2337       <div class="date">
2338         18th March 2013
2339       </div>
2340       <div class="body">
2341         <p>I
2342 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2343 høring</a> om
2344 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2345 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2346 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2347 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2348 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2349 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2350 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2351 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2352 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2353 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2354 dokument
2355 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2356 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2357 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2358
2359 <p><blockquote>
2360 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2361 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2362 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2363 </blockquote></p>
2364
2365 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2366 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2367 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2368 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2369 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2370 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2371 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2372 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2373 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2374 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2375 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2376 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2377 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2378 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2379 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2380 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2381 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2382
2383 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2384 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2385 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2386 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2387 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2388
2389 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2390 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2391 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2392 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2393 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2394 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2395 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2396 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2397 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2398 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2399 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2400
2401       </div>
2402       <div class="tags">
2403
2404
2405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2406
2407
2408       </div>
2409     </div>
2410     <div class="padding"></div>
2411
2412     <div class="entry">
2413       <div class="title">
2414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2415       </div>
2416       <div class="date">
2417         12th February 2013
2418       </div>
2419       <div class="body">
2420         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2421 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2422 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2423 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2424 electronic invoices without an agreement with one of these
2425 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2426 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2427 solution would be to just transfer the invoice information directly
2428 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2429 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2430 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2431 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2432 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2433 content of the code could be anything, but I would go with
2434 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2435 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2436
2437 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2438 information can be included using such extentions.  For example an
2439 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2440 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2441 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2442 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2443 fields:</p>
2444
2445 <p><pre>
2446 X-INVOICE-NUMBER:1
2447 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2448 X-INVOICE-KID:123412341234
2449 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2450 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2451 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2452 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2453 </pre></p>
2454
2455 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2456 answer regarding
2457 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2458 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2459 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2460 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2461
2462 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2463
2464 <p><pre>
2465 BEGIN:VCARD
2466 VERSION:2.1
2467 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2468 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2469 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2470 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2471 REV:20130212T095000Z
2472 X-INVOICE-NUMBER:1
2473 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2474 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2475 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2476 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2477 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2478 END:VCARD
2479 </pre></p>
2480
2481 <p>The resulting QR code created using
2482 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2483 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2484 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2485 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2486 system.</p>
2487
2488 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2489
2490 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2491 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2492 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2493 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2494
2495 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2496 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2497
2498       </div>
2499       <div class="tags">
2500
2501
2502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2503
2504
2505       </div>
2506     </div>
2507     <div class="padding"></div>
2508
2509     <div class="entry">
2510       <div class="title">
2511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2512       </div>
2513       <div class="date">
2514         26th October 2012
2515       </div>
2516       <div class="body">
2517         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2518 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2519 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2520 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2521 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2522 is an member organisation for us in Norway interested in free
2523 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2524 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2525 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2526 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2527 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2528 it every time.</p>
2529
2530 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2531 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2532 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2533 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2534 Takes Us Down</a>" (longer version also
2535 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2536 from his own site</a>), where he report what he found when he
2537 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2538 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2539 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2540 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2541 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2542
2543 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2544 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2545 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2546 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2547 article: First the unplanned outage:
2548
2549 <blockquote><pre>
2550 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2551 Severity:    Critical (Unplanned)
2552 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2553 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2554 Duration:    40 minutes
2555 Scope:       Exchange 2003
2556 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2557              a cluster failover.
2558
2559 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2560              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2561 Technician:  [xxx]
2562 </pre></blockquote>
2563
2564 Next the planned outage:
2565
2566 <blockquote><pre>
2567 Subject:     H Building Switch Upgrades
2568 Severity:    Major (Planned)
2569 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2570 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2571 Duration:    10 hours
2572 Scope:       H2 Transport
2573 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2574              stations. We will replace these with newer Catalyst
2575              4510s.
2576 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2577              this work. Afterward, they will have gigabit
2578              connectivity.
2579 Technician:  [xxx]
2580 </pre></blockquote>
2581
2582 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2583 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2584 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2585 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2586 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2587 format listed above).  There are also other issues with the format
2588 that could be improved, read the article for the details.</p>
2589
2590 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2591 good idea that I would like to get it implemented here at the
2592 university too.  We do register
2593 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2594 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2595 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2596 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2597 for other sites to consider too?</p>
2598
2599       </div>
2600       <div class="tags">
2601
2602
2603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2604
2605
2606       </div>
2607     </div>
2608     <div class="padding"></div>
2609
2610     <div class="entry">
2611       <div class="title">
2612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2613       </div>
2614       <div class="date">
2615          1st October 2012
2616       </div>
2617       <div class="body">
2618         <p>Som jeg
2619 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2620 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2621 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2622 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2623 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2624
2625 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2626 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2627 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2628 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2629 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2630 dag.</p>
2631
2632       </div>
2633       <div class="tags">
2634
2635
2636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2637
2638
2639       </div>
2640     </div>
2641     <div class="padding"></div>
2642
2643     <div class="entry">
2644       <div class="title">
2645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
2646       </div>
2647       <div class="date">
2648         23rd August 2012
2649       </div>
2650       <div class="body">
2651         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
2652 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
2653 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
2654 revisit the great site
2655 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
2656 to check out how different programs present the ODF file format.  I
2657 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
2658
2659       </div>
2660       <div class="tags">
2661
2662
2663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2664
2665
2666       </div>
2667     </div>
2668     <div class="padding"></div>
2669
2670     <div class="entry">
2671       <div class="title">
2672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2673       </div>
2674       <div class="date">
2675         25th July 2012
2676       </div>
2677       <div class="body">
2678         <p>DIFI har
2679 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2680 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2681 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2682 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2683 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2684 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2685 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2686 frie og åpne standarder.</p>
2687
2688 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2689 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2690 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2691 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2692 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2693 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2694 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2695 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2696
2697 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2698 kommentaren er oppdatert) i følge
2699 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2700 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2701 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2702 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2703 selv, men ser at
2704 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2705 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2706 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2707 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2708 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2709 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2710 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2711 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2712 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2713
2714       </div>
2715       <div class="tags">
2716
2717
2718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2719
2720
2721       </div>
2722     </div>
2723     <div class="padding"></div>
2724
2725     <div class="entry">
2726       <div class="title">
2727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2728       </div>
2729       <div class="date">
2730          5th July 2012
2731       </div>
2732       <div class="body">
2733         <p>I føljetongen om H.264
2734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2735 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2736 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2737 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2738 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2739
2740 <p><blockquote>
2741 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2742 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2743 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2744 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2745 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2746
2747 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2748
2749 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2750 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2751
2752 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2753 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2754 the License is provided as a convenience and for informational
2755 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2756 provided by MPEG LA may be used.</p>
2757
2758 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2759 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2760 is very easy to search.</p>
2761
2762 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2763 assistance, please let me know.</p>
2764
2765 <p>Kind regards,</p>
2766
2767 <p>Sidney A. Wolf
2768 <br>Manager, Global Licensing
2769 <br>MPEG LA</p>
2770 </blockquote></p>
2771
2772 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2773 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2774 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2775 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2776 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2777
2778 <p><blockquote>
2779 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2780 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2781 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2782 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2783 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2784
2785 <p>Thank you for your reply.</p>
2786
2787 <p>[Sidney Wolf]
2788 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2789 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2790 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2791 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2792 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2793
2794 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2795 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2796 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2797 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2798 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2799 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2800 others to read?</p>
2801
2802 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2803 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2804 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2805
2806 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2807 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2808 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2809 Norwegian ones on that list.</p>
2810
2811 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2812 <br>&gt; please let me know.</p>
2813
2814 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2815
2816 <p>--
2817 <br>Happy hacking
2818 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2819 </blockquote></p>
2820
2821 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2822 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2823 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2824
2825 <p><blockquote>
2826 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2827 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2828 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2829 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2830 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2831
2832 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2833
2834 <p>Thank you for your reply.</p>
2835
2836 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2837 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2838 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2839 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2840 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2841 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2842 their further reference.</p>
2843
2844 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2845 standing on our website according to each program. Due to the large
2846 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2847 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2848 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2849
2850 <p>Kind regards,</p>
2851
2852 <p>Sidney A. Wolf
2853 <br>Manager, Global Licensing
2854 <br>MPEG LA</p>
2855 </blockquote></p>
2856
2857 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2858 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2859 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2860 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2861 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2862 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2863 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2864 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2865 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2866
2867 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2868 MPEG-LA.</p>
2869
2870 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2871 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2872 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2873 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2874 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2875
2876       </div>
2877       <div class="tags">
2878
2879
2880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2881
2882
2883       </div>
2884     </div>
2885     <div class="padding"></div>
2886
2887     <div class="entry">
2888       <div class="title">
2889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2890       </div>
2891       <div class="date">
2892         29th June 2012
2893       </div>
2894       <div class="body">
2895         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2896 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2897 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2898 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2899 for hele teksten.</p>
2900
2901 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2902
2903 <p><blockquote>
2904 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2905
2906 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2907 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2908 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2909 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2910 hele offentlig sektor i
2911 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2912 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2913 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2914 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2915 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2916 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2917
2918 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2919 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2920 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2921 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2922 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2923 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2924 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2925 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2926 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2927 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2928 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2929 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2930 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2931 best.</p>
2932
2933 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2934 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2935
2936 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2937 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2938 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2939 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2940 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2941 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2942 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2943 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2944 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2945 </blockquote></p>
2946
2947 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2948 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2949 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2950 høringsuttalelser til høringen.</p>
2951
2952 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2954 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2955 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2956
2957
2958       </div>
2959       <div class="tags">
2960
2961
2962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2963
2964
2965       </div>
2966     </div>
2967     <div class="padding"></div>
2968
2969     <div class="entry">
2970       <div class="title">
2971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
2972       </div>
2973       <div class="date">
2974         29th June 2012
2975       </div>
2976       <div class="body">
2977         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
2978 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
2979 (DSS) på
2980 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
2981 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
2982 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2983
2984 <p><blockquote>
2985
2986 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2987 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
2988 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
2989 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
2990 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
2991
2992 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2993 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2994 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2995 vår avtale med Smartcom.</p>
2996
2997 <p>Vennlig hilsen</p>
2998
2999 <p>Mette Haga Nielsen
3000 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3001
3002 <p>Departementenes servicesenter</p>
3003
3004 <p>Informasjonsforvaltning
3005
3006 <p>Mobil 93 09 83 51
3007 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3008 </blockquote></p>
3009
3010 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3011 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3012 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3013 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3014 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3015
3016 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3017 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3018 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3019 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3020 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3021
3022       </div>
3023       <div class="tags">
3024
3025
3026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3027
3028
3029       </div>
3030     </div>
3031     <div class="padding"></div>
3032
3033     <div class="entry">
3034       <div class="title">
3035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3036       </div>
3037       <div class="date">
3038         28th June 2012
3039       </div>
3040       <div class="body">
3041         <p>Etter at NRK
3042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3043 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3044 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3045 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3046 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3047 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3048 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3049 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3050 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3051 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3052 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3053 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3054 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3055 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3056 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3057 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3058 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3059 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3060 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3061
3062 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3063 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3064 MPEG-LA.</p>
3065
3066 <p><blockquote>
3067 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3068 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3069 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3070 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3071
3072 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3073 ask.</p>
3074
3075 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3076 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3077 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3078 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3079
3080 <p>The postal address is</p>
3081
3082 <p><blockquote>
3083   NRK
3084   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3085   <br>0340 Oslo
3086   <br>Norway
3087 </blockquote></p>
3088
3089 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3090
3091 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3092 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3093
3094 <p>--
3095 <br>Happy hacking
3096 <br>Petter Reinholdtsen
3097 </blockquote></p>
3098
3099 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3100
3101 <p><blockquote>
3102 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3103 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3104 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3105 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3106 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3107
3108 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3109
3110 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3111 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3112
3113 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3114 technology in your message below, as this technology is commonly used
3115 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3116 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3117 License.</p>
3118
3119 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3120 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3121 party offering such end products and video to End Users concludes the
3122 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3123 associated with the end products/video they offer.</p>
3124
3125 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3126 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3127 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3128 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3129 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3130 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3131 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3132
3133 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3134 License for your review.  You should receive the License document
3135 within the next few days.</p>
3136
3137 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3138 can be found under the "Licensees" header within the respective
3139 portion of our website.  For example, you may find our list of
3140 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3141 our website,
3142 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3143
3144 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3145 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3146 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3147 soon.</p>
3148
3149 <p>Best regards,</p>
3150
3151 <p>Ryan</p>
3152
3153 <p>Ryan M. Rodriguez
3154 <br>Licensing Associate
3155 <br>MPEG LA
3156 <br>5425 Wisconsin Avenue
3157 <br>Suite 801
3158 <br>Chevy Chase, MD 20815
3159 <br>U.S.A.
3160 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3161 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3162 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3163
3164 </blockquote></p>
3165
3166 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3167 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3168 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3169
3170 <p><blockquote>
3171
3172 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3173 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3174 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3175 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3176 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3177
3178 <p>[Ryan Rodriguez]
3179 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3180
3181 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3182
3183 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3184 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3185 <br>&gt; within the next few days.</p>
3186
3187 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3188 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3189 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3190 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3191 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3192
3193 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3194 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3195 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3196 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3197 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3198
3199 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3200
3201 <p>--
3202 <br>Happy hacking
3203 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3204 </blockquote></p>
3205
3206 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3207 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3208 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3209 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3210 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3211 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3212 min epost tidsnok.</p>
3213
3214 <p><blockquote>
3215
3216 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3217 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3218 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3219 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3220
3221 <p>Thank you for your message.</p>
3222
3223 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3224 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3225 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3226 mpegla.com)</p>
3227
3228 <p>Best regards,</p>
3229
3230 <p>Ryan</p>
3231
3232 <p>Ryan M. Rodriguez
3233 <br>Licensing Associate
3234 <br>MPEG LA</p>
3235
3236 </blockquote></p>
3237
3238 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3239 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3240 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3241
3242       </div>
3243       <div class="tags">
3244
3245
3246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3247
3248
3249       </div>
3250     </div>
3251     <div class="padding"></div>
3252
3253     <div class="entry">
3254       <div class="title">
3255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3256       </div>
3257       <div class="date">
3258         25th June 2012
3259       </div>
3260       <div class="body">
3261         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3262 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3263 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3264 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3265 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3266
3267 <p><blockquote>
3268
3269 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3270 avtaler</strong></p>
3271
3272 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3273 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3274 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3275 H.264».</p>
3276
3277 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3278 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3279 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3280 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3281 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3282 står følgende:</p>
3283
3284 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3285 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3286 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3287 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3288 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3289 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3290 til dato, partar eller liknande.»</p>
3291
3292 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3293 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3294
3295 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3296 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3297 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3298 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3299
3300 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3301
3302 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3303 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3304 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3305 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3306 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3307 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3308 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3309 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3310 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3311 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3312
3313 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3314 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3315 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3316 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3317 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3318 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3319 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3320 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3321 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3322
3323 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3324 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3325 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3326 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3327
3328 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3329 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3330 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3331 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3332 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3333
3334 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3335 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3336 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3337 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3338 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3339 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3340
3341 <p>Med hilsen
3342 <br>Dokumentarkivet i NRK
3343 <br>v/ Elin Brandsrud
3344 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3345 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3346 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3347
3348 </blockquote></p>
3349
3350 <p>Svaret kom
3351 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3352 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3353 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3354 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3355 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3356 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3357 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3358 MPEG-LA eller ikke...</p>
3359
3360 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3361 sendte meg til postjournalen for
3362 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3363 og
3364 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3365 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3366 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3367 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3368 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3369 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3370 Sourcing Service, også omtalt på
3371 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3372 Tenders</a> og
3373 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3374 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3375 forespørsel.</p>
3376
3377 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3378 miljøet rundt
3379 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3380 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3381 MPEG-LA er
3382 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3383 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3384 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3385 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3386 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3387
3388       </div>
3389       <div class="tags">
3390
3391
3392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3393
3394
3395       </div>
3396     </div>
3397     <div class="padding"></div>
3398
3399     <div class="entry">
3400       <div class="title">
3401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3402       </div>
3403       <div class="date">
3404         21st June 2012
3405       </div>
3406       <div class="body">
3407         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3408 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3409 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3410 fri og åpen standard</a> i henhold til
3411 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3412 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3413 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3414 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3415 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3416 nødvendig, så har store aktører som
3417 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3418 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3419 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3420 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3421 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3422 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3423 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3424 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3425 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3426
3427 <p><blockquote>
3428
3429 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3430 <br>From: Petter Reinholdtsen
3431 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3432 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3433
3434 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3435 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3436 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3437 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3438
3439 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3440 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3441 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3442 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3443 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3444 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3445 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3446
3447 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3448 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3449 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3450
3451 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3452 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3453 &gt;:</p>
3454
3455 <p><blockquote>
3456
3457   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3458   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3459   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3460   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3461   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3462   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3463   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3464   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3465   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3466   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3467   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3468
3469 </blockquote></p>
3470
3471 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3472 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3473
3474 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3475 følgende klausul i følge &lt;URL:
3476 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3477 &gt;:</p>
3478
3479 <p><blockquote>
3480
3481   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3482   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3483   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3484   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3485   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3486   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3487   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3488   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3489   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3490   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3491   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3492 </blockquote></p>
3493
3494 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3495 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3496 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3497 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3498
3499 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3500 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3501 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3502 </blockquote></p>
3503
3504 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3505 her.</p>
3506
3507       </div>
3508       <div class="tags">
3509
3510
3511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3512
3513
3514       </div>
3515     </div>
3516     <div class="padding"></div>
3517
3518     <div class="entry">
3519       <div class="title">
3520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3521       </div>
3522       <div class="date">
3523         26th May 2012
3524       </div>
3525       <div class="body">
3526         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3527 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3528 government.  I just sent him an email to let him know that his
3529 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3530 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3531
3532 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3533 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3534 comment:</p>
3535
3536 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3537 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3538 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3539 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3540 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3541 </blockquote></p>
3542
3543 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3544 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3545 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3546 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3547 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3548 existing document need to be converted from one of the MS Office
3549 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3550 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3551 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3552 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3553 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3554 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3555 of wasted effort.</p>
3556
3557 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3558 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3559 minutes converting to ODF. :)</p>
3560
3561 <p>See
3562 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3563 and
3564 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3565 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3566 </blockquote></p>
3567
3568       </div>
3569       <div class="tags">
3570
3571
3572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3573
3574
3575       </div>
3576     </div>
3577     <div class="padding"></div>
3578
3579     <div class="entry">
3580       <div class="title">
3581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3582       </div>
3583       <div class="date">
3584         21st May 2012
3585       </div>
3586       <div class="body">
3587         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3588 standardkatalog v3.1 blitt
3589 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3590 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3591 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3592 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3593 er
3594 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3595 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3596 med sin blinde kone blant annet
3597 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3598 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3599
3600 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3601 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3602 grunnlag:</p>
3603
3604 <p><blockquote>
3605 <p>Bruk av fri programvare
3606
3607 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3608 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3609 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3610 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3611 universelt utformet."</p>
3612
3613 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3614 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3615 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3616 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3617 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3618 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3619
3620 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3621 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3622 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3623 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3624 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3625 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3626 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3627 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3628 programvareleverandør/produsent.</p>
3629
3630 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3631 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3632 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3633
3634 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3635 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3636 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3637 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3638 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3639 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3640 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3641
3642 </blockquote></p>
3643
3644 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3645 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3646 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3647 fungerer fint også for blinde.</p>
3648
3649 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3650 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3651 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3652 utmerket for blinde.</p>
3653
3654       </div>
3655       <div class="tags">
3656
3657
3658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3659
3660
3661       </div>
3662     </div>
3663     <div class="padding"></div>
3664
3665     <div class="entry">
3666       <div class="title">
3667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3668       </div>
3669       <div class="date">
3670         27th April 2012
3671       </div>
3672       <div class="body">
3673         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3674 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3675 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3676 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3677 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3678 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3679 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3680 sider med innspill</a>.</p>
3681
3682       </div>
3683       <div class="tags">
3684
3685
3686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3687
3688
3689       </div>
3690     </div>
3691     <div class="padding"></div>
3692
3693     <div class="entry">
3694       <div class="title">
3695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
3696       </div>
3697       <div class="date">
3698         26th April 2012
3699       </div>
3700       <div class="body">
3701         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
3702 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
3703 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
3704 that the video editor application included with
3705 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
3706 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
3707 based on the twitter message from mister Urke, stating:
3708
3709 <p><blockquote>
3710 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
3711 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
3712 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
3713 </blockquote></p>
3714
3715 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
3716
3717 <p><blockquote>
3718 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
3719 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
3720 </blockquote></p>
3721
3722 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
3723 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
3724 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
3725 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
3726 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
3727 video.  AMR is
3728 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
3729 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
3730 Wikipedia article require an license agreement with
3731 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
3732 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
3733 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
3734 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
3735
3736 <p>I know why I prefer
3737 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
3738 standards</a> also for video.</p>
3739
3740       </div>
3741       <div class="tags">
3742
3743
3744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3745
3746
3747       </div>
3748     </div>
3749     <div class="padding"></div>
3750
3751     <div class="entry">
3752       <div class="title">
3753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3754       </div>
3755       <div class="date">
3756         19th April 2012
3757       </div>
3758       <div class="body">
3759         <p>Here in Norway, the
3760 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3761 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3762 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3763 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3764 government.  When the directory was created, the people behind it made
3765 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3766 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3767 to the government.  Free software and non-free software could compete
3768 on the same level.</p>
3769
3770 <p>But recently, some standards with RAND
3771 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3772 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3773 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3774 standard specifications with RAND terms often block free software from
3775 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3776 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3777 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3778 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3779 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3780 definition, users of free software do not need to register their use.
3781 So counting users or units is not possible for free software projects.
3782 And given that people will use the software without handing any money
3783 to the author, it is not really economically possible for a free
3784 software author to pay a small amount of money to license the rights
3785 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3786 in these situations is that free software are locked out from
3787 implementing standards with RAND terms.</p>
3788
3789 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3790 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3791 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3792 software developers are working in a global market, it does not really
3793 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3794 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3795 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3796 attention to these issues in the future.</p>
3797
3798 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3799 from Simon Phipps
3800 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3801 Not So Reasonable?</a>).</p>
3802
3803 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3804 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3805 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3806 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3807 can only urge Norwegian users to do the same for
3808 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3809 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3810 It proposes to require video conferencing standards including
3811 specifications with RAND terms.</p>
3812
3813       </div>
3814       <div class="tags">
3815
3816
3817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3818
3819
3820       </div>
3821     </div>
3822     <div class="padding"></div>
3823
3824     <div class="entry">
3825       <div class="title">
3826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3827       </div>
3828       <div class="date">
3829         16th January 2011
3830       </div>
3831       <div class="body">
3832         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3833 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3834 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3835 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3836 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3837 the Wikipedia article on
3838 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3839 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3840 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3841 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3842 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3843 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3844 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3845 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3846 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3847 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3848 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3849 Safari can install plugins to get it.</p>
3850
3851 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3852 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3853 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3854 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3855 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3856 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3857 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3858 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3859 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3860 from last week</a>.</p>
3861
3862 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3863 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3864 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3865 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3866 was without royalties and license terms, check out
3867 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3868 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3869
3870 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3871 available from
3872 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3873 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3874 similar list for WebM nor H.264.</p>
3875
3876 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3877 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3878 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3879 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3880
3881       </div>
3882       <div class="tags">
3883
3884
3885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3886
3887
3888       </div>
3889     </div>
3890     <div class="padding"></div>
3891
3892     <div class="entry">
3893       <div class="title">
3894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
3895       </div>
3896       <div class="date">
3897         12th January 2011
3898       </div>
3899       <div class="body">
3900         <p>Today I discovered
3901 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
3902 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
3903 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
3904 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
3905 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
3906 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
3907 to use, I recommend having a look at the essay
3908 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3909 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
3910 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
3911 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
3912 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
3913 on the Google announcement is available from
3914 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
3915 A good read. :)</p>
3916
3917 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
3918 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
3919 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
3920 standards, which is only possible if the web browsers provide support
3921 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
3922 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
3923 browsers support H.264, and others support
3924 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
3925 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
3926 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
3927 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
3928 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
3929 H.264 to not reach all potential viewers.
3930 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
3931 updated summary</a> of the current browser support.</p>
3932
3933 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
3934 promoting H.264, and John Gruber
3935 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
3936 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
3937 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
3938 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
3939 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
3940
3941 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
3942 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
3943 argument was covered by Simon Phipps in
3944 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
3945 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
3946 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
3947 browser while still allowing plugins.</p>
3948
3949 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
3950 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
3951 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
3952 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
3953 of money has been invested in hardware based on the belief that they
3954 could use the same video format for both broadcasting and web
3955 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
3956
3957 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
3958 presented argument might be true enough, I believe Google would only
3959 present the argument if the change make sense from a business
3960 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
3961 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
3962 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
3963 Google Video would improve the negotiation position of Google.
3964 Another reason might be that Google want to save money by not having
3965 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
3966 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
3967 that the Chrome development team simply want to avoid the
3968 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
3969 I guess time will tell.</p>
3970
3971 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
3972 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
3973 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
3974
3975       </div>
3976       <div class="tags">
3977
3978
3979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3980
3981
3982       </div>
3983     </div>
3984     <div class="padding"></div>
3985
3986     <div class="entry">
3987       <div class="title">
3988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
3989       </div>
3990       <div class="date">
3991         30th December 2010
3992       </div>
3993       <div class="body">
3994         <p>After trying to
3995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
3996 Ogg Theora</a> to
3997 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
3998 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
3999 to be done for more standards and started on a framework for doing
4000 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4001 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4002 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4003 reasonable time frame, I will need help.</p>
4004
4005 <p>If you want to help out with this work, please visit
4006 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4007 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4008 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4009 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4010 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4011 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4012
4013 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4014 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4015
4016       </div>
4017       <div class="tags">
4018
4019
4020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4021
4022
4023       </div>
4024     </div>
4025     <div class="padding"></div>
4026
4027     <div class="entry">
4028       <div class="title">
4029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4030       </div>
4031       <div class="date">
4032         27th December 2010
4033       </div>
4034       <div class="body">
4035         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4036 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4037 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4038 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4039 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4040 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4041 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4042 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4043
4044 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4045 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4046 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4047 complete survey.  More definitions are available on the
4048 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4049 page</a>.</p>
4050
4051 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4052 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4053 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4054 framework by stacking the committee drafting the new version with
4055 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4056 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4057 specification on equal terms.</p>
4058
4059 <blockquote>
4060
4061 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4062 and its attendant documents must have in order to be considered an
4063 open standard:</p>
4064
4065 <ul>
4066
4067 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4068 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4069 open decision-making procedure available to all interested parties
4070 (consensus or majority decision etc.).</li>
4071
4072 <li>The standard has been published and the standard specification
4073 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4074 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4075 nominal fee.</li>
4076
4077 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4078 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4079 free basis.</li>
4080
4081 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4082
4083 </ul>
4084 </blockquote>
4085
4086 <p>Another one originates from my friends over at
4087 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4088 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4089 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4090 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4091 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4092 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4093
4094 <blockquote>
4095
4096 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4097
4098 <ol>
4099
4100 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4101 tilgængelig.</li>
4102
4103 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4104 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4105
4106 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4107 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4108
4109 </ol>
4110
4111 </blockquote>
4112
4113 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4114 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4115
4116 <blockquote>
4117
4118 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4119
4120 <ol>
4121
4122 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4123 manner equally available to all parties;</li>
4124
4125 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4126 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4127 Standard themselves;</li>
4128
4129 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4130 any party or in any business model;</li>
4131
4132 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4133 in a process open to the equal participation of competitors and third
4134 parties;</li>
4135
4136 <li>available in multiple complete implementations by competing
4137 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4138 parties.</li>
4139
4140 </ol>
4141
4142 </blockquote>
4143
4144 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4145 its
4146 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4147 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4148
4149 <blockquote>
4150 <p>Creation and Management of an Open Standard
4151
4152 <ul>
4153
4154 <li>Its development and management process must be collaborative and
4155   democratic:
4156
4157          <ul>
4158
4159          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4160             participate and can meet fair and reasonable criteria
4161             imposed by the organization under which it is developed
4162             and managed.</li>
4163
4164          <li>The processes must be documented and, through a known
4165             method, can be changed through input from all
4166             participants.</li>
4167
4168          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4169             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4170
4171          <li>Development and management should strive for consensus,
4172             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4173
4174          <li>The standard specification must be open to extensive
4175             public review at least once in its life-cycle, with
4176             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4177
4178          </ul>
4179
4180 </li>
4181
4182 </ul>
4183
4184 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4185 <ul>
4186
4187 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4188   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4189   implementations to the interface described in the standard without
4190   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4191   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4192
4193 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4194   a technical or economic barriers</li>
4195
4196 <li>Faithful implementations of the standard must
4197   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4198   program to communicate and exchange information with other computer
4199   programs and mutually to use the information which has been
4200   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4201   file formats, protocols, schemas, interface information or
4202   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4203   computer programs and users in all the ways in which they are
4204   intended to function.</li>
4205
4206 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4207   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4208   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4209
4210 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4211   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4212   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4213   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4214   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4215   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4216   patents, published patents, and patent applications. The license is
4217   only for the exact scope of the standard in question.
4218
4219       <ul>
4220
4221       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4222         licensees' patent claims essential to practice that standard
4223         (also known as a reciprocity clause)</li>
4224
4225       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4226         or any other licensee for infringement of patent claims
4227         essential to practice that standard (also known as a
4228         "defensive suspension" clause)</li>
4229
4230       <li> The same licensing terms are available to every potential
4231         licensor</li>
4232
4233       </ul>
4234 </li>
4235
4236 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4237   implementations of that standard under open source licensing terms
4238   or restricted licensing terms</li>
4239
4240 </ul>
4241
4242 </blockquote>
4243
4244 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4245 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4246 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4247 common, and it is not really controversial what properties a open
4248 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4249 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4250 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4251 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4252 Standards.</p>
4253
4254       </div>
4255       <div class="tags">
4256
4257
4258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4259
4260
4261       </div>
4262     </div>
4263     <div class="padding"></div>
4264
4265     <div class="entry">
4266       <div class="title">
4267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4268       </div>
4269       <div class="date">
4270         25th December 2010
4271       </div>
4272       <div class="body">
4273         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4274 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4275
4276 <blockquote>
4277
4278 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4279 as follows:</p>
4280
4281 <ol>
4282
4283 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4284 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4285 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4286
4287 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4288 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4289 open decision-making procedure available to all interested
4290 parties.</li>
4291
4292 <li>The standard has been published and the standard specification
4293 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4294 distribute, and use it freely.</li>
4295
4296 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4297 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4298
4299 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4300
4301 </ol>
4302
4303 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4304 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4305 products based on the standard.</p>
4306 </blockquote>
4307
4308 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4309 and open standard according to this definition.  Here is a short
4310 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4311 topic on the Xiph advocacy mailing list
4312 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4313 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4314 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4315 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4316
4317 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4318
4319 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4320 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4321 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4322 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4323 making free and open protocols and standards available, it is not
4324 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4325 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4326 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4327 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4328 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4329 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4330 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4331 it is possible for a single vendor to take control over the
4332 specification.  But it seem unlikely.</p>
4333
4334 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4335
4336 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4337 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4338 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4339 documentation indicating this.</p>
4340
4341 <p>According to
4342 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4343 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4344 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4345 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4346 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4347 report is correct.</p>
4348
4349 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4350
4351 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4352 container format</a> and both the
4353 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4354 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4355 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4356
4357 <blockquote>
4358
4359 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4360 specifications, whether in private, public, or corporate
4361 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4362 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4363 specification compliance.
4364
4365 </blockquote>
4366
4367 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4368 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4369 this is the term:<p>
4370
4371 <blockquote>
4372
4373 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4374 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4375 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4376 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4377 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4378 included on all such copies and derivative works.  However, this
4379 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4380 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4381 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4382 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4383 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4384 translate it into languages other than English.</p>
4385
4386 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4387 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4388 </blockquote>
4389
4390 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4391 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4392 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4393 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4394 requirement for the Digistan definition.</p>
4395
4396 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4397
4398 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4399 Theora format.
4400 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4401 and
4402 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4403 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4404 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4405 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4406 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4407 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4408 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4409 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4410
4411 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4412
4413 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4414
4415 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4416
4417 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4418 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4419 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4420 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4421 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4422 this.</p>
4423
4424 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4425 see if they are free and open standards.</p>
4426
4427       </div>
4428       <div class="tags">
4429
4430
4431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4432
4433
4434       </div>
4435     </div>
4436     <div class="padding"></div>
4437
4438     <div class="entry">
4439       <div class="title">
4440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4441       </div>
4442       <div class="date">
4443         25th December 2010
4444       </div>
4445       <div class="body">
4446         <p>A few days ago
4447 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4448 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4449 2.0 of
4450 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4451 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4452 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4453 Nothing very surprising there, given
4454 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4455 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4456 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4457 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4458 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4459 believe should be used also in the future, alongside
4460 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4461 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4462 standard definition from its content.</p>
4463
4464 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4465 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4466 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4467 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4468 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4469 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4470 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4471 background information about that story is available in
4472 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4473 Linux Journal in 2002.</p>
4474
4475 <blockquote>
4476 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4477 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4478 General Manager of Microsoft Perú</p>
4479
4480 <p>Dear Sir:</p>
4481
4482 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4483
4484 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4485
4486 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4487
4488 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4489
4490 <p>
4491 <ul>
4492 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4493 <li>Permanence of public data. </li>
4494 <li>Security of the State and citizens.</li>
4495 </ul>
4496 </p>
4497
4498 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4499
4500 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4501
4502 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4503
4504 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4505
4506 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4507
4508
4509 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4510 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4511 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4512 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4513 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4514 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4515
4516 </p>
4517
4518 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4519
4520 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4521
4522 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4523
4524 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4525
4526 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4527
4528 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4529
4530 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4531
4532 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4533
4534 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4535
4536 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4537
4538 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4539
4540 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4541
4542 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4543
4544 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4545
4546 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4547
4548 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4549
4550 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4551
4552 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4553
4554 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4555
4556 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4557
4558 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4559
4560 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4561
4562 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4563
4564 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4565
4566 <p>On security:</p>
4567
4568 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4569
4570 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4571
4572 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4573
4574 <p>In respect of the guarantee:</p>
4575
4576 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4577
4578 <p>On Intellectual Property:</p>
4579
4580 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4581
4582 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4583
4584 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4585
4586 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4587
4588 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4589
4590 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
4591
4592 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
4593
4594 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
4595
4596 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
4597
4598 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
4599
4600 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
4601
4602 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
4603
4604 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
4605
4606 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
4607
4608 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
4609
4610 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
4611
4612 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
4613
4614 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
4615
4616 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
4617
4618 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
4619
4620 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
4621
4622 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
4623
4624 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
4625
4626 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
4627
4628 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
4629
4630 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
4631
4632 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
4633
4634 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
4635
4636 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
4637
4638 <p>Cordially,<br>
4639 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
4640 Congressman of the Republic of Perú.</p>
4641 </blockquote>
4642
4643       </div>
4644       <div class="tags">
4645
4646
4647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4648
4649
4650       </div>
4651     </div>
4652     <div class="padding"></div>
4653
4654     <div class="entry">
4655       <div class="title">
4656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
4657       </div>
4658       <div class="date">
4659         25th December 2010
4660       </div>
4661       <div class="body">
4662         <p>Half a year ago I
4663 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
4664 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
4665 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4666 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
4667
4668 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4669 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4670 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
4671 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4672 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4673 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
4674 got such a great test tool available.</p>
4675
4676       </div>
4677       <div class="tags">
4678
4679
4680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4681
4682
4683       </div>
4684     </div>
4685     <div class="padding"></div>
4686
4687     <div class="entry">
4688       <div class="title">
4689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4690       </div>
4691       <div class="date">
4692         30th October 2010
4693       </div>
4694       <div class="body">
4695         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4696 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4697 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4698 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4699 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4700 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4701
4702 <p><blockquote>
4703 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4704 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4705 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4706 nødvendige forkunnskapen."</p>
4707
4708 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4709 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4710 er å forlede leseren.</p>
4711
4712 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4713 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4714
4715 <p>Anbefaler forresten å lese
4716 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4717 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4718 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4719 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4720 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4721 opp under.</p>
4722 </blockquote></p>
4723
4724 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4725 NRKBeta:</p>
4726
4727 <p><blockquote>
4728 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4729 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4730 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4731 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4732 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4733
4734 <p>Hei Petter.
4735 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4736 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4737 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4738 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4739
4740 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4741 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4742 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4743
4744 <p>Med hilsen,
4745 <br>-anders</p>
4746
4747 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4748 </blockquote></p>
4749
4750 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4751 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4752 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4753 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4754 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4755
4756 <p><blockquote>
4757 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4758 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4759 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4760 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4761 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4762 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4763 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4764
4765 <p>[Anders Hofseth]
4766 <br>> Hei Petter.</p>
4767
4768 <p>Hei.</p>
4769
4770 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4771 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4772 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4773 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4774
4775 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4776 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4777
4778 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4779 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4780 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4781
4782 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4783 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4784 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4785 det.</p>
4786
4787 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4788 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4789 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4790
4791 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4792 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4793 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4794
4795 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4796 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4797 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4798 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4799 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4800 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4801 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4802
4803 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4804 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4805 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4806
4807 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4808 titt på
4809 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4810 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4811
4812 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4813 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4814 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4815 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4816 langt på overtid.</p>
4817
4818 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4819
4820 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4821 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4822 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4823 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4824 ryggraden på plass.</p>
4825
4826 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4827
4828 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4829 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4830 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4831 NRK1. :)</p>
4832
4833 <p>Vennlig hilsen,
4834 <br>--
4835 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4836
4837       </div>
4838       <div class="tags">
4839
4840
4841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4842
4843
4844       </div>
4845     </div>
4846     <div class="padding"></div>
4847
4848     <div class="entry">
4849       <div class="title">
4850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4851       </div>
4852       <div class="date">
4853         17th October 2010
4854       </div>
4855       <div class="body">
4856         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4857 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4858 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4859 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4860 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4861 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4862 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4863 leveranser.</p>
4864
4865 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4866 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4867 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4868 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4869 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4870 støtter.</p>
4871
4872 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4873 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4874 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4875 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4876 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4877 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4878 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4879 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4880 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4881 fungere:</p>
4882
4883 <p><blockquote>
4884 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4885 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4886 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4887 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4888 </blockquote></p>
4889
4890 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4891 VT100-spesifikasjonen.</p>
4892
4893 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4894 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4895
4896 <p><blockquote>
4897 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4898 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4899 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4900 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4901 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4902 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4903 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4904 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4905 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4906 Opera 9, etc.
4907 </blockquote></p>
4908
4909 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4910 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4911 nettlesere?</p>
4912
4913 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4914 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4915 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4916 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4917 i anbudsutlysninger?</p>
4918
4919 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4920 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4921 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4922 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4923 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4924
4925       </div>
4926       <div class="tags">
4927
4928
4929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4930
4931
4932       </div>
4933     </div>
4934     <div class="padding"></div>
4935
4936     <div class="entry">
4937       <div class="title">
4938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4939       </div>
4940       <div class="date">
4941          9th September 2010
4942       </div>
4943       <div class="body">
4944         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4945 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4946 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4947 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4948 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4949 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4950 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4951 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4952 without asking for permissions that is at risk.
4953
4954 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4955 written:</p>
4956
4957 <blockquote>
4958 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4959 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4960 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4961 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4962 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4963
4964 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4965 standard.</p>
4966 </blockquote>
4967
4968 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4969 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4970 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4971 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4972
4973 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4974 read
4975 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4976 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4977 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4978 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4979 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4980 the issue.  The solution is to support the
4981 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4982 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4983 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4984
4985       </div>
4986       <div class="tags">
4987
4988
4989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4990
4991
4992       </div>
4993     </div>
4994     <div class="padding"></div>
4995
4996     <div class="entry">
4997       <div class="title">
4998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
4999       </div>
5000       <div class="date">
5001         13th June 2010
5002       </div>
5003       <div class="body">
5004         <p>For those of us caring about document exchange and
5005 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5006 is a great service.  It is to ODF documents what
5007 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5008 pages.</p>
5009
5010 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5011 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5012 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5013 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5014 request to the right people at work, and his request was answered with
5015 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5016 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5017 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5018 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5019 see how the project is doing.</p>
5020
5021 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5022 machine room now is the host for several virtual machines running as
5023 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5024 in 17 different document processing implementation on Linux and
5025 Windows.  This is great.</p>
5026
5027       </div>
5028       <div class="tags">
5029
5030
5031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5032
5033
5034       </div>
5035     </div>
5036     <div class="padding"></div>
5037
5038     <div class="entry">
5039       <div class="title">
5040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5041       </div>
5042       <div class="date">
5043          6th June 2010
5044       </div>
5045       <div class="body">
5046         <p>Via the
5047 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5048 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5049 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5050 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5051 following the standards wars of today.</p>
5052
5053       </div>
5054       <div class="tags">
5055
5056
5057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5058
5059
5060       </div>
5061     </div>
5062     <div class="padding"></div>
5063
5064     <div class="entry">
5065       <div class="title">
5066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5067       </div>
5068       <div class="date">
5069         29th January 2010
5070       </div>
5071       <div class="body">
5072         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5073 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5074 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5075 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5076
5077 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5078 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5079 til artikkelen og
5080 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5081 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5082
5083 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5084 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5085 platforme.</blockquote></p>
5086
5087 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5088
5089       </div>
5090       <div class="tags">
5091
5092
5093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5094
5095
5096       </div>
5097     </div>
5098     <div class="padding"></div>
5099
5100     <div class="entry">
5101       <div class="title">
5102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5103       </div>
5104       <div class="date">
5105         12th August 2009
5106       </div>
5107       <div class="body">
5108         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5109 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5110 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5111 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5112
5113 <table>
5114 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5115 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5116 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5117 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5118 </table>
5119
5120 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5121 got these numbers:</p>
5122
5123 <table>
5124 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5125 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5126 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5127 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5128 </table>
5129
5130 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5131
5132 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5133 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5134 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5135 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5136 search done from a machine here in Norway.</p>
5137
5138
5139 <table>
5140 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5141 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5142 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5143 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5144 </table>
5145
5146 <p>And with 'site:no':
5147
5148 <table>
5149 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5150 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5151 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5152 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5153 </table>
5154
5155 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5156 numbers.</p>
5157
5158       </div>
5159       <div class="tags">
5160
5161
5162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5163
5164
5165       </div>
5166     </div>
5167     <div class="padding"></div>
5168
5169     <div class="entry">
5170       <div class="title">
5171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5172       </div>
5173       <div class="date">
5174          8th August 2009
5175       </div>
5176       <div class="body">
5177         <p>According to <a
5178 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5179 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5180 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5181 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5182 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5183 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5184 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5185 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5186 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5187 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5188
5189 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5190 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5191 seminar this autumn.</p>
5192
5193       </div>
5194       <div class="tags">
5195
5196
5197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5198
5199
5200       </div>
5201     </div>
5202     <div class="padding"></div>
5203
5204     <div class="entry">
5205       <div class="title">
5206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5207       </div>
5208       <div class="date">
5209          9th July 2009
5210       </div>
5211       <div class="body">
5212         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5213 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5214 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5215 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5216 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5217 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5218 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5219 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5220 UTKAST</a>".</p>
5221
5222 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5223 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5224 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5225 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5226 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5227 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5228 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5229 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5230 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5231 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5232
5233       </div>
5234       <div class="tags">
5235
5236
5237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5238
5239
5240       </div>
5241     </div>
5242     <div class="padding"></div>
5243
5244     <div class="entry">
5245       <div class="title">
5246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5247       </div>
5248       <div class="date">
5249          6th July 2009
5250       </div>
5251       <div class="body">
5252         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5253 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5254 versjon 2 av
5255 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5256 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5257 faktisk var vedtatt etter
5258 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5259 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5260 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5261 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5262 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5263 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5264 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5265 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5266 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5267 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5268 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5269 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5270 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5271 lyden.</p>
5272
5273 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5274 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5275 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5276 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5277 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5278 mot dette i
5279 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5280 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5281
5282 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5283 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5284 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5285
5286       </div>
5287       <div class="tags">
5288
5289
5290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5291
5292
5293       </div>
5294     </div>
5295     <div class="padding"></div>
5296
5297     <div class="entry">
5298       <div class="title">
5299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5300       </div>
5301       <div class="date">
5302         26th June 2009
5303       </div>
5304       <div class="body">
5305         <p>I
5306 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5307 sin høringsuttalelse</a> til
5308 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5309 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5310 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5311
5312 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5313   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5314   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5315   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5316   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5317   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5318   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5319   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5320   standarder."</blockquote></p>
5321
5322 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5323 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5324 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5325 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5326 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5327 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5328 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5329
5330 under standardisering via IETF, med
5331 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5332 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5333 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5334 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5335 jeg ikke finner tegn til at <a
5336 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5337 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5338 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5339 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5340 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5341 til FLAC.</p>
5342
5343 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5344 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5345 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5346
5347       </div>
5348       <div class="tags">
5349
5350
5351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5352
5353
5354       </div>
5355     </div>
5356     <div class="padding"></div>
5357
5358     <div class="entry">
5359       <div class="title">
5360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5361       </div>
5362       <div class="date">
5363         19th May 2009
5364       </div>
5365       <div class="body">
5366         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5367 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5368 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5369 uttalelsene som er kommet inn til
5370 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5371 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5372 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5373 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5374 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5375 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5376 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5377 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5378 bidrar positivt.</p>
5379
5380       </div>
5381       <div class="tags">
5382
5383
5384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5385
5386
5387       </div>
5388     </div>
5389     <div class="padding"></div>
5390
5391     <div class="entry">
5392       <div class="title">
5393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5394       </div>
5395       <div class="date">
5396         23rd April 2009
5397       </div>
5398       <div class="body">
5399         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5400 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5401 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5402 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5403 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5404 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5405
5406 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5407 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5408 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5409 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5410 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5411 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5412 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5413 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5414 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5415 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5416 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5417 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5418 som kunde.</p>
5419
5420 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5421 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5422 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5423 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5424 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5425 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5426 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5427
5428       </div>
5429       <div class="tags">
5430
5431
5432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5433
5434
5435       </div>
5436     </div>
5437     <div class="padding"></div>
5438
5439     <div class="entry">
5440       <div class="title">
5441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5442       </div>
5443       <div class="date">
5444         30th March 2009
5445       </div>
5446       <div class="body">
5447         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5448 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5449 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5450 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5451 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5452 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5453 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5454 application.</p>
5455
5456 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5457 independently of the server applications.  One can even allow users to
5458 use several different applications as long as they handle the selected
5459 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5460 is recommended and users only get help if they choose to use this
5461 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5462 blocked from doing so.</p>
5463
5464 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5465 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5466 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5467 requirements change.</p>
5468
5469 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5470 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5471 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5472
5473       </div>
5474       <div class="tags">
5475
5476
5477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5478
5479
5480       </div>
5481     </div>
5482     <div class="padding"></div>
5483
5484     <div class="entry">
5485       <div class="title">
5486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5487       </div>
5488       <div class="date">
5489         28th March 2009
5490       </div>
5491       <div class="body">
5492         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5493 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5494 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5495 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5496 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5497 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5498 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5499 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5500 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5501 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5502 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5503 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5504 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5505 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5506 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5507 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5508 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5509 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5510 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5511 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5512 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5513 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5514 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5515 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5516 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5517 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5518
5519 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5520 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5521 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5522 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5523 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5524 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5525 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5526 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5527 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5528 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5529 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5530 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5531 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5532 unngå dette dumme.</p>
5533
5534 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5535 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5536 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5537 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5538 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5539 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5540 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5541 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5542
5543 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5544 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5545 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5546 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5547 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5548 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5549 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5550 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5551 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5552 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5553 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5554 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5555 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5556 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5557 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5558 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5559 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5560 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5561 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5562 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5563 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5564 den måten.</p>
5565
5566 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5567 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5568 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5569 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5570 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5571 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5572 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5573 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5574 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5575 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5576 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5577 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5578 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5579 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5580
5581 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5582 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5583 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5584 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5585 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5586 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5587 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5588 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5589 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5590
5591       </div>
5592       <div class="tags">
5593
5594
5595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5596
5597
5598       </div>
5599     </div>
5600     <div class="padding"></div>
5601
5602     <div class="entry">
5603       <div class="title">
5604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
5605       </div>
5606       <div class="date">
5607         31st January 2009
5608       </div>
5609       <div class="body">
5610         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5611 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
5612 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
5613 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
5614 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
5615 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
5616 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
5617
5618 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5619 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5620 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
5621 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
5622 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5623 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
5624
5625 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5626 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
5627 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
5628 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
5629 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5630 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5631 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
5632 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
5633
5634 <blockquote>
5635 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
5636
5637 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5638 som følger:</p>
5639 <ul>
5640 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5641 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5642 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5643 tid.</li>
5644 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5645 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5646 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5647 å delta.</li>
5648 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5649 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5650 bruke den uten begresninger.</li>
5651 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5652 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
5653 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
5654 </ul>
5655 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5656 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5657 produkter basert på standarden.</p>
5658 </blockquote>
5659
5660 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
5661
5662       </div>
5663       <div class="tags">
5664
5665
5666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5667
5668
5669       </div>
5670     </div>
5671     <div class="padding"></div>
5672
5673     <div class="entry">
5674       <div class="title">
5675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
5676       </div>
5677       <div class="date">
5678         22nd January 2009
5679       </div>
5680       <div class="body">
5681         <p>I går publiserte
5682 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
5683 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
5684 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
5685 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5686 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
5687 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5688 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
5689
5690 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5691 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5692 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5693 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
5694
5695       </div>
5696       <div class="tags">
5697
5698
5699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5700
5701
5702       </div>
5703     </div>
5704     <div class="padding"></div>
5705
5706     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
5707     <div id="sidebar">
5708
5709
5710
5711 <h2>Archive</h2>
5712 <ul>
5713
5714 <li>2019
5715 <ul>
5716
5717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
5718
5719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
5720
5721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
5722
5723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (1)</a></li>
5724
5725 </ul></li>
5726
5727 <li>2018
5728 <ul>
5729
5730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
5731
5732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
5733
5734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
5735
5736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
5737
5738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
5739
5740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
5741
5742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
5743
5744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
5745
5746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
5747
5748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
5749
5750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
5751
5752 </ul></li>
5753
5754 <li>2017
5755 <ul>
5756
5757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
5758
5759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
5760
5761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
5762
5763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
5764
5765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
5766
5767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
5768
5769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
5770
5771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
5772
5773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
5774
5775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
5776
5777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
5778
5779 </ul></li>
5780
5781 <li>2016
5782 <ul>
5783
5784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
5785
5786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
5787
5788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
5789
5790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
5791
5792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
5793
5794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
5795
5796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
5797
5798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
5799
5800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
5801
5802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
5803
5804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
5805
5806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
5807
5808 </ul></li>
5809
5810 <li>2015
5811 <ul>
5812
5813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
5814
5815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
5816
5817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
5818
5819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
5820
5821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
5822
5823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
5824
5825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
5826
5827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
5828
5829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
5830
5831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
5832
5833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
5834
5835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
5836
5837 </ul></li>
5838
5839 <li>2014
5840 <ul>
5841
5842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
5843
5844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
5845
5846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
5847
5848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
5849
5850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
5851
5852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
5853
5854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
5855
5856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
5857
5858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
5859
5860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
5861
5862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
5863
5864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
5865
5866 </ul></li>
5867
5868 <li>2013
5869 <ul>
5870
5871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
5872
5873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
5874
5875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
5876
5877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
5878
5879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
5880
5881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
5882
5883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
5884
5885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
5886
5887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
5888
5889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
5890
5891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
5892
5893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
5894
5895 </ul></li>
5896
5897 <li>2012
5898 <ul>
5899
5900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
5901
5902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
5903
5904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
5905
5906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
5907
5908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
5909
5910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
5911
5912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
5913
5914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
5915
5916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
5917
5918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
5919
5920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
5921
5922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
5923
5924 </ul></li>
5925
5926 <li>2011
5927 <ul>
5928
5929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
5930
5931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
5932
5933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
5934
5935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
5936
5937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
5938
5939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
5940
5941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
5942
5943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
5944
5945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
5946
5947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
5948
5949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
5950
5951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
5952
5953 </ul></li>
5954
5955 <li>2010
5956 <ul>
5957
5958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
5959
5960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
5961
5962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
5963
5964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
5965
5966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
5967
5968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
5969
5970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
5971
5972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
5973
5974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
5975
5976 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
5977
5978 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
5979
5980 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
5981
5982 </ul></li>
5983
5984 <li>2009
5985 <ul>
5986
5987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
5988
5989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
5990
5991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
5992
5993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
5994
5995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
5996
5997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
5998
5999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6000
6001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6002
6003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6004
6005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6006
6007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6008
6009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6010
6011 </ul></li>
6012
6013 <li>2008
6014 <ul>
6015
6016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6017
6018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6019
6020 </ul></li>
6021
6022 </ul>
6023
6024
6025
6026 <h2>Tags</h2>
6027 <ul>
6028
6029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6030
6031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6032
6033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6034
6035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6036
6037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6038
6039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6040
6041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6042
6043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6044
6045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6046
6047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (167)</a></li>
6048
6049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6050
6051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6052
6053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6054
6055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6056
6057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (25)</a></li>
6058
6059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6060
6061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (401)</a></li>
6062
6063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6064
6065  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6066
6067  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (33)</a></li>
6068
6069  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6070
6071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6072
6073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6074
6075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6076
6077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6078
6079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (21)</a></li>
6080
6081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6082
6083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6084
6085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6086
6087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6088
6089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6090
6091  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6092
6093  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6094
6095  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6096
6097  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6098
6099  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (13)</a></li>
6100
6101  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (305)</a></li>
6102
6103  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (194)</a></li>
6104
6105  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (36)</a></li>
6106
6107  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6108
6109  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
6110
6111  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (108)</a></li>
6112
6113  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6114
6115  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6116
6117  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6118
6119  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6120
6121  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (11)</a></li>
6122
6123  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6124
6125  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6126
6127  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6128
6129  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (55)</a></li>
6130
6131  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6132
6133  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6134
6135  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (62)</a></li>
6136
6137  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6138
6139  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6140
6141  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (55)</a></li>
6142
6143  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6144
6145  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6146
6147  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6148
6149  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
6150
6151  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6152
6153  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6154
6155  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6156
6157 </ul>
6158
6159
6160     </div>
6161     <p style="text-align: right">
6162  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6163 </p>
6164
6165   </body>
6166 </html>