blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         20th May 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>As part of my involvement in the work to
  32 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
  33 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
  34 spent some time the last few months to try to register a
  35 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
  36 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
  37 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
  38 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
  39 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
  40 and PRONOM code.</p>
  41
  42 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
  43 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
  44 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
  45 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
  46 text based file format for geo-spatial vector information used in
  47 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
  48 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
  49 specification is available in Norwegian from
  50 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
  51 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
  52 in the beginning of ninety eighties, was the inspiration and formed the
  53 basis for the XML based
  54 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
  55 Markup Language</a>.</p>
  56
  57 <p>I have so far written
  58 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
  59 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
  60 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
  61 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
  62 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format
  63 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">[IANA
  64 #1143144]</a>.  If all go well, in a few months, anyone implementing
  65 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
  66 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
  67 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
  68 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
  69 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
  70 files has been handed out from web sites using the
  71 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
  72 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
  73
  74 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
  75 activities, please send Bitcoin donations to my address
  76 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
  77
  78       </div>
  79       <div class="tags">
  80
  81
  82         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  83
  84
  85       </div>
  86     </div>
  87     <div class="padding"></div>
  88
  89     <div class="entry">
  90       <div class="title">
  91         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
  92       </div>
  93       <div class="date">
  94         25th March 2019
  95       </div>
  96       <div class="body">
  97         <p>As part of my involvement with the
  98 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
  99 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 100 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 101 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 102 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 103 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 104 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 105 to the text.</p>
 106
 107 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 108 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 109 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 110 approach make it very hard to track changes using a version control
 111 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 112 based UML format with associated command line free software tools on
 113 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 114 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 115 with git, and command line to be able to run it automatically to
 116 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 117 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 118 license, to contribute.</p>
 119
 120 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 121 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 122 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 123 came across a nice
 124 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 125 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 126 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 127 most promising.  After verifying that the packages
 128 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 129 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 130 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 131 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 132 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 133 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 134 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 135 and there.</p>
 136
 137 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 138 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 139 PlantUML) is available in
 140 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 141 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 142 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 143 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 144 publised PDF.</p>
 145
 146 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 147 keeping metadata about archived documents:</p>
 148
 149 <pre>
 150 @startuml
 151 skinparam classAttributeIconSize 0
 152
 153 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 154 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 155 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 156 !include media/uml-class-klasse.iuml
 157 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 158 !include media/uml-class-mappe.iuml
 159 !include media/uml-class-merknad.iuml
 160 !include media/uml-class-registrering.iuml
 161 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 162 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 163 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 164 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 165 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 166
 167 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 168 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 169 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 170 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 171 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 172 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 173 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 174 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 175 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 176 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 177 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 178 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 179 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 180 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 181 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 182 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 183 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 184 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 185 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 186 @enduml
 187 </pre>
 188
 189 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 190 compact, with little redundant information.  The text expresses
 191 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 192 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 193 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 194 PlantUML too.  Here is the content of
 195 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 196
 197 <pre>
 198 @startuml
 199 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 200   +arkivskaperID : string
 201   +arkivskaperNavn : string
 202   +beskrivelse : string [0..1]
 203 }
 204 @enduml
 205 </pre>
 206
 207 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 208 look like:</p>
 209
 210 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 211
 212 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 213 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 214 statements expanded) can be extracted using for example
 215 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 216 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 217 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 218 attributes.</p>
 219
 220 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 221 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 222 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 223 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 224 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 225 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 226 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 227 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 228
 229 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 230 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 231 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 232 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 233 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 234 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 235
 236 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 237 activities, please send Bitcoin donations to my address
 238 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 239
 240       </div>
 241       <div class="tags">
 242
 243
 244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 245
 246
 247       </div>
 248     </div>
 249     <div class="padding"></div>
 250
 251     <div class="entry">
 252       <div class="title">
 253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 254       </div>
 255       <div class="date">
 256         24th March 2019
 257       </div>
 258       <div class="body">
 259         <p>Yesterday,  a new release of
 260 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 261 Noark 5 core project</a> was
 262 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 263 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 264 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 265 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 266 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 267
 268 <ul>
 269   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 270   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 271   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 272   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 273   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 274   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 275   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 276   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 277    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 278    user if the token is expired.</li>
 279   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 280    hateoas links.</li>
 281   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 282    not properly handled.</li>
 283   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 284   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 285    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 286    and ods.</li>
 287   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 288   <li>Minor bug fixes.</li>
 289
 290 </ul>
 291
 292 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 293 you, please contact us on IRC
 294 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 295 irc.freenode.net</a>) or email
 296 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 297 mailing list</a>).</p>
 298
 299 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 300 activities, please send Bitcoin donations to my address
 301 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 302
 303       </div>
 304       <div class="tags">
 305
 306
 307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 308
 309
 310       </div>
 311     </div>
 312     <div class="padding"></div>
 313
 314     <div class="entry">
 315       <div class="title">
 316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 317       </div>
 318       <div class="date">
 319         11th March 2019
 320       </div>
 321       <div class="body">
 322         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 323 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 324 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 325 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 326 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 327 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 328 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 329
 330 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 331 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 332 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 333 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 334 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 335 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 336 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 337 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 338 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 339 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 340 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 341 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 342 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 343
 344 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 345 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 346 gikk igang med å lage noe de kalte
 347 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 348 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 349 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 350 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 351 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 352 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 353 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 354 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 355
 356 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 357 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 358 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 359 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 360 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 361 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 362 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 363 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 364
 365 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 366 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 367 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 368 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 369 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 370 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 371 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 372 henvendelsene.</p>
 373
 374 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 375 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 376 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 377 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 378 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 379 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 380 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 381 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 382 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 383 å sikre samhandling.</p>
 384
 385 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 386 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 387 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 388 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 389 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 390 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 391 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 392 spesifikasjonen.</p>
 393
 394 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 395 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 396 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 397 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 398 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 399 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 400 å
 401 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 402 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 403 PDF-utgaven.</p>
 404
 405 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 406 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 407 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 408 Github i andre sammenhenger.</p>
 409
 410 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 411 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 412 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 413 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 414 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 415 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 416 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 417 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 418 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 419 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 420 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 421 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 422 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 423 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 424 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 425 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 426 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 427 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 428 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 429 godkjenning.</p>
 430
 431 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 432 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 433 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 434 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 435 &quot;klones&quot; er
 436 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 437
 438 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 439 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 440 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 441 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 442 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 443 tilgjengelig som utfordring
 444 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 445
 446 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 447 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 448 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 449 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 450 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 451 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 452 MacOSX.</p>
 453
 454 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 455 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 456 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 457 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 458 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 459 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 460 stiller.  Blir du med?</p>
 461
 462 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 463 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 464 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 465 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 466 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 467 innom
 468 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 469 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 470
 471 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 472 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 473 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 474 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 475 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 476 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 477 verktøyet er tilgjengelig fra
 478 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 479 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 480 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 481 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 482 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 483 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 484 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 485 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 486 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 487
 488 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 489 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 490 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 491 enda bedre?</p>
 492
 493       </div>
 494       <div class="tags">
 495
 496
 497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 498
 499
 500       </div>
 501     </div>
 502     <div class="padding"></div>
 503
 504     <div class="entry">
 505       <div class="title">
 506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 507       </div>
 508       <div class="date">
 509          9th December 2018
 510       </div>
 511       <div class="body">
 512         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 513 talk by Scott Helme titled
 514 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 515 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 516 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 517 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 518 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 519 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 520
 521 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 522 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 523 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 524 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 525 from random sites on the Internet, like the one
 526 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 527 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 528
 529 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 530 to take some control over the information leak that occur when
 531 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 532 sites are not using CSP?  It is being
 533 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 534 days, and is supposed by most web browsers</p>
 535
 536 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 537 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 538 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 539 Frikanalen web site soon.</p>
 540
 541 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 542 activities, please send Bitcoin donations to my address
 543 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 544
 545       </div>
 546       <div class="tags">
 547
 548
 549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 550
 551
 552       </div>
 553     </div>
 554     <div class="padding"></div>
 555
 556     <div class="entry">
 557       <div class="title">
 558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 559       </div>
 560       <div class="date">
 561          1st November 2018
 562       </div>
 563       <div class="body">
 564         <p>As part of my involvement in
 565 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 566 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 567 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 568 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 569 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 570 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 571 In the process, I had a look at the various attachments included in
 572 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 573 that one of the most common attachment formats do not have
 574 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 575 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 576 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 577 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 578 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 579 would be better if one official MIME type were registered and used
 580 everywhere.</p>
 581
 582 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 583 up the topic on
 584 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 585 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 586 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 587 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 588 to join the discussion?</p>
 589
 590 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 591 activities, please send Bitcoin donations to my address
 592 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 593
 594       </div>
 595       <div class="tags">
 596
 597
 598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 599
 600
 601       </div>
 602     </div>
 603     <div class="padding"></div>
 604
 605     <div class="entry">
 606       <div class="title">
 607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
 608       </div>
 609       <div class="date">
 610         18th October 2018
 611       </div>
 612       <div class="body">
 613         <p>This morning, the new release of the
 614 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 615 Noark 5 core project</a> was
 616 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
 617 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 618 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 619 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
 620 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
 621
 622 <ul>
 623   <li>Fix typos in REL names</li>
 624   <li>Tidy up error message reporting</li>
 625   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
 626   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
 627   <li>Fix error reporting</li>
 628   <li>Code tidy-up</li>
 629   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
 630       race conditions</li>
 631   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
 632   <li>Update methods to make them null-safe</li>
 633   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
 634   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
 635   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
 636   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
 637   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
 638   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
 639   <li>Adding concept description of mail integration</li>
 640   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
 641   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
 642   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
 643   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
 644   <li>Improve parse error reporting.</li>
 645   <li>Started on OData search and filtering.</li>
 646   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
 647   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
 648   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
 649   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
 650   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
 651   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
 652   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
 653   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
 654   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
 655    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
 656   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
 657   <li>Updated web GUI:
 658      <ul>
 659        <li>Now handle both file upload and download.</li>
 660        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
 661        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
 662        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
 663      </ul></li>
 664 </ul>
 665
 666 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
 667 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
 668 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
 669
 670 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 671 you, please contact us on IRC
 672 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 673 irc.freenode.net</a>) or email
 674 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 675 mailing list</a>).</p>
 676
 677 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 678 activities, please send Bitcoin donations to my address
 679 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 680
 681       </div>
 682       <div class="tags">
 683
 684
 685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 686
 687
 688       </div>
 689     </div>
 690     <div class="padding"></div>
 691
 692     <div class="entry">
 693       <div class="title">
 694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
 695       </div>
 696       <div class="date">
 697         10th June 2017
 698       </div>
 699       <div class="body">
 700         <p>I am very happy to report that the
 701 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
 702 core project</a> tagged its second release today.  The free software
 703 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
 704 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
 705 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
 706
 707 <ul>
 708
 709  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
 710  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
 711    correspondencepartInternal</li>
 712  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
 713    regualr basis.</li>
 714  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
 715  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
 716    available via URLs in _links.</li>
 717  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
 718  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
 719  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
 720  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
 721  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
 722  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
 723  <li>Added support for docker container images.</li>
 724  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
 725  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
 726  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
 727  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
 728  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
 729  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
 730  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
 731  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
 732    style.</li>
 733  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
 734  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
 735  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
 736  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
 737    to the official names.</li>
 738  <li>...</li>
 739
 740 </ul>
 741
 742 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
 743 on irc.freenode.net) or email
 744 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 745 mailing list).</p>
 746
 747       </div>
 748       <div class="tags">
 749
 750
 751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 752
 753
 754       </div>
 755     </div>
 756     <div class="padding"></div>
 757
 758     <div class="entry">
 759       <div class="title">
 760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
 761       </div>
 762       <div class="date">
 763          7th June 2017
 764       </div>
 765       <div class="body">
 766         <p><em>This is a copy of
 767 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
 768 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
 769 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
 770 we are making a free software archive system based on the Norwegian
 771 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
 772 5 standard</a> for government archives.</em></p>
 773
 774 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
 775 stored in Noark 5.
 776 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
 777 timestamps</a> can be used to verify that some information
 778 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
 779 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
 780 the documents in the archive.</p>
 781
 782 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
 783 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
 784 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
 785 stamping?</p>
 786
 787 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
 788 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
 789 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
 790 attributes:</p>
 791
 792 <ul>
 793
 794 <li>format -> "RFC3161"
 795 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
 796 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
 797 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
 798
 799 </ul>
 800
 801 <p>This assume a service following
 802 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
 803 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
 804 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
 805 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
 806 variants/renderings of a dokument attached to a given
 807 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
 808 some of these variants represent crypto-signatures useful for
 809 verifying the document integrity instead of representing the dokument
 810 itself.</p>
 811
 812 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
 813 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
 814 of key compromise over several organisations.  It would only be a
 815 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
 816 compromised.</p>
 817
 818 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
 819 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
 820 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
 821 above).</p>
 822
 823 <p><blockquote><pre>
 824 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
 825   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
 826       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
 827 </pre></blockquote></p>
 828
 829 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
 830 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
 831
 832 <p><blockquote><pre>
 833 wget -O ca-cert.txt \
 834   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
 835 </pre></blockquote></p>
 836
 837 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
 838 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
 839 is probably a good idea to standardise how and were to store such
 840 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
 841 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
 842
 843 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
 844
 845 <p><blockquote><pre>
 846 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
 847   -CAfile ca-cert.txt -text
 848 </pre></blockquote></p>
 849
 850 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
 851 the Noark 5 specification?</p>
 852
 853       </div>
 854       <div class="tags">
 855
 856
 857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 858
 859
 860       </div>
 861     </div>
 862     <div class="padding"></div>
 863
 864     <div class="entry">
 865       <div class="title">
 866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
 867       </div>
 868       <div class="date">
 869         27th April 2017
 870       </div>
 871       <div class="body">
 872         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
 873 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
 874 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
 875 formater det er greit å arkivere i
 876 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
 877 5-løsninger</a> i Norge.</p>
 878
 879 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
 880 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
 881 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
 882 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
 883 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
 884 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
 885 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
 886 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
 887 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
 888 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
 889 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
 890 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
 891 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
 892 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
 893
 894 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
 895 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
 896 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
 897
 898 <p><blockquote>
 899
 900   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
 901   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
 902   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
 903   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
 904   forskrift).</p>
 905
 906   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
 907   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
 908   RFC 5322,
 909   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
 910   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
 911   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
 912   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
 913
 914 </blockquote></p>
 915
 916 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
 917 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
 918 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
 919 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
 920 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
 921 fremdriften på web</a>.</p>
 922
 923 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
 924   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
 925   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
 926
 927       </div>
 928       <div class="tags">
 929
 930
 931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 932
 933
 934       </div>
 935     </div>
 936     <div class="padding"></div>
 937
 938     <div class="entry">
 939       <div class="title">
 940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
 941       </div>
 942       <div class="date">
 943         19th March 2017
 944       </div>
 945       <div class="body">
 946         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
 947 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
 948 keeping an electronic archive of government documents.
 949 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
 950 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
 951 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
 952 specification document a REST web service for storing, searching and
 953 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
 954 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
 955 Unix User Group
 956 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
 957 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
 958 and hope it can make it possible for the government archives in the
 959 future to use free software to keep the archives we citizens depend
 960 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
 961 case is to store and analyse public mail journal metadata published
 962 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
 963 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
 964 itches.</p>
 965
 966 <p>If you would like to help make sure there is a free software
 967 alternatives for the archives, please join our IRC channel
 968 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 969 irc.freenode.net</a>) and
 970 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
 971 project mailing list</a>.</p>
 972
 973 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
 974 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
 975 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
 976 completed an implementation of a command line tool
 977 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
 978 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
 979 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
 980 files while asking the user to select which one to use if more than
 981 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
 982 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
 983 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
 984 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
 985 a test run directly after populating the database with test data using
 986 our API tester:</p>
 987
 988 <p><blockquote><pre>
 989 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
 990 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
 991 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
 992
 993  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 994  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 995 Select which mappe you want (or search term): 0
 996 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
 997   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
 998   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 999 ~/src//noark5-tester$
1000 </pre></blockquote></p>
1001
1002 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1003 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1004 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1005 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1006
1007 <p>In the project, I have been mostly working on
1008 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1009 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1010 tester currently use
1011 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1012 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1013 operations and objects match the specification, as well as trying to
1014 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1015 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1016 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1017 specification.</p>
1018
1019 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1020 defects we have collected so far while implementing the web service.
1021 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1022 and we have
1023 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1024 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1025 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1026 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1027 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1028 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1029
1030 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1031 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1032 that want to test the current code base.  The API tester is
1033 implemented in Python.</p>
1034
1035       </div>
1036       <div class="tags">
1037
1038
1039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1040
1041
1042       </div>
1043     </div>
1044     <div class="padding"></div>
1045
1046     <div class="entry">
1047       <div class="title">
1048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1049       </div>
1050       <div class="date">
1051         21st February 2017
1052       </div>
1053       <div class="body">
1054         <p>I just noticed
1055 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1056 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1057 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1058 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1059 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1060 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1061 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1062 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1063 have content with no defined interpretation in the standard, which
1064 lead to a question and an idea.</p>
1065
1066 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1067 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1068 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1069 to have such tool available when considering to approve the use of
1070 OOXML.  I'm aware of the
1071 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1072 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1073 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1074 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1075
1076       </div>
1077       <div class="tags">
1078
1079
1080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1081
1082
1083       </div>
1084     </div>
1085     <div class="padding"></div>
1086
1087     <div class="entry">
1088       <div class="title">
1089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1090       </div>
1091       <div class="date">
1092          4th January 2017
1093       </div>
1094       <div class="body">
1095         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1096 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1097 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1098 turning on and off an event set become slower and slower the more
1099 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1100 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1101 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1102 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1103 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1104 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1105 consumption.  The
1106 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1107 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1108 github.  The system is written in Python and depend on
1109 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1110 module</a>.</p>
1111
1112 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1113 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1114 generate a set of new files, one file per component type per year for
1115 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1116 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1117 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1118
1119 <p>This is what a test run can look like:
1120
1121 <p><pre>
1122 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1123 Found 3612 vevents
1124 Found 6 vtodos
1125 Found 2 vjournals
1126 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1127 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1128 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1129 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1130 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1131 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1132 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1133 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1134 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1135 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1136 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1137 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1138 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1139 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1140 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1141 %
1142 </pre></p>
1143
1144 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1145 written with names derived from the original file.  If you are happy
1146 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1147 the the others can be archived or imported as historical calendar
1148 collections.</p>
1149
1150 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1151 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1152 it make sense to split different entry types into separate files or
1153 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1154 interesting, please get in touch. :)</p>
1155
1156 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1157 activities, please send Bitcoin donations to my address
1158 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1159
1160       </div>
1161       <div class="tags">
1162
1163
1164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1165
1166
1167       </div>
1168     </div>
1169     <div class="padding"></div>
1170
1171     <div class="entry">
1172       <div class="title">
1173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1174       </div>
1175       <div class="date">
1176         19th March 2016
1177       </div>
1178       <div class="body">
1179         <p>Back in 2013 I proposed
1180 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1181 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1182 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1183 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1184 for name and address, but any format would work.  I did not do
1185 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1186 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1187 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1188
1189 <p>This was the background when I came across a proposal and
1190 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1191 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1192 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1193 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1194 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1195 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1196 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1197 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1198
1199 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1200 {
1201  "vh":500.00,
1202  "vm":0,
1203  "vl":0,
1204  "uqr":1,
1205  "tp":1,
1206  "nme":"Din Leverandør",
1207  "cc":"NO",
1208  "cid":"997912345 MVA",
1209  "iref":"12300001",
1210  "idt":"20151022",
1211  "ddt":"20151105",
1212  "due":2500.0000,
1213  "cur":"NOK",
1214  "pt":"BBAN",
1215  "acc":"17202612345",
1216  "bc":"BIENNOK1",
1217  "adr":"0313 OSLO"
1218 }
1219 </pre></p>
1220
1221 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1222 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1223 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1224 have most of the information needed to handle accounting and payment
1225 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1226 Norway.</p>
1227
1228 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1229 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1230 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1231 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1232 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1233 protection for this format, and that there were no copyright based
1234 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1235 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1236 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1237 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1238 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1239 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1240 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1241 with patents, there is always
1242 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1243 chance of getting sued...</a></p>
1244
1245 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1246 independent standard organization to give others more confidence that
1247 they would participate in the standardization process on equal terms
1248 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1249 to work with banks to try to get more users of the format, and
1250 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1251 they conclude that using an open standard organisation like
1252 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1253 maintain such specification.</p>
1254
1255 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1256 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1257 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1258 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1259 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1260 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1261 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1262 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1263 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1264 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1265 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1266 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1267 provide the payment information.  There is also the
1268 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1269 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1270 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1271 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1272 format on invoices.  I have not been able to track down a
1273 specification for this format, because of my limited language skill
1274 sets.</p>
1275
1276       </div>
1277       <div class="tags">
1278
1279
1280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1281
1282
1283       </div>
1284     </div>
1285     <div class="padding"></div>
1286
1287     <div class="entry">
1288       <div class="title">
1289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1290       </div>
1291       <div class="date">
1292          7th July 2015
1293       </div>
1294       <div class="body">
1295         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1296 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1297 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1298 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1299 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1300 does not.</p>
1301
1302 <p>I started by asking for more information about the various
1303 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1304 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1305 did not need a license for streaming H.264 video:
1306
1307 <p><blockquote>
1308
1309 <p>According to
1310 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1311 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1312 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1313 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1314 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1315 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1316
1317 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1318 PDF named
1319 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1320 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1321 fees:</p>
1322
1323 <ul>
1324  <li>Where End User pays for AVC Video
1325   <ul>
1326    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1327      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1328      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1329      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1330
1331    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1332      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1333   </ul></li>
1334
1335  <li>Where remuneration is from other sources
1336   <ul>
1337    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1338      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1339      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1340
1341    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1342      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1343   </ul></li>
1344 </ul>
1345
1346 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1347 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1348 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1349 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1350 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1351 the license terms for AVC/H.264?</p>
1352
1353 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1354 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1355 subscription is required and no payment is required from end users to
1356 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1357 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1358 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1359 access to personalized services?</p>
1360
1361 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1362 Internet.</p>
1363 </blockquote></p>
1364
1365 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1366 with the MPEG LA:</p>
1367
1368 <p><blockquote>
1369 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1370 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1371
1372 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1373 which provides coverage under patents that are essential for use of
1374 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1375 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1376 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1377 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1378 paying the applicable royalties.</p>
1379
1380 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1381 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1382 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1383 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1384 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1385 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1386 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1387 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1388 free online account in order to receive a customized offering of free
1389 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1390 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1391 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1392
1393 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1394 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1395 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1396 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1397 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1398 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1399 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1400
1401 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1402 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1403 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1404 subject to the applicable royalties.</p>
1405
1406 <p>For your reference, I have attached
1407 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1408 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1409 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1410 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1411 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1412 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1413 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1414 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1415 be used for execution.</p>
1416
1417 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1418 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1419 free to contact me directly.</p>
1420 </blockquote></p>
1421
1422 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1423 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1424 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1425 But I still had a few questions:</p>
1426
1427 <p><blockquote>
1428 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1429 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1430 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1431 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1432 typically look similar to this:
1433
1434 <p><blockquote>
1435   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1436   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1437   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1438   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1439   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1440   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1441   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1442   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1443 </blockquote></p>
1444
1445 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1446 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1447 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1448 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1449 MPEG LAs view on this?</p>
1450 </blockquote></p>
1451
1452 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1453 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1454
1455 <p><blockquote>
1456
1457 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1458 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1459 reads:</p>
1460
1461 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1462 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1463 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1464 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1465 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1466 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1467 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1468 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1469
1470 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1471 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1472 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1473 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1474 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1475 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1476 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1477 Product as their own branded AVC Product).</p>
1478
1479 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1480 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1481 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1482 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1483 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1484 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1485 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1486 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1487 Products by the licensed supplier.</p>
1488
1489 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1490 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1491 Norway.</p>
1492
1493 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1494 assistance, just let me know.</p>
1495 </blockquote></p>
1496
1497 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1498 asked for more information:</p>
1499
1500 <p><blockquote>
1501
1502 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1503 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1504 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1505 list available from &lt;URL:
1506 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1507 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1508 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1509 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1510 to that are relevant for Norway?</p>
1511
1512 </blockquote></p>
1513
1514 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1515 in that list:</p>
1516
1517 <p><blockquote>
1518
1519 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1520 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1521 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1522 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1523 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1524 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1525 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1526 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1527 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1528
1529 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1530 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1531 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1532 coverage under the AVC License even if such products or video are
1533 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1534 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1535 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1536 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1537 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1538 Portfolio Patents.</p>
1539 </blockquote></p>
1540
1541 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1542 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1543 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1544 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1545 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1546 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1547 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1548 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1549 the patents are not valid in Norway?</p>
1550
1551       </div>
1552       <div class="tags">
1553
1554
1555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1556
1557
1558       </div>
1559     </div>
1560     <div class="padding"></div>
1561
1562     <div class="entry">
1563       <div class="title">
1564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1565       </div>
1566       <div class="date">
1567         10th June 2015
1568       </div>
1569       <div class="body">
1570         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1571 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1572 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1573 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1574 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1575 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1576 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1577 med MPEG LA?":</p>
1578
1579 <p><blockquote>
1580 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1581 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1582 det er behov for en patentavtale med
1583 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1584 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1585 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1586
1587 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1588
1589 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1590 for patentavtale?</p>
1591
1592 <p>I følge en artikkel på
1593 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1594 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1595 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1596 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1597 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1598 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1599 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
1600 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1601 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
1602
1603 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1604 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1605 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1606 med MPEG LA.</p>
1607
1608 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1609 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1610 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
1611 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
1612 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1613 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1614 formatet.</p>
1615
1616 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1617 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1618 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
1619 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
1620 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1621 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
1622
1623 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1624 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1625 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1626 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1627 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1628 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1629 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
1630 </blockquote></p>
1631
1632 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1633 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1634 2015-06-09:</p>
1635
1636 <p><blockquote>
1637 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1638 svare på dette.</p>
1639
1640 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1641 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
1642 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1643 noen patentavtale.</p>
1644
1645 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
1646
1647 <p>Med vennlig hilsen
1648 <br>Gunn Helen Berg
1649 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
1650
1651 <p>NRK
1652 <br>Strategidivisjonen
1653 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1654 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
1655 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
1656 </blockquote></p>
1657
1658 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1659 oppfølgerepost tilbake:
1660
1661 <p><blockquote>
1662 <p>[Gunn Helen Berg]
1663 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1664 <br>> kunne svare på dette.</p>
1665
1666 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
1667
1668 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1669 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
1670 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1671 <br>> patentavtale.
1672 <br>>
1673 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
1674
1675 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1676 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1677 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1678 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1679 at NRK trenger en lisens.</p>
1680
1681 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
1682 Video" konkret betyr, men i følge en
1683 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
1684 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
1685 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
1686 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
1687 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
1688 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1689 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1690 pressemeldingen.</p>
1691
1692 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1693 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1694 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1695 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1696 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1697 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1698 sending?</p>
1699
1700 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
1701
1702 <ul>
1703
1704 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1705    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1706    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1707    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1708    hvis den er gjort skriftlig?</li>
1709
1710 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1711    for patentavtale?</li>
1712
1713 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1714    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1715    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
1716
1717 </ul>
1718 </blockquote></p>
1719
1720 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1721 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
1722 NRK:</p>
1723
1724 <p><blockquote>
1725 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
1726
1727 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1728 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1729 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1730 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1731 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1732 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
1733 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1734 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1735 ikke av forbrukerne.</p>
1736
1737 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
1738
1739 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1740 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1741 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1742 sluttbrukere.</p>
1743
1744 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
1745
1746 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1747 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1748 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1749 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1750 royalties for such video through December 31, 2015 (see
1751 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
1752 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1753 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1754 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1755 royalty-bearing.”</p>
1756
1757 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1758 MPEG LA.</p>
1759
1760 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
1761 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1762 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1763 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1764 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1765 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1766 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1767 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1768 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1769 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
1770
1771 <p>Vennlig hilsen
1772 <br>Geir Børdalen</p>
1773
1774 <p>________________________________________
1775 <br>Geir Børdalen
1776 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1777 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1778 <br>NRK medietjenester
1779 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1780 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1781 <br>nrk.no
1782 </blockquote></p>
1783
1784 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1785 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1786 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
1787
1788 <p><blockquote>
1789 <p>[Geir Børdalen]
1790 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
1791
1792 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
1793 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
1794
1795 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1796 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
1797 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1798 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1799 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1800 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
1801 finnes?<p>
1802
1803 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
1804 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
1805 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1806 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
1807 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1808 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
1809 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
1810 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1811 the AVC Patent Portfolio License".</p>
1812
1813 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1814 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1815 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1816 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1817 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
1818 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
1819 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1820 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
1821 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
1822 dekker er beskrevet?</p>
1823
1824 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1825 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
1826 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1827 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1828 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1829 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1830 gjelder for NRK?</p>
1831 </blockquote></p>
1832
1833 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1834 føljetongen:</p>
1835
1836 <p><blockquote>
1837 <p>Hei igjen</p>
1838
1839 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1840 dessverre ikke gi deg).<p>
1841
1842 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1843 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
1844 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
1845
1846 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1847 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1848 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1849 ikke var del i dette.</p>
1850
1851 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
1852
1853 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1854 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1855 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1856 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1857 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1858 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1859 kommunisert i forrige epost.</p>
1860
1861 <p>Mvh
1862 <br>Geir Børdalen</p>
1863 </blockquote></p>
1864
1865 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1866 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1867 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1868 så langt:</p>
1869
1870 <p><blockquote>
1871 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1872 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
1873
1874 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1875 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1876 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1877 dem.</p>
1878
1879 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1880 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1881 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1882 mener er rikgig rettstilstand.</p>
1883 </blockquote></p>
1884
1885 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1886 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1887 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1888 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
1889
1890       </div>
1891       <div class="tags">
1892
1893
1894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1895
1896
1897       </div>
1898     </div>
1899     <div class="padding"></div>
1900
1901     <div class="entry">
1902       <div class="title">
1903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
1904       </div>
1905       <div class="date">
1906         16th November 2014
1907       </div>
1908       <div class="body">
1909         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
1910 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
1911 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
1912 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
1913 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
1914 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
1915 innsynsforespørsel fikk tak i
1916 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
1917 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
1918 Linnestad).</p>
1919
1920 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
1921
1922 <p><blockquote>
1923 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
1924
1925 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
1926 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
1927 og FLAC.</p>
1928
1929 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
1930 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
1931 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
1932 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
1933 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
1934 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
1935 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
1936 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
1937 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
1938 enn USA.</p>
1939
1940 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
1941 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
1942 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
1943 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
1944 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
1945 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
1946 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
1947 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
1948 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
1949
1950 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
1951 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
1952 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
1953 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
1954 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
1955 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
1956 avvises.</p>
1957
1958 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
1959 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
1960 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
1961
1962 </blockquote></p>
1963
1964 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
1965 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
1966 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
1967 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
1968 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
1969 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
1970 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
1971
1972       </div>
1973       <div class="tags">
1974
1975
1976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1977
1978
1979       </div>
1980     </div>
1981     <div class="padding"></div>
1982
1983     <div class="entry">
1984       <div class="title">
1985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
1986       </div>
1987       <div class="date">
1988         25th August 2014
1989       </div>
1990       <div class="body">
1991         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
1992 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
1993 commercially licensed video editors, without limiting the use to
1994 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
1995 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
1996 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
1997 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
1998 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
1999 am not sure.
2000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2001 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2002 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2003 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2004 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2005 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2006 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2007 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2008 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2009 licenses are.</p>
2010
2011 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2012 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2013 end user</a>
2014 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2015 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2016
2017 <p><blockquote>
2018 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2019 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2020
2021 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2022 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2023 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2024 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2025 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2026 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2027 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2028 use. Additional information including that relating to promotional,
2029 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2030 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2031 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2032 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2033 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2034 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2035 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2036 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2037 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2038 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2039
2040 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2041 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2042
2043 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2044 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2045 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2046 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2047 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2048 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2049 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2050 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2051 </blockquote></p>
2052
2053 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2054 personal or non-commercial purposes.</p>
2055
2056 <p>The Sorenson Media software have
2057 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2058
2059 <p><blockquote>
2060
2061 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2062 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2063 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2064 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2065 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2066 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2067 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2068 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2069 shall be implied for any other use. Additional information including
2070 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2071 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2072 http://www.mpegla.com.</p>
2073
2074 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2075 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2076 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2077 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2078 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2079 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2080 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2081 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2082 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2083 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2084 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2085 additional details.</p>
2086
2087 </blockquote></p>
2088
2089 <p>Some free software like
2090 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2091 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2092 not have any such terms included, so for those, there is no
2093 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2094
2095       </div>
2096       <div class="tags">
2097
2098
2099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2100
2101
2102       </div>
2103     </div>
2104     <div class="padding"></div>
2105
2106     <div class="entry">
2107       <div class="title">
2108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2109       </div>
2110       <div class="date">
2111         26th November 2013
2112       </div>
2113       <div class="body">
2114         <p>Jeg
2115 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2116 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2117 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2118 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2119 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2120 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2121 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2122 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2123
2124 <ul>
2125
2126 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2127
2128 <li>2013-11-25
2129   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2130   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2131
2132 <li>2013-11-25
2133   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2134   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2135
2136 <li>2013-11-25
2137   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2138   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2139
2140 <li>2013-05-29
2141   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2142   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2143
2144 <li>2013-05-23
2145   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2146   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2147
2148 <li>2013-05-22
2149   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2150   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2151
2152 <li>2013-05-15
2153   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2154   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2155
2156 </ul>
2157
2158 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2159 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2160 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2161 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2162 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2163 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2164 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2165 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2166 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2167 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2168 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2169 med universitetet.</p>
2170
2171 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2172 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2173 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2174 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2175 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2176 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2177 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2178 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2179 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2180
2181 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2182 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2183 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2184 personer som har signert.</p>
2185
2186       </div>
2187       <div class="tags">
2188
2189
2190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2191
2192
2193       </div>
2194     </div>
2195     <div class="padding"></div>
2196
2197     <div class="entry">
2198       <div class="title">
2199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2200       </div>
2201       <div class="date">
2202          3rd June 2013
2203       </div>
2204       <div class="body">
2205         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2206 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2207 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2208 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2209 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2210 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2211 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2212 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2213 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2214 personer har signert.  Prosjektet
2215 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2216 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2217 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2218 prosjektet
2219 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2220 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2221
2222 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2223 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2224
2225 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2226 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2227
2228 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2229 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2230 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2231 tjent med å selv
2232 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2233 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2234
2235 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2236 fått med meg:</p>
2237
2238 <ul>
2239
2240 <li>2013-05-29
2241   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2242   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2243
2244 <li>2013-05-23
2245   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2246   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2247
2248
2249 <li>2013-05-22
2250   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2251   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2252
2253
2254 <li>2013-05-15
2255   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2256   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2257
2258 </ul>
2259
2260
2261
2262       </div>
2263       <div class="tags">
2264
2265
2266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2267
2268
2269       </div>
2270     </div>
2271     <div class="padding"></div>
2272
2273     <div class="entry">
2274       <div class="title">
2275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2276       </div>
2277       <div class="date">
2278          9th April 2013
2279       </div>
2280       <div class="body">
2281         <p>For cirka en måned siden
2282 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2283 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2284 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2285 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2286 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2287 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2288
2289 <ul>
2290
2291 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2292
2293 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2294
2295 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2296
2297 </ul>
2298
2299 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2300 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2301 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2302 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2303 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2304 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2305 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2306
2307 <ul>
2308
2309 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2310
2311 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2312
2313 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2314
2315 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2316
2317 </ul>
2318
2319 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2320 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2321 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2322 fra katalogen.</p>
2323
2324       </div>
2325       <div class="tags">
2326
2327
2328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2329
2330
2331       </div>
2332     </div>
2333     <div class="padding"></div>
2334
2335     <div class="entry">
2336       <div class="title">
2337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2338       </div>
2339       <div class="date">
2340         18th March 2013
2341       </div>
2342       <div class="body">
2343         <p>I
2344 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2345 høring</a> om
2346 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2347 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2348 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2349 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2350 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2351 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2352 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2353 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2354 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2355 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2356 dokument
2357 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2358 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2359 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2360
2361 <p><blockquote>
2362 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2363 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2364 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2365 </blockquote></p>
2366
2367 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2368 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2369 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2370 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2371 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2372 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2373 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2374 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2375 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2376 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2377 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2378 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2379 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2380 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2381 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2382 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2383 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2384
2385 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2386 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2387 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2388 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2389 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2390
2391 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2392 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2393 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2394 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2395 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2396 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2397 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2398 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2399 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2400 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2401 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2402
2403       </div>
2404       <div class="tags">
2405
2406
2407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2408
2409
2410       </div>
2411     </div>
2412     <div class="padding"></div>
2413
2414     <div class="entry">
2415       <div class="title">
2416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2417       </div>
2418       <div class="date">
2419         12th February 2013
2420       </div>
2421       <div class="body">
2422         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2423 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2424 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2425 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2426 electronic invoices without an agreement with one of these
2427 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2428 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2429 solution would be to just transfer the invoice information directly
2430 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2431 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2432 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2433 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2434 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2435 content of the code could be anything, but I would go with
2436 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2437 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2438
2439 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2440 information can be included using such extentions.  For example an
2441 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2442 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2443 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2444 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2445 fields:</p>
2446
2447 <p><pre>
2448 X-INVOICE-NUMBER:1
2449 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2450 X-INVOICE-KID:123412341234
2451 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2452 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2453 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2454 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2455 </pre></p>
2456
2457 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2458 answer regarding
2459 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2460 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2461 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2462 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2463
2464 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2465
2466 <p><pre>
2467 BEGIN:VCARD
2468 VERSION:2.1
2469 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2470 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2471 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2472 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2473 REV:20130212T095000Z
2474 X-INVOICE-NUMBER:1
2475 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2476 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2477 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2478 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2479 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2480 END:VCARD
2481 </pre></p>
2482
2483 <p>The resulting QR code created using
2484 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2485 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2486 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2487 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2488 system.</p>
2489
2490 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2491
2492 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2493 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2494 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2495 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2496
2497 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2498 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2499
2500       </div>
2501       <div class="tags">
2502
2503
2504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2505
2506
2507       </div>
2508     </div>
2509     <div class="padding"></div>
2510
2511     <div class="entry">
2512       <div class="title">
2513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2514       </div>
2515       <div class="date">
2516         26th October 2012
2517       </div>
2518       <div class="body">
2519         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2520 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2521 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2522 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2523 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2524 is an member organisation for us in Norway interested in free
2525 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2526 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2527 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2528 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2529 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2530 it every time.</p>
2531
2532 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2533 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2534 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2535 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2536 Takes Us Down</a>" (longer version also
2537 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2538 from his own site</a>), where he report what he found when he
2539 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2540 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2541 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2542 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2543 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2544
2545 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2546 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2547 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2548 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2549 article: First the unplanned outage:
2550
2551 <blockquote><pre>
2552 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2553 Severity:    Critical (Unplanned)
2554 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2555 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2556 Duration:    40 minutes
2557 Scope:       Exchange 2003
2558 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2559              a cluster failover.
2560
2561 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2562              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2563 Technician:  [xxx]
2564 </pre></blockquote>
2565
2566 Next the planned outage:
2567
2568 <blockquote><pre>
2569 Subject:     H Building Switch Upgrades
2570 Severity:    Major (Planned)
2571 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2572 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2573 Duration:    10 hours
2574 Scope:       H2 Transport
2575 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2576              stations. We will replace these with newer Catalyst
2577              4510s.
2578 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2579              this work. Afterward, they will have gigabit
2580              connectivity.
2581 Technician:  [xxx]
2582 </pre></blockquote>
2583
2584 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2585 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2586 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2587 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2588 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2589 format listed above).  There are also other issues with the format
2590 that could be improved, read the article for the details.</p>
2591
2592 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2593 good idea that I would like to get it implemented here at the
2594 university too.  We do register
2595 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2596 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2597 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2598 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2599 for other sites to consider too?</p>
2600
2601       </div>
2602       <div class="tags">
2603
2604
2605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2606
2607
2608       </div>
2609     </div>
2610     <div class="padding"></div>
2611
2612     <div class="entry">
2613       <div class="title">
2614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2615       </div>
2616       <div class="date">
2617          1st October 2012
2618       </div>
2619       <div class="body">
2620         <p>Som jeg
2621 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2622 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2623 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2624 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2625 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2626
2627 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2628 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2629 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2630 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2631 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2632 dag.</p>
2633
2634       </div>
2635       <div class="tags">
2636
2637
2638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2639
2640
2641       </div>
2642     </div>
2643     <div class="padding"></div>
2644
2645     <div class="entry">
2646       <div class="title">
2647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
2648       </div>
2649       <div class="date">
2650         23rd August 2012
2651       </div>
2652       <div class="body">
2653         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
2654 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
2655 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
2656 revisit the great site
2657 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
2658 to check out how different programs present the ODF file format.  I
2659 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
2660
2661       </div>
2662       <div class="tags">
2663
2664
2665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2666
2667
2668       </div>
2669     </div>
2670     <div class="padding"></div>
2671
2672     <div class="entry">
2673       <div class="title">
2674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2675       </div>
2676       <div class="date">
2677         25th July 2012
2678       </div>
2679       <div class="body">
2680         <p>DIFI har
2681 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2682 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2683 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2684 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2685 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2686 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2687 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2688 frie og åpne standarder.</p>
2689
2690 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2691 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2692 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2693 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2694 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2695 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2696 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2697 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2698
2699 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2700 kommentaren er oppdatert) i følge
2701 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2702 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2703 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2704 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2705 selv, men ser at
2706 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2707 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2708 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2709 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2710 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2711 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2712 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2713 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2714 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2715
2716       </div>
2717       <div class="tags">
2718
2719
2720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2721
2722
2723       </div>
2724     </div>
2725     <div class="padding"></div>
2726
2727     <div class="entry">
2728       <div class="title">
2729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2730       </div>
2731       <div class="date">
2732          5th July 2012
2733       </div>
2734       <div class="body">
2735         <p>I føljetongen om H.264
2736 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2737 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2738 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2739 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2740 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2741
2742 <p><blockquote>
2743 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2744 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2745 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2746 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2747 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2748
2749 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2750
2751 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2752 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2753
2754 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2755 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2756 the License is provided as a convenience and for informational
2757 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2758 provided by MPEG LA may be used.</p>
2759
2760 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2761 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2762 is very easy to search.</p>
2763
2764 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2765 assistance, please let me know.</p>
2766
2767 <p>Kind regards,</p>
2768
2769 <p>Sidney A. Wolf
2770 <br>Manager, Global Licensing
2771 <br>MPEG LA</p>
2772 </blockquote></p>
2773
2774 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2775 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2776 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2777 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2778 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2779
2780 <p><blockquote>
2781 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2782 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2783 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2784 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2785 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2786
2787 <p>Thank you for your reply.</p>
2788
2789 <p>[Sidney Wolf]
2790 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2791 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2792 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2793 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2794 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2795
2796 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2797 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2798 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2799 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2800 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2801 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2802 others to read?</p>
2803
2804 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2805 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2806 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2807
2808 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2809 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2810 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2811 Norwegian ones on that list.</p>
2812
2813 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2814 <br>&gt; please let me know.</p>
2815
2816 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2817
2818 <p>--
2819 <br>Happy hacking
2820 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2821 </blockquote></p>
2822
2823 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2824 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2825 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2826
2827 <p><blockquote>
2828 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2829 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2830 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2831 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2832 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2833
2834 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2835
2836 <p>Thank you for your reply.</p>
2837
2838 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2839 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2840 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2841 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2842 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2843 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2844 their further reference.</p>
2845
2846 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2847 standing on our website according to each program. Due to the large
2848 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2849 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2850 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2851
2852 <p>Kind regards,</p>
2853
2854 <p>Sidney A. Wolf
2855 <br>Manager, Global Licensing
2856 <br>MPEG LA</p>
2857 </blockquote></p>
2858
2859 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2860 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2861 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2862 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2863 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2864 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2865 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2866 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2867 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2868
2869 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2870 MPEG-LA.</p>
2871
2872 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2873 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2874 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2875 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2876 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2877
2878       </div>
2879       <div class="tags">
2880
2881
2882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2883
2884
2885       </div>
2886     </div>
2887     <div class="padding"></div>
2888
2889     <div class="entry">
2890       <div class="title">
2891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2892       </div>
2893       <div class="date">
2894         29th June 2012
2895       </div>
2896       <div class="body">
2897         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2898 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2899 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2900 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2901 for hele teksten.</p>
2902
2903 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2904
2905 <p><blockquote>
2906 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2907
2908 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2909 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2910 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2911 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2912 hele offentlig sektor i
2913 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2914 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2915 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2916 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2917 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2918 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2919
2920 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2921 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2922 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2923 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2924 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2925 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2926 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2927 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2928 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2929 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2930 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2931 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2932 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2933 best.</p>
2934
2935 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2936 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2937
2938 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2939 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2940 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2941 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2942 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2943 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2944 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2945 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2946 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2947 </blockquote></p>
2948
2949 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2950 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2951 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2952 høringsuttalelser til høringen.</p>
2953
2954 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2956 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2957 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2958
2959
2960       </div>
2961       <div class="tags">
2962
2963
2964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2965
2966
2967       </div>
2968     </div>
2969     <div class="padding"></div>
2970
2971     <div class="entry">
2972       <div class="title">
2973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
2974       </div>
2975       <div class="date">
2976         29th June 2012
2977       </div>
2978       <div class="body">
2979         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
2980 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
2981 (DSS) på
2982 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
2983 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
2984 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2985
2986 <p><blockquote>
2987
2988 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2989 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
2990 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
2991 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
2992 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
2993
2994 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2995 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2996 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2997 vår avtale med Smartcom.</p>
2998
2999 <p>Vennlig hilsen</p>
3000
3001 <p>Mette Haga Nielsen
3002 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3003
3004 <p>Departementenes servicesenter</p>
3005
3006 <p>Informasjonsforvaltning
3007
3008 <p>Mobil 93 09 83 51
3009 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3010 </blockquote></p>
3011
3012 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3013 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3014 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3015 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3016 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3017
3018 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3019 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3020 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3021 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3022 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3023
3024       </div>
3025       <div class="tags">
3026
3027
3028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3029
3030
3031       </div>
3032     </div>
3033     <div class="padding"></div>
3034
3035     <div class="entry">
3036       <div class="title">
3037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3038       </div>
3039       <div class="date">
3040         28th June 2012
3041       </div>
3042       <div class="body">
3043         <p>Etter at NRK
3044 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3045 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3046 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3047 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3048 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3049 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3050 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3051 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3052 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3053 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3054 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3055 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3056 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3057 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3058 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3059 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3060 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3061 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3062 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3063
3064 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3065 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3066 MPEG-LA.</p>
3067
3068 <p><blockquote>
3069 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3070 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3071 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3072 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3073
3074 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3075 ask.</p>
3076
3077 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3078 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3079 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3080 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3081
3082 <p>The postal address is</p>
3083
3084 <p><blockquote>
3085   NRK
3086   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3087   <br>0340 Oslo
3088   <br>Norway
3089 </blockquote></p>
3090
3091 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3092
3093 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3094 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3095
3096 <p>--
3097 <br>Happy hacking
3098 <br>Petter Reinholdtsen
3099 </blockquote></p>
3100
3101 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3102
3103 <p><blockquote>
3104 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3105 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3106 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3107 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3108 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3109
3110 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3111
3112 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3113 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3114
3115 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3116 technology in your message below, as this technology is commonly used
3117 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3118 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3119 License.</p>
3120
3121 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3122 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3123 party offering such end products and video to End Users concludes the
3124 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3125 associated with the end products/video they offer.</p>
3126
3127 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3128 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3129 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3130 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3131 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3132 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3133 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3134
3135 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3136 License for your review.  You should receive the License document
3137 within the next few days.</p>
3138
3139 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3140 can be found under the "Licensees" header within the respective
3141 portion of our website.  For example, you may find our list of
3142 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3143 our website,
3144 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3145
3146 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3147 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3148 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3149 soon.</p>
3150
3151 <p>Best regards,</p>
3152
3153 <p>Ryan</p>
3154
3155 <p>Ryan M. Rodriguez
3156 <br>Licensing Associate
3157 <br>MPEG LA
3158 <br>5425 Wisconsin Avenue
3159 <br>Suite 801
3160 <br>Chevy Chase, MD 20815
3161 <br>U.S.A.
3162 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3163 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3164 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3165
3166 </blockquote></p>
3167
3168 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3169 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3170 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3171
3172 <p><blockquote>
3173
3174 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3175 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3176 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3177 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3178 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3179
3180 <p>[Ryan Rodriguez]
3181 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3182
3183 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3184
3185 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3186 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3187 <br>&gt; within the next few days.</p>
3188
3189 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3190 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3191 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3192 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3193 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3194
3195 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3196 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3197 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3198 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3199 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3200
3201 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3202
3203 <p>--
3204 <br>Happy hacking
3205 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3206 </blockquote></p>
3207
3208 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3209 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3210 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3211 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3212 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3213 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3214 min epost tidsnok.</p>
3215
3216 <p><blockquote>
3217
3218 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3219 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3220 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3221 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3222
3223 <p>Thank you for your message.</p>
3224
3225 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3226 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3227 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3228 mpegla.com)</p>
3229
3230 <p>Best regards,</p>
3231
3232 <p>Ryan</p>
3233
3234 <p>Ryan M. Rodriguez
3235 <br>Licensing Associate
3236 <br>MPEG LA</p>
3237
3238 </blockquote></p>
3239
3240 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3241 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3242 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3243
3244       </div>
3245       <div class="tags">
3246
3247
3248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3249
3250
3251       </div>
3252     </div>
3253     <div class="padding"></div>
3254
3255     <div class="entry">
3256       <div class="title">
3257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3258       </div>
3259       <div class="date">
3260         25th June 2012
3261       </div>
3262       <div class="body">
3263         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3264 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3265 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3266 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3267 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3268
3269 <p><blockquote>
3270
3271 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3272 avtaler</strong></p>
3273
3274 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3275 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3276 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3277 H.264».</p>
3278
3279 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3280 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3281 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3282 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3283 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3284 står følgende:</p>
3285
3286 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3287 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3288 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3289 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3290 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3291 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3292 til dato, partar eller liknande.»</p>
3293
3294 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3295 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3296
3297 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3298 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3299 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3300 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3301
3302 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3303
3304 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3305 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3306 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3307 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3308 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3309 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3310 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3311 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3312 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3313 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3314
3315 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3316 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3317 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3318 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3319 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3320 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3321 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3322 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3323 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3324
3325 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3326 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3327 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3328 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3329
3330 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3331 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3332 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3333 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3334 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3335
3336 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3337 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3338 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3339 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3340 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3341 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3342
3343 <p>Med hilsen
3344 <br>Dokumentarkivet i NRK
3345 <br>v/ Elin Brandsrud
3346 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3347 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3348 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3349
3350 </blockquote></p>
3351
3352 <p>Svaret kom
3353 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3354 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3355 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3356 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3357 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3358 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3359 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3360 MPEG-LA eller ikke...</p>
3361
3362 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3363 sendte meg til postjournalen for
3364 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3365 og
3366 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3367 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3368 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3369 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3370 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3371 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3372 Sourcing Service, også omtalt på
3373 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3374 Tenders</a> og
3375 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3376 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3377 forespørsel.</p>
3378
3379 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3380 miljøet rundt
3381 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3382 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3383 MPEG-LA er
3384 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3385 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3386 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3387 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3388 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3389
3390       </div>
3391       <div class="tags">
3392
3393
3394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3395
3396
3397       </div>
3398     </div>
3399     <div class="padding"></div>
3400
3401     <div class="entry">
3402       <div class="title">
3403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3404       </div>
3405       <div class="date">
3406         21st June 2012
3407       </div>
3408       <div class="body">
3409         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3410 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3411 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3412 fri og åpen standard</a> i henhold til
3413 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3414 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3415 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3416 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3417 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3418 nødvendig, så har store aktører som
3419 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3420 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3421 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3422 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3423 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3424 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3425 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3426 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3427 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3428
3429 <p><blockquote>
3430
3431 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3432 <br>From: Petter Reinholdtsen
3433 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3434 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3435
3436 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3437 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3438 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3439 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3440
3441 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3442 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3443 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3444 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3445 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3446 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3447 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3448
3449 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3450 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3451 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3452
3453 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3454 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3455 &gt;:</p>
3456
3457 <p><blockquote>
3458
3459   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3460   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3461   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3462   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3463   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3464   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3465   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3466   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3467   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3468   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3469   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3470
3471 </blockquote></p>
3472
3473 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3474 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3475
3476 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3477 følgende klausul i følge &lt;URL:
3478 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3479 &gt;:</p>
3480
3481 <p><blockquote>
3482
3483   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3484   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3485   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3486   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3487   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3488   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3489   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3490   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3491   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3492   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3493   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3494 </blockquote></p>
3495
3496 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3497 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3498 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3499 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3500
3501 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3502 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3503 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3504 </blockquote></p>
3505
3506 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3507 her.</p>
3508
3509       </div>
3510       <div class="tags">
3511
3512
3513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3514
3515
3516       </div>
3517     </div>
3518     <div class="padding"></div>
3519
3520     <div class="entry">
3521       <div class="title">
3522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3523       </div>
3524       <div class="date">
3525         26th May 2012
3526       </div>
3527       <div class="body">
3528         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3529 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3530 government.  I just sent him an email to let him know that his
3531 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3532 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3533
3534 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3535 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3536 comment:</p>
3537
3538 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3539 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3540 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3541 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3542 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3543 </blockquote></p>
3544
3545 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3546 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3547 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3548 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3549 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3550 existing document need to be converted from one of the MS Office
3551 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3552 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3553 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3554 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3555 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3556 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3557 of wasted effort.</p>
3558
3559 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3560 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3561 minutes converting to ODF. :)</p>
3562
3563 <p>See
3564 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3565 and
3566 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3567 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3568 </blockquote></p>
3569
3570       </div>
3571       <div class="tags">
3572
3573
3574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3575
3576
3577       </div>
3578     </div>
3579     <div class="padding"></div>
3580
3581     <div class="entry">
3582       <div class="title">
3583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3584       </div>
3585       <div class="date">
3586         21st May 2012
3587       </div>
3588       <div class="body">
3589         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3590 standardkatalog v3.1 blitt
3591 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3592 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3593 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3594 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3595 er
3596 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3597 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3598 med sin blinde kone blant annet
3599 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3600 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3601
3602 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3603 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3604 grunnlag:</p>
3605
3606 <p><blockquote>
3607 <p>Bruk av fri programvare
3608
3609 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3610 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3611 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3612 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3613 universelt utformet."</p>
3614
3615 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3616 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3617 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3618 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3619 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3620 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3621
3622 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3623 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3624 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3625 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3626 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3627 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3628 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3629 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3630 programvareleverandør/produsent.</p>
3631
3632 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3633 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3634 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3635
3636 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3637 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3638 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3639 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3640 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3641 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3642 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3643
3644 </blockquote></p>
3645
3646 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3647 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3648 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3649 fungerer fint også for blinde.</p>
3650
3651 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3652 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3653 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3654 utmerket for blinde.</p>
3655
3656       </div>
3657       <div class="tags">
3658
3659
3660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3661
3662
3663       </div>
3664     </div>
3665     <div class="padding"></div>
3666
3667     <div class="entry">
3668       <div class="title">
3669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3670       </div>
3671       <div class="date">
3672         27th April 2012
3673       </div>
3674       <div class="body">
3675         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3676 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3677 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3678 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3679 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3680 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3681 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3682 sider med innspill</a>.</p>
3683
3684       </div>
3685       <div class="tags">
3686
3687
3688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3689
3690
3691       </div>
3692     </div>
3693     <div class="padding"></div>
3694
3695     <div class="entry">
3696       <div class="title">
3697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
3698       </div>
3699       <div class="date">
3700         26th April 2012
3701       </div>
3702       <div class="body">
3703         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
3704 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
3705 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
3706 that the video editor application included with
3707 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
3708 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
3709 based on the twitter message from mister Urke, stating:
3710
3711 <p><blockquote>
3712 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
3713 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
3714 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
3715 </blockquote></p>
3716
3717 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
3718
3719 <p><blockquote>
3720 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
3721 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
3722 </blockquote></p>
3723
3724 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
3725 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
3726 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
3727 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
3728 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
3729 video.  AMR is
3730 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
3731 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
3732 Wikipedia article require an license agreement with
3733 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
3734 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
3735 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
3736 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
3737
3738 <p>I know why I prefer
3739 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
3740 standards</a> also for video.</p>
3741
3742       </div>
3743       <div class="tags">
3744
3745
3746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3747
3748
3749       </div>
3750     </div>
3751     <div class="padding"></div>
3752
3753     <div class="entry">
3754       <div class="title">
3755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3756       </div>
3757       <div class="date">
3758         19th April 2012
3759       </div>
3760       <div class="body">
3761         <p>Here in Norway, the
3762 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3763 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3764 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3765 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3766 government.  When the directory was created, the people behind it made
3767 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3768 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3769 to the government.  Free software and non-free software could compete
3770 on the same level.</p>
3771
3772 <p>But recently, some standards with RAND
3773 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3774 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3775 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3776 standard specifications with RAND terms often block free software from
3777 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3778 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3779 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3780 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3781 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3782 definition, users of free software do not need to register their use.
3783 So counting users or units is not possible for free software projects.
3784 And given that people will use the software without handing any money
3785 to the author, it is not really economically possible for a free
3786 software author to pay a small amount of money to license the rights
3787 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3788 in these situations is that free software are locked out from
3789 implementing standards with RAND terms.</p>
3790
3791 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3792 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3793 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3794 software developers are working in a global market, it does not really
3795 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3796 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3797 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3798 attention to these issues in the future.</p>
3799
3800 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3801 from Simon Phipps
3802 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3803 Not So Reasonable?</a>).</p>
3804
3805 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3806 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3807 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3808 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3809 can only urge Norwegian users to do the same for
3810 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3811 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3812 It proposes to require video conferencing standards including
3813 specifications with RAND terms.</p>
3814
3815       </div>
3816       <div class="tags">
3817
3818
3819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3820
3821
3822       </div>
3823     </div>
3824     <div class="padding"></div>
3825
3826     <div class="entry">
3827       <div class="title">
3828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3829       </div>
3830       <div class="date">
3831         16th January 2011
3832       </div>
3833       <div class="body">
3834         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3835 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3836 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3837 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3838 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3839 the Wikipedia article on
3840 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3841 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3842 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3843 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3844 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3845 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3846 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3847 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3848 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3849 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3850 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3851 Safari can install plugins to get it.</p>
3852
3853 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3854 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3855 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3856 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3857 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3858 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3859 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3860 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3861 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3862 from last week</a>.</p>
3863
3864 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3865 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3866 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3867 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3868 was without royalties and license terms, check out
3869 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3870 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3871
3872 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3873 available from
3874 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3875 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3876 similar list for WebM nor H.264.</p>
3877
3878 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3879 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3880 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3881 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3882
3883       </div>
3884       <div class="tags">
3885
3886
3887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3888
3889
3890       </div>
3891     </div>
3892     <div class="padding"></div>
3893
3894     <div class="entry">
3895       <div class="title">
3896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
3897       </div>
3898       <div class="date">
3899         12th January 2011
3900       </div>
3901       <div class="body">
3902         <p>Today I discovered
3903 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
3904 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
3905 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
3906 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
3907 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
3908 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
3909 to use, I recommend having a look at the essay
3910 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3911 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
3912 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
3913 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
3914 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
3915 on the Google announcement is available from
3916 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
3917 A good read. :)</p>
3918
3919 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
3920 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
3921 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
3922 standards, which is only possible if the web browsers provide support
3923 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
3924 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
3925 browsers support H.264, and others support
3926 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
3927 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
3928 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
3929 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
3930 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
3931 H.264 to not reach all potential viewers.
3932 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
3933 updated summary</a> of the current browser support.</p>
3934
3935 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
3936 promoting H.264, and John Gruber
3937 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
3938 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
3939 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
3940 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
3941 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
3942
3943 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
3944 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
3945 argument was covered by Simon Phipps in
3946 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
3947 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
3948 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
3949 browser while still allowing plugins.</p>
3950
3951 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
3952 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
3953 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
3954 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
3955 of money has been invested in hardware based on the belief that they
3956 could use the same video format for both broadcasting and web
3957 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
3958
3959 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
3960 presented argument might be true enough, I believe Google would only
3961 present the argument if the change make sense from a business
3962 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
3963 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
3964 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
3965 Google Video would improve the negotiation position of Google.
3966 Another reason might be that Google want to save money by not having
3967 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
3968 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
3969 that the Chrome development team simply want to avoid the
3970 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
3971 I guess time will tell.</p>
3972
3973 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
3974 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
3975 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
3976
3977       </div>
3978       <div class="tags">
3979
3980
3981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3982
3983
3984       </div>
3985     </div>
3986     <div class="padding"></div>
3987
3988     <div class="entry">
3989       <div class="title">
3990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
3991       </div>
3992       <div class="date">
3993         30th December 2010
3994       </div>
3995       <div class="body">
3996         <p>After trying to
3997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
3998 Ogg Theora</a> to
3999 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4000 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4001 to be done for more standards and started on a framework for doing
4002 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4003 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4004 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4005 reasonable time frame, I will need help.</p>
4006
4007 <p>If you want to help out with this work, please visit
4008 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4009 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4010 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4011 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4012 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4013 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4014
4015 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4016 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4017
4018       </div>
4019       <div class="tags">
4020
4021
4022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4023
4024
4025       </div>
4026     </div>
4027     <div class="padding"></div>
4028
4029     <div class="entry">
4030       <div class="title">
4031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4032       </div>
4033       <div class="date">
4034         27th December 2010
4035       </div>
4036       <div class="body">
4037         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4038 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4039 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4040 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4041 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4042 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4043 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4044 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4045
4046 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4047 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4048 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4049 complete survey.  More definitions are available on the
4050 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4051 page</a>.</p>
4052
4053 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4054 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4055 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4056 framework by stacking the committee drafting the new version with
4057 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4058 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4059 specification on equal terms.</p>
4060
4061 <blockquote>
4062
4063 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4064 and its attendant documents must have in order to be considered an
4065 open standard:</p>
4066
4067 <ul>
4068
4069 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4070 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4071 open decision-making procedure available to all interested parties
4072 (consensus or majority decision etc.).</li>
4073
4074 <li>The standard has been published and the standard specification
4075 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4076 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4077 nominal fee.</li>
4078
4079 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4080 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4081 free basis.</li>
4082
4083 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4084
4085 </ul>
4086 </blockquote>
4087
4088 <p>Another one originates from my friends over at
4089 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4090 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4091 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4092 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4093 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4094 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4095
4096 <blockquote>
4097
4098 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4099
4100 <ol>
4101
4102 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4103 tilgængelig.</li>
4104
4105 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4106 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4107
4108 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4109 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4110
4111 </ol>
4112
4113 </blockquote>
4114
4115 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4116 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4117
4118 <blockquote>
4119
4120 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4121
4122 <ol>
4123
4124 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4125 manner equally available to all parties;</li>
4126
4127 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4128 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4129 Standard themselves;</li>
4130
4131 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4132 any party or in any business model;</li>
4133
4134 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4135 in a process open to the equal participation of competitors and third
4136 parties;</li>
4137
4138 <li>available in multiple complete implementations by competing
4139 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4140 parties.</li>
4141
4142 </ol>
4143
4144 </blockquote>
4145
4146 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4147 its
4148 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4149 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4150
4151 <blockquote>
4152 <p>Creation and Management of an Open Standard
4153
4154 <ul>
4155
4156 <li>Its development and management process must be collaborative and
4157   democratic:
4158
4159          <ul>
4160
4161          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4162             participate and can meet fair and reasonable criteria
4163             imposed by the organization under which it is developed
4164             and managed.</li>
4165
4166          <li>The processes must be documented and, through a known
4167             method, can be changed through input from all
4168             participants.</li>
4169
4170          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4171             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4172
4173          <li>Development and management should strive for consensus,
4174             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4175
4176          <li>The standard specification must be open to extensive
4177             public review at least once in its life-cycle, with
4178             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4179
4180          </ul>
4181
4182 </li>
4183
4184 </ul>
4185
4186 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4187 <ul>
4188
4189 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4190   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4191   implementations to the interface described in the standard without
4192   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4193   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4194
4195 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4196   a technical or economic barriers</li>
4197
4198 <li>Faithful implementations of the standard must
4199   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4200   program to communicate and exchange information with other computer
4201   programs and mutually to use the information which has been
4202   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4203   file formats, protocols, schemas, interface information or
4204   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4205   computer programs and users in all the ways in which they are
4206   intended to function.</li>
4207
4208 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4209   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4210   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4211
4212 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4213   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4214   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4215   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4216   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4217   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4218   patents, published patents, and patent applications. The license is
4219   only for the exact scope of the standard in question.
4220
4221       <ul>
4222
4223       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4224         licensees' patent claims essential to practice that standard
4225         (also known as a reciprocity clause)</li>
4226
4227       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4228         or any other licensee for infringement of patent claims
4229         essential to practice that standard (also known as a
4230         "defensive suspension" clause)</li>
4231
4232       <li> The same licensing terms are available to every potential
4233         licensor</li>
4234
4235       </ul>
4236 </li>
4237
4238 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4239   implementations of that standard under open source licensing terms
4240   or restricted licensing terms</li>
4241
4242 </ul>
4243
4244 </blockquote>
4245
4246 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4247 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4248 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4249 common, and it is not really controversial what properties a open
4250 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4251 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4252 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4253 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4254 Standards.</p>
4255
4256       </div>
4257       <div class="tags">
4258
4259
4260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4261
4262
4263       </div>
4264     </div>
4265     <div class="padding"></div>
4266
4267     <div class="entry">
4268       <div class="title">
4269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4270       </div>
4271       <div class="date">
4272         25th December 2010
4273       </div>
4274       <div class="body">
4275         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4276 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4277
4278 <blockquote>
4279
4280 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4281 as follows:</p>
4282
4283 <ol>
4284
4285 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4286 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4287 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4288
4289 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4290 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4291 open decision-making procedure available to all interested
4292 parties.</li>
4293
4294 <li>The standard has been published and the standard specification
4295 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4296 distribute, and use it freely.</li>
4297
4298 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4299 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4300
4301 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4302
4303 </ol>
4304
4305 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4306 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4307 products based on the standard.</p>
4308 </blockquote>
4309
4310 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4311 and open standard according to this definition.  Here is a short
4312 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4313 topic on the Xiph advocacy mailing list
4314 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4315 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4316 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4317 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4318
4319 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4320
4321 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4322 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4323 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4324 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4325 making free and open protocols and standards available, it is not
4326 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4327 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4328 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4329 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4330 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4331 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4332 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4333 it is possible for a single vendor to take control over the
4334 specification.  But it seem unlikely.</p>
4335
4336 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4337
4338 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4339 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4340 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4341 documentation indicating this.</p>
4342
4343 <p>According to
4344 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4345 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4346 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4347 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4348 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4349 report is correct.</p>
4350
4351 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4352
4353 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4354 container format</a> and both the
4355 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4356 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4357 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4358
4359 <blockquote>
4360
4361 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4362 specifications, whether in private, public, or corporate
4363 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4364 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4365 specification compliance.
4366
4367 </blockquote>
4368
4369 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4370 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4371 this is the term:<p>
4372
4373 <blockquote>
4374
4375 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4376 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4377 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4378 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4379 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4380 included on all such copies and derivative works.  However, this
4381 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4382 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4383 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4384 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4385 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4386 translate it into languages other than English.</p>
4387
4388 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4389 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4390 </blockquote>
4391
4392 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4393 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4394 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4395 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4396 requirement for the Digistan definition.</p>
4397
4398 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4399
4400 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4401 Theora format.
4402 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4403 and
4404 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4405 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4406 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4407 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4408 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4409 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4410 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4411 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4412
4413 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4414
4415 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4416
4417 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4418
4419 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4420 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4421 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4422 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4423 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4424 this.</p>
4425
4426 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4427 see if they are free and open standards.</p>
4428
4429       </div>
4430       <div class="tags">
4431
4432
4433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4434
4435
4436       </div>
4437     </div>
4438     <div class="padding"></div>
4439
4440     <div class="entry">
4441       <div class="title">
4442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4443       </div>
4444       <div class="date">
4445         25th December 2010
4446       </div>
4447       <div class="body">
4448         <p>A few days ago
4449 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4450 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4451 2.0 of
4452 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4453 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4454 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4455 Nothing very surprising there, given
4456 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4457 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4458 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4459 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4460 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4461 believe should be used also in the future, alongside
4462 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4463 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4464 standard definition from its content.</p>
4465
4466 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4467 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4468 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4469 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4470 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4471 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4472 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4473 background information about that story is available in
4474 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4475 Linux Journal in 2002.</p>
4476
4477 <blockquote>
4478 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4479 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4480 General Manager of Microsoft Perú</p>
4481
4482 <p>Dear Sir:</p>
4483
4484 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4485
4486 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4487
4488 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4489
4490 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4491
4492 <p>
4493 <ul>
4494 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4495 <li>Permanence of public data. </li>
4496 <li>Security of the State and citizens.</li>
4497 </ul>
4498 </p>
4499
4500 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4501
4502 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4503
4504 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4505
4506 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4507
4508 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4509
4510
4511 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4512 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4513 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4514 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4515 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4516 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4517
4518 </p>
4519
4520 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4521
4522 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4523
4524 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4525
4526 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4527
4528 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4529
4530 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4531
4532 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4533
4534 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4535
4536 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4537
4538 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4539
4540 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4541
4542 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4543
4544 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4545
4546 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4547
4548 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4549
4550 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4551
4552 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4553
4554 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4555
4556 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4557
4558 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4559
4560 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4561
4562 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4563
4564 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4565
4566 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4567
4568 <p>On security:</p>
4569
4570 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4571
4572 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4573
4574 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4575
4576 <p>In respect of the guarantee:</p>
4577
4578 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4579
4580 <p>On Intellectual Property:</p>
4581
4582 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4583
4584 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4585
4586 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4587
4588 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4589
4590 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4591
4592 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
4593
4594 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
4595
4596 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
4597
4598 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
4599
4600 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
4601
4602 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
4603
4604 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
4605
4606 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
4607
4608 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
4609
4610 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
4611
4612 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
4613
4614 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
4615
4616 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
4617
4618 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
4619
4620 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
4621
4622 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
4623
4624 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
4625
4626 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
4627
4628 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
4629
4630 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
4631
4632 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
4633
4634 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
4635
4636 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
4637
4638 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
4639
4640 <p>Cordially,<br>
4641 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
4642 Congressman of the Republic of Perú.</p>
4643 </blockquote>
4644
4645       </div>
4646       <div class="tags">
4647
4648
4649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4650
4651
4652       </div>
4653     </div>
4654     <div class="padding"></div>
4655
4656     <div class="entry">
4657       <div class="title">
4658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
4659       </div>
4660       <div class="date">
4661         25th December 2010
4662       </div>
4663       <div class="body">
4664         <p>Half a year ago I
4665 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
4666 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
4667 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4668 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
4669
4670 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4671 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4672 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
4673 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4674 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4675 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
4676 got such a great test tool available.</p>
4677
4678       </div>
4679       <div class="tags">
4680
4681
4682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4683
4684
4685       </div>
4686     </div>
4687     <div class="padding"></div>
4688
4689     <div class="entry">
4690       <div class="title">
4691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4692       </div>
4693       <div class="date">
4694         30th October 2010
4695       </div>
4696       <div class="body">
4697         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4698 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4699 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4700 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4701 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4702 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4703
4704 <p><blockquote>
4705 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4706 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4707 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4708 nødvendige forkunnskapen."</p>
4709
4710 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4711 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4712 er å forlede leseren.</p>
4713
4714 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4715 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4716
4717 <p>Anbefaler forresten å lese
4718 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4719 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4720 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4721 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4722 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4723 opp under.</p>
4724 </blockquote></p>
4725
4726 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4727 NRKBeta:</p>
4728
4729 <p><blockquote>
4730 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4731 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4732 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4733 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4734 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4735
4736 <p>Hei Petter.
4737 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4738 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4739 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4740 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4741
4742 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4743 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4744 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4745
4746 <p>Med hilsen,
4747 <br>-anders</p>
4748
4749 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4750 </blockquote></p>
4751
4752 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4753 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4754 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4755 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4756 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4757
4758 <p><blockquote>
4759 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4760 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4761 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4762 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4763 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4764 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4765 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4766
4767 <p>[Anders Hofseth]
4768 <br>> Hei Petter.</p>
4769
4770 <p>Hei.</p>
4771
4772 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4773 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4774 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4775 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4776
4777 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4778 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4779
4780 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4781 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4782 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4783
4784 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4785 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4786 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4787 det.</p>
4788
4789 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4790 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4791 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4792
4793 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4794 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4795 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4796
4797 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4798 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4799 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4800 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4801 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4802 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4803 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4804
4805 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4806 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4807 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4808
4809 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4810 titt på
4811 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4812 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4813
4814 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4815 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4816 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4817 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4818 langt på overtid.</p>
4819
4820 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4821
4822 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4823 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4824 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4825 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4826 ryggraden på plass.</p>
4827
4828 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4829
4830 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4831 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4832 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4833 NRK1. :)</p>
4834
4835 <p>Vennlig hilsen,
4836 <br>--
4837 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4838
4839       </div>
4840       <div class="tags">
4841
4842
4843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4844
4845
4846       </div>
4847     </div>
4848     <div class="padding"></div>
4849
4850     <div class="entry">
4851       <div class="title">
4852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4853       </div>
4854       <div class="date">
4855         17th October 2010
4856       </div>
4857       <div class="body">
4858         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4859 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4860 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4861 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4862 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4863 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4864 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4865 leveranser.</p>
4866
4867 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4868 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4869 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4870 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4871 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4872 støtter.</p>
4873
4874 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4875 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4876 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4877 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4878 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4879 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4880 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4881 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4882 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4883 fungere:</p>
4884
4885 <p><blockquote>
4886 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4887 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4888 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4889 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4890 </blockquote></p>
4891
4892 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4893 VT100-spesifikasjonen.</p>
4894
4895 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4896 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4897
4898 <p><blockquote>
4899 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4900 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4901 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4902 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4903 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4904 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4905 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4906 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4907 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4908 Opera 9, etc.
4909 </blockquote></p>
4910
4911 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4912 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4913 nettlesere?</p>
4914
4915 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4916 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4917 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4918 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4919 i anbudsutlysninger?</p>
4920
4921 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4922 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4923 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4924 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4925 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4926
4927       </div>
4928       <div class="tags">
4929
4930
4931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4932
4933
4934       </div>
4935     </div>
4936     <div class="padding"></div>
4937
4938     <div class="entry">
4939       <div class="title">
4940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4941       </div>
4942       <div class="date">
4943          9th September 2010
4944       </div>
4945       <div class="body">
4946         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4947 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4948 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4949 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4950 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4951 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4952 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4953 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4954 without asking for permissions that is at risk.
4955
4956 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4957 written:</p>
4958
4959 <blockquote>
4960 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4961 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4962 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4963 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4964 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4965
4966 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4967 standard.</p>
4968 </blockquote>
4969
4970 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4971 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4972 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4973 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4974
4975 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4976 read
4977 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4978 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4979 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4980 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4981 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4982 the issue.  The solution is to support the
4983 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4984 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4985 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4986
4987       </div>
4988       <div class="tags">
4989
4990
4991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4992
4993
4994       </div>
4995     </div>
4996     <div class="padding"></div>
4997
4998     <div class="entry">
4999       <div class="title">
5000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5001       </div>
5002       <div class="date">
5003         13th June 2010
5004       </div>
5005       <div class="body">
5006         <p>For those of us caring about document exchange and
5007 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5008 is a great service.  It is to ODF documents what
5009 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5010 pages.</p>
5011
5012 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5013 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5014 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5015 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5016 request to the right people at work, and his request was answered with
5017 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5018 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5019 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5020 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5021 see how the project is doing.</p>
5022
5023 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5024 machine room now is the host for several virtual machines running as
5025 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5026 in 17 different document processing implementation on Linux and
5027 Windows.  This is great.</p>
5028
5029       </div>
5030       <div class="tags">
5031
5032
5033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5034
5035
5036       </div>
5037     </div>
5038     <div class="padding"></div>
5039
5040     <div class="entry">
5041       <div class="title">
5042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5043       </div>
5044       <div class="date">
5045          6th June 2010
5046       </div>
5047       <div class="body">
5048         <p>Via the
5049 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5050 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5051 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5052 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5053 following the standards wars of today.</p>
5054
5055       </div>
5056       <div class="tags">
5057
5058
5059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5060
5061
5062       </div>
5063     </div>
5064     <div class="padding"></div>
5065
5066     <div class="entry">
5067       <div class="title">
5068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5069       </div>
5070       <div class="date">
5071         29th January 2010
5072       </div>
5073       <div class="body">
5074         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5075 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5076 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5077 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5078
5079 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5080 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5081 til artikkelen og
5082 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5083 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5084
5085 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5086 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5087 platforme.</blockquote></p>
5088
5089 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5090
5091       </div>
5092       <div class="tags">
5093
5094
5095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5096
5097
5098       </div>
5099     </div>
5100     <div class="padding"></div>
5101
5102     <div class="entry">
5103       <div class="title">
5104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5105       </div>
5106       <div class="date">
5107         12th August 2009
5108       </div>
5109       <div class="body">
5110         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5111 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5112 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5113 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5114
5115 <table>
5116 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5117 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5118 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5119 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5120 </table>
5121
5122 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5123 got these numbers:</p>
5124
5125 <table>
5126 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5127 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5128 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5129 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5130 </table>
5131
5132 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5133
5134 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5135 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5136 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5137 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5138 search done from a machine here in Norway.</p>
5139
5140
5141 <table>
5142 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5143 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5144 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5145 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5146 </table>
5147
5148 <p>And with 'site:no':
5149
5150 <table>
5151 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5152 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5153 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5154 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5155 </table>
5156
5157 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5158 numbers.</p>
5159
5160       </div>
5161       <div class="tags">
5162
5163
5164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5165
5166
5167       </div>
5168     </div>
5169     <div class="padding"></div>
5170
5171     <div class="entry">
5172       <div class="title">
5173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5174       </div>
5175       <div class="date">
5176          8th August 2009
5177       </div>
5178       <div class="body">
5179         <p>According to <a
5180 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5181 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5182 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5183 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5184 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5185 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5186 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5187 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5188 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5189 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5190
5191 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5192 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5193 seminar this autumn.</p>
5194
5195       </div>
5196       <div class="tags">
5197
5198
5199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5200
5201
5202       </div>
5203     </div>
5204     <div class="padding"></div>
5205
5206     <div class="entry">
5207       <div class="title">
5208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5209       </div>
5210       <div class="date">
5211          9th July 2009
5212       </div>
5213       <div class="body">
5214         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5215 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5216 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5217 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5218 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5219 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5220 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5221 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5222 UTKAST</a>".</p>
5223
5224 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5225 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5226 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5227 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5228 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5229 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5230 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5231 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5232 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5233 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5234
5235       </div>
5236       <div class="tags">
5237
5238
5239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5240
5241
5242       </div>
5243     </div>
5244     <div class="padding"></div>
5245
5246     <div class="entry">
5247       <div class="title">
5248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5249       </div>
5250       <div class="date">
5251          6th July 2009
5252       </div>
5253       <div class="body">
5254         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5255 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5256 versjon 2 av
5257 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5258 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5259 faktisk var vedtatt etter
5260 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5261 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5262 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5263 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5264 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5265 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5266 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5267 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5268 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5269 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5270 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5271 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5272 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5273 lyden.</p>
5274
5275 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5276 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5277 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5278 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5279 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5280 mot dette i
5281 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5282 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5283
5284 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5285 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5286 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5287
5288       </div>
5289       <div class="tags">
5290
5291
5292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5293
5294
5295       </div>
5296     </div>
5297     <div class="padding"></div>
5298
5299     <div class="entry">
5300       <div class="title">
5301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5302       </div>
5303       <div class="date">
5304         26th June 2009
5305       </div>
5306       <div class="body">
5307         <p>I
5308 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5309 sin høringsuttalelse</a> til
5310 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5311 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5312 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5313
5314 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5315   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5316   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5317   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5318   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5319   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5320   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5321   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5322   standarder."</blockquote></p>
5323
5324 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5325 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5326 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5327 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5328 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5329 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5330 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5331
5332 under standardisering via IETF, med
5333 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5334 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5335 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5336 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5337 jeg ikke finner tegn til at <a
5338 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5339 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5340 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5341 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5342 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5343 til FLAC.</p>
5344
5345 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5346 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5347 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5348
5349       </div>
5350       <div class="tags">
5351
5352
5353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5354
5355
5356       </div>
5357     </div>
5358     <div class="padding"></div>
5359
5360     <div class="entry">
5361       <div class="title">
5362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5363       </div>
5364       <div class="date">
5365         19th May 2009
5366       </div>
5367       <div class="body">
5368         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5369 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5370 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5371 uttalelsene som er kommet inn til
5372 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5373 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5374 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5375 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5376 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5377 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5378 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5379 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5380 bidrar positivt.</p>
5381
5382       </div>
5383       <div class="tags">
5384
5385
5386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5387
5388
5389       </div>
5390     </div>
5391     <div class="padding"></div>
5392
5393     <div class="entry">
5394       <div class="title">
5395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5396       </div>
5397       <div class="date">
5398         23rd April 2009
5399       </div>
5400       <div class="body">
5401         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5402 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5403 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5404 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5405 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5406 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5407
5408 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5409 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5410 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5411 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5412 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5413 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5414 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5415 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5416 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5417 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5418 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5419 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5420 som kunde.</p>
5421
5422 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5423 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5424 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5425 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5426 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5427 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5428 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5429
5430       </div>
5431       <div class="tags">
5432
5433
5434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5435
5436
5437       </div>
5438     </div>
5439     <div class="padding"></div>
5440
5441     <div class="entry">
5442       <div class="title">
5443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5444       </div>
5445       <div class="date">
5446         30th March 2009
5447       </div>
5448       <div class="body">
5449         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5450 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5451 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5452 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5453 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5454 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5455 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5456 application.</p>
5457
5458 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5459 independently of the server applications.  One can even allow users to
5460 use several different applications as long as they handle the selected
5461 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5462 is recommended and users only get help if they choose to use this
5463 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5464 blocked from doing so.</p>
5465
5466 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5467 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5468 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5469 requirements change.</p>
5470
5471 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5472 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5473 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5474
5475       </div>
5476       <div class="tags">
5477
5478
5479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5480
5481
5482       </div>
5483     </div>
5484     <div class="padding"></div>
5485
5486     <div class="entry">
5487       <div class="title">
5488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5489       </div>
5490       <div class="date">
5491         28th March 2009
5492       </div>
5493       <div class="body">
5494         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5495 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5496 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5497 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5498 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5499 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5500 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5501 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5502 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5503 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5504 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5505 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5506 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5507 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5508 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5509 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5510 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5511 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5512 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5513 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5514 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5515 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5516 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5517 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5518 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5519 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5520
5521 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5522 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5523 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5524 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5525 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5526 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5527 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5528 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5529 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5530 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5531 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5532 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5533 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5534 unngå dette dumme.</p>
5535
5536 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5537 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5538 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5539 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5540 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5541 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5542 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5543 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5544
5545 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5546 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5547 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5548 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5549 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5550 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5551 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5552 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5553 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5554 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5555 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5556 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5557 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5558 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5559 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5560 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5561 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5562 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5563 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5564 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5565 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5566 den måten.</p>
5567
5568 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5569 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5570 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5571 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5572 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5573 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5574 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5575 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5576 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5577 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5578 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5579 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5580 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5581 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5582
5583 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5584 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5585 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5586 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5587 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5588 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5589 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5590 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5591 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5592
5593       </div>
5594       <div class="tags">
5595
5596
5597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5598
5599
5600       </div>
5601     </div>
5602     <div class="padding"></div>
5603
5604     <div class="entry">
5605       <div class="title">
5606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
5607       </div>
5608       <div class="date">
5609         31st January 2009
5610       </div>
5611       <div class="body">
5612         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5613 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
5614 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
5615 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
5616 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
5617 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
5618 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
5619
5620 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5621 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5622 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
5623 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
5624 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5625 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
5626
5627 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5628 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
5629 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
5630 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
5631 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5632 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5633 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
5634 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
5635
5636 <blockquote>
5637 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
5638
5639 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5640 som følger:</p>
5641 <ul>
5642 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5643 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5644 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5645 tid.</li>
5646 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5647 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5648 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5649 å delta.</li>
5650 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5651 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5652 bruke den uten begresninger.</li>
5653 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5654 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
5655 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
5656 </ul>
5657 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5658 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5659 produkter basert på standarden.</p>
5660 </blockquote>
5661
5662 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
5663
5664       </div>
5665       <div class="tags">
5666
5667
5668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5669
5670
5671       </div>
5672     </div>
5673     <div class="padding"></div>
5674
5675     <div class="entry">
5676       <div class="title">
5677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
5678       </div>
5679       <div class="date">
5680         22nd January 2009
5681       </div>
5682       <div class="body">
5683         <p>I går publiserte
5684 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
5685 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
5686 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
5687 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5688 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
5689 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5690 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
5691
5692 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5693 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5694 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5695 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
5696
5697       </div>
5698       <div class="tags">
5699
5700
5701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5702
5703
5704       </div>
5705     </div>
5706     <div class="padding"></div>
5707
5708     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
5709     <div id="sidebar">
5710
5711
5712
5713 <h2>Archive</h2>
5714 <ul>
5715
5716 <li>2019
5717 <ul>
5718
5719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
5720
5721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
5722
5723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
5724
5725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (1)</a></li>
5726
5727 </ul></li>
5728
5729 <li>2018
5730 <ul>
5731
5732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
5733
5734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
5735
5736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
5737
5738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
5739
5740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
5741
5742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
5743
5744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
5745
5746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
5747
5748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
5749
5750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
5751
5752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
5753
5754 </ul></li>
5755
5756 <li>2017
5757 <ul>
5758
5759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
5760
5761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
5762
5763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
5764
5765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
5766
5767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
5768
5769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
5770
5771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
5772
5773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
5774
5775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
5776
5777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
5778
5779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
5780
5781 </ul></li>
5782
5783 <li>2016
5784 <ul>
5785
5786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
5787
5788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
5789
5790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
5791
5792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
5793
5794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
5795
5796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
5797
5798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
5799
5800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
5801
5802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
5803
5804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
5805
5806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
5807
5808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
5809
5810 </ul></li>
5811
5812 <li>2015
5813 <ul>
5814
5815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
5816
5817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
5818
5819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
5820
5821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
5822
5823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
5824
5825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
5826
5827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
5828
5829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
5830
5831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
5832
5833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
5834
5835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
5836
5837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
5838
5839 </ul></li>
5840
5841 <li>2014
5842 <ul>
5843
5844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
5845
5846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
5847
5848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
5849
5850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
5851
5852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
5853
5854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
5855
5856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
5857
5858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
5859
5860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
5861
5862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
5863
5864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
5865
5866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
5867
5868 </ul></li>
5869
5870 <li>2013
5871 <ul>
5872
5873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
5874
5875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
5876
5877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
5878
5879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
5880
5881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
5882
5883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
5884
5885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
5886
5887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
5888
5889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
5890
5891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
5892
5893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
5894
5895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
5896
5897 </ul></li>
5898
5899 <li>2012
5900 <ul>
5901
5902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
5903
5904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
5905
5906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
5907
5908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
5909
5910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
5911
5912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
5913
5914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
5915
5916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
5917
5918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
5919
5920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
5921
5922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
5923
5924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
5925
5926 </ul></li>
5927
5928 <li>2011
5929 <ul>
5930
5931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
5932
5933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
5934
5935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
5936
5937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
5938
5939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
5940
5941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
5942
5943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
5944
5945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
5946
5947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
5948
5949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
5950
5951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
5952
5953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
5954
5955 </ul></li>
5956
5957 <li>2010
5958 <ul>
5959
5960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
5961
5962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
5963
5964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
5965
5966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
5967
5968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
5969
5970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
5971
5972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
5973
5974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
5975
5976 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
5977
5978 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
5979
5980 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
5981
5982 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
5983
5984 </ul></li>
5985
5986 <li>2009
5987 <ul>
5988
5989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
5990
5991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
5992
5993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
5994
5995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
5996
5997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
5998
5999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6000
6001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6002
6003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6004
6005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6006
6007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6008
6009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6010
6011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6012
6013 </ul></li>
6014
6015 <li>2008
6016 <ul>
6017
6018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6019
6020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6021
6022 </ul></li>
6023
6024 </ul>
6025
6026
6027
6028 <h2>Tags</h2>
6029 <ul>
6030
6031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6032
6033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6034
6035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6036
6037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6038
6039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6040
6041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6042
6043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6044
6045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6046
6047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6048
6049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (167)</a></li>
6050
6051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6052
6053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6054
6055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6056
6057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6058
6059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (25)</a></li>
6060
6061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6062
6063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (401)</a></li>
6064
6065  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6066
6067  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6068
6069  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (33)</a></li>
6070
6071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6072
6073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6074
6075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6076
6077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6078
6079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6080
6081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (21)</a></li>
6082
6083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6084
6085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6086
6087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6088
6089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6090
6091  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6092
6093  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6094
6095  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6096
6097  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6098
6099  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6100
6101  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (13)</a></li>
6102
6103  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (305)</a></li>
6104
6105  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (194)</a></li>
6106
6107  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (36)</a></li>
6108
6109  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6110
6111  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
6112
6113  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (108)</a></li>
6114
6115  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6116
6117  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6118
6119  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6120
6121  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6122
6123  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (11)</a></li>
6124
6125  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6126
6127  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6128
6129  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6130
6131  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (55)</a></li>
6132
6133  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6134
6135  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6136
6137  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (62)</a></li>
6138
6139  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6140
6141  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6142
6143  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (55)</a></li>
6144
6145  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6146
6147  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6148
6149  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6150
6151  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
6152
6153  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6154
6155  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6156
6157  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6158
6159 </ul>
6160
6161
6162     </div>
6163     <p style="text-align: right">
6164  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6165 </p>
6166
6167   </body>
6168 </html>